Notater
Treff 10,251 til 10,300 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 10251 | {geni:about_me} Johannes Larsson overtok garden i Ålvik omkring 1680, fekk skøyte i 1693. Han vart gift med Madli Larsdatter Spildo frå Granvin i 1684 (1664-1744) Sjå ættebok for Granvin, side 508. | Sætveit, Johannes Lauritsson (I58453)
|
| 10252 | {geni:about_me} Johannes slo seg ned 1877 som kjøpmann i Kristiansund og ble i 1879 bestyrer av Brennevinssamlaget i Kritiansund. | Heyerdahl, Johannes Fredrik Theodor (I50789)
|
| 10253 | {geni:about_me} Jon og Maria bodde på plassen Nesbø under Nævdal. | Gudmundsen, John (I41117)
|
| 10254 | {geni:about_me} Jon Olai Hop (1922X1940) frå Solund. Fiskar og gardbrukar. Den 20. april 1940 hadde Hop reist til Vaksdal Mølle for å hente mjøl til Solund forsyningsnemnd. På Osterfjorden vart skuta hans kapra av tyskarar. Tyskarane vart oppdaga av norske vakter på land, og det vart skotveksling der Hop vart drepen. LES OGSÅ: http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Jon_Olai_Hop LES OGSÅ: http://www.northseatrail.org/show_single_article.php?article_id=264&lang=uk& | Hop, Jon Olai (I54784)
|
| 10255 | {geni:about_me} Jon Olavson Teiste til Bjelland og Kroken var Anna Hansdtr. Kruckows første mann. Deres sønn var Oluf Jonsson Teiste til Bjelland som giftet seg med Marina Christoffersdatter Rustung. Datteren Karen giftet seg med borgermester i Bergen Anders Christensson. Reference: Book Lista II.435 Bjerkreim I.135. Nes I.345. Lista II.83. -------------------- http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm Gift med Maren Christopherdatter Tronds -------------------- Fullt navn Oluf Jonsson Teiste til Bjelland | Teiste til Kroken og Bjelland, Olav Jonsson (I38244)
|
| 10256 | {geni:about_me} Jon Tobiasson Eidnes giftet seg med Gunilde Vigleiksdatter Sexe i 1832. | Lothe, Jon Tobiasson (I58373)
|
| 10257 | {geni:about_me} Jon Trondson var ugift. | Erdal, Jon Trondson (I81798)
|
| 10258 | {geni:about_me} Jon var "laugrettesmann" fra 1642 til1660. Gift ca.1649 i Hosanger. 2 barn. | Fjellskaalnes, Jon Eilevsen (I23598)
|
| 10259 | {geni:about_me} Jon var både handelsmann, hønsefarmer og en dyktig jeger. Butikken til "Jon i Neset" var den første i Hindenesfjorden. | Hølleland, John Gudmundsen (I56842)
|
| 10260 | {geni:about_me} Jonas Hansen Leth er oppført som kapellan her [Vefsn, Helgeland prosti] i årene 1679-1690 i Gunnerus presteliste. Han ble utnevnt den 11. jan. 1679. Han er kalt residerende kapellan i Vefsn i amtsregnskapets familieskatt den 30. dec. 1679, i 1684 og den 31. dec. 1686. Han var her til sin død i 1690 for da ettermannen ble utnevnt heter det at han ble utnevnt for den avdøde Hr Jon.3 I 1683 betalte han for seg, sin kone Catharina Magdalena Dionysii Jersin, to tjenestedrenger og tre tjenestepiker. Av buskap var det 1 hest, 9 kyr og 4 får. I 1701 bodde hans enke på Helle i Vefsn.3 Kjente barn: Dinnes, Hans og Karen. Dines Jonasen Leth (1675-1730) ble byfogd i København. Hans f. i 1670-årene ble kapellan på Herøy kapellani under Alstahaug, omkom ved kullseiling under tjenestereise. | Hansen Leth, Jonas (I64178)
|
| 10261 | {geni:about_me} Jonas var fra Åkvik i Herøe, men han ble bosatt på Scar i Herøe. I et skrift av Peder Stene Seierstad om slekten Falch står det om Jonas Jenssøn Falch: "Han tok morens slektsnavn, slik hans morfar også hadde gjort. Han var gårdbruker på Skar i Herøy, l. nr. 95a. Gården var for en del bondeodel, og Jonas brukte den fra 1690 til 1716. Gift ca. 1701 med Anne Christensdatter, født ca. 1678". De noe mer sparsomme opplysningene i "Alstahaug kanikgjeld" stemmer overens med Stene. Den 3. januar 1716 kjøpte Jonas "2 pund fiskes landskyld i Gaarden Schar" av Jørgen Sverdrup for 24 riksdaler. Ifølge skiftet etter Jonas, den 2. desember 1737, var boets verdier på 101 daler, og boets gjeld 141 daler, så han var i realiteten konkurs da han døde. I skiftet var også nevnt: "Huuser paa øde Tomt: 1 Mølle Huus med Qwærn og Reed Skab. 1 Stabur 1 Huusmandstue med _____ Skaat og 1 Fiøs". Den velstående og inflytelsesrike slekten Falch fikk nok ikke ført videre sine tradisjoner med hensyn til rikdom igjennom Jonas Jenssøn Falch. | Falch, Jonas Jenssøn (I48009)
|
| 10262 | {geni:about_me} Josefina begynte i huspost i Bergen. Der traff hun Johannes som ble hennes mann. De bodde i Strangehagen på Nordnes til de i 1939 overtok Borghilds leilighet i Fana. I 1947 flyttet de tilbake til Bergen og hun fikk seg jobb på Minde apotek hvor hun arbeidet til apoteket ble nedlagt. Senere sto hun i butikken til Skjøtts vaskerier i Solheimsgaten. | Lilleskare, Josefina (I1689)
|
| 10263 | {geni:about_me} Josephine Angelica Bidoulac (11/05/1812 to 12/02/1866), daughter of French language teacher Joseph Bidoulac, Denmark (1765-1839) and Mumche Marie Sørensen (1783-1850). Married Johan Sebastian Welhaven 05/27/1845. Josephine Angelica Bidoulac.: Her father, Joseph Bidoulac, was a French emigrant who had settled in Denmark, where he married Mumche Marie Sorensen, and where his daughter was born in Flensburg, Nov. 5. The 1812th In the midst of30th year she came as private tutor to Drøbak when she was about three years and from which she often came for a visit to Professor Hansteen of Christiania; here was Welhaven acquainted with her, and he was with Joseph Bidoulac and Mumche Marie Sorensen. | Bidoulac, Josephine Angelica (I70276)
