Notater:

{geni:occupation} Lensmann og gårdbruker, Lensmann 1743 - 48.

{geni:about_me} http://www.polarkraft.no/html/d0002/g0000024.html#I1457

Offer Abrahamsen LOCHERT
1703 - ____
RESIDENCE: Snarset, Bø sogn
BIRTH: 1703, Ramberg, Bø Sogn
BURIAL: 1763
Family 1 : Ermegård Carstensdatter BERNHOF
+Abraham Offersen LOCHERT
Karen Offersdatter LOCHERT
Maren Offersdatter LOCHERT
Jakob Offersen LOCHERT

Var leilending under Randulf fra 1729. Senere kjøpte han gården. Han var lensmann 1743-48.

Notater:

{geni:occupation} Skipper, postbonde, lensmann., Skipper Ramberg, postbonde og lensmann

{geni:about_me} Alt Birth date: 1655

Alt Death Date: 1730

Alt birth location: Bø, Flakstad, Nordland

1666 Mantallet:
http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=94&filnamn=mt66lofo&gardpostnr=2077&merk=2077#ovre

---------------
Fra artikkel om gården "Ramberg" i Bø av Ole J. Johansen.

http://kuling.net/emner/11-ramberg

"Lochar-ætta stammar frå Skottland. Under religionsstridar kring 1600 kom ætta til Bergen. Den første var Joen Mogensen Lochar. Han kom til Bergen kring 1600, fekk borgarskap i Bergen 1609. Sonen Mogens Lockart fekk borgarskap i Bergen 29. mars 1637, skipper med nordlandshandel, budde seinare på Langenes i Vesterålen, dødsår ukjent. Han var far til Abraham på Ramberg.

Abraham hadde heile Ramberg frå 1680 til 1729, i 17112 også halve og i 1713 heile Pollen. I 1688 kallest han postbonde, og i manntallet frå 1701står: "er postbonde og haver jægt hvormed han seiler til Bergen". Altså hadde han bygdefaret for Vinjer og Malnes fjerdingar. Han var ein mektig og vyrd mann, titt nemnt som fadder od trulovar, var fleire gonger lagrettemann. Jektoppsett hadde han på Stongneset på Ramberg, der ein ennå kan sjå det. Han var også lensmann."

--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1

Abraham hadde hele Ramberg fra ca 1680 til 1729, i 1711 også halve, og i 1713 hele Pollen. I 1688 kaltes han postbonde, og i manntallet far 1701 står: 'er postbonde og haver jægt hvormed seiler til Bergen'. Altså hadden han bygdefaret for Vinje og Malnes fjerdinger. Han var en mektig og aktet mann, ofte nevnt som fadder og forlover, var flere ganger lagrettemann. - Jektoppsettet hadde han på Stongneset på Ramberg, der kan man enda se det (Bø bygdebok, Tromsø 1962). Han var og så lensmann. Han var gift 3 ganger og hadde 20 barn. På tinget i Vinje i 1718 søker Abraham Lochert rettens hjelp for å få arven etter sønnen Magnus. Hans ekteskapelige liv blir da opprullet i retten. Slik får man grei på hans kvinner og barn. Den eldste, Magnus døde til sjøs i 1716, od den yngste datteren Ydde var også død. Men om de andre 4 heter det at 'alle lever og er gift'. Abraham var visstnok den første postbonde i Bø, og slikfikk bygda den første kjennskap til Det norske postverket, 40 år etter at det ble opprettet av Hannibal Sehested i 1647. Men noen ordning med postsending ble det ikke før etter 1800.

Abraham giftet seg med Maren Hundvad cirka 1698, Hadsel, Nordland, Norge. Maren (datter av Offer Madsen Hundevad og Gjertrud Telemann) ble født cirka 1668 , Haug; døde cirka 1753, Ramberg; ble begravet cirka 1753, Ramberg, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 3je kone til Abraham. g1698. 12 barn.

{geni:about_me} Alternativt foedsels aar: 1670
--------------------
Etter at Abraham døde var det "Gamle Maren" som hun ble kalt som satt med gården til 1746. Da tok sønnene Hans og Hemming over hver sin halvpart.

Det var Maren som fikk ei rettsak mot seg fordi sladder gikk om et stjålet liklaken.

Historien er som følger:

En sommer i1705, mens Abraham var i Bergen, dro kona til Melbu for å besøke Johanna Børlund, enka etter Mads Christensen Hundevad. Maren og avdøde Mads var søskenbarn. De to madamene fikk seg en god prat, slik det er når gode venner kommer sammen.

Etter at de en stund hadde snakket om helt hverdagslige ting, spurte Johanna etter nytt ute i fra Bø. Tyveriet i futen Opdals dødsbo kom også på tale.
Maren fortalte inngående og grundig om det. - "Dette er for gale" sa Johanna. "At slikt kan skje, og uten påtale og straff. Hadde det vært en annen arm stakkar som hadde tatt seg til rette, hadde de nok tatt loven til påtale, ogdet til gangs". "Ja det kan du si" sa Maren. " Var det nå ikke likens med salige fru opdal, velsigne hennes støv, ho stjal de liklakene før ho kom i jorda"

"Hva er det du sier"? sa Johanna og korset seg. "Er du gal"? "Hvordan kunne det gå for seg"?

Så begynte Maren å fortelle hvordan søsteren til fru Opdal, og prestefruen hadde delt liklakenet, som var av svært fint tøy, mellom seg. Etter at de to hadde pratet om dette forferdelige som var hendt, de var svært rystet begge to, dro Maren hjem til Bø

Husjomfruen til Johanna hadde gått ut og inn gjennom dørene mens Maren og Johanna pratet om de stjålne liklakene. Da maren hadde reist fortsatte husjomfruen og Johanna å prate om saken. Og sladderen kom en dag frem i lyset.

Lensmannen kom en dag til Melbu i forretningsbesøk .Han fikk høre om historien, og syntes den var alt for morsom til at han kunne holde tett. Det var ikke til å unngå at også presten fikk høre historien.

Presten dro sognet rund for å høre hvordan ordene hadde falt. Da han hadde dette greit for seg, stevnet han Maren til tings.
Både Johanna, husjomfruen og andre, ja til og med lensmannen måtte vitne i saken.

Abraham prøvde så godt han kunne å hjelpe Maren, men uten synlig hell. Han mente at enkelte vitner i saken ikke var til å stole på. Om Johanna mente han henne som medskyldig i saken.

Maren på sin side nektet helt og aldeles å ha uttalt seg slik vitnene hadde forklart. Ho hadde bare sagt at det var kommet bort et håndkle. Men da hun ble konfrontert vitnene som i ett og alt holdt fast på sine forklaringer, torte hun ikke lenger nekte for at hun kanskje hadde uttalt seg slik. Men dette kunne hun ikke huske.

Abraham fant det da riktig, for å unngå videre prosess, å betale noe til de fattige samtidig ba han presten og kona. " en sån fornøielig avbigt" (mulig en unnskyldning) vidre " Dennem til ulæmpe og forkleinelse på gode navn og rygte i nogen måde"

Med dette var saksøkeren fornøyd og ga opp videre tiltale.

( Historien fant jeg bladet Håløygminner)



--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1

'Gamle Maren' som hun ble kalt, satt med gården til 1746 da sønnene Hans og Hemming tok over hver sin halvpart. Hun døde på Ramberg i 1753. - Det var hun som fikk en rettsak for noe sladder om et stjålet liklaken. Se 'Hendingar'.

Notater:

{geni:occupation} Leilending

{geni:about_me} FÖD. 1644 (22 år enl mt.1666, Opsidder i Hou)
1640 (61 år enl mt.1701, i Hoúve, "Súag og Sengeliggende,
haver en liden Jegt som ved tiden föres til Bergen")

Är dopvittne, "1697. Júliús. d 2 dóbte Hans Olßón Trúndhiems
Borgers æcte barn kaldet Jens Bloch. T: Hr Jens Blok, Offer Madß
Hoúe, Christen Rasmúß Húsbÿe, Karen Mogns Blokis, Margrete
Slangendorph".


Alt death date: 1720

1666 Mantallet:
http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=mt66lofo&gardpostnr=1211&merk=1211#ovre
--------------------
Alt death date: 1720

1666 Mantallet: http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=mt66lofo&gardpostnr=1211&merk=1211#ovre

Bor på Haug i Hadsel iflg manntallet i 1701. Oppgis da å være 61 år, svak og sengeliggende. Han eier en jekt som av og til føres til Bergen.

Offer giftet seg med Gjertrud Telemann. Gjertrud (datter av Mogens Petri Pedersøn Telleman og Inger Hansdatter Blix) ble født cirka 1650 , Hadsel, Bø i Vesterålen, Nordland, Norge; døde cirka 1725, Hadsel, Bø i Vesterålen, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 3.kone til Abraham. gift 1698. 12 barn.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost, prest, Sogneprest til Hassel, prost i Lofoten, Prest-, Prost i Lofoten

{geni:about_me} OCCUPATION: Sogneprest i Hadsel 1626-/1661. Prost i Lofoten og Vesterålen

BIRTH: 1599, (Tillemann/Telemann)
DEATH: 1664, Hadsel Prestegård, NO
EVENT: 1620, Immatrikulert i København (fra Trondhjems Skole)


Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000007.html#I7802

Portretter av ektefellene (Mogens og Inger), malt 1647, henger i Hadsel
Kirke.

Sogneprest i Hadsel og prost i Lofoten og Vesterålen. Gift 2. gang med Inger Hansdatter Blix. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke. Gift 3. gang med Maren Petersdatter Falck, og ble således stefar til Petter Dass.
Det var ingen barn av Maren Pedersdatter og Mogens Pedersøn Thileman.

Mogens giftet seg med Inger Hansdatter Blix cirka 1647 til cirka 1647, Hadsel, Nordland, Norway. Inger (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født cirka 1625 , Bodø, Nordland, Norway; døde cirka 1655, Hadsel, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger var 2. kone til Mogns Telemann. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke.