Notater
Treff 401 til 450 av 20,230
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 401 | Adoptivdatter av landhandler Thorp i Land pst.gld. i Oppland. | Thorp, Hermana Maria Olsen (I59119)
|
| 402 | Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595. Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.5 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim. | Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
|
| 403 | Adrian Rochertsøn1 FALKNER ble født circa 1515 i Bergen.1 Han giftet seg med Margrethe Pedersdatter før 1538. Han døde i 1596 i Trondheim; Adrian var gift 3 ganger, og hans tredje hustru var Margrete Pedersdtr. Da Adrian døde, kom hun opp i stridigheter med fogd Jakob Pedersen, som var gift med en sønnedatter av Adrian, og hans medarvinger om hennes anpart av de eiendommer mannen hadde etterlatt seg. Saken ble behandlet på herredagen i 1597 , og for enken ble sakenført av he nnes sønn i tidligere ekteskap, Nils Olsen på Steine.2 Hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Herfra flyttet han til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 dahan tok av skjed for 'alders og skrøbelighets skyld.' Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Ha n var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sit t vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere. Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte påFinnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken. .3,4 Tradisjonen forteller at Adrien var borgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år.5 | Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
|
| 404 | Adrians etterleverske Margrete (Pedersdatter) møtte under herredagen i Trondheim 25. mai 1597 på Trondheims rådstue i en sak hun hadde anlagt mot den tidligere lensherren i Trondheim len, Ludvig Munk, fordi han for noen år siden hadde stått bak mishandlingen av hennes sønn Cornelius Pouelsen. Dette er for øvrig første gang jeg [Erik Lie] finner Adrians kone Margrete Pedersdatter nevnt, men av et brev som ble lagt fram på herredagen 4. juni samme år, sees i alle fall at hun (Margrette Pethersdotter) med sikkerhet var Adrians hustru 1. august 1582, og hun må vel også være den Adrians hustru som nævnes i et brev av 9. mai 1575, lagt fram på den samme herredagen.[6] Margrete Pedersdatter må altså etter [Erik Lie] syn ha giftet seg med Adrian Rotgertssøn før 24. aug. 1569, da Henrik Povelssøn omtales som stebror av Petter og Cornelius Adrianssønner.[3] Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian.[3] -----kilder---- [3] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 186. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197 [6] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 183. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197 | Fosnes, Margrethe Pedersdatter (I90361)
|
| 405 | Af Hist. Tidsskr. II. IV. B. Side 189 og flg., fremgaard, at han 1561 i Middelfart lod optage Thingsvidne om sit Adelskab, foretog derefter Reiser til England, Frankrig og Spanien, til Middelhavet, Malaga og Sicilien, tog derefter til Norge, hvor han 156.-1575 var Foged paa Nordmøre, 20. dec. 1575 - 15. juni 1579 i Vesterålen og Lofoten (da Fogderiet henlagdes under Bergen).29 Ligeledes meddeles paa ovennævnte Sted [Hist. Tidsskr.], at han var Forfatter af "en Beskrivelse over Lofoten og Vesteraalen" fra 1591, ligesom der gjengives et Brev fra ham til Statholder Axel Gyldenstierne, skrevet i Vesteraalen 1591, Juledag. Sidstnævnte skal selv have tilføiet paa Foden af Brevet: "Thenne Erick Hanssøn er Peder Hanssøns broder, som er laugmandt udij Finmarcken och en godt throfast mandt."30 I Norske Rigsregistranter II. B. kaldes han feilagtig "Erik Hansen Bernhoft", rimeligvis fordi hans Moder skal have tilhørt en Slægt af dette Navn. I 1581 19. mai nævnes han som Kautionist for Svogeren Jon Benkestok til Melø og kaldes da "Erik Hanssøn til Vig". Foruden den Formue, han fik ved sit Giftermaal i 1565, tilfaldt ham ogsaa ved Svigermoderens Død adskilligt Jordegods i Bergens Stift, der opregnes i Skiftet af 6. sept. 1570 [Se Wilhelmine Brandt bok om Slægten Benkestok].30 | Hansen Schønnebøl, Erik (I75081)
