Notater
Treff 11,151 til 11,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 11151 | {geni:about_me} Olav Kolltveit I Bleie br 4 "Ingeleiv den Gudfrygtige" | Bleiæ, Ingeleiv Greipsdtr. (I58304)
|
| 11152 | {geni:about_me} Olav Kolltveit Samland Jondal s 453 | Samland, Torstein Samsonson (I58609)
|
| 11153 | {geni:about_me} Olav Rasmusson er son til Rasmus Rasmusson Ø. Helland - Nygård - Vetlejord. Sjå Vetlejord bnr. 1! http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Straume_Mo | Straume, Olav Rasmusson (I61862)
|
| 11154 | {geni:about_me} Oldemor til Dennis Totland Landsvik | Berg, Edith (I1701)
|
| 11155 | {geni:about_me} Oldemor til Dennis Totland Landsvik f. 27 oktober 2007 | ?, Solveig (I1704)
|
| 11156 | {geni:about_me} Ole Andersen Sundland født på Tunes i 1800 var 17 år då mora Marta døydde Året etter druknar faren i Sørfjorden Ole får ansvaret for 5 yngre søsken, 3 X 15 år overtar gården på Sundland som 19 åring giftar seg med Barbru same året Dei hadde 6 born 1 - 10 år då ho døydde 10 år etter yngste søstra Marta var då 13 år i 1822 vart tante Ingeborg gift med storbonde Jørgen Wiggers Didrikson von Ely Synneva Sundland f.1810 passa søskenbarnet vesle Just Johan (1825 - 1868 ) på Haugland og vart gift med han i 1847 X ingen born Ole giftar seg for andre gong med Ågota i 1831 I 1834 får dei sonen Mons som giftar seg i 1870 Og overtar gården på Sundland. Ole døyr på Sundland i 1875 | Sundland f. Tunes, Ole Andersen (I16605)
|
| 11157 | {geni:about_me} Ole Andreas Edvin Jakobsen http://jarlegp.net/d0002/g0000096.html#I35881 Født utenfor ekteskap Konfirmert: 1889, Berg. Kirkebok: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=47412&urnread_imagesize=full&show=6 | Jakobsen, Ole Andreas Edvin (I67797)
|
| 11158 | {geni:about_me} Ole ble bruker av gnr 32, Nedre Austgulen, bnr 3, 1849 - 1876, etter sin far. [2] I 1868 var bruket 5 3/4 + 18 1/2 = 24 1/4 dekar. Det hadde ikke dyrkingsjord, men i utmarka høstet de 117 våger høy. Krøtterhavna var felles med bnr. 1. De hadde skog til husbruk, men ikke til å selge. Bruket manglet fiske og fiskerettigheter, seterveien var lang og tung og de var plaget av meinis, men ellers var bruket lettbrukt og vanlig godt drevet. Buskap var 1 hest, 7 kyr og 13 sauer. Gulenboka, Ivar Kleiva, (Gulen Kommune, 1996), bind 1, s.539. Gulenboka, Ivar Kleiva, (Gulen Kommune, 1996). | Austgulen, Ole Sjursson (I62437)
|
| 11159 | {geni:about_me} Ole gjorde karriere i det militære. Han ble soldat i 1742 og året etter avanserte han til korporal. I 1745 var han blitt sersjant. I 1752 fikk Ole en resolusjon fra stiftsbefalingsmannen om at ingen måtte fornærma ham i hans strandsitternæring som var å selge dagligvarer til arbeiderne i marmorbruddet. Ole var ofte i pengevansker og måtte låne penger. Han pantsatte ei jekt og alt løsøre han hadde. I skiftet etter svigerfaren hadde hustruen fått overført husene i Mosterhamn på seg. I 1773 måtte Ole levere boet til skifteretten som konkursbu. Han eide 127 rdl., mens gjelden var 469 rd. Men husene, som er nevnt i skiftet etter han, ble berget: Ett stort våningshus med kammers, kjøkken og sal ovenpå, ett tømret flor, låve, smalehus, ildhus med bakerovn og naust. Det ble sagt at han hadde drevet en liten handel. Ellers var det en gammel våpenøks, en seksæring og en ku i boet. Gjelden var også nå større enn boet. | Erland, Ole Baarson (I98819)
|
| 11160 | {geni:about_me} Ole Haldorson Espe først gift med Synneva Asbjørnsdatter 1793, deretter gift med Kristi Hansdatter Apold i 1806. | Espe, Ole Haldorson (I31484)
|
| 11161 | {geni:about_me} Ole Jensen Onarheim, 1836-1922, var gift med Brita Larsdatter Berge, 1938-1920. Han var en driftig kar, og fraktet fisk nordfra på egne skip og tørket på bergene her nede. Han var med på vintersildfiske og var styrer for sildesalteri på Mjølsnes i Troms. Ole hadde i 1866 10 kyr, 2 ungdyr og 37 sauer og han hadde plantet 100 frukttrær i Vågen. Barn Hallvard 1860 d liten Hallvard Onarheim 1862-1932 g Berta Kristoffersdatter Mårtenhals, Herøysund Anna Onarheim1864 - g Rasmus Meidel Klette, Herøysund Jens Onarheim 1867 - i Amerika Lars Onarheim1869 -1908 i Amerika Johannes Olai 1872 -1889 Ole Bertin Vågen, 1874 - g Brita Tormodsdatter Myklebust, Stord Severin Onarheim, 1877 g Jenny Clark, Canada Theodor Selmer, 1880 - Mathilde Hansdatter Nerhus Gustav Berner, 1880 - Marianne Langballe, 1886 - 1987 Berta Susanne, 1882 - ugift i Amerika Synneva Alida, 1885 - ugift i