Notater
Treff 12,451 til 12,500 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 12451 | {geni:occupation} Kongelig Toldinspectør i Throndhjem {geni:about_me} Fra Throndhjems Adressecontoirs Efterretninger (Adresseavisen), 9 november 1792 Ved Hr. Toldinspektør og Skibsmaaler Moslings Begravelse (på kisten) Læser! Alt Kjød, er Høe. Menneskets Skjæbne: Menneskets Liv og Død, er vejet på Viisdommens retfærdige Vægt. Naturens Gjeld; maae betales. Ikke klagende Toner, Ikke vemodige Taare, Afholde Dødens Engel; Den maae adlyde Almagtens Vink. Læser! Stands lidet, ved denne stille Bolig. Her gjemmes Asken av en værdig Medbroder. Den i livet retskafne Abraham Drejer Mosling Kongel. Toldinspektør og Skibmaaler i Trondhjem Her, gjemmes det Forkrænkelige, av en i Livet Sand Religionsmand; Nidkjær Embedsmand; Oprigtig Ven; Omhyggelig Fader, For fire efterlevende Børn og mange Børnebørn. Han opnaaede en Oldings ærverdige Alder; En Alder av 68 Aar og 5 1/2 Maaneder. Under Livets adskillige Byrder; Under Skjæbnens følelige Slag; Under Sygdommens smertefulle Lidelser, Beholdt han fornøden Styrke, fast Haab, urokkeligt Mod. Styrken, Haabet, Modet, havde fast Klippegrund, I en levende Tro på Forsoneren, Efterladte Sørgende! Eders Sorg, er naturlig, billig, følelig, smærtelig. Dog! Sorgen har Grændser: .....mer++ -------------------- ABRAHAM DREJER MOSLING, fød 1733, reiste i sit I l t e Aar uden Forældrenes Vidende tilsøs og var fraværende i en længere Tid, indtil han gjenfindes i Bladene som Skibsfører. Kopuleret 1752 med Boletha Margrete Høe (død 1776). Senere etablerede han sig som Handelsmand og fornemmelig som Tobaksfabrikant, boende i Hartmanns nuværende Gaard (Olaf Trygvessøns Gade 39). Efter Sagnet fortælles at Mosling, lor at vinde mere Afsætning paa sin Røgetobak, lagde hollandske Wignetter inde i Paketerne. Dette opdagedes snart af Hollænderne, der hiidsendte ny Tilførsel med Wignetter, hvorpaa læstes: «Nicht Abraham Lurendreiers Tobak». Men Mosling vidste Udvei og lod lægge accurat samme Avtryk i sin egen Tobak og såa var den naturligvis lige såa god som den hollandske. Der foitælles endvidere, at han af Regjeringen, eller høist sandsynlig af General Krogh, overdrages det farlige Hværv, med en Sildskude at drage som Spion til Sverige med Løfte, efter tilendebragt Gjerning, at faa et Embede som Belønning. Ved Carlscrona forliste han (forøvrig med f rit Forsæt), agerede den ulykkelige og næsten fjantede .Mand og levede tilsynekadende ved at etablere sig1 som Fisker samt ved at spille Violin i simple Dandseselskaber, (men paa sine Fisketoure beskjæftigede han sig mere med at opmaale Havgrunden omkring Fæstningen samt ved at tåge Tegninger af denne med Omgivelser. Han blev dog mistænkt, og var nær ved at komme i Ulykke. Men Mosling anstillede sig endnu dummere end nogensinde før, kunde naturligvis hverken læse eller skrive, og slap lykkelig fra den overhængende Fare, medens han listeligen havde gjemt sine Optegnelser og Tegninger i det indre af sin Violin. Efter Tilbagekomsten og efter vel forrettet Ærende søgte han og fik det daværende ledige Toldinspektorat i Trondhjem. I Ai.søgningen derom indførte han de endnu vel bekjendte og forbiommede Ord: «Hvis du en Bonde plage vil, Såa tåg en Bondesøn dertil,» hvilket vilde sige såa meget, at da han selv i hele sin Tid har drevet Smuglerier, forstod han ogsaa godt at opdage samme. Abr. Dr. Mosling døde 31. Octbr. 1792. Forøvrig have vi her i Byen 3 ubekjendte Personer af det Navn Mosling, saaledes: 1. Nicolai Mosling, kopuleret i November 1763. 2. En Konsumptionsskriver Mosling, død 1818. 3. En Chistian Mosling, dep. fra Trondhjems Skole 1774. Døde som Skibsprovst i Ostindien, formentilg en Onkel af næstpaafølgende. | Mosling, Abraham Drejer (I90646)
|
| 12452 | {geni:occupation} Landgräfin zu Hessen-Darmstadt {geni:about_me} ==Links:== *[http://thepeerage.com/p11141.htm#i111404 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=35701 Geneall] *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Magdalena_von_Brandenburg English ] [http://de.wikipedia.org/wiki/Magdalena_von_Brandenburg_(1582%E2%80%931616)_ Deutsch] | Hohenzollern, Magdalena Landgräfin zu Hessen-Darmstadt (I68349)
|
| 12453 | {geni:occupation} Oberst | Hersleb, Nicolai (Nils) Christophersen (I66508)
|
| 12454 | {geni:occupation} Provisor der Marienkirche und Ratsherr zu Kolberg. {geni:about_me} Rats- und Sültzverwandter zu Kolberg. Kilder: -"Aus älteren pommerschen Genealogien Familiengeschichte Mitteilungen der Pommerschen Vereinigung für Stamm- und Wappenkunde", av Dr. Herbert Spruth-Berlin: 6. Jahrgang 1960. Neue Folge 6. / 7. Jahrgang 1961. Neue Folge 6. -Nachricht von einigen Hausern des Geschlechts der von Schlieffen oder Schlieben, side 325. | von Rangen (Range), Christian (Kersten) (I67851)
|
| 12455 | {geni:occupation} præst i Årslev og Tilst {geni:about_me} Der findes flere mindesten over præster ved kirken. I korets nordvæg er der indmuret en over familien Toustrup, der i tre generationer var præster ved kirken. Den første af disse, Anders Knudsen Toustrup, var tillige kirkeejer af både Sønder Aarslev Kirke og Tilst Kirke. På væggen i våbenhuset findes en mindesten over præsten Thomas Lillelund, der virkede ved kirken i perioden 1758-1781. Han var kendt som en dygtig prædikant og forfattede bl.a. en kirkehistorie, Danmarkes Kirke-historie, tilligemed alle Katolske Biskopper indtil Reformationen, og siden alle Biskopperne baade i Danmark og Norge, i 1773. Herudover udmærkede han sig ved at bekoste brolægningen af Årslevs gade ca. 1770. | Knudsen Thoustrup, Anders (I94789)
|
| 12456 | {geni:occupation} Rathsmann in Cöslin | von Kleist auf Mutrin u. Vietzow, Joachim (I95429)
|
| 12457 | {geni:occupation} Sogneprest til Vik i Sogn {geni:about_me} Ludvig Christophersen Munthe (1657 - 1708) Ludvig Christophersen Munthe ble født i 1657 i Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane. Han døde den 9 juni 1708 i Vik, Sogn og Fjordane. Han var sønn av Christopher Morgenstierne d.e. og Birgitte Ludvigsdatter Munthe. Ludvig giftet seg i 1684 i Vik, Sogn og Fjordane, med Karen Iversdatter Leganger. De hadde barna: 1. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 1686, d. 1770. 2. Christopher Ludvigsen Munthe, f. 1688, d. 14 apr. 1754. 3. Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1690, d. 19 mars 1733. 4. Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 24 sep. 1692, d. 9 okt. 1731. 5. Karen Ludvigsdatter Munthe, f. 1695, d. 1735. 6. Iver Ludvigsen Munthe, f. 1698, d. 1756. 7. Barbara Margrete Ludvigsdatter Munthe, f. 1700, d. 31 Jul 1753. 8. Helene Ludvigsdatter Munthe, f. 1702, d. 1785. Ludvig giftet seg andre gang den 9 april 1704 i Tjugum, med Dorothea Hansdatter Blix. Ludvig var sogneprest i Vik, og bodde på gården Hove i Vik.Ludvig Christopherssøn Munthe (Morgenstierne) Født 1657, Gaarden Flahammer i Lysters præstegjæld i Bergens Stift. Død 9 jun. 1708, Vik. Søn af Christopher Gjertsen Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe. Stilling: Sognepræst til Vik i Yttre Sogn.. Fik Navn efter sin 8 Aar tidligere afdøde Morfader Biskoppen. Fra Bergens Skole deponerede han - »Ludovicus Christophori« - 19 Aar gammel ved Kjøbenhavns Universitet og immatrikuleredes som Student den 24de Juli 1676, paa enog samme Dag som sin nedenfornævnte, 2 Aar yngre Broder Otto. Efterat han havde studeret ved Academiet, vendte han tilbage til sin Fødeegn og indgav om Vaaren 1680 - et halvt Aar efter Faderens Død - paa Opfordring af Sognepræsten til Vik i Yttre Sogn, Mag. Iver Erikssøn Leganger, sin underdanigste Ansøgning om at blive ansat som Capellan til samme Viks Præstegjæld med Kngl. Løfte om Succession efter Hr. Leganger. - Ansøgningen er dateret Bergen 17de Mai 1680, og Supplicanten - »fattige Studiosus Ludovig Christopherssøn« - beder, at Hs. Kngl. Majestæt vil ham »til Wigs Capellanies Betienelse och Succession efter Sogne Præstens dødelige affgang med Sit Høy Kongl. benaadings breff mildesten begafve«, eftersom han »till saadant underdanigsten at anholde om, er tillskyndet aff Sogne Præsten Hr. Iffuer Ericgssen, senest ved hans Missive af dato d. 6 Maj 1680«. - Biskoppen, Nils Envoldssøn Randulff, bevidner i sin Erklæring, at »Supplicantens Andragende bestaar udi Sandfærdighed« og bemærker angaaende Ansøgeren, at der »om ham er foerhaabning, baade formedelst Hans Gaffuers oc anden Skickeligheds skyld, at Han skal vorde baade Meenigheden saa oc Sognepræsten udj Hans tiltrædende Alderdom oc Swaghed tienlig oc bequem«. Idet Ansøgningen - efterat være anbefalet ogsaa af Statholderen (U. F. Gyldenløve) og af Cancelliet - blev naadigst indvilget ved Kngl. aabent Brevaf 17de Juni 1680, knyttedes der til Expectance-Bevillingen den sædvanlige Betingelse, at ny underdanigst Ansøgning skulde fremsendes, naar Kaldet i sin Tid blev ledigt, og Ansøgeren, - der, efter hvad vi have seet, endnu i 1680 kun var »Studiosus«, - paalagdes derhos at underkaste sig Examen, forinden han tiltraadte sin Stilling som Præst. I de første fire Aar, han var Capellan til Vik, levede »Hr. Ludovig« ugift og havde uden Tvivl, - som Skik og Brug almindelig var, - »Kost og Kammer« i Præstegaarden. Omtrent ved samme Tid som sit Ægteskab [1684] skjønnes han ogsaa at have tilflyttet sin Gaard »Hove« i Viks Skibrede, af hvilken betydelige Eiendom (Skyld: 8 1/2 L¢b, 18 Mk. Smør og 8 1/2 Hud) »Hr. Ludovig« i Aaret 1686 sees at have havt en mindre Part, og som han senere lidt efter lidt tilkjøbte sig i dens Helhed. I en længere Række af Aar boede Ludvig Munthe paa Hove Gaard som Capellan og »Vice-Pastor«; først da hans 73-aarige Svigerfader, Magister Iver, i Aaret 1702 afgik ved Døden (eller maaske nogle Maaneder tidligere) tiltraadte Munthe - i Henhold til de ham under 17de Juni 1680 og 10de Februar 1700 meddelte Kngl. Successionsbestallinger - Viks Kald som »virkelig« Sognepræst og tilflyttede Præstegaarden. Mod Slutningen af det samme Aar mistede han sin Hustru Karen Leganger. Hun døde paa Viks Præstegaard den 10de December 1702, endnu ikke 36 Aar gammel, og efterlod Munthe som Enkemand med mange Børn, af hvilke dengang ingen var voxne, men de fleste i spæd Alder. Fem Fjerdingaar senere fik disse Børn en Stedmoder i Dorothea Blix. Efterat hendes Pleiefader, Hr. Jens var død i 1688, - er hun formentlig kommen i Huset hos sin eneste Broder, Foged i Yttre Sogn Hans Blix, der første Gang havde været gift med Ludvig Munthes Søster Elisabeth. At Hr. Ludvig har gjort Bekjendtskab med sin 2den Hustru i Svogeren Foged Blix's Hus, synes der at være al Rimelighed for, og uden Tvivl har ogsaa hans Bryllup staaet hos Blix paa »Fogedgaarden Flesje« i Lekangers Præstegjæld. Sikkert er det i ethvert Fald, at Hr. Ludvig Munthe og Dorothea Blix blev viede i den nærliggende Tjugum Kirke den 9de April 1704. Dette sidste Ægteskab var barnløst. Kilde: http://www.nose.dk/Norge/finde.html#15 -------------------- Kapellan hos soknepresten i Vik, Ivar Eriksen Leganger i 1680. Senere sokneprest. | Munthe, Ludvig Christopher Christophersøn (I14916)
|
| 12458 | {geni:occupation} Sogneprest til Volda fra 1691 | Finde, Otto Pedersen (I27434)
|
| 12459 | {geni:occupation} Teglværksmester. {geni:about_me} Dåp 27.3.1864. Ved konfirmasjonen 28.4.1878 er Lysholt Teglværk oppgitt som bopel. Sk.k.b.Hornstrup, Nørvang, Vejle oppsl.30. Folket.1880 for Vejle, Nørvang, Hornstrup, Bredballe, Gaard. Hermand Bernt Sillemand er 16 aar "Ugift Tjenestefolk" på gaarden Bredaballe. Folketelling 1890 for Skanderborg, Voer, Hansted: Herman Bernt er "ugift Teglarbejder, 25 år gml.". Folket.1901 for Skanderborg, Nim, Hornborg oppsl.683: Herman og Erikka Gine Seligmann bor i Kalhave (Kalhauge) med barna Anne Marie Magdalene, Kristine Bernhardine, Klara Louise, Elise Berndina, Alma Dorthea, Karen Marie. Erikas bror Jens Peter Madsen og kona Karoline Amalie Madsen med sønnen Kristen Madsen bor i samme hus. Både Herman og Jens jobber på teglværket Dortheasminde. Folket.1906 for Skanderborg, Nim, Hvirring oppsl.90. Hermann Seligmann er "Husfader og teglværksmester" i Boring. Han og kona Erikka Gine Madsen bor sammen med barna Klara Louise, Elise Bernhardine, Alma Dorthea og Karen Marie. Erikas bror Jens Peter Madsen m/familie har også flyttet til Boring, men de bor ikke lenger i samme hus. Folket.1911 for Skanderborg, Nim, Hvirring oppsl.56: Herman og kona "Rikke" Gine bor i Boring med barna Elisa Berndine, Alma Dorthea, Karen Marie og Viggo Bernhard. Folket.1916 for Skanderborg, Nim, Hvirring oppsl.116: HermanBerndt Selleman, "jorgbruger og Teglarbejder", og Erikka Gine Madsen bor i Boring med barna Alma Dorthea og Viggo Bernhardt. Husstanden består også av Erikas søster Kristiane Madsen. Folket.1925 for Skanderborg, Nim, Hvirring oppsl.22: Herman Seligmann og kona "Jørgine" bor i Rask Mølle sammen med datteren Karen Marie. Klipp fra avisen i Hedenstad: "80 AAR. I morgen Tirsdag den 25 Januar fylder forhenværende Teglværksejer i Boring Herman Seligman 80 Aar. Seligman er født i Bredballe. I Aaret 1892 blev han gift med Gdr.Kr.Madsens Datter Gine fra Hvirring. De boede først i Hammersholmog derefter nogle Aar i Dorthesaminde, derefter flyttede de til Boring, hvor Seligman forpagtede Boring Teglværk. I Aaret 1911 købte de en Ejendom paa 12 tdr. Land, der laa ganske nær ved Teglværket, og nu blev der nogle Aar med haardt Arbejde for saavel han som hans Kone med