Notater
Treff 10,201 til 10,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 10201 | {geni:about_me} Jens Trulssøn Krog http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000005.html#I10432 http://www.vestraat.net/iea-o/p132.htm#i5792 * RESIDENCE: 1709, P.kap Ørsk, 1720 S.p Kjelvik, prost V-Fm * OCCUPATION: Sogneprest i Rollag 1736- * BIRTH: 17 Oct 1685, Ørskog, Sunnmøre * DEATH: 11 Apr 1752, Rollag, Øvre Numedal, BU | Krogh, Jens Truelssøn Sogneprest (I35085)
|
| 10202 | {geni:about_me} Jens var en tid vaktmester ved livgarden i Kjøbenhavn, ble senere uthavsbetjent på Folgerøen og fra 2/10-1799 tollbetjent i Bergen. Jens giftet seg med sin kusine Anna Svensdatter Heyerdahl | Heyerdahl, Jens Gram (I50868)
|
| 10203 | {geni:about_me} Jens var først kjøpmann i Christiania og var en tid i kompaniskap med Hieronymus Heyerdahl, senere ble han megler. | Heyerdahl, Jens Paludan (I27740)
|
| 10204 | {geni:about_me} Jerald Her er enda et slektsforhold mellom Svein og Ingebjørg. Far til Eirik Sveinsson og mor til Ingebjørg Endresdatter var søsken. Eirik og Ingebjørg ble derfor søskenbarn. Eirik Sveinsson Jerald (1798 - 1840) Found 3 Records , 8 Photos and 1,023 Family Trees Born in Jerald Voss on 1798 to Svein Larsson Rong and Ingjerd Klausdtr Jerald. Eirik Sveinsson married Ingebjørg Endredtr Rong and had 5 children. He passed away on 1840 in Jerald Voss. | Sveinson, Eirik (I85405)
|
| 10205 | {geni:about_me} Jette Husum Rosborg har sendt dig en besked: -------------------------------------------------------------------------------- Emne: Re: Anne Margrethe Albertsdatter Bartholin Her står der i de Århus Storbyslægter, at hun er død den 07-04-1710. | Bartholin, Anne Margrethe Albertsdatter (I92869)
|
| 10206 | {geni:about_me} jfr. overformynderprot. 2.3.1712, 5år | Hammond, Rebecca (I93362)
|
| 10207 | {geni:about_me} Joachim Grip var sin fars barn nr 16 Faren Rudolph Garlofsen Grip var gift 3 gange .Første gang med Maria Magdelene Farmand død 1754 med henne hadde han 3 barn Annen gang med Catharina Johanne Klehr død 1771 med henne hadde han 7 barn til slut 3die gang Birgitte Margrethe Lockert med hvem han ligeledes hadde 7 barn og det sjette var Joachim (også kallet Jochum) .Jeg har navnene på alle 17 hvis noen er interessert. mvh Vibeke Willoch P.S. Han er min bestemor Ottilie Grip gift Bramsens Bestefar | Grip, Joachim Otto (I35345)
|
| 10208 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rønneberg, Joachim Holmboe (I46685)
|
| 10209 | {geni:about_me} Jobbet som meierist ved Svelvik meieri i 1900. | Fyrileiv, Anne (I37963)
|
| 10210 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bille, Joen Steensen (I46651)
|
| 10211 | {geni:about_me} Joen er 19 år gl. ved morens skifte 1730. Oppholder sig 1742 [farens skifte] på/i Huusbye. Oppholder sig 1777 [farens halvbrors skifte] på Quarøen/Kvarøen i Lurøy. # Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:924 # Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:907 # Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:3306 | Nielsen, Joen (I66439)
|
| 10212 | {geni:about_me} Johan Abel Mork was born in 1724 and died December 6, 1801 at age 77. He was a skipper (ships captain) and merchant at Harstad (Hestad?), which he probably took over from his father-in-law in 1752. | Mørch, Johan Abel (I66287)
|
| 10213 | {geni:about_me} Johan Andersen Fokhol, f. 1787, d. 3/1 1845, 20/7 1811 g. m. Anne Jørgensdtr. Huseby, dp. 30/1 1791, d. 21/8 1872. Barn: 1) Jørgen, f. 6/4 1818, neste eier, 2) Anders, f. 4/19 1820, d. 1821. 3) Eli, f. 12/3 1829, d. 1831. 4) Anne, f. 28/10 1834, d. 25/12 1840. 5) Even, f. 10/11 1822, overtok Fokhol i 1856 og solgte den i 1871. http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#fokhol | Fokhol, Johan Andersen (I72135)
|
| 10214 | {geni:about_me} Johan Arnold Schultz ble født i 1679, trolig i Hochen i Tyskland. Foreldrene hans var Georg Christian von Schultz og Anna Sophie Reinholtsdatter von Hoven. Johan Arnold var oberstløytnat og eide gården Midt-Lyng, Verdal, Nord-Trøndelag. Kjøpte i 1750 gården Nedre Eggen i Skogn. Johan Arnold giftet seg med Johanne Katrine Langeland. Hun ble født på Veldre i Ringsaker, Hedmark i år 1700. Hennes foreldre var Christopher Jørgen Langeland og Boel Cathrine Fjeld. Johan Arnold og Johanne Katrine hadde 8 barn Christopher Jørgen, f. ca. 1725, d. 17?? Bodill Kristina, f. 1726, d. 17?? Malena Sophia, f. ca. 1727, d. >1801 Eva Maria, f. ca. 1728, d. 15.12.1789 Carl Henrich, f. 18.8.1730, d. 16.2.1807 Andreas Caspar, f. ca. 1730, s. 17?? Johanna Katrine, f. ca. 1730, d. 30.10.1796 Jacob Matheson, f. ca.1733, d. <1801 Johan Arnold døde 19. januar 1753 i Verdal, Nord-Trøndelag. Det er ikke kjent når Johanna Katrine gikk bort. | Schultz, Johan Arnold (I28291)
|
| 10215 | {geni:about_me} Johan August Hagerup Bjarnesen http://jarlegp.net/d0017/g0000075.html#I34124 Gravminner i Norge : http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2452802 Født utenfor ekteskap Kjøpte bruksparten etter fosterfaren Karl Pedersen, Hopen Bosted: Hopen, Berg. | Bjarnesen, Johan August Hagerup (I95336)
|
| 10216 | {geni:about_me} Johan begynte på lensmannskontor i Nannestad og ble deretter kontorist og senere fullmektig hos fogden i Nes og Ullensaker. I 1890 ble han konstituert lensmann i Nes og 1909 utnevnt til lensmann samme sted. Han fratrådte 1925 og fikk da Kongens fortjenstmedalje i gull. Han deltok meget i bygdens kommunale liv og hadde mange tillitshverv. Han var således medlem av herredsstyret og forlikskommisjonen og forliksrådet, formann i Nes Sparebanksrepresentantskap og medlem av kontrollkomitéen i samme bank, formann i Nes Telefonselskap. | Heyerdahl, Johan Julius Cornisch (I37062)
|
| 10217 | {geni:about_me} Johan Benkestokk til Meløy sønn av Jon 2 Benkestokk til Meløy død 1593 og Berit Nilsdotter | Benkestok, Johan Jonsøn til Meløy (I75070)
|
| 10218 | {geni:about_me} Johan bodde en tid på Soprim i Høland, senere på Salstrokken og endelig på Kragtorp. I slutten av 1870-årene utvandret han til USA. Hans senere skjebne er ukjent. | Heyerdahl, Johan Marcus (I37055)
|
| 10219 | {geni:about_me} Johan Borgos, Gård og slekt i Øksnes - 2, Side 306 | Garmann, Cornelia Hermane Margrethe (I65686)
|
| 10220 | {geni:about_me} Johan Bull, Johan Lausen Bull, født 14. mai 1751, fødested Rein i Stod (nå Steinkjer), Nord-Trøndelag. Død 29. juli 1817, dødssted Christiania. Embetsmann. Foreldre: Kaptein Jørgen (eg. Georg) Andreas Bull (1703X64) og Dorothea Catharina Wandal Randulf (1716X63). Gift 23.2.1781 med Charlotte Amalie Brix Bull (22.5.1763X29.10.1844), datter av sogneprest Jens Lemvig Bull (1727X99) og Anna Johanna Grøn (1731X96). Bror av Johan Randulf Bull (1749X1829). Johan Lausen Bull bekledde det viktigste byembetet i Norge som magistratspresident i Christiania under en av de vanskeligste periodene for landet, og var i samtiden kjent for sin humane innstilling og praktiske patriotisme. Et par feiltrinn sendte ham ned i tidens juridiske malstrøm. Bull tilhørte en gren av den trønderske slekten Bull. Etter foreldrenes død livnærte han seg som assistent hos fetteren Henrik Helkand Bull, som var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen fra 1768 og i Moss fra 1773. Deretter drog han til København for å ta dansk-juridisk eksamen, som han avla 1776. En stund var han fullmektig i byen, bl.a. hos Christian Colbjørnsen. Høsten 1777 ble han adjungert sorenskriveren i Sunnmøre, Melchior Falch, som snart avstod embetet mot pensjon. 