|
| 10264 | {geni:about_me} Josephine was an expert seamstress and quilt-maker. She was a Seventh Day Adventist and taught religion n her home. | Johnson, Josephine Mathilda (I86344)
|
| 10265 | {geni:about_me} Judith Kundenreich giftet seg med sin fetter, Christopher Kundenreich, og finnes derfor to steder i treet. Kilder: -St. Marien Kirche, Kolberg: Taufen 1676-1699, film #905041, #56 - Den 2. Julii 1684. | Kundenreich, Judith (I95388)
|
| 10266 | {geni:about_me} Judith var gift to ganger, 1, gang med kapellan på Voss, Peder Arctander, hvor han sees bosatt på gården Lekve i 1701 (Lars Kindem: Vossaboki, bd. III (1933). Kindem sier at Ludvig Holberg omtalte Arctander som "en stor predikant", en kommentar som er spesielt interessant i denne slektshistorien. Peder Pederssøn Lem, gift med Judiths halvsøster Catharina, var Holbergs formynder etter at forfatteren var blitt foreldreløs i ung alder, og dermed kan vi plassere Judith som "pleietante" og Peder Arctander som Holbergs "pleieonkel". I 1706 er Judith omtalt som enke på Lekve (Kindem 1933). I Knut Aarneson Renes bok, History of Emigration from Voss and the Vossings in America (Madison, Wis. 1930/2003), leser vi: Ludvig Holberg X the great author and the father of modern Dano-Norwegian literature X was the resident teacher at the house of Christen Weinwick from 1702-4 of which Holberg has given an accounting. He preached in the church occasionally, and he was thought to do just as good as the capable Mr. Peter. That would be Peter TorbjørnsonArctander, who had been the canon at Voss just before. After Holberg`s stay there people have used the names Holberg house, Holberg Square and the Holberg Fir of a certain tree on Vangen. I Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke bd. II, 1898, oppgir Thomle at hun ble gift 2. gang i 1717 med Peder Lauritzen Scavenius, men dette årstallet er ikke understøttet av de to referansene Thomle selv bruker (Johan Frederik Lampe, Bergen Stifts Biskoper og Præster efter reformationen, samt Martin Arnesen og Iver Hesselberg Breder (Familien Breder med den beslægtede familier Preus og Arctander (Kristiania 1876)). Slekten Scavenius er kort omtalt i NSTs bibliotek i Oslo, under referansen Blå 13. Peder Scavenius var sogneprest i Overhalla fra 1705, hvor han endnu levede 1720 (død før 1728?) (Arnesen 1876). (Skrevet av Remi Pedersen) | de Créqui dit la Roche, Judith Ahasverusdatter (I49534)
|
| 10267 | {geni:about_me} Judith von Braunschweig og Heinrich von Schlieffen fikk barna Leo, Catharina, Georg og Leo. Georg og Leo var tvillinger. Kilder: -Nachricht von einigen Hausern des Geschlechts der von Schlieffen oder Schlieben, side 48, 350 Stammtafel. -Aus älteren pommerschen Genealogien. | von Braunschweig, Judith (I67829)
|
| 10268 | {geni:about_me} Judiths datter, trolig av første ekteskap: 2 a. Petronella Arctander. Død før 1731, gift med res. kap i Overhalla 1716-1729, senere sogneprest i Sunndalen Peder Jeremiassøn Borch, født 1692, død i januar 1751. Barn: 3 a. Peder Scavenius Borch, født 1723 3 b. Sofia Katarina Borch, født 1725, gift i 1748 med sogneprest i Stangvik Edvard Meyer Tyrholm. Hun døde 2/6 1776 i Stangvik. Ingen barn. Petronella fremkommer som Judiths datter ved sistnevntes skifte i 1738 (Olav Flotten, Overhalla Bygdebok, bd IV, s 303-303, 1971), hvor det fremkommer at Petronella er død og at hennes to barn derfor trer inn som arvinger. Imidlertid hevder Flotten at Petronella var født Scavenius (Schavenius) - altså datter av 2. ekteskap - mens han omtaler henne som Petronella Arctandra (ikke Arctander). Kronologien antyder at dette må våre feil, spesielt dersom det er korrekt at Judith ble gift 2. gang først i 1717 (Thomle 1898). Arnesen (1876) plasserer Petronella som sannsynlig datter av Peder Arctander - men med et spørsmålstegn. Det gjenstår å få dette endelig bekreftet. Flotten (1971) hevder også at Peder Borch ble sogneprest i Surnadal, men det korrekte er Sunndalen. Etter at Petronella var død innen 1631, giftet faren, Peder Borch, seg med Karen Schjelderup (1712-80) og fikk i alle fall seks barn med henne i årene 1631-46: Karen Petronelle Arctander Borch, f. 1731, d. 1810; Jeremia MargretheBorch, f. 1735, d. 1813; Sophie Amalie Borch, f. 1736, d. 1799; Johan Schjelderup Borch, f. 1737, Sør-Trøndelag., d. 1817, Sør-Trøndelag; Jeremias Borch, f. 1738, d. 1760; og Caspar Abraham Borch, f. 1746, d. 1805. (Simon Ellefsen på Ellefsen viser til at den eldste datteren av Peder Borchs 2. ekteskap - altså Karen Petronelle Arctander Borch f. 1731 - var gift to ganger; første gang med Simon Lund, andre gang med Jørgen Christian Zeeliger. Fra det første ekteskapet stammer, iht. Ellefsen, sønnen Peder Borch Lund, født i Trondheim 1758, død 1804. I folketellingen for 1801 (DA) finner vi under Sunndalen, Hoff sogn, Schiølland gård at den 37 år gamle Sophie