Notater
Treff 11,751 til 11,800 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 11751 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 45: C4. Marie Katrine Jensdatter Friis,født 29/8 1691 i Feldballe, død 28/11 1717,begr. i Aarhus Domkirke,gift 14/8 1714 i Feldballe med Oluf Christensen Bruun, døbt 20/6 1683 i Vellev, Forpagter paa Kollerup i Hadbjerg Sogn, Søn af Forpagter paa Kollerup Christen Jensen og Mette Sørensdatter. (K.Schytte:,,Aarhus Domkirke,, Side 63 -Personalhist.Tidsskrift 5.R.6/163, 164) | Friis, Marie Cathrine (I91470)
|
| 11752 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 49 C2. Christen Nielsen Friis, nævnes 1706 paa Skiftet efter Brode ren Jørgen Friis, levede 1712 i Aarhus. Hans senere Skæbne kendes ikke. | Friis, Christen Nielsen (I65291)
|
| 11753 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 4: C1. Anne Nielsdatter Friis, født c.1662, begr. 10/6 1681 i Frue Kirke i Aarhus, 19 Aar gml., Skifte 21/5 1684, gift 1679 med Hans Jensen Winther, født 31/3 1648 i Aarhus, død 18/4 1726 i Aarhus, bgr. i Frue Kirke, Søn af Raadmand Jens Sørensen Winther og Mette Rasmusdatter Thestrup; Borgerskab i Aarhus 21/4 1681, Overformynder 1683, Værge for Frue Kirke 1684, Raadmand 16/7 1687, Borgmester 14/11 1701 (gift 2.G.1684 m.Maren Mik-kelsdatter Malling; gift 3.G.1696 m. Ingeborg Jensdatter Spliid). - 2 Tvillingdøtre. (R.Berg:,,Aarhus Frue Kirke,, 42 - J.Hoffmeyer:,,Aarhus Bys Historie, I/513 - Ax.Kofod:,,Den Wintherske Slægtebog, - Aarhus Stifts Aarbøger 1936/88) | Friis, Anne Nielsdatter (I91448)
|
| 11754 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 50 D1. Dorthe Cathrine Jensdatter Friis, boede 1709 paa Haxholm, senere paa Vestervig Kloster og 1711 i Rosholm Præstegaard. 1712 boede hun vist i Aarhus. | Friis, Dorthe Cathrine Jensdatter (I91486)
|
| 11755 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 50 D2. Anne Jensdatter Friis,boede 1709 paa Haxholm, død ./1 1710. | Friis, Anne Jensdatter (I91487)
|
| 11756 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 50/51 B3. Karen Jørgensdatter Friis,levede 1672, gift med Willum Worm Thestrup, født 11/7 1630, død 1673, Skifte 6/11 1673, Købmand i Aarhus, Underdegn ved Frue Kirke, ejede Gaard paa Mejlgade, Søn af Købmand i Aarhus Rasmus Pedersen Thestrup og Maren Olufsdatter. (Møller: ,,Familierne Stampe og Thestrup,, Side 230 - Hübertz: ,,Aktstykker vedk. Aarhus,,II/319 - Aarhus Stifts Aarbøger 1933 S.170) | Friis, Karen Jørgensdatter (I47377)
|
| 11757 | {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 51 B4. Christen Jørgensen Friis, født ca. 1638, død før 1671, Student fra Aarhus 1658. Ingen Livsarvinger. (Universitets Matriklen) | Friis, Christen Jørgensen (I47378)
|
| 11758 | {geni:about_me} Stamvader in VOGEL familie in Suid-Afrika He was the primary ancestor of the Vogel family in the Cape. Arrived there in 1739. Worked as messenger of the court in Swellendam from 1752. Source: Die Families van Ou Swellendam Deel 1: Steyn, footnote 34 on page 21. -------------------- Baie navorsers gee Jacomina Potgieter as sy gade aan (CJB - translates - "Many sources give his wife as Jacomina Potgieter" Jacomina Potgieter was the wife of b1 Johan (Jan) Christiaan Vogel - son of Johann Christiaan Vogel Stamvader.) | Vogel, Johann Christaan SV/PROG (I95597)
|
| 11759 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 1, s. 298-299 (Bjørnstad) Stange bygdebok, bind 1, s.164 (Ottestad (Nordre)) | Bjørnstad, Ales Jonsdatter (I72116)
|
| 11760 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 1, s.298 (Bjørnstad) 15/10 1787 er det skifte etter Mari Olsdtr., brutto 1584, netto 601 rdr., her tatt med jord i Bjørnstad 2 skpd. tg. 1 hud, takst 1300 rdr. | Olsdatter Ven, Mari Olsdatter (I51088)
|
| 11761 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 1, s.298 (Bjørnstad) Stange bygdebok, bind 2, s. 940 (Mostue øvre) | øvre Mostue, Jon Kristiansen (I72115)
|
| 11762 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 2, s. 694 (Hemstad østre) Stange bygdebok, bind 1, s. 433 (Ven) | Fjeldstad, Berte Olsdatter (I51085)
|
| 11763 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 2, s. 694 (Hemstad østre) Stange bygdebok, bind 1, s. 433 (Ven) | Hemstad ø., Ven, Ole Olsen II (I51086)
|
| 11764 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 2, s. 694 (Hemstad østre) | Fjeldstad, Ole Kndsen (I72108)
|
| 11765 | {geni:about_me} Stange bygdebok, bind 2, s. 694 (Hemstad østre) | Sjursdatter, Eli (I72109)
|
| 11766 | {geni:about_me} STANGHELLE BRUK nr. 3 1825 skøyte til Johannes Andersson for 120 spd. og kår verdsett til 105 spd. i 5 år. Johannes 1801- var g. 1826 med Maria Nilsdtr. Helle bnr. 2 1807-1897. Born: Marta 1827. Dorthea 1829-, emigrerte til USA 1850, Anders 1832-, brukar her. Maria 1834-, skal ha vore g. og b. i Fossmark. Nils 1835-1843. Marta 1839, emigrerte til USA 1858. Johannes 1841-1843. Nils 1844-, sjå bnr. 4. Johannes 1847-. Dorthea 1851-1895, ug. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stanghelle_-_Gardssoge%2C#BRUK_4. | Stanghelle, Johannes Anderssen (I84709)
|
| 11767 | {geni:about_me} STANGHELLE BRUK nr. 3 1825 skøyte til Johannes Andersson for 120 spd. og kår verdsett til 105 spd. i 5 år. Johannes 1801- var g. 1826 med Maria Nilsdtr. Helle bnr. 2 1807-1897. Born: Marta 1827. Dorthea 1829-, emigrerte til USA 1850, Anders 1832-, brukar her. Maria 1834-, skal ha vore g. og b. i Fossmark. Nils 1835-1843. Marta 1839, emigrerte til USA 1858. Johannes 1841-1843. Nils 1844-, sjå bnr. 4. Johannes 1847-. Dorthea 1851-1895, ug. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stanghelle_-_Gardssoge%2C#BRUK_4. | Helle, Maria Nilsdatter (I60668)
|
| 11768 | {geni:about_me} STANGHELLE BRUK nr. 3 1856 vart Anders Johannesson 1832-1857 g.m. Anna Tomasdtr. Hekland bnr. 1. 1835-1877. Born: Johannes 1856-, sjå nedanfor. Maria 1858-, sjå bnr. 5. Enkja Anna Tomasdtr. g.2.g. 1859 m. Johannes Nilsson Jamne bnr. 1. Johannes g.2.g. 1880 m. Marta Johannesdtr. Midt-Bruvik. Dei flytte til Fossmark 1886. Sjå Fossmark bnr. 3, der også borna til Johannes og Anna er å finna. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stanghelle_-_Gardssoge%2C#BRUK_4. | Stanghelle, Anders Johannessen (I84712)
|
| 11769 | {geni:about_me} STANGHELLE BRUK nr. 4. Daglegnamn: Litle-Nils. Etter utskiftinga 1912 helst kalla Lågaskaret. Skilt frå br. 3 1859 med løpenr. 518. Ny skyld 1 dl. 23 sk. Gamal skyld 18 m. smør. 1886 2.01 skm. 1956 1.70 skm. Bnr. 3 og 4 var jamnstore og Matrikuleringskommisjonen i slutten av 1860-åra sette jordvidda på dette bruket lik med jordvidda på bnr. 3: 4 1/3 mål åker. Av det var 2 2/3 mål god åker, 1/2 mål middels god, resten ring. Bøen var på 23 1/3 mål. 6 mål var ring bø, 7 2/3 mål god bø, resten middels god. Dyrkingsjorda vart sett til 1 1/2 mål. Sånad 2 t. havre, 2 1/2 t. poteter. Avling 9 t. havre 13 t. poteter 462 v. høy, 63 v. halm. Frå slåttene fekk dei 10 v. høy. Skav, lyng og beit tilsvara 15 v. høy. Her var skog til ved og hustømmer og dei kunne selja ved for 4 spd. netto årleg. Fødnad 5 storfe, 3 ungfe, 20 småfe. 1859 skøyte til Nils Johannesson for 150 spd. og kår til foreldra og lystra Dorthea Johannesdtr. Kårytinga var delt mellom bnr. 3 og 4. Nils Johannesson f. på bnr. 3 1844 var g.1.g.m. Borgny Danielsdtr. Helle bnr. 4 1833-1870. Dei hadde ei dotter, Maria f. og d. 1870. Nils g.2.g.m. Sigrid Nilsdtr. Stanghelle bnr. 1 1851-. Born: Borgny 1872-, g.m. Haldor Johannesson Helle bnr. 7. Maria 1873-, g.m. Andreas J. Dale, sjå Dale bnr. 3. Dordi 1874-, g.m. Anders Nilsson Helle. Johannes 1877-, brukar her. Nils 1880-1896. Madli 1881-, g.m. Ole Skreien. Brita 1883-, ug. Marta 1885-1886. Andreas 1887-, g.m. Malena Blom. Marta 1889-, g.m. Edvard Njåstad. Anna 1892-, g.m. Nils J. Helle, sjå Helle bnr. 3. Johanna 1894-, g. m. Anders M. Helle, sjå ættesoge for Stanghelle. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stanghelle_-_Gardssoge%2C#BRUK_4. | Stanghelle, Nils Johannesson (I84717)