1779 ble Bull utnevnt til sorenskriver, og han bosatte seg i Djuviken på Sula. Her ønsket han å drive frem distriktets handel og sendte 1793 et forslag til kongen om å legge en fast losse- og lasteplass på Sunnmøre til Ålesund. I kjøpstedene Bergen, Molde og Kristiansund likte man dette dårlig, og også stiftamtmannen i Bergen var negativ. Men forslaget fikk støtte av sunnmørsfogden Andreas Nordløv, amtmannen i Romsdal Even Hammer og stiftamtmannen i Trondheim Thorkild Fjeldsted. Ved kgl.res. av 11. september 1793 ble Ålesund tildelt rettigheter som ladested og tollsted. Bull flyttet til Kristiansand som magistratspresident 1798, og 1802 fikk han det prestisjefylte presidentembetet i Christiania. Gården Tøyen ble anskaffet som bosted. 1805 var han med i kommisjonen som planla å bygge en kanal mellom byen og Øyeren, 1808 deltok han i kommisjonen til Understøttelsesfondet for Saaredes og Faldnes Efterladte, og 1811 gikk han inn i direksjonen til Selskabet for Norges Vel. Som leder for magistraten ble det Bulls oppgave å forsvare det Ankerske fideikommiss mot odelspretendentenes krav. Her fremholdt han at man ikke kunne basere fondsberegningene på de siste års gylne tider. Mang en trelasthandler hadde periodevis vært nær undergangen, og man burde derfor ta hensyn til både Xde magre og de fede AarX, mente han. Jacob S. Worm-Müller har rost Bull for hans Xkloke og klarsynte uttalelserX som kanskje kunne ha reddet Bernt Ankers livsverk, og Bull klarte da også å forhindre den kapitalforringelse som fideikommissets administrasjon først hadde akseptert. Likevel medførte det endelige arveoppgjøret med Ankers nevøer og nieser og hans antatte forlovede Georgine Lovise Falbe betydelige belastninger. Bulls kamp for fideikommissets interesser utsatte nok forfallet, men stanset det ikke. Ettertiden har også rost Bull for hans humane holdning til den fengslede Hans Nielsen Hauge. Han sørget for at fengselsforholdene ble lettet, bad ved flere anledninger Hauge hjem til seg på Tøyen og stilte kausjon da Hauge 1809 ble satt fri en tid for å hjelpe opp saltkokeriene ved Lillesand og Stavanger. Han var også til stede i Hauges bryllup 1815. Hva Bull mente om Hauges lære, vet man mindre om. Men han må ha sympatisert med haugianernes praktiske pretensjoner, og han stod også i en viss personlig gjeld til dem. Da han 1804 ville kvitte seg med teglverket sitt på Eeg ved Kristiansand, var det Hauge som tok initiativ til at det ble kjøpt av en trosfelle, Ole Eielsen, som siden omgjorde det til en vellykket bedrift. Selv led Bull et stort tap da han ble avspist med inflatoriske kurantsedler for salget av Tøyen til universitetsformål 1812. Likevel var han en velstående mann og eide flere store gårder, og Storøen i Hole var hans faste hjem etter at han tok avskjed fra presidentembetet 1815. Bull tilhørte den sindige embetsmannstype fra dansketiden, men ble nå offer for en indre norsk oppvask. Bakgrunnen for avskjeden var to taksasjonssaker der han skal ha prøvd å påvirke lagrettsavgjørelser. 28. mars 1814 ble han dømt i stiftsoverretten, og dommen ble i hovedsak opprettholdt av Høyesterett 15. juli 1817. Kort etter døde Bull på gjennomreise hos broren Johan Randulf Bull i Christiania. Et halvår før hadde han mistet sin eneste sønn i en ulykke på Tyrifjorden. Han hadde også klart å pådra seg en annen sak, der borgerskap var tildelt en person uten tilstrekkelig tid i handelen. Lapsusen skjedde mens han avviklet sin embetsgjerning, men byens borgere klaget på forholdet,en kommisjon ble nedsatt, og 17. september 1817 ble Bull, borgermester Osterhaus og rådmann Larsen idømt bøter. Da var Bull alt gått bort. En alminnelig oppfatning var at de siste års tunge problemer hadde fremskyndet hans død. Kilder og litteratur: -Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 3, 1858. -Bang: Hans Nielsen Hauge og hans Samtid, 1874. -Daae: Det gamle Christiania, 1891. -Worm-Müller: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, 1922. -Bugge: Aalesunds historie, bd. 1, Ålesund 1923. -Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 2, 1925. -Steen: Kristiansands historie 1641X1814, 1941. -Breistein: Hans Nielsen Hauge, kjøbmand i Bergen, Bergen 1955. -XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Johan Lausen (I70606)
|
| 10221 | {geni:about_me} Johan Christopher Bernhoft ble født 7. januar 1763 på Støren i Sør-Trøndelag. Hans foreldre var Jørgen Christophersen Bernhoft og Anna Elisabeth Plahte. Johan Christopher var rittmester. Han giftet seg med Johanne Katrine Schultz i Verdal, Nord-Trøndelag den 25. august 1789. Johanne Katrine Schultz ble født 2. februar 1767 på Gjørv På Inderøy i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes var Carl Henrich Schultz og Sophie Catharina Meyer. Johan Christopher og Johanne Katrine hadde 11 barn: Anne Elisabeth, f. 31.12.1789, d. ?.1.1791 Carl Henrik Johannes, f. 14.1.1791, d. 31.5.1833 Anne Elisabeth Plathe, f. 1792, d. 14.4.1853 Sophie Katrine Meyer, f. 18.2.1793, d. 1.2.1871 Jørgen Petter Christian, f. ?.8..1794, d. 22.2.1857 Elen Sophie, f. 6.12.1795, d. 30.10.1866 Martha Nicoline Angell Lysholm, f. 2.3.1798, d. 13.1.1869 Michael Thyrholm, f. 27.9..1801, d. 22.12.1801 Petter Andreas Hjort, f. 17.12.1804, d. 1.10.1824 Elling Rahbeck Lyng, f. 17.12.1804, d. 19.3.1820 Johanne Katrine Schultz, f. 3.10.1807, d. 20.7.1852 Johanne Katrine døde på Rosvold i Verdal 2. oktober 1807, ennå ikke 40 år gammel. Johan Christopher døde 14. april 1811 på Rosvold. Da var han 49 år gammel. | Bernhoft, Johan Christopher (I38421)
|
| 10222 | {geni:about_me} Johan Christopher, som var oppkalt etter en kjær venn av familien, kaptein Johan Christopher Berg i København, kom 14 år gammel til Bergen. Han seilte som skipper i flere år og etablerte seg senere som kjøpmann i forbindelse med skipsrederi. Han var aktivt medlem av skipperforeningen og sammes enkekasse. | Giertsen, Johan Christopher (I95630)
|
| 10223 | {geni:about_me} Johan Emil første kone het Helga Cathinka Berg (1866-1905) De giftet seg i 1889. Johan Emil fødte en sønn som het Hjalmar von Krogh i 1890. Han var å finne i Florø i 1900 tellingen, nærmere bestemt Strandgaten 17.Her bodde ikke Helga men flere med etternavn Berg. Andrea født 1840 i Bergen (yrke handlende), fotografen Kristoffer (1870 - ) og Fredrikka (Dikka) (1875 - ) som er datter til Andrea. Hjalmar er satt opp som S pl her. I folketellingen for Florø 1865 så bor Helga hjemme hos mor sammen med Fredrikka. Han emigrerte til Amerika i 1908. Hjalmar var gift med Anne B. Gilje. Johan Emil giftet seg deretter i 1891 med Gina. Johan har bodd minst to steder i Bergen I Sydneshaugen 14 og senere Jægersminde 1 Johann jobbet som restauratør og var gift med Georgina Bertine (Gina) Andersen von Krogh (5/2-1870 X9/1-1943) Det registret dåp av et barn i Johanneskirken i Bergen, tre dager etter barnets fødsel. Barnet ble født den 10. februar 1893 og (døpt 13 feb.). Barnets navn var Trygve Frørup. Ginas søster Arnette er ført opp som vitne, men det er altså ingen faddere tilstede. Det står også i kirkeboken at barnet allerede er død? Barn ble sett på som hedninger før de ble døpt tidligere så er dette tilfelle? Gina vokste opp i Bergen og foreldrene het Bertel og Georgine Christine Andersen Bertel var ølbrygger og var født på Jølster i 1831 mens Georgine ble født i Bergen i 1834 og var husmor (d. 1909). Familien må ha hatt god økonomi for de hadde boende tre tjenestepiker hos seg. Søstre til Gina var Arnette Johannefødt i 1861, Alfild født 1872, Katinka P. I 1874 og en eldre bror Odin Marius født i 1863. Alle i Bergen. Odin Marius ble senere kontorist og gift med Hanne Eline. I 1904 bor Bertel, Odin Marius med kone samt Gina og Johan Emil på Jægersminde 1. Ved sin død bodde Gina i Astrupsvei 47. Så hvilke andre barn fikk Johan Emil? Han er far til Erling von Krogh som ble født 1896 med Gina som mor. Han døde i Bergen i august 1916 Johann Emil fikk også to andre barn med Gina. Det var Haakon født 1901 og Helga Berg von Krogh født 1905 samme år som hans ekskone Helga Berg døde, men hennes mor var Gina. | von Krogh, Johan Emil (I94589)