Karina Borch var gift med Even Petersen. I Ivar Seljedals Sunndalsboka b. III (1967) leser vi under gården Skjøllend, side 205 om husmannsplassen Peterstrøen: Sitt annet ekteskap inngikk Even Pedersen omkring 1788, da han ble gift med Sofia Katarina Lund, f. ca 1763. Hun var en datterdatter av Peder Borch, som var sogneprest i Sunndal 1729-51, og en halvsøsterdatter av sokneprest PederTønders frue Jeremia Margrethe Borch. Sofia Katarinas foreldre var parykkmaker Simon Olsen Lund og hustru Karen Petronella Arctander Borch. I sitt ekteskap med Even Pedersen følgende barn: Peder Borch, f. 1789, Sofie Margrethe (f. 1790). Deretter 5 - fem - dødfødte barn. Så, på side 206: Det var ikke mer enn menneskelig om Even Pedersen (eller Pettersen som han også kaltes) liksom følte seg i familie med "bedre folk". (.....) Og hans annen hustru var som nevnt en datterdatter av sokneprest Peder Borch, som satt i embeted i Evens barndom. På samme tid var hun en søsterdatter (vår uthevning) av den prestefrue som nå i hans voksne alder satt på Sunndal prestegård. Så hadde Even Pedersen også fått seg husmannsplass under sokneprestens private eiendomsgård Skjøllend. Even var derfor tross alt noe mer enn en vanlig husmann. Han var liksom et anheng til prestegården. Videre: Etter Even Pedersens død i 1805 giftet enken Sofia Katarina seg i 1807 med soldat Ole Evensen, f. 1777, sønn av Even Ivarsen Børstølen. Samme år byglset Ole også plassen Peterstrøen. Denne Sofia katarinas nye mann var over 40 år yngre enn den forrige. Ole Evensen døde 1813, (og) ble begravet 14. juli. Og 28. desember s.å. ble enken gift med enkemann Tore Bech, visstnok fra Kristiansand. Han ble ikke husmann på Peterstrøen så vidt vi vet. Disse lange sitatene fra Sunndalsboka har en interesse for oss av to grunner: A: I det første avsnittet kaller forfatteren henne halvsøsterdatter av Jeremia Margrethe Borch (men i avsnittet etter bare søsterdatter). B: Hun heter Sofia Katarina - og det er navnet på Petronellas datter født i 1725. Men: Sunndalsboka plasserer henne som datter av Karen Petronella Arctander Borch, eldste datter av sogneprest Borchs annet ekteskap. Simon Ellefsen (http://www.nose.dk/Norge/borch.html) plasserer ikke Sofia Katarina som barn av Sofia Katarine og Peder Lund det hele tatt; han nevner bare sønnen Peder Borch Lund som skal ha vært født i Trondheim i 1758 (Ellefsens kilde er Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992). Nå har vi gjennom en debatt på Digitalarkivets brukerforum fått avklart at Sofia Katarina ble gift og ikke etterlot seg barn, og med det begynner floken å løse seg en smule. Det forteller oss at Sofia Katarina Lund - nevnt over -må være oppkalt etter morens halvsøster, og Sunndalsbokas kommentar om at hun skulle være en halvsøsterdatter kan korrigeres tilsvarende. Igjen fra FT 1801: Da er Karen Borch, 71 år gammel og gift med den 66 år gamle parykkmakermester Jørgen Sægler (jfr. Ellefsens Jørgen Christian Zeeliger), bosatt i Skomakerveita 1 i Trondheim. Hun gift for 2. gang, han 1. Under husstanden hører hennes 40 år gamle sønn Johan Lund, som også er parykkmakermester. Broren, den 43 år gamle Peder Borch Lund, er bosatt på Øksnes i Nordland, hvor han er sogneprest og gift med Elisabeth Kildal. Blant deres barn: Ensønn på fem år døpt Simon Lund (etter farfar), og en datter på tre år døpt Karen Petronelle Arctander Borch Lund (etter farmor). (Skrevet av Remi Pedersen.) | Arctander, Petronelle Pedersdatter (I69369)
|
| 10269 | {geni:about_me} Julia attended St. Olaf's College in Northfield MN. Here is the information from St. Olaf's records: Matriculation 1902-1903 Area of study: Academy/Classical Graduation 1905 She was president of the Utile Dulci club and wrote an essay about the sugar industry for the yearbook. | Ringstad, Julia Christine (I78882)
|
| 10270 | {geni:about_me} Justisdepartementets bevilgning av 14/4-1964 til å anta Dietrichson som familienavn. Eksamen fra Oslo Handelsgymnas. Eksamen fra Hotellfagskole i Sveits. Arbeidet i Secret Service under krigen, og ble arrestert avtyskerne og satt 3 år i tysk N.N. fangeleir til han ble reddet av prins Bernadotte i 1945. Impresario i Oslo. http://gw2.geneanet.org/index.php3?b=inger&lang=no;p=fredrik+august+ronholt;n=dietrichson | Dietrichson, Fredrik Rønholt August (I51880)
|
| 10271 | {geni:about_me} Jørgen (Georgius), født i Lund 16/10 1604, død samme sted 1605 "pridie pascatos", begravd i Lunds Domkirke. [Kilde: Lunds Stifts Herdaminne 2:4, side 15, innskrevet av Remi Pedersen 14/4-09] | Kock, Georg Olufsen (I92675)
|
| 10272 | {geni:about_me} Jørgen Absalonsen (Hougs) BEYER ABT 1655 - ____ * OCCUPATION: Pers.kap. Innvik 1681-94 * BIRTH: ABT 1655, Innvik, Stryn, Nordfjord, SF * DEATH: Innvik, Stryn, Nordfjord, SF Father: Absalon Jørgensen BEYER Mother: Agnete Pedersdatter KRAG Family 1 : 1. +Agnete Jørgensdatter HOUGS Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000043.html#I4978 | Hougs, Jørgen Absalonson (I49705)
|
| 10273 | {geni:about_me} Jørgen ble sogneprest i Bragernes og Lier prestegjeld. | Leth, Jørgen Hansen (I64181)
|
