Notater
Treff 10,101 til 10,150 av 20,231
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
10101 | {geni:about_me} Ingen barn | Riis, Anne Rebecca (I71802)
|
10102 | {geni:about_me} Ingen barn | Heyerdahl, Rebekka Dorothea (I71853)
|
10103 | {geni:about_me} Ingen barn. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 37-42). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Hansdatter, Margrete (I70568)
|
10104 | {geni:about_me} Ingen barn. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 39-42). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Hans Jørgensøn (I50118)
|
10105 | {geni:about_me} Ingen barn. Hennes søsters sønn Stephen Barclay Meidel f.ca. 1776, løytnant i infanteriet, bor hos henne i 1801. Source: http://www.wisted.net/Middelthon.htm | Middelthon, Anne Marie (I70225)
|
10106 | {geni:about_me} Ingen barn. | Haugland, Jon Toreson (I32259)
|
10107 | {geni:about_me} Ingen kilder som indikerer at hun tok sin ektemans etternavn, så ikke endre dette uten avgjørende kilder. | Kielland, Sigrid (I39190)
|
10108 | {geni:about_me} Ingen sikker kilde. | Braunschweig, George (I48750)
|
10109 | {geni:about_me} Ingeniør i Dresden inntil 1949, da familien flyttet til Bygdøy (Oslo) | Jebsen, John Victor (I37227)
|
10110 | {geni:about_me} Ingeniør på Notodden. | Rye, Johan Mathias (I35028)
|
10111 | {geni:about_me} Ingeniør-kap. , kar.major. Første ekteskap: Kristine Lackmann. Gift den 23. september 1757, Stange i Hedmark. Sønn: Mikael Andreas. Andre ekteskap: Anne Katarine Petersen. Gift den 12. okrtober 1759, Kristiania. | von Sundt, Mikael Vilhelm (I14903)
|
10112 | {geni:about_me} Ingeniøroffiser, kaptein og kompanisjef. Kilder: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0000/g0000082.html#I14008 | Juell, Mathias (I48613)
|
10113 | {geni:about_me} Inger blev gift med Matthias Huun. (Matthias Huun blev født i 1690 i Bergen, Norge.) | Grooth, Inger Christiansdatter (I67551)
|
10114 | {geni:about_me} Inger blev gift med Skipper Carl Martin Kisling, søn af Skorstensfejemester Carl Martin Kisling og Christine Eliesabeth Lursen, den 10 Dec. 1799 i Domkirken, Bergen Norge. (Skipper Carl Martin Kisling blev født den 7 Jul. 1767 i Bergen, Norge, døbt den 13 Jul. 1767 i Mariakirken, Bergen Norge, døde den 26 Jun. 1838 i Bergen, Norge og blev begravet den 2 Jul. 1838 i Mariakirkens kirkegård, Bergen Norge.) | Huun, Inger (I94989)
|
10115 | {geni:about_me} Inger Clausdatter,Jerald, Voss Ingjerd Klausdtr Jerald (1770 - 1820) Found 6 Records , 9 Photos and 1,023 Family Trees Born in Jerald På Voss on 1770 to Klaus Eiriksson Jerald and Synneva Herlufsdtr Helgeland. Ingjerd Klausdtr married Svein Larsson Rong and had 8 children. She passed away on 1820 in Jerald På Voss | Klausdatter, Ingjerd (I85402)
|
10116 | {geni:about_me} Inger Hertvigsdatter, født 1651, død 1710 i Skjerstad, gift 9/6 1672 med Peder Nielsen Schjeldrup, sønnesønn av Trondhjemsbispen Peder Schjeldrup, født 9/5 1644 i Trondheim, vicepastor i Skjerstad 1670, død 1713. Student fra Trondhjem skole 30/10-1662. Prest på Skjerstad fra 1670 til sin død 1713. I år 1670 var det prestevalg i Skjerstad. "Der ble på en dag preket for Skjerstad kall av 2 kandidater. Den ene etter den annen, nemlig Peder Schjelderup og Christen Tallaksen