Notater
Treff 501 til 550 av 20,230
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 501 | Anne hadde eventuelt tidligere vært gift innen slekten PIIL , og i den forbindelse nevnes en Cort PIIL fra Lubeck som h un var i familie med. Mogens og Anne skal angivelig ha flyttet til VadsoX i Finnma rk, sannsynligvis ifm. handelsvirksomhet, hvor begge doXde. | Henrichsdatter, Anne Henriksdatter (I92548)
|
| 502 | Anne Margrete arvet Røros GaXrd. | Irgens, Anna Margrete Johannesdtr. (I34921)
|
| 503 | Anne Margrethe Christensdatter HVEDING 1760 - 20 Jan 1845 BIRTH: 1760, Løvøy, Steigen, NO DEATH: 20 Jan 1845, Gildeskål, NO (1800 ?) NATURALIZATION: 9 barn (14 ?) Father: Christen Hveding HARTVIGSEN Mother: Elsebe Johannesdatter RASCH Family 1 : Johan Hartvigsen Rasch JENTOFT MARRIAGE: 1778 Barn: Johan Christian JENTOFT +Sara Rasch JENTOFT Martinus Johansen JENTOFT Elsebe Birgitte Isabela Testmann JENTOFT 9 barn (14 ?): Christen Hartvig, Johan Christian, Ingeborg Maria, Hartvig, Sara Rasch J., Anne Marie Rasch J., Jonetta, Aren, Elsebe Birgitte Isabella Testmann J. De 3-4 første barna f. i Hammerfest, resten på Fleina, Gildeskål. (Martinus, f. 1796 også ?) | Hveding, Anne Margaretha Christensdatter (I97867)
|
| 504 | Anne Marie var fra Risør. | Simonsen, Anne Marie (I35557)
|
| 505 | Anne of Denmark, 1574-1619, queen consort of James I of England, daughter of Frederick II of Denmark and Norway. She married James in 1589 and was crowned with him at Windsor in 1603. Court entertainments and the embellishment ofbuildings interested her more than affairs of state. Although not openly a Catholic, Anne attended Mass privately and refused communion in the Church of England. Of her six children, the three who survived infancy were Henry, prince of Wales (d. 1612); Charles (later Charles I); and Elizabeth (later electress palatine and queen of Bohemia). [The Illustrated Columbia Encyclopedia, 1969] Anne of Denmark (1574-1619), daughter of Frederick II born to Skanderborg. In 1589 she was married to James VI of Scotland. She was crowned with him in Westminster in 1603. [World Wide Illustrated Encyclopedia, 1935] The daughter of Frederick II, King of Denmark. [GADD.GED] Also have birth as 12 Dec 1574. Also have death as 2 Mar 1619. | Oldenburg, Anne Queen consort of Scotland, England and I (I36149)
|
| 506 | Anne, 1665-1714, queen of England, Scotland, and Ireland (1702-7), later queen of Great Britain and Ireland (1707-14), daughter of James II and Anne Hyde; successor to William III. Reared as a Protestant and married (1683) to Prince George of Denmark (d. 1708), she was not close to her Catholic father and acquiesced in the Glorious Revolution (1688) which put William III and her sister, Mary II, on the throne. With them she was soon on bad terms because of private animosities, partially caused by AnneXs favorite. This woman was her attendant and intimate friend from girlhood, Sarah Jennings, who had married John Churchill (later 1st duke of Marlborough) and who was to exercise great influence in AnneXs private and public life. They addressed each other as Mrs. Morley (Anne) and Mrs. Freeman (Sarah) to avoid obligations of rank. Of AnneXs many children the only one to live much beyond babyhood - the duke ofGloucester - died at the age of 11 in 1700. Since neither she nor William had surviving children and support for her exiled Catholic half brother rose and fell in Great Britain, the question of succession continued vexed after the Act of Settlement (1701) and