|
| 10224 | {geni:about_me} JOHAN ERNST WELHAVEN (1848-d) Christened in Copenhagen, Denmark. Named after his grandfather, Johan Ernst Welhaven (1775-1828). Also has the same name as his uncle Johan Ernst Welhaven (1818-1883). First son of noted Norwegian poet & critic Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873) and Josephine Bidoulac (1812-1866). Older brother of noted Norwegian architect Hjalmar Welhaven (1850 - 1922). Husband of Danishwoman Karen (Mouler) Welhaven. Father of Finn Welhaven (b.1884 -), Ida Welhaven, and Alf Welhaven. JOHAN ERNST WELHAVEN - International Genealogical Index / Denmark Gender: Male. Christening: 06 JUN 1848. Garnisons Sogn, Copenhagen. Father's Name: Johan Welhaven. Mother's Name: Josephine Bidoulai http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0132&kenr=014&bnr=0010 Information on place of residence: Census Tellingsår: 1900 County: Glemmen (Fredrickstaad) Municipal Code: 0132 Name of domicile: Since Guldberg Name: Johan Ernst Welhaven Occupation: Valet Birth year : 1848 Place of birth: Copenhagen Wife of Johan Ernst Welhaven: Karen (Mouler) Welhaven. Birth year : 1850. Place of birth: Fredriksstad. Son of Johan Ernst Welhaven & Karen (Mouler) Welhaven: Finn Welhaven Occupation: pupil. Birth year : 1884. Place of birth: Finland Well listed Norwegian artist Astri Welhaven Heiberg (1881-1967) Welhaven Heiberg was born into a family with close relations to key persons in Norwegian cultural life. His father, Hjalmar Welhaven (1850-1922) was the second son of the poet Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873) and his Danish wife Josephine Angelica Bidoulac (1812-1866). Johan Ernst Welhaven (1775-1828), was a priest, including the St. Jorgen in Bergen, Who was a church and hospital for the lepers in the district. Hjalmar Welhaven was educated architect, And the character preferably wooden buildings and houses for the workers in Christiania. He is still best known for the house to Fridjof Nansen, Polhøgda (1900-02) at Fornebu, executed in stone. In 1883 he became manager of the castle Oscar II. | Welhaven, Johan Ernst (I70277)
|
| 10225 | {geni:about_me} JOHAN FREDERIK KIRCHHEINER ble født 05. Mai 1798 i København, og døde 11 August 1865 i Frederiksdal. Han giftet seg med ANNA SOPHIE FRIIS. Af farens, Adam Ludvig Kirchheiners 8 børn fik kun hans ældste søn Johan Frederik Kirchheiner (1798-1865) en kort militær karriere, idet han som 24-årig kom ind på det kongelige teater og udviklede sig til en betydelig operasanger, hvor han i begyndelsen af 1800-tallet blandt annet var med til at førsteopføre flere af Øhlenschlägers operaer som førstetenor. Johan Frederik Kirchheiner levevis tærede efter sigende på sin talent, og han måtte allerede i 1842 som 44-årig trække sig tilbage fra sin stilling. Han levede derefter et meget stille liv i Frederiksdal. Hans karriere som operasanger er omtalt i leksikon. | Kirchheiner, Johan Frederik (I68737)
|
| 10226 | {geni:about_me} Johan Fredrik Sandborg, fød 1793, Lieutnant i Artilleriet, boende i en lang Tid i Trondhjem, gift med den for sin Skjønhed bekjendte Marie Krag, Datter af Præst Krag. Forflyttede til Bergen som Chef for 11te Batteri og i 1848 som Oberstlieutnant for 5te Battaillon. Døde sammesteds omkring 1850. (Indtræder som Medlem af Harmonien 1825). '''Etterkommere:''' a Christian Petter S. Doktor f 15/10 1829 død 10/2 1907 Christiania g i Paris 4/1 1865 m Fanny Angèle Delaginieuf f i Paris 3/5 1840. b Hans Nick S. f 17/1 1831 død 11/1 1883 Kjøbm i Aalesund g m Caroline Mathilde Elisabeth Kisling f i Bergen 13/6 1835 c Marie Sophie Fredrikke S. f 19/4 1838 i Bergen g.m. Arnidei Odilon Faber Generalkonsul i Christiania f 1821 i Paris død /3 1871 i Amsterdam som fransk Minister. d Fredrik Frithjof S. f 9/12 1841 død 11/11 1884 i Red Wing g m Elen ..... | Sandborg, Johan Frederik (I89656)
|
| 10227 | {geni:about_me} Johan Fredrik tok artium 1838 og teologisk embedseksamen 1845, ble 1846 personellkapellan hos faren i Stange og 1860 konstituert sogneprest samme sted. 1861 ble han sogneprest til Sveen i Bergens stift, 1868 sogneprest til Laurdal og 1876 sogneprest til Søgne og prost i Torisals prosti. | Heyerdahl, Johan Fredrik Schwabe (I27750)
|
| 10228 | {geni:about_me} Johan Friderich Weinmann Brügger ble døpt i Nykirken i Bergen den 6. februar 1756. Han ble også begravet i Nykirken. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 7-25). -Kirkeboken for Nykirken, side 6/2-1756, A3 (dåpen). | Weinmann Brügger, Johan Friderich Friderich Weinman (I10480)
|
| 10229 | {geni:about_me} Johan Fritzner (Store norske leksikon) Prest og språkforsker. Foreldre: Overtollbetjent Werner Andreas Fritzner (1777X1863) og Cecilie Cathrine Christie (1784X1827). Gift i Alstahaug 6.9.1839 med Anne Christine Qvale (8.4.1816X17.12.1896), datter av sogneprest AndreasQvale (1779X1820) og Friderike Christianne Dithlevine Heltzen (1777X1820). Sønnesønns sønn av Magnus Christian Fritzner (1690X1742; se NBL1, bd. 4); grandnevø (brordatters sønn) av Werner Hosewinckel Christie (1746X1822); tremenning av Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832X1906). Johan Fritzner var i sin ungdom prest i Finnmark, der han også studerte samenes språk og kultur. Senere kombinerte han prestegjerningen i Sør-Norge med studiet av norrønt språk. Hans hovedverk er Ordbog over det gamle norske Sprog, den største ordbok som er laget over det norrøne ordforrådet. Fritzner tilbrakte sine første barneår på tollstedet Bukken ytterst på Bergenshalvøya, men da han var 9 år gammel, ble faren utnevnt til overtollbetjent i Bergen og familien flyttet dit. Moren tilhørte den gamle bergensslekten Christie og var kusine av stortingspresident W. F. K. Christie. Fritzner ble 1828 dimittert fra Bergens katedralskole til universitetet i Christiania, hvor han begynte å studere teologi. Etter cand.theol.