Notater:

{geni:occupation} Borger skipper og giæstgiver

Hans giftet seg med Karen Sophie Schøning 9 Jul 1750, Steigen Kirke. Karen (datter av Oluf Hartvigsøn, af Grøtøen og Apollona Jacobsdatter Schøning) ble født cirka 1730 , Grøtøy; døde cirka Mar 1793, Svinvær; ble begravet 8 Mar 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftsskriver i salten

{geni:about_me} ='''Michel Hvid, af Mjønes'''=

Michel Hvid var bosatt på Dønnes i Nesna, Helgeland i perioden 1710 til 1715 og på Stegen Gård, på Engeløy i Steigen i perioden 1716 til 1722.

En gang mellom 1722 og 1725 må han ha flyttet fra Steigen til Mjønes. Hvis jeg ikke tar feil ligger Mjønes 29 km utenfor Bodø by og tilhører Bodø komune. Tidligere var det nok endel av Skjerstad Sogn.

Det kan også se ut til at han har flyttet fra Mjønes til Karsnes i Lyngen ca. 1751 for å forvalte gårdene til sønnen Johan Christian Hvid. Her bodde han trolig til sin død i 1757.

Michael Hvid (1680-1757) var født i Danmark og gift med Hans Lauritsen Blix (1596-1666) sitt barnebarn, Anichen (Anne) Blix (1677-1740). Anichen og Michael var Dorothea Michaeline Angell sine tippoldeforeldre. Hennes mellomnavn er neppe tilfeldig.

Michael var stiftsskriver i Nordland, en stilling han hadde XarvetX etter sin svigerfar, Erik Blix (1647-1720). Stiftsskriveren kontrollerte kirkevergene som hadde til oppgave å forvalte kirkens eiendommer og inntekter i sognene.

I mer enn 40 år (1716-1757) var han godsbestyrer for Tromsøgodset, den nordlige delen av det opprinnelige Irgens-godset. I det meste av denne tiden var godset eid av baron Jacob de Petersen fra Amsterdam.

Joachim Irgens, egentlig Jochum Jürgens, var en tysk-dansk embetsmann av kjøpmannsslekt som ble gift med Amsterdam-borgermesterens datter, Cornelia Bichers. Han var kammerherre for Christan IV og Fredrik III. Etter Kongelig resolusjon i Rendsborg 19.oktober 1646 fikk han overdratt i sitt XprivilegiumX Røros Kobberverk. Han bidro seinere med vesentlige leveranser til kong Fredrik III`s krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen i et skjøte av 12.januar 1666 overdro alt jordegods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen og Troms til Irgens. Dette er det største enkeltsalget av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som tilsvarte ei tønne gull. Irgens fikk dermed alle leieinntekter av eiendommene, samt alle vanlige statsinntekter fra XNordlandeneX, herunder tiende, finneskatt og leidang.

Irgens var ved sin død konkurs, og etter dødsboet i 1677 ble eiendommene på Helgeland solgt til Lorentz Mortensen Angel fra Trondheim. Den delen som seinere ble XTromsø-godsetX ble overtatt av godsbestyreren, lagmann Gjert Lange.Cornelia Bickers kjøpte imidlertid tilbake eiendommene i Troms i 1705, og satt som eier inntil sin død i 1708. Hennes bror, baron de Petersen overtok godset etter henne. I 1751 ble eiendommen solgt til Michael Hvids sønn, Johan Christian Hvid. Michael fortsatte som godsbestyrer til sin død i 1757.

http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000002.html#I9882

* RESIDENCE: ABT 1725, Ov.t. Leivset In., Skjerstad pga. pant. Bosatt på Mjønes

* OCCUPATION: Stiftsskriver i Salten

* BIRTH: ABT 1680, Danmark (?) [1572]

* DEATH: 1757, Karnes, Lyngen, NO (Mjønes ?)

* BURIAL: 15 Jul 1757, Bodin Kirkegård

* EVENT: 7 Apr 1757, Fd. i Lyngen f. Niels Johans. Baarlund (Berg)'s sønn Hans P.

http://benkestokslekt.no/index.php?1=michael_hvid


=='''Skjerstad Sogn'''==

Mellom 1595 og 1770 var sognet Skjerstad et residerende kapellani under Bodøen prestegjeld. (idag Bodø domkirke prestegjeld). Kapellaniet omfattet de østligste gårdene Mjønes, Vågan og Naurstad, i Skjerstad sogn. Skjerstad kirke hadde 12 pastorer i denne perioden.

