Notater:

{geni:about_me} Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I:591

Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 60

Begravet søndag etter jul, 70½ år gl.

Notater:

{geni:about_me} Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Fadderevare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).

Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.

Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .

Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.

Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.


Christen
Ellen
og muligens nok en datter ved navn Maren

---------------

Hartvig fikk 30. juni 1721 bøkselbrev på heile gården Rambø i Tjeldsund (4 pd), som fremdeles tilhørte Bispestolen og Lødingen kirke. I tillegg dreiv han trolig litt småhandel.

I 1723 var det 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut og 18 sauer på gården. Skylda blei foreslått auka med 12 mk. I 1730/31 svarte han «Brannstyr» med 2 ort.

Hornemann meiner at dei (Hartvig og Sophie) har hatt enno ei dotter: Maren.

Se også Johan Hvedings bog, s. 52-54.
Skifte 7 sep. 1744.

Kilder:

# Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 52, 54

# Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I,591

Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).
Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.
Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .
Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.
Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.
Christen
Ellen
og muligens nok en datter ved navn Maren

Hartvig giftet seg med Sofie Iversdatter Myklebostad 29 Aug 1726, Lødingen. Sofie ble født cirka 1702 , Myklebostad, Lødingen, Nordland; døde cirka 1798, Harstad Troms; ble begravet cirka 1798, Trondenes kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sofie f.ca 1702, ble gift 1.g. med Hartvig Hveding, Rambø og 2. g. med Andreas Rohde.

Konrad Naustvik: Litt om lensmann Jon Pedersen, Hegstad, og ein del av etterkomarane hans., s. 183. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXV (1976): 177-186

Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I, s.591

Kinnapel 1977, s.20

NST-XXV-3, s.183

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver i Øst-Finnmark og senere i Salten, Sorenskriver i Steigen, Sorenskriver

{geni:about_me} Christen Jenssen Hveding

http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000068.html#I9492

* RESIDENCE: 1684, Sor.skr. Aust-Finnmark, Salten 1686-96

* OCCUPATION: Sorenskriver

* BIRTH: ABT 1645, Skotnes, Lofoten (Hamarøy, Salten ?)

* DEATH: 1696, Sommersel, Hamarøy, Salten, NO

------------

ble født på Skotnes i Lofoten, antagelig omkring 1640.Han ble sorenskriver i Øst-Finnmark. Senere ble han sorenskriver i Salten. Han bodde på gården Sommarsel på Hammarøy.

Sorenskriver Hveding levde i heksebrenningstiden, og som andre dommere fikk også han med disse sakene å gjøre. En sak som han ble husket lenge for, var om Nille Jensdatter på gården Skålvoll i Steigen. Hun var i 16/17 års alderen, foreldreløs og tilsto at hun hadde født et levende barn, som hun tok livet av i fortvilelse, da hun ikke visste hvordan hun skulle greie å oppfostre det. Folk fikk det til at det spøkte på gården der Nille tjente etter denne hendelsen.

Fra Winnem.com:

Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684,
og senere forflyttet til Salten. Han var sorenskriver i heksebrenningens
tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede paX Skolvoll i
Steigen. En tjenestepike paX gaXrden, Nille Jensdatter, var mistenkt for aX
ha født et barn i dølgsmaXl og drept det. Det kom spøkelse paX gaXrden der
hun tjente, og folk ble skremt (man maX anta at spøkelset besto av onde
tunger...). Det ble reist sak mot henne, og hun tilsto. De som var vitner
i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det
var djevelen som var paX gaXrden, og at Nille var heksen hans. Petter Dass
har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet.

Nille ble dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store
syndere paX den tiden. Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle
fullbyrdes eller ei. Dommen kunne ogsaX sendes inn for kongen. Ingenting
ble gjort for aX berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16.
desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han saX
snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille.

Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han
hadde fire drenger paX gaXrden. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv
som sorenskriver Hveding ga kirken. PaX foten staXr inngravert: er med Disch til Hammerøe Kirsche Foræret Af Sr. Christen Jensøn Hveding
og hans Kiereste Anna Bendicta Storm>.

Søn af Jens Christensen Hveding og Riborg Danielsdatter.

WIDDING navnets tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke.
Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.

I tillegg til sine 3 barn fra første ekteskap fikk Christen Jensen Hveding to barn med sin andre kone;
Hartvig , født 13. oktober 1694, og Anne Bendikte, født 24. desember 1695.

