Notater:

{geni:occupation} Fenrik og Eier av Bekkevar i Eidsberg

{geni:about_me} Mogens Kinck ble født i 1722 som et av 9 barn av presten Peder Kinck og Sara Sæby. Han var tvillingbror av Lars Kinck (1722-1743), men den eneste av prestens barn som bragte Kinck-slekten videre.

Mogens gikk på Christiania Latinskole et år eller to, men sluttet før fullført skole. Etter skolen flyttet han tilbake til Enebakk hvor han virket som en slags assistent og bestyrer av noen av farens eiendommer og sagbruk i tillegg til at han selv hadde gården Kiærsrud som han hadde fått av sin far. i 1751 kjøper han gården Kvakkestad i Askim som han drev frem til han solgte gården i 1757.

Gården var pliktig til å holde en hest for 2. s.fj. dragonregiment, og i 1754 vervet han seg i østerlandske Lande Værn kompani i samme regiment som korporal og intendant. I 1758 ble han utnevnt til Fendrich Reformée i regimentets Trøgstadske Kompani, en stilling han innehadde frem til 1765 da han døde under et tjenestebesøk hos sin militære foresatte Major Sundt på Evje Herregård ved Rygge.

Det fremgår av pantebøkene for Heggen og Frøland at Mogens hadde tatt opp flere og etter forholdene ganske store lån, og han må ha slitt med en vanskelig økonomi. I 1759 kjøpte han på vegne av sin mor som var blitt enke, gården Bekkevar i Eidsberg i Østfold, som han han overtok ved hennes død i 1763 som eneste gjenlevende barn. I 1761 hadde gården blitt totalskadet i en brann, og det tok 2 år å gjenoppbygge denne, noe som satte Mogens i ytterligere gjeld. Det ble holdt militært skifte etter ham som ble avsluttet først 10 år senere ved at hans eldste gjenlevende sønn, Bernt Peter Kinck, overtok gården en kort stund før den ble videresolgt til hans bror Lars Christian Theiste someide gården et års tid før den ble solgt ut av familien. Av skiftet fremgår det at farens gjeld tilsvarte hele gårdens verdi, og hans enke Ida Sofie Kinck som satt igjen med en stor barneflokk og et forgjeldet dødsbo, var tvunget til å sende flere av sine barn til pleieforeldre blandt slekt og venner.

