Notater:

{geni:about_me} Han var sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731 - 1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.

Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik V ville sende til Arabia,men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758X59 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans.

I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825.

Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. Iløpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen. Han var ellers fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrich_Christian_Holberg_Arentz
--------------------
Fredrich Christian Holberg Arentz ' første kone Christiane Meldahl og hans tredje kone Boletta Rebecca Meldahl er søstre.


F. C. H. Arentz var blant de betydeligste pedagoger og skoleledere i Norge på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Som konrektor og senere rektor ved Bergen katedralskole i til sammen 55 år hadde han en rekke av det nye Norges fremste menn under sitt kateter.

Arentz var medlem av vitenskapsselskapene i Trondheim og København, ble titulær professor 1806, ridder av Dannebrogordenen 1810 og Vasaordenen 1820. Fra han gikk av som rektor til han døde, ble han gitt full lønn og bolig på skolen. Han ligger begravd på Domkirkegården mellom katedralskolen og domkirken.

(Store Norske Leksikon)

Fredrik giftet seg med Christiane Marie Meldal cirka 1764, Bergen, Hordaland, Norway. Christiane ble født 16 Nov 1743 , Vang, Oppland, Norway; ble døpt 21 Nov 1743 , Vang, Oppland, Norway; døde 1 Aug 1765, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 7 Aug 1765, Bergen Cathedral. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Cathrine Frederikke Holberg Arentz ble født cirka 1765 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jul 1765 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 9 Des 1847, Fjell, Hordaland, Norway.

Fredrik giftet seg med Bolette Rebecca Meldal 23 Sep 1777, Radøy, Hordaland, Norway. Bolette ble født 2 Aug 1747 , Hamar, Hedmark, Norge; døde 7 Sep 1819, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ole Tidemann Arentz ble født 24 Jan 1771 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 31 Jan 1771; døde 23 Apr 1841, Tysnes, Hordaland, Norge.
2. Christiane Meldal Arentz ble født 23 Aug 1778; døde cirka 1779.
3. Peter (Petter) Arentz ble født 28 Feb 1784 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Feb 1855, Bergen, Hordaland, Norge.

Fredrik giftet seg med Ingeborg Maria Frørup 8 Okt 1767, Bergen, Hordaland, Norway. Ingeborg ble født 19 Des 1739 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 9 Okt 1775; ble begravet 16 Okt 1775, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Frederik Arentz ble født cirka 1768 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 3 Okt 1768 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1771, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 16 Okt 1771, Bergen, Hordaland, Norway.
2. Hans Christian Arentz ble født cirka 1769 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 18 Sep 1769 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1769, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 16 Okt 1771, Bergen, Hordaland, Norway.
3. Christina Meldal Holberg Arentz ble født 5 Mar 1772 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 5 Mar 1772 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1773, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 9 Nov 1773, Bergen, Hordaland, Norway.
4. Marie Margrete Frørup Arentz ble født cirka 1773; ble døpt 29 Mai 1773; døde 30 Jan 1808, Mefjordvær.
5. Frederik Holberg Arentz ble født 4 Sep 1774 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 12 Sep 1776 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 11 Feb 1833, Tønsberg, Vestfold, Norway; ble begravet 19 Feb 1833, Tonsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway.
6. Ingeborg Maria Frørup Arentz ble født 3 Okt 1775 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 22 Okt 1775; døde 8 Des 1798, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 8 Des 1798, Bergen, Hordaland, Norway.

Notater:

{geni:occupation} Bishop, Sognepræst og provst, biskop

{geni:about_me} Fredrik Arentz

Fredrik Arentz (1699-1779) frå Stadsbygd. Sokneprest i Askvoll frå 1729. Seinare prost i Sunnfjord.

Prest i Bergen frå 1760, og biskop i Bjørgvin 1762-1774. Arentz gifta seg inn i Holberg-slekta i Bergen, og Arentz-slekta i Sunnfjord vart såleis i nær slekt med m.a. Lugvig Holberg.

Fredrik Arentz er far til sorenskrivar Hans Arentz.

Henta frå «http://nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Fredrik_Arentz»

Kategoriar: Askvoll | Kjende personar

-----

From Wikipedia:

Frederik Arentz (født 5. juni 1702 i Stadsbygd, død 22. november 1779 i Bergen) var biskop i Bjørgvin bispedømme 1762X1774.

