Notater
Treff 10,151 til 10,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 10151 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1789 skøyte til Johannes Johannesson 1769- 1852 for 80 rdl. 1793 gav han får til foreldra. Dei skulle ha 3 t. godt korn av det beste som vart avla på bruket, og for til 3 kyr og 6 sauer. Krøtera skulle røktast av brukaren sjølv eller tenarane hans, og ha like godt stell som dei andre krøtera på bruket. Johannes g.1.g. 1794 m. Brita Eriksdtr. Helle bnr. 2, 1766- 1801. Sjå Helle bnr. 2. Barn: Kari 1795-. Johannes g.2.g. 1802 m. Anna Eriksdtr. Helle, 1775- 1852. Sjå Helle bnr. 2. Born: Johannes 1803-, brukar her. Brita 1805-, g.m. Mikkel Pedersson Langhelle, sjå Langhelle bnr. 3. Erik 1807-, sjå ættesoge for Vaksdal og Jamne. Mons 1810-, sjå plasset Nethovdane, Jamne. Olav 1810-. Ingebrigt 1812-, g. 1858 m. Kari Johannesdtr. Hesjedal bnr. 4. Sjå Hesjedal, Dale sokn bnr. 4. Anders 1816- 1817. Kari 1818-, g.m. Nils Bessesson, sjå Skreiæ bnr. 2. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Jamne, Johannes Johannesson (I44141)
|
| 10152 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1789 skøyte til Johannes Johannesson 1769- 1852 for 80 rdl. 1793 gav han får til foreldra. Dei skulle ha 3 t. godt korn av det beste som vart avla på bruket, og for til 3 kyr og 6 sauer. Krøtera skulle røktast av brukaren sjølv eller tenarane hans, og ha like godt stell som dei andre krøtera på bruket. Johannes g.1.g. 1794 m. Brita Eriksdtr. Helle bnr. 2, 1766- 1801. Sjå Helle bnr. 2. Barn: Kari 1795-. Johannes g.2.g. 1802 m. Anna Eriksdtr. Helle, 1775- 1852. Sjå Helle bnr. 2. Born: Johannes 1803-, brukar her. Brita 1805-, g.m. Mikkel Pedersson Langhelle, sjå Langhelle bnr. 3. Erik 1807-, sjå ættesoge for Vaksdal og Jamne. Mons 1810-, sjå plasset Nethovdane, Jamne. Olav 1810-. Ingebrigt 1812-, g. 1858 m. Kari Johannesdtr. Hesjedal bnr. 4. Sjå Hesjedal, Dale sokn bnr. 4. Anders 1816- 1817. Kari 1818-, g.m. Nils Bessesson, sjå Skreiæ bnr. 2. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Helle, Brita Eriksdatter (I60672)
|
| 10153 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1789 skøyte til Johannes Johannesson 1769- 1852 for 80 rdl. 1793 gav han får til foreldra. Dei skulle ha 3 t. godt korn av det beste som vart avla på bruket, og for til 3 kyr og 6 sauer. Krøtera skulle røktast av brukaren sjølv eller tenarane hans, og ha like godt stell som dei andre krøtera på bruket. Johannes g.1.g. 1794 m. Brita Eriksdtr. Helle bnr. 2, 1766- 1801. Sjå Helle bnr. 2. Barn: Kari 1795-. Johannes g.2.g. 1802 m. Anna Eriksdtr. Helle, 1775- 1852. Sjå Helle bnr. 2. Born: Johannes 1803-, brukar her. Brita 1805-, g.m. Mikkel Pedersson Langhelle, sjå Langhelle bnr. 3. Erik 1807-, sjå ættesoge for Vaksdal og Jamne. Mons 1810-, sjå plasset Nethovdane, Jamne. Olav 1810-. Ingebrigt 1812-, g. 1858 m. Kari Johannesdtr. Hesjedal bnr. 4. Sjå Hesjedal, Dale sokn bnr. 4. Anders 1816- 1817. Kari 1818-, g.m. Nils Bessesson, sjå Skreiæ bnr. 2. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Helle, Anna Eriksdatter (I60674)
|
| 10154 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1826 skøyte til Johannes Johannesson 1803- 1895 for 95 spd. og kår til foreldra. Kårytinga var 3 t. korn av det beste som vart avla på garden, 2 - 3 kyr og 6 sauer, fritt og varmt hus med ljos og det som trongst av brenneved. Kårfolka skulle få det tilsynet dei trong. Dei skulle dessutan ha rett til å bruka ein åker, kalla Kroken. Bruk av nokre slåtter er også nemnt i kårbrevet. Ei slåtte var på bøen. Ho vart kalla Løemyra. Ei anna slåtte vart kalla Stormyra. I utmarka skulle dei slå i slåtta Sveneset. Dei kunne også bruka ein skogteig som strekte seg frå sjøen opp til Furehammaren. Johannes 1803- 1895 var g. 1827 m. Magdeli Knutsdtr. Vaksdal bnr. 16, 1804- 1889. Born: Johannes 1828-, brukar her. Anna 1829-, g. 1858 m. Hans Ivarsson Dale, b. Garnes, sjå Arna s. 12. Knut 1830-, sjå plasset Jamnebrekka. Anders 1832-, b. Osterøy, sjå Gjerstad s. 283. Anna 1835-, g.m. Anders Tomasson Dale bnr. 11. Sjå Dale bnr. 11 Erik 1836 Magdeli f. og d. 1838. Nils 1838-. Johannes 1843-, g. 1876 m. enkja Kari Johannesdtr. Skreiæ, b. Jamne. Sjå festenr. 1 under bnr. 12. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Jamne, Johannes Johannesson (I60675)