Christen Jensen Hveding har i sin bibel notert endel om seg selv og sin familie, blant annet følgende: »I den Hellig 3 foldighetsz Nafn blev ieg trolofet med min Aller Kieriste Anne Bendigte Jakobsdtr. paa Harstad i Senniens Fogderi. Trolofelsen forrettet af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Anders Schielderup, Vice Pastor til Trondenesz field och Vice præpositus ofr Senniens provsti. Anno 1685 d: 27: Juli holdtis mitt Brølløp med min Trolofvede Kiereste paa Harstad i Sennien. Brudevielsen forrettet Iligemaade Hr. Anders Schielderup. O'Herre Hielp. O'Herre, Lad det vel Lychis».

Etter å ha nedskrevet at hans hustru døde den 21. januar 1691 klokken tre om morgenen, og når hun var begravet, tilføyer han: «Gud trøste och huusvale mig bedrøvede mand med mine 3de: umyndige smaa Børn for Jesu xtj: Schyld, och samle osz igien udj de Evige himmelske Lande». Hvorpå følger: «I Jesu Nafn: Anno 1693 d: 4: Oktober stod min trolofvelsies Høitid med min Kiereste Ellen Hartvigsdatter paa Leskestad: Trolofvelsen forreted af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Jens Schielderup, residerende til Hammerøen. d: 12: November Samme aar holdtis voris Brølløp paa Leskestad. Brudevielsen forretted Iligemaade Hr. Jens Schielderup. Herre Lad allting være ched til din Ære, saa glemmes iche voris Salighed. Amen».

Skifte i boet etter sorenskriver Christen Jensen Hveding var holdt i 1701. Enken bodde da på Sommersel. I 1703 giftet Ellen Hartvigsdatter seg med Mads Humble, sogneprest i Ofoten, Evenes. I dette ekteskapet ingen barn.

Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684, og senere forflyttet til Salten.
Han var sorenskriver i heksebrenningens tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede «Utbordsaken» på Skolvoll i Steigen. En tjenestepike på gården, Nille Jensdatter, var mistenkt for å ha født et barn i dølgsmål og drept det. Det kom spøkelse på gården der hun tjente, og folk ble skremt (man må anta at spøkelset besto av onde tunger...). Det ble reist sak mot henne, og hun tilsto. De som var vitner i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det var djevelen som var på gården, og at Nille var heksen hans.

Petter Dass har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet.
Nille ble dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store syndere på den tiden. Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle fullbyrdes eller ei. Dommen kunne også sendes inn for kongen. Ingenting ble gjort for å berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16. desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han så snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille.

Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han hadde fire drenger på gården. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv som sorenskriver Hveding ga kirken. På foten står inngravert: «Denne kalk er med Disch til Hammerøe Kirsche Foræret Af Sr. Christen Jensøn Hveding og hans Kiereste Anna Bendicta Storm».

Christen giftet seg med Ellen Hartvigsdatter Hartvigsdatter 12 Nov 1693. Ellen (datter av Hertvig Arentsøn og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født cirka 1670 , Steigen, Salten, Norway; døde cirka 1728 til cirka 1745, Rambo, Lødingen, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1728, Lødingen Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen

{geni:about_me} Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salten.
Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.

I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet
Kilder: Svein Tore Dahl s. 308
Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden
7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formue på 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).
--------------------
Fra kirkeboken i Steigen:

Død: Dom. Exaudi 1691 kalte Gud min Sl. fader Hr. Hartvig Arnesøn. Ao. ætatis 80. Minist. 51.

Gravlagt: Dom. Trinit. 1691 blef min Sl. Faders liig nedsat i kirken, og liigprædikken forettet om Mandagen aff fad. Her. Jens Schielderup, etter dend salig mands egne begiering.Barn av Hartvig Arentsen og Ingeborg Hansdatter Blix
Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745
Sven Hartvigsøn
Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734
Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710
Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675
Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744
Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746
Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725
Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728
Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739
Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745
Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748

--------------------
Hartvig Arentsen var Sogneprest i Steigen. Han ble født circa 1611 i Laskestad, Steigen, Nordland.

Hartvig ARNESSØN
1611 - 24 May 1691
OCCUPATION: Sogneprest i Steigen
BIRTH: 1611, Hamarøy, NO
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
DEATH: 24 May 1691, Laskestad, Steigen, NO
Father: Arne OLUFSEN Family 1 : Ingeborg Hansdatter BLIX datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. (--?--)
( Ingeborgs foreldre : Hans L. Blix og Ingeborg Svendatter er gravlagt under koret i Bodin )

Børn af Hartvig Arentssøn og Ingeborg Hansdatter Blix:
5.3. Hans Hartvigsen, d. 1675
6.3. Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 1710
7.3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734
8.3. Elen Hartvigsdatter, d. 1745
9.3. Arent Hartvigssøn, f. 1654, Steigen., d. 1744
10.3. Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 1746
11.3. Anders Hartvigsen
12.3. Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 1725
13.3. Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 1745
14.3. Maren Hartvigsdatter, d. 1745
15.3. Christopher Hartvigsen, d. 1745
16.3. Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salta.Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i 1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet Kilder: Svein Tore Dahl s. 308Skanke Ætten, Roger de Robelin,side 283
Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden 7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formuepå 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).

Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.6 I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin.6 Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet.
Fra "Schøningboka:

En almindelig skik paa den tid var det at sende gutter som skulde studere til danske latinskoler, og saaledes sattes Hertvig paa Fredriksbergs skole. 25 aar gml. blir han 12/5 1636 stu¬dent ved Kjøbenhavns universitet og anføres i matrikkelen under navnene Hardovicus Arnonis filius og Hardervicus Arnoldi Norlandensis. Da frd. 1/11 1629 paala alle vordende prester at ta teologisk eksamen ved universitetet, er han formodentlig 1638 eller 1639 blit kandidat og er derpaa reist hjem for at bli farens eftermand i kaldet. 1640 blir han huskapellan og 1641, ved farens død, sogneprest til Steigen. I mange aar tillike provst i Salten. I hele 50 aar og under 5 biskoper i Trondhjem: Bredal, de Fine, Pontoppidan, [side 14] Schletter og Krog, var han i denne prestestilling, men fra 1683 maatte han dog «i hans høie Alderdomb og Svaghed» la sønnen Arent styre kaldet alene. Hr. Hertvig sat i gode kaar, men hvad han tjente gik for en stor del med til reparationer av Steigens kirke. Ti han og menigheten laa i stadig kamp med naturkræfterne om deres gudshus. Av et kongebrev i 1568 ser vi, at kirken var «meget bygfalden og uden stor Bekostning ikke snart kan hielpis»; derfor skulde alle dens indtægter være skattefri i to aar, og for at paaskynde arbeidet skulde desuten kronens part av tienden gaa til kirken i et aar. Den blev vel da reparert omhyggelig. Men i det næste aarhundrede var ulykken ute gang paa gang. Først tok stormen taket halvt av kirken i 1649. Saa slog lynet ned i den 13/12 1657, og den blev «gandske opbrændt med alle sine Ornamenter, saa intet blev tilovers uden denblotte forbrændte Mur». En ny kirke reistes og stod færdig 1660, men 1663 rev stormen atter taket av. Og alle disse gange la presten ut pengene til kirkens istandsættelse, tils. 555 rdlr. -Nlere evnet han heller ikke, og 555 rdlr. var ikke smaatterier i den tid, naar man ser at alt Schønnebøl-godset blev i 1722 solgt for 500 rdlr. Da derfor kirken for 4de gang, 1/2 1686, ødelagdes i storm, maatte han sammen med 8 bønder 26/8 1686 søke kongen om hjælp. Mendet varte længe. for den gjenreistes; først 19/11 1687 fik biskop og amtmand ordre til «at gjøre en tidelig Taxt berøver», og endnu 1690 var intet arbeide sat igang. «Kirkens jammerlige Tilstand, som i saa mange Aar har staaet uden Tag i Storm og Blæst, i Sne og Slud og Regn kand. Enhver indse; alle hendes Ornamenter er og totaliter fordærvet. Gudstienisten har siden den Tid været forrettet en Stund i Stege-gaard, men siden i Laugthingshuset, saa hvad Fortræd det er for den, som betiener, formedelst den store Trang, er Gud alene bekiendt.» Petter Dass har i sin «Nordlands Trompet» følgende vers (fra ca. 1690) om Steig-Kirken: Den Kirke paa Stegen er bygget af Sten, men Taget er nogle Gang brækket til Men af stormende Vinde hin' kaade; man haver det tømret og gjort det vel fast, men kort Tid derefter af Veiret omkast; naar Æolus tager at svinge og kommer med brusende Bulder for Dag, da skaanes ei Huse, ei Tømmer, ei Tag, han kan os ret mesterlig tvinge. Hertvig fik neppe se kirken i bruk igjen før sin død og har saaledes faat erfare, at «Nordlands prester danser ei paa roser og violer», som Petter Dass synger. Foruten prestegaardenLaskestad brukte ved den tid sognepresten ogsaa nabogaarden Myklebostad, men «naar der er Presteenke, faar hun af Møchelhostad 3 Vog til Enkesæde». I førnævnte matrikel av 1667 anføres, at der paa Laskestad saaes 16 tdr. og fødes16 kjør, 6 ungnøt, 18 sauer,12 gjeter og 4 hester samt paa Møchelbostad, prestens borhold, henholds¬vis 8 tdr, 12 kjør, 8 ungnøt, 12 sauer, 9 gjeter og 1 hest. Skjønt hr. Hert¬vigs jordbruk ikke var litet, var kanske indtægterne i fisk større. Og fisken førtes til Bergen i prestens egen jægt. Men med prestejægten kunde ogsaa bygdens folk faa fragte sin fisk, naar de betalte litt og hjalp til at sætte jægten ut om vaaren og ind om høsten, og presternes jægtebruk blev der¬for snart stort. 1653 sættes der en stopper for dette: «udi Betragtning at en Del Geistlige skal begynde et stort Jægtebrug, Borgerskabet udi vore Kjøbstæder Bergen og Trondhjem ikke til ringe Indpas udi deres Handel og velherbragte Privilegier, saa ville Vi naadigst, at ingen Sogneprest her¬efter mere maa godtgjøres end en Jægt paa 1000 Voger Fiskes Drægtighed og resid. Capellan paa 600 eller 800 Voger Fiskes Drægtighed.» Og 1739 blev det forbudt baade geistlige og verdslige statstjenere at drive jægtebruk, alene handelsmænd og bønder skulde ha lov til det. Forbindelsen med utenverdenen fandl sted gjennem disse bergensreiser, men dertil kom i hr. Hertvigs tid den første regelmæssige postgang. Reskr. 10/3 1663 bestemmer nemlig, at der fra Trondhjem nordover skal sendes post 2 à 3 ganger aarlig: Bodøgaard skulde være utgangspunkt og 6 eller 9 mand postkarle, hvorav halvparten skulde fore posten nord til fogedgaarden Ervik i Trondenes og 3 mand derfra til Finnmarken. Det andet halve mandskap skulde føre posten sydover fra Bodø til Dønnes eller Næsne og 3 mand derfra til Namdalen og Trondhjem. Posten drog om presten og lagmanden paa Engeløy, og det sier sig selv, at disse har glædet sig meget over denne betydningsfulde reform, selv om postdagene var saa sørgelig faa. Denne postgang begynder 1665 og hadde følgende ut¬vikling i aarene fremover: 1723-42 aarlig 2-4 ture Trondhjem-Vardøhus; 1743 hver anden maaned i 2 ruter T.hjem-Alten og Alten-østover; 1750-59 aarlig 5 ture T.hjem-Vardø; 1760-76 aarlig 3-1 ture i samme rute; 1777 hver 6te uke med 24 uker underveis; 1804 hver3dje uke Bindalen-Alten-, 1831 hver 2den uke Bindalen-Bodø. Saa begynder 1838 dampskibsfarten. 1701 er der «postbønder» paa Leines, Holkestad, Hakvaag, Hougen, Bø. Som før sagt, var presten og lagmanden naboer, og det er neppe tvilsomt, at der dem imellem var jevnlig omgang, naar lagmanden var hjemme paa Steig. Lagmand i hr. Hertvigs tid var først Jørgen H. Staur, saa Mandei-up Pedersøn Schønnebøl. Denne sidste var gift med sin formands datter Maren Jørgensdatter Staur, og de hadde ikke mindre end 15 barn, mens prestefolket nøiet sig med 12. Foruten sædegaarden Skaanland eiet Manderup ogsaa den fri hovedgaard Bertnes ved Bodø . Efter ham kom Christen Munchegaard som lagmand.Hertvig Arnesøn døde 24/5 1691, 80 aar gml. «Mortem placide obiit. Trin. Søndag blev hans Liig nedsat i Kirken og Liigprædiken forrettet om Mandagen af Hr. Jens Schjelderup efter hans egen Begjæring» (sistnævnte var resid. pastor i Hammerø). Hans i olje malte portræt viser en kraftig gammel mand med gode, milde træk. Omtrent 1650 egtet han Ingeborg Blix, f. 1632. d. i Steigen 5/2 1714, datter av sognepresten til Bodø Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. Hans liksten med hel uthuggen figur staar i Bodin kirkes mur. De hadde 12 barn, 7 sønner og 5 døtre, l. n. 4-15.

Hertvig giftet seg med Ingeborg Hansdatter Blix cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født 5 Feb 1632 til cirka 1 , Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1632 , Bodø Kirke, Gildeskal, Nordland, Norge; døde 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 18 Feb 1714, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283