Skjerstad prestegjeld (1770Xidag) [rediger]Utdypende artikkel: Skjerstad prestegjeld

Skjerstad prestegjeld ble utskilt fra Bodø prestegjeld ved kongelig reskript den 8. juni 1770. Samtidig ble Rørstad (Folda) og Saltdal utskilt som egne prestegjeld.

Skjerstad kommune (1837X2005) [rediger]
Skjerstads kommunevåpen (1991X2005) var en hvit møllestein på en grønn åkerI 1837 ble den nye herredskommunen Skjerstad etablert. Gårdene rundt Skjerstad- og Misværfjorden hadde da et folketall på omkring 2.500 innbyggere. Det første lokalvalget ble holdt på Mjønes i slutten av mai 1838. Det ble valgt fem formenn og 15 representanter. Formannsskapet avholdt sitt første møte på Skjerstad prestegård i juni 1838. Der ble sogneprestens kapellan, Johan FredrikLampe valgt til kommunens første ordfører.

Den 1. januar 1905 ble Skjerstad kommune delt i to kommuner. Den største av disse X både i areal og folketall, ble til Fauske kommune (4 646 innbyggere), mens den minste fortsatte under navnet Skjerstad (1 709 innbyggere).[9]

I 1949 ble deretter en liten del av Skjerstad, med 10 innbyggere, slått sammen med Saltdal kommune, og 1. januar 1963 ble enda en del av Skjerstad, med 224 innbyggere, slått sammen med den tidligere kommunen Bodin.[9]

1. januar 2005 ble Skjerstad kommune innlemmet i Bodø kommune.

Kommunen hadde da et areal på 465 km², hvorav 109 km² var skog (herav 10 km² barskog), 24 km² var ferskvann og 11 km² var jordbruksareal.

Michel giftet seg med Anne (Annichen) Eriksdatter Blix cirka 1700. Anne (datter av Erik Hanssøn Blix og Regina Meyer von Hitziger) ble født 6 Jan 1677 , Mjønes, Skjerstad; ble døpt 16 Jan 1677 , Skjerstad kirke; døde 20 Okt 1740, Mjønes, Skjerstad; ble begravet 26 Okt 1740, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
NST-III, s.91

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Grøtøy

{geni:about_me} Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl
--------------------
Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 23

Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl

Oluf var den første av Schønningætta som bosatte seg paX Grøtøy (1690).

Oluf giftet seg med Apollona Jacobsdatter Schøning 22 Nov 1722. Apollona ble født 23 Jul 1694 , Sand; ble døpt 5 Aug 1694 , Hoels Kirke; døde cirka Des 1784, Røsvik; ble begravet 12 Des 1784, Rørstad Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 23

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Salten, Nordland; stiftsskriver i Salten,Nordland

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blei Fogd i Salten og 1672 stiftsskrivar. Han budde på garden Mjønes i Skjerstad. Fikk 6. mai 1670 bevilling til ekteskap utan truloving og lysning. Av hans barn kjenner ein for tida berre to.

I fogdrekneskapet for Salten 1715-16 finnes det ei sjølvmelding for Erich Hanssen Blix datert Miønes 12. april 1720, der hustrua sitt namn er Regina Meyer. Han giftet seg med Regina von Hitziger Meyer og fikk barna Johan og Anne (Anichen).

Han giftet seg med Regina Meyer von Hitziger og fikk barna Annichen og Johan. Han var Stiftsskriver i Salten.

Erik giftet seg med Regina Meyer von Hitziger cirka 1670. Regina ble født cirka 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen

{geni:about_me} Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salten.
Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.

I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet
Kilder: Svein Tore Dahl s. 308
Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden
7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formue på 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).
--------------------
Fra kirkeboken i Steigen:

Død: Dom. Exaudi 1691 kalte Gud min Sl. fader Hr. Hartvig Arnesøn. Ao. ætatis 80. Minist. 51.

Gravlagt: Dom. Trinit. 1691 blef min Sl. Faders liig nedsat i kirken, og liigprædikken forettet om Mandagen aff fad. Her. Jens Schielderup, etter dend salig mands egne begiering.Barn av Hartvig Arentsen og Ingeborg Hansdatter Blix
Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745
Sven Hartvigsøn
Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734
Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710
Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675
Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744
Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746
Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725
Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728
Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739
Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745
Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748

--------------------
Hartvig Arentsen var Sogneprest i Steigen. Han ble født circa 1611 i Laskestad, Steigen, Nordland.