Lind. På almuens vegne valgte Niels Ryberg den første. P.N.S. var en formuende mann. Han etterlot seg 1300 riksdaler, eide og drev foruten prestegården i Skjerstad også hele Røvik i Fauske. Om ham skriver senere O. F. Hagerup i kallsboken: "Hans Minesterialbøker vitner om hans overordentlige flittighet og nidkjærhet i hans embete. Han beretætes å ha vært liten av vekst, men besittet sterkt mål til å preke. Han sees å ha vært en skjemtsom og omgjengelig mann og var lærd etter de tiders måte. Om hans hustru berettes intet ondt, hvilket kan tjene til vitnesbyrd om noe godt. At de begge har vært gode husholdere vitner deres etterlatte mer enn 1300 riksdaler frit bo. Hvortil kunne meget bidra tarvelige tider, lette levemåte, lange betjeningtid, samt at han eide og drev foruten prestegården også den halvt og omsider hele øvre Skjerstad tillikemed hele Røviken, der i den tid var vurdert for 100 riksdaler. Hr. Peder avlet med sin hustru 13 barn". Gift 9/6-1672 (trolovet 4/11-1671) med Inger Hertvigsdatter, f?dt 1651, død 1710 i Skjerstad. | Hartvigsdatter, Inger (I38141)
|
10117 | {geni:about_me} Inger Martha omtales med sin familie i: "Slekten Ellingsen - en gren av slekten Benkestok" Bøkene får du fra: Ellingsen-Boken Postboks 27 5987 HOSTELAND E-mail: terpede@start.no | Schjelderup, Inger Martha Larsdatter (I52705)
|
10118 | {geni:about_me} Ingrid Johanne var gift og hadde flere barn. | Nilsen, Ingrid Johanna (I43416)
|
10119 | {geni:about_me} Ingvald also started his carreer on a freighter in Osterfjord, Norway. He went on to international seatraffic and after some years at sea he settled down in America. He married Viola Helena og they got six children together. He never returned to Norway | Lilleskare, Ingvald Bernt (I1685)
|
10120 | {geni:about_me} Ingvald Mortensen Compact Disc #148 Pin #3024669 Pedigree Sex: M Event(s) Birth: abt 1683 Tyngum, Oppland, Norway Parents Marriage(s) Spouse: Margrete Marit Ovesdotte Disc #148 Pin #3024671 Marriage: | Tunjum, Ingvald Mortenson Mortensson (I36677)
|
10121 | {geni:about_me} Innom Lønne også | Bolstad, Lasse Jonson (I43110)
|
10122 | {geni:about_me} Inntrådte i den sachsiske hær i sitt 14. år og fikk ensærdeles god.utdannelse både i teoretisk og praktisk retning. I 1715 deltok han i den danske flåte ved Rügen, men tålte ikke sjøen og gikk tilbake til sachsisktjeneste. I 1717 ble han løytnant, gikk i keiserlig tjeneste og kjempet med utmerkelse i Serbia og på Sicilien. Ved sin hjemkomst i 1721 ble han utnevnt til oberst, deltok så i de følgende år i en rekke felttog, en tid på Korsikai genuesisk tjeneste , i den polske tronfølgekrig 1732-35, da han bl e utnevnt til generalmajor og førte høyere kommando under kamper i Polen og ved Rhinen. I 1737 gikk han i russisk tjeneste med rang av generalløytnant og deltokmedberømmelse i krigen mot tyrkerne. I 1740 bl e han "general-en- chef" og guvernør i Estland. Som øverstkommanderende for artilleriet deltok han i 1742 i det finske felttog og ledet til slutt de underhandlinger som førte til svensk kapitulasjon i Helsingfors . Men dette varbare innledningen til hans event yrlige karriere. I 1743 ble han ansatt som generalløytnant i den franske hær og kom som militær sjef til å spille en fremtredende rolle i den østerriske arvefølgekrig. Seieren ved Fontenoy skyldtes i ikke liten grad hans fremragende ledelse. Senere inntok han festningene Gent, Oudenarde, Ostende og Namur og satte kronen på sine bedrifter ved erobringen av Bergen op Zoom.Etter denne ganske enestående rekke av glimrende bedrifter ble han utnevnt til marskalk av Frankrike. | Løvendal, Ulrich Friederich Valdemar Fredrik Valdemar (I27216)