Mogens giftet seg med Ida Sophie Orning 16 Sep 1744, Oslo, Norway. Ida ble født 24 Sep 1724 , Nes, Buskerud, Norway; ble døpt 24 Sep 1724; døde 12 Sep 1802, Oslo, Norway; ble begravet 18 Sep 1802, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anna Wibeke Kinck ble født cirka Mar 1745 , Enebakk, Akershus, Norge; døde cirka Des 1745; ble begravet 16 Des 1745, Enebakk, Akershus, Norge.
2. Anna Vibeke Kinck ble født cirka Okt 1746 , Enebakk, Akershus, Norway; døde cirka 1747, Enebakk, Akershus, Norway.
3. Sara Petrine Kinck ble født cirka Aug 1747 , Enebakk, Akershus, Norway; ble døpt 28 Aug 1747 , Enebakk, Akershus, Norway; døde cirka 1775, Eidsberg, Østfold, Norway; ble begravet 10 Aug 1775, Eidsberg, Østfold, Norway.
4. Anna Berntine Kinck ble født cirka 1749 , Enebakk, Akershus, Norway; ble døpt 9 Jan 1749 , Enebakk, Akershus, Norway; døde cirka 1814, Oslo, Norway; ble begravet 19 Mar 1814, Oslo, Norway.
5. Lars Kinck ble født cirka 1750 , Enebakk, Akershus, Norway; ble døpt 17 Okt 1750; døde cirka 1754, Askim, Østfold, Norway; ble begravet 13 Des 1754, Askim, Østfold, Norway.
6. Christian Johan Kinck ble født cirka 1752 , Askim, Østfold, Norway; ble døpt 20 Mai 1752 , Askim, Østfold, Norway; døde cirka 1754, Askim, Østfold, Norway; ble begravet 29 Des 1754, Askim, Østfold, Norway.
7. Bernt Peter Kinck ble født cirka 1753 , Askim, Østfold, Norway; ble døpt 4 Des 1753 , Askim, Østfold, Norway; døde cirka 1787.
8. Lars Christian V. Theiste ble født cirka Feb 1755 , Rakkestad, Østfold, Norge; ble døpt 17 Feb 1755 , Askim, Østfold, Norway; døde 25 Mai 1821.
9. Peder Kinck ble født cirka 1757 , Askim, Østfold, Norway; ble døpt 16 Des 1757 , Askim, Østfold, Norway.
10. NN Kinck ble født cirka 1760 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde cirka 1760, Eidsberg, Østfold, Norway.
11. Hans Ernst Kinck ble født cirka Mai 1761 , Eidsberg, Østfold, Norway; ble døpt 25 Mai 1761 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 18 Okt 1819, Eidsvoll, Akershus, Norway.
12. Karen Sophie Kinck ble født cirka 1764 , Eidsberg, Østfold, Norway; ble døpt 17 Jan 1764 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde cirka 1764, Eidsberg, Østfold, Norway; ble begravet 14 Jul 1764, Eidsberg, Østfold, Norway.
13. Magna Kinck ble født 16 Feb 1765 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 5 Des 1841, Gran, Oppland, Norway; ble begravet 17 Des 1841, Gran, Oppland, Norway.

Notater:

{geni:occupation} Prest, sogneprest till Enebakk

{geni:about_me} Peder Kinck var født 8.9.1691 som en av 8 kjente søsken i Fet i Akershus hvor hans far Mogens Theiste og hans farfar Johan Theiste var sogneprester. I tidlig alder ble han gitt eller tok sin mors, Abigael Pedersdatter Kinck, slektsnavn Kinck, et navn som sannsynligvis har sin opprinnelse fra de britiske øyer.

Hans første utdannelse fikk han i hjemmet, og han ble senere elev ved Christiania Latinskole som han avsluttet i 1709. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i København hvor han tok en glimrende teologisk eksamen i 1713.

For å kunne ordineres som prest måtte han være myndig (25 år), og etter avsluttet eksamen i København flyttet han til Christiania hvor han underviste på Latinskolen de neste 3 år. Årene fra 1700-1720 var preget av den store nordiske krig, og i 1716 ble Peder Kinck utnevnt til feltprest i det Viborgske Nationale Dragonregiment, et dansk regiment som ble utstasjonert i Østfold en periode. I 1717 ble han utnevnt til skipsprest i viseadmiral Rosenpalms eskadre.

I 1719 ble sogneprestembetet i Enebakk ledig, og Peder Kinck fikk denne stillingen etter en rask utvelgelsesprosess. Fra 1719 til 1750 utøvet han denne stillingen, og fra 1731 var han i tillegg prost for Nedre Romerike frem til han pensjonerte seg i 1751. Han ble etterfulgt som sogneprest av sin nevø, Johan Wilhelm Røder. I forbindelse med sin fratreden flyttet Peder til Fredrikstad hvor han bodde frem til han døde i 1757.

Peder Kinck var en aktiv og samfunnsengasjert mann, og fikk istand skoleundervisning i Enebakk på 1730-tallet. Han var dessuten en ganske fremgangsrik investor i gårder og sagbruk i Nedre Romerike og lånte ofte ut penger til sine sambygdinger i forbindelse med deres kjøp av gårder.

I 1720 ble han ble gift med Sara Sæby, datter av sogneprest Christen Sæby i Fredrikstad. De fikk i alt 9 barn, men 7 døde som spebarn. Tvillingbrødrene Mogens og Lars vokste opp, men Lars døde før han kunne stifte familie, og Mogens ble den eneste av Peders og Saras barn som brakte slekten videre.