|
| 406 | After the civil war parliment wouldn't have him as king. But as thing go there was a reformation and Charles was called back home from France to ascend the throne. He became King of England, Scotland and Ireland. His father, Chales I was executed and lost his head at Whitehall jan 30, 1649 at the end of the English Civil War. During Charles rein the great fire of London occurred as well as the great plague. Charles died painfully suffering from kidney dysfunction. | Stuart, Charles II King of England, Scotland, and Ireland (I68589)
|
| 407 | After the end of the French Revolution, and the reign of the Bonaparte Family of France, Louis XVIII, brother of Louis XVIII became the King of France in 1814. His reign ended in 1830. He was succeeded by his brother, Charles X. Louis XVI, grandson of King Louis XV, came to the throne of France in 1774. His eighteen year reign ended at the guillotine in 1792. His son, Louis XVII later regained the throne in 1793 to 1795. | de Bourbon, Louis XVIII Stanislas Xavier roi de France et Navarre (I96066)
|
| 408 | Agerskrag og Glomstrup | Krag, Mogens til Agerkrog (I98274)
|
| 409 | Ajstrup Parish Lutheran Church Records. | Christensen Skriver, Søren (I74935)
|
| 410 | Ajstrup Parish Lutheran Church Records. | Sørensen, Anders (I74944)
|
| 411 | aka : Anna-Jonsdatter Burial: Bergen-Dom-Krk.Hordaland.Norway Cause of Death: In Flames.The house burned down Christening: Tree-Lilys Fra www.look.no : "Notes for Anna Jonsdatter 1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant. 1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen avvikelse fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri ligger da beviset for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: "Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'." Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tronds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s.290 ff.). Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokkers historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Sollied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Kleppe set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfartil ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte for hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske slekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar av Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrenevåpen etter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson Hård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård,var det den svenske som etter at den kom til Noreg, vart inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne hadde Olof Pedersson som stamfar. I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om personar og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarare identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotter til Olof Pedersson i Böjerud? 19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant. Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne Holst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og er datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Erik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal-slekten.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo RuneUgulen 15.11.1999 på Internett NG. Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland. Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar Mother:Sissel Peitersdtr. datter av Peiter av Tjøttø Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen" | Hård, Anna Johnsdatter til Gjerresvig (I52981)