Hartvig ARNESSØN
1611 - 24 May 1691
OCCUPATION: Sogneprest i Steigen
BIRTH: 1611, Hamarøy, NO
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
DEATH: 24 May 1691, Laskestad, Steigen, NO
Father: Arne OLUFSEN Family 1 : Ingeborg Hansdatter BLIX datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. (--?--)
( Ingeborgs foreldre : Hans L. Blix og Ingeborg Svendatter er gravlagt under koret i Bodin )

Børn af Hartvig Arentssøn og Ingeborg Hansdatter Blix:
5.3. Hans Hartvigsen, d. 1675
6.3. Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 1710
7.3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734
8.3. Elen Hartvigsdatter, d. 1745
9.3. Arent Hartvigssøn, f. 1654, Steigen., d. 1744
10.3. Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 1746
11.3. Anders Hartvigsen
12.3. Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 1725
13.3. Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 1745
14.3. Maren Hartvigsdatter, d. 1745
15.3. Christopher Hartvigsen, d. 1745
16.3. Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salta.Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i 1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet Kilder: Svein Tore Dahl s. 308Skanke Ætten, Roger de Robelin,side 283
Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden 7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formuepå 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).

Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.6 I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin.6 Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet.
Fra "Schøningboka:

En almindelig skik paa den tid var det at sende gutter som skulde studere til danske latinskoler, og saaledes sattes Hertvig paa Fredriksbergs skole. 25 aar gml. blir han 12/5 1636 stu¬dent ved Kjøbenhavns universitet og anføres i matrikkelen under navnene Hardovicus Arnonis filius og Hardervicus Arnoldi Norlandensis. Da frd. 1/11 1629 paala alle vordende prester at ta teologisk eksamen ved universitetet, er han formodentlig 1638 eller 1639 blit kandidat og er derpaa reist hjem for at bli farens eftermand i kaldet. 1640 blir han huskapellan og 1641, ved farens død, sogneprest til Steigen. I mange aar tillike provst i Salten. I hele 50 aar og under 5 biskoper i Trondhjem: Bredal, de Fine, Pontoppidan, [side 14] Schletter og Krog, var han i denne prestestilling, men fra 1683 maatte han dog «i hans høie Alderdomb og Svaghed» la sønnen Arent styre kaldet alene. Hr. Hertvig sat i gode kaar, men hvad han tjente gik for en stor del med til reparationer av Steigens kirke. Ti han og menigheten laa i stadig kamp med naturkræfterne om deres gudshus. Av et kongebrev i 1568 ser vi, at kirken var «meget bygfalden og uden stor Bekostning ikke snart kan hielpis»; derfor skulde alle dens indtægter være skattefri i to aar, og for at paaskynde arbeidet skulde desuten kronens part av tienden gaa til kirken i et aar. Den blev vel da reparert omhyggelig. Men i det næste aarhundrede var ulykken ute gang paa gang. Først tok stormen taket halvt av kirken i 1649. Saa slog lynet ned i den 13/12 1657, og den blev «gandske opbrændt med alle sine Ornamenter, saa intet blev tilovers uden denblotte forbrændte Mur». En ny kirke reistes og stod færdig 1660, men 1663 rev stormen atter taket av. Og alle disse gange la presten ut pengene til kirkens istandsættelse, tils. 555 rdlr. -Nlere evnet han heller ikke, og 555 rdlr. var ikke smaatterier i den tid, naar man ser at alt Schønnebøl-godset blev i 1722 solgt for 500 rdlr. Da derfor kirken for 4de gang, 1/2 1686, ødelagdes i storm, maatte han sammen med 8 bønder 26/8 1686 søke kongen om hjælp. Mendet varte længe. for den gjenreistes; først 19/11 1687 fik biskop og amtmand ordre til «at gjøre en tidelig Taxt berøver», og endnu 1690 var intet arbeide sat igang. «Kirkens jammerlige Tilstand, som i saa mange Aar har staaet uden Tag i Storm og Blæst, i Sne og Slud og Regn kand. Enhver indse; alle hendes Ornamenter er og totaliter fordærvet. Gudstienisten har siden den Tid været forrettet en Stund i Stege-gaard, men siden i Laugthingshuset, saa hvad Fortræd det er for den, som betiener, formedelst den store Trang, er Gud alene bekiendt.» Petter Dass har i sin «Nordlands Trompet» følgende vers (fra ca. 1690) om Steig-Kirken: Den Kirke paa Stegen er bygget af Sten, men Taget er nogle Gang brækket til Men af stormende Vinde hin' kaade; man haver det tømret og gjort det vel fast, men kort Tid derefter af Veiret omkast; naar Æolus tager at svinge og kommer med brusende Bulder for Dag, da skaanes ei Huse, ei Tømmer, ei Tag, han kan os ret mesterlig tvinge. Hertvig fik neppe se kirken i bruk igjen før sin død og har saaledes faat erfare, at «Nordlands prester danser ei paa roser og violer», som Petter Dass synger. Foruten prestegaardenLaskestad brukte ved den tid sognepresten ogsaa nabogaarden Myklebostad, men «naar der er Presteenke, faar hun af Møchelhostad 3 Vog til Enkesæde». I førnævnte matrikel av 1667 anføres, at der paa Laskestad saaes 16 tdr. og fødes16 kjør, 6 ungnøt, 18 sauer,12 gjeter og 4 hester samt paa Møchelbostad, prestens borhold, henholds¬vis 8 tdr, 12 kjør, 8 ungnøt, 12 sauer, 9 gjeter og 1 hest. Skjønt hr. Hert¬vigs jordbruk ikke var litet, var kanske indtægterne i fisk større. Og fisken førtes til Bergen i prestens egen jægt. Men med prestejægten kunde ogsaa bygdens folk faa fragte sin fisk, naar de betalte litt og hjalp til at sætte jægten ut om vaaren og ind om høsten, og presternes jægtebruk blev der¬for snart stort. 1653 sættes der en stopper for dette: «udi Betragtning at en Del Geistlige skal begynde et stort Jægtebrug, Borgerskabet udi vore Kjøbstæder Bergen og Trondhjem ikke til ringe Indpas udi deres Handel og velherbragte Privilegier, saa ville Vi naadigst, at ingen Sogneprest her¬efter mere maa godtgjøres end en Jægt paa 1000 Voger Fiskes Drægtighed og resid. Capellan paa 600 eller 800 Voger Fiskes Drægtighed.» Og 1739 blev det forbudt baade geistlige og verdslige statstjenere at drive jægtebruk, alene handelsmænd og bønder skulde ha lov til det. Forbindelsen med utenverdenen fandl sted gjennem disse bergensreiser, men dertil kom i hr. Hertvigs tid den første regelmæssige postgang. Reskr. 10/3 1663 bestemmer nemlig, at der fra Trondhjem nordover skal sendes post 2 à 3 ganger aarlig: Bodøgaard skulde være utgangspunkt og 6 eller 9 mand postkarle, hvorav halvparten skulde fore posten nord til fogedgaarden Ervik i Trondenes og 3 mand derfra til Finnmarken. Det andet halve mandskap skulde føre posten sydover fra Bodø til Dønnes eller Næsne og 3 mand derfra til Namdalen og Trondhjem. Posten drog om presten og lagmanden paa Engeløy, og det sier sig selv, at disse har glædet sig meget over denne betydningsfulde reform, selv om postdagene var saa sørgelig faa. Denne postgang begynder 1665 og hadde følgende ut¬vikling i aarene fremover: 1723-42 aarlig 2-4 ture Trondhjem-Vardøhus; 1743 hver anden maaned i 2 ruter T.hjem-Alten og Alten-østover; 1750-59 aarlig 5 ture T.hjem-Vardø; 1760-76 aarlig 3-1 ture i samme rute; 1777 hver 6te uke med 24 uker underveis; 1804 hver3dje uke Bindalen-Alten-, 1831 hver 2den uke Bindalen-Bodø. Saa begynder 1838 dampskibsfarten. 1701 er der «postbønder» paa Leines, Holkestad, Hakvaag, Hougen, Bø. Som før sagt, var presten og lagmanden naboer, og det er neppe tvilsomt, at der dem imellem var jevnlig omgang, naar lagmanden var hjemme paa Steig. Lagmand i hr. Hertvigs tid var først Jørgen H. Staur, saa Mandei-up Pedersøn Schønnebøl. Denne sidste var gift med sin formands datter Maren Jørgensdatter Staur, og de hadde ikke mindre end 15 barn, mens prestefolket nøiet sig med 12. Foruten sædegaarden Skaanland eiet Manderup ogsaa den fri hovedgaard Bertnes ved Bodø . Efter ham kom Christen Munchegaard som lagmand.Hertvig Arnesøn døde 24/5 1691, 80 aar gml. «Mortem placide obiit. Trin. Søndag blev hans Liig nedsat i Kirken og Liigprædiken forrettet om Mandagen af Hr. Jens Schjelderup efter hans egen Begjæring» (sistnævnte var resid. pastor i Hammerø). Hans i olje malte portræt viser en kraftig gammel mand med gode, milde træk. Omtrent 1650 egtet han Ingeborg Blix, f. 1632. d. i Steigen 5/2 1714, datter av sognepresten til Bodø Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. Hans liksten med hel uthuggen figur staar i Bodin kirkes mur. De hadde 12 barn, 7 sønner og 5 døtre, l. n. 4-15.

Hertvig giftet seg med Ingeborg Hansdatter Blix cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født 5 Feb 1632 til cirka 1 , Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1632 , Bodø Kirke, Gildeskal, Nordland, Norge; døde 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 18 Feb 1714, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283