Amerika Erling Vaage Kvinnherad gards og ættesoge B 4 Husnes Sokn s 20 ______________________________________________________ «Stor arv det er -» Min fars slekt kommer fra Nå og Børve i Sørfjorden i Hardanger. Oldefar, Jens Tolleivson Nå (født 1794), flyttet derfra til Tysnes i Sunnhordland i 1825 og kjøpte Dahlsgården på Onarheim, som han delte med sin bror Torstein. Røttene kan følges tilbake til 1300-tallet på gårdene i Sørfjorden. Ved siden av gårdsdrift drev de med fruktdyrking, fiske og båtbygging. De var alle utpregede pietister og ivrige haugianere. Min mors slekt er fra Ølve i Sunnhordland, og oldefar på morssiden var Mons Larsen Nerhus, født i 1762. Det var gårdsdrift, fiske, skips- og båtbygging som var leveveien også for folket der ytterst ute på nordvestsiden av Hardangerfjorden. Bare et smalt sund, Lukksund, ca. 50 m bredt på det smaleste, skiller øya Tysnes fra fastlandet. Vest for Tysnes ligger Stord med det 12-1500 meter brede sundet Langenuen imellom. Der går hovedleia for skipstrafikken. Vest for Stord, ut mot havet, ligger Bømlo. Øyene Tysnes, Stord og Bømlo er forholdsvis store og folkerike, de har i dag rundt 5000, 18 000 og 8000 innbyggere. På Stord og Tysnes er det store skoger av furu som i uminnelige tider har vært et ypperlig materiale for båtbygging. Eikeskogene som var her ble faktisk for det meste utryddet i dansketiden til bygging av skip. Sunnhordland har i «all tid» vært et skipsbyggerdistrikt. På østsiden av ytre Hardangerfjord, som går over i den brede Bømlafjorden, var det flere skipsbyggingssentra, som f.eks. Rosendal og Sunde, på nordsiden Ølve og Onarheimssjøen. Sildefisket om vinteren og jaktefarten på Nordland vår, sommer og høst var attåtnæring for mange på disse kanter i det nittende århundre. Vintersildfiske eller vårsildfiske var av stor betydning for landsdelen. Jaktefarten nordover skjedde ofte i samarbeid med en bergenskjøpmann for finansieringens skyld. Kolonial, utstyr, tønner og salt gikk nordover, saltet fisk fra Lofot-fisket sørover. Det hendte også de tok turer helt til Øst-Finnmark etter fisk. Fisken ble så vasket og tørket til ferdig klippfisk på egnede «fiskeberg» her sør i bygdene og eksportert. Om sommeren var det mange som gjorde «sildeturen> til Nordland og Troms og saltet full last med feitsild i tønner. Når de kom hjem, ble silden «omlagt» i tønnene, tilsatt ny lake og eksportert. Jaktefarten på Nordland hadde overmåte stor betydning for utviklingen av næringslivet i Hardanger og Sunnhordland. Den tok til omkring 1830-40. Jaktefolkene hadde erfaring fra «Sørafisket» og fra fraktefart på kysten, og var dyktige sjøfolk. Den «frihandel» søraskipperne startet på Nordland slo en bresje i mange væreieres varebytteavtaler. Skipperne betalte med kontanter, og dermed kunne fiskerne handle hvor de ville - de var ikke lenger «livegne». Ikke rart at skipperne med jaktene sørfra stort sett ble svært populære i de tre nordligste fylker. To brødre Tolleiv Jensen Onarheim ble født i 1832 som eldste sønn av Jens Tolleivson Nå og Anna Olsdatter Bør-ve på Tysnes. De var emigranter i eget land. Sønn nr. to var Ole Jensen Onarheim, min bestefar. Han ble født i 1835. Både Tolleivog Ole var seks fot høye, og av det kraftige slaget. Ole var helst en stillfarende kar, han var tilbakeholden og forsiktig. Det samme kan neppe sies om Tolleiv. De vokste opp i et miljø med båter og fiske, med salting av sild og fisk, båtbygging. Valgmulighetene for en ungdom var ikke særlig store. Det var gårdsarbeid, fiske, fraktefart på kysten og båtbygging de hadde å velge mellom. Såsnart unggutten var «framsluppen for presten», gjaldt det om å få seg jobb. Både «Jensa-Ola'n» og «Jensa-Todleidn», som folk i bygda kalte de to brødrene, havnet som kokker på nordlandsjakter. Det skulle vise seg at begge hadde gode hoder. De lærte snart seiling og navigering, fiskekjøp og behandling av råstoff. Det var oftest slekt eller kjentfolk fra bygdene som var skipper, folk som satte sin ære i å lære opp unggutten. Allerede som 20-åring var Ole styrmann på en jakt i nordlandsfarten, og som 23-åring hadde han part i jakten «Lyna», og var skipper på denne. Med Tolleiv gikk det ikke fullt så hurtig, men han var bare et par år bakom. Ole traff en jente som het Brita Berge, eldstedatteren på en stor gård i Herøysund. Berge-gården hadde fem husmannsplasser, og på den tiden var fraselging og utskilling av husmannsplasser i gang. Ole og Brita overtok Vågen, en av Berges husmannsplasser. Det var et mindre bruk i bygda, en kilometer fra hovedbruket, det lå lunt til, og de opparbeidet det til å fø fire kuer, hest og en del sauer. Det første Ole gjorde var åplante over 100 frukttrær. Det skulle vise seg å bli en fin inntektskilde frem gjennom årene. Det var Oles virke på sjøen som gav de gode inntekter, men på den tiden var det overmåte viktig å ha jord og selv kunne dyrke det mest nødvendige til livets opphold. Det var bestemor som drev gården. Bestefar var av og til hjemme, men sammenhengende vanligvis bare et par måneder senhøstes. Da ble fartøy og redskap ettersett og gjort i stand. Etter nyttår var det sildefiske, «søra-fisje» etter vintersilden, som på den tiden vanligvis kom til land og flyttet nordover fra Jæren til Måløy i løpet av to-tre måneder. Deretter var det Lofot-fiske. Saltfisken som jaktene kom sørover med, ble vasket og tørket til klippfisk. På gården Vågen var det store, relativt flate berg ned mot sjøen. Disse ryddet bestefar, og fisketørking ble det drevet der i over 40 år. Den ferdige fisken ble vanligvis levert til sortering i Bergen for eksport, men det hendte jaktene seilte like til Portugal og Spania og leverte såkalt samfengt vare. Hjemover tok de gjerne saltlast. Ole bygget tre salterier i sitt liv. Alle tre sammen med Bergens-kjøpmenn og eksportører. Det første var på Karmøy, i 1865, det andre på Kinn ved Florø et par år senere, og det tredje og største i Målselv i Nordland i 1872. Det var i bruk i over 20 år. Det var store sikre «sildeår» på de kanter i de årene. Det var kjøpmannshuset Gran i Bergen bestefar arbeidet sammen med 143 år, og tilliten på begge sider var stor. Bestemor skal ha vært en myndig dame, en av dem som de andre kvinnene i bygden gikk til når noe stod på. Hun var fra en sterk slekt med mange dyktige folk. De fleste mannfolkene målte rundt 1,90, og det i en tid da gjennomsnittshøyden var lavere enn i dag. I oppveksten og ungdomstiden på Onarheim var Tolleiv og Ole noen lystige karer. Da var Tolleiv alltid nr. 1. Han var musikalsk og spilte «hand-orgel». Som en historieskriver fra Tysnes uttrykker det: « - skulle ungdomen ha noko skøy og kommers føre seg, laut dei alltid ha Todleiv'n med - han var ein føregangsmann i slikt, slik han vart det i mangt anna fram gjennom livet.» Han ble en uforferdet skipper, og skrøt over « - at han var ikkje van med å sleppa nokon framføre seg - » når det gjaldt seiling. På jakteturene opplevde Tolleiv ting som satte ham på alvorligere tanker. I Lofoten var engang fire skippere kommet sammen til et lag på Ole Bergesens jakt «Samnorg». Bergesen skysset de andre tre tilbake til hver sin jakt sent på kvelden. Neste morgen kom lensmannen og meldte fra at de hadde funnet Bergesen druknet i strandkanten. Han holdt småbåtens fangline i hånden. I november to år senere lå Tolleiv med sin jakt i Batalden ute ved havet, ikke langt fra Florø. De var tre skippere som skulle inn til byen for å veksle penger til fiskekjøp. Det var godt torskefiske, men urolig vær. Tolleiv hadde 400 spesidaler i lommeboken. De seilte i en færingsbåt som tilhørte en av jaktene. Hvordan det egentlig gikk til vet vel ingen - men en kastevindsflage hev båten rundt, og de tre kom i sjøen. Vinden hadde øket kraftig, det var sterk kuling med høy sjø. Den ene skipperen bandt seg fast til båten med fanglinen, Tolleiv hang seg fast i esingen med hendene, den tredje forsvant i sjørokket. I løpet av en halv times tid var de så vidt nær en av øyene at Tolleiv, som fikk av seg trøyen og sjøstøvlene, våget å svømme til lands. Men sjøen var høy, han hadde store problemer med å klore seg fast til svaberget når sjøene hev ham oppover. Til slutt klarte hand kravle seg opp på trygg grunn. Båten med tredjemann ble knust mot en berghammer. Det hadde falt en halv meter snø, og det tok Tolleiv en time å komme frem til folk. Han hadde nesten ikke kjøtt igjen på «fingergummene», og var veldig medtatt. Ikke lenge etterpå stod Tolleiv frem i haugianerflokken på Tysnes som en mann med et nytt «huglag» som det heter. Han bekjente seg som «omvendt». Det gikk nå som i andre forhold i livet, han ble snart den ledende blant haugevennene. At forholdene nordpå under de store sesongfiskerier kunne være livlige nok, forteller to samtidige kilder. Avisen «Tromsø posten» skildrer i 1875 livet i Eidsfjorden slik: «Dampskip, store og små, kommer og går hver dag med tønner, salt og folk. Mangelen på husrom er stor, så mange bor i telt eller kamperer under åpen himmel. Alskens kjøp og salg foregår. En tilreisende gjest våger seg bare med stor engstelse ut i teltgaten - det er lett å gå støvlene av seg i den bunnløse sølen der. Gaten er ellers overfylt fra den tidlige morgenstund av. Her skrider omkringreisende klokkejøder gravalvorlig fram i sine lange frakker, små flirende gjøglere svinser geskjeftig inn mellom dem og får dem til å holde dess bedre pålommene. Medlemmene i et ungarsk hornorkester haster av sted til en friluftskonsert med instrumentene sine under armen. Og overalt streifer døgnfluene, restaurantløvene, som ser ut til å kunne leve herrens glade dager.» Og i sin årsberetning fra 1876 sier biskopen i Tromsø: «Da jeg i sommer var på visitas ble det i flere visitasmøder, ført sterk klage over den moralske smitte, der utbredte seg fra fiskeværene utover til de tilgrensende bygder med drukkenskap og usedelighet. Trafikkens arnesteder er en hel del av de mange kaffehus eller restaurationer, hvorav mange kun er slett dulgte brennevinskneiper og bordeller. Det ble meg fra aller påliteligste hold berettet at der alene i Kabelvåg var henved 20 sådanne restaurationer, og at der kjentes over 30 kvinner der levde av usedelighet. Bedre er det ikke i Stamsund. Slikt kan ikke og må ikke tåles. Der må på en eller annen måte gjøres utvei til at ramme denne trafikk, så det føles at den er en forbrytelse. Hjemmene rundt i stiftet sender menn og gutter fra 14års alderen ut til fiskeværene, og brennevinsgauken og skjøgen får fritt gå omkring og fange ung og gammel i sine garn og forderve dem på sjel og legeme. Er loven som den nu er magtesløs, da må den forandres.» Den Indre Sjømannsmisjon I oktober måned 1879 lå Tolleiv og Ole med hver sin jakt i Eidsfjord i Vesterålen. Det var gode sildeår, og over tre tusen mann var samlet der og ventet. Det var for mye ruskevær til at notbrukene kunne arbeide. På Sildepollnesetvar det ikke noe forsamlingshus. En emissær stod og talte ut gjennom et vindu, men det var en glissen forsamling han hadde i det sure været. I Tolleivs kahytt var åtte skippere samlet. De talte om mangt og meget. De var bekymret for fiskerne og salterne som drev dagdriverliv, og «gribbene» hadde fritt slag. De ble enig om å ta tom-tønnene i jaktens lasterom på land oginvitere fiskerfolket ombord. Til oppbyggelse. Det vakte stor forbauselse, men snart ble lasterommet fylt av fiskere og sjøfolk. Det ble holdt andakt i skinnet fra en parafinlykt. Flere andre jakteskippere fulgte eksemplet. De åtte skipperne ble enig om at noe alvorlig burde gjøres for fiskeralmuen. Tolleiv henvendte seg til kjøpmann Frønsdal i Bergen, som tok saken opp. Bergens Indremisjon stod bak da det ble holdt stiftelsesmøte den 12. januar 1880. Her ble det vedtatt: «At stifte en spesiell misjonsvirksomhet for dem på kysten, især for Nordlands reisende fiskeribefolkning.»Dermed var Den Indre Sjømannsmisjon et faktum, til stor velsignelse for fiskeralmuen. Barneflokken i Vågen Brita og Ole Onarheim fikk med tiden ti barn, som alle ble relativt strengt oppdratt. Både bestefar og bestemor var «omvendte» og aktive i kristelig arbeid. De var puritanere, selv om familien hadde romslig økonomi. I 1880 ble det født tvillinger i Vågen, som fikk navnene Gustav og Theodor. De startet «the hard way», som kokker om bord på nordlandssjekter i 15-års alderen. Men etter et par år mente deres far at det neppe var noen særlig fremtid i fiskog sildeseiling. Næringen var under nedtrapping. Tvillingene hadde valget mellom å emigrere eller få seg hyre i utenriksfart. Begge valgte det siste, gikk gradene, tok sjømannsskolene og ble sjøkapteiner i handelsflåten. Min far, Theodor, ble gift med Mathilde Nerhus, med røtter i en gammel skipsbyggerslekt i Ølve. De fikk også ti barn, hvorav jeg er den eldste.Jeg er stolt av min herkomst og av mine forfedre. Aasmund Olavson Vinjes strofe i sangen «At far min kunde gjera» har ofte kommet for meg: «Stor arv det er for mannen av godtfolk væra fødd - -». Jeg synes jeg har meget å takke for i så måte. Min Tørn Onar Onarheim s 9-15 | Onarheim, Ole Jenssen (I58784)
|
| 11162 | {geni:about_me} Ole Klingenberg Birth/Chris: 1758 Giertrud Andersdatter Birth/Chris: 1767 Married: 1796 | Klingenberg, Ole Larsen (I89185)
|
| 11163 | {geni:about_me} Ole og Johanna M. fikk ingen barn, men tok istedet til seg ei av søsterdøtrene til Johanna (Johanna Nilsdatter Hammervold red.anm.) til oppfostring. Da hun giftet seg overtok de driften av gården, men i 1854 fikk de skjøte og kjøpesummen var på 50 spd., helt symbolsk i forhold til det Ole hadde måtte betale staten for å bli selveier. | Borchgrevink, Johanna Margrethe (I64824)
|
| 11164 | {geni:about_me} Ole Olsen I Hemstad, f, o. 1660 skifte 4/6 1695 (sønn av Ole Mogensen Lehne og Alis Lauritsdtr. Bratt på By, Veldre), g. m. Ingeborg Olsdtr. Ven, f. o.1660, d. 14/12 1738 (skifte 15/4 1739). For enken møter Knud Gulbrandsen Gålås, Vang. Barn: 1) Ole II, f. o. 1690, neste eier. 2) Ales, død før 1733. http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del7.htm#Hemstad_ostre -------------------- Stange bygdebok, bind 2, s. 693-94 (Hemstad østre) | Hemstad ø., Ven, Ola Olssøn (I72110)
|
| 11165 | {geni:about_me} Ole Pihl: Øverste kapellan ved "Vår Frelsers Kirke" i Oslo. Assessor capittuli | Pihl, Ole Andreas (I91508)
|
| 11166 | {geni:about_me} Ole var 24 år gl. ved morens skifte 1730. Oppholder sig 1742 [farens skifte] på/i Kobberdal. Ved farens halvbror Niels Nielsens skifte 1777 på lille Stero i Nesna er Ole avgået ved døden på Horn [i Nesna?] med 2 sønner (Niels og Greis Olsen) og 3 døtre (Cornelia, Pernille og Anna Olsdatter) Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:922, 905 | Nielsen, Ole (I66437)
|
| 11167 | {geni:about_me} Ole var eldste sønn av Thor Olsen. 1730 overtok han farens bruk. Samme år overtok han også i bruk en brorlodd på 3 kalveskinn etter farbroren Tarald Olsen. I 1733 ble det inngått en avtale som gav Ole rett til å beholde 14 1/2 kalveskinn i gården. Ole Thorsen var en ivrig jeger. På tinget våren 1731 viste han fram 2 skinn av ulv han hadde skutt. For det fikk han 3 1/2 skilling pr. skinn. 1741 døde Ole Thorsen. Boets formue var på 178 1/2 daler, gjelda 98 1/2 daler. I tillegg hadde Ole eid jordegods i Gjennestad og Store Løddesøl. Da han var unkar ble arven delt mellom søsknene. Bruket ble overtatt av broren. Ref. ØYESTAD BYGDEBOK, Bind 1. av Kjell J. Bråstad | Thorsen, Ole (I34300)
|
| 11168 | {geni:about_me} Ole var gårdbruker og skogeier på Nordre Berg i Nordre Odalen. | Berg, Ole Amundsen (I50937)
|
| 11169 | {geni:about_me} Ole var gårdbruker på Huseby i Spydeberg | Larsen Hoff, Ole Henrich (I50930)
|
| 11170 | {geni:about_me} Olga from Bo marries her cousin Peder M. Lockert | Lockert, Olga Katharine O. (I63709)
|
| 11171 | {geni:about_me} Olise Myran har ved folketellingen i USA i 1930 navnet LISSIE MYREN. | Kaarli, Olise Johansdatter (I62757)
|
| 11172 | {geni:about_me} OLSNES BRUK nr. 7 1793 bygsla Mons Monsson Vik dette bruket. Han skulle yta kår til verforeldra Knut Jonsson og Ingebjørg Johannesdtr. 1799 fekk Mons bygselbrev på ein slåtteteig som høyrde til Bruvik kyrkje, og som dei kalla Slåttevika. 1803 fekkhan også festebrev på dei trea i Storetoa som var tenlege til skav åt krøtera. Mons Monsson 1763-1850 var frå Vik bnr. 5, g. 1794 m. dtr. åt den førre brukaren her, Marta Knutsdtr. 1767-1832. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Olsnes -------------------- Brukar på Olsnes bnr. 7 | Vik, Mons Monsson (I44133)
|
| 11173 | {geni:about_me} OLSNES BRUK nr. 7 1793 bygsla Mons Monsson Vik dette bruket. Han skulle yta kår til verforeldra Knut Jonsson og Ingebjørg Johannesdtr. 1799 fekk Mons bygselbrev på ein slåtteteig som høyrde til Bruvik kyrkje, og som dei kalla Slåttevika. 1803 fekkhan også festebrev på dei trea i Storetoa som var tenlege til skav åt krøtera. Mons Monsson 1763-1850 var frå Vik bnr. 5, g. 1794 m. dtr. åt den førre brukaren her, Marta Knutsdtr. 1767-1832. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Olsnes | Olsnes, Marta Knutsdatter (I60649)
|
| 11174 | {geni:about_me} Oluf Theiste til Bjelland, var farfar til admiral Trond Theiste til Hananger på Lista, som igjen var far til Mogens Theiste (død 1670), slektens siste mann | Theiste, Mogens (I38258)
|
| 11175 | {geni:about_me} Oluf tok eksamen ved Kristiania tekniske skole 1879, studerte ved den tekniske høyskole i Dresden 1879-81, praktiserte som gassingeniør i London 1882-85, ble 1886 bestyrer av Drammens Gassverk, og 1899 direktør for Gassverket i Kristiania etter faren. | Pihl, Oluf (I51047)
|
| 11176 | {geni:about_me} Olufsen er ikke noget 'nickname', men i kilderne nævnes både Olsen og Olufsen. Jens Olufsen Vestergård, Nr. Årslev var formentlig hans bror. | Olsen, Christen (I47381)
|
| 11177 | {geni:about_me} Om Åshild finner du opplysninger i: "Slekten Ellingsen - en gren av slekten Benkestok". Bøken får du fra: Wølner-Boken Postboks 27 5987 HOSTELAND E-mail: terpede@start.no | Ellingsen, Oselle Maria Christophersdatter (I74544)
|
| 11178 | {geni:about_me} Om han og hans slekt se denne: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2319de77282983df282a983ed1440189#&struct=DIVP3] og denne: http://home.online.no/~karlwi/slekt/f0545.htm Eventyrforfatter og samler | Asbjørnsen, Peter Christen (I67762)
|
| 11179 | {geni:about_me} Om Jacob Wilhelm ved Gunvald A Fredheim: Begravet på Herøy 12.5.1811. Han vokste opp på Alstahaug prestegård hos sin tante og onkel som var guttens faddere, faster Abelone Margrethe Andersdatter Dass og hennes mann prosten Morten Hanssen Sommer. Jacob Wilhelm inngikk kontrakt med Humpfrei Brugmann 12.7.1768 om å overta bygsel av 2 vog landskyld til gården Sørbjørn på Dønna. Han ble gift 6.10.1768 m. Margrethe Falch Bing Jørgensdatter Hass,født i Borgvær Vestvågøy, men oppfostret på Søvik i Alstahaug. Etter noen år kjøpte familien gården Berefjord på Herøy og flyttet dit. Av deres 9 barn ble 4 voksne og gifte, og fikk mange etterkommere. Barn: Petter Dass f. 1769 - d. samme år. Anna Sophia Dass f. 1771 - d. samme år. Petter Jacob Dass f. 1773 - d. 1814. Gårdbruker etter sin far. Gift m. Pernille Andersdatter. Fem barn. Adele Margrethe Dass f. 1774 - d. . Edvardine Dass f. 1777 - d. . Gift 1) 1801 m. Petter Andreas Larsen, Herøy. Gift 2) 1813 m. Petter Olsen Aas, Dønna. Tre barn i andre ekteskap. Beret (Birgitha) Martha Dass f. 21.4.1780 - d. 1821. Gift 1) 1799 m. Thor Christian Olufsen Walla.Gift 2) 1820 m. Abraham Johansen Leland. Elleve barn i første og to i andre ekteskap. Jørgen Dass f. 21.7.1783 - d. . Gårdbruker i Herøy. Gift 1) 1803 m. Ingeborg Larsdatter f. 1783, åtte barn. Gift 2) 1853 m. Beret Maria Astrup f. 1781. Jacob Wilhelm Dass f. 1786 - d. | Dass, Jacob Wilhelm Jacobsen Jr. (I66580)
|
| 11180 | {geni:about_me} Omkom i snøskred | Sande, Ola Øysteinson (I31650)
|
| 11181 | {geni:about_me} Omkom på sjøen 20 år gammel, på en reise fra Bergen til Bremen. [Kilde: Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 179. (innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)] | Schjelderup, Even Andreas Rasmussen (I92794)
|
| 11182 | {geni:about_me} Omkom på sjøen sammen med hans nevø Magne Adolfsen | Tynes, Kristoffer Fredrik Eliot (I32122)
|
| 11183 | {geni:about_me} omnämns i Kalmar tidning 18871022, där det står att dottern Hermania å moderns vägnar besöker faderns grav | Du Puy, Nilsine (I99962)
|
| 11184 | {geni:about_me} Omtalt som følger i [http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html Olai Ovenstad: Militærbiografier - den norske hærs officerer 1628-1814 - Bind 1 (A-H)]: * F ca. 1716 i Danmark. * Sønn av kaptein Albrecht Deichman. * Sersj. ved Rømelings gev. inf.regt. * Fenr. ved samme regt. 28/7 1741. * Seklnt. 28/11 s. å. * Kpt. ved 2. Smål. nasj. inf.regt. og chef for Hitterdalske komp. 1/3 1745. * Maj.s kar. 9/2 1757. * Sek.maj. 10/1 1759. * Prem.maj. 13/8 s. å. * Ved hærforandringen 1/7 1767 blev han utsatt på vartpenger, 262 rdl. årl. * Fra 1/5 1769 kom det imidlertid atter ny hærordn., og D. blev da påny innsatt som prem.maj. ved 2. Smål. nasj. inf.regt., nu som chef for N. Jarlsbergske komp. * Obl. ved 1. Trondhj. nasj. inf.regt. 22/8 1771 og der chef for Skognske komp. * Obl. ved 1. Akh. nasj. inf.regt. og chef for Kongsbergske komp. 25/3 1772. * Fortsatt som obl. til 1. Vesterl. nasj. inf.regt. som chef for N. Telemarkske komp. 1/7 1774. * Obersts kar. 15/5 1777. * Virk. oberst og chef for 1. Akh. nasj. inf.regt. med Lierske komp. som livkomp. 10/10 1781. * Efter ansøkn. meddelt avskjed i nåde 7/1 1785 med 800 rdl. årl. pens. * Bodde i Solum. * Død 15/5 1799 i Solum. * Begr. ved Solum kirke. * Gift 25/10 1745 med Anna Cathrine Vagel, f. 5/9 1718, død 9/11 1783. * 2 døtre. | Deichmann, Wilhelm (I49162)
|
| 11185 | {geni:about_me} Omtalt som mulig sønnesønn Fredrik II av Danm. (1534-88). Datter: Boel Eide Store-Godøy på Tysnes. 6 s./ 1 d. Han var først hos en kjøbmand i Lybeck, derpå til 1630 hos Morten Mortensen, tolder i Øresund, senere underskriver hos Kristopher Urne på Akershus Slot indtil 1636 da han blev toldskriver i Bergen; i 1650 blev han kgl. toldforvalt nordenfjelds og før 20/1 1653 tillige rådmand i Bergen, dernæst tolder der; 1660 generaltoldforvalter nordenfjelds, i juli 1665 tillige præsident og kommercedirektør i Bergen; fik afsked i 1669. | Garmann, Herman Johanson (I36233)
|
| 11186 | {geni:about_me} On April 23, 1903 Karl Johan Undeland arrived in NYC with his brother Sjur. Sjur had been to the USA before with his Uncle Lars Holm. In the U.S. Karl changed his name to John Underland. John married Ragna Varne and they lived in Cedar Adams, North Dakota. They had 10 children. | Unneland, Karl Johan (I33087)
|
| 11187 | {geni:about_me} On Thursday, June 25, 2009, Dorothy V. Swanson, age 89, left this life on Earth to be with our Heavenly Father in His eternal home. Funeral services will be at 1:30 PM on Monday at the United Methodist Church in Buffalo Center with Rev. William Peake. Burial will be at Olena Mound Cemetery in Buffalo Center. Friends and family are welcome at her visitation on Sunday from 5:00 to 7:00 PM at Winter Funeral Home, 414 First Street, Buffalo Center and also 1 hour before the service at the church. Dorothy V. Swanson was born on April 7, 1920 on the family farm near Thompson, Iowa to Earl and Anna (Myhr) Ostrander. She graduated from Buffalo Center High School in 1937. On February 10, 1943, she married Wallace Swanson. They started farming in 1943 on land rented from Nels Swanson. They started building their own homestead in Grant Township in 1949. They continued farming until WallaceXs retirement. They were married 57 years until WallaceXs death in July of 2000. Dorothy worked alongside Wallace on the farm and together they raised 5 children. She was a lifelong member of the Buffalo Center United Methodist Church. 4-H played a large role in her life. She was the Iowa 4-H state president in 1938, longtime leader of the Grant Gleaners 4-H club and was inducted into the Iowa 4-H Hall of Fame in 2002. She was selected as the WallaceXs Farmers magazine Master Farm Homemaker in 1979. She was a 50-year member of the Easter Star Rainbow Chapter of Buffalo Center and the Algona Star Chapter #68. In 1983, she served as the Grand Warder of the Iowa Order of the Eastern Star. Dorothy loved woodworking, especially making pins and she made Christmas ornaments every year for each of her grandchildren. She sold and gave away many of her pins around the state. She loved fishing, gardening, baking, sewing and reading. She treasured time with friends at Birthday Club and her afternoon teas with neighborhood friends. She always had time for her family and their activities. Those thankful for sharing her life are her five children: Duane and wife Deanna of Pine Island, MN: Butch and wife Roz of Buffalo Center; Brian and wife Kristie of Slater, IA; Ron and wife Eloise of Grundy Center, IA; and Cindy Kirkwold and husband John of Champlin, MN; her seventeen grandchildren: Dan, Dawn, Dione, David, Doug, Wendy, Brad, Rebecca, Noelle, Rachel, Abigail, Faith, Philip, Jared, Greg, Ben, Nate and 14 great-grandchildren; her brothers: Les Ostrander, Grant Ostrander and wife Barb, Ray Ostrander and wife Nancy; and by many nieces and nephews, all who will remember her for her many talents and cheerful smile. She was preceded in death by her husband Wallace, her parents, and a brother Floyd Ostrander. | Ostrander, Dorothy Vivian (I30631)
|
| 11188 | {geni:about_me} Oppfostret hos farens søster Marte Eriksdtr Eikemo. | Eikemo, Brita Jørgensdtr (I9088)
|
| 11189 | {geni:about_me} opphavelig fra Eide (i Luster), var født omkring 1683 og døde på Mørkrid alt i 1723. Han giftet seg omkring 1702 med Britha Johannesdotter fra Bolstad. Hun var født omkring 1681 og skal være død på Mørkrid samme tid som mannen. Torkild og Britha hadde i mange år vært brukere på Øyene (i Luster), men gjorde i 1723 makebytte med Jens Pederson og flyttet da hit (bnr. 1 Mørkrid), men noe bygsel man man ikke se at Torkild fikk, han døde vel førdet ble ordnet, så det ble sønnen Johannes som fikk bygsla. Torkild og Britha fikk 6 barn | Trondson, Torkild Trondson (I57809)
|
| 11190 | {geni:about_me} Oppholder sig 1769 [morens skifte] hjemme på ytre Øksningen i Herøy. I skiftet etter sin mor i 1769 er han nevnt ligefør sin yngre (hvis man går etter rekkefølgen) Lorentz der i skiftet siges at være 28 år gl. Dette betyder at Peder må være født før 1741 og ikke 1746 som "Astafjord bygdebok" skriver. Gårdbruker på Skog, Ibestad i Astafjord. Innflyttet til Astafjord fra Helgeland, Nordland. Skifte 1798-1804, Lilleskog, Astafjord Tinglag. Protokoll nr. 148, folio 125b. # Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992- # Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Herøy:1441 #Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992-, s. II:630 # Digitalarkivet: Skifteregister Troms 1690-1805. | Falch, Peder Christopher Christensøn (I93438)
|
| 11191 | {geni:about_me} Oppholder sig 1777 på Handnes [i Nesna]. Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:3301 | Olsen, Greis (I93428)
|
| 11192 | {geni:about_me} Oppholder sig 1777 på Kobberdal [i Dønna]. Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:3303 | Olsdatter, Petronella (I93427)
|
| 11193 | {geni:about_me} Oppholder sig 1777 på Remmen [i Nesna]. Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:3304 | Olsdatter, Anne Kirstine (I93423)
|
| 11194 | {geni:about_me} Oppholder sig 1777 på/i Herø. Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:3300 | Olsen, Niels (I93424)
|
| 11195 | {geni:about_me} Oppkalt etter sin bror som døde 17 dager etter fødselen i januar 1698. Hartvig den 2 er døpt i mai 1698. Hans hustru var Ingeborg Olsdatter fra Grøtøy og hans bopel var gården Stokke ved Tjeldsundet av 3 vogs skyld, tilskjøtet ham 12/10 1721 av farbroren prost Arent. De hadde 3 døtre, hvorav den ene døde tidlig, og de to andre het Elen og Maren. Han likesom hans far forulykket vinteren 1735 i Østnesfjorden og blev jordet 3dje påskedag. Der var en masse sølv etter ham på skiftet 13/10 samme år. Bl.a. merket: Jobst Henrich Kølle 1724 . | Hartvigsen, Hartvig II (I69210)
|
| 11196 | {geni:about_me} Opplysningene er hentet i fra boken om slekten Von Erpecom. Sources the book about the family of Von Erpecom/Erpecam Source Digitalarkivet Døde i Bergen 1668-1815 Post 39599 "I Nykirken i Kielderen ved kaarsit med klokker" -------------------- Abraham VON ERPECOM 1668 - 1727 RESIDENCE: B: Judithe 1701, Anna 1708, Cathrine BIRTH: 1668, (d.y.) Bergen DEATH: 1727, Bergen BURIAL: 1727, Nykirken, Bergen Father: Abraham VON ERPECAM Mother: Catharina VON GANSEPÖL Family 1 : Anne Henrichsdatter WEINWICH Anne Henrichsdatter WEINWICH ABT 1678 - 1752 BIRTH: ABT 1678, (?) Bergen DEATH: 1752, Bergen BURIAL: 1752, Nykirken, Bergen Father: Hendrich Nielsen WEINWICH Mother: Judith Didrichsdatter BOMESIDE +Judithe Abrahamsdatter VON ERPECOM +Anna Abrahamsdatter VON ERPECOM http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000002.html#I53833 -------------------- Abraham VON ERPECOM 1668 - 1727 RESIDENCE: B: Judithe 1701, Anna 1708, Cathrine BIRTH: 1668, (d.y.) Bergen DEATH: 1727, Bergen BURIAL: 1727, Nykirken, Bergen Father: Abraham VON ERPECAM Mother: Catharina VON GANSEPÖL Family 1 : Anne Henrichsdatter WEINWICH Anne Henrichsdatter WEINWICH ABT 1678 - 1752 BIRTH: ABT 1678, (?) Bergen DEATH: 1752, Bergen BURIAL: 1752, Nykirken, Bergen Father: Hendrich Nielsen WEINWICH Mother: Judith Didrichsdatter BOMESIDE +Judithe Abrahamsdatter VON ERPECOM +Anna Abrahamsdatter VON ERPECOM http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000002.html#I53833 | von Erpecom, Abraham (I98704)
|
| 11197 | {geni:about_me} Opplysningene finnes på www.look.no/anita/slekt. | Haard, Nils Jonsson (I75065)
|
| 11198 | {geni:about_me} opprinnelig fra Åreflaten under Heltne i Mørkridsdalen (i Luster), var født omkring 1689 og ble gravlagt fra Bolstad 24.4.1740. Han giftet seg omkring 1708 med Anna Aamundsdotter, som var fra Bolstad (bnr. 3). Hunvar født omkring 1683. Erik og Anna hade først et bruk på Fuglesteg (i Luster) som en svoger hadde hatt, men omkring 1726 flyttet de til Bolstad. Trolig dreiv Erik gården så lenge han levde. Enken Anna flyttet siden med sønnen Aamund til Bergen, men havnet der på "det tyske fattighuset" på sime gamle dager. Hun ble gravlagt i Bergen 30.1.1770 Erik og Anna fikk 6 barn. | Bolstad, ErikTorbjørnson (I57795)
|
| 11199 | {geni:about_me} opprinnelig fra Rebni, var født omkring 1652 og ble gravlagt fra Eide 9.5.1734. Trond ble gift første gang omkring 1677 med Martha Johannesdotter. Vet ikke hvor hun var fra, men hun var født omkring 1652 og er trolig død på Bjørk omkring 1690. Trond ble oppgift omkring 1696 Trond og Martha fikk 3 barn, og 3 barn til i andre ekteskap. | Eide, Trond Pederson (I81006)
|
| 11200 | {geni:about_me} Oppvokst gnr. 115 Hjartås, lnr. 111, bnr. 1. Gift med Gustav Mjømen (Savland) i 1912, og tok over bruket "Lassehåjen" på Mjømna i 1914. Etter at Gustav døydde i 1921, dreiv ho bruket aleine til 1939. Då tok sonen hennar over bruket. I 1936 fekk ho vølt mykje på husa som var gamle og skrale. Utvida vart dei óg. Gravlagd på Møllendal kirkegård, Bergen som "Oleanna Mjømen". | Hjertaas, Olianna Sofie (I78895)
|