Notater:

{geni:about_me} Skipper i Breistrand, Herøy (nå Dønna). Dokumentasjon: Arnt O. Åsvang og skifte 22.juni 1802. Bonde og gaard beboer, Nedskrevet av Dag Marius Hestvik.

Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Herøy:1439,1462

Notater:

{geni:occupation} Skipper i Øksningan, Skipper i Øksningen

{geni:about_me} Født i Ytre Øksningan i Herøy på Helgeland. Gift 1.januar 1727 i Herøy kirke med Kirsten Falch ifølge Herøy kirkebok. Peder Stene Seierstad skriver om Christen: "Han var bygdefar- og jekteskipper på Ytre Øksningan i Herøy. Gården hadde I. no 200b og han brukte den i årene 1730-60 og holdt et betydelig jektebruk, eide 2 jekter sammen med Thomas Ellingsen (sønn av Elling Thorsen Skjeggenes). Christen Ingebrigtsen opprettet i 1760 bygdefar for en del av Herøy sammen med sin sønn Ingebrigt". Nedskrevet av Dag Marius Hestvik.

Skipper i Øksningen. 8 barn.

Skifte 1770, Ytre Øksningen, Herøy. Ingen ektefelle. Barna oppført i følgende rekkefølge: Skipper Ingebrigt Christensen, Bredstrand; Skipper Jonas Christensen Falch, Sortland; Peder Christensen; Lorentz Sverdrup Christensen, Sundi Vesteraalen; Lisbeth Christensdatter Falch, gift med Niels Nielsen, Øksningan; Christiana Christensdatter, 30 år, tj. hos broderen Jonas.

# Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 64-65
# Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Herøy:1461

Han var bygdefar- og jekteskipper på Ytre Øksningan i Herøy. Gården hadde l. no. 200b. og han brukte den i årene 1730-60 og holdt et betydelig jektebruk, eide 2 jekter sammen med Thomas Ellingsen (sønn av Elling Thorsen, Skjeggesnes). Christen Ingebrigtsen opprettet i 1760 bygdefar for en del av Herøy sammen med sin sønn Ingebrigt.

Christen giftet seg med Kirsten Jonasdatter Falch 1 Jan 1727, Heroy, Nordland Norway. Kirsten (datter av Jonas Jenssøn Falch og Ane Christensdatter) ble født cirka 1700 , Skar; døde cirka 1768. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Skifte 1769, Ytre Øksningen, Herøy. Christen Ingebrigtsen, ektefelle. Barna oppført i følgende rekkefølge: Skipper Ingebrigt Christensen, Bredstrand; Skipper Jonas Christensen Falch, Sortland; Peder Christensen, hjemme; Lorentz Christensen Falch, 28 år, Sund i Lofoten; Elisabeth Christensdatter Falch, gift med Niels Nielsen, Ytre Øksningan; Christiana Christensdatter Falch, 30 år, tj. hos Isach Grønbech, Vesteraalen.

Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Herøy:1437

Notater:

{geni:about_me} Jonas var fra Åkvik i Herøe, men han ble bosatt på Scar i Herøe. I et skrift av Peder Stene Seierstad om slekten Falch står det om Jonas Jenssøn Falch: "Han tok morens slektsnavn, slik hans morfar også hadde gjort. Han var gårdbruker på Skar i Herøy, l. nr. 95a. Gården var for en del bondeodel, og Jonas brukte den fra 1690 til 1716. Gift ca. 1701 med Anne Christensdatter, født ca. 1678". De noe mer sparsomme opplysningene i "Alstahaug kanikgjeld" stemmer overens med Stene.

Den 3. januar 1716 kjøpte Jonas "2 pund fiskes landskyld i Gaarden Schar" av Jørgen Sverdrup for 24 riksdaler.

Ifølge skiftet etter Jonas, den 2. desember 1737, var boets verdier på 101 daler, og boets gjeld 141 daler, så han var i realiteten konkurs da han døde. I skiftet var også nevnt: "Huuser paa øde Tomt: 1 Mølle Huus med Qwærn og Reed Skab. 1 Stabur 1 Huusmandstue med _____ Skaat og 1 Fiøs".

Den velstående og inflytelsesrike slekten Falch fikk nok ikke ført videre sine tradisjoner med hensyn til rikdom igjennom Jonas Jenssøn Falch.

Jonas giftet seg med Ane Christensdatter cirka 1701. Ane ble født cirka 1678 , Norway; døde cirka 1753, Skar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fra Møre og Rpmsdal, forvalter

{geni:about_me} Søn af Albrigt (Albrikt).

Han var visstnok fra Nordmøre og kom til Helgeland som forvalter av Irgens jordegods. Etter at denne stillingen ble overflødig [Irgens dør 1675], flyttet han til Åkvik på Dønna som han hadde kjøpt i 1679. Senere kom han i besittelse av jordegods etter sin svigermor. Ved hans død var boet konkurs. Han etterlot seg 8 barn (skifte 1685).

Måske er han en bror af Peder Albrigtsen kapellan til Vor Frue kirke i Trondheim.

Skifte 1685, Aakervik, Dønna. Enke Kirsten Pedersdatter. Sønner: Jonas, Albert og Jens. Døtre: Anne, Maren, Margrethe, Cornelia og Petronelle..


Kilder:

Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 23

Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Dønna:358

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#f109

Forvalter av Irgens-godset på Helgeland

Jens giftet seg med Kirsten Petersdatter Falch. Kirsten (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1643 , Tjøtta; døde cirka Okt 1718, Skar på Dønna; ble begravet 30 Okt 1718, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)