Notater:

Bodde paX Leirvik, Stord.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Han var sogneprest i Fjelberg 1661 - 1664, ogsaX kalt Coldi ng. Fra Lampe
bind I, s. 222 'Han depon. 1616 fra Bergen Skole, blev 1619 Sognepræst ti
l Kingservik og i 1624 Provst i Hardanger, samt ved Mageski fte med
Formanden Sognepræst i Fjælberg. Under sin Ansættel se i Kingservik blev
han ved Lagthingsdom af 16. Feb. 163 5 idømt 100 Rdl. for angatgen
Forsømmelse af Kirketjeneste n i Odde Annex og for af private Affekter at
have forhold t enkelte af Menigheden Alterens Sakramente. Den 24. Nov. 1
647 blev han stævnet for Kapitlet for Drukkenskab under Emb
edsforretninger. Provsten Abraham Jørgensen paa Tysnes, de r just ved den
Anledning visiterede i Fjælberg, erklærede , at Præsten havde et
temmeligt Rus, dog blev alting vel fo rrettet.' Anders var gift først med
datter til borgermester i Bergen , Søfren Søfrenson og andre gangen med
Sara Bugge, datter t il presten Nils Bugge i Etne. Anders var prest i
Kinsarvi k 1619 - 1641, og flyttet til Fjelberg 1641. Anders hadd e 6
barn, men det staXr ikke hvordan barna var fordelt paX ko nene.

Anders giftet seg med Sara Søfrensdatter cirka 1625. Sara (datter av Søren Sørensen Søfrensen og Sara Michelsdatter Michelsdatter) ble født cirka 1601 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000078.html#I26473

Sara Søfrensdatter

ABT 1605 - 1667

* RESIDENCE: 12 Sep 1660, Fikk skjøte på Selbjørnsgårdene i Fidje, solgte 1670
* BIRTH: ABT 1605, Bergen
* BAPTISM: (ikke 'Sara Nielsdatter Bugge !)
* DEATH: 1667, (etter 1670 ?)

Giftm med Anders Jenssen Brose som var sokneprest i Kinsarv ik fraX 1619
og i Fjellberg fraX 1624. Han døydde ca 1660. Som enke etter Anders
Nilssøn Brose fikk hun skjøte paX Selb jørnsgaXrdene i Fidje 12/9 1660, og
solgte dette jordegods i gjen i 1670. Se ogsaX Aalands bok om Fidje side
114. ' Yngve Nedrebø sier at hun ikke var datter til Nils Bugge: 'Niels
Bugge var slett ikke far til Sara Søfrensdatter, gif t med Anders Jensen
Brose. Sara var borgermesterdatter fr a Bergen, og innblandet i en lang
prosess, gjengitt i Sunnh ordland tingbøker, der slektsskapet i detalj
utredes.' Og det er tydlig at Lampe har tatt feil:
http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no/ARTIKLAR/Kultur/1
945-/omselbjorn.htm '1666 Sara Søfrensdtr. Sal: Hr. Anders Jensens lod
ved sin søn Er ich Andersen for Retten indlegge brev som lydelig blef
oplæ st, hans Exclense Hr. Cancolor Petter Redtzes fuldmegtig Pe der
Andersens udstedte kiøbe og skiøde brev til hende paX ef terfølgende gaXrde
og eiendomme her i Vaags skibrede: nemlig Stenevig bøksel halvanden daler
penger Hegerholms bøksel halvanden daler penger Kalfuenes bøksel
halvanden rigsdaler Fagerbakke bøksel halvanden rigsdaler og 1 bismerpund
laks Driffuenes bøksel thre rigsdaler og tre ort. 1780 Dei som handla hos
Bent Olrich i Bechervig. PaX Selbiørn Øe n var det 24 mann, av desse var
19 leiglendingar under Bech ervig. Dei 5 var sjølveigarar. Austevoll Gard
og Ætt I, side 11'

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Bergen

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0019/g0000088.html#I23867

Søren fikk 11 Nov 1600 under et opphold i Bergen skjøte av sin svigerfar Mickel Jensen på 'alle de huse og gaarde, staaendis på Stranden til algarden immelom Sr. Hermand Hermandsen og Michel Adrianssøns hus på indre Dystings grund ...'

* RESIDENCE: ABT 1595, Fogd i Jämtland -1602. Byfogd Bergen 1604-1612
* OCCUPATION: 1603: Toller i Bergen. Borgermester 1612-1621
* BIRTH: ABT 1555, (Søfren/Søffren) (d.e.)
* DEATH: 10 Feb 1621, (?) Bergen

Død 10.2.1621, gift første gang med Margrethe Glad, datter av borgermester i Oslo, Oluf Glad, gift andre gang med Sara Mikkelsdatter, datter av borgermester i Bergen Mikkel Jensson og Maren Gotskalksdatter.

Ludvig Munchs fogde i Jemtland 1590.Borgerskap i Bergen i 1602.

Han var borgermester i Bergen. Borgerskap i 1603-1612 Byfogd i 1607
Bergen Toller 1612-21 Gift første gang med Margrethe Glad, datter av Oluf
Glad, b orgermester i Olso. Olaf Sollieds artikkel 'Borgermester Søfren
Søfrenssøn' i B ergen Historiske Forenings Skrifter no 31 1925 p. 79 ff
gi r svar paX noe. Søfren og Margrethe maX være gift før 3 mar s 1594. I en
note paX p. 96 skriver Sollied at den 3. mars 1 594 omtaler biskop Jens
Nilsøn et rykte fra Trondheim om a t Søfren skulle være være død i
Jemtland og ved denne anled ningen nevnes ogsaX hustruens navn, Margreteh
Olsdatter. I s amme note referer Sollied at Søfren treffer bispen (Jens
Ni lsøn), som utrykkelig sies aX være hans svoger, i nærheten a v KungaXlv
27. juli 1597. Referanser er Yngve Nielsen: Bisko p Jens Nielssøns
visitatbøger og reiseoptegnelser, p. 72, 5 04 og p. 109. Søfren skal ha
vært Ludvig Munks fogd i Jemtl and før 1600 og hos Sollied staXr det: 'Da
Ludvig Munk var f orlenet med Akershus 1577 - 83, har han (Søfren) vel
allere de da været i hans tjeneste og saXledes truffet sin hustru. '
(p.97). Sollied skriver ogsaX at med unntak av yngste bar n Sara var de
øvrige barn født i ekteskapet mellom Søfren o g Margrethe (p.97). I følge
Sollied p. 97 '...var han (Søfren) gift med henn e (Sara) 11. november
1600, da han under et opphold i Berge n faXr skjøte av sin svigerfar paX
dennes eiendommer, kanskj e er han da netopp blitt gift'. Til innlegg 77:
PaX p. 98 sk river Sollied om Anne Søfrensdatter '...død noen aXr før 164
5'. I apendixet til Erling Rekstens 'Krongods og Kongsmen n paX Vestlandet
1650 - 1700', bnd 2 Embedsstanden, staXr de t paX p.9 om Rasmus Lauritzen
Stoud og hans barn: Det va r 8 barn i ekteskapet (med Anne). Jeg kjenner
bare 7: 1) Gj ertrud, f. i Bergen, d. der før 29. juli 1650. G.m. byskriv
er i Bergen Christen Madsen. Begge var døde før 1650. 2) Ja cob f. i
Bergen 1619, d. i Selje 1659. Sogneprest til Selj e fra 1647. G.m.
forgjengerens enke Maren Sørensdtr. Friis , søster av biskop Munthes
kone. 3. Knud f. i Bergen , d. d er i 1667. Byfogd i Bergen. G.m. Johanne
Pedersdtr. , datte r av byfogd, senere raXdmann Peder Jensen og Karen
Thommesdt r. Ruus. 4) Otto f. i Bergen 1620, d. der i 1657. Sognepres t
til Nykirken 1647-57. G.m. Catharina Munthe, datter av bi skop Ludvig
Munthe. 5) Margrethe f. i Bergen, d. paX Sunnmør e i 1696. G.m.1 Henning
Hansen, forvalter, senere blant eie rne av Giskegodset, raXdmann i Bergen
fra 1657. G.m. 2 Mag . Christopher Hierman, sogneprest til Borgund paX
Sunnmøre 1 645-90. 6) Anne, f i Bergen, d. antagelig i Førde i Sunnfjo
rd. G.m. Peder Finde, sognsprest til Førde i Sunnfjord. 7 ) Pernille f. i
Bergen, d. der antagelig kort tid etter 9 . november 1690 da hun
opprettet testamente. G.m. Hans Wilc hensen, hører ved skolen i Bergen,
senere hospitalsforstand er i b

Søren giftet seg med Sara Michelsdatter Michelsdatter cirka 1600. Sara (datter av Michal Adriansen Falkener og Maren ? Gotschalksdatter) ble født cirka 1560 , Bergen, Hordaland, Norge; døde, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermester, Bergen, Borgermester i Bergen Alias: Mikkel Jensson, Schriver, Schriffuer

{geni:about_me} Født omkring 1515 i Bergen, Norge. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøbelighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.
Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte påFinnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken. Tradisjonen forteller at Adrian varborgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år. Døde 1595 i Trondheim, Norge.

Borgermester i Bergen.

* RESIDENCE: 1574, Tok borgerskap i Bergen
* OCCUPATION: Handelsborger i Bergen
* BIRTH: ABT 1540, Trondheim (noe usikker mor)
* BAPTISM: (Michel/Mickel/Mikkel)
* DEATH: ABT 1588, Bergen (1585/1601)

Han var borger og bodde i Bergen. Han løste borgerskap de r i 1574 og
levde der fortsatt i 1585.

Han døde etter 1585.

Han var borger og bodde i Bergen. Han løste borgerskap i der i 1574 og levde fortsatt der i 1585.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han l\'f8ste borgerskap i Bergen i 1574.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Michal giftet seg med Maren ? Gotschalksdatter. Maren ble født cirka 1555 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1591. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Alias: VMaren Gotskalksdatter

* BIRTH: ABT 1555, (?)
* DEATH: ABT 1588, Bergen

Sollieds artikkel om Søfren Søfrensen (Olaf Sollied: 'Borge rmester
Søfren Søfrenssøn', Bergen Historiske Forenings Skr ifter no 31 1925), paX
p. 97 staXr det: 'Hendes far (Saras) , Mikkel Jenssøn, var slotsskriver
paa Bergenhus, da ha n i 1574 tok borgerskap i Bergen, hvor han (ialfald
8. janu ar 1596) nævnes som raadmand og blev borgermester 25. janua r
1597 (N.Mag.II, 249, 537). Da hans eftermand, Vilchen Tor modssøn, blev
valgt St. Olavs dag 1617, er han formodentli g død i første halvdel av
dette aar. Hans hustru het Mare n Gotskalksdatter, og han var ialfald i
1579 gift med hende , rimeligvis allerede i 1574, da han tar borgerskap.
Hun va r steddatter av slotsskriver, senere borgermester Laurtiz H anssøn
(skriver), som var gift med hendes mor, hustru Sigr i Einersdatter.
Hustru Sigri har altsaa tidligere været gif t med en Gotskalk, og da hun
fører hustru-titel, maa han h a været regnet som adelsmand. Navnet
Gotskalk leder tanke n hen paa den søndhordlanske æt, hvortil de 3
Holebiskoppe r Gotskalk KoXnikssøn (d. 1457), Olav Ragnvaldssøn (d. 1495 )
og Gotskalk Nilssøn (d. 1520) hørte, og jeg skulde tro de t rimelig, at
han var søn av den sidstes bror, Guttorm Nils søn, som var lagmand i
Gulathing 1490-1540. Tidsforhold, so ciale betingelser og navn passer
meget godt sammen. Vistno k gir det meget kortfattede referat i N:H:D:
for 1613 p . 4 av en sak om arv efter lagmanden nærmest indtryk av, a t
han ikke har hat egte barn, men paa den anden side har bi skop Jon
Guttormsen i Stavanger altid været anset for lagma ndens søn, og hvis det
er riktig, er det intet til hinder f or, at der kan ha været en søn til.
Efter Maren Gotskalksda tter blev der holdt skifte 13. oktober 1619
(Søndhordl. tin gbok 28. oktober 1663)'.