Peder Kinck var kjent som en meget lærd mann i sin samtid med omfattende vitenskapelige interesser i tillegg til sin prestegjerning. Hans kirkelige overordnete og kolleger har hatt stor respekt for hans viten, og dyktighet og adferd. Biskop Deichman uttalte at han var en skikkelig, vel lærd og begavet mann, og dette omdømme går som en rød tråd gjennom hans liv. Peder Kinck ble bl.a. kjent med den engelske forretningsmannen James Theobald som handlet med Norge, og som var medlem av det engelske vitenskapsakademiet The Royal Society of London. De to fant hverandre i sin felles interesse for naturvitenskap, og Peder sendte ham flere brev som ble opplest av Theobald på akademiets møter. Disse brevene inneholdt temaer om nordisk mytologi, zoologi, folkelivsstudier og meteorologiske observasjoner. Som et resultat av Theobalds andbefaling ble Peder Kinck innvalgt som medlem av akademiet den 16.10.1729, et medlemskap som er registrert ut året 1753. Peder Kincks forbindelse med det vitenskapelige miljø er beskrevet nærmere i artikler av John Appleby (James Theobald, Notes and Records of the Royal Society of London, 1996) og av Nils Voje Johansen (Enebakkpresten Peder Kinck, Ign - lokahistorisk skrift for Enebakk, 2010). Et av Peder Kincks brev om de finske innvandrerne i Norge på 16- og 1700-tallet ble trykket i akademiets skriftsserie Philosophical Transactions i 1727, som er verdens første vitenskapelige tidsskrift. Beskrivelsen skal være den første folkelivsskildring av denne folkegruppen i Norge. Peder Kinck var det første norske medlem av dette akademiet som har hatt mange av verdens mest berømte vitenskapsmenn som medlemmer.

Peder Kinck var tipp-tipp-oldefar til dikteren Hans E. Kinck.

Peder giftet seg med Sara Christensdatter Sæbye 6 Aug 1720, Fredrikstad, Østfold, Norway. Sara (datter av Christen Christensen Sæbye og Wivecke Lauritzdatter Dahl) ble født cirka 1694 , Fredrikstad, Østfold, Norge; døde 18 Mai 1763, Eidsberg, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Fredriksstad, rektor och kapellan i Fredriksstad

{geni:about_me} Jeg var Sogneprest i Fredriksstad.

Det er mulig jeg er den fattige stundent som er omtalt samme med min mulige fetter i Kjøpenhavns diplomatorium bind V side 587 - 588 nummer 1462:
http://www.eremit.dk/ebog/kd/5/kd5_1462.html

I så fall er jeg født i Kjøpenhavn rundt 1637, og studerte der i 1659.

Vi var også i 1659 innrullet i Det danske Fredsakademi's ruller over studentenes regimente.
--------------------
Christen Christensen Seebye

http://www.home.no/bieggarajorri/all_thumbs/nyegen/ps01_103.html

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Christen_Christensen_Seebye

Christen Christensen Seebye (født 1630, død 1720), sogneprest i Fredrikstad fra 1700 til 1720. Han hadde tidligere vært hører og rektor ved byens latinskole og kapellan i Fredrikstad fra 1695 til han ble utnevnt til sogneprest i 1700 etter sin svigerfar, Laurits Jensen Dahl. Seebye var gift med datteren Viviche Dahl Friedlieb og fikk to barn med henne, Maren og den senere kjøpmann Lars (som tok etternavnet Dahl).

Christen Seebye hadde fått meget godt skussmål i sine tidligere stillinger og som sogneprest var han en ivrig forsvarer av kirkens rettigheter og kom i klammeri med byens sivile myndigheter. Det gjaldt særlig finansene og byens forvaltning av hospitalet og skolen, hvor sognepresten var inspektør. Han kom også i konflikt med festningens kommandant, den vanskelige Peter Jacob Wilster. Seebye var blant dem som i 1713 sendte et klagskrift til kongen over kommandanten.

Sogneprest Seebye ble en ganske velholden mann og hadde gode inntekter. Han døde i 1720, hele 90 år gammel og ble etterfulgt av kapellan Mathias Abel.

Christen giftet seg med Wivecke Lauritzdatter Dahl. Wivecke (datter av Laurits Jensen Dahl og Hedevig Catharina Friedlieb) døde cirka 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Född i en känd praXstslaXkt fraXn Tanum.

Vivicke Lauritsdatter Dahl (Viviche Dahldatter)

http://www.home.no/bieggarajorri/all_thumbs/nyegen/ps01_104.html

Notater:

{geni:occupation} kyrkoherde Morlanda 1668-79, Fredrikstad - 1700

{geni:about_me} Laurits Jensen Dahl http://www.home.no/bieggarajorri/all_thumbs/nyegen/ps01_105.html

Severin Pederssen stroXm saXger att han en laXng tid var faderns Adjunctus.

1659 1659 skrivs i uppsala universitets matrikel in Laurentius Johannis Dall, norvegicus, samt Andreas Johannis Dall, norvegicus. En av dem har ocksaX epitetet vestrogoth*



1667 Sidan 248 Johan Oedman, (AXr 1746) Beskriving av Morlanda socken < Om SkaXrgaXrden aXr at maXrcka, at InwaXnarne hafwa ingen annan NaXring, aXn Fiskerijet med Skuter ock Backe-BaXtar i stora WaXsterhalwet effter LaXnger ock KabliaX ock innom SkraXrs Mackrill, Sill, Torsk, KaXlier &c. SkaXrgaXrden aXr nu i ett ganska fattigt tillstaXnd medelst thet, at Fiskerijet slaXr nu mycket felt.Then 1:sta PraXst ock Kyrckcoherde i Morlanda GiaXl, senthet blef skildt fraXn Tegneby, har warit Herr BioXrn JoXnsson, ty taX hans yngre Broder Herr Hindrich blef effter Fadrens doXd Pastor i Tegneby 1631, kom han samma aXr til Morlanda Pastorat, lefde alt til 1650.Then 2:ra Herr Nils Holgersson Arctander blef aXr 1651 kallad af Amtmannen Herr Daniel Bildts AXnke-Fru Dorothea Bielcke, ty bemaXlte Amtman Bildt, Herre til Morlanda Gods, bytte sig til Jus Patronatus oXfwer Morlanda GiaXld 1648 af taX warande Kongl. Mayst:s i Danne-Marck emot naXgra Hemmans wederlag paX Hisingen, them han therfoXre afstod til Kongl. Mayst:t ock Cronan: Sedermera har, jaXmte Morlanda HerregaXrd, jus Patronatus gaXdt i Arf til Manliga BroXst-arfwingarna, saX at nu foXrtiden aXr waXlbemaXrkte Herr Amtman Daniel Bildts Sone-Sons-Son WaXlborne Herren Herr Knut Reinholt Bildt Patronus Ecclesiae i Morlanda ock ger, i StaXllet for Kongen, Fulmakt paX Pastoratet. Effter Herr Nils Arctanders doXd, som skedde 1667 i jan. MaXnad, kommThen 3:die Herr Lars Dahl 1668 effter Patroni Kallelse-Bref, men afwek aXt Norrige, taX waXr SwaXnska Armee fick oXfwerhanden haXr i Bahus-LaXn ock then Danska maXste gifwa wijkn aXr 1679.