|
| 11770 | {geni:about_me} Står også oppført som Kosbøll på http://home.online.no/~karlwi/slekt/f1141.htm | Munthe, Anna Kaasbøll (I66583)
|
| 11771 | {geni:about_me} Steen Reedtz[1] 1612 - 1682 Fødsel ca. 1612 Køn Mand Død 1682 l Sidst ændret 27 mar. 2010 Far Frederik Reedtz, f. 1586, Antvorskov (Slagelse H.) , d. 08 jun. 1659, København (Copenhagen) Mor Birgitte Brahe, f. 1591, d. 1627 Familie Maren Maltesdatter Juul, d. 1682 Gift 08 mar. 1635 Sidst ændret 27 mar. 2010 Billeder Coat of arms - Reedtz Slægten Reedtz våben; et forfra set rødt Tyrehoved i Guld, paa Hjelmen en nedadvendt blaa Pil mellem to Guld Strudsfjer og yderst to røde Strudsfjer. Notater til Hørbygaard, Vandås og Biverod (Ø Gynge H.), gik 1632X34 i Herlufsholm Skole, imm. 1635 i Groningen, 1636 i Oxford, 1639 i Siena, 1640 i Padua, 1641 Hofjkr., senere i Kancelliet, 1658 Ritmester ved Kongens Regt., fik 1679 Jus patronatus til Hørby Sogn, død 1682 (Till. til Opsættelse af Begravelse dat. 28 Jan.), - Hans Arvinger gik fra Arv og Gæld og afstod 1692 til Kongen det 1586 Peter Reedtz med Hjemfaldsret til Kronen skødede Jordegods Hørbygaard med Tilliggende. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1947:II:39. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I39487&tree=2 KJM | Reedtz, Steen Frederiksen (I98296)
|
| 11772 | {geni:about_me} Stein Djupmork: Her må sjekkes ! Har ikke funnet noen kilder enda. Per Vetlesen: Her er et annet fødselsår oppgitt som ser ut til å stemme bedre http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000076.html#I22033 Zephora PEDERSDATTER [2804] ABT 1569 - ABT 1638 * OCCUPATION: Leilending på Opsal, Veldre, HE (ca.1612-1642?) * BIRTH: ABT 1569, (?) (1555 ?) Randers, DK ? (meget usikre foreldre) * BAPTISM: ('Siffrj'/'Sippora'/'Zephyr'/'Zephritz'/'Sefora',ifb.Moses) * DEATH: ABT 1638, Ringsaker, HE (i sl. m. Jørgen Kruckow el. hustru ?) | Pedersdatter, Zephora (I92554)
|
| 11773 | {geni:about_me} Stener Haraldsen Åvesland was born circa 1604 at Åvesland, Lyngdal, Vest Agder, Norway. He married Osleff Torkelsdtr Svennevik y. daughter of Torkel Olsen Slevdal (4168), circa 1640. He died circa 1680 at Spinderåsen, Lyngdal, Vest Agder, Norway. Osleff Torkelsdtr Svennevik y. was born at Svennevik ytre, Lyngdal, Vest Agder, Norway. She was also known as Åtele Svennevik y. She married Stener Haraldsen Åvesland son of Harald Osmundsen Svennevik and Marte (--?--) Åvesland,circa 1640. She died in 1680 at Spinderåsen, Lyngdal, Vest Agder, Norway. | Svennevik, Osleff Torkelsdtr (I63979)
|
| 11774 | {geni:about_me} Stener Haraldsen Åvesland was born circa 1604 at Åvesland, Lyngdal, Vest Agder, Norway. He married Osleff Torkelsdtr Svennevik y. daughter of Torkel Olsen Slevdal (4168), circa 1640. He died circa 1680 at Spinderåsen, Lyngdal, Vest Agder, Norway. Osleff Torkelsdtr Svennevik y. was born at Svennevik ytre, Lyngdal, Vest Agder, Norway. She was also known as Åtele Svennevik y. She married Stener Haraldsen Åvesland son of Harald Osmundsen Svennevik and Marte (--?--) Åvesland,circa 1640. She died in 1680 at Spinderåsen, Lyngdal, Vest Agder, Norway. | Åvesland, Stener Haraldsen (I88896)
|
| 11775 | {geni:about_me} Stener Stenersen, John Stenersen Waalens 3dje søn, er født paa Vaalen 1721 (døpt i Gausdal 6. søndag e. tref.. s. a.), død på Mo i Jevnaker 1780 (begr. 1. mai s. a.), 59 aar gl. Han overtok først efter sin far gaarden Li i Gausdal samt Isnsmandsombudet men brukte denne gaard kun i kort tid. Kaptein Kraabol fortæller at Stener St. "skulde kort efter komme i Dispyt med sit Søskendebarn Johannes Iversen og som slag ud 2 av Steners Fortænder, og hvorfor Stener blev saa fortrøden at han solgte Lie til sit Søskendebarn Sten er Olsen Kongsli og Lensmandsembedet til Paul Simensen Flitlet." Han kjøpte da i 1752 den gamle, fra sagaerne bekjendte gaard Ringnes i Stange, men blev vistnok fordreven herfra ved odelspaatale, hvorpaa han ved skjøte av 3. juni 1755 (tingl. 14. juli) kjøpte gaarden Berger i Eidsvold av Hans Heide, og da hans svoger Christopher Evensen Moe døde ugift i 1773, kjøpte han ogsaa denne gaard for 6000 rdl. Den store gaard er særlig værdifuld paa grund av det (sammen med Nøkleby) tilhørende tømmerlandlæg ved Randsfjordens Vasbotn, hvortil der erlægges en avgift av 21/2 skilling (81/ 3 øre) pr. tylvt av alt tømmer i Randsfjorden som blir landlagt eller landbundet ved gaardene Mo og Nøkleby Strande for der at bli utsortert, merket eller henlagt i sopper. Derhos har Mo store indtægter av grundleie av det i 1765 anlagte Hadelands glasverk. Christopher Moe var theologisk kandidat og var en av bygdens honoratiores og Stenersen søn John skal være opvokset hos ham fra 3-aarsalderen. Traditionen fortæller at da Stenersen kom hjem til Berger med budskapet om sit kjøp av Mo, blev hans hustru saa glad at hun faldt ham om halsen og "nikjælede" ham avglæde over at skulle eie og bebo sit vakre fødested og familiegods . Siden kjøpte han 2 andre gaarder, der ogsaa hadde tilhørt svogeren, nemlig Torbjørnrud og Opperud, derhos ogsaa Gjørud. Disse blev dog igjen avhændet av de senere eiere. - Medens svogeren var den fine og elegante mand, meddeler traditionen, at Stenersen var helt bonde og at han satiriserede over sønnen John, der tyktes ham at være for kavalermæssig : "Tag af jere Hatter, Gutter , for der kommer John. " Likesaa tillot han ikke døtrene nogen stas og fjas. Selv var han "en Kjæmpe af Gestalt, høi, bredskuldret og af sjelden Legemsstyrke " og hadde hu til alskens legemlig arbeide. Han var godmodig og snil, blev ikke let vred. | Stenersen, Stener (I72651)
|
| 11776 | {geni:about_me} Stephen von Steen WORM ABT 1495 - 3 Jul 1567 BIRTH: ABT 1495 DEATH: 3 Jul 1567, Arnhem, Gelderen, NL Father: Jacob WORM Family 1 : Anne WORMS +Johan WORM http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000002.html#I42266 -------------------- Stephen von Steen WORM ABT 1495 - 3 Jul 1567 BIRTH: ABT 1495 DEATH: 3 Jul 1567, Arnhem, Gelderen, NL Father: Jacob WORM Family 1 : Anne WORMS +Johan WORM http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000002.html#I42266 | Worm, Steffen von Steen (I92947)
|
| 11777 | {geni:about_me} Stiftamtmand. '''Kilde:''' http://www.fredericiashistorie.dk/html/fredericia/navne/ryeslaegt/fam000xx/fam00034.htm | Rye, Niels Mathias (I26702)
|
| 11778 | {geni:about_me} Stiftamtmann Christie losjerte hos trelasthandler Carl Carlsen når han var i Christiania på stortinget. På denne måten ble han nær venn med familien Carlsen. | Christie, Johan Carl (I70390)
|
| 11779 | {geni:about_me} Stilling: Fæstegmd i Harreskov | Jensen, Jacob (I91247)
|
| 11780 | {geni:about_me} Stilling: Fæstegmd i Overkirkegaard Note: Skifte 1742 Søndervang gods. | Jensen, Christen (I91248)
|