after AnneXs accession. The last Stuart ruler, she was the first to rule over Great Britain, which was created when the Act of Union joined Scotland and England in 1707. Her reign, like that of William III, was one of transition to parliamentary government; Anne was, for example, the last English monarch to exercise (1707) the royal veto. Domestic and foreign affairs alike were dominated by the War of the Spanish Succession, called Queen AnneXs War in America. On the continent the duke of Marlborough won glory for English arms. At home the costs of the fighting were an issue between the Tories, who were cool to the war, and the Whigs, who favored it. Party lines were slowly hardening, but party government and ministerial responsibility were not yet established; intrigues and the favor of the queen still made and unmade cabinets, though public opinion and elections did have increasing influence. Thus it was at least partly through the pressure of the Marlboroughs that Anne was induced, despite her Tory sympathies, to oust Tory ministers in favor of Whigs. The Marlboroughs forced the dismissal of Robert Harley in 1708, though the scolding duchess had already lost much of her power to AnneXs new favorite, the quiet Abigail Masham, kinswoman and friend of Harley. When the unpopularity of the war and the furor over the prosecution of Henry Sacheverell showed the power of the Tories (who won the elections of 1710) and made the move feasible, Anne recalled Harley to power, and the Marlboroughs were dismissed. Harley, created earl of Oxford, was political leader until 1714, when he was replaced by his Tory colleague and rival, Viscount Bolingbroke. Soon afterward thte queen died, and, Jacobite plans having failed, she was succeeded by George I of the house of Hanover. Queen Anne was a dull, stubborn, but conscientious woman devoted to the Church of England and within it to the High Church party. She supported the act (1711) against "occasional conformity" and the Schism Act (1714), both directed against dissenters and both repealed in 1718. She also created a trust fund called Queen AnneXs Bounty for poor clerical livings. Her reign also saw developments in the intellectual awakening that produced such thinkers as George Berkeley and SirIsaac Newton and such scholars and writers as Richard Bentley, Swift, Pope, Addison, Steele and Defoe. The British press grew rapidly as a political instrument. Sir Christopher Wren and Sir John Vanbrugh were at the same time setting in stone and brick the rich elegance that was perhaps the most attractive aspect of life and society under Queen Anne. See biography by M. R. Hopkinson (1934); G. M. Trevelyan, England under Queen Anne (3 vols., 1930-34); G. N. Clark, The Later Stuarts (1934). [The Illustrated Columbia Encyclopedia, 3rd ed., 1969] | Stuart, Anne Queen of England, Scotland and Ireland (I36092)
|
| 507 | Anno 1687 d/en 30 Junj Blef Holdet It almindeligt Vaar scha te og Sage ting vdj Lindos schibreds tingstue paa Lyren me d for/schref/ne schibreds almue, nerverende Velædle H/er/ r Ampt Schriffwer Christoffer Riich, og udj fogdens sted Mo ns/ieu/r Harman Beste, Bonde Lensmand Amund Hu ndven, og efttersch/ref/ne Eedsorne Laugrettesmend Lars Hoo pland, Olle Hoopland, Lars Oxnes, Niels Bersvig Michel Fiel dsende, Gregoris Refnor, Michel Schornes, og Mogens Lechvol d Sampt dannemend flerre Som Samme tid tinget Søgte Samme dag Blef de forHen Hans Ma/jestets Extraherede allern aad/igste schattebref og om pengenes forhøyelse