1672 skriver han paX faderns bouppteckning.1668 Kyrkoherde i Morlanda daXr praXstgaXrden hette Dahl. Han blev kallad till kyrkoherde 1668 av patronus (trol Knut Bildt) Faderns kapellan, Andreas Rattray, var en huvudfiende och paXstod att Lars koXpt sig till gaXllet. Herr Lars skyllde Rattray i sin tur foXr att ha dragit systern Annas hjaXrta fraXn borgmaXstaren ( i Marstrand). Rattray beskyllde Lars foXr att ha fifflat foXr att ge svaXgern SoXren platsen som faderns eftertraXdare, att han dragit till Hjertum och hemligen foXrmaXtt pastorns hustru daXr att vittna mot sin man, slagit sin klockare i huvudet med en kanna oXl och en bonde med en stock, och "castigerat" en draXng som"olideligen" sprungit ut ur kyrkan.

1679 Adelsmannen Knut Bildt paX Morlanda och hans sockenpraXst Lars Dahl hade oXppet gaXtt oXver till norrmaXnnen under GyldenloXwefejden. De flydde till Norge vid sammanbrottet. , naXr de norska trupperna laXmnade BohuslaXn. Morlandagodset foXrlaXnades till den svenske generalen MoXrner (finns i Disgen) . Men i fredstraktatet med Danmark aXterstaXlldes godset till slaXkten Bildt. Knut Bildts son Daniel blev den som kom att oXverta saXteriet. Herr Lars uppges ha flyttat/flytt till Fredrikstad Norge 1679, och fortsatte daXr som prost.



1680 Man tillsatte en ny prost 1680 sedan bla K Bildt kraXvt detta "vilket domkapitlet ej kunde gaX in paX. Det synes dock ha skett"..

16811212 Referat av maXl 7 i Orust dombok 16811212. FoXrre kyrkoherden i Morlanda Lars Dahl staXmde Helge Andersson i Bro som doXmdes att aXterbetala ett laXn till Lars.

1683 Referat av maXl 8 i Orust dombok 16831002. Anders i Backa aXlades att betala raXnta paX de pengar han laXnat till foXrre kyrkoherden Lars Dahl men som nu bevakades av MolloXsunds kyrka.

168409?? foXrbyts hemmanet Hjelmberg och aXterstaXende del av Torp baXda i Hogdal av Herr Lars i Morlanda till kronan

1687 Kyrkoherde Lars JoXnsson Dahl i Fredriksstad hade 8 sept 1687 och 18 augusti 1699 som en utrikes boende uppdragit 2 tunnors skyld i hemmanet GisslagaXrde i Bottna socken till Erik Joensson. Gude Hansson, kusin till Eriks sonJoen beraXttade att hans far och farfar /Hans resp Joen?/ pantsatt dessa tvaX tunnor skyld till sahl. PaXfwel Nilsson.



1690-12-11 hade Lars Dahl pantsatt SoXrbo och SlaXtthults gaXrdar paX Orust 1705 omnaXmns att praXsten Lars Dahls arvingar i Fredrikstad var aXgare till 1 tunna skyld i Tveten

1708 Kort referat av maXl 9 i Orust dombok 17081012.PaXvel NoXring visade att han paX tre ting uppbjudit SoXrbo och SlaXtthults gaXrdar som Lars Dahl den 11 december 1690 hade pantsatt till honom. DaX ingen protest inkommit fick PaXvel NoXrings barn fasta paX gaXrdarna.-

1715 I skattelaXngden fraXn Tveten 1715 omtalas herr Lars i Fredriksstad med 0 (fast) och 0 (loXst), samt herr Nils (0 och,40) och Ingeborg, en aXnka (0 och 30)

1723-10-14-21 Kville: Niels HANSSON i Tvetane hade inboXrdat en skuld fraXn salig Lars Dahls arvingar i Fredrikstad - 10 * saXttningar, som han hade aXrvt fraXn sin far Hans Bryngelsson.

1725 Kville * 53 Nils Hansson i Tveten i Tanum (vilken hade brodern Johannes Hansson i BastekaXrr) framlade ett koXpebrev paX hur han 18 okt 1723 mot 60 daler loXst dess innehavande fjaXrdingsbruk i Tveten bestaXende av 10* saXttningar av salig Lars Dahls arvingar Viveca sahl Christen Seeby och Anna JoXns/dotter/ Dahls jord vilken Hans Bryngelsson ifraXn sig pantat. Tveten ligger c.a. 2 km nordost om "Dahle" naXrmare Bullaren.

Severin Pederssen stroXm saXger att han en laXng tid var faderns Adjunctus.

1659 1659 skrivs i uppsala universitets matrikel in Laurentius Johannis Dall, norvegicus, samt Andreas Johannis Dall, norvegicus. En av dem har ocksaX epitetet vestrogoth*



1667 Sidan 248 Johan Oedman, (AXr 1746) Beskriving av Morlanda socken < Om SkaXrgaXrden aXr at maXrcka, at InwaXnarne hafwa ingen annan NaXring, aXn Fiskerijet med Skuter ock Backe-BaXtar i stora WaXsterhalwet effter LaXnger ock KabliaX ock innom SkraXrs Mackrill, Sill, Torsk, KaXlier &c. SkaXrgaXrden aXr nu i ett ganska fattigt tillstaXnd medelst thet, at Fiskerijet slaXr nu mycket felt.Then 1:sta PraXst ock Kyrckcoherde i Morlanda GiaXl, senthet blef skildt fraXn Tegneby, har warit Herr BioXrn JoXnsson, ty taX hans yngre Broder Herr Hindrich blef effter Fadrens doXd Pastor i Tegneby 1631, kom han samma aXr til Morlanda Pastorat, lefde alt til 1650.Then 2:ra Herr Nils Holgersson Arctander blef aXr 1651 kallad af Amtmannen Herr Daniel Bildts AXnke-Fru Dorothea Bielcke, ty bemaXlte Amtman Bildt, Herre til Morlanda Gods, bytte sig til Jus Patronatus oXfwer Morlanda GiaXld 1648 af taX warande Kongl. Mayst:s i Danne-Marck emot naXgra Hemmans wederlag paX Hisingen, them han therfoXre afstod til Kongl. Mayst:t ock Cronan: Sedermera har, jaXmte Morlanda HerregaXrd, jus Patronatus gaXdt i Arf til Manliga BroXst-arfwingarna, saX at nu foXrtiden aXr waXlbemaXrkte Herr Amtman Daniel Bildts Sone-Sons-Son WaXlborne Herren Herr Knut Reinholt Bildt Patronus Ecclesiae i Morlanda ock ger, i StaXllet for Kongen, Fulmakt paX Pastoratet. Effter Herr Nils Arctanders doXd, som skedde 1667 i jan. MaXnad, kommThen 3:die Herr Lars Dahl 1668 effter Patroni Kallelse-Bref, men afwek aXt Norrige, taX waXr SwaXnska Armee fick oXfwerhanden haXr i Bahus-LaXn ock then Danska maXste gifwa wijkn aXr 1679.

1672 skriver han paX faderns bouppteckning.1668 Kyrkoherde i Morlanda daXr praXstgaXrden hette Dahl. Han blev kallad till kyrkoherde 1668 av patronus (trol Knut Bildt) Faderns kapellan, Andreas Rattray, var en huvudfiende och paXstod att Lars koXpt sig till gaXllet. Herr Lars skyllde Rattray i sin tur foXr att ha dragit systern Annas hjaXrta fraXn borgmaXstaren ( i Marstrand). Rattray beskyllde Lars foXr att ha fifflat foXr att ge svaXgern SoXren platsen som faderns eftertraXdare, att han dragit till Hjertum och hemligen foXrmaXtt pastorns hustru daXr att vittna mot sin man, slagit sin klockare i huvudet med en kanna oXl och en bonde med en stock, och "castigerat" en draXng som"olideligen" sprungit ut ur kyrkan.

1679 Adelsmannen Knut Bildt paX Morlanda och hans sockenpraXst Lars Dahl hade oXppet gaXtt oXver till norrmaXnnen under GyldenloXwefejden. De flydde till Norge vid sammanbrottet. , naXr de norska trupperna laXmnade BohuslaXn. Morlandagodset foXrlaXnades till den svenske generalen MoXrner (finns i Disgen) . Men i fredstraktatet med Danmark aXterstaXlldes godset till slaXkten Bildt. Knut Bildts son Daniel blev den som kom att oXverta saXteriet. Herr Lars uppges ha flyttat/flytt till Fredrikstad Norge 1679, och fortsatte daXr som prost.



1680 Man tillsatte en ny prost 1680 sedan bla K Bildt kraXvt detta "vilket domkapitlet ej kunde gaX in paX. Det synes dock ha skett"..

16811212 Referat av maXl 7 i Orust dombok 16811212. FoXrre kyrkoherden i Morlanda Lars Dahl staXmde Helge Andersson i Bro som doXmdes att aXterbetala ett laXn till Lars.

1683 Referat av maXl 8 i Orust dombok 16831002. Anders i Backa aXlades att betala raXnta paX de pengar han laXnat till foXrre kyrkoherden Lars Dahl men som nu bevakades av MolloXsunds kyrka.

168409?? foXrbyts hemmanet Hjelmberg och aXterstaXende del av Torp baXda i Hogdal av Herr Lars i Morlanda till kronan

1687 Kyrkoherde Lars JoXnsson Dahl i Fredriksstad hade 8 sept 1687 och 18 augusti 1699 som en utrikes boende uppdragit 2 tunnors skyld i hemmanet GisslagaXrde i Bottna socken till Erik Joensson. Gude Hansson, kusin till Eriks sonJoen beraXttade att hans far och farfar /Hans resp Joen?/ pantsatt dessa tvaX tunnor skyld till sahl. PaXfwel Nilsson.



1690-12-11 hade Lars Dahl pantsatt SoXrbo och SlaXtthults gaXrdar paX Orust 1705 omnaXmns att praXsten Lars Dahls arvingar i Fredrikstad var aXgare till 1 tunna skyld i Tveten

1708 Kort referat av maXl 9 i Orust dombok 17081012.PaXvel NoXring visade att han paX tre ting uppbjudit SoXrbo och SlaXtthults gaXrdar som Lars Dahl den 11 december 1690 hade pantsatt till honom. DaX ingen protest inkommit fick PaXvel NoXrings barn fasta paX gaXrdarna.-

1715 I skattelaXngden fraXn Tveten 1715 omtalas herr Lars i Fredriksstad med 0 (fast) och 0 (loXst), samt herr Nils (0 och,40) och Ingeborg, en aXnka (0 och 30)

1723-10-14-21 Kville: Niels HANSSON i Tvetane hade inboXrdat en skuld fraXn salig Lars Dahls arvingar i Fredrikstad - 10 * saXttningar, som han hade aXrvt fraXn sin far Hans Bryngelsson.

1725 Kville * 53 Nils Hansson i Tveten i Tanum (vilken hade brodern Johannes Hansson i BastekaXrr) framlade ett koXpebrev paX hur han 18 okt 1723 mot 60 daler loXst dess innehavande fjaXrdingsbruk i Tveten bestaXende av 10* saXttningar av salig Lars Dahls arvingar Viveca sahl Christen Seeby och Anna JoXns/dotter/ Dahls jord vilken Hans Bryngelsson ifraXn sig pantat. Tveten ligger c.a. 2 km nordost om "Dahle" naXrmare Bullaren.

Laurits giftet seg med Hedevig Catharina Friedlieb cirka 1695. Hedevig (datter av David Johan Fredriksen Friedlieb og Blancheflor Lauritzdatter) ble født 25 Feb 1653 , Kristiania; ble døpt cirka 1659 , Christiania (Oslo). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.home.no/bieggarajorri/all_thumbs/nyegen/ps01_106.html

http://home.c2i.net/hjellenett/a1.html#i428