at passe baade Ejendom og Teglværk. Der blev bygget helt nye Udhuse til Ejendommen, og Stuehuset blev gjort i Stand som nyt. I Ægteskabet er der 6 døtre og 1 søn, og da Børnene blev Voksne, solgte Seligman Ejendommen og flyttede til Rask Mølle, hvor han havde den store Sorg at miste sin Hustru. Teglværket blev nu revet ned og paa Jorden, der hørte til, ca.7 Tdr. Land, byggede Seligman for en Del Aar siden en ny dejlig Ejendom, hvilken han nu ogsaa har solgt, hvorpaa han flyttede til Hedensted, hvor han nu bor paa De Gamles Hjem. Han er stadig rask, og naar det er godt Vejr, ser man ham ofte spadsere en Tur i byen og Omegnen. Der bor en Datter i Hedensted". | Seligman, Herman Bernt (I22857)
|
| 12460 | {geni:occupation} !801 bosatt i Kjøpmannsgaten 13. 7 barn | Lysholm, Cecilie Catharina (I53300)
|
| 12461 | {geni:occupation} " Husmand med Jord". {geni:about_me} Dåp 12.2.1808 (hjemmedøpt): sk.k.b. Ålborg oppslag 109. Gift 29.10.1841. Folket.1845 for Skanderborg, Voer, Lundum. Niels er 38 aar "Gift Husmand med jord", Ane Kirstine er 40 aar. De har 1 barn: Søren 2 aar gml. Faren til Ane Kirstine bor sammen med dem. Folket. 1850 for Skanderborg, Voer, Lundum, Lundumskov By. Nils er 43 aar "Gift Husfader, Husmand med Jord", Ane Kirstine er 45 aar. De har 2 barn: Søren 7aar og Mads 4 aar. Ane Kirstines far bor fremdeles sammen med dem. Folket.1880 for Skanderborg, Voer, Lundum. Niels er 72 aar "Enkemand og Husfaderens Fader der af ham forsørges". Bor hos sønnen Mads, hans kone Kirsten Marie og deres 2 barn. | Madsen, Niels (I40971)
|
| 12462 | {geni:occupation} " Røros velgjører " | Borchgrevink, Catharina (I89008)
|
| 12463 | {geni:occupation} "Bonde, Byens Hyrde". {geni:about_me} Gift 10.7.1766 i Hvirring. Erhverv: "Husfæster under Bjerre Gods". Bopæl 2.juni 1770 i Hvirring. "Jens Pedersen fæster det hus i Hvirring som Christen Bødker er fraflyttet". Bopæl 1.juli 1787 i Åle sogn, Skanderborg: Jens er 50 aar "Bonde, Byens Hyrde, meget fattig". Bor sammen med kona Anne 40 aar og 4 barn: Christen, Mads, Jens og Niels. Død: sk.k.b.Sk.borg, Vrads, Åle oppsl.223. | Pedersen, Jens (I56689)
|
| 12464 | {geni:occupation} "Bonde, Husmand". {geni:about_me} Folket.1787 for Hampen, Nørre Snede, Voer, Skanderborg: Dynes "Bonde, Husmand" og kona Maren bor på Nørhoved. Sammen med dem bor en karen Jørgensdatter "Enke, fattig jordløs, gaar i dagleje" og Jørgen Torbensen "hendes søn". Alder på personene er ikke oppgitt. | Christensen, Dynes (I79687)
|
| 12465 | {geni:occupation} "Borger og proprietær". | Fasmer, Jan Valentin (I48871)
|
| 12466 | {geni:occupation} "Browdinstair" for king James VI of Scotland (later James I of England) {geni:about_me} On November 27th, 1595, at Holyrood House:- "Alexander Wilsoun, officer, having charged Mr. William Carnecroce of Balmashynnair, by virtue of letters raised at tile instance of William Betoun, his Majesty's ''browdinstair', as cessioner and assignee constituted by Alexander Strauchine, in the Cannongait, to an action of spuilyie committed by the said Mr. William. True it is that, immediately after tae charge the said Mr. William and Alexander Blair of Friartoun, and Alexander Lyell, his servant, violently reft the same letters; wherefore the same had been admitted to Betoun's probation, and certain witnesses having been examined in presence of the Lords of Secret Council, at last Carnecroce had been warned to appear on a certain day and hear sentence pronounced, secundum allegata et probata. And now Betoun appearing personally, but Carnecroce failing to appear, the Lords find Carnecroce guilty of the violent taking of the said letters from the aforesaid officer, and ordain all his movables to be escheated and himself to be committed to ward." Kilde: http://home.freeuk.net/iancx/Cx_book_chapter_5.html | Hepburn, William Betoun (I75024)
|
| 12467 | {geni:occupation} "Bürgermeister" i flere perioder, "Senator / Kämmerer und Consul", "Brauerzunft". | Freder, Herman der Jüngere (I35953)
|
| 12468 | {geni:occupation} "Bødkersvend". {geni:about_me} Dåp 3.11.1872 i Åsane. Gift 4.6.1894 i Åsane. | Sælvik, Gabriel Andreas Monsen (I84649)
|
| 12469 | {geni:occupation} "Cabcelliraad, Archivar ved Hof- og Stadsretten! | Tidemand, Christen (I95997)
|
| 12470 | {geni:occupation} "Ejer af gården, husfader" av gård 38 Hvirring Mark. {geni:about_me} Vielse 12.12.1819 i Aale sogn, Skanderborg amt: Mads er "Ungkarl, 33 aar, Tjenende hos Ladefoged paa Rasch". Maren er 27 aar gml. og "Tjenestepige paa Lille Bjerre". Forlovere er Hans Andersen paa Bjerre og PederRudolfsen i Aale. (sk.k.b.Åle, Vrads, Skanderborg, oppslag 71). Folket.1834 Skanderborg, Nim, Hvirring: Mads er 54 år, gift, bor på "et boelssted" i Hvirring Mark og "lever af sin Jordlod". Husstanden består også av kona Maren og 5 barn. Folket. 1840 Skanderborg, Nim, Hvirring: Bor fremdeles på samme sted, men er nå nevnt som "Eier af Stedet". Kona og 4 barn bor sammen med Mads. I tillegg svigermoren Johanne Christensdtr. Folket.1845 Skanderborg, Nim, Hvirring: Samme bosted. Beboere: Mads (Erverv: "Boelsmand"), kona Maren og barna Jens, Christen og Laurs. Folket.1850 Skanderborg, Nim, Hvirring: Mads er nevnt som "Ejer af gården, husfader" av gård 38 Hvirring Mark. Kona lever, og barna Peder, Christen og Laurs bor hjemme. | Jensen, Mads (I41031)
|
| 12471 | {geni:occupation} "Fabrikarbeider" {geni:about_me} Dåp 15.9.1844 i Manger. Faddere: Berge Haldorsen, Anders Monsen Aasebøe, Elling Nielsen Rosland, Kari Knudsdtr. Rosland, Ingeborg Olsdtr. Aasebøe. Konfirmert 2.10.1859 i Herdla. Gift 6.11.1869 i Herdla. 1875-telling: Bertel er "fabrikarbeider, Strikker", bor i "Salhus (Ramm & Clausens) Trikotagefabrik nordre Arbeiderbolig" sammen med kona Martha og barna Bernt Marthin og Kari. 1991-telling for Hamre: Bertel er "Spinner ved Salhuus Tricotagefabrik", bor i Salhus Arbeiderbolig Nr. 1 sammen med kona og 7 barn. 1900-telling for Hamre: Bertel er "Fabrikarbeider", enkemann. Bor fremdeles i Salhus med 3 av døtrene. Død: Kirkebok for Åsane: notater 1924; "fhv.spinneriarbeider, enkemann, litt penger". | Aasebø, Bertel Steffensen (I79879)
|
| 12472 | {geni:occupation} "Fisker". | Johannesen, Hans Bertin (I79908)
|
| 12473 | {geni:occupation} "Fisker". | Kjeregård, Karl Andreas Andreasen (I79913)
|
| 12474 | {geni:occupation} "Forpagter og Tømmerkjører" {geni:about_me} Dåp: sk.k.b. Nes s.73: Faddere: Gurine Carlsdtr. (tante), Sophia Carlsdtr.Spigseth, Ole Eriksen og Hans Olsen Spigseth, Christian Carlsen Steinerud (onkel). 1900-telling Nes: Gulbrand er "Forpagter og Tømmerkjører", bor på Lybek med kona og 1 barn. I tillegg bor søsteren hans; Lovise Larsdatter "Tilhører Familien, ugift. Hjælper i Huset og Fjøset" og moren hans Anette Karlsdatter;"Tilhører Familien, enke, Føderaadskone" på gården. Folketelling 1910 for Sør-Odal: Gulbrand og kona bor på gården Ødegaarden, Skarnes med 2 døtre og 2 sønner. Gulbrand er "Vognmand". | Lybekk, Gulbrand Marius Larsen (I11532)
|
| 12475 | {geni:occupation} "furer og Gaardmand". {geni:about_me} Dåp31.7.1842 : sk.k.b.: Kvernes s.78. Faddere: Anders Halstensen Nedal, Knud Olsen Bjørshol, Halvor Iversen Gustad, Bereth Ottesdtr. Bjørshol, Fredrikke Johansdtr., Gioren Sivertsdtr. Bjørshol. I 1842 ble det holdt auksjon over gården Pederstua; Vebenstad. Chr.Fredrich Møllerop fikk det høyeste budet, og flytta til Vebenstad og startet den første landhandelen i Bådalen. I 1876 ble han stanget i hjel av en okse. Peder K.Olsen Bjørshol fikk skjøte på gården etter Møllerop i 1877, og fortsatte med handelsvirksomheten. Sønnen Olaf overtok både gården og landhandelen, men da han døde i 1926 var eiendommen konkurs og ble solgt på tvangsauksjon. Peder K.Olsen Bjørshol var i tillegg til bonde og handelsmann også snekker og furer i det militære. I 1878 brant stuebygningen på gården ned. Peder kjøpte da nye materialer inne i fjordene. Den ble fraktet med båt utover på vinterstid og lossa på sjøisen ute ved Torøya. Derifra ble den kjørt med hest og slede over fjordisen. 1865-telling for Kvernes: Peder er "logerende snedker" på Strøm, gården til sin kommende svoger. 1900-telling for Bremsnes: Peder K.benevnes som "furer og Gaardmand". Død av "mavekræft". -------------------- Dåp 31.7.1842 i Kvernes. sk.k.b.: Kvernes s.78. Faddere: Anders Halstensen Nedal, Knud Olsen Bjørshol, Halvor Iversen Gustad, Bereth Ottesdtr. Bjørshol, Fredrikke Johansdtr., Gioren Sivertsdtr. Bjørshol. I 1842 ble det holdt auksjon over gården Pederstua; Vebenstad. Chr.Fredrich Møllerop fikk det høyeste budet, og flytta til Vebenstad og startet den første landhandelen i Bådalen. I 1876 ble han stanget i hjel av en okse. Peder K.Olsen Bjørshol fikk skjøte på gården etter Møllerop i 1877, og fortsatte med handelsvirksomheten. Sønnen Olaf overtok både gården og landhandelen, men da han døde i 1926 var eiendommen konkurs og ble solgt på tvangsauksjon. Peder K.Olsen Bjørshol var i tillegg til bonde og handelsmann også snekker og furer i det militære. I 1878 brant stuebygningen på gården ned. Peder kjøpte da nye materialer inne i fjordene. Den ble fraktet med båt utover på vinterstid og lossa på sjøisen ute ved Torøya. Derifra ble den kjørt med hest og slede over fjordisen. 1865-telling for Kvernes: Peder er "logerende snedker" på Strøm, gården til sin kommende svoger. 1900-telling for Bremsnes: Peder K.benevnes som "furer og Gaardmand". Død av "mavekræft". | Bjørshol, Peder Kristian Olsen (I56736)