|
| 10155 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 1826 skøyte til Johannes Johannesson 1803- 1895 for 95 spd. og kår til foreldra. Kårytinga var 3 t. korn av det beste som vart avla på garden, 2 - 3 kyr og 6 sauer, fritt og varmt hus med ljos og det som trongst av brenneved. Kårfolka skulle få det tilsynet dei trong. Dei skulle dessutan ha rett til å bruka ein åker, kalla Kroken. Bruk av nokre slåtter er også nemnt i kårbrevet. Ei slåtte var på bøen. Ho vart kalla Løemyra. Ei anna slåtte vart kalla Stormyra. I utmarka skulle dei slå i slåtta Sveneset. Dei kunne også bruka ein skogteig som strekte seg frå sjøen opp til Furehammaren. Johannes 1803- 1895 var g. 1827 m. Magdeli Knutsdtr. Vaksdal bnr. 16, 1804- 1889. Born: Johannes 1828-, brukar her. Anna 1829-, g. 1858 m. Hans Ivarsson Dale, b. Garnes, sjå Arna s. 12. Knut 1830-, sjå plasset Jamnebrekka. Anders 1832-, b. Osterøy, sjå Gjerstad s. 283. Anna 1835-, g.m. Anders Tomasson Dale bnr. 11. Sjå Dale bnr. 11 Erik 1836 Magdeli f. og d. 1838. Nils 1838-. Johannes 1843-, g. 1876 m. enkja Kari Johannesdtr. Skreiæ, b. Jamne. Sjå festenr. 1 under bnr. 12. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Vaksdal, Magdeli Knutsdatter (I84720)
|
| 10156 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 Sjur Jakobsson Straume 1671- 1715 var den fyrste kjende brukaren. Han gifte seg 1696 m. Dortea Olsdtr. Jamne 1666 - 1746. Sjå Straume, dei elste brukarane.... 1722 skøyte til Johannes Monsson Hesjedal 1676 - 1746, g. 1716 m. enkja Dortea Olsdtr. Jamne. Johannes fekk bygselsetel på dette bruket same året dei gifte seg. Han var leiglending til 1722. Då vart han sjølveigar. Johannes og Dortea hadde ikkje born. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Straume, Sjur Jakobsson (I18962)
|
| 10157 | {geni:about_me} JAMNE BRUK nr. 12 Sjur Jakobsson Straume 1671- 1715 var den fyrste kjende brukaren. Han gifte seg 1696 m. Dortea Olsdtr. Jamne 1666 - 1746. Sjå Straume, dei elste brukarane.... 1722 skøyte til Johannes Monsson Hesjedal 1676 - 1746, g. 1716 m. enkja Dortea Olsdtr. Jamne. Johannes fekk bygselsetel på dette bruket same året dei gifte seg. Han var leiglending til 1722. Då vart han sjølveigar. Johannes og Dortea hadde ikkje born. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Jamne_Gardssoge | Jamne, Dortea Olsdatter (I24929)
|
| 10158 | {geni:about_me} Jane Middleton1 F, #324399, b. 21 December 1661, d. 7 June 1740 Last Edited=21 Mar 2011 Jane Middleton 2 Jane Middleton was born on 21 December 1661.1 She was the daughter of Charles Middleton and Jane Needham.1 She married Richard May in 1711.1 She died on 7 June 1740 at age 78.1 Jane Middleton and Charles II Stuart, King of Great Britain were associated in 1678.1 From 1711, her married name became May.1 Citations [S3437] G. Steinman, A Memoir of Mrs. Middleton: great beauty of the time of Charles II (n.n.: n.n., 1864). Hereinafter cited as A Memoir of Mrs. Middleton. [S3409] Caroline Maubois, "re: Penancoet Family," e-mail message to Darryl Roger Lundy, 2 December 2008. Hereinafter cited as "re: Penancoet Family." -------------------------------------------------------------------------------------- Jane Needham, Mistress Middleton, court beauty Jane Myddelton (Middleton) (1645-1692), was a Court beauty. According to historicportraits.com: Jane Needham was the eldest daughter of Sir Robert Needham (d. 1661), and his second wife, Jane (1619X1666), daughter and heir of Sir William Cockayne of Clapham, and widow of John Worfield of Barking. The Needhams were Welsh gentry, Sir Robert''s father being Thomas Needham, esquire of Clocaenog, Denbighshire, the brother of Robert Needham, first Viscount