Sampt andr e Brefve Lydeligen for den tilstede verende almue opleest Iligemaade Loed Niels Halfversen Grimstad oplesse Een til h annem vdgifne Bøxel Sedel af den Hæderlige mand H/er/r Løti ch Hanssen Offuensted paa 1/2 Løb (smør) og 3 M/ele Korn vd j den gaard Treland Her I Lindos gield BeLiggende huilche n Bøxel Sedel var dattert Lindaas Præstegaard d/en 8. Mart j 1685 Saa Loed Michel Andersen Fielsende oplesse It til hannem *a t (af) Welb/aar/ne H/er/r Amptmand LillienSchiold vdgifne K iøbebref paa Een half Løb Smør og Een half tønde malt vdj d en gaard FieldsEnde, huis Indhold var ord eftter andet So m følger 1687: 80b Hans Lillienschiold til Hoop og Slettens gaarder Kongl/ig M a/jestets Cancellj Raad og Amptmand ofuer Waardehuus Ampt K iendes og Hermed for alle witterlig giør, at Jeg hafr Sold t schiødt og afhendt, Saasom Jeg hermed, Aldelis Selger sch iøder og afhender fra mig og mine arfvinger til Erlig forst andige *dandmand (dannemand), Michel Andersen FieldsEnde Ha ns Hustru Britte Larsdatter deris Brugende Jordepart, udj F ieldsEnde i Lindaas schibred Beliggende, der aarlig schylld er i Landschyld En Half Løb Smør En half tønde malt, huilch en forschrefne Jordepart med ald Sin tilligende Herlighed , Wære Sig vdj Ager og Eng, fischevand og fægang, schoug o g march, waat og tørt, Som nu tilliger, og af Ariltz tid ti lliget hafuer, og der med rette tilligge Bør Inted Vndertag endis i nogen maader, Ermelte Michel Andersen FieldsEnde, M aa og schal her Eftter følge, niude, Bruge og Beholde, ti l Evindeleg oddel og Eyendom, v-Igien Kaldet af mig eller m ine Arfvinger, efttersom mig efter Sluted Kiøb der for, I a lle maader er fornøyet, og Kiender Jeg mig eller mine Arfvi nger, ingen ydermere Lod, deel, ret eller Rettighed at Hafu e udj forschrefne Jordepart, Mens frj hiembler og fuldKomme lig tilstaar forschrefne Michel Andersen Hans Hustru og Arf vinger for Ermelte Jordepart for Huer mands tiltalle, Som d er paa med rette talle Kand, og dersom Saa schiede, at sam/ m/e Jordepart, formedelst min wanhiemmel schyld Blef forsch refne Michel Andersen ved nogen rettergang frawunden, da Be lofr Jeg for mig og mine arfvinger, at Igien schaffe mer Be melte Michel Andersen og hans arfvinger, Ligge Saa got og v elBeleyligt goedtz eller detz verd Inden Sex vgger, der nes t eftter det mig Kundgiort Blifuer, detz til ydermerre BeKr efttelse, hafuer ieg min Egen haand her vnder Trøget og mi t adelige zignet hoes trøgt Actum Hop d/en 20 May 1687 (L:S:) Hans LilienSKiold | Fjellsende, Brita Larsdatter d.e. (I60232)
|
| 508 | Antageligt datter af disse forµldre. (Kilde: H Friis-Petersen i Personalhist.Tidsskr. 1953 s 52ff) Steen Thomsens database dec 1997 | Jelstrup, Anna Marie (I67622)
|
| 509 | Antatt født i 1726 i Hosanger | Fjeldskål, Sjur Rasmussen (I60527)
|
| 510 | Antatt født i 1726 i Hosanger | Fjeldskål, Sjur Rasmussen (I60527)
|
| 511 | Anthony of Saxony succeeded his brother Frederick Augustus I as King of Saxony in 1827. He ruled until 1836, and was succeeded by John, brother of Frederick Augustus II. | von Sachsen, Anton Clemens Theodor Maria Joseph Johann Evangelista Johann Nepomuk Franz Xaver Aloys König von Sachsen (I96040)
|
| 512 | Arabella Churchill (royal mistress) http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=eef5e779-c9cf-48b6-8074-6cdd2a754601&tid=2121949&pid=-1680206880 | Churchill, Arabella Royal Mistress of James II (I96741)
|
| 513 | Arkitektuddannet i K°benhavn, Virkede som sXdan i Chicago, senere Hinsdal, Ill, USA. Kort omtale i Weilbachs kunstnerlexicon III, 1952 s.22. (HHK) | Rasmussen, Ludvig Adolph B°dtcher (I95843)
|
| 514 | Arne Larsen bodde i Bergen i 1786. | Røsland, Arne Larsen (I44036)
|
| 515 | Arne Olson , f. 1782. Bosatt Ytre Takle , lpnr. 76. I 181 4 gift med Ingeborg Monsdatter Indre Takle , f. 1789 d. 18 34. Hennar foreldre var bonde Mons Pederson og Kari Han sdatter Indre Takle , lpnr. 71. I 1835 vart Arne attgift m ed enka Anna Hallvardsdatter Engesæter , lpnr. 55 , og busette s eg der. | Olson Takle Yt, Arne (I40196)
|
| 516 | Arveprins Frederik var s°n af Frederik 5. og Juliane Marie. Han blev gift med Sophie Frederikke af Mecklenburg Schwerin, som f°dte Christian 8. Om Frederik var faderen, er dog omdiskuteret. Arveprins Frederik var i begyndelsen af 1770XÇagt efter Struensees fald i 1772 til at ligge hos f°rst og fremmest enkedronning Juliane Marie og arveprinsens tidligere lµrer, Ove H°egh-Guldberg. Efter 1784, da kronprins Frederik (6.) ved et kup tog magten fra H°egh-Guldberg, var arveprins Frederiks politiske liv afsluttet, og han levede fra da af som privatperson, f°rst pX Christiansborg, og efter slottets brand pX Amalienborg og Sorgenfri. | af Danmark og Norge von Oldenburg, Frederik Arveprins (I96015)
|
| 517 | Arvet 150 rdl. etter moren. De kjøpte et bruk i Skårvågen og bodde der i 9 år. Datter av skipperen. | Ringkjøb, Elisabeth Berete Enoksdatter (I95699)
|
| 518 | Arvet gården Store-Hvam, Nes, Romerike | Hvam, Thora Hansdatter (I49636)
|
| 519 | arvet Hananger efter Magdalene Bagge | Benkestok, Adelus Trondsdatter (I52984)
|
| 520 | Arvingerne fragik arv og gµld | Rosenkrantz, Frederik (I97191)
|
| 521 | As a young man he worked in the kings stable, taking care of the kings horses in KØbenhavn, Denmark. Later he was promoted to Captian in the Infantry. He could be the Jens Juell who died in Christiania, Norway in 1689, and buried at Vaterland, Nov 29th, 1689. | Juell, Jens Christensen (I70210)
|
| 522 | As high admiral, Charles defeated a Russian fleet in the Gulf of Finland in 1788. He was regent from 1792 to 1796 during the minority of King Gustav IV Adolph and again in 1809 after Gustav had lost his throne through revolution. During Charles's reign Sweden lost Finland to Russia in 1809 but was united with Norway in 1814. | von Holstein-Gottorp, Karl XIII II Kung av Sverige og Norge (I68316)
|
| 523 | Aslach Christiansen Gasmann (1741-ca 1780), blir omtalt baXd e som smed og bergverksbestyrer. Han drev et lite, mislykke t jernverk i Saurdalen (Sørdalen) i Fjaler, Sogn og Fjordan e i perioden 1773-1779/1780. 'I Sørdalen ved Hellevik i Fjaler var det periodevis gruved rift nokolunde parallelt med drifta i Grimelia. Koparverke t i Grimelia hadde oXg rett til aX drive i Sørdalen. DaX dett e verket kom i vanskar, vart drifta i Sørdalen teken over a v bøkkarmeister Reinertsen og bergmannen Gasmann i 1773. Sø rdalsvatnet vart oppdemt og ein masomn vart bygd nede ved s jøen. Men i 1780 maXtte drifta stoggast'. Her faXr vi altsaX vite at Aslak Gasmann i alle fall var i Sø rdalen (Saurdalen) fra 1773 til 1780, og at han var medansv arlig for baXde eierskap og drift av en virksomhet som nok v ar identisk med det mislykkede jernverket I 1779 blir ei datter døpt i Bergen, saX familien hadde ve l da flyttet dit. Gift: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=sognvigd&gardpostnr=35652&merk=35652#ovre Begge hadde da som bopel Ytre Holmedal, S & F. I boka 'Slægten Meidell' (av A.T. Gløersen) staXr det bl.a . '... Bergverksbestyrer Aslak Christiansen Gasmann, f. .. . 'paa Østlander' (rimeligvis Skienstrakten, ved hvis Jernv erker han vel har erholdt sin praktiske Bergkyndighet)'. An na D. Meydel døde i Bergen 1787, og de to døtrene ble oppfo stret i S&F, saX Aslach var nok død før henne. Det staXr og: ''Død ifølge Traditionen før Hustruen og siges begraven 177 9 paa Christi Krybbes eller St. Martini Kirkegaard under Ko rskirken i Bergen, men findes ei anført i Kirkebogsudtog de rfra; en Tradition beretter, at han kuldseilede paa Søndfjo rdskysten - formodentlig paa en Skjærpereise - og døde so m følge deraf'.' 'Han arbeidet en tid ved Konsgberg Sølvverk. Et manntall fr a 1765 viser at han da var var ansatt som hauer. Manntalle t forteller videre at han var født i Skien, var 24 aXr og ha dde kommet til Kongsberg for 2 aXr siden. Den første jobbe n hans ved verket hadde vært med 'smedarbeid'. ' 'Aslak Gasmann slog sig i 1773 sammen med Bødker Bernt Rein ertsen i Bergen om Anlæg af det saakaldte Sørdalens Jernver k i Ytre Holmedal; det havde en for Transport bekvem Beligg enhed ved Pladsen Sørdal (eller Saurdal) under Gaarden hell evik paa Sydsiden af Dalsfjordens Indløb samt god Tilgang p aa Malm fra en derværende Jernmalmgang; Aslak Gasmann var M edeier i Verket og dets bergkyndige Bestyrer; men det vild e ikke lønne sig, specielt voldte Smeltningen megen Vanskel ighed, hvorfor Gasmann efter faa Aars Forløb som økonomis k ruineret maatte forlade Stedet og overlade sin Part til R einertsen, der i Bergen fik stiftet et Interessentselskab t il videre Drift; men lige ilde gik det, og efterat betydeli g Udgift til Opførelse af Bygninger, Masovn m.V. var anvend t, maatte Verket nedlægges og er siden ikke gjenoptaget. Gr unden til den uhældige Drift laa deri, at Jernmalmen var st ærkt titanholdig, altsaa meget tungsmeltelig; men derpaa fo rstod man sig ikke dengang, og befatning med slige titanhol dige Jernanvisninger har ogsaa i nyere Tid voldt store Tab . I sin ødelagte Forfatning tyede Aslak Gasmann med Kone o g Barn til Bergen, hvor han i Sandvigen maatte arbeide so m Smed, men foretog oftere Ture for at søge efter metalanvi sninger. Efterslægten paastaar, at hans Fader var Godseier , hvad vel er uvist; sandsynligvis nedstammede han fra de n ældgamle Hans Gasmann paa Egelands Verk, som døde i 173 4 i sit 119de Aar (omtalt i Kjøbenhavns Postrytter for 1735 , S. 7). Familien Gasmann har baade i ældre og noget sener e Tid været bosat mest i Porsgrund, Gjerpen og omliggende T rakter'. NaXr det gjelder det Gløersen skriver om Aslak Gasmanns herk omst, er det en del unøyaktigheter. Det er korrekt at han n edstammet fra Hans Gasmann (som jf. kirkeboken for Gjersta d var 106 aXr da han døde), men Aslaks far var ikke godseier . Christian Petersen Gasmann var en tid forvalter ved Fossu m verk. Han skal ogsaX ha eid en frakteskute, og rundt 175 0 finner vi ham dessuten en kort tid som masmester ved Mos s Verk. Hans far igjen (sønn til omtalte Hans Gasmann), Pet er Hansen Gasmann var først masmester ved Egelands Verk - d eretter ved Fossum. Aslak Gasmanns yngre bror, Niels Egidiu s Gasmann, ble prokurator i Gjerpen - og han og hans etterk ommere samlet seg en del kapital og eiendom i Porsgrunn o g Gjerpen, og der kan nok muligens godseierbegrepet komme t il anvendelse - men det var altsaX etter Aslak Gasmanns tid. | Gasman, Aslach Christiansen (I37632)
|
| 524 | Asseim som har vært hans oppholdssted, fødselsdato ukjent. | Asheim, Anders Simonsen (I31840)
|
| 525 | Assessor i Overbergamtet. Magitratspresident i T.heim | Angell, Albert (Albrigt) Lorentzen (I98761)
|
| 526 | Assistent i Udenrigsministeriet, Sekondl°jtnant vedFµstningsartill. | Vind, Ove Holger Christian (I47548)
|
| 527 | Astrid giftet seg igjen med Laurits Pederson Sandven, Kvam (1632-1670) som hun fikk to barn med. Dette var Marita og Mikkjel. Marita døde før 1670 og Mikkjel kom bort før 1670 sammens med to andre i Nedretun paX Bu da en snøskavltok dem ved "SvartesvaXd". | Bu, Astrid Sivertsdatter (I81789)
|
| 528 | At the age of 23, he came to Houston County and was employed as clerk by one Nicholas Koob of Caledonia. About the time of his marriage, Mr. Anderson left the employ of Mr. Koob and for awhile thereafter was engaged in the music business. He then opened a restaurant in Caledonia which he conducted for a short time afterwards serving as deputy sheriff and turnkey under Sheriff Walter Goergen. In March 1881, he came to Spring Grove and opened on Main street the restaurant and confectionery business which he has since conducted, having always remained at the same location. Brown Anderson was in the mercantile and restaurant business for more than fifty years. After his death, thebusiness was continued by his son Albert until his death in 1950 when it passed on to Albert, Jr. He operated it until 1954, then he moved to La Crosse, WI. Caledonia Journal - May 10, 1893 - B. Anderson is improving his property considerably by leveling up his lot. January 11, 1894 - Business changes seem to be getting quite numerous in our village of late. The last to which our attention has been called is a deal between Brown Anderson and Messrs. Paulson & Reierson wherein the former turns over to the latater, his entire stock of crockery, glassware and stonewear and receives in return their stock of stationery and plush goods and Brown Andeson will not handle crockery and glassware, that is to say for the present. We, however, have it from good authority that the crockery will in the near future go back to Mr. Andeson, or somewhere else, and that Messrs. Paulson & Reierson will embark in an exclusive Boot and Shoe business. Some may say, that we are talking though our hat, but just you wait and see. Jun 16, 1904 - The Cement sidewalk builders are here.-- On Tuesday occurred the first move made by Spring Grove for the improvement of our sidewalks when a cement walk was placed around the dwelling of Banker Onsgard. Brown Anderson, the next door neighbor, was the nexty party to take up the good move by handing in his order for both an outside and inside walk. He has been bothered considerable with the water running from the street through his yard every spring and expects to remedy it by building a cement walk. A great many seem to be interested now since the improvement has commenced and if present indications continue there will be a big supply of these walks in town beforelong. Let it boom. We have some of the nicest dwelling properties in the county and with the addition of cement walks, they will be made very attractive. 27 September 1923 - The store buildings of Fred Anderson and Brown Anderson are being treated with a coat of paint, which will materially help the appearance of our Main Street. 12 March 1925 - B. Anderson has added an iceless fountain. 28 Jan 1926 - A deal was completed last week wherby Mervin Langum of Mabel will become associated with Brown Anderson and son Albert in the Confectionary business here. The new firm, which will be conducted under the name of "Anderson & Langum" are making plans for an addition to the present business. They contemplate adding a complete lunch and dinner service. The new firm starts March 1st. 17 February 1927 - For fifty years, Brown Anderson has been a Merchant of Spring Grove, all of which time he has been engaged in the Restaurant business. Recently he disposed of his interests in the Anderson-Langum restaurant tohis son Albert and Mr. Anderson Sr. has retired. Brown made good in his business and is certainily entitled to the vacation that he has just started on. 3 Mar 1927 - The firm of Anderson-Langum was dissolved on Monday. Albert Anderson remaining in the business. We have not learned what Mr. Langum will do. Another son, Fred, also was in the mercantile business. | Anderson, Brown (I94574)
|
| 529 | Atle og familien (9 barn) reiste til Amerika i 1849 | Simonsen, Atle Simonsen (I39738)
|
| 530 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holter, John David (I45277)
|
| 531 | Aug 1685 - 1737 * RESIDENCE: 1713, Res. kap. i Hadsel. 1721: S.pr. Fosnes * OCCUPATION: Sogneprest i Fosnes, NT * BIRTH: Aug 1685, Tromsø * BAPTISM: (Thulesius: lat.: 'mannen fra nord') * DEATH: 1737, Fosnes, Namdalen | Thulesius, Niels Olsen (I66413)
|
| 532 | Augustinus var fra Tovik, drev fiske og hadde det romslig økonomisk. | Schjelderup, Augustinus Nielssen (I92800)
|
| 533 | Aurdal (Prestgard) i Aurland II. Kan det være 30c ?? | Ourdal, Marta Knutsdtr (I77953)
|
| 534 | Aurland II, page 260 | Fretheim, Lasse Monsen (I98509)
|
| 535 | Authorized King James Version of Bible | Stuart, James VI and I Charles King of Scotland and England (I49131)
|
| 536 | Av adelig hollandsk µtt. Generalmajor. Han utmerket seg ved tallrike anledninger i Den store nordiske krig og endte sin militµre l°pebane som kommandant i Fredrikstad fra 27-11-1717 til sin d°d. | Cicignon, Frederik Christopher von (I48977)
|
| 537 | Av bonden Hermund Hansson Breidvik fikk han 8. mars 1808 bygselsbrev paX løpenr. 70. - KaXrbrev, dagsett som skøyta, for enken Ingeborg Monsdtr. Ind. Takle. | Takle Indre, Guttorm Aslaksson (I54823)
|
| 538 | Av Chr. J. Knagenhielm fekk han skøyte 17/6/1799, tingles t 22/11/1799, paX 1 bismerpund 12 mrk smør 7/16 hud i dett e bruk for 235 riksdaler. Og av sin far fikk han skøyte 22/ 11, tinglest 22/11- 1799, paX 1 bismerpund 12 mrk smør 7/1 6 hud for 105 riksdaler og kaXr til foreldra. KaXrsbrev 22/1 1 tinglest 24/11 6 1810 for Ola BaXrdson og Marta Hansdtr Mi dttakle. BaXrd hadde 5 born i kvart ekteskap. I 1820 vart h an attgift med Anna Matiasdtr Myren, ved Eikefjord i Lavi k (1797-12/8 1881). Hennar foreldre var bonde Matias Henrik son og Gunhild Olsdtr Myren. Anna gifta seg, etter BaXrd si n død i 1846, med bonde og enkemann Ola Olson Ytre Takl e i 1848. Bosatt ved lpnr 77. | Olson Midttakle, Bård Olsen (I42965)
|
| 539 | av den gamalnorske adelsætta Galtung frå Hardanger. Fekk fornye adelsbrevet sitt i 1648. | Galtung, Lauritz Lauritsen (I98409)
|
| 540 | Av Kirkeholeætten, fra Hole i Buskerud | Sørum, Dyre Erlandsson (I74344)
|
| 541 | Av Mecklensburgsk adel Av Mecklensburgsk adel | Vieregg, NN von (I48981)
|
| 542 | Av meget gammel belgisk-fransk fyrsteslekt. (NSHT XXV-4 s322) Av meget gammel belgisk-fransk fyrsteslekt. (NSHT XXV-4s322) | Croy, Georgienne Amalie de (I48888)
|
| 543 | Av prost Anders Daae i Luster fikk han i 1808 skjøte paX 1 besmer pund 18 mrk. smør 1/3 hud i lpnr. 63 (gnr. 58) for 360 rdl. I 1809 solgte han lpnr. 53 til sin svigermor Sunneva Lssseesdtr. Rutledal for 360 rdl. og bygselrett til bruket. Sistnevnte solgte samme bruk i 1813 til sin stesønn Lars Hansson Unneland for 400 rdl, dansk courant. Denne solgte i 1829 lpnr. 63 til sogneprest Nils G.A.Dahl i Eivindvik for 159 spd. - KaXrbrev 27. feb 1809 for Joen Thomasson og Ragnhild Hermundsdatter. Hermund Jonson Haugland ble i 1809 gift med Lussi Hansdtr. Rutledal f. 1777 d. 1810, jrdf. 27. mai, fld bonde Hans Larsson og Synneva Lassesdtr. Rutledal lpnr. 87. - Skifte 22/10 1810 etter kone Lussi Hansdtr. Haugland mellom hennes etterlevende mann Hermund Jonson Haugland og avdødes arvinger: I. Hennes mor Synneva Lassesdtr. Rutledal g.m. avdøde Hans Larsson Rutledal, tilsatt II. Hennes fullbror Hermund Hansson Rutledal III: Hennes fullbror Mons hansson Rutledal IV. Hennes fullbror Lars Hansson Rutledal V. Hennes fullsøster Ingeborg Hansdtr., 1910 g.m. enkemann Matias Andersson Unneland VI. Hennes halvbror Lars Hansson Unneland VII. Hennes halvsøster Gjertrud Hansdtr., g.m. Ola Anersson Ytterøy i Utvær. Til arv og deling 8 rdl. 1 mrk. | Haugland Nedre, Hermund Jonsson (I31805)
|
| 544 | Av sin bror Hans kjøpte han i 1841 en part av farens bruk paX 3 ort 18 sk. for 125 spd. Han kalte sitt bruk Nybø. | Rutledal, Søren Hermundson (I40243)
|
| 545 | Av sin far fekk han skøyte den 11/11 - 1841 paX lpnr.73 p aX 4 dal 2 ort 12 sk. for 500 spesidaler og kaXr til faren o g stemora. KaXrbrev for disse dagsett som skøyta. Av sin svi gerfar kjøpte han den 29/6 - 1868 lpnr. 147 i Nordgulen p aX 1 dal. 1 sk. for 100 spesidaler. Dette bruket solgte ha n den 27/10 - 1874 til Truls Bertelson Nordgulen for 380 sp esidaler og kaXr av femaXrlig verdi 170 spesidaler. I 1864 gi ft med Marta Johannesdatter Breidvik , f. 01.02.1827 , d. 2 2/2 - 1922. Foreldra hennar var Johannes Jonson og Marta Iv arsdatter Breidvik , lpnr. 83. 8 barn | Midttakle, Eivind BaXrdsson (I42968)
|
| 546 | Av sogneprest Nils G.A.Dahl fikk han 23. nov 1821 grunnseddel paX plassen Navdal under Eivindvik prestegaXrd som før var bebodd av Mikkel Jonson. I 1821 ble han gift med enke paX denne plassen, Inger Larsdtr. Navdal 51 aXr. I 1853 oppigjengift med Kari Jetmunsdtr. Indrevær, 45 1/2 aXr. | Haugland, Matias Jonson (I31807)
|
| 547 | Av svensk adelsslekt. Deltok som major i slaget ved Helsingborg 10-3-1710, hvor danskene led et forsmedelig nederlag og mXtte trekke seg tilbake over Xresund. Senere var han med i slaget ved Gadesbusch i Mecklenburg, hvor den danske hµr pXnytt hentet seg en blodig panne. I dette slaget ble han alvorlig sXret av en kule i hoften og tatt til fange. Han ble oberst og sjef for 2. Trondhjemske nat. Infanteriregiment 29-1-1716. (NSHT XXV-4-s337) | Von Storm, Christian Ulrich (I48970)
|
| 548 | avla teologisk embedseksamen | Thormøhlen, Jørgen Jørgensen (I95450)
|
| 549 | Avlsforvalter pX Moesgaard, godsforvalter samme sted siden 1857. Ejer af Mallinggaard ved Skanderborg. KammerrXd. Ved vielsen inf°rtes i kirkebogen at hans fader var smed i Kertinge. (HHK) | Rasmussen, Poul (I95837)
|
| 550 | AVSKRIFT AV SKIFTEATTEST: Skifteretten Dfl. nr. 397/75 Utskifteattest. Tinglyst ved Byskriveren i Bergen 24. 05. 85: Det attesteres at Drosjeeier John Samdal f. 07.06.1909 er meldt aX være død den 12.04.1975 og at gjenlevende ektefelle Lilly Samdal f. 19.08.1908, bosted Løbergsvei 47 e. 5000 Bergen har overtatt boet paX de vilkaXr som er fastsatt i lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv kap. III. Bergen den 24. april 1985. Bergen Skifterett Gro Raknes bem. | Haugland, Lilly Constance (I78785)
|