|
10123 | {geni:about_me} Instefjord | Jensdtr., Botilde (I55690)
|
10124 | {geni:about_me} Isabella Dorothea Pedersdatter JESSEN ABT 1665 - ABT 1717 * BIRTH: ABT 1665, Kristiania (Oslo) * DEATH: ABT 1717, Moldegård, Bolsøy, Romsdal Father: Peder JESSEN Mother: Antoinette Pedersdatter WIBE Family 1 : Johan Christopher TESTMANN * MARRIAGE: 7 Nov 1684, Trondheim 1. +Johan Peter TESTMANN Family 2 : Hans Hanssen NOBEL * MARRIAGE: 22 Aug 1689, Holla, Hemne 1. +Martha Margrethe Hansdatter NOBEL 2. Margrethe Marie Hansdatter NOBEL __________________________________ Isabella Dorothea Jessen ble født circa 1665. Hun er datter av Peter Jessen (ca. 1620 - 1679) og Antonette Pedersdatter Wibe (f. 1623). Isabella Dorothea Jessen giftet seg med Johan Christopher Testmann (ca. 1650 - 1688) den 7 november 1684 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Isabella Dorothea Jessen giftet seg med Hans Hanssen Nobel (1658 - 1732) den 22 august 1689. Barn av Isabella Dorothea Jessen og Johan Christopher Testmann: Johan Peter Testmann (1686 - 1722) Barn av Isabella Dorothea Jessen og Hans Hanssen Nobel: Martha Margrethe Hansdatter Nobel (f. 17 okt. 1693) | Jessen, Dorothea Isabella Pedersdatter (I99541)
|
10125 | {geni:about_me} Isak Georg (Jørgen) Coldevin (født 28. februar 1800, død 19. mai 1865) var sønn av major Henrik Angel Coldevin og Anna Margrete Rosenvinge. Overtok i 1830 Frosta prestegjelds kirker, med tilhørende jord, etter sinfar. Var med på å opprette Frosta brandforsikringsselskap i 1837, og fungerte som selskapets første direktør. Ordfører på Frosta i perioden 1838 til 1842. Wikipedia. | Coldevin, Isak Jørgen (I75690)
|
10126 | {geni:about_me} Isak Otto Appelberg 15919. * Vaasassa 8.12.1820. Vht: Pyhäjoen kirkkoherra Gustaf Appelberg (yo 1799, X 1834) ja Katarina Charlotta Chydenius. Vaasan triviaalikoulun oppilas 1831. Oulun triviaalikoulun oppilas 6.2.1832 (cl. I) X 12.6.1838 (dim.). Turun lukion oppilas 25.8.1838 X 10.6.1841 (dim.). Ylioppilas Helsingissä 23.6.1841 (arvosana laudatur äänimäärällä 22). Eteläpohjalaisen osakunnan jäsen 25.9.1841. Nimi on kopioitu 1844 Eteläpohjalaisen osakunnan matrikkelista yhdistyneen Pohjalaisen osakunnan matrikkeliin Isaac Otto Appelberg, född den 8 Decemb. 1820, son till Kyrkoherden i Pyhäjoki Gust. Appelberg; inskrifven i Syd-Österb. Afd. den 25 Septemb. 1841. Prestvigd i Juni 1843. Vihitty papiksi Turun hiippakunnassa 14.6.1843. X Pappina Kannuksessa, Kokkolassa ja Utajärvellä. Alavetelin kappalainen 1855 (virkaan 1858), Pietarsaaren pitäjän 1864, Uudenkaarlepyyn 1867 (virkaan 1870). Varapastori 1860. Lappajärven kirkkoherra 1876, Mustasaaren 1889. Rovasti 1879. X Mustasaaressa 23.7.1894. http://www.helsinki.fi/ylioppilasmatrikkeli/henkilo.php?id=15919 | Appelberg, Isak Otto (I51285)
|
10127 | {geni:about_me} It is said that the Werner MOLTKE had four children. One source states that there was a son born to Johanne & Werner (possibly born after 1798). | Rosenørn, Johanne Caspara Pedersdatter (I95922)
|
10128 | {geni:about_me} It was said that Britta's family was wealthy, descendants from kings. They had horses and coaches, wore hats like nuns--plaited and much jewelry. (notes taken by Thelma Lindsey whilte talking to Hjordis Remme). | Nordas, Brita Pernilla (Olavsdtr) (I61753)
|
10129 | {geni:about_me} It'a worth noting that Per Nermo: http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000098.html#I21141 has a different interpretation of this family. Per gives the parents of Joachim as the parents of his wife given here. | von der Lippe, Joachim (I20444)
|
10130 | {geni:about_me} Ivar Larsen DREYER ABT 1720 - ____ BIRTH: ABT 1720, (Valsøy) Nordmøre ? Father: Lars Toreson DREYER Mother: Helle Maria Ivarsdatter TODAL Family 1 : Beret LARSDATTER MARRIAGE: ABT 1750 Helle Maria Ivarsdatter DREYER Lars Ivarsen DREYER Pål Ivarsen DREYER Johannes (Lorentz) Ivarsen DREYER Kilde: nermo.org | Dreyer, Ivar Larsen (I64188)
|
10131 | {geni:about_me} Ivar Larsson (Lauritsson) vart gift med enkja Ragnhild Nilsdatter Hause (1670-1759), og overtok med henne garden Hause i Granvin. (sjå ættebok for Granvin, side 195) | Lauritsson, Ivar Larsson (I58455)
|
10132 | {geni:about_me} Ivar Olufson ( - omkr. 1636) Iffuer Olleson på Indre Oppedal i Brekke i Sogn og Fjordane, var trolig en sønn av lensmannen Oluf Mogenson og en datter av Iffuer, N.N. Ivarsdatter. Ivar var leiglending og han brukte 1 1/2 laup smør og 1 1/2 hud. Ivar var gift,men konas navn er ukjent. De hadde barna: 1. Lasse Ivarson. Han brukte halvparten av farens bruk, 1 laup, 9 marker smør. 2. Kolbein Ivarson. Han brukte halvparten av farens bruk, 1 laup, 9 marker smør. 1) 1) Ludvig Engesæter: Brekke Herred - Bygdebok, Bind 2, side 116. http://slektsforskning.com/login/person/anetre8/tekst8/Ivar%20Olufson%20Oppedaleng.asp ------------------------------------- BIRTH: BET 1536 AND 1592 RESIDENCE: BET 1612 AND 1636, Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 24 & 25, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norge Brekke Herred bygdebok II, PAGE: side 116 -------------------- RESIDENCE: BET 1612 AND 1642, Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 22., Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norge BIRTH: BET 1542 AND 1619 Brekke Herred bygdebok II, PAGE: side 97 http://home.eunet.no/~jeri/je/I944.htm -------------------- Brekke Herred bygdebok II, Engesæter, Ludvig, side 116. | Oppedal Indre, Iffuer Ollesson (I82609)
|
10133 | {geni:about_me} Iver Erlandsen overtok visstok Sygard Bjørke i 1729. Han var med på hyllinga av Fredrik III i Oslo i 1648. | Tofte, Iver Erlandsson (I74381)
|
10134 | {geni:about_me} IX.489 Marina PAYSEN. Født 1510. Død 28. oktober 1585 i Roskilde. Begr. i domkirken. ~ 1535 i Flensborg med IX.488 Frantz HOLST borgmester (1510-1560). Borgmester i Flensborg 1540. Charlotte Hedvig ("Lotte") FRIDSCHs mormors morfars morfars farmor. 3 børn med IX.488 Frantz HOLST | Paysen, Marie (Marine) Boyesdatter (I90778)
|
10135 | {geni:about_me} Jacob begynte som bud ved Statsbanene i 1889, gikk Jernbaneskolen og deretter alle grader ved Kristiania (Oslo) Østbanestasjon som telegrafist, kontorist, stasjonsassistent, understasjonsmester, 1ste understasjonsmester og ble 1/9-1914 ilgodssjef. Ugift | Heyerdahl, Jacob Adolf (I37067)
|
10136 | {geni:about_me} Jacob Bjerknes, Jacob Aall Bonnevie «Jack» Bjerknes, født 2. november 1897, fødested Stockholm, Sverige, død 7. september 1975, dødssted Los Angeles, USA. Meteorolog. Foreldre: Professor Vilhelm Bjerknes (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1928 med Hedvig Borthen (24.3.1904X), datter av øyenlege Johan Borthen (1865X1951) og Helga Marie Borgen (1866X1955). Bror av Kristian Bjerknes (1901X81). Jack Bjerknes begynte sin karriere som assistent ved farens værvarslingsprosjekter, og spilte en sentral rolle i utviklingen av den såkalte XBergensskolenX i meteorologien. Fra slutten av 1930-årene var han bosatt i USA, og la der grunnlaget for faggrenen synoptisk meteorologi. Jack Bjerknes var tredjegenerasjons akademiker i Bjerknes-slekten. Farfaren var professor i matematikk, og Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, var hans tante. Døpenavnene hadde han etter morfaren, skolemannen og politikeren Jacob Aall Bonnevie. Han vokste opp i Kristiania, men etter examen artium 1914 og påbegynte studier reiste han 1916, sammen med Halvor Solberg, til Leipzig, der faren hadde ledet et nytt geofysisk institutt ved universitetet siden 1913. I Leipzig overtok Jack Bjerknes arbeidet med å analysere vindobservasjoner etter farens assistent H. Petzold, som hadde falt i krigen. Gjennom dette arbeidet påviste han sammenhengen mellom konvergenslinjer i vindfeltene og ekstratropiske sykloner. 1917 publiserte han sin første vitenskapelige artikkel; han var ennå ikke 20 år gammel. 1917 ble Vilhelm Bjerknes professor ved Bergens Museum, og fra sommeren 1918 ledet han en rekke værvarslingsprosjekter med Jack Bjerknes og Solberg som assistenter. Jack Bjerknes kom snart til å spille en sentral rolle i meteorologmiljøet i Bergen; hans avhandling On the Structure of Moving Cyclones (1919) dannet det faglige grunnlaget for den såkalte XBergensskolenX. Der knyttes konvergenslinjer til temperatursprang, nedbør og skyer i en fullt utviklet syklon. Slik ble polarfronten en vital del av syklonene. Syklonenes energikilde ble avledet av Margules' frontteori fra 1904. Asymmetrien, med varm luft som en kile inn i syklonenes sentrum og kald luft omkring, gir stormene energinår varmluft stiger og kaldluft synker. Dette gav grunnlag for å forutsi forflytning og vindstyrke. Den svenske meteorologen Tor Bergeron kom med 1919, og samarbeidet mellom ham, Solberg og Jack Bjerknes ble fruktbart. Snart beskrev Solberg forløperen til Bjerknes-syklonen som en svak bølge på polarfronten, mens Bergeron beskrev slutten, okklusjonen, der varmluften er løftet opp fra bakken. Flere sykloner i ulike stadier utgjør syklonfamilier. X Suksessen var ugjenkallelig etter at de hadde drevet stormvarsling for fiskeflåten vinteren 1919X20, og Vervarslinga på Vestlandet ble grunnlagt 1920 med Jack Bjerknes som første leder. Bergensskolemodellen kom inn i værvarslingen verden over, og Bjerknes ble invitert til mange land. Han avla aldri embetseksamen, men ble kreert til dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1924 på studier av frontenes vertikale struktur. Temaet opptok ham lenge, og tre arbeider peker seg ut: 1932 kartla han frontflatene i detalj og brukte teori som forløper for potensiell virvling; 1937 drøftet han jordkrumningen, som inspirerte Carl-Gustav Rossby til dennes berømte bølgeteori; 1944 (sammen med Jørgen Holmboe) knyttet han syklonene til bølger som forskyves vestover med høyden. 