| 10274 | {geni:about_me} Jørgen Christophersen Bernhoft ble født i 1719 på Horg i Melhus, Sør-Trøndelag. Foreldrene hans var Christopher Andersen Bernhoft og Agneta Jørgensdatter Hougs. Jørgen var sogneprest på Støren. Jørgen giftet seg med Birgitte Irgens den 5. mars 1755 på Røros i Sør-Trøndelag. Birgitte Irgens ble født 2. mai 1737 på Rørosgaard i Røros, Sør-Trøndelag. Jørgen Christopher og Birgitte hadde to barn: Christopher Birgitte Birgitte døde alt i 1760, bare 23 år gammel. Jørgen Christopher giftet seg på ny med Anna Elisabeth Plahte den 28. oktober 1761. Anna Elisabeth Plahte ble født 8. mars 1739 og ble døpt i Domkirken i Trondheim 18. mars. Foreldrene hennes var Johan Plahte og Martha Jonasdatter Angell. Jørgen Christopher og Anna Elisabeth hadde fem barn: Johan Christopher, f. 7.1.1763, d. 14.4.1811 Martha Angell, f. 12.3.1764, d. 15.7.1826 Anna Elisabeth, f. 28.5.1765, d. 1765 Jonas Angell, f. 21.1.1767, d. 17.9.1823 Jørgen, f. 18.8.1768, d. 1768 Jørgen Christopher døde 27. juli 1768 på Horg, 49 år gammel. Anna Elisabeth, var 39 år gammel da mannen døde, giftet seg på ny den 11. januar 1770 med Petter Christian Thyrholm, født 15. juni 1727. Med ham fikk hun to barn Janniche Georgine Michael Petter Christian døde i 1794. Anna Elisabeth døde 3. september 1816, 77 år gammel. 8 Mar 1739 - 3 Sep 1816 * RESIDENCE: 5 + 2 barn * BIRTH: 8 Mar 1739, Trondheim * DEATH: 3 Sep 1816, Melhus, ST Father: Johan PLATHE Mother: Martha Jonasdatter ANGELL Family 1 : Jørgen Christophersen BERNHOFT * MARRIAGE: 28 Oct 1761 1. +Johan Christopher BERNHOFT 2. +Martha Angell BERNHOFT 3. +Jonas Angell Jørgensen BERNHOFT Family 2 : Peter Christian TYRHOLM * MARRIAGE: 17 Jan 1770 1. +Janniche Georgine TYRHOLM 2. Michael TYRHOLM Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000024.html#I4983 | Plathe, Anna Elisabeth (I64454)
|
| 10275 | {geni:about_me} Jørgen Erik Frederik Skeel[1, 2] 1802 - 1849 Fødsel 20 maj 1802 Brobygaard Gods (Sønder Broby, Sallinge H.) Køn Mand Reference nr. 42 Jørgen Erik Frederik Skeel fra Portrætsamlingen på Roskilde adelige kloster. Død 22 dec. 1849 Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) [3] Begravet 30 dec. 1849 Aaby Kirke (Aaby - Kær H.) [3] l Sidst ændret 29 sep. 2010 Far Sophus Peter Frederik Skeel, f. 22 jul. 1776, Pinneberg, Schleswig-Holstein, Germany , d. 22 nov. 1826, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Mor Amalie Hedevig Trampe, f. 02 aug. 1776, Krabbesholm (Resen, Hindborg H., Viborg) , d. 13 aug. 1840, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Familie Charlotte Adelaide Ahlefeldt-Laurvigen, f. 11 aug. 1810, Nyborg Købstad , d. 24 sep. 1865, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Gift 12 apr. 1833 Taarnholm Gods (Slagelse H.) Børn > 1. Hedevig Claudine Kristine Skeel, f. 14 dec. 1833, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) , d. 27 okt. 1921, St. Josef Hospital, København 2. Sofie Caroline Johanne Skeel, f. 22 jan. 1835, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) , d. 28 dec. 1916, København (Copenhagen) > 3. Sofus Frederik Erik Otto Skeel, f. 29 jan. 1836, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) , d. 02 aug. 1897, Karlsbad, Böhmen, Karlovy Vary, Czech Republic 4. Claudine Caroline Elisabeth Skeel, f. 19 jul. 1838, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) , d. 03 nov. 1898, København (Copenhagen) 5. Jørgen Erik Frederik Skeel, f. 07 okt. 1842, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) , d. 22 mar. 1903, Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Sidst ændret 27 okt. 2008 Fødsel - 20 maj 1802 - Brobygaard Gods (Sønder Broby, Sallinge H.) Gift - 12 apr. 1833 - Taarnholm Gods (Slagelse H.) Død - 22 dec. 1849 - Birkelse Gods (Aaby - Kær H.) Begravet - 30 dec. 1849 - Aaby Kirke (Aaby - Kær H.) Billeder Jørgen Erik Frederik Skeel, 1802-1849 Kammerherre, til Stamhuset Birkelse Jørgen Erik Frederik Skeel Kammerherre, til Stamhuset Birkelse Coat of arms - Skeel Slægten Skeel fører det enkle tredelte heraldiske mærke; et tværdelt og i første felt delt skjold, hører til de ældst forekommende danske våbenmærker, som oftest ledsaget af et hjelmtegn med to svanehalse bidende i en ring. Dokumenter Roskilde Adelige Jomfrukloster Stiftet af Berthe Skeel 1699 med Fru. Margrethe Ulfeldt. Siden har bla. en længere række Skeeler været Patroner for klosteret. Plantagenet Cousins page 51 Line 29 - Finn Holbek Historier Slægten Skeel - Scheel Notater fødtes 20. Maj 1802 paa Brobygaard paa Fyn (Sdr. Broby kirkebog starter ikke før 1814), hvor Faderen, Kammerherre, Major Sophus Peter Frederik boede, indtil han 1815 arvede Stamhuset Birkelse; Moderen var Amalie Hedevig f. Komtesse Trampe. 1825 udnævntes han til Sekondløjtnant a la suite i Fodgarden, blev 1826 Kammerjunker og 1832 Premierløjtnant, men lod sig næste Aar sætte uden for Nummer for selv at overtage Bestyrelsen af sine Ejendomme, som Faderen ved sin Død havde efterladt i daarlig Stand, men som hans Moder ved Dygtighed og god Økonomi atter til Dels havde bragt paa Fode; dette lykkedes fuldstændig for S., der, om end ikke uddannet som Landmand, med en god naturlig Forstand forbandt et medfødt praktisk Blik. Han blev en dygtig Landmand, særlig paa Kvægavlens Omraade, og en human og fremsynet Godsejer, der paa bedste Maade sørgede for sine Bønders Vel; saaledes vare hans Godser nogle af de første iLandet, hvorpaa Hoveriet blev afløst, ligesom han 1847 fik Bevilling til at sælge sit Bøndergods til Arvefæste. Var fra 1838 Patron for Roskilde Kloster, fik 1839 Kaptajns Karakter, udnævntes 1841 til Kammerherre og valgtes s. A. af Sædegaardsejerne i Aalborg og Viborg Stifter til i. Suppleant til Stænderforsamlingen i Viborg, hvor han gavMøde 1846; 1847 valgtes han til 1. Deputeret til samme Forsamling, ligesom han næste Aar i Følge kongelig Udnævnelse mødte i den grundlovgivende Rigsforsamling. I Stænderne stemte han i liberal Aand og var en af de faa Godsejere,som med Varme og Kraft tog Ordet for Hartkornets Egalisation. Døde paa Birkelse 22. Dec. 1849 (af Vattersot) og efterlod Enken Charlotte Adelaide f. Komtesse Ahlefeldt-Laurvigen (f. paa Taarnholm n. Avg. 1810, d. paa Birkelse 24. Sept. 1865), Datter af Vilh. Carl Ferd. Greve A.-L.; med hende var han bleven gift 12. April 1833, og hun ægtede siden (1859) Kammerherre Erik Vilh. Rob. Skeel (Dansk biografisk Lexikon / XVI. Bind. Skarpenberg - Sveistrup). - til Stamhuset Birkelse (1833), - 1823 (25 Marts) Seklt, á la suite i Livgarden t. F., 1828 (30 Marts) i Nr., 1832 (3 Juni) Premlt., 1833 á la suite, 1838 Patron for Roskilde adelige Jomfrukloster, 1839 kar. Kaptajn, 1841 (10 Juni) Kammerherre, 1842 á la suite, 1841 Suppleant til Stænderforsamlingen i Viborg, mødte 1846, 1. Dep. 1847, Medlem af den grundlovgivende Rigsdag. [1] Navn: kaldes i adelsårbogen Jørgen Erik Frederik Skeel, men skrives i kb. 1834-1855, Åby, Kær, Ålborg, opslag 237, nr. 16; Jørgen Erik Frederik de Skeel Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1943:II:123- 192 a. [S56] Plantagenet Cousins, Ian Fettes and Leo van de Pas, (Fettes and Pas), s. 51. [S65] Kirkebøger, A.O., 1834-1855, Åby, Kær, Ålborg, opslag 237, nr. 16. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9932&tree=2 | Skeel, Jørgen Erik Frederik (I92140)
|
| 10276 | {geni:about_me} Jørgen Erik Skeel[1] 1793 - 1817 Fødsel 10 nov. 1793 København (Copenhagen) Køn Mand Død 29 jul. 1817 Rørby (Ars H., Holbæk) Sidst ændret 11 jan. 2010 Far Vilhelm Mathias Skeel, f. 02 jun. 1746, Nordborg Slot (Als Nørre H.) , d. 09 apr. 1817, Sorø Købstad Mor Mette Vind, f. 14 mar. 1749, d. 08 okt. 1808 Familie Abrahamine Christiane Budde, f. 16 maj 1798, Nidløse , d. 28 nov. 1852, København (Copenhagen) Gift 20 jan. 1816 Rørby Kirke (Ars H., Holbæk) [2] Børn > 1. Erik Wilhelm Robert Skeel, f. 22 feb. 1818, Rørby Præstegaard , d. 05 nov. 1884, København (Copenhagen) Sidst ændret 11 jan. 2010 Fødsel - 10 nov. 1793 - København (Copenhagen) Gift - 20 jan. 1816 - Rørby Kirke (Ars H., Holbæk) Død - 29 jul. 1817 - Rørby (Ars H., Holbæk) Billeder Coat of arms - Skeel Slægten Skeel fører det enkle tredelte heraldiske mærke; et tværdelt og i første felt delt skjold, hører til de ældst forekommende danske våbenmærker, som oftest ledsaget af et hjelmtegn med to svanehalse bidende i en ring. Notater Exam.jur, Underretsprokurator. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1943:II:123- 191 f. [S65] Kirkebøger, A.O., 1811-1828, Ars, Holbæk, opslag 286. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I8858&tree=2 | Skeel, Jørgen Erik (I35241)
|
| 10277 | {geni:about_me} Jørgen Gjerdrum, Jørgen Herman Gjerdrum, født 7. mars 1819, fødested Christiania, død 6. august 1875, dødssted Bleikøya i Aker (nå Oslo). Jurist og forsikringsmann. Foreldre: Byråsjef, senere politimester og sist fogd Ole Eliassen Gjerdrum (1785X1858) og Mette Alette Christine Krohn (f. 1794). Gift 18.6.1847 med Helene (XLinaX) Margrethe Lange (19.9.1821X27.8.1899), datter av prost Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd. 8) og Christine Aall Castberg (1799X1851). Svoger til Peter Wessel Wind Kildal (1814X82), Peter Daniel Baade Wind Kildal (1816X81; se NBL1, bd. 7) og Jacob Otto Lange (1833X1902; se NBL1, bd. 8). Jørgen Gjerdrum var en foregangsmann i norsk forsikring som leder av forsikringsselskapet Storebrand fra 1847 og av Idun fra 1861. Han var politisk radikal og republikaner, samfunnsengasjert og aktiv på mange områder, spesielt innen idrett og friluftsliv. Kanskje nettopp fordi hans far som politimester i Christiania var medvirkende i det berømte Torgslaget 17. mai 1829, utviklet den unge Gjerdrum radikale standpunkter, noe som bl.a. kom til uttrykk i hans kamp mot utvisningen av den danske radikaler Poul Harro Harring 1850. Her fikk han Bjørnstjerne Bjørnson som meningsfelle og utviklet et livsvarig vennskap med ham. XTrassig som en Furru,X var dikterens karakteristikk av Gjerdrum i sitt hyllingsdikt til ham ved den storslagne sølvbryllupsfesten 18. juni 1872 på landstedet på Bleikøya. Gjerdrum tok examen artium 1838 og ble cand.jur. 1845. Etter en kort tid som kopist i embetsverket og deretter som advokatfullmektig fikk han 1847 stillingen som kasserer og bokholder i det nystiftede forsikringsaksjeselskap Christiania almindelige Brand-Forsikringsselskab paa Varer og Effecter, senere kjent under navnet Storebrand. Det første året var Gjerdrum selskapets eneste ansatte og lærte seg dermed alle selskapets funksjoner fra bunnen av. Daniel Kildal, som senere skulle bli Gjerdrums svoger, var en av initiativtakerne til selskapet og mangeårig direksjonsformann. For Gjerdrum ble arbeidet i Storebrand etter hvert nærmest et kall, og han valgte som sitt valgspråk den danske biskop Hans Martensens fyndord, XDet eneste sikre Middel mot at forældes og forfalde er at vedblive at voxe.X Gjerdrum var også pådriveren i stiftelsen av livsforsikringsselskapet Idun 1861, etter en lang kontrovers med konkurrenten Gjensidiges mektige grunnlegger Ole Jacob Broch. XIdun er også mit Barn,X skrev han 1874 i et sterkt personlig brev til sin 12-årige datter Valborg. Men selv etter at Storebrand og Idun ble slått sammen og Gjerdrum selv fra 1868 fikk tittel av administrerende direktør i selskapene, regnet han fortsatt brannforsikringsvirksomheten som den viktigste. Gjerdrum ble tidlig klar over at forsikringspremien måtte stå i forhold til risikoen. Han kjempet derfor i hele sin karriere mot det han oppfattet som konkurrentenes uansvarlige premiefastsettelse. Men Gjerdrums kongstanke X felles premier i alle selskap X ble først gjennomført etter hans tid gjennom etableringen av Brandtarifforeningen 1876. Gjerdrum var også en banebryter i utviklingen av skadestatistikk til bruk ved premiedifferensiering og en pioner innen gjenforsikring (reassuranse) i utlandet. Hans sterke karakter og manglende kompromissvilje gjorde at han etter hvert ofte kom i konflikt med selskapets direksjon. Kritisk ble det da han 1872 X uten direksjonens vitende X utgav sin General-Beretning om Storebrands virksomhet de første 25 år. Gjerdrum sa seg villig til å fratre, men først etter en del episoder endte det med at han fikk sin tross alt lite ønskede avskjed i januar 1874. Senhøstes samme år reiste han til USA, hvorfra han bl.a. sendteen rekke reisebrev til Dagbladet. På hjemturen over Atlanterhavet året etter ble Gjerdrum syk, og han døde på Bleikøya i august 1875, bare 56 år gammel. Jørgen Gjerdrum var en ivrig jeger og fisker, og i yngre år var han aktiv roer og seiler sommerstid og brukte både ski og skøyter om vinteren. Han var også mye benyttet som hoppdommer ved de første hopprennene i Christiania i 1860- og 1870-årene. Han spilte en sentral rolle i stiftelsen og ledelsen av Christiania Turnforening, Christiania Skytterlag og Centralforeningen for Legemsøvelser og Vaabenbrug. Gjerdrum hadde også en kort politisk karriere som medlem av formannskapet i Christiania, men med sine sterke meninger og direkte tale trivdes han ikke i politikken. To av Gjerdrums brødre oppnådde også fremskutte posisjoner i norsk næringsliv. Carl Ferdinand Gjerdrum (1821X1902) var stifter av og adm. direktør i forsikringsselskapet Norden 1867X97 og kammerherre fra 1861; Otto Adolf Gjerdrum(1831X1908) var medeier i og bestyrer av Nydalens Compagnie 1858X89 og hoffjegermester fra 1870. Verker Bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 183X184 ET UTVALG Oplysninger om Demonstrationen til Fordel for Harro Harring, i Christiania-Posten nr. 720, 1850 Om Christiania Husforsikring, 1866 (først trykt i Aftenbladet s.å.) Kortfattet Anvisning, hvorledes man i Norge erholder Livrenter, Pensioner samt Livsforsikring og Brandforsikring, 1867 Om Nordmarken, i Den norske Turistforenings Aarbog 1871, s. 1X18 General-Beretning om Christiania almindelige Brandforsikringsselskabs Virksomhed for Aarene 1847X1871 (25 aar), 1872 Tabeller over de hidtilværende 10 norske Brandforsikrings-Aktie-Selskabers Virksomhed, 1872 Redegjørelse hvorfor jeg fratræder min Stilling som administrerende Direkteur for Christiania almindelige Brandforsikringsselskab og Livsforsikringsselskabet Idun, 1874 Kilder og litteratur Biografi i Norsk Idrætsblad nr. 8/1881 do. i NFL, bd. 2, 1888 K. Lorange: Storebrand i 75 år, 1922 R. A. M.: XBjørnstjerne Bjørnson besøkte BleikøyaX, i Tidens Tegnnr. 150/1922 K. Lorange: biografi i NBL1, bd. 4, 1929 C. Gierløff: Profiler fra Storebrands ledelse gjennom hundre år 1847X1947, 1947 P. Fuglum m.fl.: Idun 1861X1961. Livsforsikring gjennom hundre år, 1961 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER Maleri (etter fotografi) av Asbjørn Preber, 1947; Storebrand ASA, Oslo Maleri (etter fotografi) av Marcelius Førland, 1961; Storebrand ASA, Oslo Forfatter: Dag Wold | Gjerdrum, Jørgen Herman (I98966)
|
| 10278 | {geni:about_me} Jørgen Jensen Wever http://www.home.no/bieggarajorri/all_thumbs/nyegen/ps01_096.html -------------------- Vævermester i Fredrikstad | Wever, Jørgen Jensen (I27168)
|
| 10279 | {geni:about_me} Jørgen Jenssøn Hielm (Staffvanger) deeltog som Student 1658 i Kjøbenhavns Forsvar under Belejringen og var "indstefnet, oc blef tilspurgt hvorfor han oppebar indquartering, eftersom hans nafn icke findes i nogen af de Mynsterschriverne overlefverede ruller. Hans svarede sig at under Kaptejn Meldrums Kompagni, oc refererede sig til de andres Vitnesbyrd som er paa Voldene, oc have seet hannem paa Postene. Formeente sit nafn at være forschrevet oc i Steden for Joannis at schrevet Johannis, oc hans Tilnfn Hielm udeladt. Blef anordnet at Kompagniets Mynsterschriver skal tale med D. Scavenip, oc da at eftersee oc conferere de første Ruller, om hans nafn findes derpaa." Han sto i 2det Komp.'s 1ste Rode. ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Jensson Hjelm, Jørgen (I92680)
|
| 10280 | {geni:about_me} Jørgen Johansen, f. 6/4 1818, d. 2/8 1896, 16/5 1874 g. m. Andrine Amundsdtr. Bredsvoll, f. 7/7 1816. Barnløse. 15/2 1879 oppgjør i Jørgen Johansens konkursbo på Spangberg. http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#fokhol | Fokhol, Jørgen Johansen (I72136)
|
| 10281 | {geni:about_me} Jørgen Michelsen Helgeland Born: 1674, Helgeland, Myrkdalen, Vossestrand, Hordaland Married 1701 to Ragna Andersdtr. Overland Died: 1760, Helgeland, Myrkdalen, Vossestrand, Hordaland Reference: Lyngvær: Helgeland, s. 258(22, 16e) -------------------------------------------------------------------------------- Gravlagde i Voss 1726-1817 Jørgen Mikelsen, bosatt på Helgeland, ble begravet "Dom: 11 p: Trin" 1760, Winje sogn. Han ble 86 år gammel. | Helgeland, Jørgen (I84364)
|
| 10282 | {geni:about_me} Jørgen Nilsen (1814-11/2 1908) og Eli Evensdtr. hadde barna: 1) Kari f. 9/10 1843, død ung. 2) Kari Jørgensdtr. Huseby, f. 15/6 1846, d. 25/1 1932, eier av Huseby, ug. 3) Valborg, f. 20/11 1848, d. 3/5 1908, g. m. Georg Såstad, f. 9/10 1949, d. 1903. http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#Huseby | Huseby, Jørgen Nilsen (I72126)
|
| 10283 | {geni:about_me} Jørgen Nilsen Huseby (1747-1822), 3/12 1777 g. m. Eli Andersdtr. Kjemstad (1754-13/9 1841), (datter av Anders Madsen Atlungstad og Viborg Halvorsdtr.) hadde barna: 1) Eli, dp. 1/2 1878, 25/7 1895 g. m. Even Tjøstelsen Nødsle, dp. 1/10 1869 (Åsterud, Hverven), 2) Nils, dp. 30/7 1780, d. 16/1 1879, 17/7 1810 g. m. Kari Mortensdtr. Stor Ree, dp. 20/11 1783, d. 15/1 1868, 3) Ole, dp. 16/12 1787, d. 1833, 9/10 1813 g. m. Ingeborg Mikkelsdtr. Stør (1795-1863), eier av Staur. 4) Anne, dp. 30/l 1791, d. 31/8 1872, 20/7 1811 g. m. Johan Andersen Fokhol (1787-3/1 1845), 5) Anders, dp. 18/1 1795, d. 1/2 1885, 30/10 1821 g. m. Eli Olsdtr. Stor Ree (1794-1870), eier av Stor Ree. 6) Jørgen, dp. 11/2 1798, d. 25/3 1891 på Sylje, ug. http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#Huseby | Huseby, Jørgen Nilsen (I37191)
|
| 10284 | {geni:about_me} Jørgen Pederssøn Staur http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000084.html#I14219 * RESIDENCE: Nevnt 1553 * OCCUPATION: Lagmann i Trondheim (1575) * BIRTH: ABT 1535, (?) Danmark * DEATH: ABT 1585 Family 1 : Anna LAURITSDOTTER * MARRIAGE: (usikkert ekteskap) Family 2 : Gudrun Jonsdotter TEISTE 1. +Maren Jørgensdatter STAUR -------------------- Jørgen giftet seg med Margrete Rustung ca. 1558 i Hordaland. (Margrete Rustung ble født ca. 1527 i Seim, Kvinnherad, Hordaland og døde ca. 1599 i Elsåker, Tysnes, Hordaland.) I 1575 kjøpte jeg en del eiendeler av Hans Krukow. Da var jeg gift med hans niese - søsterdatter - Gudrun Jonsdatter Teiste. Hans Hadde arvet disse etter sin søster BArbara. I denne arven antar man at fården Fet på Hafslo fulgte med. Denne blir det senere strid om. | Staur, Jørgen Pederssøn til Nervik (I75055)
|
| 10285 | {geni:about_me} Jørgen var eier av borgerleiet Kapstøren i Bodin 1743. Han gav kjøpmann Joachim Jordan, Bergen, pant i det for 370 riksdaler (ca. 3.700 kroner). Han drev handel og gjestegiveri i Kapstøen. Skifte etter ham var i 1767. De eide sølvtøy for 225 riksdaler. Det skal være bevart i slekten og eies bl.a. av fru Lind, født Blix på Ilstad i Bodin. I en opptegnelse om noen "Nordlandske Blix'er" står det at ved skiftet etter Hans Lauritssønn Blix's sønnesønn, handelsmann Jørgen Erikssønn Blix, Kapstøen, død 1767, sees han å ha eid 2 store sølvkanner forsynt med navn og våpen og årstallet 1664 verd 45 og 27 riksdaler. Den ene kannen er utlagt til kjøpmann Jordan, Bergen, for gjeld. Disse kannene kan ha tilhørt presten Hans Lauritssønn Blix. To jekter, kreaturer for 56 riksdaler, jordegods 1 1/2 vog på Knaplund, 1 1/2 vog i Ljønes, Kvalnes i Skjerstad 1 vog, Espenes 1 vog, samt gården Hundholmen i Bodø. Boets midler 1.727 riksdaler, gjeld 777 riksdaler. Enken etterlot seg 791 riksdaler. Da Jørgen døde, tok hun opp virksomheten etter ham, og i 1771 er hun oppført i fogdens regnskaper (kopibok) som jektskipper. Når det heter i "Nordlandske Blix'er" at Jørgen Erikssønn Blix var sønnesønn av Hans Lauritssønn Blix, er nok ikke dette riktig. Det forekommer så mange forvekslinger fordi samme fornavn går gjennom flere slektsledd hos Blix'ene -------------------- Gjift 1741 | Blix, Jørgen Erikssøn af Kapstø (I69327)
|
| 10286 | {geni:about_me} Kadet 1 Nov 1858. 1 Nov 1860 Sekondlt. ved 19. Bataillon i Nyborg, 21 Apr 1861 forsat til 21. Batl. i Flensborg, med hvilken han deltog i Felttoget 1864. Ved 21. Batl. Ophævelse 30 May 1866 overgik han til 12. Batl., men blev 14 Jun s. A. forsat til 13. Batl. i Kbhvn. Gjennemgik Officersskolens næstældste Klasse 1S68X70 og sammes Generalstabsafdeling 1870X72. l Nov 1872 blev han Adjutant ved 2. Generalkommando i Aarhus, overgik 1 Nov 1876 til 14. Batl. s. St., men blev atter 28 Oct 1877 beordret som Adjutant til Generalk. l/u 1878 forsat til 28. Batl., blev 30 Dec s. A. Kapitain og Kompagnichef ved s. Batl. 31 Jan 1885 forsat til Generalstaben og ansat som Souschef ved 2. Generalk.; 21 Feb s. A. R. af. Dbg.. 25 Aug 1890 Oberstlieutenant, 15 Dec s. A. Kommandeur for 20. Batl., 25 Mar 1891 Chef for samme Batl., 26 may 1892 Dbmd. !4 Oct 1895 forsat til Generalstaben og Stabschef ved 2. Generalk., 29 Apr 1896 Officer af Æreslegionen, 31 May 1897 Oberst i Generalstaben, 17 May 1899 Kommandeur af Dbg. | Leschley, Mauritz (I92034)
|
| 10287 | {geni:about_me} Källa: Roger de Robelins "Skanke ättlingar" sidan 40. | Persdotter Skunck, Brita Skunk (I97671)
|
| 10288 | {geni:about_me} Kallar sig även Helena Persdotter, Helena Roos, Helena Lindgren och Lindskog Dömd till döden genom halshuggning 1811 för knivmord på en bonde i Borgsjö. http://64.233.183.104/search?q=cache:E7nztT3duRQJ:www.kulturarvvasternorrland.se/Portals/0/BeataRoos2.pdf+beata+ros&hl=sv&ct=clnk&cd=8&gl=se Upptecknare: Levi Johansson Meddelare: Ingrid Margareta Persdotter År: 1908 Socken/stad: Borgsjö By/kvarter: Granboda Före mitt minne men inte så värst långt tillbaka heller inträffade en stygg händelse i Östby. På den tiden hade man marknad i Västanå, och dit brukade det komma en hop otäckt tattarfolk. Värst illa beryktat var det följe, som Beata Ros tillhörde, och hon själv var ett riktigt troll till människa. Den där gången kom de till Östby under marknaden och började hotas och pocka, så att folket måste skicka bud till Västanå efter hjälp. Så var där en framstående norsk gubbe från Ensillre, som hette Jon Nilsson. Han sprang före de andra till gården, där tattarna var. Då Beata såg honom komma, ställde hon sig innanför dörren med en yxa, som hon högg i skallen på honom, så att han dog på fläcken. Hela sällskapet blev då häktat och dömdes till döden. Då hon avrättades, stod morbror min, Per Persson, i spetsgården, och han sade, att det var förfärligt hemskt. Skarprättaren tyckte, att det låg tre huvuden på stupstocken. - Hon kunde så pass, att hon vände synen på honom. Karlen blev rådvill, men så sade han: "Herrans namn tar jag det mellersta", och så högg han till och träffade rätt. Det där tilldrog sig på gränsen mellan Borgsjö och Torp, på Östmon, de kallade. Ur Hammarsedtska arkivet: Sociala förh. I. Brottslingar. Ur Nordiska museets arkiv. Uppteckningsnr: HA1277 | Roes, Beata (I53498)
|
| 10289 | {geni:about_me} Kan dette være samme datter som kalles Anne. Skifte etter henne holdes den 2. mars 1764., hun døde den 4/2-1764. (Skifteprotokoller over de geistlige i Jarlsberg prosti, side 269.) | Schjelderup, Augde Augustinusdatter (I89728)
|
| 10290 | {geni:about_me} Kanseliråd og byfogd på Kongsberg. Postmester, skifteforvalter, underrettsdommer ved sølvverket, konstituert bergamtsskriver | Barth, Jonas (I99427)
|
| 10291 | {geni:about_me} Kantor og skolelærer | Hersleb Høyer, Nicolay (I93572)
|
| 10292 | {geni:about_me} Kapel. til Strand. Blev dim. fra Bergens Skole af Mag. Høyer og blev cand. theol. 1767.7.9; ord, i Kristiansand 1768.7.18 til Kapel. til Strandm og hvortil udn. s,A, 18.3 med Reservasjon af Ansættelse i Kaldet og indtaadte derpaa som res. Kapel. 1779.1.1, da Svigerfaderen resignerede. Han blev 1789.1.30 befordret til Rennesø og tog, ifølge Kongl. Resl. 1808.10.5, Afsked fra 1809.1.1. Gift paa Hjelmeland 1769.1.24, viede af Prost Abel 1 Søn med Margrethe Marie Hielm ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Heiberg, Arvid Christian Gabrielsen Linde (I50299)
|
| 10293 | {geni:about_me} Kapellan på Ørland, Sør-Trøndelag, Norge | Irgens, Leonhard Christian (I64062)
|
| 10294 | {geni:about_me} Kapellan til Undal ==Kilder:== Slægden Hielm av B. Hielm | Storch, Johannes (I89519)
|
| 10295 | {geni:about_me} Kaptein | Tønder, Frantz Wilhelm (I50173)
|
| 10296 | {geni:about_me} Kaptein og sjef for Søndenmørske kompani av nordre Bergenhuske infanteri. -------------------- Maren M., død i Christiania 1755 (begr. i Slotsmenig- heden 14 Okt. s. A.) 78 A. gi.; gift med Major Jens Hanstein^ begr. i Christiania (i Akershus Slotsmenighed) 27 April 1740, 88 A. gi. Han efterlod kun en eneste Søn Nils Mechlenburg, der optog Moderens Familienavn og f 19 Aug. 1757 som Gapi- taine og Chef for nordre Søndmørske Gomp. af 1ste (eller nordre) Bergenhusiske nat. Infreg.; gift c. 1748 med Sebastiana Hjort. | Mecklenburg, Niels Jenssen Hansteen (I67910)
|
| 10297 | {geni:about_me} Kaptein, Bergen | von Koss, Johan Christoph (I75500)
|
| 10298 | {geni:about_me} Kaptein, senere overtollbetjent. For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 169). Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Munch, Søren (I99579)
|
| 10299 | {geni:about_me} Kaptein. Døpt den 21. desember 1732, Leikanger. Kilder: -Jens Jørgensen Wielgaards dagbok 1733-1782. -Kirkeboken for Leikanger. | de Tuchsen, Johan Friderich (I9783)
|
| 10300 | {geni:about_me} Kaptein. Kilde: nermo.org | Raphaelsøn Lund, Jørgen (I66419)
|