Notater:

{geni:occupation} Lensmann, Gårdbruker og lensmann, Gårdbruker Fygle

{geni:about_me} Hol BYGDEBOK - forfatter Per Berg DIGITALISERTE UTGAVE: http://home.no/bygdebok/

Tinghold og lensmenn

Etter ham ble Hemming Abrahamsen Lochert lensmann. Han var f. 1710 på Ramberg i Vesterålen, d. 20/1 1791 på Fygle etter to års sengeleie, sønn av skipper på Ramberg, Abraham Monsen Lochert, og hustru Maren Offersdatter. Hans stamfar, som var skotte, kom til Bergen under religionsfeiden i Skottland omkring år 1600. Her begynte han som skipper. Derfra kom slekten til Helgeland som skippere, og endelig til Vesterålen. Lensmann Lochert bodde på Fygle, hvor han drev gårdsbruk og var lensmann fra omkring 1770 til sin død. Hans stuebygning, som er vel bevart, står fremdeles på Am. Larsens gård på Fygle. Det som er særlig iøynefallende ved dette mindre våningshus, er det svære tømmer det er oppført av. Lensmann Lochert var gift to ganger: 1) med Ingeborg Willatzdatter og 2) med Anna Marie Nilsdatter, f. 1725. Hun var enke og døde hos en datter på Vold. Når det gjelder lensmann Locherts barn, så viser vi til slektshistorien for Fygle gård.


Fylge

I 1750 har Giert Svendsen overtatt hele Fygle gård og er eneste oppsitter. I 1755 er det imidlertid kommet to nye menn, som deler Fygle gård. De heter Hemming Abrahamsen Lochert og Peder Giertsen, også kalt Graa. At Peder er sønn av Giert Svendsen kan det ikke være tvil om. Hemming Abrahamsen var lensmann i Buksnes og Hol. Det blir nå disse to som «kamperer» sammen på Fygle noen år. Manntallet 1762 gir oss et glimt av menneskene her på Fygle dette år. Her bor i alt 15 mennesker. Det var Hemming Lochert og hustru, Peder Giertsen og hustru, Hans Olsen Rist, Hemming Loeherfs sønn Willatz, tjenestekarene Uldrich Rist, Ole Olsen og Christen Michelsen, tjenestepikene Maren Ebratsdatter, Christense og Anna Ebratsdøtre og Kirsten Monsdatter, Sara Skou og Berit Jonsdatter, som er almisselem. Før vi tar farvel med Hemming, lensmannen, skal vi nevne at han var den første som bygde kvern på Fygle. I 1800 var her ingen kvern mer. Ennå mens lensmann Hemming Lochert levde, overtok sønnen Willatz Hemmingsen Lochert den del av gården som han hadde brukt. Det var en gang mellom 1775 og 1780. Willatz nevnes som lagrettemann i 1780. Han døde i 1785, og hans enke giftet seg da opp igjen med Jacob Hemmingsen fra Offersøy. Han overtok gården Fygle med sin hustru.

...

Når det gjelder lensmann Hemming Abrahamsen Lochert, så viser vi til hva som står om han under avsnittet om lensmenn i Hol og Buksnes, Men så meget kan vi da nevne at han hadde sønnene Willatz og Abraham, av hvilke den første overtok gården etter sin far. Willatz var f. 1745 og d. 1785. Han ble gift 1778 med Regine Jensdatter Blix, f. 1751, d. 1829. Hun ble annen gang, i 1785, g.m. Jacob Hemmingsen, f. 1761 i Offersøy i Buksnes, d. 1829. Regine JensdatterBlix hadde følgende barn: Av 1. ekteskap: 1) Johan Willatzen Lochert, f. 1780, 2) Jens Blix, f. 1783, tvilling, overtok gård på Fygle etter sin mor, d. 1854, gift 1830 med Ingeborg Anna Berg fra Trondheim. I 1809 var han seglingskar med Ballstadjekta, som ble kapret på Stadhavet. Han satt som fange i England til freden i 1814. 3) Maren Anna, f. 1779, (overtok Bakken), 4) Elisabeth, f. 1781, 5) Christense, tvilling av nr. 4, død ung, 6) Elen, f. 1783, tvilling av nr. 2, 7) Bereth Marie, f. 1784. Av annet ekteskap: 1) Aleth Margrethe, f. 1787, 2) Wilhelmine, f. 1791, 3) Serina, tvilling med nr. 2, død 2 måneder gammel.


-----------

BUKSNES BYGDEBØKER - forfatter Ole Berg DIGITALISERTE UTGAVE: http://home.no/bygdebok/

LENSMENN I BUKSNES

Neste lensmann er Hemming Lockert, bosatt på Fygle og nevnt som lensmann 1770. 1785 ble der av ham tillyst auksjon over nedennevnte eiendommer, tilhørende Hartvig Mogenssen Jentoft, Petvik, også eier av Ramsvik gård; han var avgått ved døden 28/7 1784. De eiendommer lensmann Lockert holdt auksjon på var:, 1) Vattenfjorden i Gimsøy, 1 våg og 12 mark. 2) Løvdal i Borge, 1 våg. 3) Kangerur i Hol, 1 våg, 1 pund og 12 mark. 4) Bunes - Ure, 1 våg, 1 pund og 12 mark. 5) Ure, 1 våg, 1 pund og 12 mark. 6) Helle i Hol, 1 v., 1 pd. og 12 mk. 7) Æsøy i Hol, 1 pd. og 12 mk., stedet lå da øde. 8) Farstad, 1 v. (bruktes da av Henrik Johansen). 9) Vetting, 1 våg (bruktes da av Erik Jacobsen i og Nils Nilsen med 1 pd. og 12 mk. hver). 10) Haukland, 2 våger, 1 pund og 21 mark (bruktes da av Anders Jensen, John Jacobsen og Hans Andersen med 2 pd. og 15 mk. hver). 11) Bolle, 2 våger .(bruktes av Johannes Edissen og Hans Jørgensen). 12) Storeidet 2 våger (bruktes av Iver Hemmingsen, 2 pd., Christoffer Pedersen, Gjert Gjertsen, Hans Pedersen og John Pedersen, med hver 1 pd.) 13) Vik, 1 våg, 1 pund og 12 mark (bruktes av Peder Andersen. Mons Christoffersen og Nils Hansen, med 2 pd. og 4 mk. hver). 14) Haug, 1 våg, 2 pund og 6 mark (bruktes av Johannes Gjertsen og Nils Danielsen). 15) Rise, 1 v., 1 pd. (bruktes av Anders Nilsen og Hans Edissen, med 2 pd. hver). 16) Ramberg i Flakstad, 2 våger. 17) Sørland i Værøy, 1 våg. 18) Mostad i Værøy, 1 pd., 12 mk. 19) Nordland i Værøy, 1 v. 20) Skånland i Salten, 5 våger. Det samlede areal var 32 våger, 1 pund og 3 mark, som på auksjonen 2/6 1785 ble kjøpt av Hartvig Mogensen Jentofts sønn, Mogens Hartvigsen Jentoft, som bosatte seg i Ramsvik. Kjøpesummen var 2577 spesidaler, og der falt ved denne forretning ikke så lite sallær til lensmannen på Fygle.


FRA VUGGEN TIL GRAVEN
SKIKK OG BRUK, TRO OG OVERTRO
Dåpen
Det kunne ellers ofte være et problem hva barnet skulle hete, men oftest var det jo greit nok. Den drømte måtte kalles opp, han gikk etter navn, og fikk han det ikke, gikk det barnet ilde. Ikke bare mens moren gikk med barnet, men også etter at det var født, måtte en akte på slike drømmer. X Barnet kunne også ha fått, eller være tiltenkt et navn, som det ikke var tilfreds med, det skrek da og bar seg og var ikke til å stagge, men oppdaget en feiltagelsen før dåpen, var det jo mulig å få rettet den, værre var det etterpå. Det var lite en brukte av ekte norske navn i eldre tid. Det danske innslaget hadde øvd sin innvirkning også slik, og det var ellers meget en brukte av bibelske navn, eller X og det var meget fint X en «kalte opp» standspersoner og kjente menn i bygda eller i omegnen, handelsmenn, embetsmenn, og ga gutten disse menns slektsnavn til fornavn, eller piken fikk det knyttet til som etternavn. Schøning og Jentoft, Lockert og flere andre var meget benyttede dåpsnavn i Buksnes.



++++++++++++++++
Alt birth year: 1725

Alt birth location: Buksnes, Vestvågøy, Nordland



http://listsearches.rootsweb.com/th/read/GEN-NORDIC/2000-10/0970593379

From: Per Nermo

Subject: Re: Lockert-slekta (Bergen, VesterXlen, Lofoten)

Date: Tue, 03 Oct 2000 17:16:19 GMT

Heming Abrahamsen Lochert hadde vel da en søster Berit

som var første kone til Robert Christensen Ringkjøbing

fra Saupstad, Gimsøy, Vågan, Lofoten. De fikk bl.a.

sønnen Abraham Lockert Rubertsen (i 1729).

Jeg mangler f.dato for Berit. Heming var 2.g. g.m.

Anna Chatarina Crantz, f. 1710 i Buksnes, Lofoten.

Kjjenner noen foreldrene til Hemings kone Inegborg

Willatzdatter og til hans svigerdatter Regine Jensdatter Blix

(1751-1829) ?

Per Nermo

nermo@online.no

- - - - -

On 3 Oct 2000 15:07:34 GMT, torh@nfh.uit.no (Tor Haug) wrote:

>Hei!

>

>Jeg søker info om Lockert-slekta (ogs skrevet som

>Lochert/Lochar/Lokkert/Lockart).

>

>

>Jeg vet at Lochert-ætta stammer fra Skottland. Under religionsstrider

>omkring 1600 kom ætta til Bergen, representert med Joen Mogensen Lochar.

>Joenn Lockertt fikk borgerskap i Bergen i 1609 (Digitalarkivet: Borgerskap

>i Bergen 1600-1751).

>Bergensborgeren Jon Lockert betalte husfrelse i Langenes vr fra

>1615-1626, men det var først i 1621 at han ble oppført med borgernavn

>(Kilde: Lo/Ve historie).

>

>En person med navn Haagen Laakertt, fdt i Skotland, fikk borgerskap i

>Bergen i 1614 (Digitalarkivet: Borgerskap i Bergen 1600-1751). Dette er

>muligens en bror av Joenn(?).

>

>I direkte nedadgende ledd har jeg funnet ut flgende:

>

>Joen Mogensen Lochar (Lockertt) (ca.1585-) g.m. ?

>Bosatt: Skottland, Bergen, senere Langenes i Øksnes (Vesterålen)?

>

>-->

>

>Mogens Joensen Lockart (ca.1620-) g.m. ?

>Bosatt: Langenes i Øksnes (Vesterlen)?

>

>-->

>

>Abraham Mogensen Lochert (1653-1729) g.m. Maren Offersdtr. Hundevad (1670-1753)

>Bosatt: Langenes i Øksnes, senere Ramberg i Bø (Vesterålen)?

>

>-->

>

>Hemming Abrahamsen Lochert (1710-) g.m. Ingeborg Willatzdtr.

>Bosatt: Fygle i Hol sogn (Vestvågøy i Lofoten)

>

>-->

>

>Willads Hemmingsen Lochert (1745-1785) g.m. Regine Jensdtr. Blix (1751-1829)

>Bosatt: Fygle i Hol sogn (Vestvågøy i Lofoten)

>

>-->

>

>Jens Blix Willadsen Lochert (1783-1854) g.m. Ingeborg Anna Berg (1797-)

>Bosatt: Fygle i Hol sogn (Vestvågøy i Lofoten)

>

>-->

>

>Bendik Jensen (1816-) g.m. Stephanie Grn Iverdtr. (1817-)

>Bosatt: Fygle, senere Offersøy i Buksnes sogn (Vestvågøy i Lofoten)

>

>-->

>

>Marcus Lockert Bendiksen Haug (1842-1931) g.m. Ane Andersdtr. (1848-)

>Bosatt: Offersøy, Flæsa, og senere Haug i Buksnes sogn (Vestvågøy i Lofoten)

>

>Marcus L. er min tipp-oldefar (og fra dette leddet og utover falt

>Lockert-navnet ut).

>

>

>Har noen noe mer informasjon om de tidligste Lockert-leddene, hvor de kom

>fra i Skottland, ektefeller, bosteder, barn, etc? Mer generell info om

>"mine" Lockerter er også ønskelig.

>

>mvh

>

>Tor Haug

>torh@nfh.uit.no

Hadde halve gården 1746-50. Flytta så til Buksnes, ble gårdbruker på Fygle og lensmann i Buksnes. Fra han stammer Lockert-slekten i Buksnes og Hol. Han var 2 ganger gift.

Notater:

{geni:occupation} Skipper, postbonde, lensmann., Skipper Ramberg, postbonde og lensmann

{geni:about_me} Alt Birth date: 1655

Alt Death Date: 1730

Alt birth location: Bø, Flakstad, Nordland

1666 Mantallet:
http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=94&filnamn=mt66lofo&gardpostnr=2077&merk=2077#ovre

---------------
Fra artikkel om gården "Ramberg" i Bø av Ole J. Johansen.

http://kuling.net/emner/11-ramberg

"Lochar-ætta stammar frå Skottland. Under religionsstridar kring 1600 kom ætta til Bergen. Den første var Joen Mogensen Lochar. Han kom til Bergen kring 1600, fekk borgarskap i Bergen 1609. Sonen Mogens Lockart fekk borgarskap i Bergen 29. mars 1637, skipper med nordlandshandel, budde seinare på Langenes i Vesterålen, dødsår ukjent. Han var far til Abraham på Ramberg.

Abraham hadde heile Ramberg frå 1680 til 1729, i 17112 også halve og i 1713 heile Pollen. I 1688 kallest han postbonde, og i manntallet frå 1701står: "er postbonde og haver jægt hvormed han seiler til Bergen". Altså hadde han bygdefaret for Vinjer og Malnes fjerdingar. Han var ein mektig og vyrd mann, titt nemnt som fadder od trulovar, var fleire gonger lagrettemann. Jektoppsett hadde han på Stongneset på Ramberg, der ein ennå kan sjå det. Han var også lensmann."

--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1

Abraham hadde hele Ramberg fra ca 1680 til 1729, i 1711 også halve, og i 1713 hele Pollen. I 1688 kaltes han postbonde, og i manntallet far 1701 står: 'er postbonde og haver jægt hvormed seiler til Bergen'. Altså hadden han bygdefaret for Vinje og Malnes fjerdinger. Han var en mektig og aktet mann, ofte nevnt som fadder og forlover, var flere ganger lagrettemann. - Jektoppsettet hadde han på Stongneset på Ramberg, der kan man enda se det (Bø bygdebok, Tromsø 1962). Han var og så lensmann. Han var gift 3 ganger og hadde 20 barn. På tinget i Vinje i 1718 søker Abraham Lochert rettens hjelp for å få arven etter sønnen Magnus. Hans ekteskapelige liv blir da opprullet i retten. Slik får man grei på hans kvinner og barn. Den eldste, Magnus døde til sjøs i 1716, od den yngste datteren Ydde var også død. Men om de andre 4 heter det at 'alle lever og er gift'. Abraham var visstnok den første postbonde i Bø, og slikfikk bygda den første kjennskap til Det norske postverket, 40 år etter at det ble opprettet av Hannibal Sehested i 1647. Men noen ordning med postsending ble det ikke før etter 1800.

Abraham giftet seg med Maren Hundvad cirka 1698, Hadsel, Nordland, Norge. Maren (datter av Offer Madsen Hundevad og Gjertrud Telemann) ble født cirka 1668 , Haug; døde cirka 1753, Ramberg; ble begravet cirka 1753, Ramberg, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 3je kone til Abraham. g1698. 12 barn.

{geni:about_me} Alternativt foedsels aar: 1670
--------------------
Etter at Abraham døde var det "Gamle Maren" som hun ble kalt som satt med gården til 1746. Da tok sønnene Hans og Hemming over hver sin halvpart.

Det var Maren som fikk ei rettsak mot seg fordi sladder gikk om et stjålet liklaken.

Historien er som følger:

En sommer i1705, mens Abraham var i Bergen, dro kona til Melbu for å besøke Johanna Børlund, enka etter Mads Christensen Hundevad. Maren og avdøde Mads var søskenbarn. De to madamene fikk seg en god prat, slik det er når gode venner kommer sammen.

Etter at de en stund hadde snakket om helt hverdagslige ting, spurte Johanna etter nytt ute i fra Bø. Tyveriet i futen Opdals dødsbo kom også på tale.
Maren fortalte inngående og grundig om det. - "Dette er for gale" sa Johanna. "At slikt kan skje, og uten påtale og straff. Hadde det vært en annen arm stakkar som hadde tatt seg til rette, hadde de nok tatt loven til påtale, ogdet til gangs". "Ja det kan du si" sa Maren. " Var det nå ikke likens med salige fru opdal, velsigne hennes støv, ho stjal de liklakene før ho kom i jorda"

"Hva er det du sier"? sa Johanna og korset seg. "Er du gal"? "Hvordan kunne det gå for seg"?

Så begynte Maren å fortelle hvordan søsteren til fru Opdal, og prestefruen hadde delt liklakenet, som var av svært fint tøy, mellom seg. Etter at de to hadde pratet om dette forferdelige som var hendt, de var svært rystet begge to, dro Maren hjem til Bø

Husjomfruen til Johanna hadde gått ut og inn gjennom dørene mens Maren og Johanna pratet om de stjålne liklakene. Da maren hadde reist fortsatte husjomfruen og Johanna å prate om saken. Og sladderen kom en dag frem i lyset.