1931 ble Jack Bjerknes utnevnt til professor ved Bergens Museum. Den annen verdenskrig brøt ut mens han var i USA med familien i 1939. De forble der og ble senere amerikanske statsborgere. Bjerknes fikk ansvaret for utdanning av meteorologer til det amerikanske luftforsvaret. Som professor ved UCLA fra 1940 grunnla han dette universitetets avdeling for meteorologi sammen med Holmboe. Den første doktoranden derfra var Jule Charney, med sitt berømte teoretiske arbeid om syklonbølger (1947). X Da radiosonder ble vanlig etter krigen, ble polarfronten knyttet til jetstrømmer i 10X12 kilometers høyde. Å forstå hvordan jetstrømmene opprettholdes, ble et viktig forskningstema. Bjerknes ogV. P. Starr ved M.I.T. ledet hvert sitt prosjekt i 1950-årene, og begge pekte ut syklonbølgene som sentrale for å forstå jetstrømmene. 1957 tok Bjerknes opp et nytt forskningsfelt: utveksling mellom hav og atmosfære. Havstrømmer påvirkes av vind, mens atmosfæren mottar varme og fuktighet fra havet. Effektene er gjensidig avhengige, fordi vindrevne strømmer påvirker havtemperaturen. Gjennom en datastudie koblet han den nordatlantiske oppvarmingen i første del av 1900-tallet med en forsterket, vinddrevet Golfstrøm. Han knyttet også vestavindens styrke til temperaturmønstre i havoverflaten.Hans siste arbeider gjaldt temperaturfenomener i det østlige, ekvatoriale stillehav og deres fjerntvirkende effekter (teleconnections). Han knyttet El Niño til den sørlige oscillasjon og Walker-sirkulasjonen som et koblet hav-/atmosfære-fenomen. Bjerknes' livsverk er ikke preget av matematisk teori, men av dyp fysisk innsikt som satte ham i stand til å utvikle konseptuell orden gjennom nøye analyser av observasjonsdata. Han er den ledende grunnlegger av faggrenen synoptisk meteorologi. Jack Bjerknes var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1933 og av Kgl. Svenska Vetenskapsakademien. Opp gjennom årene mottok han en rekke æresbevisninger fra ulike vitenskapelige selskaper, bl.a. den britiske Symons Medal,de amerikanske Bowie Medal og National Medal of Science, den svenske Vega-medaljen og Verdens meteorologiorganisasjons pris (1959). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1947. | Bjerknes, Jacob Aall Bonnevie «Jack» (I21435)
|
10137 | {geni:about_me} Jacob Christian Jenssen Bandtzbil var sokneprest i Hjørundfjord | Bandtzbil, Jacob Christian Jenssen (I47326)
|
10138 | {geni:about_me} Jacob Falch var fra Tjøtta på Helgeland. På Tjøtta ble det på hans tid drevet stort jektebruk, og Jacob Falch var allerede som unggutt med til Bergen. Snart ble han jekteskipper og fikk sertifikat for seiling av jekter både på norskekysten og Danmark. Han ble således kjent av jekteiere viden om, og Jentoftene i Petvik, som på den tid drev jéktebruk og gjerne ville ha en dyktig mann til skipper, henvendte seg da til Jacob Falch med anmodning om å seile deres jekt til Bergen. Jacob Falch mottok tilbudet, og således kom han da til Lofoten. Her ble han gift og bosatte seg i Sennesvik. Og her ble han boende på sin gård i Sennesvik øvre i mange år. http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6444&tree=1 | Falch, Jacob Pedersen (I93340)
|
10139 | {geni:about_me} Jacob was born at Aga in Ullensvang & baptized 23 February 1673; he married at Ullensvang in 1708; and died at Rogde in Ullensvang in 1733. | Larsen, Aga br. 7, Jacob (I82360)
|
10140 | {geni:about_me} Jacob was born at Rogde in Ullensvang, Hordaland, married at Ullensvang; and died March 1794 at Rogde, Ullensvang, Hordaland. | Nielsen Rogde, Jacob (I82218)
|
10141 | {geni:about_me} Jadwiga Jagiellonka, princess of Poland By marriage: Kurfürstin zu Brandenburg Links: Thepeerage: http://thepeerage.com/p11140.htm#i111393 Geneall: Wikipedia: English: http://en.wikipedia.org/wiki/Hedwig_Jagiellon,_Electress_of_Brandenburg Polski: http://pl.wikipedia.org/wiki/Jadwiga_Jagiellonka_(1513-1573) Deutsch: http://de.wikipedia.org/wiki/Hedwig_Jagiellonica_(1513%E2%80%931573) | Jagiellonka, Hedwig - Jadwiga (I96195)
|
10142 | {geni:about_me} Jakob bygde nytt våningshus, et ganske stort hus, med 2 stuer, flere soverom, gang og kjøkken nede. Han arbeidet også mye med jorda, slik at alt i ettertid har vært dyrket mark og slett som en plen. | Johannessen Hop, Jakob Johan (I77637)
|
10143 | {geni:about_me} Jakob Jonson Varberg var gift med datter til Hallstein Fresvik i Ullensvang og begge var med på kongehyllingen i 1610. Jakob var bosatt på Myklatun i 1599 da han gjorde et vennlig forlik med sin nærskyldte frende, Sjur Nilsson Rykkje i Øystese. Han byttet da til seg Varberg og Midnes mot det han eide i Rykkje. Han er nevnt på Varberg i 1606, men ikke i 1612. Barn Jon Varberg Magdele dømt til brenning på bålet for blodskam med søskenbarnet sitt, Torkjell Jonson Myklatun. Gards og Ættesoge for Eidfjord Tobias og Anna Lægreid | Varberg, Jakob Jonson (I82343)
|
10144 | {geni:about_me} Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 25. | Hartvigsdatter, Ingeborg (I49444)
|
10145 | {geni:about_me} Jamne bruk 1 1790 skøyte til Nils Nilsson frå Tomas Pedersson Børdalen og Nils Olsson Tøssland. Nils hadde vore brukar sidan 1779. Då fekk han bygselbrev hjå Nils Monsson Våge og Anders Olsson Tøssland. 1793, stutt tid etter at han hadde vorte sjølveigar, omkom han ved ei ulukke i fjellet. Nils Nilsson 1734- 1793 var g.m. Ingeborg Ivarsdtr. Dale bnr. 8, 1756- 1836. Born: Kari 1782 d. før 1797. Ingeborg f. og d. 1784. Ivar f. og d. 1785. Anna f. og d. 1786. Anna 1787-, g.m. Jon Nilsson. Sjå Sedalen bnr. 1. Kari 1790-. Magdeli 1793-, g.m. Anders Nilsson. Sjå Sedalen bnr. 9. Ved skiftet etter Nils 1793 var dette bruket verdsett til 200 rdl. Bruttosummen i buet var vel 300 rdl. Nettosummen var vel 72 rdl. Bruket vart utlagt til dei to panthavarane, Jon Ivarsson Dale og Nils Nilsson Jamne. Dei gav skøyte same år til neste brukar. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Jamne, Nils Nilsson (I79163)
|
10146 | {geni:about_me} Jamne bruk 1 1790 skøyte til Nils Nilsson frå Tomas Pedersson Børdalen og Nils Olsson Tøssland. Nils hadde vore brukar sidan 1779. Då fekk han bygselbrev hjå Nils Monsson Våge og Anders Olsson Tøssland. 1793, stutt tid etter at han hadde vorte sjølveigar, omkom han ved ei ulukke i fjellet. Nils Nilsson 1734- 1793 var g.m. Ingeborg Ivarsdtr. Dale bnr. 8, 1756- 1836. Born: Kari 1782 d. før 1797. Ingeborg f. og d. 1784. Ivar f. og d. 1785. Anna f. og d. 1786. Anna 1787-, g.m. Jon Nilsson. Sjå Sedalen bnr. 1. Kari 1790-. Magdeli 1793-, g.m. Anders Nilsson. Sjå Sedalen bnr. 9. Ved skiftet etter Nils 1793 var dette bruket verdsett til 200 rdl. Bruttosummen i buet var vel 300 rdl. Nettosummen var vel 72 rdl. Bruket vart utlagt til dei to panthavarane, Jon Ivarsson Dale og Nils Nilsson Jamne. Dei gav skøyte same år til neste brukar. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Dale, Ingeborg Ivarsdatter (I56077)
|
10147 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1738 skøyte til Mons Johannesson 1699 - 1774, g. 1733 m. Inga Sjursdtr. Jamne 1706 - 1783. Dei fekk skøyte på bruket hjå stykfaren hennar. Mons var frå Sedalen. Han bygsla eit bruk der 1733. Sjå Sedalen, brukarar før 1750. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Jamne, Inga Sjursdatter (I24930)
|
10148 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1738 skøyte til Mons Johannesson 1699 - 1774, g. 1733 m. Inga Sjursdtr. Jamne 1706 - 1783. Dei fekk skøyte på bruket hjå stykfaren hennar. Mons var frå Sedalen. Han bygsla eit bruk der 1733. Sjå Sedalen, brukarar før 1750. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Sedalen, Mons Johannesson (I32605)
|
10149 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1762 skøyte til Johannes Monsson 1744 - 1811, g. 1766 m. Kari Bessesdtr. Skreiæ 1745 - 1818. Kjøpesummen for bruket var 50 rdl. og kår til seljaren og kona. Det vart halde skifte etter Johannes Monsson 1812. Bruttosummen i buet var vel 188 rdl. Nettoen var vel 158 rdl. Born: Dortea 1767-, g.m. Nils E. Helle bnr. 2. Sjå Helle bnr. 2. Johannes 1769-, brukar her. Marta 1770-, g.m. 1801 m. Per Olsson Koppen. Sjå Haus s. 438. Mons 1773- 1779. Inga 1776-, g.m. Hallstein Johannesson Indre-Boge bnr. 6, b. Ytre-Bruvik bnr. 7. Kari 1778-, g. 1814 m. Jens Andersson Foksdal, sjå Gjerstad s. 176. Brita 1782-, g. 1811 m. Olav Helgesson Hekland. Mons 1784-, soldat 1814 i stridane ved svenskegrensa, kom ikkje att. Anna 1785-, g.m. Lars Johannesson Ytre-Bruvik, sjå Ytre-Bruvik bnr. 8. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Jamne, Johannes Monsson (I32610)
|
10150 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1762 skøyte til Johannes Monsson 1744 - 1811, g. 1766 m. Kari Bessesdtr. Skreiæ 1745 - 1818. Kjøpesummen for bruket var 50 rdl. og kår til seljaren og kona. Det vart halde skifte etter Johannes Monsson 1812. Bruttosummen i buet var vel 188 rdl. Nettoen var vel 158 rdl. Born: Dortea 1767-, g.m. Nils E. Helle bnr. 2. Sjå Helle bnr. 2. Johannes 1769-, brukar her. Marta 1770-, g.m. 1801 m. Per Olsson Koppen. Sjå Haus s. 438. Mons 1773- 1779. Inga 1776-, g.m. Hallstein Johannesson Indre-Boge bnr. 6,b. Ytre-Bruvik bnr. 7. Kari 1778-, g. 1814 m. Jens Andersson Foksdal, sjå Gjerstad s. 176. Brita 1782-, g. 1811 m. Olav Helgesson Hekland. Mons 1784-, soldat 1814 i stridane ved svenskegrensa, kom ikkje att. Anna 1785-, g.m. LarsJohannesson Ytre-Bruvik, sjå Ytre-Bruvik bnr. 8. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Skreien, Kari Bessesdatter (I44139)
|