Notater:

{geni:about_me} Kom fra Alstahaug i Helgeland til Øvre Mo gård i Vefsn i 1773. Ble gift med enken Else Elisabeth Pedersdatter (1744-1817). De fikk 6 barn sammen. Hun hadde vært gift 2 ganger tidligere. Fikk skjøte og ble eier av gården i 1774.

Mo gård, G.nr 103 B.nr 1, er første gangen nevnt i 1430, den var da i eie av Erkebispestolen i Nidaros. Etter reformasjonen i 1536 ble gården krongods, dvs statseiendom under Kongen.

Gården omfattet alt landet (byflata) mellom elvene Vefsna og Skjerva, samt Olderskog, Mosdalen, Mosåsen med Mosetra m. fl. Til gården hørte med leilendinger, husmenn med og uten jord samt strandsittere ved "Mo-syn". Gården er således opphavet til bynavnet Mosjøen.

I 1666 fikk den rike og mektige Joachim Irgens i Trondheim kjøpe Mo-gården, men måtte overdra den til den kapitalsterke forretningsmannen Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Sønnen Peter L. Angell, som var fogd på Helgeland og senere lagmann for Nordlandene, fikk skjøte på gården 18. september 1690.

Lorentz M. Angell ble svigerfar til prosten Anders Dass (1675-1736), og datteren Rebecca Angell fikk 130 gårder på Helgeland i medgift. Mange av gårdene lå i Vefsn.

På slutten av 1690-tallet ble 2 leilendingsgårder utskilt fra hovedbølet Mo som egen gård, og ble bl.a. brukt som embedsbolig, det som senere skulle bli Nyrud gård.

I 1724 ble oppsitteren på Mo gård selveier, idet Peter L. Angell solgte gården til ham.

Fra 1734 til 1752 var Mathias Arentsen Lindset gårdbruker på Mo. Han kjøpte tømmeret som ble til overs etter byggingen av den nye Dolstad kirke i 1734, og bygde seg et nytt våningshus på gården. Da huset stod ferdig ble årstallet"ANNO 1737" Skåret inn i tømmeret øverst i det sør-vendt røstet. Det samme våningshuset er den eneste bygningen som er igjen av Øvre Mo gård i dag.

I 1752 ble Mo gården igjen delt, idet datteren og svigersønnen til eieren fikk skjøte på den delen som ble fradelt, og som ble kalt Nermo gård.

Blandt strandsitterne under Øvre Mo gård var skarpretteren for Helgeland og Salten fogderier, Fredrik Eskildsen (1703-1776). Han bodde ved "Mo-syn" med sin kone Anna Andersdatter fra ca 1745 til sin død. De hadde 9 barn.

Peter drev gården til sin død i 1805. Kilder: Bygdebøkerne for Vefsn, samt årbøkerne, "Far etter Fedrane" og "Årbok for Helgeland". Nedtegnet ved Gunvald A Fredheim.

Notater:

{geni:occupation} Skipper

{geni:about_me} Gårdeier i Belsvåg og kanskje også i Hellesvik (begge i Alstahoug)

Jekteskipper. Arvet gården Hellesvik i Alstahaug etter sin far Anders Alexandersen Gyth. Faren kjøpte gården Belsvåg i 1710 etter skifte til fogden Peder Christophersen Broch (Fynbo) og hustru Maren Falch (mor til dikterpresten Petter Dass). Alexander Andersen Gyth (1714-1794) som var lensmann i Alstahaug arvet Belsvåg. Og hans datter, Margrethe Gyth, gift med Jørgen Berg Jæger, avstod gården med 2 husmannsplasser og 3 tjenestedrenger samt 5 tjenestepikertil bispesete i 1803. Nord Norges første biskop, Mathias Bonsach Krog, hadde sete på gården (1803-1828).

Peter ble oppkalt etter fogden Peder C Broch, idet han fikk mellomnavnet Broch i dåpen i 1719. Det var et nært slektsforhold mellom familiene Gyth, Dass, Falch, Angell og Broch. Anders Alexandersen Gyth var fetter til sognepresten og prosten magister Anders Pettersen Dass, og begge var oppkalt etter sin felles morfar, kapellanen til Vefsn. Anders Sørensen. Peder C Broch og Maren Falch ble henholdsvis onkel og tante til Anders. Og deres datter, Anna Margrethe Broch, ble kusine til Anders. Hun ble gift med fogden Petter Lorentzen Angell og de fikk en stor barneflokk. Kilder: Årbok for Helgeland og Petter Dass Ættebok. Ved Gunvald A Fredheim.

Peter giftet seg med Elisabeth Svedal Svedal Eckleff. Elisabeth ble født cirka 1711; døde cirka Apr 1783, Alstadhaug, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prokurator, En tid sorenskriver i helgeland, sorenskriver

{geni:about_me} Født på Rynes gård i Vefsn 1672. Ble prokurator og senere konstituert sorenskriver på Helgeland. Han etterfulgte Søren Dass (1724-1736). Eier av gårdene Hellesvik og Belsvåg i Alstahaug. Gift 1) med Anne Iversdatter. Gift 2) 1714 med Margrethe Jensdatter Falch, datter til godsforvalteren for Irgens-godset Jens Albriktsen og Kirsten Petersdatter Falch. Ved Gunvald A Fredheim.

Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 456

Anders giftet seg med Margrethe Jensdatter Falch cirka 1714. Margrethe (datter av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1678 , Åkvik, Dønnes, Nordland; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I flg Gerd Karin Lysholm, forfatter av "Jekteskipper Thomas på Sund i Leirfjord" er Margrethe født ca 1678, ut fra alder ved dødsår.

Hva er grunnen til at mannspersoner i tre generasjoner av hennes etterkommere er døpt Broch Gyth?

Pensjonert bygdebokredaktør/lokalhistoriker, cand. philol. Kjell Jacobsen, Mosjøen opplyser: Margrethes moster Maren Falch (mor til Petter Dass) ble gift 9. okt 1670 med fogden til Helgeland, Peder Christophersen Broch (Fynbo) (f. 26.10.1641 - d 1.2.1707). De fikk datteren Anna Margrethe Broch som ble gift med neste fogd, Peter Lorentzen Angell.

Anders Alexandersen Gyth Kjøpte gården Belsvåg etter Broch-familien i 1710. Det nære slektsskap og trolig vennskap mellom familiene Gyth, Broch og Angell har sansynligvis ført til at Anders Gyth og hustru Margrethe beæret sine venner og slektninger ved å kalle sin andre sønn Peter Broch Gyth i 1719. Ved Gunvald A Fredheim.


RESIDENCE: 5 barn
BIRTH: ABT 1678, (1680 ?) Åkvik, Dønnes, Dønna
DEATH: DES 1747, Hellesvik, Alstahaug, NO (1740 ?)
BURIAL: 17 Dec 1747, Alstahaug, NO
EVENT: 2 Apr 1748, Skifte i Hellesvik, Alstahaug, NO

Kilde: Per Nermo www.nermo.org

Notater:

{geni:occupation} Skredder bonde på Rynes Vefsen, Lensmann

{geni:about_me} Alexander er trolig vokset opp i Bergen, sønn av en innvandret skotte, Jacob Gyth. Han var utlærd skredder, kom opp til Helgeland hvor det var stor kontakt og handel med Bergen. Kjøpte Rynes gård i Vefsn i 1670 ogbosatte seg der. I 1671 giftet han seg med prestedatteren Birgitte (Bergitte) Andersdatter Arctander (etter moren Elisabeth Lauritzdatter Atctander). Hun var datter til kapellanen Herr Anders Sørensen, som var prest i Vefsn 1640-1654. Dikterpresten, Petter Dass, som var huslærer for Birgittes halvbror Steen Wirtmann (senere kapellan til Alstahaug, og til Vefsn), ble gift med hennes yngre søstter i 1673, Margrethe Andersdatter. Alexander og Petter Dass varsåledes svogrer. Han drev gården frem til 1705 da datteren Sophie og svigersønnen, den nyutnevnte lensmann Jørgen Nielsen Agersborg overtok. Ved Gunvald A Fredheim.

Alexander giftet seg med Birgitte Andersdatter Arctander. Birgitte (datter av Anders Søfrenssøn, Bjørnen og Elisabeth Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Notert også som Bergitte

Notater:

{geni:occupation} Fra Møre og Rpmsdal, forvalter

{geni:about_me} Søn af Albrigt (Albrikt).

Han var visstnok fra Nordmøre og kom til Helgeland som forvalter av Irgens jordegods. Etter at denne stillingen ble overflødig [Irgens dør 1675], flyttet han til Åkvik på Dønna som han hadde kjøpt i 1679. Senere kom han i besittelse av jordegods etter sin svigermor. Ved hans død var boet konkurs. Han etterlot seg 8 barn (skifte 1685).

Måske er han en bror af Peder Albrigtsen kapellan til Vor Frue kirke i Trondheim.

Skifte 1685, Aakervik, Dønna. Enke Kirsten Pedersdatter. Sønner: Jonas, Albert og Jens. Døtre: Anne, Maren, Margrethe, Cornelia og Petronelle..


Kilder:

Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 23

Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Dønna:358

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#f109

Forvalter av Irgens-godset på Helgeland

Jens giftet seg med Kirsten Petersdatter Falch. Kirsten (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1643 , Tjøtta; døde cirka Okt 1718, Skar på Dønna; ble begravet 30 Okt 1718, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)