| 11781 | {geni:about_me} Stinchen Henrichsdatter Sommerschell Født 1620-1630, Trondhjem. Død apr. 1671, Trondhjem. Skifte 30 mai 1671 Børn af Stinchen Henrichsdatter Sommerschell og Niels Christophersen Tønder: 9.2. Henrich Nielsen (Tønder), d. 1671 10.2. Anne Nielsdatter Tønder, f. 1644, Trondhjem., d. 1701 Børn af Stinchen Henrichsdatter Sommerschell og Johan Pettersen: 11.2. Lisbeth Johansdatter, d. 1721, hos svigersønnen Andreas Christiansen 12.2. Ellen Johansdatter, d. 1704 13.2. Catarina Johansdatter Kilde: http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html#2 --------------------- ABT 1630 - 1671 * RESIDENCE: 30 May 1671, Skifte * BIRTH: ABT 1630, Trondheim (1625 ?) * BAPTISM: (Andersdatter ?) * DEATH: 1671, Trondheim (Averøy ?) Father: Henrik SOMMERSCHIELD Mother: Anna RORIG Family 1 : Niels Christophersen TØNDER * MARRIAGE: ABT 1640 1. Henrich Nielssen TØNDER 2. +Anna Nielsdatter TØNDER 3. +Christopher Nielssen TØNDER Family 2 : Johan PETERSEN * MARRIAGE: ABT 1650 1. +Elisabeth JOHANSDATTER 2. +Ellen JOHAN(NE)SDATTER 3. +Catrina JOHANSDATTER Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000088.html#I4173 | Sommerschield, Stinchen Henrichsdatter (I70632)
|
| 11782 | {geni:about_me} STOKKE 1750 bygsla Johannes Johannesson Stamnes den 1/4 av garden som seinare vart bnr.5. Stamnes brukarar før 1750. Det vart halde skifte etter Johannes Johannesson 1777. Bruttosummen i buet var vel 118 rdl. Nettoen var vel 107 rdl. Arven vart delt likt mellom enkja og dottera Dortea. Mellom lausøyret i buet var det eit sylvstaup verdsett til 3 rdl. 3 mark, og eitt sylvbelte verdsett til 10 rdl. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stokke#BNR._5 | Stamnes, Johannes Johannesson (I60355)
|
| 11783 | {geni:about_me} STOKKE 1750 bygsla Johannes Johannesson Stamnes den 1/4 av garden som seinare vart bnr.5. Stamnes brukarar før 1750. Det vart halde skifte etter Johannes Johannesson 1777. Bruttosummen i buet var vel 118 rdl. Nettoen var vel 107 rdl. Arven vart delt likt mellom enkja og dottera Dortea. Mellom lausøyret i buet var det eit sylvstaup verdsett til 3 rdl. 3 mark, og eitt sylvbelte verdsett til 10 rdl. http://vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stokke#BNR._5 | Stanghelle, Anna Johannesdatter (I84328)
|
| 11784 | {geni:about_me} STOKKE BRUK 1763 bygsla Magne Mikkelson Vik den helvta av garden som Knut Nilsson hadde vore brukar på. Magne 1735-1795 g. 1763 m. enkja etter Knut Nilsson, Magdeli Larsdtr. Stokke 1721-1820. Magne og Magdeli hadde ikkje born. Ved skiftet etter Magne 1795 var bruttosummen i buet 522 rdl. 5 mark 15 sk. Nettosummen var 457 rdl. 1 mark 2 sk. Lausøyret var verdsett til vel 227 rdl. Inngjeld som kom buet til gode var 122 rdl. 5 mark 1 sk. og der var i reidepengar 55 rdl. 2 mark 8 sk. Magne og Magdeli må såleis ha vore særs velståande. Magdeli fekk utlagt halve bruket. Den andre helvta vart delt mellom bror åt Magne, Mons Mikkelson Vik, og dei 5 borna etter ein annan avdød bror, Olav Mikkelson Vik. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Stokke | Vik, Magne Mikkelsson (I85055)
|
| 11785 | {geni:about_me} Stoltenberg-navnet er noe man forbinder med Tønsbergs historie. Det fantes mange av dem X og en av disse var prestesønnen Henrich. Henrich Stoltenberg var født i Ås i 1776, sønn av sogneprest Hendrich Stoltenberg og Sara Marie Plade. Han var gift med Anna Margrethe Huitfeldt Harbou, f. 24/6 1776, død 19/6 1830. Henrich Stoltenberg kjøpte Storgaten 48 (Stoltenbergfamiliens gamle gård) av Jacob Stoltenberg . I en tid var denne gården den mest verdifulle gården i Tønsberg. Henrich solgte gården i 1816 til et Interessentskap; XKlubselskapetX (senere Harmonien) med kjøpmann Niels Bull i spissen. Mot slutten av 1700-tallet var det relativt gode tider for kjøpmennene i Tønsberg. Folkemengden vokste og følgelig ga dette økt kjøpekraft. Det var i denne perioden at flere av byens kjøpmenn la grunnlaget for sin virksomhet og velstand. Enkelte av dem drev også skipsrederi ved siden av kjøpmannsskapet. Arkivet etter virksomheten til Henrich Stoltenberg omfatter en hovedbok for perioden 1799 til 1824. Boken er i særdeles god stand X og absolutt lesbar for den som behersker gotisk håndskrift. Regnskapet gir et lite innblikk i datidens forretningsnettverk. Det foregikk handel med firmaer i andre nordiske og europeiske land. I København var det i hovedsak Kirkegaard W. Aabye og firmaet Herr Jeppe Prætorius, i Amsterdam handlet man med Wedick & Wendell, i Gøteborg med Brusewitz & Hegardt. Stoltenberg handlet med et bredt spekter av varer; tobakk, rødvin, korker, tran og planker. I krigsårene 1812-14 gikk det nedover med Stoltenbergs forretninger, og etter hvert tapte han sin formue. I sine siste leveår var han tollbetjent i Drammen. Der døde han den 29. september 1831. | stoltenberg, henrich (I73255)
|
| 11786 | {geni:about_me} Stor kveghandler og svært velstående. Etter hans død fikk de 4 arvingene 7000 spd hver (ca. 28.000 kr). | Langemyr, Ole Olsen (I63357)
|
| 11787 | {geni:about_me} Storkorsridder, Konferensråd, Dr.med. Læge, GeneralprokurørProfessor i Elementær Latin København | Bartholin, Caspar Thomassen (I92876)
|
| 11788 | {geni:about_me} Stortingspolitiker 1904-1906 og 1916-1921. Landbruksminister 1910-1912. Formann Frisinnede Venstre 1918-1922. http://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Holtsmark | Holtsmark, Bernt (I20895)
|
| 11789 | {geni:about_me} Stortingsvalg 1945: Nominert på Vestfold AP, landdidtrikt, som nr. 10. | Lysholm, Gunnar Sakse (I48326)
|
| 11790 | {geni:about_me} Student 1718, teol.attestas 1720, sogneprest til Vinje i Telemark 19. mars 1723, til hans død i 1734. Hans far kalte ham for `sin vakre Sønn´. Ingen livsarvinger, og i skiftet etter hr. Søren 31. aug. 1736, gav faren Augustinus avkall på arv til fordel for Else Prydz' tre barn fra 1. ekteskap med Ole Wulf. Ikke funnet gift i Vinje, ikke funnet begravet i Vinje eller Lardal 1734. Vinje KB stopper i februar 1734. [Kilde: Lassen, Wilhelm, Schjelderup-delen, side 197b.] Søren Schjelderup "begynte sin Prestelige virksomhet på Vinje Nyttårsdag 1724 med ønsket om at Gud ville gi Lykke og Velsignelser i Jesu navn", skriver Hans Landstad i Vinje Kallsbok. "Severinus Schielderupius" deponerte fra Trondheims latinskole i 1716. Til Vinje kom han i 1723 siden han tok til i embetet nyttårsdag 1724 og skreiv under matrikkeloppgavene som var samla i 1723, for Vinje underskrevet 24-25 februar 1724. Kirkeboken fører han med dagregister og brevliste, slik som presten før han, så det var til fulle en dyktig embetsmann, liksom han var en "god og gudfryktig mann." Kona het Else Dorothea Prydz. Han tok henne til ekte etter presten Ole Hansson Wulf, som døde prest i Drangedal 1722. Med henne fikk Schjelderup i hjemmefølge de 3 barna hennes. Eldst av disse var Hans Jacob Wulf, senere klokker i Vinje. Else var datter til rådmann Engebret Erichsen på Fredrikshald og Mette Dorthea Lorentz. Else var noe eldre enn mannen sin, født ca. 1691, og døde på Vinje bare 41 år gammel. Schjelderup ble ingen gammel mann. Vinteren 1734 gjorde han ei reise østover til far sin. Trolig har han ikke tålt reisen, og pådratt seg den sykdommen som endte dagene hans. I februar gjorde han reisen, i april var han begravd. Gamle Augustinus mistet med han en gild sønn og Vinje en god prest. Else Dorothea hadde ikke barn med 2. ektemannen, men han sørget for barna hennes som en far. Skiftet etter Søren ble holdt 31. august 1736 og boet var fallitt. [Kilde: Bygdebok: Vinje og Rauland, bind IV, side 219.] | Schjelderup, Søren Augustinussen (I89727)
|
| 11791 | {geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blev foged i Salten og 1672 stiftsskriver. Han bodde paa gaarden Mjønes i Skjærstad. Fik 6. mai 1670 bevilling til ægteskap uten trolovelse og lysning. Av hans barn kjendes for tiden kun to [Johan og Anne].60 I fogedregnskapene for Salten 1715-16 finnes en selvangivelse for Erich Hanssøn Blix dat. Miønes 12. april 1720, hvor hustruens navn er Regina Mejer. Kilde:Ruth Midttun: Supplerende oplysninger om slektene Blix, Herdal o. fl. - 2. Blix m. fl., s. 257. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift VIII (1942): 254-258 Det er ikke samme Jørgen som gifter seg med denne Jørgens søster Annichen som het Maren Hvid. Maren Hvids Jørgen kommer fra en annen gren av Blix-familien. | Blix, Jørgen Erikssøn (I49490)
|
| 11792 | {geni:about_me} Student Jur | Kirchheiner, Johan Christian (I96991)
|
| 11793 | {geni:about_me} Student og eksam. K.H.G. Startet, finansierte og ledet Alinko Handels A/B, Helsingfors; Kanto trätjärefabrik i Lahti; Heinola Wood A/B i Heinola og Lapplands Fryseri A/B i Tornneå i 25 år. Styremedlem i en rekke aktieselskaper og foreninger. Hadde Kong Haakons medalje for edel dåd; Finnlands Frihetskors 3. klasse; Mannerheimmedaljen og var ridder av belgisk Kroneorden. | Saxlund, Christian Gerhard Sundt Sundt (I20861)
|
| 11794 | {geni:about_me} Student, 1840 Cand. jur., 1831 Extraskriver og 1856 Fuldmægtig i Revisionsdepartementet, afg. 1878 t 30 Sept. 1883 i Christiania, sidste Mand af Slægterne Ulrichsdal og Vagel. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I52548&tree=2 * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18831004_24_232_1 Dødsannonse]. | Vagel de Ulrichsdal, Jacob Wilhelm (I49180)
|
| 11795 | {geni:about_me} STUDENTEN, TAUSA OG GULLUNGEN Opphav til Mechlenburg'ar, Friis'ar og andre fine ålesundsborgarar av Bjørn Jonson Dale Ein klisjé, men stundom sann for det: Det virkelige kan overgå fantasien. Sandemo eller Wassmo kunne nok ha kokt ihop den soga eg legg fram her, og derfor må eg skrive "det er heilt sant!" - eventyret er virkelig... Hans Thiis Nagel Abelset (1755-95) var presteson fra Haram og soneson av Sunnmøres rikaste mann, storborgaren og godseigaren Christopher Abelset på Apalset i Ørskog. 1775 blei Hans student fra Seminarum Fredricanum i Bergen og tok samme året over største bruket i Søvik i Borgund på 15 mællag, nær 4 våger fisk, som hadde vore sete for storfolk like sidan 1500-tallet. I staden for å fare vidare og ut i verda, til København, for studenten heim til Sunnmøre -til storgarden Søvik. Proprietær og rentenist Studenten var sjølsagt ikkje bonde, men proprietær og rentenist; han eigde mykje jord utanom Søvik, meir enn nok til at han klarte seg utan å gjøre det slag. Og lite gjorde han - t.d var han ikkje kar om å få seg kone, noke som var nærast skandaløst då. Han treng ikkje ha vore homofil; ei slik legning hindra ingen i å gifte seg på ei tid då ekteskapet ikkje var noke "val" men ei "plikt" (slik det i grunnen han vore opp til vår tid: dei fleste homofile har vore gifte). Studenten var nok heller ikkje bare ein som "blømte" seinare enn andre. Ufrivillig ungkar? Eg gjettar derfor på at han hadde eit alvorlig lyte, såpass stygt at sjøl ikkje fattige kvinner av hans eigen stand - borgar- og embetsstanden - ville ha han, eller noke med han å gjøre. Kanskje hadde han lepra, "spitalsjuka", som særlig mange sunnmøringar leid av då? Vi veit at denne sjuka, ulikt mange andre alvorlige sjkdommar, også ramma folk av den fornemme standen. I så fall såg studenten ikkje ut, og lukta ikkje godt heller... Og Hans Thiis Nagel Abelset døde etter måten ung, 40 år gammal, for ein mann av hans stand, og dauden må ha komme som følge av ein sjukdom som han visste var dødelig; omstenda kring testamentutferdinga hans ser ut til å stadfeste dette. Ein livsarving likevel Om han ikkje fikk seg kone, klarte Hans Thiis Nagel Abelset i alle fall å knytte til seg ei kvinne som stelte med og for han - på så mange vis, kom det for ein dag då ho fødde han ei datter 1792. Og då studenten sjøl låg for dauden 3 år seinare skreiv han testament til fordel for frilledatra - i ein fei: 11. april 1795, då han låg for dauden, sette han opp testamentet sitt, der hushalderska Siri Larsdatter Stige si datter Anna Laurentze blei gjort til einearving. Bare ei uke seinare, 18. april, blei det halde skifte i og auksjon over buet hans. 5 dagar seinare, 23. april 1795, blei den 40 år gamle studenten gravlagt ved Borgund kirke. "Fru" Siri i Søvik Siri fra Stige i Engesetdalen var fødd kring 1754, og var såleis ikkje noka ungmøy då ho fødde første gangen 1792; stundom fødde likevel slike pepparmøyar grensande til tausakjerring barn. Siri fikk jamvel det ein med rette må kalle ein gullunge. På nokre få år etter 1795 blei storgarden Søvik invadert av folk fra Engesetdalen, Siri sine søsken og slektningar. Ho satt vel som ei dronning i det flotte, herrelause våningshuset (som seinare blei flytta til Kirkegata)... Hadde Siri vore ei vanlig enke, ville friarane ha stått i kø - ho var trass i alt ikkje meir enn vel førti år gammal, og dette på ei tid då unge menn fridde både til 50, 60 og jamvel 70 år gamle enker, og fikk ja! Vi veit ikkje om noken fridde, gift blei ho i alle fall ikkje, og dette styrkar tanken om at ho hadde hatt omgang med ein mann som bar på ei frykta smitte. Gullungen Anna Laurentze, som etterkvart opptrådde med det svært fornemme og tradisjonsrike namnet Abelset, var utan tvil rikaste ungen på Sunnmøre då. Ho hadde snautt 4060 daler i rein formue, ein nær ufattelig rikdom på ei tid då borgarane gikk konkurs i eininga, særlig då krigen tok til 1807. Mange nyfattige men velfornemme menn må ha tenkt seg jomfru Anna Laurentze Abelset som make, og ein kan lett å sjå for seg svermen av unge "monsieur"-ar som strøymte til Søvika for å gjøre hosene sin grønne for jomfru Abelset. Juveléren og jomfrua Som 17-åring blei Anna Laurentze Abelset trulova, og året etter, 1810, gift. Ho var 4-5 år yngre enn borgarbruder flest, men "fru" Siri såg vel ingen grunn til å vente då den høgætta, velutdanna, vidfarne og, ikkje minst, velnemnde borgarsonen Henrik Holtermann Mechlenburg fra Vegsund kom på friarføtter til Søvika. Mechlenburg var utdanna juvelér, men gullsmed først; vi veit ikkje kor han gikk i gullsmedlære, men han må ha vore i utlandet for å bli juvelér. Han var neppe rik, men likevel eit svært "godt parti": han var av Sunnmøre sine beste ætter både på morssida og farssida, og dei mange søskena hans kom så å seie til å "halde standen" gjennom like fornemme eller lukrative ekteskap. Proprietær og sildefiskar Det unge ekteparet - ho 18, han 26 - gikk straks i gang med å lage barn, og i dei snaue 6 åra ekteskapet varte fikk dei i alt 5, som alle vaks opp. Gullsmed- og juvelérfaget må Mechlenburg ha lagt på hylla, for vi finn ikkje far etter slik produksjon fra hans hender. Derimot ser vi at han må ha vore ein driftig godsstyrar, "gardbrukar" og jamvel "fiskar". Heile tida hans må ha gått med til å forvalte kona si digre formue, og hans eiga, trulig mykje mindre. Bare 32 år gammal omkom den fornemme juveléren og fembarnsfaren Henrik Holtermann Mechlenburg (1784-1816) - under sildefiske på Søvika! Dei to yngste barna hans, eit tvillingpar fødd 1816, rakk aldri å få eit glimt av denne spennande og arbeidssame faren. Ung enke, yngre mann Anna Laurentze Abelset var snautt fylt 24 år då ho mista mannen. Den unge fembarnsmora søkte om å få sitte i uskifta bu, som ho fikk, men allereie året etter, 1817 - 25 år gammal - gikk ho inn i eit nytt ekteskap, med den 3 år yngre Hans Wingaard Friis, ein borgarson fra gamle Sandshamn (Støylehamn) i Sande. Skiftet etter førstemannen, Mechlenburg, blei halde 1819, og buet var då godt for over 6000 daler netto - noke som provar at Mechlenburg hadde forvalta formua svært godt. Hans Wingaard Friis var ikkje mindre høgætta enn førstemannen hennar - med opphav i mektige romsdalsætter; han var nok nokre hakk fattigare enn Mechlenburg, men ikkje særlig meir langliva: 38 år gammal omkom også Friis - han drukna ved Søvika 1833... Nibarnsmor og andregangs enke Anna Laurentze Abelset var neppe fylt 41 då ho mista andre mannen sin. Ho hadde 5 barn med førstemannen og 4 med Friis; også Friis-barna kom til å leve opp, og å sette preg på Ålesund - ikkje bare gjennom eigne liv og virke, men også gjennom produksjon av store mengdar etterkommarar i byen. Enkemadam - fra Søvik til Ålesund Ein må vere mor for å forstå kor fint det er å sjå ein søskenflokk på 9 vekse opp, og klare seg, jamvel utan ein far, eller her: fedre, til stades. Anna Laurentze Abelset dreiv neppe med daglig stell, bleieskift og mating av ungane - til dét var ho for rik - men ho var likevel mora deira; trulig amma ho dei då dei var spebarn, og fra ho var 41-42 år gammal må vi rekne med at ho "levde" for barna sine, som då var fra 23 til 2 år gamle. 