|
| 12476 | {geni:occupation} "Gaardmand" {geni:about_me} Dåp: sk.k.b.Skanderborg, Voer, Taaning oppsl.273. folket.1834 for Skanderborg, Voer, Taaning oppsl.8: Hans Jørgen er 33 aar, det samme er Johanne Marie. De har 1 barn: Edel på 5 aar. Foreldrene til Hans J. bor hos dem; Niels Bertelsen 66 aar og Edel Fransdatter 64 Aar. Folket.1940 for Skanderborg, Voer, Taaning oppsl.7: Hans Jørgen er 39 aar og "Gaardmand" på gården Sortholm. Kona Johanne Marie er også 39 aar gml. De har 2 barn: Edel Hansdatter 11 aar og Jensine Marie. Hans Jørgens foreldre Niels 77 ar og Edel 69 aar bor hos dem. Folket.1845 for Skanderborg, Voer, Taaning oppsl.11. Hans Jørgen og Johanne Marie er 44 aar gamle. Døtrene Edel er 16 aar, og Jensine er 5 aar. Moren til H.J. bor hos dem; 75 aar. Folket. 1850 for Skanderborg, Voer, Taaning. H.J. er 49 aar "Gift boelsmand, huusfader", Johanne Marie er også 49 aar. 2 døtre bor hjemme: Edel og Jensine. Hans jørgens mor Edle Fransdatter er 80 aar "Enke og aftægtskone". Folket.1855 for Skanderborg, Voer, Taaning. De samme personene bor fremdeles på gården. Folket.1860 for Skanderborg, Voer, Taaning: Hans Jørgen er 59 aar "Gift, Huusfaders svigerfader, som paa stedet forsørges", og Johanne marie er 59 aar "Gift, Huusfaders svigermoder som paa stedet forsørges". Bor sammen med datteren Edle 30 aar og hennes mann Søren Rasmussen 28 aar "Huusmand, lever af sin jordlod". Jensine Marie 21 aar bor også på gaarden som "Tjenestepige". Død: sk.k.b.Skanderborg, Voer, Taaning oppsl.132 | Nielsen, Hans Jørgen (I40995)
|
| 12477 | {geni:occupation} "Gaardmand" {geni:about_me} Folket.1834 for Sk.borg, Hylke: Søren er 38 aar og"gaardbruger", Inger Marie er 27 aar gml. De har 2 barn: Frants 3 aar og Jens 2 aar. Folketelling 1840 for Skanderborg, Hylke oppsl.20. Søren er "Gaardmand", 43 aar og gift med Inger Marie 30 (?) aar. De har barna Frants 9 aar, Mette 6 aar, Jens 4 aar og Thomas Peter 2 aar. Folket.1845 for Sk.borg, Hylke oppsl.22. Søren er "Gaardmand", 48 aar, Inger Marie er 36 aar. Barna: Frants 14 aar, Mette 11 aar, Jens 9 aar, Thomas P. 6 aar, Peder 3 aar og Hendrik 2 aar. Folket.1855 for Sk.borg, Hylke oppsl.27. Søren og Inger Marie bor sammen med barna Thomas, Peder, Hendrik, Rasmus, Christen og Andreas. | Thomassen, Søren (I40983)
|
| 12478 | {geni:occupation} "Gaardmand" {geni:about_me} Gift 29.5.1824 i Tyrsting, Skanderborg, Denmark. Folketelling 1834: Erich er "Boelsmand". Bor på "et Boelsted" i Nim Mark, Nim, Skanderborg med kona og 5 barn. Folketelling 1840: Erich er "Gaardmand" og bor sammen med kona og 7 barn på "en gaard" i Nim Mark, Nim, Skanderborg. Folketelling 1845: Bor fremdeles på samme sted med samme kone, men nå bare 6 barn - sønnen Niels f.1829 er ikke nevnt - kanskje død? Død: sk.k.b.Sk.borg, Nim oppsl.114. | Nielsen, Erich (I41039)
|
| 12479 | {geni:occupation} "gaardmand". {geni:about_me} Folket.1834 for Skanderborg, Vrads, Nørre Snede. Jens er 41 aar "Gift gaardmand" og Bodild er 36 aar. De har 3 barn: Jørgen 7 aar, Christen Andreas 5 aar og Johanne Marie 2 aar. I tillegg bor det 2 "Tienestefolk" på gården: Mads Christensen 19 aar og Maren Jensdatter 22 aar. Folket.1840 for Skanderborg, Vrads, Nørre Snede, Hampen by. Jens er 53 aar "Gift gaardmand" og Bodild er 43 aar. De bor sammen med 5 av sine barn: Jørgen 13 aar, Christen Andreas 11 aar, Johanne Marie 8 aar, Niels Peter 5 aar og Ane 3 aar. Også 2 "Tjenestefolk": Thomas Pedersen 24 aar og Mette Marie Christensdatter 22 aar. Død: sk.k.b.Skanderborg, Vrads, Nørre Snede oppslag 188. | Jørgensen, Jens (I40965)
|
| 12480 | {geni:occupation} "gardseier" og "skipper", {geni:about_me} Dåp 20.12.1829. Se sk.k.b.Gausdal; dåp; foreldrene er nevnt som "Nils Nilsen og k. Marthe Jensdtr. Hovde". Faddere: Paul Erlandsen, Lisbet og Marthe Erlandsdtr. Hovde, ... Lie, Iver Hansen Østerlie. Da han ble gift med Ellen Johanne 23.11.1857 i Bjørnør, var Johans oppholdssted nevnt som Nesset (sk.k.b.Bjørnør). Forlovere: Edvard Paaske og Ole Jensen. 1865-telling Kristiansund: bor i Gardnr.616 paa Nordlandet. Johan er "gardseier" og "skipper", og bor der med kona og barna Ole Nicolay, Dortea og Johan Elenus. Utover disse bor det 4 andre familier i bygningen. 1900-telling Kristiansund: bor i et "almindeligt vaaningshus med 2 rom og kjøkken i 1.etasje". Se sk.k.b. for Kristiansund: Døde av "slag", "enkemand og fhv.skipper". | Haavde, Johan Nilsen (I56714)
|
| 12481 | {geni:occupation} "Hosbonde, Bonde og Gaardbeboer". {geni:about_me} Folket.1787 for Skanderborg, Voer, Taaning. Jens er 60 aar "Hosbonde, Bonde og Gaardbeboer", Johanne er 49 aar gml. Jens har tydeligvis vært gift før da de 2 barna Michel og Kirsten blir beskrevet som "barn af sidste egteskab". | Michelsen, Jens (I79728)
|
| 12482 | {geni:occupation} "Hun drev Handel påå Præstegaarden og skildres som en mandhaftig og trættekær Kvinde" {geni:about_me} Find Surnames Bookmarks Places Dates Cemeteries Search Media Photos Documents Headstones Histories Recordings Videos Albums All Media Info What's New Reports Statistics Notes Sources Repositories Wanted Contact Us English Norsk Samuel Hanssøn Bugge 1605 - 1663 Home Search Print Login Add Bookmark Individual Ancestors Descendants Relationship Timeline GEDCOM Suggest Personal Information | Notes | Sources | All Birth 25 Sep 1605 Kambo, Etne [1, 2] Birth Surety: 1 Gender Male Died 21 Aug 1663 Eid, Nordfjord [2] Death Surety: 2 Person ID I6 Skarsjo Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00 Father Hans Bugge, b. Abt 1580, Etne Mother Anna Bjørnsdatter Noreim Family ID F3 Group Sheet Family Maren Christensdatter Wittrup, b. Abt 1609, Bergen Married 1626 Children > 1. Jens Bugge, b. 2 Mar 1631, Leikanger 2. Abel Samuelssøn Bugge, b. Abt 1632, Eid, Nordfjord 3. Hans Samuelssøn Bugge, b. Abt 1633, Eid, Nordfjord 4. Niels Samuelssøn Bugge, b. Abt 1635, Eid, Nordfjord > 5. Maren Samuelsdatter Bugge, b. 1642, Eid, Nordfjord 6. Elisabet Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1643, Eid, Nordfjord 7. Margrete Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1645, Eid, Nordfjord 8. Boel Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1647, Eid, Nordfjord 9. Birgitte Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1651, Eid, Nordfjord 10. Anna Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1653, Eid, Nordfjord Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00 Family ID F8 Group Sheet Notes Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eiet mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søstertil Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte. Sources [S108] Nogen Vestlandske embedsslekter fra 1600-tallet, A. M. Wiesener, (Bergens Historiske Forening), s.95 (Reliability: 3) [S40] Etne-soga, Ståle Dyrvik, (Etne Bygdeboknemnd, Bergen, 1968), s.408 (Reliability: 3) -------------------- Brødrene Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Niels Hanssøn Bugge giftet seg med søstrene Birgitte og Maren Christensdatter Wittrup. Birgitte og Niels finnes derfor to steder på treeet. Kilder: -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939, side 152-155. -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940. | Wittrup, Maren Christensdatter (I27147)
|
| 12483 | {geni:occupation} "Husbond, Bonde og Gaardbeboer". {geni:about_me} Folket.1787 for Skanderborg, Vrads, Nørre Snede, Hampen by. Jørgen er 35 aar, "Hosbond, Bonde, Gaardbeboer", Johanne er 26 aar gml. De har 1 barn: Sidsel Marie 2 aar. Johannes foreldre Peder Andersen og Karen Laursdatter bor sammen med dem. Også en "tienestepige: Anne Kirstine Pedersdatter 21 aar og ugift. Folket. 1801 for Skanderborg, Vrads, Nørre Snede, Hampen. Jørgen er 45 aar, "Husbond, Bonde og Gaardbeboer", Johanne er 40 aar. de har 7 barn: Zidsel Marie 15 aar, Jens 13 aar, Maren 10 aar, Christian 7 aar, Peder 6 aar, Anders 4 aar, Niels 1 aar. Også en "Tienestekarl" Mads Lassen, 36 aar og ugift. | Jensen, Jørgen (I56621)
|
| 12484 | {geni:occupation} "Husmand med jord og Skrædder". {geni:about_me} Folketelling 1787: Niels er "Tjenestekarl" på gården "Håbefuld" hos bonden Jens Andersen (kanskje hans bror)i Tyrsting, Skanderborg. Folketelling 1801: Niels er "Husmand med jord og Skrædder". Bor sammen med kona og 3 barn i i Thyrsting Bye, Tyrsting sogn, Skanderborg amt. Folket. 1834 for Skanderborg, Tyrsting, Tyrsting: Niels er 68 aar "Gift, Huusleier med avl. Skræder". Kone nr.2 Marie Kristine Jensdatter er 67 aar. Datteren Anne Nielsdatter er 26 aar, "Ugift almisselem". De har også et "pleiebarn" boende hos seg: Else marie Nielsdatter 14 aar gml. Død: sk.k.b.Sk.borg, Tyrsting, Tyrsting oppsl.120. | Andersen, Niels (I56705)
|
| 12485 | {geni:occupation} "Huusmand med Jord, gaar i Dagleie". {geni:about_me} Folket.1787 for Aale, Vrads, Skanderborg: Rasmus er "Bonde, gaar i Dagleie". Bor sammen med kona Johanne, datteren Anne Elisabeth og Karen Hatting (nevnt som "Konens Moster"). Kommentar i folketellingen: "kan ikkeendda han har adkomst, fordi han og de andre Huusmænd har for lidet ??, i nogen tilfælde faar de Almisse." Folket.1801 for Aale, Vrads, Skanderborg: Bor på samme sted, er nå nevnt som "Huusmand med Jord, gaar i Dagleie". Bor sammen med kona og 3 døtre samt Karen Jensdatter Hatting (nå nevnt som "Konens Moder"). | Pedersen, Rasmus (I56698)
|
| 12486 | {geni:occupation} "Indsidder og Hyrde". {geni:about_me} Folket.1787 for Daugaard, Hatting, Vejle. Søren er 59 aar og han og Lorentze er "Inderster" på gården til en Christen Pedersen. Datteren Johanne er 7 aar gml. Folket.1801 for Daugaard, Hatting, Vejle. Søren er 73 aar, "Indsidder og Hyrde", Lorentze er 64 aar. De bor sammen med den ugifte datteren Johanne og hennes sønn Jens. | Knudsen, Søren (I79737)
|
| 12487 | {geni:occupation} "Jordbruger", {geni:about_me} Dåp 1.7.1838: sk.k.b.Skanderborg, Hylke oppslag 21. faddere: Mads Kjærbye af Horsens, Ane Kristensdatter af Grønberg, Peder Thomassen Brørup, ? Thomasen "Corpora", Jørgen Thomassen af Horsens. Thomas og Jensine flyttet til Underup i 1866. Folketelling 1870 for Skanderborg, Underup oppsl.10: Thomas Peder er 32 år gml. "jordbruger", Jensine er 32 år gml. 3 barn: Inger Marie 6 aar, Sørine 3 aar og Johanne Maria 2 aar . Folket.1880 for Skanderborg, Underup oppsl.12: Thomas P. er 41 år, "Husfader, husejer", Jensine er 40 år. De har nå barna: Sørine, Hans Jørgen, Ane Marie og Peter Erik boende hos seg. Folket.1890 for Skanderborg, Underup oppsl.10: Thomas P. er 51 år, "Husfader, daglejer", Jensine 50 år. Bor sammen med barna Petrine og Edle Marie. Folket.1901 for Sk.borg, Underup oppsl.102. Thomas P. "Daglejer ved agerbrug" og Jensine bor alene. Folket.1906 for Sk.borg, Underup oppsl.10. Thomas er "Husejer, aldersunderstøttet". Bor sammen med døtrene Petra (Petrine) som er "Fattigunderstøttet" og Edle Marie. | Sørensen, Thomas Peder (I30253)
|
| 12488 | {geni:occupation} "Kämmerere in Kolberg". | Freder, Melcher (I35951)
|
| 12489 | {geni:occupation} "Kgl. Extra Toldbetjent" i Sandviken, Bergen. {geni:about_me} 2aa. Ahasverus Christianssøn Jæger, født 1679, gravlagt på Korskirkegården i Bergen 27. sept. 1745, gift i Bergen (Domkirken) 10. jan. 1706 med Kirsten Castberg, [202] angivelig født i København i 1689, død i Bergen 20. feb. 1758, gravlagt 1. mars samme år. Ahasverus tok borgerskap i Stavanger 7. okt. 1707, men sa dette opp 24. mars 1713 [203] og var senere ekstra tollbetjent i Sandviken i Bergen. Tolv barn: | Jæger, Ahasverhus Christianssøn (I26820)
|
| 12490 | {geni:occupation} "Kjøbmand". {geni:about_me} Født I Lubeck, Tyskland. Sjømilitær rulle, Bergen 1727: Johan Fredrich Tuchsen bosted paa Torvet. Borgerskap i Bergen 1600-1751: 23.5.1730: "Johan Friderich Tuchsen yrke kjøbmand, fødested: Lübeck". Register: dombok for Bergen 1703: "saksøkjar Anne Juul Frue - Sal. Obriste Weisburgs - ved Henrich Pettersen. Saksøkjar Henrich Pettersen saksøkt i Contra stevning - prosessansvar. Saksøkt Johan Friederich Tuxen Mayor - ved Procurator Peter Bascher. Tema: Eiendomsforhold - at fremviise sin adkomst paa den grund, som hand hauer udsted bevilling paa till Michel Nielsen at bebygge .. . dato: 10.9.1703 ". Begr.Korskirken, Bergen: "59 aar i kirken under prædikestolen". -------------------- En anden norsk slægt nedstammer fra en købmand i Bergen Johan Frederik Tuchsen, f. ca. 1690, død i 1749. Han skal som skibsfører være kommet til Bergen og skal have stammet fra Lübeck. En slægtsforsker i denne familie (Stig Samuelsen, http://home.sol.no/~stigsam/slekt/) har på trods af flere undersøgelser i arkiverne i Lübeck ikke kunnet finde ham der. Der er på trods af navneligheden heller ikke påvist nogen forbindelse til garnisonskommandanten af sammenavn ovenfor. Nylige undersøgelser har dog påvist, at navnet Elias Peter bruges i de tidligste led i begge slægter. En interessant detalje er, at købmand J.F. Tuchsen var gift med Barbra Hansdatter Schnell. