Notater:

{geni:about_me} http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I2632&tree=1

Jens giftet seg med Helle Cathrine Catrina Augustinusdatter Tønder 1 Nov 1733, Herøy kirke, Nordland, Norway. Helle (datter av Augustinius Olsen Wivel og Christiane Charlotte Tønder) ble født cirka 1709 , Vandve, Dønna, Nordland, Norway; døde cirka 1763, Horn, Løkta, Dønna, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jonas var fra Åkvik i Herøe, men han ble bosatt på Scar i Herøe. I et skrift av Peder Stene Seierstad om slekten Falch står det om Jonas Jenssøn Falch: "Han tok morens slektsnavn, slik hans morfar også hadde gjort. Han var gårdbruker på Skar i Herøy, l. nr. 95a. Gården var for en del bondeodel, og Jonas brukte den fra 1690 til 1716. Gift ca. 1701 med Anne Christensdatter, født ca. 1678". De noe mer sparsomme opplysningene i "Alstahaug kanikgjeld" stemmer overens med Stene.

Den 3. januar 1716 kjøpte Jonas "2 pund fiskes landskyld i Gaarden Schar" av Jørgen Sverdrup for 24 riksdaler.

Ifølge skiftet etter Jonas, den 2. desember 1737, var boets verdier på 101 daler, og boets gjeld 141 daler, så han var i realiteten konkurs da han døde. I skiftet var også nevnt: "Huuser paa øde Tomt: 1 Mølle Huus med Qwærn og Reed Skab. 1 Stabur 1 Huusmandstue med _____ Skaat og 1 Fiøs".

Den velstående og inflytelsesrike slekten Falch fikk nok ikke ført videre sine tradisjoner med hensyn til rikdom igjennom Jonas Jenssøn Falch.

Jonas giftet seg med Ane Christensdatter cirka 1701. Ane ble født cirka 1678 , Norway; døde cirka 1753, Skar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Augustinius Olsen Wiwel, f.1660, d.1738. Sønn av Oluf Augustinussen Wiwel, d.1661, sogneprest til Lødingen, og h. Lisbeth Iversdatter Kier, f.1633, d.1701. Han var bosatt på Dyrstad i Astafjord 1699, (Lorentz Anderssøn Dass til Trondenes og hans
efterslekt av Aage Henrik Irgens, s.156). Ifølge Benkestok, s.259, "Nordlandsborger, bosat på Vandved i Herø). g.1: 1695 med Christiane Charlotte Tønder, f.1679, d.1749.

Augustinus kom i tjeneste hos Peder Tønder på Dønnes i 1680, og i flere år forvaltet og bestyrte han Dønnes godset for Tønder familien. I 1695 ble han gift med en av Tønders arvtakere, Christiane Charlotte Tønder. I 1704 flyttet han til Vandve han
drev skipperbruk til han døde i 1734. Barna tok morens pikenavn Tønder og fra disse nedstammer slekten Tønder på Helgeland. Augustinus og Christiane hadde 12 barn.
--------------------
De hadde 12 barn som alle opptok morens navn og kaldt seg Tønder. 4 sønner og

5 døtre overlevde faren.

Etter amtmand Tønders død bodde han ca 10 år på Dønnes som forvalter og

bestyrer av godset, men brukte samtidig hermed Vanved, hvor han senere bodde.

[kilde: Peder Olaus Tønders slektsoversikt anenr.21]

Augustinius giftet seg med Christiane Charlotte Tønder cirka 1695, Vår Frue Kirke, Trondheim, Norway. Christiane (datter av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schielderup) ble født cirka 1679 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1749, Vandve; ble begravet cirka Mar 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fra Møre og Rpmsdal, forvalter

{geni:about_me} Søn af Albrigt (Albrikt).

Han var visstnok fra Nordmøre og kom til Helgeland som forvalter av Irgens jordegods. Etter at denne stillingen ble overflødig [Irgens dør 1675], flyttet han til Åkvik på Dønna som han hadde kjøpt i 1679. Senere kom han i besittelse av jordegods etter sin svigermor. Ved hans død var boet konkurs. Han etterlot seg 8 barn (skifte 1685).

Måske er han en bror af Peder Albrigtsen kapellan til Vor Frue kirke i Trondheim.

Skifte 1685, Aakervik, Dønna. Enke Kirsten Pedersdatter. Sønner: Jonas, Albert og Jens. Døtre: Anne, Maren, Margrethe, Cornelia og Petronelle..


Kilder:

Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 23

Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Dønna:358

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#f109

Forvalter av Irgens-godset på Helgeland

Jens giftet seg med Kirsten Petersdatter Falch. Kirsten (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1643 , Tjøtta; døde cirka Okt 1718, Skar på Dønna; ble begravet 30 Okt 1718, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Vår frue kirke, Magister, Stiftsprost og Sogneprest, Skiftsprost i Trondheim, Sokneprest i Vår Frue 1633-1684, Stiftsprovst i Trondhjem, Sogneprest ved Vår Frue Kirke i Trondheim., Sogneprest, Stiftsprost, Trondheim, Sør-Trøndelag

{geni:about_me} Ole Christophersen Tønder var Sogneprest Vår frue kirke. Han ble født i 1633 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Ole Christophersen Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Ole Christophersen Tønder døde den 14 november 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000041.html#I3732

------
Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:
33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.
34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725
35.10. Jørgen Olsen Tønder
36.10. Christopher Olsen Tønder
37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711
38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691
39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723
40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704
41.10. Gidsken Olsdatter Tønder
42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675
43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679
44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10
--------------------
Magister og stiftsprost i Trondheim
--------------------
Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder.

Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, somdeltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."
--------------------
Ole Christophersen Tønder. Født 1633. Død 1684-01-14 i Trondhjem. Sogneprest Vår Frue fra 1664 til 1684.
Stiftsprost i Trondhjem fra 1679

Oluf (Ole) fikk 11 eller 12 barn.

Jan Tuxen skriver dette:

Ole Tønder var sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondhjem 1664-84. Han
blev magister i 1675 og stiftsprovst i Nidaros 1679. Han var desuden
forfatter. Der eksisterer bl.a. en ligtale, som han holdt 14 Mar 1670
over Margrete Hansdatter Pols, gift med købmand og raXdmand Lorentz
Mortensen Angell. Ved Trondhjems brand i 1681 mistede han baXde hus og
ejendele, og ved kongebrev af 20 Jan 1682 fik han overdraget kirketienden
for Alstahaug som kompensation.

Ole giftet seg med Maren Jørgensdatter Schielderup cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Jørgen Pedersen Schielderup og Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch) ble født cirka 1642 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde 26 Mai 1701, Freinstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000041.html#I3731

-----------------------

Datter af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.

Hun eiede og boede på Fremstad Gård i Ørlandet. 12 børn.

Ifølge Erlandsen døde hun 26. mai 1701, men iflg. en ukendt kilde skulle hun være død 23. marts 1701.

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:

33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.

34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725

35.10. Jørgen Olsen Tønder

36.10. Christopher Olsen Tønder

37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711

38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691

39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723

40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704

41.10. Gidsken Olsdatter Tønder

42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675

43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679

44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

--------------------

Maren Jørgensdatter Schjelderup ble født circa 1640 i Skogn, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch. Maren Jørgensdatter Schjelderup giftet seg med Ole Christophersen Tønder, sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Maren Jørgensdatter Schjelderup døde den 26 mai 1701 i Dønnes, Dønna, Nordland

----------------

Gav et oblatskrin i sølv til Dønnes Kirke, Norge