-eksamen 1832 fortsatte han med studier i norrøn filologi og historie i et par år. Han fikk god attest for sine grundige kunnskaper av Rudolf Keyser, grunnleggeren av norrønstudiet ved universitetet. Etter tre år som lærer ved katedralskolen i Bergen ble han1838 utnevnt til sogneprest i Vadsø og var dessuten prost i Øst-Finnmark fra 1841. Han var residerende kapellan i Lier 1845X48, sogneprest i Vanse og Farsund 1848X62 (og prost i Lister prosti fra 1861). Sin siste prestestilling hadde han som sogneprest i Tjølling fra 1862 til han tok avskjed med pensjon 1877. Helt fra skoledagene hadde Fritzner vent seg til å skrive ned ting som interesserte ham, sagn og kulturhistoriske opplysninger om skikk og bruk, og ord og uttrykk i norrøne tekster. I studietiden gikk han til fots til Bergen og tilbake til Christiania i feriene og skrev ned ord og ordformer som han hørte av folk han traff. Ivar Aasen sier i sin arbeidsrapport for 1860 at han har fått nyttige opplysninger av Fritzner, som Xhar været en opmerksom Iagttager af det nulevende Sprogs Tilstand paa de Steder, hvor han har opholdt sigX. Fritzner søkte stillingen i Vadsø bl.a. fordi han ville sette seg inn i finsk og samisk språk og studere samenes kultur. Resultatene av sine studier publiserte han bl.a. i de to artiklene Beskrivelse over de i Østfinmarken forekommende hedenske Begravelser (1846) og Lappernes Hedenskab og Trolddomskunst sammenholdt med andre Folks, især Nordmændenes, Tro og Overtro (1876), et pionerarbeid i sammenlignende religionsforskning. Hans omfattende samlinger av språklig materiale ble grunnlag for Ordbog over det gamle norske Sprog, i ett bind, utgitt heftevis 1862X67. I løpet av de første 60 år av 1800-tallet ble store deler av den islandske og norske prosalitteratur fra middelalderen utgitt, og det var fra disse utgavene Fritzner hadde hentet sitt materiale. Skaldespråket er ikke tatt med, fordi det allerede var behandlet i Sveinbjörn Egilssons Lexicon poëticum (1854X60). Fritzners ordbok fikk mange lovord og ble snart utsolgt, og han ble oppfordret til å sørge for et nytt opplag. Men først da han tok avskjed og flyttet til hovedstaden 1878, kunne han gå i gang med en omarbeidet og sterkt utvidet utgave. Denble utgitt i tre bind på til sammen ca. 2900 sider X mer enn tre ganger så stor som første utgave X fra 1883 til 1896, og den er fremdeles den mest fullstendige ordbok over norrønt prosaspråk. Grundighet og nøyaktighet kjennetegner Fritzners ordbok. Særlig ved mindre vanlige ord viser han med mange sitater forskjellige betydninger og nyanser av ordene, og han peker på paralleller i andre gammelgermanske språk, gresk oglatin, men særlig ved ord for konkreter har han mange henvisninger til tilsvarende ord fra norske målfører. Enkelte artikler kan være små kulturhistoriske avhandlinger, f.eks. hamarr, helvíti, lýsigull. Da Fritzner døde 1893, hadde han lest korrektur på første tredel av tredje bind; bindet ble fullført av hans venn og medarbeider C. R. Unger og kom ut 1896. Fritzner var valgt som suppleant til Stortinget fra Lister og Mandals amt 1862X63, men slapp å møte. Sammen med Sophus Bugge og Oluf Rygh var han medlem av den offentlige kommisjonen som ble oppnevnt 1878 for å revidere navnene imatrikkelen. Han var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1864 og av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab fra 1888. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1879 og æresdoktor ved Københavns universitet samme år. Verker Et utvalg XBeskrivelse over de i Östfinmarken forekommende hedenske begravelser, tilligemed nogle efterretninger om andre i Östfinmarken og tilgrændsende egne levnede oldtidsminder i Nor 1846, s. 117X132 (også utg. separat) XOrdbog over det gamle norske Sprog, 1867 (i hefter fra 1862; 2. utg., 3 bd., 1886X96 (i hefter fra 1883), faksimileutg. 1954, tilleggsbind ved F. Hødnebø 1972) XOm lørdagshelg i Norge før og efter reformationen, særtrykk av HT, bd. 1, 1870 XForklaring over nogle Ord og Udtryk i det gamle norske Sprog, særtrykk av VSK Forh. 1871, 1871 XLappernes Hedenskab og Trolddomskunst sammenholdt med andre Folks, især Nordmændenes, Tro og Overtro, i HT, bd. 4, 1877, s. 135X217 (også utg. separat 1876) XSproglige og kulturhistoriske Studier over gamle norske Ord og Udtryk, VSK Forh. 1880 nr. 16, 1880 | Fritzner, Johan (I70399)
|
| 10230 | {geni:about_me} Johan Garmann Carstensen Schanche var født på Karmøy 28/8 1778 på Kermøy og døde i Tana 22/9 1840. Han var sønn av sogneprest til Agvaldsnes, Carsten Henrik Schanche (1744-1789) og Karen Marie Garmann (1756-1808).I 1803 sto han fadder i Kjøllefjord og kaltes da for faktor. Ved altergang i Kjøllefjord 1805 kalles han kjøpmann. I 1810 kjøpte han handelsstedet Gullholmen i Tana av den dansk-norske regjering, og fikk samme år handels- og gjestgiverbevilling på Omgang. I 1823 overtok han Hopkeidet etter svigerfaren, fikk handels- og gjestgiverrett i Gamvik 1824 og i Polmak 1832. Ved ekstrabevilling 1829 fikk han brennevinsrett ved handelen på Gullholmen. I Schanches tid ble det øvet stor gjestfrihet på Gullholmen. Om vinteren bodde familien på den stroe (store) eiendommen Marienlund litt lenger oppe ved Tanaelven. Schanche var en meget benyttet mann, og var flere ganger konstituert sorenskriver, foged og lensmann. Da kystvernet ble ordnet for Finnmark i begynnelsen av 1800-tallet, ble han sjef for 3. divisjon som omfattet hele Øst-Finnmark fra Sværholt til Sør-Varanger. Schanche giftet seg 20/9 1810 med den 16½ år gamle Elise Schiøning Wahl som var født på Fuglenes i Hammerfest 3/3 1794. Hun er ved dåpen i Hammerfest kirke innført med dette navn, men senere ble hun kalt og kalte seg selv for Else Sophie så jeg får bruke sistnevnte navn her. Else Schøning døpt i Hammerfest kirke 3/5 1794. Faddere var Christofer Jessen, kjøpmann M. Buck, herr feldtkirurg Suhr, madame Buck - kjøpmann Bucks kone, madame Buck - kjøpmann Christoffer Bucks kone, jomfrue Jessen. Else Sophie Wahl var altså født på Fuglenes, konfirmert 1810 og var datter av Isach Andreas Wahl (Vahl) 1749-1822 og Else Sophie Schønning 1759-1841. | Garman Schanche, Johan Karstensen Garmann (I47628)
|
| 10231 | {geni:about_me} Johan H Andresen, Johan Henrik Andresen, født 29. november 1888, fødested Kristiania, død 21. oktober 1953, dødssted Sverige. Industrimann og politiker. Foreldre: Fabrikkeier Nicolai Andresen (1853X1923) og Johanne Marie Heyerdahl (1855X1928). Gift 1929 med Eva Klaveness (18.8.1900X1965), datter av skipsreder Anton Frederik Klaveness (1874X1958) og Therese Grøn (1875X1948). Sønnesønn av Johan Henrik Andresen (1815X74); far til Johan HenrikAndresen (1930X). Johan H. Andresen var en av Norges rikeste og mest innflytelsesrike forretningsmenn i mellomkrigstiden og en nyskapende industrialist. Han var også en fremtredende Høyre-politiker. Som sønn av Nicolai Andresen og sønnesønn av den første Johan Henrik Andresen var han tredje generasjon av tobakksdynastiet. Han ble utdannet i Tyskland ved Höhere Handelslehranstalt i Leipzig 1905X07, og fikk praktisk erfaring gjennom å arbeide ved Tiedemanns fabrikker i Sverige og Norge samt i tysk tobakksindustri 1907X10. Ved farens død 1923 ble han eneeier av familiebedriften J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik, hvor han hadde vært disponent fra 1911 og medeier fra 1915. Gjennom en offensiv og strategisk bedriftspolitikk etablerte Andresen Tiedemann-konsernet som Norges dominerende tobakksprodusent i mellomkrigstiden. Han spilte hovedrollen i de norske tobakksfabrikkenes kamp mot den internasjonale tobakksindustris forsøk på å erobre en dominerende posisjon på det norske marked. Det multinasjonale selskapet British American Tobacco Company (nå BAT Industries) kjempet i 1920-årene mot en boikott fra de norske tobakksfabrikkene. BAT måtte gi tapt da norske konkurransemyndigheter 1928 erklærte boikotten for lovlig, og oppfordret de stridende parter til forlik. Andresen så dermed muligheten til å konsolidere Tiedemann-konsernets allerede sterke stilling ved et samarbeid med BAT fra 1930 og etablering av Norsk-Engelsk Tobaksfabrikk (NETO) samme år. Samarbeidet var strategisk viktig og består fortsatt. Andresen markerte seg som en av de betydelig nyskapende norske industrialister i mellomkrigstiden. Han introduserte ny teknologi og moderne distribusjons- og reklamemetoder i konsernet. Det sikret god lønnsomhet for hans bedrifter og etablerte hans industrielle lederstilling i en periode preget av omstillinger og krise for norsk økonomi. Johan H. Andresen satt i styret i flere store bedrifter, som Freia Chokoladefabrik (fra 1931) og Gyldendal Norsk Forlag (fra 1925), i administrasjonsstyret i Norges nest største bank, Foreningsbanken (1923X29), og i styret for Nye Andresens Bank A/S fra 1928. Som sin venn Johan Throne Holst, eieren av Freia, introduserte han tidlig sosiale ordninger for arbeiderne i sine bedrifter. Et stort stipendfond ble opprettet 1928, egen kvinnelig sosialsekretær ble ansatt 1937 og et rekreasjons- og feriefond kom året etter. Som bedriftsleder var han preget av paternalistiske ideer og ekte omsorg for sine ansatte. Andresen var en fremtredende Høyre-politiker og representerte partiet på Stortinget i to perioder (1928X33). Han var formann i partiet 1934X37 og medlem av sentralstyrets arbeidsutvalg til 1945. Som politiker representerte han etalternativ og et motstykke til Carl J. Hambros improviserende lederskap. De to personlighetene hadde dessuten en gjensidig antipati. Andresen var systematiker og strukturert i sin industrielle virksomhet, og han tok med seg disseegenskaper fra forretningslivet inn i politikken. I 1920-årene hadde Johan H. Andresen deltatt i forsøk på å etablere en borgerlig front mot sosialistene. Han sympatiserte med Fedrelandslaget og var medlem av bevegelsen Vort Land, som organiserte finansiell støtte til borgerligepartier. Andresens markerte høyre-konservatisme ble imidlertid modifisert i 1930-årene. Han inntok da en mer selvstendig politisk holdning og distanserte seg fra sine tidligere meningsfeller i kretsen rundt Throne Holst. Som partiformann tok Johan H. Andresen avstand fra forsøk på å stille politiske betingelser for finansiell støtte til Høyre fra ledende industri- og storfinanskretser. Han gikk av som formann etter en strid om partiets fiskeripolitikk. Det var imidlertid bare den utløsende årsak. Den egentlige grunn var at han ikke hadde lyktes i sine forsøk på å modernisere og effektivisere Høyres partiorganisasjon og få mer orden og konsekvens i partiets stortingsgruppe, som var preget av Hambros mange utenlandsfravær og tilfeldige lederstil. Johan H. Andresen var en varm forsvarsvenn, og arbeidet hele sitt liv for å styrke det norske forsvar. Han hadde en grunnfestet nasjonal holdning, og ble under krigen arrestert og satt på Grini i fire måneder 1942. Med en omfattende vennekrets var han høyt respektert av ledende nordmenn i alle samfunnslag, yrker og politiske partier. Et vitnesbyrd om det er det festskrift som ble utgitt til hans 60-årsdag. Johan H. Andresen var en generøs, men sky personlighet. Han følte sin personlige rikdom som et ansvar og støttet mange norske kunstnere og vitenskapsmenn, foruten ulike kulturelle og veldedige tiltak. Andresen engasjerte seg først og fremst i egen forretningsvirksomhet, men hadde naturlig nok også tillitsverv i næringslivets organisasjoner, bl.a. som viseformann i Norges Industriforbund 1920X22 og formann i Oslo Håndverks- og Industriforening 1925X27. Han var kommandør av den danske Dannebrogordenen og ridder av den svenske Vasaorden. Johan H. Andresen kjøpte 1935 den gamle herregården Björkviks säteri i Östergötland, Sverige. Der døde han 1953. | Andresen, Johan Henrik (I50957)
|
| 10232 | {geni:about_me} Johan Hansson Rue Johan Hansson Rue (1660-1696) frå København, busett på Røneid. Fut og jordeigar. Publisert 18.08.2003 15:20. Oppdatert 24.10.2003 11:09. Han vart "stamfar" til ei futeslekt som styrte både i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord: Johan vart sjølv fut i Sogn i 1686, kjøpte storgarden Røneid og budde der til han døydde i 1696. Johan Rue var m.a. far til Hans Johansson Rue (1689-1729) som vart fut i Svanøy-birket på Svanøy-godset i Sunnfjord. Eit syskenbarn til Hans Rue vart fut for både Sunnfjord og Nordfjord, som i hans tid var slege saman til eitt futedøme. Enkja etter Hans Johansson Rue, Maren Seehus, gifta seg opp att med bergensaren Søren Michaelson (f. 1697-1755)) som ei tid var kst. fut i Sogn før han i 1730 vart fut i Nordfjord og Sunnfjord, då Nils Rue døydde. Søren Michaelson og Maren budde både på gjestgjevar- og handelsstaden Smørhamn i Bremanger, Myklebust i Hyllestad og på storgarden Gjerde i Eid, der dei også dreiv gjestgiveri på Skipenes. Ei sonedotter til "stamfaren" Johan Hansson Rue vart gift med den rike handelsmannen Dominikus Berntsen Nagel på Årdalstangen. | Rue, Hans Johanson (I27319)
|
| 10233 | {geni:about_me} Johan Hansson Rue Johan Hansson Rue (1660-1696) frå København, busett på Røneid. Fut og jordeigar. Publisert 18.08.2003 15:20. Oppdatert 24.10.2003 11:09. Han vart "stamfar" til ei futeslekt som styrte både i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord: Johan vart sjølv fut i Sogn i 1686, kjøpte storgarden Røneid og budde der til han døydde i 1696. Johan Rue var m.a. far til Hans Johansson Rue (1689-1729) som vart fut i Svanøy-birket på Svanøy-godset i Sunnfjord. Eit syskenbarn til Hans Rue vart fut for både Sunnfjord og Nordfjord, som i hans tid var slege saman til eitt futedøme. Enkja etter Hans Johansson Rue, Maren Seehus, gifta seg opp att med bergensaren Søren Michaelson (f. 1697-1755)) som ei tid var kst. fut i Sogn før han i 1730 vart fut i Nordfjord og Sunnfjord, då Nils Rue døydde. Søren Michaelson og Maren budde både på gjestgjevar- og handelsstaden Smørhamn i Bremanger, Myklebust i Hyllestad og på storgarden Gjerde i Eid, der dei også dreiv gjestgiveri på Skipenes. Ei sonedotter til "stamfaren" Johan Hansson Rue vart gift med den rike handelsmannen Dominikus Berntsen Nagel på Årdalstangen. | Seehus, Maren Hansdatter (I36296)
|
| 10234 | {geni:about_me} Johan Jürgen de Roklenge, 1681 Sergent ved Garisonskompaniet i Fredrikstad, 1684 Fænrik ved Frikompagniet smst., 1687 ved Krags geverbno Inf.-Reg., 1688Løitnant, slettet av etaten 1694. | de Roklenge, Johan Jürgen (I68796)
|
| 10235 | {geni:about_me} Johan Jürgen de Roklenge, f. 1687, Sergent ved bergenh.nation. Inf.-Reg., 1713 Premierløitnant, døde før 28.sept. 1716. | de Roklenge, Johan Jürgen Jørgen (I36200)
|
| 10236 | {geni:about_me} Johan var "vanfør". Flytta til Hitra i 1864, ble gift der, men kom igjen som enkemann. Brukte navnet Hestvik. | Engvik, Johan Pedersen (I79821)
|
| 10237 | {geni:about_me} Johan var først murer, senere bruksbestyrer på Hovind i Aker, men utvandret i 1883 til USA, hvor han kjøpte en farm ved Moville i Iowa, senere bosatte han seg imidlertid i Goodwater i Canada. | Juell, Johan Peder Ludvig (I50904)
|
| 10238 | {geni:about_me} Johan var kjøpmann i Trondheim. Han giftet seg med Maren Hedvig i Domkirken i Trondheim 1.4.1746. | Bondix, Johan Lorentzen (I69004)
|
| 10239 | {geni:about_me} Johan var sjømann og forliste med et belgisk skip "Adelaide Alice", som forlot Antwerpen 27/6-1863 og forsvant sporløst. | Heyerdahl, Johan Henrik (I37038)
|
| 10240 | {geni:about_me} Johanna Olufsdatter Schancke http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000090.html#I8363 | Schancke, Johanna Olufsdatter (I89256)
|
| 10241 | {geni:about_me} Johanne Katrine Schultz ble født 2. februar 1767 på Gjørv På Inderøy i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes var Carl Henrich Schultz og Sophie Catharina Meyer. Johan Christopher og Johanne Katrine hadde 11 barn: Anne Elisabeth, f. 31.12.1789, d. ?.1.1791 Carl Henrik Johannes, f. 14.1.1791, d. 31.5.1833 Anne Elisabeth Plathe, f. 1792, d. 14.4.1853 Sophie Katrine Meyer, f. 18.2.1793, d. 1.2.1871 Jørgen Petter Christian, f. ?.8..1794, d. 22.2.1857 Elen Sophie, f. 6.12.1795, d. 30.10.1866 Martha Nicoline Angell Lysholm, f. 2.3.1798, d. 13.1.1869 Michael Thyrholm, f. 27.9..1801, d. 22.12.1801 Petter Andreas Hjort, f. 17.12.1804, d. 1.10.1824 Elling Rahbeck Lyng, f. 17.12.1804, d. 19.3.1820 Johanne Katrine Schultz, f. 3.10.1807, d. 20.7.1852 Johanne Katrine døde på Rosvold i Verdal 2. oktober 1807, ennå ikke 40 år gammel. Johan Christopher døde 14. april 1811 på Rosvold. Da var han 49 år gammel. | von Schultz, Johanne Catharina (I28289)
|
| 10242 | {geni:about_me} Johanne Luise Heiberg (née Pätges) (22 November 1812 X 21 December 1890) was one of the greatest Danish actresses of the 19th century. She is most famous for her work at the Royal Theatre in Copenhagen, where she achieved great success. Like Hans Christian Andersen she originally belonged to a poor milieu. She was the daughter of a stallholder and innkeeper and of his Jewish wife, very early she showed artistic gifts and entered the ballet school 1820. By the help of patrons she was promoted to the rank of an actress and made a successful debut 1827. From then she for more than thirty years appeared the absolutely leading actress of Danish theatre. In 1831 she married the famous and much older critic and dramatist Johan Ludvig Heiberg, a marriage that raised her position even further and just made her known as XMrs. HeibergX. XThe HeibergsX became a Copenhagen concept and their home was a cultural centre. In return the dual position of the Heibergs as the leading lady of the theatre married to its main playwright also aroused much jealousy and accusations of favouring. Her great popularity within the public did not prevent her of getting opponents and her sometimes aggressive and arrogant one-sidedness (revealed in her autobiography) must be blamed for some of this. Her husbandXs time as the director of the Royal Theatre 1849-56 ended in an open conflict with her colleagues and for a short period she even left the theatre. The death of her husband 1860 and her age caused her retirement as an actress 1864 X still at her height X though she worked as astage director until 1874. Mrs. Heiberg played about 275 roles. Her exotic beauty combined with culture and elegance secured her position though she was not the only talented Danish actress of her age. Among her roles must be mentioned some Shakespeare characters (Viola in Twelfth Night) and especially in French comedies and dramas. In Danish dramas she shined in HolbergXs and Oehlenschlägers plays and especially in her husbandXs dramas, her performance in Elves' Hill (Danish: Elverhøi) was a classic. Her strength was intelligence, controlled passion and wit but she did not show the same talent for the tragedy. To a whole generation of Danish dramatists she was the muse and especially she inspired Henrik Hertz to write many of his main female roles for her. She also wrote some few (not especially important) vaudeville acts herself; the most popular is En Søndag paa Amager (XA Sunday at AmagerX, 1845). Soren Kierkegaard wrote a tribute to her in 1847, The Crisis and a Crisis in the Life of an Actress. Her autobiography, Et Liv gjenoplevet i Erindringen ("A Life Relived in Memory", ed. 1891-92) is a major literary work from the Danish Golden Age. It has often been criticised for its subjective descriptions but is still regarded a pioneering work because of its interest of the process of acting. Though she was closely connected to the romantic tradition Mrs. Heiberg is still regarded a key figure of Danish drama, like for instance Sarah Siddons in England. Beyond any doubt she contributed to the rise of the public socialand moral opinion of Danish actors as play-actors to artists and cultural personalities. Her image is currently featured on the front of the Danish 200-krone banknote.[1][2] The drama Rain Snakes (Från regnormarnas liv, 1981) by the Swedish author Per-Olov Enquist fictitiously deals with the relationship between Mrs. Heiberg and Hans Christian Andersen. | Pätges, Johanne Louise (I49999)
|
| 10243 | {geni:about_me} Johanne Pedersdatter Kjærulf, f. 16. ., død 1711, gift 1651-56 I. Claus Jørgensen, Sognepræst til Tved i Topdal, død 1671, gift 1672 II. Mag. Severin Olufson Sode, død 1705, Sognepræst til Topdal2. Med Claus Jørgensen havde hun 4 Sønner og 3 Døtre (1. Adelus Clausdatter, gift med Rolf Arntsen i Xsand; 2. Jørgen Rosenkrantz Topdal, Kbmd. i Xsand; 3. Jens Clausen, f. 1659, Student 1680, Kapellan i V. Moland; 4. Peder Topdal, Kbmd. i Xsand; 5. Karen Clausdatter, gift med Mads Mikkelsen Thue i Risør; 6. Maren Clausdatter, gift med Niels Samuelsen paa Nørholm i Eide; 7. Anders Topdal, Gaardbruger paa Aalefjær 1683.). | Kjærulf, Johanne Pedersdatter Pedersdtr (I15092)
|
| 10244 | {geni:about_me} Johannes appears to have started the shipbuilding at Haagenvik. The Haagenvik property was situated on the fjord, in an ideal place to build and launch large boats. He took over the ownership of the property from his father-in-law Frederick Stockfleth von Krogh. Frederick and his wife had 7 daughters and no son to inherit the estate. At that time it was not possible for a female to inherit the assets of one's father. Since Catherine was the oldest of his daughters, her husband became the legal successor. Johannes came from a family rich in sailing and shipbuilding tradition, and Haagenvik, with its direct access to the fjørd, was a perfect place to build and launchships. After this transfer, the name von Krogh dropped from association with the Haagenvik property. Thus the old officer farm became property of the Magnus family. The shipyard delivered its first vessel in 1852. At the time, Johannes Magnus lived in Hogganvik. He was a strong fellow from what is told about him. He was 6 feet and 6 inches tall. One time, some lumber had been ordered from Dokskar, and it was brought to Hogganvik as a raft. Johannes Magnus was not satisfied with the lumber. "What kind of material is it that you are bringing? It is nothingbut garbage" he said with a thundering voice. The man from Dokskar got upset and said that if Johannes Magnus could carry the largest piece of timber on his shoulders, he would give him the whole shipment for free. Magnus took the largest timber on his shoulders and carried it all the way from the docks to the barn, where he threw it on the ground. The timber remained at this spot as a reminder of Johannes' strength. Johannes Magnus had several sons and the two first born, Frederik and Morten, became the great shipbuilders at Haagenvik. http://genealogy.munthe.net/database/notes.html | Magnus, Johannes Kreutz (I50079)
