Familie/Ektefelle/partner: Morten Schultz. Morten (sønn av Georg Christian von Schultz, Generalmajor og Anna Sofia von Hoven) ble født cirka 1650 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde 4 Mai 1707, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anna Cathrine Mortensdatter ble født cirka 1687 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1728, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge.
2. Jacob Schultz ble født cirka 1693; døde cirka 1756.
3. Kirstine Johanna Schultz ble født cirka 1700 , Veøy el. Gjermundsnes; døde cirka 1724, Skanderborg.

Notater:

{geni:occupation} Toller i Molde, fogd i ytre Sogn og i Romsdalen, godseier på Gjermundnes, Fogd

{geni:about_me} Sølvfogden.

Han bodde på sin gård Gjermundsnæs i Veø Prestegjeld, hvor deres Epitafium står i Vetsnes Kirke. Han var en meget rik mann, og enken som bodde her til sin død, eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Han var godseier og toller i Molde, senere foged i ytre Sogn og i Romsdalen.

Døde på Gjermundsnes, Vestnes.

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 164-165.

-Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid (Chria. 1883-88).

Iver giftet seg med Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe cirka 1659. Anna (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1639 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Apr 1688 til 28 AP, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1688, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse].

Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn.

Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?).

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

--------------------

1639 - 28 Apr 1688

* BIRTH: 1639, Bergen, HO

* DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR

Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE

Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS

Family 1 : Iver ANDERSSØN

* MARRIAGE: 1659

1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE

2. +Inger MUNTHE

3. Anders Iversen BORCH

4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE

5. +Ludvig MUNTHE

6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696
--------------------
Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse].

Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn.

Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?).

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

--------------------

1639 - 28 Apr 1688

* BIRTH: 1639, Bergen, HO

* DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR

Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE

Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS

Family 1 : Iver ANDERSSØN

* MARRIAGE: 1659

1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE

2. +Inger MUNTHE

3. Anders Iversen BORCH

4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE

5. +Ludvig MUNTHE

6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Romsdalen, forvalter av Giske gods og Vestnes gods, Fogd/toller

Anders giftet seg med Inger Jacobsdatter Falch cirka 1630. Inger (datter av Jacob Preben Pedersen Ibsen og Margrethe Petersdatter Falkener) ble født cirka 1600 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1682, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1682. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Bergen, Bishop, hofprædikant

{geni:about_me} '''Ludvig Hanssøn Munthe''', [http://no.wikipedia.org/wiki/Biskop Biskop] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen Bergen].

Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Hans-Ludvigsen-Munthe/6000000002517120595 Hans Ludvigsen Munthe] (1560X1601) og [http://www.geni.com/people/Anna-Catharina-de-Fine/5121511362230115364 Catharina de Fine] (1566X1601).

Gift 17.9.1624 med [http://www.geni.com/people/Ingeborg-S%C3%B8rensdatter-Friis/5121492157960035634 Ingeborg Friis] (1608X1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver [http://www.geni.com/people/S%C3%B8ren-Friis/4014652802620054333 Søren Christensen Friis] (1570X1613) og [http://www.geni.com/people/Marine-Friis/6000000008368339569 Marine Svane] (1578X1640). Morfar til [http://www.geni.com/people/Anders-Borch/6000000006715556730 Anders Iverssøn Borch] (1664X1709); mormors far til Baron [http://www.geni.com/people/Ludvig-Holberg/6000000002527788195 Ludvig Holberg] (1684X1754); farmors morfar til General [http://www.geni.com/people/Georg-Friderich-von-Krogh/6000000004158834486 Georg Frederik von Krogh] (1732X1818); farfars farmors far til [http://www.geni.com/people/Bredo-Henrik-von-Munthe-af-Morgenstierne/6000000003399876597 Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne] (1774X1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817X84); farfars farfars morfar til [http://www.geni.com/people/Gerhard-Munthe/6000000001169154189 Gerhard Munthe] (1795X1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841X96), Hartvig Andreas Munthe (1845X1905), [http://www.geni.com/people/Gerhard-Munthe/6000000002702431629 Gerhard Munthe] (1849X1929), [http://www.geni.com/people/Margrethe-Aabel-Munthe/6000000002702265846 Margrethe Munthe] (1860X1931) og [http://www.geni.com/people/Carl-Oskar-Munthe/6000000000106315055 Carl Oscar Munthe] (1861X1952); farfars farfars farfars morfar til General [http://www.geni.com/people/Johan-Wilhelm-Normann-Munthe/6000000010675619165 Johan Munthe] (1864X1935) og Wilhelm Munthe(1883X1965).

Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.

Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli XinformatorX (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.

Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.

1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød hanfroprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.

Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle væreen motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var Xhedenske og papistiske skikkerX. I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen Xselsomme og underlige fødslerX i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige X de var altså botstegn.

Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for Xde Vnge, grofue, oc UforstandigeX. Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.

Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628X76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634X1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles XMunthe fra SognX og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639X88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles XMunthe fra RomsdalenX.

===Verker===


* En Bøn som dagligen huer Morgen bruges baade i Kirckerne og Hiemme i Huusene offuer Bergen Sticht, København 1640
* En Sandferdig Beretning Om nogle selsomme oc Vnderlige Fødseler vdi Bergen Stifft, København 1641
* Gvds Ords Første Alphabeet Som er: Den Christelige Lærdoms fornemste Hoffued Stycker, København 1644 (opptrykt i Caspari 1864; se nedenfor, avsnittet Kilder)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe/utdypning Ludvig Hanssøn Munthe]
* Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner - p544 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/11/0546.html Munthe, Ludvig Hansen, 1593-1649, Biskop]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Diocese_of_Bj%C3%B8rgvin Diocese of Bjørgvin]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25485&tree=2 Ludvig Hansen Munthe]
* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0000503.html#I10403 Munthe, Ludvig]

* E. Georg: Ljgprædiken ofver Ludvig Munthe, Superintendent ofver Bergen Stict, København 1650
* C. P. Caspari: XBiskop Ludvig Hanssøn Munthes KatechismusforklaringX, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 81X204
* E. Edvardsen: XBergens BeskrivelseX, i Norske Magazin 2, 1868, særlig s. 611f.
* H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883
* Lampe, bd. 1, 1895, s. 8X10
* Ehrencron-Müller, bd. 5, 1927
* A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* A. Aarflot: Norsk kirkehistorie, bd. 2, 1967
* O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til 1820, 1973
* Ø. Ropstad: Katekismens betydning og katekismeutgaver under ortodoksien, h.oppg. MF, 1977
* H. Fæhn: Gudstjenestelivet i Den norske kirke X fra reformasjonstiden til våre dager, 1994
* N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat 1537X1814, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002



'''Ludvig Hanssøn Munthe'''

Født: 2 1593 aug Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark
Døpt: 12 1593 aug Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark
Død: 12 Mar 1649, Bergen, Hordaland, Norge

===Kone===

* Ingeborg Sørensdatter Friis

===Barn===

# Karen Ludvigsdatter Munthe
# Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649
# Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706
# Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629
# Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676
# Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676
# Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674
# Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665
# Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708
# Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715
# Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688
# Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673
# Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688
# Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687
# Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692

Kom til Norge i 1637

Fødsel:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Død:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis 17 Sep 1624, Lund, Malmöhus, Sweden. Ingeborg (datter av Søren Friis og Marine Andersdatter Svane) ble født cirka 1608 , København, Region Hovedstaden, Danmark; døde 16 Feb 1654, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskopkone

{geni:about_me} Ingeborg Sørensdatter Friis (1605 - 1654) var datter af Marine Andersdatter (Vedel), der igen var datter af Anders Sørensen Vedel og Marine Hansdatter (Svane), som døde i barselsseng som 15 årig. Marine Andersdatter (Vedel) blev derfor adopteret af bedsteforældrene Hans Svane og Marine (født Stage). Derfor henviser man også til hende som "Marine Hansdatter (Svane)".

Hun er født i Ribe (ikke København) hvor faderen Søren Christensen Friis var ansat på Riberhus.

(Kilder: Se under Marine Andersdatter (Vedel)).

Ingeborg Sørensdatter Friis ble født 1605 i København, Danmark. Hun døde den 16 Feb 1654 i Natland, Bergen. Hun var datter av Søren Christensen Friis og Marine Hansdatter Svane. Ingeborg giftet seg den 17 Sep 1624 i Lund, Skåne, Sverige, med Ludvig Hansen Munthe. De hadde barna:

1. Karen Ludvigsdatter Munthe, f.

2. Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649.

3. Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706.

4. Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629.

5. Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676.

6. Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676.

7. Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674.

8. Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665.

9. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708.

10. Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715.

11. Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688.

12. Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673.

13. Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688.

14. Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687.

15. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692.

Kilder

1) G. Carlquist: Lunds stifts herdaminne, Band V, Side 450 - 451.

Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 8 f.

Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner

http://aner.svaner.com/Svane_om/Svanebogen

--------------------



Født i ca. 1605 - København. (Noen kilder sier 1598, hvilket er noe tidlig, andre sier 1608).

Gift den 17. september 1624, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

Døde den 16. februar 1654 - Bergen, Hordaland, 49 år gammel.

Barn:

Hans Munthe, borgermester i Bergen, 1625-1706.

Fredrik Munthe, residerende kapellan til Gadstrup, 1627-1676.

Abigael Ludvigsdatter Munthe, 1628-1676.

Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, ca 1630-1665.

Birgitte Ludvigsdatter Munthe, 1634-1708.

Maren Munthe, 1635.

Catharina Ludvigsdatter Munthe, 1637-1674.

Anne Margrethe Ludvigsdatter Munthe, 1639-1688.

Helvig Munthe, 1642.

Ludvig Ludvigsen Munthe, hører ved Bergens latinskole, 1644-1688.

Søren Ludvigsson Munthe, sogneprest til Jølster, 1646-1687.

Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, 1649-1692.

Sources/kilder:

- Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.



Ingeborg Sørensdatter Friis Død 1654, Bergen

Datter af Søren Friis og Elisabeth Svaning (Svane).

Ingeborg Friis, Dotter af den Kiøbenhavnske Borgemester Sören Friis og Elisabeth Svane, Syster til Erkebisp Svane (om dette Ægteskab mælder ikke Hofm. Fund. T.I. p. 188). Hun blev Moder til 15 Børn, af hvilke døde nogle i spæde Aar, ved de øvrige blev hun en stor Stammemoder.4

Børn af Ludvig Hanssøn Munthe og Ingeborg Sørensdatter Friis:

28.18. Hans Munthe

29.18. Søren Munthe

30.18. Catharine Munthe, f. 1628, d. 1674

31.18. Ludvig Munthe

32.18. Friderich Munthe, f. 1627, d. 1676

33.18. Elisabeth Munthe

34.18. Karen Munthe

35.18. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1676

36.18. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 1634, d. 1708

37.18. Anna Ludvigsdatter Munthe

38.18. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, d. 1710

http://www.nose.dk/Norge/paludan.html

___________________

Ingeborg Sørensdatter Friis[1, 2]

1605 - 1654



Fødsel ca. 1605

Køn Kvinde

Død 16 feb. 1654 Bergen, Hordaland, Norge

Sidst ændret 02 sep. 2009

Familie Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge

Gift 17 sep. 1624

Note Muligvis gift i Lund Skåne Sverige

Børn

> 1. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, Borreby, Norge , d. 1676 , Bergen, Hordaland, Norge

> 2. Catrine Munthe, f. 1628, d. 1674

> 3. Birgitte Munthe, f. 26 jun. 1634 , d. 23 apr. 1708, Flahammer, Luster, Norge

> 4. Anne Ludvigsdatter Munthe, d. 1688

Sidst ændret 29 okt. 2009



Død - 16 feb. 1654 - Bergen, Hordaland, Norge

= Info

datter af Søren Christensen Friis, b. Abt 1570

Kilder

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), s9.

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg .

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25486&tree=2


--------------------
Giftet seg 17. september 1624

Fikk fjorten barn med sin mann:

Karen: http://genealogy.munthe.net/database/g0004828.html#I40964

Otto, død i 1649: http://genealogy.munthe.net/database/g0003421.html#I10391

Hans, Borgermester 1625-1706: http://genealogy.munthe.net/database/g0003029.html#I4431

Fredrik, kappellan, 1627- 1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003031.html#I4433

Abel, 1628-1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003583.html#I23829

Catharina, 1628-1674, Gift med sogneprest Otto Stoud: http://genealogy.munthe.net/database/g0002198.html#I5703

Elisabeth, 1630-1665, gift med raadmann Christen Paus.

Birgitte, 1634-1708, gift med sogneprest Christian Morgenstierne d.e. http://genealogy.munthe.net/database/g0003138.html#I8326

Maren, 1635-1715, gift med sogneprest Anders Johanssønn Grytten

Anna Munthe- se slektstreet.

Helvig, 1642-1673, gift med kjøpmann Herman Schultz: http://genealogy.munthe.net/database/g0004331.html#I7155

Ludvig, 1644-1688, lærer. http://genealogy.munthe.net/database/g0004041.html#I6806

Søren, 1647-1687 http://genealogy.munthe.net/database/g0004138.html#I16576

Ingeborg, 1649-1692, gift med sogneprest Anders Lem, http://genealogy.munthe.net/database/g0004042.html#I6807

Tilsammen 15 barn!

Notater:

Gift:
{geni:event_description} Source: The decendants of Bishop to Bergen Ludvig Munthe (1593-1649) by Sverre Munthe.
http://genealogy.munthe.net/documents/munthe.doc

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Tikøb, sognepræst i Tikøb, Præst i Tikøb Kirke

{geni:about_me} Hans Munthe ble gravlagt i Tikøb, Helsingør, Denmark. Han ble født i 1560 i Lübeck, Germany. Han var sønn av Ludvig Munthe og Elisabeth Paludan. Hans Munthe giftet seg med Anna Catharina Fine, datter av Arnold Fine og Anna Pedersdatter, i 1587 i Tikøb Kirke, Tikøb, Denmark. Hans Munthe døde den 5 september 1601 i Tikøb, Denmark.

The second son of merchant Ludvig Munthe and Elisabeth Paludan according to his epitaph. No information is known about his early youth. At the early age of 25 he (as his brother Ludvig) worked as page-steward to the Danish royal court during the reign of King Fredrick II. He and his brother were approved as teachers and guides for his sons. There is good reason to believe that the two Munthe boys found guidance and support from their mother's sister Barbara Paludan and her husband court preacher Christopher Knoff also originally a Dutch emigrant. There probably was a close relationship between the emigrant families de Fine, Knoff, Munthe and Paludan all working at court. On 22 January 158 5 by royal commission Hans was appointed to be Duke Ulrich's teacher to assist him with educating the little squires. Ulrich was the second oldest son of the king while Hans' brother Ludvig worked for the crown prince in a similar position. After eighteen months Hans was appointed parish rector of Tikøb between Helsingør and Gilleleje 20 June 1586. Shortly after this he married Catherine de Fine. They probably met each other at the court of the royal Fredericksborg Castle. After fifteen years in Tikøb, fourteen years of marriage he died at the age of 41 in September 1601. Also his wife and one son died during this period all victim s of the plague. In 1608 an epitaph was erected by their children.

Han ble sognepræst i Tikjøb 1586. Han, hustruen og en sønn døde av pest. Etter et manuskrift i familien skulle hanv ære sønn av generalmajor Adam Munthe, som tok tilflukt i Danmark.

Kilde: http://home.online.no/~ljoerg/p50.htm#i2478

--------------------

Sokneprest i Tikjøb

--------------------

Hans Ludvigsen Munthe Født 1560 Død 1601, begravet iTikøb kirke.

Pagehovmester ved Prins Ulrichs Hof 1585, Sognepræst til Tikjøb paa Sjælland 1586. Død af pesten. Epitaphium i Tikøb kirke.

Hr. Hans Munthe, f. 1560 i Lybek, blev Sognepræst til Tikiøb 1586, efterlod 2 Sønner. Gift med Catharina de Fine, Dotter af den for Religionen her indflygtede Arnold de Fine, Kong Frid. II. Capell-Mester, Døde begge af Pesten den5 Sept. tilligemed en Søn, Hans.4

Gift 1587 med Catharina Arnoldsdatter de Fine Død 1601. Datter af Arnold de Fine og Barbara Hieronimidatter.Død af pesten.

Børn af Hans Ludvigsen Munthe og Catharina Arnoldsdatter de Fine:

17.8. Arnold(us) Hanssøn Munthe, f. 1590, d. 1629

18.8. Ludvig Hanssøn Munthe, f. 1593, d. 1649

19.8. Elisabeth Munthe

20.8. Hans Munthe, f. 1599, d. 1601

http://www.nose.dk/Norge/paludan.html



Hans Ludvigsen Munthe[1, 2, 3]

1560 - 1601



Fødsel 1560 Lübeck, Schleswig-Holstein, Germany

Køn Mand

Død 05 sep. 1601

Sidst ændret 02 sep. 2009

Far Ludvig Munthe, f. ca. 1530 , Flandern, The Nederlands

Mor Elisabeth Paludan, f. ca. 1535

Familie Cathrine Arnoldsdatter de Fine, f. ca. 1570, d. 01 sep. 1601

Gift 1587

Børn

> 1. Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge

Sidst ændret 05 jul. 2008



Fødsel - 1560 - Lübeck, Schleswig-Holstein, Germany



Notater

Sognepræst i Tikøb

Kilder

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg.

[S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1915:317.

[S72] Munthe-Brun-Munch, Eiler Nystrøm, side 85.

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25460&tree=2

KJM 17.11. 2010


--------------------
http://genealogy.munthe.net/database/g0003471.html#I8037
--------------------
Pagehovmester ved Prins Ulrichs hof 1585, Sogneprest i Tilkjøp på Sjælland 1586. Gift 1587 med Catharina Arnoldsdatter de Fine. Begge døde av pest i 1601.

Pagehovmester 1585, kapellan cum spe succ. i Tikøb 1586, so gnepræst i
Tikøb 1594-1601.

!SOURCE DOCUMENTATION:
Genealogiska Bryan Tab C1V, CC1X, L11..CCV111. Ella Heckscher Uppsala
Sweden. Family records of Alden H. Anderson, Lovell, Wyoming.
(note typed on FGS - Uppgifterna Hamtade - ur Tryckt Kalla.
Another FGS from Alden H. Anderson lists the following reference numbers
F849554 S/N 00251-6 MFID: 00838813.
NAME:
BIRTH:
BAPTISM:
ENDOWMENT:
SEALING-P:
MARRIAGE:
SEALING-S:
DEATH:
BURIAL:

*GENERAL NOTES:
Hustrun omgift 1631 Med Professorn Wolfgang Rhuman i Kopenhamn, Fodd
1572, dod 4-7-1673. Uppgifterna hamtade ur tryckt kalla.
OCCUPATION:
EDUCATION:
RESIDENCY:
MILITARY SERVICE:

Død:
{geni:event_description} HANS, CATHARINA och deras yngste son HANS, dog alla tre av pesten den 8 september 1601 och är begravda i Tikjöbs kyrka. Deras epitaph är uppsatt i ingången till kyrkan.

Hans giftet seg med Anna Catharina Arnoldsdotter de Fine cirka 1587, Tikjøb kirke. Anna (datter av Arnoldus de Fine, kapelmester hos Frederik II av Danmark og Anne Pedersdatter Schildig) ble født cirka 1566 , Copenhagen, Denmark; døde 5 Sep 1601, Tikøb, Helsingør, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Døde i pesten, begravet med ektemannen og en sønn som døde samme år

{geni:about_me} Cathrine Arnoldsdatter de Fine[1, 2, 3]

1570 - 1601



Fødsel ca. 1570

Køn Kvinde

Død 01 sep. 1601

Sidst ændret 02 sep. 2009

Far Arnold de Fine, f. ca. 1530, d. 13 nov. 1586

Mor Anna|Annike Pedersdatter, d. 1576

Familie Hans Ludvigsen Munthe, f. 1560 , Lübeck, Schleswig-Holstein, Germany , d. 05 sep. 1601

Gift 1587

Børn

> 1. Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge

Sidst ændret 05 jul. 2008



Kilder

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), s9 .

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg.

[S72] Munthe-Brun-Munch, Eiler Nystrøm, side 85.

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25484&tree=2

KJM 16.11. 2010

CATHARINA DE FINE, som var dotter till kungarna Christian IIIs och Fredrik IIs hofkapellmästare, cononicus Arnold de Fine. Familjen de Fine kom från Antwerpen. Deras ursprungliga namn var von Euten och deras familjevapen en and. JOHANN/HANS, CATHARINA och deras yngste son HANS, dog alla tre av pesten den 8 september 1601 och är begravda i Tikjöbs kyrka. Deras epitaph är uppsatt i ingången till kyrkan.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


http://www.nose.dk/Norge/paludan.html

Dør av Pest

!SOURCE DOCUMENTATION:
Genealogiska Bryan Tab C1V, CC1X, L11..CCV111. Ella Heckscher Uppsala
Sweden. Family records of Alden H. Anderson, Lovell, Wyoming.
(note typed on FGS - Uppgifterna Hamtade - ur Tryckt Kalla.
Another FGS from Alden H. Anderson lists the following reference number
F849554 S/N: 00254-1 MFID: 00838815.
NAME:
BIRTH:
BAPTISM:
ENDOWMENT:
SEALING-P:
MARRIAGE:
SEALING-S:
DEATH:
BURIAL:

*GENERAL NOTES:
Hustrun omgift 1631 Med Professorn Wolfgang Rhuman i Kopenhamn, Fodd
1572, dod 4-7-1673. Uppgifterna hamtade ur tryckt kalla.
OCCUPATION:
EDUCATION:
RESIDENCY:
MILITARY SERVICE:

Notater:

{geni:occupation} Slotsskriver på Riberhus, Slottskriver på Riberhus, Slottsskriver paX Riberhus, Slottsskriver

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000035.html#I17657

Søren Christensen Friis blev født i Ribe ca 1570 og døde i Ribe i 1612. Han var søn af Christen Friis og Kirsten Christensdatter.

Han giftede sig i 1604 med Marine Andersdatter (ikke Hansdatter) Svane, født i 1578 som datter af Anders Sørensen Vedel og hans første kone Marine Hansdatter Vedel (Svane) ( som døde i barselsdeng i 1578).

Søren Christensen Friis og Marine Andersdatter Svane fik to døtre

1. Ingeborg Sørensdatter Friis, f. ca. 1608, d. 16 feb. 1654, gift 17 sep. 1624 med Ludvig Hansen Munthe.

2. Maren Sørensdatter Friis, gift med 1. Isak Jørgensen, 2. Jacob Stoud, 3. Peder Ananiassen Beyer, 4. Niels Hansen Bugge.

Søren bosatte sig i Ribe i november 1603 og arbejde på Riberhus slot. Han var 22 juli 1605 - 1607 leder af Ribe Hospital og derefter slotskriver på Riberhus slot.

Ludwig Holberg nedstammer fra Søren Christensen Friis i lige linie.

Kilder:
1) Friis, Hans Hansen: Fra Niels Hansen Griisbech til Anders Tranberg Friis, Randers 1942
Friis-Petersen, H.: Familien Friis fra Ribe gennem 400 år, Århus 1949, New Danish Magazine II/38


Søfren Christenssøn FRIIS
ABT 1575 - 1613

* RESIDENCE: (Borgermester i København ?)
* OCCUPATION: Tok borgerskap i Ribe. Slottsskriver på Riberhus
Nov 1603
* BIRTH: ABT 1575, (Severin) (Krestenssøn) Ribe, DK
* DEATH: 1613, Ribe, DK

Father: Christen FRIIS
Mother: Kirsten CHRISTENSDATTER

Gift med Marine Andersdatter Svane datter af Anders Sørensen Vedel af første ægteskab (ikke Marine Hansdatter SVANE)

* MARRIAGE: 5 Feb 1604, Ribe, DK ( 2 Mai ?) (ikke i Lund !)

1. +Ingeborg Sørensdatter FRIIS
2. Maren Sørensdatter FRIIS
3. +Anne Sørensdatter FRIIS
--------------------
--------------------
http://genealogy.munthe.net/database/g0002008.html#I23891
--------------------
Søren Kristensøn Friis (not Christensen) - who had just move to Ribe (not related to the Candler Johan Friis - was employed as a clerk helper to the castle by Albert Friis (X1601). He took first townsman ship of the city of Ribe on Nov. 1603 and he got married to Marine Svane the 5th of February 1604 - 2 year after their engagement. He became Housekeeper of the hospital 1605-1607. Thereafter he again became castle clerk - ca. 1608 - for the Vassal at the Riberhus Castle X Albert Skeel.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Søren, apparently a helper at the Castle Riberhus, took townsman ship of the city of Ribe on Nov. 1603 and became Housekeeper of the hospital 1605-1607. Thereafter he became castle clerk ca. 1608 for the Vassal at the Riberhus Castle X Albert Skeel. He (Søren) died ca. 1613 at age 43. (There is some uncertainty about his positions as well as the first name of his wife X ref. ADP 2.bind s. 114? Borgmester i Kbh. BD1 s. 10).

slotsskriver paX Riberhus

Slottskriver i Ribe.DK

Søren giftet seg med Marine Andersdatter Svane 5 Feb 1604. Marine (datter av Anders Sørensen Vedel, Sognepræst og Mette Hansdatter Laugesen) ble født cirka 1578; døde cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} See discussion at http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=wensell&id=I941
--------------------
The mystery child of Hans Svaning - Marine Svane
Af Anthony Svane

Up til December 2002 did I have a series of e-mail exchange with Professor Edward Neugaard from the University of Florida and through him a number of Genealogist worldwide. The problem were whether Hans Svanings second daughter by the name of Marine was the daughter af Hans Svaning or a daughter of Marine (Hansdatter) Svane & Anders Sørensen Vedel.
My thought and theory then and now has not changed. I am still convinced that Marine Svane is the daughter of Marine Hansdatter Svane (b. 1562) and Anders Sørensen Vedel - It can not be otherwise. And it will change the ancestry table of Norwegian Munthe family.
However there is some changes to the previous revision of the "NeugaarNorris Ancestral file 11. Generation X revised 12.12.2002" as shown here. These changes constitutes clarification, later discovery and a few corrections

Hans Svaning and Marine Sørensdatter Stage got a daughter on February 20th 1562 which was baptised XMarine Hansdatter SvaneX  (Bishop Peder Hegelund called her Svanesdatter). She was engaged at an age of 14? year and the 30th of June 1577 she was married to the famous writer Anders Sørensen Vedel.
She died during a visit to her parentXs home in Ribe the 28th of July 1578. By most accounts, she XMarine Hansdatter SvaneX died when giving birth presumable to a little girl.
Hans Svaning and Marine Sørensdatter Stage got a daughter -  presumably in the late of 1577 or the first part of 1578. Her name were Kirstine Svane and she got marriage in 1595 to a priest Bertel Madsen. They were marriage for 8 years - but it is not known if they got any children. She got marriage soon after his death and her later Husband Niels Villadsen became the grand parents to large part of the Svanes settlement in the northern part of Denmark (Viborg).

All though there is a lot of argument which can be used to justified the claims, that Marine Svane was not the daughter of Hans Svaning, there are 3 arguments there stands out namely:
X Marine Stage gave birth to a daughter in 1577 and could not by all account do it again 7-9 month later.
X It was in Denmark unthinkable for a mother to give the same name of newly diseased adult daughter to a newborn daughter of her.
X But it was quit common that a newborn daughter was given the name of the mother or one of the mothers of grandparents.
Marine Svane was born before the 27th of July 1578 i the City of Ribe - presumably some time before the mother died.
My assumption is, that the family (Hans Svaning & Marine Stage) took the child to them as their own and named her after the mother XMarine SvaneX (Bishop Peder Hegelund called the mother Marine Svanesdatter and her daughter for Marine Svane). In those days, it was important that the a first born was a boy.

Anders Sørensen Vedel got stuck with a girl, which had no value what so ever and  presumable were quit happy with that arrangement. He was -according to the inscription in Ribe Domkirke - devastated over losing his dear wife and to feed a baby there would remind him of his wife was most properly not an option.
 Andes Vedel was a man insecure of him self and in his abilities, but with powerful friends like Royal Chandler Niels Kaas and Arild Huitfeldt, he obtained, in 1578, a promise that he would replace his father in, law when he dies.
He himself was also elevated to royal History Graf in 1580, as his father in law. He went to Ribe in 1581 and married Bishop Hans Laugesens daughter XMetteX with whom he got 9 children one of them being his daughter Anna Andersdatter Vedel.
But back to Marine Svane in the house of the Svanings.
How Marine childhood was will we never know, but it must have been a bit difficult for her to live in the house of the Svanings,  having your biological father living in the same town and within the same family sphere.
For Anders Vedels wife Mette was sister to townsman Jens Laugesen, who was marriage to Dorothea Hansdatter Svane - Marines aunt.
And know doubt, Marine seems to have a mind of her oven. At 23, she was still not marriage, but some times in 1601 she became apparently  pregnant for she delivered a daughter sometimes in the middle of 1602 - Maren. And how do we know that?
Well - the father to the child must have been an important person for the the incident created quit a furor in the family and it wasted no time in getting her engaged the 6. of Jan. 1602 to an unknown clerk - the 2 year younger Søren Kristensen Friis - working for the new Vassal at the Riberhus Castle Albert Skeel at Riberhus Castle.
But that did not stop the young lady, for the 12 of marts 1602 - 2 month after her engagement - her "brother"  Jacob Svaning took her "sister" away from somewhere i the city of Ribe. Peder Hegelund made a note - in latin - in hisAlmanak d. 12 marts 1602  XM.Iacobus Svaningius abduxit secum Sororem Marine desponsam Severino FriissX.

Marine Svane daughter Maren was given the name Maren Sørensdatter Friis and with Søren she got a daughter Ingeborg Sørensdatter Friis in 1606 and another daughter in 1610 Anne Sørensdatter Friis.
Her Aunts Dorothy's husband Jens Laugesen (her fathers wifes brother) died in 1609 and approx 3 years later - Dorothea died. Marine & Søren took Jens & Dorothy's 3 children into custody.
However Søren Kristensen Friis died the 24th of April 1613 at an age of 43 years, and now Marine had 6 children to look after plus her uncle (Jens Svanes) teen ages children. A widow usually had to hurry and find a new husband totake over the obligations, as she traditional had no say as a women. With family help she manage to find a new husband and she was married to Oluf Jensen. He was "Foged" (manager) on a castle called XTurebygaardX on the island Sealand (Sjælland) - Denmark.
So in 1614 she arrived with more or less 7 children to the castle.
Officially Marine were the Daughter of Hans Svaning and Marine Sørensdatter Stage, at least that is what is assumed, however there is a distinct possibility that she is the daughter of Anders Sorensen Vedel born in 1578. She got marriage to Søren Kristensen Friis the 5th of Feb. 1604 and they got 3 children:
X Maren Friis was born in 1602 X she was married 4 times with Isak Jørgensen, Jacob Stoud, Peder Ananiassen Beyer and Niels Bugge in a Norwegian town if Sejle.
X Ingeborg Sørensdatter Friis (the second daughter) was born late 1605 or early 1606 in Ribe. She got marriage to Ludvig Hanssøn Munthe.
X Anne Sørensdatter Friis was born in 1610. She got marriage to  Mathias Hansen Lemmichen