Arentz var sogneprest i Askvoll fra 1729 og ble fra 1759 sogneprest til Nykirken i Bergen. I 1762 ble Frederik Arentz biskop i Bjørgvin.

Arents var gift med Ludvig Holbergs niese Cathrine Fredrikke Holberg. Han hadde flere barn, der de mest kjente er sønnene Hans og Frederich

http://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Arentz

Fredrik giftet seg med Cathrine Fredrikke Holberg 8 Aug 1730, Bergen, Hordaland, Norway. Cathrine (datter av Frederik Christian Holberg og Karen Trulsdatter Krog) ble født cirka 1715 , Nordfjord; døde 1 Des 1738, Askvoll, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Stadsbygd, Sognepræst til Stadsbygda, Kappelan Nykirken, Bergen 1694-1696- Sogneprest i Statsbygd, Rissa 1696-1720

Personel Kapellan til Nykirken i Bergen (Lampe II, s. 135)

Hans giftet seg med Susanne Ottosdatter Schreuder cirka 1698, Nykirken. Susanne (datter av Otto Hanssen Schreuder og Anna Jensdatter Schielderup) ble født 30 Mai 1675 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1742, Stadsbygd; ble begravet cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Susanne Ottesdatter Schreuder ble født circa 1675. Hun var datter av Otto Hansen Schreuder og Anne Jensdatter Schjelderup. Susanne Ottesdatter Schreuder giftet seg med Hans Petersen Arentz i 1698 i Nykirken, Bergen, Hordaland.1 Susanne Ottesdatter Schreuder giftet seg med Michael Stub den 18 juli 1721. Susanne Ottesdatter Schreuder døde i 1742 i Stadsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag.

Barn av Susanne Ottesdatter Schreuder og Hans Petersen Arentz

Sara Johanne Arentz+ f. 1701, d. 1766

Frederik Arentz+ f. 5 jun. 1702, d. 22 nov. 1779

Otto Hansen Arentz+ f. c 1703, d. 1753

Willum Worm Arentz f. 1706, d. 9 sep. 1777

Anna Schjelderup Arentz+ f. 1709, d. 1757

Hans Hansen Arentz+ f. 31 jul. 1713, d. 26 aug. 1790

Barn av Susanne Ottesdatter Schreuder og Michael Stub

Susanne Michaelsdatter Stub f. 2 apr. 1723, d. 12 mai 1795

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Nykirken, Bergen.

Frederik giftet seg med Karen Trulsdatter Krog. Karen (datter av Truls Christenssøn Krog og Maren Thøgersdatter Hoffmann) ble født cirka 1682; ble døpt 10 Apr 1688; døde cirka 1682, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 7 Sep 1744, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Priest, Bergen, Sognepræst til Nykirken i Bergen

Otto giftet seg med Anna Jensdatter Schielderup cirka 1667, Bergen, Hordaland, Norway. Anna (datter av Jens Pedersen Schielderup og Inger Olsdatter Worm) ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1714, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 22 Jan 1714, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant (kommandant)

{geni:about_me} Christian Nielsen Holberg (født ca. 1620, død 1686) var en norsk offiser.

Christian Nielsen Holberg var av bondeslekt, men ble soldat, og i 1645 fenrik ved det Throndhjemske Regiment. 1653 ble han løytnant og fikk som sådan, antagelig samme år, tillatelse til med bibeholdelse av sin gasje å foreta en utenlandsreise til sin videre militære utdannelse. Han skal ha vært i maltesisk og venetiansk tjeneste, og skal ha vandret gjennom hele Italia. Antagelig kom han hjem i anledning krigen mot Sverige, og ble utnevnt til kaptein ved det søndenfjordske kompani.

I 1658 deltok han med berømmelse i tilbakeerobringen av Trondhjem, og var i begynnelsen av 1660 tilstede under svenskenes beleiring av Frederikshald. I mai samme år ble han major, og i 1667 ble han oberstløytnant. Han deltok i innfallet i Sverige i 1676 under stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han var bosatt i Bergen, hvor han undertiden fungerte som visekommandant på Bergenhus. I 1679 fikk han avskjed med pensjon, men oppga den senere til fordel for privilegium på inspeksjon av bøndenes armatur i Bergenhus amt.

Det er antatt at han hadde navnet fra gården Holberg i Skogn. Gården, slik den er i dag, er vist på innlagte bilde. Den gamle gården lå midt oppe i bakken i bakgrunnen. Den som ønsker å lese mer om hans liv og virke, kan gå til Digitalarkivets Web-debatt, debatt nr 38610.

Han var far til forfatteren baron Ludvig Holberg.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Nielsen_Holberg

--------------------

Obersløitnant av bondeætt. Var far til Ludvig Holberg og gift med gift med Karen Lem.

--------------------

Oberstløitnant. Tjenestegjorde. muligens i Venetianske armé ca. 1650.

Født ca. 1625, Edø, Nordmøre, Møre og Romsdal.

Døde den 29. mars 1685, Bergen, ca. 60 år gammel.

Barn:

Abel Holberg, 1672.

Sophie Holberg, 1674-1734.

Henrik Jørgen Holberg, 1675.

Edel Holberg, 1678.

Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

Anna Holberg, ca 1685.

Christen Nielsen Holberg (aka. Christian Holberg) was an officer in the Norwegian Army. He was also the father of Ludvig Holberg. In 1653 he was hired as a lieutenant to serve with Bergenhusiske Regiment both in Bergenhus len andon Bergenhus Fortress In 1659 he was appointed commander of Sundfjordske Kompani of Bergenhusiske Regiment with the rank of Captain. During the Bjelke War he and his company participated in the defence of Halden against the Swedes. On August 2 1665 he participated in the Battle of Vågen as a Major. In 1672 he was a Lieutenant Colonel in the Sundfjordske Kompani. In 1675 he was a member of the regimental staff and the commander of Sognske Kompani. During the Gyldenløve War he was given the responsibility of raising two new companies for the regiment before joining it in Sweden in 1676 where he participated in the siege of Bohus Fortress. Upon returning to Norway later that year he was sent back to Bergen to be temporary commander of Bergenhus Fortress in the place of Johan Caspar von Cicignon. In 1679 he left the service of Bergenhusiske Regiment.

Bjelkefeiden:

Beleiringen av Halden 1660 var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.

Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Normand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar.Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på Risumberget og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble Rolandskansen tatt. Først ved Braadlandskansen stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta skansen. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp.

Nede i byen ledet oberst Taube et innfall. Borgerne forsøkte som forrige gang å presse dem tilbake ved å sette fyr på byen. Denne gang gikk det ikke, da vinden blåste sørover og brannen begynte å true resten av byen og broen. Dermed ble forsvarerne opptatt med å slukke brannen. Angrepet nede i byen viste seg til nordmennenes hell å ha vært en avledningsmanøver, og da dette ble oppdaget samlet Huitfeldt borgervæpningen og soldatene i ladestedet for å kommeCreetzensten til unnsetning. Styrken ble ledet oppover mot festningen av Fredrik Otto Budde, Johan Forbus og Peder Olsen Normand.

Etter å ha slått tilbake angrepet på Creetzensten kom et norsk angrep på Braadlandskansen. Etter en muskettsalve fulgte en blodig kamp med blankvåpen, og tre timer etter at svenskene tok skansen var den igjen på norske hender. Det var i siste liten, for en svensk styrke på 400 mann som skulle avløse i skansen var like ved; hadde nordmennene måttet angripe friske styrker istedet for styrken som var utslitt og hadde mange sårede etter stormen på skansen ville den vært langt vanskeligere å ta. Det skal ha ligget 76 falne svensker i skansen. Lokale historier forteller at det var femhundre døde, men dette er nok betydelig overdrevet. Omkring hundre falne totalt ved Braadlandsskansen ernok nærmere virkeligheten.

Da disse innledende kampene begynte beleiringen. Ladestedet ble skåret av fra omverdenen. 22. januar, midt i kirketiden, begynte svenskene å skyte med seks kanoner fra skogkanten nord for Ossletten mot Rødsberget og ladestedet sør for Tista. Bestrykingen fortsatte fra forskjellige posisjoner helt til neste ettermiddag. Kagg krevde så igjen kapitulasjon. Dette ble avvist, og artilleriet åpnet ild igjen. Rødsberget ble stormet, og 25. januar måtte major Forbus overgi skansen og trekke seg tilbake. De omkring femti sårede som ikke kunne gå ble hugget ihjel av svenskene.

I grålysningen 25. januar plasserte Kagg åtte kanoner på Rødsberget, en posisjon som var meget god for svenskene. Borgerne begynte å trygle Huitfeldt om overgivelse, men han nektet plent. Det som på dette tidspunktet var nordmennenes viktigste forsvar var en råk i elven som de holdt åpen. Denne hindret svenskene i å krysse isen. Mot slutten av januar anla svenskene en blendering fra Rødsberget mot broen. Denne lukkede gangen av bord og busker var ikke like godt vern som en løpegrav, men telen gjorde det umulig å grave ut noe. Det ble satt opp en fyrmørser som slynget store steiner over elven. Femti nordmenn under ledelse av kaptein Biman stormet fra broen og ødela deler av blenderingen, og dempet dermed effekten. Nordmennenes problem var å holde råken åpen, idet de nye svenske kanonstillingene gjorde det umulig å arbeide der.

I mellomtiden hadde Bjelke, som befant seg utenfor svenskenes ring, samlet tropper i Borge. Kagg gikk nordover med 3300 mann for å angripe de norske styrkene, bestående av 1100 fotsoldater, 400 ryttere og 1800 væpnede bønder, vedBorge kirke. Dette lyktes han ikke med, og han måtte vende tilbake til Halden for å fortsette beleiringen. Mens han var borte hadde nordmennene grepet sjansen, og svenskene var presset tilbake til Idd kirke. Deres lagre av ammunisjon og proviant var sårt tiltrengte tilskudd til de slunkne norske lagrene.

Etter å ha konstatert at festningen virket uinntagelig fra nord forsøkte Kagg fra sør og øst. Kanoner ble plassert på Risumberget og stedet hvor Gyldenløve nå står. Den 13. februar angrep svenskene, ledet av Gustav Horn. Det ble skutt bresjer i kampesteinsmurene på Roland- og Braadlandskansene, og svenskene må ha trodd at de kunne komme gjennom. Men nordmennene hadde reist en palisade innenfor de svake murene, og denne klarte de ikke å slå seg gjennom. Det ble avfyrt mer enn hundre skudd mot Rolandskansen, men de hadde liten virkning på skansens forsvarsevne. Samtidig skjøt mannskapene på Creetzensten ned mot de svenske stillingene, og de gjorde langt mer skade på de åpne kanonbatteriene. Horn måtte ty til store mengder brennevin, og da soldatene hadde drukket seg til mot stormet 800 mann i tre kolonner skansene. De ble raskt avvist, forsøkte igjen, og ble slått tilbake igjen. Rundt 150 svensker falt i angrepene, et betydelig tapstall.

Kagg forsøkte seg igjen med å kreve overgivelse, og regnet med at matmangelen kunne være avgjørende. Peder Olsen Nordmand sendte sitt svar i form av en kurv med stekte fugler, hare, kalv, brød, Rhinskvin, fransk brennevin og tobakk. Neste dag kom svenske forsterkninger, tusen mann under Lorentz Creutz. Kagg klarte å erobre Store Brandberg, en høyde mellom stedene hvor man nå finner Dronningens bastion og Prins Christians bastion. På morgenen 17. februar begynte et kraftig bombardement av festningen. Men planene falt sammen etter kort tid, da bøndene fra Dalarna nektet å være med på stormangrepet. Artilleriilden fortsatte et par dager, inntil Kagg igjen forsøkte å få nordmennene til å kapitulere. Han prøvde denne gangen med en krigslist, en falsk opplysning om at Bjelke og hans styrker hadde blitt drevet tilbake. Igjen ble kravet avvist.

21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbetdermed raskt ut.

Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene.

Da Halden i 1665 ble innvilget status som kjøpstad var det mye på grunn av det heroiske forsvaret av byen og festningen i 1660.



Sources/kilder:

-Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

-Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.

-Jacobsen, Frank Kiel, Fredriksten - Festning med ærerik historie, Cappelen, Oslo 1988

-Bragstad, Jakob; Fjordane Infanteriregiment nr 10, I gamal og ny tid; 1996; Elanders Forlag; Oslo.

Fænrik ved Akershusiske regiment 1644-45, ved Tronhjemske r egiment 1645,
ved Stavangerske regiment 1645-47, i udenland sk militærtjeneste 1650-53,
løjtnant 1653, var i Venedig 16 56, imm. ved ved universitetet i Siena
1656, kaptajn og kom panichef i Bergenhusiske nationale Infanteriregiment
1657 , major 1660, oberstløjtnant 1657, vicekommandant i Bergen(
1678)-1679, fik 1684 inspektionen med landmandens armatur.

Christen giftet seg med Karen Pedersdatter Lem cirka 1672. Karen (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe) ble født 7 Mai 1647 , Bergen, Hordaland; døde cirka 1695, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Husmor og mor til 12 barn, (6 av døde som småbarn). Hun var 25 år yngre enn sin mann.

{geni:about_me} Barn:

Abel Holberg, 1672.

Sophie Holberg, 1674-1734.

Henrik Jørgen Holberg, 1675.

Edel Holberg, 1678.

Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

Anna Holberg, ca 1685.

Sources/kilder:

-Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

-Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.


--------------------
12 children. Among them the famous Ludvig Holberg.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Ørskog, Magister. Sogneprest i Ørskog 1676 -

{geni:about_me} Truls Christian Christenssøn Krog

http://www.vestraat.net/iea-o/p585.htm#i22665

http://www.nermo.org/slekt/d0031/g0000005.html#I10434

* RESIDENCE: Pers. kap. i Ørskog 1667-1676. Prost (Magister 1692)

* OCCUPATION: Sogneprest i Ørskog 1676-1706

* BIRTH: 1637, (Truels/Troels) Bergen

* DEATH: 19 Dec 1706, Ørskog, Sunnmøre (1705 ?)

--------------------

Magister og sokneprest i Ørskog

* RESIDENCE: Pers. kap. i Ørskog 1667-1676. Prost (Magister 1692)

* OCCUPATION: Sogneprest i Ørskog 1676-1706

* BIRTH: 1637, (Truels/Troels) Bergen

* DEATH: 19 Dec 1706, Ørskog, Sunnmøre (1705 ?)

13 Jul 1669: Utnevnt som Pers.kap. for Hr. Christen Hegelund, s.pr. i Ørskog. Overtok kallet som sogneprest et. Hr. Christen Hegelund i 1676. Skal i 1679 ha kalt Lauritz (Olufsen) Sand for sin svoger.

Father: Christen CHRISTENSEN

Mother: Edel Thomædatter RUUS

Family 1 : Elisabeth Jacobsdatter BANTZBIL

* MARRIAGE: 16 Oct 1671, Ørskog, Sunnmøre

1. Maren KROG

2. +Edel KROG

Family 2 : Maren Thøgersdatter HOFFMANN

* MARRIAGE: 1679

1. Tøger KROG

2. Anna Elisabeth KROG

3. Karen KROG

4. Adelus KROG

5. +Jens Truelssøn KROG

6. +Christen Trulsen KROG

7. +Karen KROG

8. Sara KROG

--------------------

13. Juli 1669: Utnevnt som Pers.kap. for Hr. Christen Hegelund, s.pr. i Ørskog, Sunnmøre. Overtok kallet som sogneprest etter Hr. Christen Hegelund i 1676.

Sogneprest til Ørskog. Det var hans tredje kone.

Truls giftet seg med Maren Thøgersdatter Hoffmann cirka 1678. Maren (datter av Thøger Sørensen Hoffmann og Karen Pedersdatter Hierman) ble født cirka 1660 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1675, Ørskog, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Thøgersdatter Hoffmann

http://www.vestraat.net/iea-o/p563.htm#i21828

http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000005.html#I10436



ABT 1660 - 1695

* RESIDENCE: 8 (4?) barn (ref. Maren de Fine)

* BIRTH: ABT 1660, Bergen

* DEATH: 1695, Ørskog, Sunnmøre [1625]

Engelstad, Sigurd: "Mag. Troels Christens. Krog ..", NST bd. 20, hf.3 (1966), page 275-285

--------------------

Hadde barna:

Thøger f. 1680-1695, Anna Elisabeth f. 1681-1749, Karen f.1682-1684, Adelus f. 1684, Jens f. 1685-1752, Christen f. 1686-1731, Karen f. 1688-1744, Sara f. 1690.