|
| 412 | aka : Maren /Jørgensdtr/ | Von Ansbach, Maren Jørgensdatter (I75444)
|
| 413 | aka : Tord-Trondsen Also Known As: Lagmann i Nordland | Trondsen Benkestok, Tord til Joranger (I38249)
|
| 414 | aka : torleiv-trondsen | Benkestokk, Torleiv Trondsson (I75057)
|
| 415 | aka : Trond-Torleivsen Adelsmann - Sysselmann i Lærdal - Skipsreder - Væpner Nevnt 1523-1558 6 barn | Benkestok, Trond 3 Torleivsson (I52980)
|
| 416 | Alden Polk Wisconsin Census <1843> Birthplace NOR Age 37 Occupation Farmer Marital Status M Race W Head of Household Ole STORLAND Relation Self Father's Birthplace NOR Mother's Birthplace NOR Source Information: Census Place Alden, Polk, Wisconsin Family History Library Film 1255442 NA Film Number T9-1442 Page Number 361D | Iversen, Ole Storland (I69336)
|
| 417 | Alden Polk Wisconsin Census <1843> Birthplace NOR Age 37 Occupation Farmer Marital Status M Race W Head of Household Ole STORLAND Relation Self Father's Birthplace NOR Mother's Birthplace NOR Source Information: Census Place Alden, Polk, Wisconsin Family History Library Film 1255442 NA Film Number T9-1442 Page Number 361D | Iversen, Ole Storland (I69336)
|
| 418 | Alden Polk Wisconsin Census <1843> Birthplace NOR Age 37 Occupation Farmer Marital Status M Race W Head of Household Ole STORLAND Relation Self Father's Birthplace NOR Mother's Birthplace NOR Source Information: Census Place Alden, Polk, Wisconsin Family History Library Film 1255442 NA Film Number T9-1442 Page Number 361D | Iversen, Ole Storland (I69336)
|
| 419 | Alderman Ib (Jep) Christiernsen was born before 1465. He died5,6 after 1536 in Ribe, Denmark. He was a major exporter of cattle in Ribe, Denmark. Ib/Jep Christiernsen, født før 1465, død efter 1536 i Ribe. Lille Ib, Jep eller Jacob Christiernsen (Kersten- eller Karstensen) nævnes 1491-1519 som købmand, hestepranger, og økseneksportør/studehandler i Ribe, hvor han nævnes 1519-1536 som rådmand. Af børn kendes blot sønnerne Peder og Lambert Ibsen. Ib blev gift før 1495, men hustruens navn kendes ikke. | Christiernsen, Ib (Jep) (I93186)
|
| 420 | Alis er en fullsøster av Hans sin stefar. | Yndesdal, Alis Klausdtr. (I29721)
|
| 421 | Alis var søster til sin manns stefar. | Yndesdal, Alis Klausdtr. (I29721)
|
| 422 | Also Elector of Palestine. | von Wittelsbach, Friedrich V Kürfürst von der Pfalz, König zu Böh (I68571)
|
| 423 | Also Known As: Benkestok-Hananger | Benkestok, Trond VI Tordson (I38254)
|
| 424 | Also Known As: Brynnel | Benkestok, Brynhild Trondsdatter (I52985)
|
| 425 | Also Known As: Lunde & Hananger | Theiste til Hananger på Lista, Trond Hansen (I28224)
|
| 426 | Also Known As:<_AKA> Gunilde, Gunhild? | Falch, Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter (I66317)
|
| 427 | Although her father was a convert to Roman Catholicism, Mary was brought up as a Protestant and was married at the age of 15 to the Dutch Protestant prince William of Orange. In 1688, English opponents of James, unhappy with his autocratic rule and favoritism toward Roman Catholics, initiated the Glorious Revolution, forcing James into exile and giving the throne to Mary and William (who became king as William III). They were crowned as joint rulers in April 1689. Mary governed as regent while William was campaigning in Ireland (1690-91) and on the Continent (1692-94), but for the most part she simply carried out policies formulated by her husband. William continued to rule alone after her death. | Stuart, Mary II Queen of England, Scotland and Ireland (I96735)
|
| 428 | Alvina was the daughter of Carl John Lenning, died Aug-16-1960, and Martha, died Jan-1-1949, both buried at Bruce, SD, St. Petri Cemetery. | Lenning, Alvina L (I13576)
|
| 429 | Amtmand over Jomfruland og Gims° kloster i Norge. | Adeler, Niels Søfrensen (I75482)
|
| 430 | Amtmann i Holsten. | Compoteller, Hans (I36053)
|
| 431 | Amtmann i Smaalenene 1700-1703, senere amtmann over M°ens amt i Danmark. Han var hofjunker, etatsrXd og medlem av generalpostdirektionen og en av kong Frederik IV's yndlinger, som ofte fikk bes°k av kongen pX M°en. (NSHT XXV-4 s332) | Moltke, Caspar Gottlob (I48980)
|
| 432 | Amtmann over Nordlandene,ConferentsraXd. Godseier til Fossen herresete. | Schielderup, Ove Søfrensen amtmann i Nordland (I34928)
|
| 433 | Åmund er nemnd brukar 1603-1618, men med di vi ingen oppgåve har for Seim mellom 1563 og 1603, kan han ha vore på br. i mange år før 1603. Han må vere død ca 1618. Før den tid er odelsgodset frå fedrefolket Espland førd på 'Johannes Hjelmtveit, Åmund Seim og Magdalene Espeland', men seinare på 'Johannes Hjelvtveit, mans moder og Broderbørn.'. Kona heitte truleg Ingeborg, to av sønene har ei dotter med det namnet. At Åmund og ætta hans stod i ei serstode på Seimsgarden, det kan det ikkje vere noko tvil om. Og det ligg nær å tenkje seg at han har vore ein sers tillitsmann for ætlingane etter Eirik Rosenkrantz, eit slag gardsfut, om ein vil. Men det kan han snaudt ha blitt utan at han har hatt serlege føresetnader, m.a. vore av god ætt. Sønene hans sat og fast i salen, og må ha vore sett på som hovdingar i bygda. Det gjeld dei to som vart buande på Seim, han på Hopland og ikkje minst Børge Åmundson Nepstad, som var lensmann i lange tider og som vart vald utsending for ålmugen til kongehyllinga i Oslo 1648. Til åtta høyrde svært mykje jordegods rundt om i heile Norhordaland. | Espeland, Åmund Larsen (I23584)
|
| 434 | Amund maX være sønn av Valgeir bosatt paX Reisæter fra 160 6 - 1637. Han faXr lensmann Torstein Greipsons bruk i Aga, d a denne flytter til Reisæter i 1621. | Larsson, Aamund (I81578)
|
| 435 | Anders Andersen var fra indre Eide, Hosanger. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 26) | Indre Eide, Anders Andersen (I44078)
|
| 436 | Anders Byman var forlover! | Familie: Anders Heyerdahl / (F32592)
|
| 437 | Anders Haldorsen og Anna Johannesdtr var barnløse. | Heimvik, Anders Haldorsen (I32701)
|
| 438 | Anders hev butt utenfor Masfjorden på ein gard som heiter Ærvik | Larsson Kringlebotten, Anders Larsson (I2541)
|
| 439 | Anders Jacobsen gift med Anne Christina, datter av Jacob Strand, byggmester i Bergen. De bodde de første 10 aXrene paX morsgaXrden til Anders - NjaXstad, der 4 barn ble født. Flyttet til LindaXs, bodde paX Mykinghella, deretter paX Skjellanger, saX Hølo, til de kjøpte gaXrd paX Løtveit. Anders ble lensmann i LindaXs i 1835. | LAXSTAD, Anders Jacobsen (I18525)
|
| 440 | Anders Jensen Guldsmed var borger i Ribe, hvor han fortsatte familiens gamle guldsmede-håndværk og var tilsyneladende en hæderlig og agtet borger. I XHåndværkets kulturhistorieX bd. 2, 1983, pp. 130-131 er omtalt XGuldsmeden Anders Jensen (Klynes) altersølv fra 1654 i Ribe Domkirke. Anders var en dygtig guldsmed, og udover at arbejde for domkirken, arbejdede han også for den fremtrædende adelsmand Holger Rosenkrantz til Rosenholm. Anders Jensen Guldsmed døde tidligt, Xunder pestenX d. 16. september 1659, 52 år gammel. Han efterlod sig hustruen Karen Jacobsdatter samt 5 sønner og 2 døtre, i alderen 8-16. Karen valgte at blive boende i deres adelhus på Nederdammen i Ribe, og hun valgte også at forblive enke. Der kan ikke herske tvivl om, at familien i de følgende år har levet i små kår, men det lykkedes alligevel flere af børnene at klare sig rigtig godt økonomisk da de blev voksne. Selv om Anders allerede døde i 1659 blev det egentlige skifte først afsluttet d. 30. august 1670, altså 11 år senere. Det fremgår heraf, at der stort set ingen midler var udover ejendommen på Nederdammen ved Midtmøllebroen. Ejendommen var dog temmelig forfalden og var i øvrigt i 1660 blevet pantsat til Karens svoger XvelfornemmeX Niels Pedersen Terpager, rådmand i Ribe, formedelst 200 rdlr. Det meste af indboet, sågar noget af sengetøjet, havde det været nødvendigt at sælge i årene 1661-62, og i de følgende år modtog Karen et ugentligt beløb fra fattigvæsenet til dækning af sit og børnenes underhold. Boets aktiver blev i alt opgjort til 278 rdlr., men alene gælden til Niels Pedersen Terpager med påløbne renter udgjorde da 308 rdlr., hvortil kom et lån på 100 rdlr. Passiverne oversteg altså aktiverne. | Guldsmed, Anders Jensen (I65332)
|
| 441 | Anders Johannesen fikk odelsgaXrden paX Heimvik, og bodde der. Boet etter Anders var paX 200 rbd. Lars Leknes - trolig morbroren - var formynder for sønnen Rasmus, og Ole Gudmundsen Kleiveland var formynder for datteren Brita. | Heimvik, Anders Johannesson (I24979)
|
| 442 | Anders Johannesson Assem f. 1688, Asheim, Brekke, Sogn og F jordane, g. 1708, Ingeborg Olsdtr Assem, f. før 1690. An ders dreiv Instefjord, Brekke, gnr 51 lnr 40 i tiden 1709-1 732. Han var leilending og brukte 1 bsm.pd. 3 mrk. smør. B ruket lnr 40 & 41 var delt i to like store deler etter forr ige eier, oberstltn. Christian Nielssen Holberg (eller han s enke Karen Lem). Lnr 40 var no kjøpt av futen Peder Lega nger i Sogn. Ingeborg: Hun var ikke fra Assem. Hun maX ha bu dd der. 1. Mari Andersdatter 2. Ola Andersson f. 1711, bosatt Manger i Nordhordaland. 3. Johannes Andersson f. 1713. Bosatt Indstefjord. 4. Lasse Andersson f. 1715. Bosatt Indstefjord. 5. Magdali Andersdatter f. 1721, g.m 1755, Ola Andersson d . 1757. 6. Johannes Andersson f. 1724. Bosatt Indstefjord. 1) Ludvig Engesæter: Brekke Herred - Bygdebok, Bind 2, sid e 265, 302 og 303. | Asheim, Anders Johannesson (I11202)
|
| 443 | Anders Jonsen var selveier paX Romereim. I perioden 1781-88 bodde familien paX Tofte i Myking, men kom saX tilbake til Romereim. I tillegg til de anførte barna saX hadde de seks andre barn som døde unge. Se Hosanger, Romereim nr 31. Det er betydelig usikkerhet om disse barna da det i periodem 1781 til 1788 bodde en Anders Monsen paX Romereim, og presten skrev "Anders Romereims barn", noe som gir problemer mht slektskap. Anders Jonsen var antakelig ikke født i Hosanger, antakelig har foreldrene hans bod en tid paX Kaland i Stamnes fra 1751 til 1761, da de fikk bruket paX Romereim. I 1785 fikk Anders skøyte paX halve bruket paX Romereim av broren "Mons Jonsen og hans øvrige underarvinger". I 1788 fikk Anders bygselbrev paX den andre halvparten av bruket av stefaren Lars Nilsen Sandal, og i 1798 fikk han skøyte paX denne ogsaX. | Romarheim, Anders Jonsson (I18987)
|
| 444 | Anders kan ha vori svoger til Ole Amundsen. 1673 er nemde som Ole Totlandservingar: Ole Olsen Ytre Eide og Anders Bjørsvik m. Fl. | Bjørsvik, Anders Olsson (I25049)
|
| 445 | Anders Knutson var i 1801 jordløs husmann paX Innerstar, Hærnes, Evanger. Se Evangerboka II, side 358. | HÆRNES, Anders Knutson (I82928)
|
| 446 | Anders Larsen Aartun | AXrtun, Anders Ivarson (I45186)
|
| 447 | Anders Monsen var yngste sønn av MonsJonsen Romereim. Han kjøpte gaXrd paX Myer i Myking i 1827. (Kilde: HaXndskrevet manuskript av ostring, s 16.) | Myr, Anders Monsson (I24997)
|
| 448 | Anders Mowat til Hovland | Tronds Rustung, Elsa Christoffersdatter (I52969)
|
| 449 | Anders Nilsen var fra Eide i Hosanger. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 26) | Bjørsvik, Anders Nilson Indre Eide (I32852)
|
| 450 | Anders og Guro bosatte seg paX Bildøen. | Hansson (Bildøy), Anders Hansson (I82315)
|