Kilmorey in the peerage of Ireland. Jane Myddelton was probably born in the Lambeth house of her paternal grandmother Eleanor, Lady Salisbery, and was brought up in Lambeth and Clapham, one of a numerous family. She was married at the age of fourteen, on 18 October 1660 at St Mary''s, Lambeth,as his second wife, to a man some ten years older than herself, Charles Myddelton (1635X1690/91), sixth son of Sir Thomas Myddleton of Chirk Castle and Cefn-y-wern, Ruabon, Denbighshire4. At Court her striking beauty was the only necessary qualification for advancement, where she had numerous admirers. When only eighteen years old she had been chosen by the Duke of York for inclusion in Sir Peter LelyXs paintings of the Court beauties that hung in his apartments at Windsor. Two years later she was again painted by Lely for inclusion in the portraits of beauties commissioned by Robert Spencer 2nd Earl of Sunderland for Althorp. Portraits ofher were clearly prized; one was owned by Cosimo III Grand Duke of Tuscany, as well as by Colonel William Russell and by a XLord AstleyX identified by MacLeod5 with Jacob 3rd Lord Astley of Reading. Despite her marriage in 1660 to Charles Myddleton of Ruabon, her known lovers at Court included Ralph Montagu later created Duke of Montagu and Laurence Hyde later created Earl of Rochester. She never became the lover of the King, but in the summer of 1678 shemade a concerted attempt to replace Louise de Kerouaille, the KingXs unpopular French mistress, with her daughter Jenny (1661 X 1740). The plan failed, although the daughterXs beauty X preserved in a mezzotint by Gascars after his portrait of her X was scarcely less striking than the motherXs. | Middleton, Jane (I96722)
|
| 10159 | {geni:about_me} Janusz RadziwiXX (Lithuanian: JonuXas Radvila, 2 July 1579X3 December 1620) was a noble and magnate of the PolishXLithuanian Commonwealth. He was the podczaszy of Lithuania since 1599, the castellan of Vilnius since 1619, and the starost of Borysów. RadziwiXX also held the title of Reichsfürst (Imperial Prince) of the Holy Roman Empire. RadziwiXX expanded the already immense RadziwiXX family fortune through his first marriage to Zofia Olelkowicz SXucka on 1 October 1600, who, at her deathbed in 1612, left him a large estate, including seven castles and palaces and some thirty-two villages. She was canonized by the Belarusian Orthodox Church as saint Sofia of Slutsk thanks to her charity and miracles on the grave. His second marriage was to Elisabeth Sofie of Brandenburg, daughter of JohnGeorge, Elector of Brandenburg, on 27 March 1613 in Berlin. It was during RadziwiXX's life that the interests between his family and the state began to drift apart, as the RadziwiXXs sought to increase their wealth and power, safeguard Protestantism and support ethnically Lithuanian culture, while disregarding the public good and putting their dynastic interests over interests of the state. Just like his father, RadziwiXX took part in a military campaign against Sweden in Livonia. Unhappy with the lack of material rewards resulting from his involvement in that campaign, however, he voiced his opposition against KingSigismund III Vasa by joining in Zebrzydowski's Rokosz in 1606 and becoming one of its leaders. This confederatio, an armed and legal rebellion, was aimed at stopping the king's plans of strengthening his dynasty and powers by introducing hereditary monarchy, collecting additional taxes, and creating a larger standing army. | RadziwiXX, Janusz I Fürst (I96165)
|
| 10160 | {geni:about_me} Jeg ble kalt for Gina og døpt 28 juli 1814 i Lyngdal, Vest Agder. Giftet meg med min fetter på Morssiden. Vi bodde på Gården Øre Vestre i Rygge ved Moss | Barth, Georgine (I53222)
|
| 10161 | {geni:about_me} Jeg ble kalt for Severine - eller bare Rine | Barth, Christine Severine Cathrine Balle (I37024)
|
| 10162 | {geni:about_me} Jeg ble myrdet - kvalt - av min tjenestepike Ellen Jonsdatter. Jeg tror det skyldtes en krangel om hvorvidt hun hadde unndratt seg tjenesten. Tjenestepiken ble senere halshugget for ugjerningen. | Müller, Ellen Birgitte (I46930)
|
| 10163 | {geni:about_me} Jeg ble også kalt Berthe. Jeg fikk tre barn i mitt 1. ekteskap med Trygg. | Haneborg, Birgitte Andersdatter (I50854)
|
| 10164 | {geni:about_me} Jeg bodde i Hurum | Aalborg, Christen (I52644)
|
| 10165 | {geni:about_me} Jeg brukte Marie som mitt daglige fornavn | Barth, Marie Lovise Cathrine (I53221)
|
| 10166 | {geni:about_me} Jeg brukte vanligvis bare navnet Fredrikke. Jeg ble døpt den 28 mai 1844 i Seljord, Telemark. Giftet meg senere med min fetter på farssiden. Flyttet så til Ljan i Oslo. Se min manns profil. -------------------- Fredrikke giftet seg med sin fetter Hans (f. 1837) fra Moss. | Heyerdahl, Fredrikke Christiane Sophie Nilsdatter (I37039)
|
| 10167 | {geni:about_me} Jeg drev Glattre sagbruk inntil min død | Mechlenburg, Bodil (I38367)
|
| 10168 | {geni:about_me} Jeg døde desverre bare seks uker gammel på bededag i 4 uke etter påske. | Jonstrup, Maren (I74481)
|
| 10169 | {geni:about_me} Jeg er født på Storøen, Hole i Buskerud. Jeg var først på et sorenskriverkontor og overtok senere Søndre og Mellem Rakkestad etter min far. På grunn av den tallrike familie og det gjestfrie hus jeg førte, gikk det imidlertid tilbake med min formue, så gården ble solgt fra meg. Jeg bodde senere en tid som forpakter på Enserud i Høland, flyttet 1828 til Hareton i Urskog og i 1830 til Auten i Høland og til sist til Haukebøl. Her satt jeg og skrev mine opptegnelser over mine 22 barn med Christiane Sophie - opplysninger som ligger til grunn for mange av dataene om dem. Jeg druknet i Kudalstjernet 16 november 1838. | Heyerdahl, Johan Cornisch (I20838)
|
| 10170 | {geni:about_me} Jeg er i Riksarkivet omtalt som Hache, og er Løytnant ved Major Johan Arnolds Dragonkompanie. | Hack, Philip Hage (I75166)
|
| 10171 | {geni:about_me} Jeg fikk min døde brors navn, men døde dessverre selv etter bare bare seks uker. | Jonstrup, Peder (I74487)
|
| 10172 | {geni:about_me} Jeg giftet meg i februar 1682 i Halden, Østfold. | Stub, Nils Kjeldssøn (I38115)
|
| 10173 | {geni:about_me} Jeg giftet meg med Claus før 1586 | Til Jonstrup, Sidsel (I28229)
|
| 10174 | {geni:about_me} Jeg har kilden i fra flere steder, men akkurat nåfant jeg ikke alle bøkene/heftene jeg har. Men jeg fant i allefall dette og siden konen Anne Haar/Haarde ikke er nevnt der og jeg mangler Benkestokk tavlen min (nedpakket) så skal jeg ha det i andre bøker/hefter etter oldefar. N I Rogaland Historielag årshefte 1931 årgang 18Storgarder og storætter i Rogaland i midalderen av Anton Espeland side 34 og 35 står det: " I det 15. hundradåret er det i gamle skrifter sagt at på Tolga i Sjernarøy budde Trond Tordson(eller Trondson) Benkestok frå 1440-1492, og at sonen Fartegn Trondson Benkestok budde på Haraldseid i Skjold, og på desse tvo gardane hev visst i fleire hundrad år budd storfolks , som ein ikkje seinare høyrer stort til. Ætta Benkestok flutte seinare yver til Hordaland, Sogn og Nordland." (og for eigen del kan eg tilføye at de og bosatte seg i Nordfjord og senere avkom på Møre). Jeg slo opp i Bygdesoga for Skjold på Haraldseid men det eneste som står der er om Benkestok er Torleif Benkestok gm. Adelus ERiksdtr. Kruckow. "Torleiv Benkestok til Haraldseid" hadde garden her som adeleg setegard. Det må ha vore på 1400 tallet. I 1820 skreiv Jens Kraft at "en Herlera(Herluf?) Benkestok, som levde mot slutningen av det femtende århundre, findes skreven til denne gård" I 1444 er nemnd Trond Benkestok til "Tolga(Talgøy) og Haraldseid i Skjold". Han var riksråd 1444 og blir nemd til 1472. | Benkestok, Fartegn Trondson (I52987)
|
| 10175 | {geni:about_me} Jeg og min bror Mogens var tvillingbrødre | Kinck, Lars (I48699)
|
| 10176 | {geni:about_me} Jeg skrev meg til Skjelfos | Schnitter, Christian (I38282)
|
| 10177 | {geni:about_me} Jeg skrev meg til Vibygaard og Opager Paa Lolland | Sparre, Emmike Jebsen til Vibygaard (I53029)
|
| 10178 | {geni:about_me} Jeg skriver meg til Tosegaard og Jonstrup. Those Gaard fikk jeg av min søster da hun og hennes mann døde barnløse - begge døde i 1647. Samme år tilskjøtet jeg til min datter Sidsel (14 september 1647) en god del jordegods, hvoriblant Rustad Kvernebruk i Eidsberg. | Mylting, Birgitte Clausdatter (I28232)
|
| 10179 | {geni:about_me} Jeg tjente i 1543 Hr. Eske Bilde som Riderfoged. Jeg var i 1544 nærværende ved en Inventarieoverlevering i Malmø og i 1565 Hovedsmand for Udbuddet, men Tjente i de følgende Aar til Søs. Gift med Karen Daa Eriksdatter i 1557. Jeg døde den 12 juli 1577 og er begravet i Vollerslev Kirke sammen med min kone. | Basse til Jonstrup, Jørgen Nielsen (I38276)
|
| 10180 | {geni:about_me} Jeg var adelsmann og skrev meg til Iden i 1591 - 1599 1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av salige Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilssøn på Kroken. Anna Kruckow kunne ikke møte fordi hun var syk og skrøpelig av alderdom (Bergen Bytingsprotokoll i Riksarkivet). 10.7.1599 var det Herredag i Bergen (NHD 10.7.1599 side 100-101). Henrik Mund til Iden med fullmakt fra Anders Nilssen til Kroken og hans hustru Anne Kruckow, stevnet lesemesteren i Bergen Jens Christensen for to løpers leie i Indre-Kroken. Jens Christensen hadde tidligere vært prest på Hafslo. Henrik Mund mente at de var Anne Kruckows mors rette odel og eiendom. Han framla da mange gamle forseglete pergaments pantebrev, skøtebrev og adkomstbrev, hvorfra han mente å bevise at Indre Kroken skulle vært solgt eller gitt til Anna Kruckows foreldre. Jens Christensen møtte da og fortalte om skrivet fra 22.3.1561 der Erik Rosenkrans på Bergenhus makeskiftet flere garder og deriblant Indre Kroken med Kapitelet i Bergen. Erik Rosenkrantz var den største jordgodseieren på Vestlandet på denne tida. Jens Christensen fortalte at det blant papirene til Erik Rosenkrantz også fantes skjøte og andre brev som viste at han hadde eid denne jorda. Da møtte også Hans Simensen på vegne av Fru Helvig Hardenberg og fortalte at hun med det første ville sende de brevene som hadde med saken å gjøre. Saken ble så avbrudt, og den ble begjæret til å starte igjeni år 1600. Da måtte begge partene og Hans Simensen ha med seg sine dokumenter. Vi vet ikke hvordan saken endte. | Mund fra Iden, Henrik Sørenson (I75054)
|
| 10181 | {geni:about_me} Jeg var gift med Sten Willumsen Rosenwinge til Those Gaard. Da jeg døde i 1647 uten barn gikk dette gods til min søster Birgitte Mylting. | Clausdatter Mylting, Karen (I28231)
|
| 10182 | {geni:about_me} Jeg var handelsmann | Røyem, Niels Clausen (I75540)
|
| 10183 | {geni:about_me} Jeg var i 1550 i Roskilde Kloster | Hansdatter, Karen (I75142)
|
| 10184 | {geni:about_me} Jeg var intet ødeland. Min mann Jørgen Svendsen Østby i Høland er en i slektshistoriske arbeider ganske ofte omtalt mann. Årsaken til dette er vel for en stor del at han var gift med meg, som var av en dansk adelig ætt. I omtalen av min mann Jørgen Svendsen Østby er det undertiden sagt like ut at jeg førte et så luksuriøst liv, at jeg var skyld i at han ble ruinert, dels er det ganske tydelig antydet det rimelige i at det var så. Teorien om Jørgen Svendsen Østbys slette økonomiske tilstand ved min død bygger antagelig for en vesentlig del på at vår datter datter Karen, gift med løytnant Phillip Hack (Ovenstad s. 384 f.) frasa seg arv og gjeld , etter meg. Nå var dette en alminnelig foranstaltning når et bo var insolvent, og det ble gjort for å unngå at man etter da gjeldende lov skulle slippe å bli stående i ansvar for boets eventuelt udekkede gjeld. Når man støter på en slik vending er detderfor naturlig at man regner med at det har stått meget dårlig til med boet. Imidlertid viser det seg at en meget vesentlig del av skiftet etter meg eksisterer. Det mangler bare et par av de første og de par siste blad. Dette skiftefragment finnes i Riksarkivet, merkelig nok i avdelingen lokalia (pakke 7), hvor vel ingen finner på å søke etter slike ting. I dette skifte omtales Karen Jørgensdatters mann som Phillip Hache, løytnant ved major Johan Arnoldsdragonkompani. Den 29. november 1673 har han inngått en overenskomst med min mann hvori han meddeler at han og hans hustru har fått 100 rdl. som hennes bryllupsgjerd og hjemmegifte, dertil har han fått forlods av boet 100 rdl. som morsarv og min mann Jørgen Svendsen har betalt 50 rdl. for ham i Halden, disse skal riktignok betales tilbake, hvis løytnant Hack får anledning til det, men de 200 rdl. er de enig om skal dekke min datters morsarv og derfor fraskriver hun og hennes mann seg all videre morsarv. Det er dette dokument som er misforstått. Min mann Jørgen Svendsen Østby og jeg hadde 4 barn. Karen, gift før 1673, Emicke, Berthe og Malene. Det er så meget igjen av skiftet ettermeg at man får vite boets netto. Den er hele 1 965 rdl. 2 ort og 12 skill. Det var med andre ord et meget rikt bo, ganske sikkert det rikeste som finnes på Romerike på den tid. Man får et begrep om hva denne formue betyr når man ser at en så vidt betydelig gård som Østby med fossen (og antagelig sagen) er ført opp med 300 rdl. Nabogårdene Østre og Søndre Enger er taksert sammen til 250 rdl. Det er i det hele tatt et bo med et etter tidens forhold overdådig utstyr. Det er f. eks. 22 tinntallerkener, og de må være ganske solide for sammen med et tinnfat veier de 12 kg, en tinnkanne veide 4 kg. Av tinnfat var det antagelig 25 stk. Det var sølv for 96 rdl. og en masse kobber- og messinggjenstander, 18 underdyner, 5 skinnfeller, 30 høender og en masse duker m. m. Boet var i det hele så rikt at vi skal forsøke å skrive av og gjengi så meget av det at det gir et inntrykk av hva som fantes i et velstandshus på dentid. | Sparre, Sidsel Emmiksdatter (I38280)
|
| 10185 | {geni:about_me} Jeg var Rittmester i Kavalleriet | Jonstrup, Kjeld Christian Colbjørnsen (I74485)
|
| 10186 | {geni:about_me} Jeg var selv prestedatter, og giftet meg tradisjonen tro med tre påfølgende prester i Vang (Hamar). Det var vanlig at enken etter den avdøde presten giftet seg med den nye presten - ofte den tidligere Kappelanen. | Lauritsdatter, Karen (I38110)
|
| 10187 | {geni:about_me} Jeg var Sogneprest i Ringebu? | Lauritsen, Laurits (I52647)
|
| 10188 | {geni:about_me} Jeg var Væpner og Norges Kansler. Jeg skrev meg til Kalsøya i 1552, til Kjølberg i 1560, til Torshov i 1578 - 1587 | Calips til Kjølberg og Thorse, Olaf (I53025)
|
| 10189 | {geni:about_me} Jens Adriansøn (Falkener) http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000071.html#I8116 http://www.nose.dk/Norge/falch.html#4 Døde av pest 4 okt. 1567 hos sin søster i Bergen [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 16] -------------------- NN Adriansøn Falkener http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000051.html#I26218 ABT 1535 - 12 Oct 1567 * BIRTH: ABT 1535, Bergen ? (usikker mor) * DEATH: 12 Oct 1567, Bergen (av pest) http://www.nose.dk/Norge/falch.html#5 Død 12 okt. av pest 1567, Bergen [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 16] | Falkener, Jens Adriansøn (I90369)
|
| 10190 | {geni:about_me} Jens Andersen og Lucie Jensdatter s 3 barn. Bonde på Tilset. | Bull, Anders Jensen (I64584)
|
| 10191 | {geni:about_me} Jens Christians fødsel finner vi i ministerialbok 1735-1753 for Børsa i Byneset: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071120610174.jpg -------------------- Mother Ane Marie is shown in 1801 Census living in Roan. Jens Christian b 1748 & bros. Andreas b. 1755, Johan Uldrick b.1758 & Riccard b. 1764 are shown in 1801 Census living in Roan. Son Eilert Fredrick b. 1750 & Dtr Ane Fredericha b. 1761 are shown in 1801 Census living in Osen. | Paasche, Jens Christian (I48682)
|
| 10192 | {geni:about_me} Jens er 22 år gl. ved morens skifte 1730. Oppholder sig 1742 [farens skifte] på/i Dønna. Ved farens halvbror Niels Nielsens skifte 1777 på lille Stero i Nesna er Jens avgået ved døden på Dønlandet med sønnen Petter Jensen. Kilder: Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:923 Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:906 Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:3297 | Nielsen, Jens (I66438)
|
| 10193 | {geni:about_me} Jens Jenssøn Bull bodde på gården Evje i Orkdal. Han drev sagbruk i årene 1629-1630. Gift med enken etter Jens Posch. Om Jens Jenssøn Bull hadde barn vites ikke. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Jens Jensen (I64585)
|
| 10194 | {geni:about_me} Jens Jørgensen Giertsen er oppkalt etter notarius publicus i Bergen, Jens Jørgensen 1776-1836. Han stod i slektskapsforhold til familien da Barbara Elisabeth Lund,som enke etter Rasmus Hansens død, giftet seg med Jens Jørgensen. | Giertsen, Jens Jørgensen (I95632)
|
| 10195 | {geni:about_me} Jens Kjærulf was married to Anne Nielsdatter Griis of the noble family from Slette and probably the daughter of Niels Griis (married to Bodil Svendsdatter Orning), who in 1505 together with her father Palle Griis lived in Ø. Mellerup in the parish of Jerslev , and who in 1545 was accused of capital offence (Halsløsning) after the Count's War (Klementsfejden) ; Dyrskjøt says: "Fru Anne Griis of Slette, Niels Grise's daughter, Baggi Kierulff's sister" , but he has apparently by mistake written Kierulff instead of Griis, and Niels Griis had in fact a son called Bagge, supposedly named after Niels Griis' brother Bagge, who lived in the neighbourhood of Kornumgaard, namely on Hjermeslevgaard, and became known for his attempt to kill Skipper Clement - an attempt - for which he had to pay with his own life. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Anne Nielsdatter Griis, død før 1606, gift med herredsfoged Jens Andersen Kjærulf i Kornumgård, V.Brønderslev sogn, død 1606. Der blev afholdt skifte efter Jens Andersen Kjærulf og hustru Anne Griis den 18.11.1606. Ægteparret, der antagelig er begravet i Brønderslev kirke, gav 1596 de svære alterstager, der endnu findes i kirken, og som bærer begges våbenskjolde med henholdsvis en ulv og en vildbasse. Kirkens øverste stolestader skal ligeledes forhen havebåret deres våbener. Anne Griis var af den adelige slægt Griis af Slette i Han Herred. Hendes broder Bagge Griis på Hjermeslevgaard blev bekendt for sit drabsforsøg på skipper Klement i 1534. | Griis, Anne Nielsdatter (I28205)
|
| 10196 | {geni:about_me} Jens Nielson Bloch*, født 1535-40, død 21./22. oktober 1580. Sogneprest til Domkirken i Viborg. Rørdam skriver at hans mor var en søster til biskop Jens Pedersen Skielderup og Aage Brask kan fortelle oss at moren heter Kirsten Jensdatter gift med herredsfogd Niels Bloch (født omkring 1500, død 1573/74). Dermed kan det foreligge den mulighet at biskopens mor, som angivelig skulle hete Maren Nielsdatter, må ha vært gift med en Jens før hun for annen gang ble gift med biskopens far, Peder Jensen. En annen mulighet kan være at Jens Blochs mor Kirsten Jensdatter, er en søster til biskopens far. *Fotnote: "Kirkehistorisk Samling I", side 278; Krog: "Efteretninger om Viborg By", side 149; H.F.Rørdam; Brask, Aage: "Niels Bloch i Rold og hans nærmesate slægt", 1947. ---------------------------------------------------- | Jensdatter, Kirsten (I92654)
|
| 10197 | {geni:about_me} Jens Olson I. Bleie U. br. 4 (1574- ), åtte 1 lp., 1 pd. smør, 1 geitsk. og 2 partar i Jordal, han dreiv jorda sjølv 1639-ca. 1650. Budde både før og seinare på Bleie. Sjå der. 2. Jens Olson Bleie (1574- ) er komen etter Sylfest. Eig ikkje noko i denne garden, men saman med IngebjØrg Kopre og Trond HjØllo eig han 1/z pd. smØr i Jordal og ein part i Bilden i Granvin. IngebjØrg Olsdtr. Kopre var frå Bleieog sikkert syster hans. Trond HjØllo er kanskje ein bror. I 1663 er Jens stemnd for ein skuldpost etter bror sin, og det er kanskje Trond. I 1624 eig han 1 lp. 1 pd. smØr, 1 gtsk. i Artun i Jordal og var busett der 1639-ca. 1650,men både for og etter på Bleie. Han er kyrkjeombodsmann 1630-63. Born: a. Lars Bleie nf. b. Ingeleiv, g. 1634 m. Vigleik Torsteinson Reiseter U. br. 5. Olav Kolltveit Odda Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid B IV _ I_Ullensvang s. 231 B.3 II Odda s 83 ----------------------------------------------------------------------------- Jens Olson I. Bleie, 10G Grandfather Birth 1574 Occupation Kyrkjeombodsmann 1630-63 Spouses Unmarried Children Lars Jensson Ingeleiv Jensdatter (-1674) Notes for Jens Olson I. Bleie Er komen til I. Bleie etter Sylfest. Eig ikkje noko i denne garden, men saman med Ingebjørg Kopre og Trond Hjøllo eig han 1/2 pd. smør i Jordal og ein part i Bilden i Granvin. Ingebjørg Olsdatter Kopre var frå Bleie og sikkert syster hans. Trond Hjøllo er kanskje ein bror. I 1663 er Jens stemnd sor ein skuldpost etter bror sin, og det er kanskje Trond. I 1624 eig han 1 lp. 1 pd. smør, 1 gtsk. i Årtun i Jordal og var busett der 1639 - ca 1650, men både førog etter på Bleie. Han er kyrkjeombodsmann 1630-63. http://www.look.no/anita/slekt/ -------------------- Jens Olson I. Bleie U. br. 4 (1574- ), åtte 1 lp., 1 pd. smør, 1 geitsk. og 2 partar i Jordal, han dreiv jorda sjølv 1639-ca. 1650. Budde både før og seinare på Bleie. Sjå der. 2. Jens Olson Bleie (1574- ) er komen etter Sylfest. Eig ikkje noko i denne garden, men saman med IngebjØrg Kopre og Trond HjØllo eig han 1/z pd. smØr i Jordal og ein part i Bilden i Granvin. IngebjØrg Olsdtr. Kopre var frå Bleieog sikkert syster hans. Trond HjØllo er kanskje ein bror. I 1663 er Jens stemnd for ein skuldpost etter bror sin, og det er kanskje Trond. I 1624 eig han 1 lp. 1 pd. smØr, 1 gtsk. i Artun i Jordal og var busett der 1639-ca. 1650,men både for og etter på Bleie. Han er kyrkjeombodsmann 1630-63. Born: a. Lars Bleie nf. b. Ingeleiv, g. 1634 m. Vigleik Torsteinson Reiseter U. br. 5. Olav Kolltveit Odda Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid B IV _ I_Ullensvang s. 231 B.3 II Odda s 83 ----------------------------------------------------------------------------- Jens Olson I. Bleie, 10G Grandfather Birth 1574 Occupation Kyrkjeombodsmann 1630-63 Spouses Unmarried Children Lars Jensson Ingeleiv Jensdatter (-1674) Notes for Jens Olson I. Bleie Er komen til I. Bleie etter Sylfest. Eig ikkje noko i denne garden, men saman med Ingebjørg Kopre og Trond Hjøllo eig han 1/2 pd. smør i Jordal og ein part i Bilden i Granvin. Ingebjørg Olsdatter Kopre var frå Bleie og sikkert syster hans. Trond Hjøllo er kanskje ein bror. I 1663 er Jens stemnd sor ein skuldpost etter bror sin, og det er kanskje Trond. I 1624 eig han 1 lp. 1 pd. smør, 1 gtsk. i Årtun i Jordal og var busett der 1639 - ca 1650, men både førog etter på Bleie. Han er kyrkjeombodsmann 1630-63. http://www.look.no/anita/slekt/ | Olson Bleie, Jens (I58547)
|
| 10198 | {geni:about_me} Jens Pedersen, f. o. 1632, begr. 22. Decbr. 1694 (62 Aar), var Fæster af en Part af Nørgaard i Sterup i Jerslev Sogn, der paa hans Tid (1683) ejedes af Mag. Arnoldi Arvinger i Roskilde og beboedes af 3 Familier. Jens Pedersen brugte Hovedparten af Gaarden, der dog kun havde ganske ringe Besætning X for hans Parts Vedkommende 1 Hoppe, 1 Plag, 1 Ko, 1 Ungnød og for de andre Parter mindre X, naar han desuagtet havde to Tjenestepiger, ligger det nær at antage, at i hvert Fald den ene har været hans Datter1. Han var gift med Maren Nielsdatter, f. o. 1630, begr. 7. Juli 1699 (69 Aar), der vist var Datter af Niels Baggesen Kjærulf i Damsgaard i Ø. Brønderslev Sogn2. Af deres Børn kender jeg kun nedennævnte Søn. | Kjærulf, Maren Nielsdatter (I52947)
|
| 10199 | {geni:about_me} Jens tok artium 1819 og senere 2. eksamen og virket i lang tid som privatlærer i Østerdalen. Senere levet han som rentenist. Han hadde arvet Eidsvolds kirker etter foreldrene. Jens forble ugift. | Heyerdahl, Jens Kjep (I70269)
|
| 10200 | {geni:about_me} Jens tok artium 1825 og teologisk embedseksamen 1836, ble 21/1-1840 sogneprest til Tolgen og 11/7-1860 sogneprest til Hammer i Søndre Bergenhus hvorfra han fikk avskjed 1/4-1878. | Holst, Jens Andreas (I37150)
|