|
| 10245 | {geni:about_me} JOHANNES CARSTEN HAUCH. Født 12/5 1790 på gården Rød ved Frederikshald (Halden) i Norge, som ejedes af morfaderen Niels Tank (7/1). Død i Rom 4/3 1872 og begravet på den protestantiske kirkegård ved foden af Cestiuspyramiden og i nærheden af John Keats grav. Han boede til sit 8de år i faderens embedsbolig i Bergen. Kom derefter i huset hos præsten Niels Hertzberg i Malmanger præstegård ved Hardangerfjorden. Naturen her satte sit livsvarige præg på hans sind, så han hengav sig til drømmende naturbetragtning. Han var i besiddelse af et stort personligt mod, rask og øvet i alle legemlige færdigheder. Georg Brandes indleder sin fortrinlige skildring af Hauch i "Fem danske Digtere" med flg. "Den, som en sommerdag, i 1805 på en bestemt tid var gået over Langebro, havde jævnlig kunnet være vidne til den scene, at en halvvoksen dreng med sine kammerater roede ud til en gammel Kinafarer, klatrede op i tovværket til en højde af ca. 34 fod, og fra denne højde sprang ned i vandet, hvor han viste sig som en fortræffelig og lidenskabelig svømmer. Denne dreng var den unge norske skolediscipel C.H., og den forvovenhed og ubesindighed, hvorom dette træk vidner, var betegnende for hans natur". Der er talrige eksempler, der peger i samme retning, men lad os se på hans data: Han blev først sat i skole hos præsten Niels Hertzberg i Malmanger præstegård ved Hardanger. Dog havde han i kortere tid fået en absolut nødtørftig oplæring hos madam Popp i Vejten. Tiden hos pastor Hertzberg var vel nok den tid, der satte sit stærkeste præg på CH, og som han altid var glad for at mindes. Denne herlige tid fandt dog en brat afslutning ved faderens udnævnelse til stiftsamtmand over Sjælland med bopæl i København. De kom til at bo i dengamle staldmestergård ved Frederiksholms Kanal. Nu blev han sat i det Schousboeske Institut i Helliggejststræde, hvorfra han blev student. Han blev student 1808, lidt forsinket, hvilket skyldtes, at han 1807 deltog som frivilligi Livjægerkorpset i Københavns forsvar mod Englænderne. Så begyndte han efter faderens ønske at studere jura, men opgav snart dette for at slå ind på sin store interesse: naturvidenskaberne. Han blev en personlig ven af Oehlenschlæger og var meget virksom i sit forsvar for denne under "Tylvtestriden". Han debuterede selv som digter med lyrik, der var stærkt præget af sværmerisk naturopfattelse. Oehlenschlæger stillede sig tvivlende overfor Hauchs evner, og han besluttede at opgive poesien, tog magisterkonferens og blev 1821 dr.phil. på en afhandling om de rudimentære organer hos de højere dyrearter. Denne afhandling blev 1822 optaget i Blainville' s "Journal de physique". På et rejsestipendium tog han i maj 1821 sydpå. Var 1 år i Paris, hvor han omgikkes Cuvier - derefter 1. år i Nizza, hvor han studerede Middelhavets dyreverden. Her tvang en tiltagende svaghed idet ene ben ham til at afbryde studierne og førte ham fra det ene badested efter det andet, indtil lægerne i Neapel i marts 1825 gennemførte en amputation af foden. Under hans legemlige og sjælelige forpinthed vågnede hans poetiske drift påny, men tvivlen om egne evner vendte også stærkt tilbage, og han forsøgte selvmord. Dette mislykkedes, men betegner et vendepunkt i hans liv, hvorved han kom ind i en positiv kristendom, og fik en stadig voksende ligevægt i sindet. Var 1826 i Rom, hvor han kom meget sammen med Thorvaldsen, Bødtcher og Freund. Han besøgte Tieck i Dresden, og vendte tilbage til Danmark i 1827, hvilket år han blev lektor i naturvidenskaberne, ved Sorø Akademi. 1823-24 skrev han i Neapel eventyret "HamadryadenX, derefter "Bajazet", "Tiberius" og "Gregor VII", alle skrevet på udenlandsrejsen. 1841: "Svend Grathe", 1850: "Marsk StigX, 1849: "Søstrene på Kinnekullen", 1852 "Æren tabt og vundetX og "Tycho Brahes Ungdom". 1834 var Hauch begyndt på sine romaner: XVilhelm Zabern" (1835), "Guldmageren" (1836), "En polsk Familie", "Slottet ved Rhinen", "Saga om Thorvald Vidførle", "Robert FultonX (1853) og "Fortællingen om Haldor" (1864). De er brede og gammeldags i stilen, men er fængslende ved deres karaktertegninger. l842 udgav han XLyriske Digte", 1861 "Lyriske Digte og Romancer" og endnu et bind "Lyriske Digte'" i 1869. Det er uden tvivl Hauchs lyrik, der længst vil bevare hans navn, gennemvævede som de er af Hauchs reflekterende, lidt tunge alvor og "en fornem Sjæls Foragt for Verdens Glimmer og for Fejghed og Svaghed, men også af begejstret og uselvisk Kærlighed til de evige Værdier og det menneskeligt store" (Brandes). 1846 blev Hauch professor i nordisk sprog og litteratur ved universitetet i Kiel, men måtte flygte ved oprørets udbrud i 1848 og blev 1851 Oehlenschlægers efterfølger som professor i æstetik ved Københavns universitet. Han var en kort overgang i slutningen af 1850-erne direktør for Det kgl. Teater, en stilling som han ikke egnede sig til, men var 1860-71 teaterets censor. Har udgivet to prægtige erindrings-bind: "Minder fra min Barndom og Ungdom" (1867)og "Minder fra min første Udenlandsrejse" (1871). Blev først etatsråd, senere konferensråd. Hauch hører ikke til de største i vor litterære guldalder, men er uden tvivl periodens nobleste og mest særprægede personlighed. Han var som Chr. Richardt kaldte ham "Lyrens klareste Stjerne". Ved Det kgl. Teaters mindefest for Hauch på dennes 100-års-dag den 12/5 1890 havde Chr.Richardts til anledningen skrevne prolog følgende vers, der på en måde gengiver Hauchs liv i "en nøddeskal": "Som Gut han sprang ved Hardanger Fjord, Der stod hans Vugge i høje Nord Under den stille Stjerne. Der lytted han tyst til Fossens Fald, Til Bølgens Brusen og Lurens Gjald I det Fjerne. Som Yngling han vandred ved Øresund, Og drømte hos Fuglen i grønne Lund Under den stille Stjerne. Men Bøssen han greb, da Briten kom Og vælted herind sin graadige Flom Fra det Fjerne. Som Mand han forsked på Land og Vand Dybt ved den vinblå Middelhavsstrand Under den stille Stjerne. Der vendtes hans Lykke, der stod hans Strid, Der fandt han sin Gud i sin Trængselstid I det Fjerne. Og i Rom - ved Tiberens gule Strøm, Der greb han sin første Digterdrøm Under den stille Stjerne. Tegned Tiberius og Gregor, Stærke Tider i stærke Ord I det Fjerne. I Rom han lagde sin Vandringsstav, Nu grønnes dernede hans stille Grav Under den stille Stjerne. Hvor Hjertet vågned til Sangens Magt Der holder Cypressen om Støvet Vagt I det Fjerne". Hans store efterfølger i professoratet, Georg Brandes, skriver om en af Hauchs forelæsninger: "Han talte dengang om lyrisk poesi. Tankeindholdet og begrebsbestemmelserne betød vel ikke meget, men når han med en alvor, som røbede den indviede, og med en begejstring, som rørte stærkere, fordi den udgik fra en olding, talte om den ungdommelige kærligheds poesifrembringende evne, om digterens særegne evne til at udtrykke det, som alle andre har på hjerte, men som ingen kan sige uden han, om poesiens magt til gennem en sang som Marseillaisen at drive tusinder af ellers ubetydelige mennesker til at foretrække døden for trældom og skam, da blev hans blik stift og lysende som en seers.Det kraftige grå hår om den høje fantasirige pande stod som en glorie ud til siderne - og den, der var ung og modtagelig nok til at få det fulde, uforfalskede indtryk, løb, når forelæsningen var endt, ned ad trapperne og ud på kirkepladsen med en henrykkelse i sit bryst, der svarede til den, der havde lyst ud af den gamle talers øjne". 17/2 1872 - 15 dage før sin død - sendte han Københavns dagspresse følgende brev: "Af alle de unge Mænd, som jeg i den Tid, jeg har været Professor ved Universitetet, er kommen i Berøring med, ved jeg ingen, der i æstetisk Begavelse og Kundskaber i denne Retning kan sættes ved Siden af cand.mag. Georg Brandes, hvorfor jeg ubetinget anser ham for at være den mest berettigede til at beklæde den Post, som nu ved min Død er bleven ledigX. Gift i Slotskirken i København 18/2 1829 med FREDERIKKE ELISABETH (kaldet RENNA) BRUN JUUL. (kilde: Poul Koch) | Hauch, Johannes Carsten (I26754)
|
| 10246 | {geni:about_me} Johannes Christopher døde bare et og et halvt år gammel. Kilder: - H. Munthe: Familien Munthe, side 50. | Munthe, Johannes Christopher (I14914)
|
| 10247 | {geni:about_me} Johannes Frisak Født 03.02.1815 Død Christiania Far Hans Frisak f.28.03.1773 d.17.08.1834 Mor Magdalene Borchgrevink f.23.11.1780 d.16.05.1854 Ektefeller/partnere og barn 1. Elisabeth Lund f.1823 d.07.05.1871 Gift 03.02.1847 Barn 1. 6 barn Lund/ Frisak Notater Student 1833, cand. jur. 1840. Ble samme år kopist i Finansdepartementet, i 1846 lensmann i Lærdal og i 1855 sakforer i Nes i Hallingdal, i 1857 utnevnt til politiadjutant i Bergen og utnevnt 24. april til sorenskriver i Setesdalen. Han tok avskjed 10. juli 1894. Ridder av St. Olavs Orden.l (Sist endret 14.07.2003) | Frisak, Johannes (I90458)
|
| 10248 | {geni:about_me} Johannes Instefjord (fødd 1889) frå Instefjord, busett i Lavik. Lensmann, bonde og politikar. Lærareksamen 1910, og var nokre år lærar i folkeskulen i Lavik kommune før han overtok ein gard på Masnes. Lensmann frå 1936 i Lavik og Brekke lensmannsdistrikt. Ordførar i Lavik kommune i fleire periodar (1926-1936), og hadde elles ei rad offentlege verv. Arrestert av tyskarane 12.07.1943, overført til Grini 14.09.1943 og videre til Sachsenhausen 4.11.1943. Johannes sat der til krigen var over. [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Folk_fr%C3%A5_H%C3%B8yanger_i_tysk_fangenskap] [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kjende_personar_i_Gulen_f%C3%B8dde_%C3%A5r_1850-1900] [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ordf%C3%B8rarar_i_H%C3%B8yanger_kommune] Folketelling 1910 for Lom herred: [http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036427001375/] Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Lavik i Lavik, Klokkerbok nr. A 2 (1882-1910), Fødte og døpte 1889, side 23. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1998&idx_id=1998&uid=ny&idx_side=-24 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050817010221.jpg | Instefjord, Johannes (I82713)
|
| 10249 | {geni:about_me} Johannes J. Hegna kom som ung til Lårdal (Tokke) rundt 1890. Jeg tror han hadde vært lærer en vinter oppe i Åmotsdal før han ble tilsett som lærer og klokker i Eidsborg, anneks under Lårdal. Han hadde flere søskensom var lærere. De fordelte seg utover og fikk sitt yrke i bygd og by. Dette er helt naturlig da Sauherad hører med til "de brede bygder". Men Johannes dro til fjels og ble værende "fjellmann". Nesten med en gang ble han med i det offetlege livet. Han ble skolestyrerformann i Lårdal i 1892. Og på den tiden ble han også med i kommunestyret. Han ble gift i Eidsborg og fikk gård og grunn og ble dermed bunden til bygden. Konen hans het Gro Steinarsdotter Mandt. J.J.Hegna hadde sterke sosiale og polittiske interesser. Han var en omgjegelig og kjekk kar, liketil og morsom og hadde lett for å vinne seg venner. At han senere kom til å trø en og annen på tærne , er en sak for seg. Det slipper ingen selvstendig og rakrygget mann unna. Han ble etter hvert med i alle grener av bygdestyrene og var som ordførar i 28 år. Det må vel siest å være rekord. Då han sluttet som lærer hadde han troleg rellativt godt med tid og hadde ellers god økonomi. På fylkestinget gjorde han også seg sterkt gjeldene. Han var både gløgg, slagferdig og vittig, og ikke lett å ordbinde i ein debatt. Han gjorde seg gjeldene på alle hold, men det var særlig kommunikasjonensom lå han på hjertet. Hele Vest-Telemark og då særleg Lårdal står i stor skyld til ham. Det er få kommuner i Telemark som så tildlig fekk veiene ferdige som Lårdal kommune. Det kan lårdølane i første rekke takka Hegna for. At bygdeveien over Stavlihei senere blei ombygd til riksvei la han seg sterkt i selen for. Likeledes strekningen Brunkeberg til Åmot og Høydalsmo til Øyfjell. Hegna hadde en mesterleg evne til å få sitt gjennom. Klarte han ikke å finneen løsnig på den ene måten så klarte han å finna den på en annen. Av de store forbindelselinjene var det særleg Lysevegen (Skafså til Lysefjorden i Rogaland) som som lå han varmrt på hjertet. Ingen i Telemark har lagt seg så i selen som Hegna. Han var med i arbeidsgruppen og ofra mye tid og pengar på dette arbedet. I 1920 vedtok Telemark fylkesting at veien Skafså til Øst Agder grense med Telemark skulle bli bygget samtidigt med Rauland til Tinn (Rjukan) dersom staten bevilget pengar til begge prosjektene. Men prosjekt Rauland til Tinn hadde prioritet. Grunnet forskjellige årsaker falt ikke beslutningene slik forventet. Hegna tok seg mye nær av dette. Men med tiden ville nok veienkomme. At veien vil være av særleg økonomisk verdi for Vest Telemark og ellers hele fylket er det neppe tvil om. Og når veien en gang i framtiden ligger der ferdig vil nok Hegna bli husket. I 1932 slutta Hegna som ordfører. Ikke fordi han var gammel eller hadde mista lysten, men fordi partipolitikken i kommunen hadde sat han på utsiden. En kan slite med en bør så lenge at en savner den når den ikke lenger er til stedes. Jeg hadde tenkt meg bygdehøvdingen Johannes Hegna begravet ved den gamle Eidsborg kirke, som han hadde stor ære av å ha medvirket til å resturere. Når han ønsket å hvile i jorda i fødebyden så var det nok barne- og ungdomsminnnene som dro han dit. De siste åra gjorde sykdomen seg gjeldene. Hans begravelse var den 6/10-1943 i Sauherad. | Hegna, Johannes J (I41193)
|
| 10250 | {geni:about_me} Johannes Johansen Rasch, 1678-1744, prest i Christiansborg, Guinea, og Rørstad, Nordland,sønn av Johan Jørgensen Rasch prest i Halsted på Lolland, og Sara Hansdatter Færø gift I 1714 med Christine Blostrup, 1680-1722 -------------------- Presten Johannes Rasch var født på Lolland i Danmark.Faren var en lærd prost, og den unge Johannes ble sendt til den off. skolen i Ringkøbing,derfra til den høyere skolen i København. Han tok teologisk eksamen 30 år gammel. I 1708 ble han ordinert til stillingen som garnisjonsprest på festningen Christiansborg ved Accra. (nå Ghana.) Reisen dit tok minst 5.mnd.Han overtok embetet der i slutten av april 1709, og ble til 29.sept. 1712. Han kom tilbaketil København 26.mai 1713. Den 22. okt. 1714 fikk han kallet til prest i "Foldernæs eller Rørstads og Kæringøens Menigheder i Saltens Provstie". Dit kom han 19.juni 1715. -------------------- Johannes Johansen Rasch, 1678-1744, prest i Christiansborg i Guinea, og Rørstad, Folden,Nordland, sønn av Johan Jørgensen Rasch, prest i Halsted på Lolland, og Sara Hansdatter Færø gift I 1714 med Christine Blostrup, 1680-1722 | Johansen Rasch, Johannes (I38140)
|