Lensmannen kom en dag til Melbu i forretningsbesøk .Han fikk høre om historien, og syntes den var alt for morsom til at han kunne holde tett. Det var ikke til å unngå at også presten fikk høre historien.

Presten dro sognet rund for å høre hvordan ordene hadde falt. Da han hadde dette greit for seg, stevnet han Maren til tings.
Både Johanna, husjomfruen og andre, ja til og med lensmannen måtte vitne i saken.

Abraham prøvde så godt han kunne å hjelpe Maren, men uten synlig hell. Han mente at enkelte vitner i saken ikke var til å stole på. Om Johanna mente han henne som medskyldig i saken.

Maren på sin side nektet helt og aldeles å ha uttalt seg slik vitnene hadde forklart. Ho hadde bare sagt at det var kommet bort et håndkle. Men da hun ble konfrontert vitnene som i ett og alt holdt fast på sine forklaringer, torte hun ikke lenger nekte for at hun kanskje hadde uttalt seg slik. Men dette kunne hun ikke huske.

Abraham fant det da riktig, for å unngå videre prosess, å betale noe til de fattige samtidig ba han presten og kona. " en sån fornøielig avbigt" (mulig en unnskyldning) vidre " Dennem til ulæmpe og forkleinelse på gode navn og rygte i nogen måde"

Med dette var saksøkeren fornøyd og ga opp videre tiltale.

( Historien fant jeg bladet Håløygminner)



--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1

'Gamle Maren' som hun ble kalt, satt med gården til 1746 da sønnene Hans og Hemming tok over hver sin halvpart. Hun døde på Ramberg i 1753. - Det var hun som fikk en rettsak for noe sladder om et stjålet liklaken. Se 'Hendingar'.

Notater:

{geni:occupation} Leilending

{geni:about_me} FÖD. 1644 (22 år enl mt.1666, Opsidder i Hou)
1640 (61 år enl mt.1701, i Hoúve, "Súag og Sengeliggende,
haver en liden Jegt som ved tiden föres til Bergen")

Är dopvittne, "1697. Júliús. d 2 dóbte Hans Olßón Trúndhiems
Borgers æcte barn kaldet Jens Bloch. T: Hr Jens Blok, Offer Madß
Hoúe, Christen Rasmúß Húsbÿe, Karen Mogns Blokis, Margrete
Slangendorph".


Alt death date: 1720

1666 Mantallet:
http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=mt66lofo&gardpostnr=1211&merk=1211#ovre
--------------------
Alt death date: 1720

1666 Mantallet: http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=mt66lofo&gardpostnr=1211&merk=1211#ovre

Bor på Haug i Hadsel iflg manntallet i 1701. Oppgis da å være 61 år, svak og sengeliggende. Han eier en jekt som av og til føres til Bergen.

Offer giftet seg med Gjertrud Telemann. Gjertrud (datter av Mogens Petri Pedersøn Telleman og Inger Hansdatter Blix) ble født cirka 1650 , Hadsel, Bø i Vesterålen, Nordland, Norge; døde cirka 1725, Hadsel, Bø i Vesterålen, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 3.kone til Abraham. gift 1698. 12 barn.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost, prest, Sogneprest til Hassel, prost i Lofoten, Prest-, Prost i Lofoten

{geni:about_me} OCCUPATION: Sogneprest i Hadsel 1626-/1661. Prost i Lofoten og Vesterålen

BIRTH: 1599, (Tillemann/Telemann)
DEATH: 1664, Hadsel Prestegård, NO
EVENT: 1620, Immatrikulert i København (fra Trondhjems Skole)


Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000007.html#I7802

Portretter av ektefellene (Mogens og Inger), malt 1647, henger i Hadsel
Kirke.

Sogneprest i Hadsel og prost i Lofoten og Vesterålen. Gift 2. gang med Inger Hansdatter Blix. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke. Gift 3. gang med Maren Petersdatter Falck, og ble således stefar til Petter Dass.
Det var ingen barn av Maren Pedersdatter og Mogens Pedersøn Thileman.

Mogens giftet seg med Inger Hansdatter Blix cirka 1647 til cirka 1647, Hadsel, Nordland, Norway. Inger (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født cirka 1625 , Bodø, Nordland, Norway; døde cirka 1655, Hadsel, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger var 2. kone til Mogns Telemann. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke.