Knut Martin Hans INGIER

Knut Martin Hans INGIER

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Knut Martin Hans INGIER (sønn av Christopher Ingier og Eleonore Genevieve Félicie Bull).

Generasjon: 2

  1. 2.  Christopher Ingier ble født cirka 1829; døde cirka 1888.

    Christopher giftet seg med Eleonore Genevieve Félicie Bull. Eleonore (datter av Ole Borneman Bull og Alexandrine Félicité Villeminot) ble født cirka 1843; døde cirka 1923. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Eleonore Genevieve Félicie Bull ble født cirka 1843 (datter av Ole Borneman Bull og Alexandrine Félicité Villeminot); døde cirka 1923.
    Barn:
    1. Anna Cecilie Moltzau Ingier ble født cirka 1868; døde cirka 1958.
    2. Lucie Ingier ble født cirka 1871; døde cirka 1949.
    3. 1. Knut Martin Hans INGIER
    4. Alexandra Felicité Villeminot INGIER
    5. Ole Bornemann Bull INGIER


Generasjon: 3

  1. 6.  Ole Borneman Bull ble født 5 Feb 1810 , S. Valestrand, Hamre s., Osterøy (sønn av Johan Storm Bull og Anna Dorothea Borse Geelmuyden); døde 17 Aug 1880, Bergen, Hordaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Violonist / Komponist, violinvirtous (verdensberømt !)

    {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Bull/utdypning

    Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen ved Bergen) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Gjennom sin utilslørte interesse for norsk folkemusikk spilte han en særdelessentral rolle når en egen norsk kultur skulle bygges opp igjen i tiden etter unionsoppløsningen fra Danmark.

    --------------------

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull

    Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen ved Bergen) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Gjennom sin utilslørte interesse for norsk folkemusikk spilte han en særdelessentral rolle når en egen norsk kultur skulle bygges opp igjen i tiden etter unionsoppløsningen fra Danmark.

    ---------

    5 Feb 1810 - 17 Aug 1880

    * BIRTH: 5 Feb 1810, Bergen, Hordaland, Norway

    * DEATH: 17 Aug 1880, Lysøen, near Bergen, Hordaland, Norway

    * EVENT: Occupation: [32859]

    Father: BULL, Johan Storm

    Mother: GEELMUYDEN, Anna Dorothea Borse

    Family 1 : VILLEMINOT, Alexandrine Felicite

    * MARRIAGE: 9 Jun 1870, Paris, Île-de-France, France

    1. BULL, Ole Storm Felix

    2. BULL, Alexander Felix Ole Etienne

    3. BULL, Thorvald

    4. +BULL, Eleonore Felicie

    5. BULL, Ernest Bornemann

    6. BULL, Lucie Edvardine

    Family 2 : THORP, Sara Chapman

    * MARRIAGE: 15 Jun 1870, Christiania, Oslo, Oslo, Norway [66368]

    1. +BULL, Sara Olea

    Family 3 : VILEMINOT, Felicitée Alexandrine

    * MARRIAGE: 19 Jul 1836, Paris, France

    Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001466.html#I27541

    --------------------

    Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen ved Bergen) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Gjennom sin utilslørte interesse for norsk folkemusikk spilte han en særdelessentral rolle når en egen norsk kultur skulle bygges opp igjen i tiden etter unionsoppløsningen fra Danmark.

    Ole Bull ble født på Svaneapoteket i Bergen, der hans far var apoteker. Familien hadde også en eiendom på Valestrandsfossen på Osterøy. Dette særpregede huset står slik det var den gangen Ole Bull benyttet det. Huset er per dags dato åpent for omvising i sommerperioden. Huset på Valestrandsfossen kjøpte Ole Bull i 1858 av sin mor for 16 000 speciedalere (det var uvisst hvorfor han kjøpte gården da han likevel ville arve gården senere).

    Sammen med broren Georg Andreas Bull bygde han et nytt hus i sveitserstil, som ble hjemmet hans inntil han i 1872 kjøpte Lysøen i Os. Den nye villaen var tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, som også har tegnet Kjøttbasaren i Bergen og Vegusdal kirke. Hjemmet til Ole Bull, «Lille Alhambra» (i arabisk-maurisk stil og med russisk kuppeltårn) på Lysøen er i dag et museum.

    Ole Bull har komponert mer enn 70 verk, blant annet Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.

    Ole Bull ble ikke den eneste musikeren blant Bull-brødrene. Også Oles yngre bror Edvard valgte å livnære seg som musiker, om enn med noe mer begrenset suksess.

    Edvard tok artium og dro til Christiania for å studere. I et brev skriver hans far «Min kjære, gode Edvard, brug dine Tid til det meest Magtpaaliggende og lad ikke de behagelige Recreations-Fyrster (Musik, Maleri) modtage meere af din Kostbare Tid, end den, vist ogsaa nødvendige Adspredelser med andre Aandsbeskjæftigelser udkræver». Edvard hørte ikke på farens råd, og ble etterhvert en habil musiker på både orgel, piano og gitar.

    Allerede som tiåring var Bull en framstående fiolinist. I tjueårsalderen ble han regnet som en av Europas store virtuoser, og da han var mellom 30 og 40 år gjorde han det virkelig stort som artist i Nordamerika, der han brukte å oppholde seg om vintrene.

    Robert Schumann, Mark Twain, Henry Wadsworth Longfellow, William Makepeace Thackeray og George Bernard Shaw var alle beundrere av Ole Bull. Han var venn med Franz Liszt og mentor for Edvard Grieg, og han kjente Bjørnstjerne Bjørnson godt. George Sand brukte Ole Bull som modell for romanen Malgrètout, og Henrik Ibsen la mange av egenskapene hans inn i eventyrpersonen Peer Gynt.

    I 1831 møtte Ole Bull Myllarguten i Bergen, og det oppsto snart et nært vennskap mellom de to, som skulle få mye å si for utviklingen av et norsk nasjonalt tonespråk. Bull uttalte om Myllaren: "Jeg har aldri før hørt hardingfele-musikk jeg har vært så fornøyd med". Konsekvensen var at Bull skaffet seg egen hardingfele og opptrådte i utlandet med slåtter han hadde lært av Myllarguten og andre spelemenn.

    I 1831 hadde den 21 år gamle Ole Bull forlatt Bergen i raseri og frustrasjon over at hjembyens musikkliv ikke hadde plass og forståelse for hans talent. Etter et turbulent og dramatisk opphold i Paris reiste han i 1833 via Sveitstil Italia for å gi konserter og for å bli mer kjent med den italienske sang- og fiolinskolen. Han hadde i lengre tid eksperimentert med å utvikle nye tekniske finesser som han håpet ingen andre kunne gjøre ham etter. «Min Concert er affattet i en gandske nye Stiil, dramatisk saa at sige», skrev han til sin far fra Firenze. Blant annet hadde han funnet opp en rekke inntil da uhørte virtuoseffekter og en helt spesiell måte å spille firstemt på: «naar det kommer ud, vil det haaber jeg vække endeel Sensation, da det udentvivl er det sværeste som nogensinde har været skrevet for Violin». Den 24 år gamle Ole Bull kalte Concerto per il Violino in tre parte for Opera 1ma - opus 1.

    Under inntrykkene av natur og folkeliv i Sveits og Nord-Italia hadde han komponert de første deler av de to siste satsene. Siste satsens tittel, Rondo pastorale, gir en indikasjon på det. Første sats, Allegro Maestoso, er den betydeligste og musikalsk mest innholdsrike av satsene. Den arbeidet han med mens han oppholdt seg i noen landsbyer i Appeninene. I Einar Haugens og Camilla Cais Ole Bull-biografi fra 1993 hevdes det at konserten første gang ble fremført på en konsert i Trieste, men det er ikke riktig. Han kan ha spilt noen utdrag, men verkets tre satser var ikke ferdig før han kom til Bologna.

    Under sine opphold i Roma og Napoli fortsatte Bull å finpusse detaljene. I et brev til en venn fortalte han, at han plutselig syntes å se sin far mens han strevde med å utforme fiolinkonserten. Det var som om han mer med øynene enn med munnen snakket til ham: «Jo mer Du anstrenger dig, desto mindre lykkelig skal du føle dig, og jo mer ulykkelig, desto mer skal du arbejde!»

    Ole Bull har instrumentert verket med tanke på den orkesterbesetningen som var vanlig for teater- og operaorkestre i Italia. «Grand Concerto con accompagnemento a plena orchestra divito in trio parte. 1) Allegro maestoso. 2) Adagio sentimentale sulla 4a Corda et 3) Rondo pastorale con finale veloce» kalte han verket i et brev til sin far. Verket er skrevet for fiolin og fullt orkester. Selv om første sats har fått betegnelsen allegro, finnes det allerede her en rekke sangbare og iørefallende partier som kontrast til de mer virtuose avsnitt. Det dreier seg om betagende melodier, som blir sittende i øret lenge etter at konserten er ferdigspilt. Adagio-satsen i e-moll skal spilles med en fyldig og sentimental klang på G-strengen, men den er så kort, at den nærmest fungerer som en forberedelse til rondo-satsen. Den pastorale og landlige stemningen i rondoen varer heller ikke så lenge, før Ole Bull velger å avslutte det hele med en finale, preget av virtuost passasjeverk i et forrykende tempo.

    Vi som har hatt gleden av å gjenoppdage konserten og legge grunnlaget for verkets premiere etter en tornerosesøvn på mer enn 120 år, er overbevist om at konserten er mer enn en "kuriositet", som en av anmelderne uttrykte det etter konserten. Arve Tellefsen, som i 40 år har arbeidet for å gjøre oss kjent med Ole Bull og hans musikk, fikk æren av å gjenoppføre verket med Bergen filharmoniske orkester, ledet av Christian Eggen. Fremførelsen bidrar til å øke interessen for en av de største fiolinvirtuoser Norge har fostret. Nå ser vi fram til at en eller annen fiolinist også får lyst til å øve seg på å spille med flat stol, for på den måten å realisere Bulls legendariske firstemmige spill. I den første biografien som den franske journalisten François Morand laget på Bulls oppdrag i 1835 er denne teknikken viet mye plass. I et brev til sin far hadde Ole Bull stolt fortalt om sin «oppfinnelse»: «Naar det kommer ud, vil det haaber jeg vække endeel Sensation, da det udentvivl er det sværeste som nogensinde har været skrevet for Violin, og da Violinen ikke besidder meer end 4 Strænge, vil man vel lade det staae med Qvartetten.»

    Høsten 1848 spilte Ole Bull på hardingfele i det norske studentersamfund, og snart etter ble han anmodet om å bringe en bygdespelemann til Christiania. Resultatet av dette ble den berømte konserten i Logen 15. februar 1849, der Myllarguten opptrådte sammen med Ole Bull for øynene på 1500 borgere i hovedstaden. Dette var gjennombruddet for nasjonalromantikken i Norge.

    I 1850 grunnla Bull det første norske teateret. Men det var musikken som lå hans hjerte nærmest. Konsertene hans i Europa og USA var umåtelig populære, og kvinner dånte når den staute, høye og visstnok svært sjarmerende nordmannen stod på scenen. Han kunne ta omtrent hvor mye som helst i inngangspenger, folk kom for å høre på ham uansett.

    Under en konsertturne i USA kjøpte Ole Bull et større landområde i Pennsylvania, hvor han planla en større koloni for skandinaviske immigranter. Kolonien gav han navnet Oleana.

    Ole Bull pleide ikke å skrive ned notene til musikken sin, for han hadde alle komposisjonene sine i hodet. Derfor finnes det bare svært få komposisjoner igjen etter ham i dag. Stjernestatusen hans sank litt etter litt i årene etter at han døde. Det var i den storslagne villaen sin på Os at han endte sine dager, med en kvast røsslyng, som var hans favorittblomst, i hånden. Begravelsen hans i Bergen var ifølge rapporter den største og mest pompøse som Norgenoen gang har sett.

    Ole Bull pleiet kontakt med spelemenn resten av livet, og turnerte sammen med Knut Fosslia fra Krødsherad da han var i Amerika i 1860-årene. Han møtte også Ola Mosafinn fra Voss, som kom til hjemmet hans sammen med Edvard Grieg og spilte for ham der.

    Han besøkte USA flere ganger og ble en populær musiker. I 1853 kjøpte han et landområde i Pennsylvania og etablerte en norsk koloni, New Norway. Den 24. mai 1853 overtok han området på 45 km2 for $10,388 innenfor fire communities: New Bergen (nå Carter Camp), Oleana (oppkalt etter ham selv og moren) 10 km sør for New Bergen, New Norway en mile sør for New Bergen, og like ved, Valhalla. Høyeste punkt på Valhalla kallte Bull Nordjenskald, der tomten for hans ikke ferdig bygde slott lå. Ole Bull slo senere dette prosjektet konkurs.

    Robert Schumann skrev at Ole Bull var "the greatest of all," på linje med Niccolò Paganini for hurtigheten og klarheten i hans spill. Bull var også venn med Franz Liszt og spilte med ham ved flere anledninger.

    Kilder:

    -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

    -Wikipedia (den 25. august, 2009).

    Ole giftet seg med Alexandrine Félicité Villeminot 19 Jul 1836, Paris. Alexandrine (datter av Alexandre François Villeminot og Joséphine Sedan) ble født 12 Jul 1819; døde 26 Feb 1862. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 7.  Alexandrine Félicité Villeminot ble født 12 Jul 1819 (datter av Alexandre François Villeminot og Joséphine Sedan); døde 26 Feb 1862.

    Notater:

    {geni:about_me} Kilder:

    -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

    Barn:
    1. Ole Storm Felix Bull ble født cirka 1827; døde cirka 1828.
    2. Alexander Ole Felix Etienne Bull ble født cirka 1839; døde cirka 1914.
    3. Torvald Olson Bull ble født cirka 1841; døde cirka 1862.
    4. 3. Eleonore Genevieve Félicie Bull ble født cirka 1843; døde cirka 1923.
    5. Ernest Bornemann Bull ble født cirka 1844; døde cirka 1844.
    6. Lucie Edvardine Bull ble født cirka 1846; døde cirka 1869.
    7. Ernst Bornemann Bull


Generasjon: 4

  1. 12.  Johan Storm Bull ble født 12 Mar 1787 , Bergen, Hordaland, Norge (sønn av Ole Bornemann Bull og Gidsken Edvardine Storm); døde 8 Mar 1838, Bergen, Hordaland, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Apoteker i Bergen, apoteker

    {geni:about_me} 12 Mar 1787 - 8 Mar 1838

    * BIRTH: 12 Mar 1787, Bergen, Hordaland, Norway

    * DEATH: 8 Mar 1838, Hordaland, Norway

    * BURIAL: Bergen, Hordaland, Norway

    * EVENT: Occupation: [18916]

    Father: BULL, Ole Borneman

    Mother: STORM, Gidsken Edvardine

    Family 1 : GEELMUYDEN, Anna Dorothea Borse

    * MARRIAGE: 23 Oct 1809, Hordaland, Norway [66365] [66366]

    1. +BULL, Ole Bornemann

    2. +BULL, Knud Geelmuyden

    3. BULL, Knut Geelmuyden

    4. +BULL, Edvard Storm

    5. BULL, Johan Storm

    6. +BULL, Jens Munthe

    7. +BULL, Johan Randulf

    8. BULL, Anna Margarthe

    9. +BULL, Georg Andreas

    10. BULL, Gidsken Evardine

    11. BULL, Gidsken Edvardine

    Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000094.html#I16303

    Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=11681

    --------------------

    Apoteker.

    Johan Storm Bull ble dimmitert fra Bergen katedralskole og tok eksamen artium i 1803. Deretter arbeidet han et år i farens apotek, og dro våren 1804 over Hamburg til Erfurt, hvor han ble opptatt i professor Tromsdorffs chemico pharmaceutiske insitutt. Her var han inntil april 1806, reiste derfra til Paris, og fortsatte sine studier der. Samme høst dro han over Hamburg til København, hvor han inntil våren etter praktiserte ved Waisenhusapoteket. I mars 1807 tok han eksamen chemico- pharmaceuticum i København med karakteren laudabilis. I april reiste han til Bergen. 13. november 1807 var han utnevnt til løitnant i Bergens borgelige artillerikorps. Ved skjøte av 30. oktober 1810, blehan eier av farens apotek, og fikk apoteker privilegium den 8. februar 1811, hvilket ble stadfestet av den norske regjering den 14. oktober 1817.

    I en rekke år var han virksomt medlem av direksjonen for Bergens Museum og utgiver av tidsskriftet "Urda". Lekesom sin far var han ivrig medlem av "Det dramatiske Selskab" og spilte ofte på komediehuset på Engen. Både han og hanshustru var meget musikalske, en begavelse som gjenfinnes hos flere av deres barn og barnebarn.

    I desember 1825 overdro hans mor gården Valestrand til ham og tilliggende gårder Rønhovde og Elvik. Her bodde han jevnlig om sommeren.

    Kilder:

    -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


    --------------------
    Apotheker i Bergen

    ==Kilde:==
    nevnes i Slægden Hielm av B.Hielm

    Johan giftet seg med Anna Dorothea Borse Geelmuyden 23 Okt 1809, Bergen, Norway. Anna (datter av Knud Geelmuyden og Anna Margrete Munthe) ble født 5 Apr 1789 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Jun 1875, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 13.  Anna Dorothea Borse Geelmuyden ble født 5 Apr 1789 , Bergen, Hordaland, Norge (datter av Knud Geelmuyden og Anna Margrete Munthe); døde 16 Jun 1875, Kristiania, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me} 5 Apr 1789 - 16 Jun 1875

    * NAME: BULL

    * NAME: Anna Dorthea Brose GEELMUYDEN

    * NAME: BULL

    * BIRTH: 5 Apr 1789, Bergen, Hordaland, Norway

    * DEATH: 16 Jun 1875, Christiania, Oslo, Oslo, Norway

    Father: GEELMUYDEN, Knud

    Mother: MUNTHE, Anna Margrete

    Family 1 : BULL, Johan Storm

    * MARRIAGE: 23 Oct 1809, Hordaland, Norway [66365] [66366]

    1. +BULL, Ole Bornemann

    2. +BULL, Knud Geelmuyden

    3. BULL, Knut Geelmuyden

    4. +BULL, Edvard Storm

    5. BULL, Johan Storm

    6. +BULL, Jens Munthe

    7. +BULL, Johan Randulf

    8. BULL, Anna Margarthe

    9. +BULL, Georg Andreas

    10. BULL, Gidsken Evardine

    11. BULL, Gidsken Edvardine

    Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0003013.html#I16292

    Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=11682

    --------------------

    Anna Geelmuyden var datter av prokurator og tollprokurør i Bergen, Knud Geelmuyden (født 2. april 1752 - død 21. oktober 1792) og Anna Margarethe Munthe (født i Luster den 22. juli 1758 - død i Bergen den 21. mars 1839).

    Biskop Pavels forteller om Annas bryllup med Bull som eksempel på Bergens "underlige skikke": "Brylluper, som ellers gjøres meget Væsen af, og hvorved Gjæsterne endog ere forpligted til at give Brudegave, ere oftest Mandfolkeselskaber, og Bruden undertiden det eneste Fruentimmer ved Bordet. Det gik f. Ex. saavidt hos en Mad. Geelmuyden, ... at da hun giftede en Datter bort til Apotheker Bull, havde hun selv Dameselskab af sin Familie i et andet Værelse. Datteren sad ene mellem lutter Mandfolk ved Brudebordet; hennes egen Moder viste sig ikke, der under det hele Maaltid."

    Anna var etter 1858 bosatt i Christiania.

    Kilder:

    -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


    --------------------
    ==Kilde:==
    nevnes i Slægden Hielm av B.Hielm

    Barn:
    1. 6. Ole Borneman Bull ble født 5 Feb 1810 , S. Valestrand, Hamre s., Osterøy; døde 17 Aug 1880, Bergen, Hordaland, Norge.
    2. Knud Geelmuyden Bull ble født 10 Sep 1811; døde 23 Des 1889.
    3. Johan Storm Bull ble født 12 Nov 1812; døde 26 Mar 1879.
    4. Edvard Storm Bull ble født 19 Mar 1814; døde 7 Sep 1907.
    5. Jens Munthe Johansen Bull ble født 23 Mai 1815 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 3 Feb 1905, Bergen, Hordaland, Norge.
    6. Anna Margrethe Bull ble født 18 Sep 1816 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 10 Jan 1873.
    7. Johan Randulf Bull ble født 11 Sep 1817 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 9 Jan 1873, Ajaccio, Corse, France.
    8. Gidsken Edvardine 1 Bull ble født 23 Mai 1819; døde 23 Jul 1819.
    9. Gidsken Edvardine 2 Bull ble født 30 Aug 1822; døde 19 Sep 1906.
    10. Georg Andreas Bull ble født 26 Mar 1829 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 1 Feb 1917.

  3. 14.  Alexandre François Villeminot ble født cirka 1785; døde cirka 1831.

    Notater:

    {geni:occupation} intendanturoffiser

    Alexandre giftet seg med Joséphine Sedan. Joséphine døde cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 15.  Joséphine Sedan døde cirka 1836.
    Barn:
    1. 7. Alexandrine Félicité Villeminot ble født 12 Jul 1819; døde 26 Feb 1862.