1844 blei det digre herskapshuset i Søvik demontert og flytta til Ålesund, og gjenoppført i Kirkegata (sidan kjent som "Mikkelborggården"). Då må vi rekne med at "enkemadam Friis", då 52 år gammal, følgte med på lasset. Fullt liv i Kirkegata Storhuset fra Søvik blei oppført på den tomta som 1858 fikk husnummer 257 i kjøpstaden Ålesund, "Hans Mechlenburgs Vaanehuus", dvs huset til handelsborgar Hans Jacob Hiort Mechlenburg (1811-), eldste sonen til Anna Laurentze Abelset; ho budde enno i huset 1865, då som "Huusmoder" og "Rentenist" i lag med den ugifte datra Hanne Sofie Mechlenburg (1815-*1865) og ei ung tenestetaus fra Søvik, Georgine Hansdt på 20 år. Anna Laurentze var då kring 73 år gammal, men ho levde enno 6 år og døde 1871. 1865 var "Mikkelborggården" i eiga til "Hotelvert" Johan Berent Stickve Sivertsen (1811-86) fra Bergen, som var gift med Johanne Hellebartine (!) Friis (1820-*1865), Anna Laurentze sitt eldste barn i andre ekteskapet. Johanne Friis hadde først vore gift med skipper Nils Lepsøe i Bergen, og hadde med han sonen Henrik Lepsøe (1842-1907), som 1865 var styrmann og budde hos mora i Ålesund, og 7 yngre halvsøsken. Henrik Lepsøe endte sine dagar påsjøen, som skipskaptein og far til heile 9 barn. TORNEROSEBYEN ÅLESUND Midt på 1700-tallet var Ålesund eit blømande bysamfunn på linje med kjøpstadane Molde og Christianssund (i alle fall ikkje mindre enn Molde!), men kring 1800 var denne byspiren bare ein skygge av seg sjøl: 10-12 fullt utbygde borgarsete eller kjøpmannshus sto enno, men for det meste tomme. Fra 1807 og utetter kom nokre av disse borgarseta atter i bruk (Brunholmen, Lorkeneset, Steinvågneset, Korsen, Hella), men mange sto enno lenge tomme. I 1820-åra blei det så drift igjen på alle dei gamle borgarseta (som Skutvika, Buholmsundet, Steinvågen og Grimmergård), slik at Ålesund atter sto fram i glansen fra 1750-åra. Fra denne tida skjedde så noke merkverdig: Ei lang rekke av det vi kan kalle borgar-, jordeigar- og jamvel embetsmannssete blei flytta, reint fysisk, til Ålesund. Dette gjaldt t.d "herregarden" i Søvika (til Kirkegata), Borgargarden på Gamlem (til Buholmsundet), borgarseta på t.d Kriksholmen i Herøy (til Einarvika), Tyskholmen (til Stødeneset), Hareidstrand(til Skutvika), Brandal (til Kirkegata) - ja, lista blir lang om ein skal rekne opp alle disse store "anlegga" som fysisk blei flytta til Ålesund 1820-60. Det mest iaugefallande var kanskje flyttinga av herregardshusa på Giske (til Brunholmen) i 1830-åra; mindre påakta, men viktig nok, var vel "ålmugen" si tilsvarande husflytting til Ålesund på denne tida... Klubb og kjeglebane Ålesundaren, skipskapteinsonen og holbergeksperten, adjunkt Viljam Olsvig (fødd 100 meter lenger oppe i Kirkegata) skreiv i 1930-åra om "Mikkelborggården" kring 1865: "Huset var nu overtatt av en svigersønn, Sivertsen, som i kjellerbutikken fortsatte forretningen med vin og spirituosa. I tredje etasje var byens handelsforening eller klubben. I en bakbygning på gårdsplassen var et biljardrum og byens keglebane, bak denne en have med lysthus (et sådant må forutsettes på alle litt større havestykker). Sivertsen hadde vært borgerkaptein i Bergens borgerbevebning og endel år drevet handel på Faleide ." Meir slekt - på andre sida av gata "Mikkelborggården" låg på nordsida av Kirkegata, mellom Sannegården i aust og handelsborgar Knut Hessen sitt hus i vest, som var hjørnehus mot Prestegata. "Mikkelborggården" sin gjenbu i sør var husnummer 256, "Madame Mechlenburgs Vaanehuus". Denne madammen fikk 1854 løyve til å bygge på tomta nord for sorenskrivar Holmboe si tomt, dvs tomta ovafor sørvesthjørnet mellom Langeberggata og Kirkegata. Huset skulle ligge 20 alen fra "Mikkelborggården" på nordsida av gata. Denne madam Mechlenburg var lik Sebastiane Caroline Heide (1810-) fra Vågneset, enke etter Hans Jacob Hiort Mechlenburg (1811-49), proprietær i Honningdal. Denne unge daude proprietæren var både samnemning og jamaldring med søskenbarnet på nordsida av Kirkegata, i nummer 257, så det er lov å bli forvirra. 1865 budde handelsborgarane og svograne Tønnes Tønnessen (gift med Anne Margrete Mechlenburg) og Nicolai Margretus Mechlenburg (gift med Elisabet Fristad) i dette huset, likeeins skipsbyggmester Carl Joachim Haasted med familie. Huset neda-/austafor 1858: "Sorenskriver Holmboes Vaanehuus", nr 254, var 1865 i eiga til handelsborgar Jens Anton Landmark med kona Maren Martine Friis (1832-96) - Anna Laurentze sitt yngste barn - med 4 døtre og 3 tenestefolk, og leigebuaren, handelsborgar Ole Edvard Devold med kona Joachime fødd Holmboe. Meir slekt - og meir moro Holmboe/Landmarkhuset (254) låg vegg i vegg med Mechlenburghuset (256) - "Mikkelborggården" sin gjenbu - og vegg i vegg med dette huset låg både 1858 og 1865 "Snedker Fjeldes Vaanehuus" og ovafor dette låg likeeins 1858 og 1865 "Murmester Hansens Vaanehuus" som hjørnehus mot Prestegata, dvs dagens "Håndverkern". Dette murmester Hansen sitt hus må ha vore oppført 1856-57, og blei straks kjent som "Murgården"; det var vel tale om Ålesund sitt einaste skikkelige murhus utanom tollbua. Murmesteren sjøl, Johan Fredrik Hansen (1822-), fødd iAsker, ekta i Bergen 1850 Hanna Henriette Wingaard Friis (1823-), Anna Laurentze Abelset sitt nesteldste barn i andre ekteskapet. Hansen og Hanna fikk minst 3 barn, men 1865 levde bare 2 av dei: Adolf Laurentius og Hans Wingaard Friis Hansen (seinare kutta Hans ut Hansen). 1865 hadde såleis gamle enkemadam Friis, Anna Laurentze Abelset ("gullungen"), mange barnebarn i ein 40-50 meters radius fra der ho budde: 8 i "Mikkelborggården", 4 i Landmarkhuset og 2 i Murgården; ute i Steinvågveien, på den seinare "Mikkelen" (og no "Eik"), budde samtidig 3 barnebarn. I alt er det tale om 17 barnebarn i næraste nabolaget henner. Her kan eg nemne at enno 1858 budde endå 5 av Anna Laurentze sine barnebarn i strøket, nemleg barna til handelsborgar, seinare fyrforvaltar på Runde, Andreas Løeg (1804-82) og kona Anna Bagge Mechlenburg (1813-90). Denne familien bygde 1856 det huset som seinare blei Prestegården i Ålesund, dvs nordvesthjørnet av den tids Strandgata og Prestegata (med Prestebrygga framfor). Og meir - i Strandgata og Bakkegata 1865 budde skomakarmester Henrik Holtermann Mechlenburg (1819-) med kona Julie Jensine Berthelsen (1818-) fra Kristiansund og barnet, skomakarsvein Hans Anton Mechlenburg (1865:19) i "Bager Strøms Gaard"; dette huset var bygd av Mons Vegsund 1855 og låg på nordsida av den tids Strandgata (no Nedre Strandgate) mellom Prestegata og Langeberggata. Denne familien - minus sonen - var 1875 leigebuarar i Lauritz Devold sitt leigehus i den tids "Knudsenbakken", som må vere lik dagens Bakkegata (eventuelt bakken fra Brunholmen og oppetter dagens Øwregata). Skomakarmadam Mechlenburg ser ellers ut til å ha vore søster av Margrete Elisabet Berthelsen (1818-) som var gift med skipsførar, seinare hamnefut i Ålesund Johan Andreas Kraasbye. Og endå meir - Friis, Steffensen og Jacobsen Hans Wingaard Friis (1827-92) var kjøpmann og budde i Skansen, gift med tollkasserardøtrene Bull, først Ovidia Palline, sidan Anna Gudmanda (1842-89). Med andrekona fikk han 11 barn, m.a Palline Sofie, gift med fabrikkeigar Ole Hagbart Jacobsen, og Gudmanda, gift med kontorsjef Hilmar Steffensen. Sonen Hans Wingaard Friis (III) var fødd 1870 og kjøpmann i Ålesund. Han var ugift og barnlaus, så vidt eg veit. Landmark og Helgesen - i lange baner Maren Martine Friis (1832-96) var yngste barnet til Anna Laurentze Abelset. Ho ekta Jens Anton Landmark (1828-1905) fra Brandal, som var handelsborgar i Ålesund og seinare lensmann i Aure på Nordmøre. Denne huslyden budde 1858 i huset på sørvesthjørnet av Kirkegata og Langeberggata, men flytta seinare til Aure. Eldstedatra deira, Anna Katinka Marie Landmark (1860-), ekta 1886 Cornelius Marius Helgesen (1852-), blikkenslagarmester og son av hermetikkpioneren Herman Alrik Helgesen i Kippervika, stamfar til blikkenslagardynastiet Helgesen i Ålesund. Cornelius og Anna hadde 7 barn 1900, og disse har diger etterslekt i Ålesund. "MECHLENBURG-STRØKET" Kartet bygg på opplysningane i hus- og tomteregistret for Ålesund 1858. Kartet er stilisert, og gjengir ikkje anna enn gatebreidda rett (denne var 20 alen, dvs 12.5 meter). Ingen hus på Langeberget er innteikna på kartet. Nr i kart 252: M Halvorsens Vaanehuus 253: Sagfører Barstads Vaanehuus 254: Sorenskriver Holmboes Vaanehuus 255: Procurator Sannes Vaanehuus 256: Madame Mechlenburgs Vaanehuus 257: Hans Mechlenburgs Vaanehuus 258: Snedker Fjeldes Vaanehuus 259: Knud Hessens Vaanehuus 260: Murmester Hansens Vaanehuus 261: M B Rønnebergs Leiegaard 262: Jomfru Rosenqvists Leiegaard med tilliggende Tomt 263: Tomt 264: Ingebrigt Hansen Knotens Vaanehuus (under Bygning) 265: Madame Møllers Vaanehuus 266: Erik Ravaldsens Vaanehuus (under Bygning) 377: Bager H Bøes Pakhuus 378: Havnefoged Kraasbyes Vaanehuus 379: Tomt 380: Tomt 381: A Løegs Pakhuus 382: A Løegs Vaanehuus 383: Tomt 384: H J Mechlenburgs Pakhuus 385: C Ugelvigs Vaanehuus 386: Tomt 387: C Ugelvigs Pakhuus 388: Bager Strøms Vaanehuus (forhen Mons Vegsund) 389: Bager Strøms Pakhuus 390: Tomt 391: Tomt tilhørende Madame Mechlenburg 392: Tomt tilhørende Ananias Olsen 393: Ananias Olsens Pakhuus ________________________________________ Tilrettelagt for www av Arne Solli, 3.12.2008 | Abelseth, Hans Thiis Nagel Henningsen (I69886)
|
| 11796 | {geni:about_me} STUDENTEN, TAUSA OG GULLUNGEN Opphav til Mechlenburg'ar, Friis'ar og andre fine ålesundsborgarar av Bjørn Jonson Dale Ein klisjé, men stundom sann for det: Det virkelige kan overgå fantasien. Sandemo eller Wassmo kunne nok ha kokt ihop den soga eg legg fram her, og derfor må eg skrive "det er heilt sant!" - eventyret er virkelig... Hans Thiis Nagel Abelset (1755-95) var presteson fra Haram og soneson av Sunnmøres rikaste mann, storborgaren og godseigaren Christopher Abelset på Apalset i Ørskog. 1775 blei Hans student fra Seminarum Fredricanum i Bergen og tok samme året over største bruket i Søvik i Borgund på 15 mællag, nær 4 våger fisk, som hadde vore sete for storfolk like sidan 1500-tallet. I staden for å fare vidare og ut i verda, til København, for studenten heim til Sunnmøre -til storgarden Søvik. Proprietær og rentenist Studenten var sjølsagt ikkje bonde, men proprietær og rentenist; han eigde mykje jord utanom Søvik, meir enn nok til at han klarte seg utan å gjøre det slag. Og lite gjorde han - t.d var han ikkje kar om å få seg kone, noke som var nærast skandaløst då. Han treng ikkje ha vore homofil; ei slik legning hindra ingen i å gifte seg på ei tid då ekteskapet ikkje var noke "val" men ei "plikt" (slik det i grunnen han vore opp til vår tid: dei fleste homofile har vore gifte). Studenten var nok heller ikkje bare ein som "blømte" seinare enn andre. Ufrivillig ungkar? Eg gjettar derfor på at han hadde eit alvorlig lyte, såpass stygt at sjøl ikkje fattige kvinner av hans eigen stand - borgar- og embetsstanden - ville ha han, eller noke med han å gjøre. Kanskje hadde han lepra, "spitalsjuka", som særlig mange sunnmøringar leid av då? Vi veit at denne sjuka, ulikt mange andre alvorlige sjkdommar, også ramma folk av den fornemme standen. I så fall såg studenten ikkje ut, og lukta ikkje godt heller... Og Hans Thiis Nagel Abelset døde etter måten ung, 40 år gammal, for ein mann av hans stand, og dauden må ha komme som følge av ein sjukdom som han visste var dødelig; omstenda kring testamentutferdinga hans ser ut til å stadfeste dette. Ein livsarving likevel Om han ikkje fikk seg kone, klarte Hans Thiis Nagel Abelset i alle fall å knytte til seg ei kvinne som stelte med og for han - på så mange vis, kom det for ein dag då ho fødde han ei datter 1792. Og då studenten sjøl låg for dauden 3 år seinare skreiv han testament til fordel for frilledatra - i ein fei: 11. april 1795, då han låg for dauden, sette han opp testamentet sitt, der hushalderska Siri Larsdatter Stige si datter Anna Laurentze blei gjort til einearving. Bare ei uke seinare, 18. april, blei det halde skifte i og auksjon over buet hans. 5 dagar seinare, 23. april 1795, blei den 40 år gamle studenten gravlagt ved Borgund kirke. "Fru" Siri i Søvik Siri fra Stige i Engesetdalen var fødd kring 1754, og var såleis ikkje noka ungmøy då ho fødde første gangen 1792; stundom fødde likevel slike pepparmøyar grensande til tausakjerring barn. Siri fikk jamvel det ein med rette må kalle ein gullunge. På nokre få år etter 1795 blei storgarden Søvik invadert av folk fra Engesetdalen, Siri sine søsken og slektningar. Ho satt vel som ei dronning i det flotte, herrelause våningshuset (som seinare blei flytta til Kirkegata)... Hadde Siri vore ei vanlig enke, ville friarane ha stått i kø - ho var trass i alt ikkje meir enn vel førti år gammal, og dette på ei tid då unge menn fridde både til 50, 60 og jamvel 70 år gamle enker, og fikk ja! Vi veit ikkje om noken fridde, gift blei ho i alle fall ikkje, og dette styrkar tanken om at ho hadde hatt omgang med ein mann som bar på ei frykta smitte. Gullungen Anna Laurentze, som etterkvart opptrådde med det svært fornemme og tradisjonsrike namnet Abelset, var utan tvil rikaste ungen på Sunnmøre då. Ho hadde snautt 4060 daler i rein formue, ein nær ufattelig rikdom på ei tid då borgarane gikk konkurs i eininga, særlig då krigen tok til 1807. Mange nyfattige men velfornemme menn må ha tenkt seg jomfru Anna Laurentze Abelset som make, og ein kan lett å sjå for seg svermen av unge "monsieur"-ar som strøymte til Søvika for å gjøre hosene sin grønne for jomfru Abelset. Juveléren og jomfrua Som 17-åring blei Anna Laurentze Abelset trulova, og året etter, 1810, gift. Ho var 4-5 år yngre enn borgarbruder flest, men "fru" Siri såg vel ingen grunn til å vente då den høgætta, velutdanna, vidfarne og, ikkje minst, velnemnde borgarsonen Henrik Holtermann Mechlenburg fra Vegsund kom på friarføtter til Søvika. Mechlenburg var utdanna juvelér, men gullsmed først; vi veit ikkje kor han gikk i gullsmedlære, men han må ha vore i utlandet for å bli juvelér. Han var neppe rik, men likevel eit svært "godt parti": han var av Sunnmøre sine beste ætter både på morssida og farssida, og dei mange søskena hans kom så å seie til å "halde standen" gjennom like fornemme eller lukrative ekteskap. Proprietær og sildefiskar Det unge ekteparet - ho 18, han 26 - gikk straks i gang med å lage barn, og i dei snaue 6 åra ekteskapet varte fikk dei i alt 5, som alle vaks opp. Gullsmed- og juvelérfaget må Mechlenburg ha lagt på hylla, for vi finn ikkje far etter slik produksjon fra hans hender. Derimot ser vi at han må ha vore ein driftig godsstyrar, "gardbrukar" og jamvel "fiskar". Heile tida hans må ha gått med til å forvalte kona si digre formue, og hans eiga, trulig mykje mindre. Bare 32 år gammal omkom den fornemme juveléren og fembarnsfaren Henrik Holtermann Mechlenburg (1784-1816) - under sildefiske på Søvika! Dei to yngste barna hans, eit tvillingpar fødd 1816, rakk aldri å få eit glimt av denne spennande og arbeidssame faren. Ung enke, yngre mann Anna Laurentze Abelset var snautt fylt 24 år då ho mista mannen. Den unge fembarnsmora søkte om å få sitte i uskifta bu, som ho fikk, men allereie året etter, 1817 - 25 år gammal - gikk ho inn i eit nytt ekteskap, med den 3 år yngre Hans Wingaard Friis, ein borgarson fra gamle Sandshamn (Støylehamn) i Sande. Skiftet etter førstemannen, Mechlenburg, blei halde 1819, og buet var då godt for over 6000 daler netto - noke som provar at Mechlenburg hadde forvalta formua svært godt. Hans Wingaard Friis var ikkje mindre høgætta enn førstemannen hennar - med opphav i mektige romsdalsætter; han var nok nokre hakk fattigare enn Mechlenburg, men ikkje særlig meir langliva: 38 år gammal omkom også Friis - han drukna ved Søvika 1833... Nibarnsmor og andregangs enke Anna Laurentze Abelset var neppe fylt 41 då ho mista andre mannen sin. Ho hadde 5 barn med førstemannen og 4 med Friis; også Friis-barna kom til å leve opp, og å sette preg på Ålesund - ikkje bare gjennom eigne liv og virke, men også gjennom produksjon av store mengdar etterkommarar i byen. Enkemadam - fra Søvik til Ålesund Ein må vere mor for å forstå kor fint det er å sjå ein søskenflokk på 9 vekse opp, og klare seg, jamvel utan ein far, eller her: fedre, til stades. Anna Laurentze Abelset dreiv neppe med daglig stell, bleieskift og mating av ungane - til dét var ho for rik - men ho var likevel mora deira; trulig amma ho dei då dei var spebarn, og fra ho var 41-42 år gammal må vi rekne med at ho "levde" for barna sine, som då var fra 23 til 2 år gamle. 1844 blei det digre herskapshuset i Søvik demontert og flytta til Ålesund, og gjenoppført i Kirkegata (sidan kjent som "Mikkelborggården"). Då må vi rekne med at "enkemadam Friis", då 52 år gammal, følgte med på lasset. Fullt liv i Kirkegata Storhuset fra Søvik blei oppført på den tomta som 1858 fikk husnummer 257 i kjøpstaden Ålesund, "Hans Mechlenburgs Vaanehuus", dvs huset til handelsborgar Hans Jacob Hiort Mechlenburg (1811-), eldste sonen til Anna Laurentze Abelset; ho budde enno i huset 1865, då som "Huusmoder" og "Rentenist" i lag med den ugifte datra Hanne Sofie Mechlenburg (1815-*1865) og ei ung tenestetaus fra Søvik, Georgine Hansdt på 20 år. Anna Laurentze var då kring 73 år gammal, men ho levde enno 6 år og døde 1871. 1865 var "Mikkelborggården" i eiga til "Hotelvert" Johan Berent Stickve Sivertsen (1811-86) fra Bergen, som var gift med Johanne Hellebartine (!) Friis (1820-*1865), Anna Laurentze sitt eldste barn i andre ekteskapet. Johanne Friis hadde først vore gift med skipper Nils Lepsøe i Bergen, og hadde med han sonen Henrik Lepsøe (1842-1907), som 1865 var styrmann og budde hos mora i Ålesund, og 7 yngre halvsøsken. Henrik Lepsøe endte sine dagar påsjøen, som skipskaptein og far til heile 9 barn. TORNEROSEBYEN ÅLESUND Midt på 1700-tallet var Ålesund eit blømande bysamfunn på linje med kjøpstadane Molde og Christianssund (i alle fall ikkje mindre enn Molde!), men kring 1800 var denne byspiren bare ein skygge av seg sjøl: 10-12 fullt utbygde borgarsete eller kjøpmannshus sto enno, men for det meste tomme. Fra 1807 og utetter kom nokre av disse borgarseta atter i bruk (Brunholmen, Lorkeneset, Steinvågneset, Korsen, Hella), men mange sto enno lenge tomme. I 1820-åra blei det så drift igjen på alle dei gamle borgarseta (som Skutvika, Buholmsundet, Steinvågen og Grimmergård), slik at Ålesund atter sto fram i glansen fra 1750-åra. Fra denne tida skjedde så noke merkverdig: Ei lang rekke av det vi kan kalle borgar-, jordeigar- og jamvel embetsmannssete blei flytta, reint fysisk, til Ålesund. Dette gjaldt t.d "herregarden" i Søvika (til Kirkegata), Borgargarden på Gamlem (til Buholmsundet), borgarseta på t.d Kriksholmen i Herøy (til Einarvika), Tyskholmen (til Stødeneset), Hareidstrand(til Skutvika), Brandal (til Kirkegata) - ja, lista blir lang om ein skal rekne opp alle disse store "anlegga" som fysisk blei flytta til Ålesund 1820-60. Det mest iaugefallande var kanskje flyttinga av herregardshusa på Giske (til Brunholmen) i 1830-åra; mindre påakta, men viktig nok, var vel "ålmugen" si tilsvarande husflytting til Ålesund på denne tida... Klubb og kjeglebane Ålesundaren, skipskapteinsonen og holbergeksperten, adjunkt Viljam Olsvig (fødd 100 meter lenger oppe i Kirkegata) skreiv i 1930-åra om "Mikkelborggården" kring 1865: "Huset var nu overtatt av en svigersønn, Sivertsen, som i kjellerbutikken fortsatte forretningen med vin og spirituosa. I tredje etasje var byens handelsforening eller klubben. I en bakbygning på gårdsplassen var et biljardrum og byens keglebane, bak denne en have med lysthus (et sådant må forutsettes på alle litt større havestykker). Sivertsen hadde vært borgerkaptein i Bergens borgerbevebning og endel år drevet handel på Faleide ." Meir slekt - på andre sida av gata "Mikkelborggården" låg på nordsida av Kirkegata, mellom Sannegården i aust og handelsborgar Knut Hessen sitt hus i vest, som var hjørnehus mot Prestegata. "Mikkelborggården" sin gjenbu i sør var husnummer 256, "Madame Mechlenburgs Vaanehuus". Denne madammen fikk 1854 løyve til å bygge på tomta nord for sorenskrivar Holmboe si tomt, dvs tomta ovafor sørvesthjørnet mellom Langeberggata og Kirkegata. Huset skulle ligge 20 alen fra "Mikkelborggården" på nordsida av gata. Denne madam Mechlenburg var lik Sebastiane Caroline Heide (1810-) fra Vågneset, enke etter Hans Jacob Hiort Mechlenburg (1811-49), proprietær i Honningdal. Denne unge daude proprietæren var både samnemning og jamaldring med søskenbarnet på nordsida av Kirkegata, i nummer 257, så det er lov å bli forvirra. 1865 budde handelsborgarane og svograne Tønnes Tønnessen (gift med Anne Margrete Mechlenburg) og Nicolai Margretus Mechlenburg (gift med Elisabet Fristad) i dette huset, likeeins skipsbyggmester Carl Joachim Haasted med familie. Huset neda-/austafor 1858: "Sorenskriver Holmboes Vaanehuus", nr 254, var 1865 i eiga til handelsborgar Jens Anton Landmark med kona Maren Martine Friis (1832-96) - Anna Laurentze sitt yngste barn - med 4 døtre og 3 tenestefolk, og leigebuaren, handelsborgar Ole Edvard Devold med kona Joachime fødd Holmboe. Meir slekt - og meir moro Holmboe/Landmarkhuset (254) låg vegg i vegg med Mechlenburghuset (256) - "Mikkelborggården" sin gjenbu - og vegg i vegg med dette huset låg både 1858 og 1865 "Snedker Fjeldes Vaanehuus" og ovafor dette låg likeeins 1858 og 1865 "Murmester Hansens Vaanehuus" som hjørnehus mot Prestegata, dvs dagens "Håndverkern". Dette murmester Hansen sitt hus må ha vore oppført 1856-57, og blei straks kjent som "Murgården"; det var vel tale om Ålesund sitt einaste skikkelige murhus utanom tollbua. Murmesteren sjøl, Johan Fredrik Hansen (1822-), fødd iAsker, ekta i Bergen 1850 Hanna Henriette Wingaard Friis (1823-), Anna Laurentze Abelset sitt nesteldste barn i andre ekteskapet. Hansen og Hanna fikk minst 3 barn, men 1865 levde bare 2 av dei: Adolf Laurentius og Hans Wingaard Friis Hansen (seinare kutta Hans ut Hansen). 1865 hadde såleis gamle enkemadam Friis, Anna Laurentze Abelset ("gullungen"), mange barnebarn i ein 40-50 meters radius fra der ho budde: 8 i "Mikkelborggården", 4 i Landmarkhuset og 2 i Murgården; ute i Steinvågveien, på den seinare "Mikkelen" (og no "Eik"), budde samtidig 3 barnebarn. I alt er det tale om 17 barnebarn i næraste nabolaget henner. Her kan eg nemne at enno 1858 budde endå 5 av Anna Laurentze sine barnebarn i strøket, nemleg barna til handelsborgar, seinare fyrforvaltar på Runde, Andreas Løeg (1804-82) og kona Anna Bagge Mechlenburg (1813-90). Denne familien bygde 1856 det huset som seinare blei Prestegården i Ålesund, dvs nordvesthjørnet av den tids Strandgata og Prestegata (med Prestebrygga framfor). Og meir - i Strandgata og Bakkegata 1865 budde skomakarmester Henrik Holtermann Mechlenburg (1819-) med kona Julie Jensine Berthelsen (1818-) fra Kristiansund og barnet, skomakarsvein Hans Anton Mechlenburg (1865:19) i "Bager Strøms Gaard"; dette huset var bygd av Mons Vegsund 1855 og låg på nordsida av den tids Strandgata (no Nedre Strandgate) mellom Prestegata og Langeberggata. Denne familien - minus sonen - var 1875 leigebuarar i Lauritz Devold sitt leigehus i den tids "Knudsenbakken", som må vere lik dagens Bakkegata (eventuelt bakken fra Brunholmen og oppetter dagens Øwregata). Skomakarmadam Mechlenburg ser ellers ut til å ha vore søster av Margrete Elisabet Berthelsen (1818-) som var gift med skipsførar, seinare hamnefut i Ålesund Johan Andreas Kraasbye. Og endå meir - Friis, Steffensen og Jacobsen Hans Wingaard Friis (1827-92) var kjøpmann og budde i Skansen, gift med tollkasserardøtrene Bull, først Ovidia Palline, sidan Anna Gudmanda (1842-89). Med andrekona fikk han 11 barn, m.a Palline Sofie, gift med fabrikkeigar Ole Hagbart Jacobsen, og Gudmanda, gift med kontorsjef Hilmar Steffensen. Sonen Hans Wingaard Friis (III) var fødd 1870 og kjøpmann i Ålesund. Han var ugift og barnlaus, så vidt eg veit. Landmark og Helgesen - i lange baner Maren Martine Friis (1832-96) var yngste barnet til Anna Laurentze Abelset. Ho ekta Jens Anton Landmark (1828-1905) fra Brandal, som var handelsborgar i Ålesund og seinare lensmann i Aure på Nordmøre. Denne huslyden budde 1858 i huset på sørvesthjørnet av Kirkegata og Langeberggata, men flytta seinare til Aure. Eldstedatra deira, Anna Katinka Marie Landmark (1860-), ekta 1886 Cornelius Marius Helgesen (1852-), blikkenslagarmester og son av hermetikkpioneren Herman Alrik Helgesen i Kippervika, stamfar til blikkenslagardynastiet Helgesen i Ålesund. Cornelius og Anna hadde 7 barn 1900, og disse har diger etterslekt i Ålesund. "MECHLENBURG-STRØKET" Kartet bygg på opplysningane i hus- og tomteregistret for Ålesund 1858. Kartet er stilisert, og gjengir ikkje anna enn gatebreidda rett (denne var 20 alen, dvs 12.5 meter). Ingen hus på Langeberget er innteikna på kartet. Nr i kart 252: M Halvorsens Vaanehuus 253: Sagfører Barstads Vaanehuus 254: Sorenskriver Holmboes Vaanehuus 255: Procurator Sannes Vaanehuus 256: Madame Mechlenburgs Vaanehuus 257: Hans Mechlenburgs Vaanehuus 258: Snedker Fjeldes Vaanehuus 259: Knud Hessens Vaanehuus 260: Murmester Hansens Vaanehuus 261: M B Rønnebergs Leiegaard 262: Jomfru Rosenqvists Leiegaard med tilliggende Tomt 263: Tomt 264: Ingebrigt Hansen Knotens Vaanehuus (under Bygning) 265: Madame Møllers Vaanehuus 266: Erik Ravaldsens Vaanehuus (under Bygning) 377: Bager H Bøes Pakhuus 378: Havnefoged Kraasbyes Vaanehuus 379: Tomt 380: Tomt 381: A Løegs Pakhuus 382: A Løegs Vaanehuus 383: Tomt 384: H J Mechlenburgs Pakhuus 385: C Ugelvigs Vaanehuus 386: Tomt 387: C Ugelvigs Pakhuus 388: Bager Strøms Vaanehuus (forhen Mons Vegsund) 389: Bager Strøms Pakhuus 390: Tomt 391: Tomt tilhørende Madame Mechlenburg 392: Tomt tilhørende Ananias Olsen 393: Ananias Olsens Pakhuus ________________________________________ Tilrettelagt for www av Arne Solli, 3.12.2008 | Stige, Siri Larsdatter (I99245)
|
| 11797 | {geni:about_me} Studerte 1877, Philos 1878. fortsatte ikke studiene. Farmasøyt og kontorist. Utvandret til Amerika 1897, senere skjebne er ukjent. | Grung, Frantz Diderich (I28784)
|
| 11798 | {geni:about_me} Studerte ved NTH i Trondheim. Døde av en ulykke i studietiden. | Trædal, Erling (I82775)
|
| 11799 | {geni:about_me} Susannah Thoresen traff Henrik Ibsen da hun var 19 år gammel. Ibsen må ha blitt betatt av henne allerede etter dette første møtet, for han skrev til henne dagen etterpå og ba henne følge ham så han kunne bli noe stort i verden. To år senere giftet de seg. Det var Susannah Ibsen som hver morgen sørget for at hennes mann satte seg ved arbeidsbordet i stedet for å treffe venner på kafé. Relatert link: http://www.aftenposten.no/kul_und/article1197738.ece -------------------- Suzannah Ibsen (født Suzannah Daae Thoresen) (født 1836 i Herøy i Møre og Romsdal, død 1914) var Henrik Ibsens kone. Hennes foreldre var sokneprest Hans Conrad Thoresen (1802-1858) og hans andre hustru Sara Margrethe Daae (d. 1841). Etter at moren døde i barselseng giftet faren seg med familiens danske guvernante, Magdalene Thoresen (1819-1903). De flyttet så til Bergen hvor Hans Conrad Thoresen ble prost i Korskirken. Suzannah Ibsens stemor ble senere enberømt forfatter. Etter suksessen med Gildet paa Solhoug ble Ibsen invitert til prostefruens litterære salong, og det var da han først møtte og ble forelsket i husets datter, Suzannah. Henrik Ibsen var på denne tid sceneinstruktør ved Det norske Theater i Bergen, (i det samme Komediehuset på Engen som senere huset Den Nationale Scene. Suzannah ble forlovet med Henrik Ibsen i januar 1856 og gift 18. juni 1858. Deres eneste barn, Sigurd Ibsen, ble født 23. desember 1859. Hun har vært beskrevet som sin manns litterære konsulent, og skal dessuten ha tjent som inspirasjon for mange av de sterke og ubøyelige kvinneskikkelser som er å finne i hans forfatterskap. I 1858 oversatte hun Gustav Freytags Graf Waldemar til norsk for å hjelpe Kristiania norske Theater, hvor ektemannen den gang slet i motvind som artistisk direktør. Stykket ble spilt tre ganger, 25., 27. og 29. september 1861. Parets oldebarn, Jon Bille, fortalte til Johannes Møllehaves kone at hans oldefar først skrev en versjon av Et dukkehjem hvor Nora blir hos Helmer. Susannah var uenig i at Nora kunne bli i et så sørgelig ekteskap, og ropte: «Noragår!» Ibsen ropte: «Nora blir!» Etter to uker på dette viset ropte Susannah: «Enten går Nora, eller så går JEG!» Ibsen kjente sin kone og valgte versjonen der Nora går. Da ble iallfall Susannah i sitt ekteskap. Og versjonen der Nora blir, kom i bruk i Tyskland, der man ikke ville godta at en gift kone forlot sine barn. | Thoresen, Susanne Daae (I20259)
|
| 11800 | {geni:about_me} Susanne Ottesdatter Schreuder ble født circa 1675. Hun var datter av Otto Hansen Schreuder og Anne Jensdatter Schjelderup. Susanne Ottesdatter Schreuder giftet seg med Hans Petersen Arentz i 1698 i Nykirken, Bergen, Hordaland.1 Susanne Ottesdatter Schreuder giftet seg med Michael Stub den 18 juli 1721. Susanne Ottesdatter Schreuder døde i 1742 i Stadsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag. Barn av Susanne Ottesdatter Schreuder og Hans Petersen Arentz Sara Johanne Arentz+ f. 1701, d. 1766 Frederik Arentz+ f. 5 jun. 1702, d. 22 nov. 1779 Otto Hansen Arentz+ f. c 1703, d. 1753 Willum Worm Arentz f. 1706, d. 9 sep. 1777 Anna Schjelderup Arentz+ f. 1709, d. 1757 Hans Hansen Arentz+ f. 31 jul. 1713, d. 26 aug. 1790 Barn av Susanne Ottesdatter Schreuder og Michael Stub Susanne Michaelsdatter Stub f. 2 apr. 1723, d. 12 mai 1795 | Schreuder, Susanne Ottosdatter (I28187)
|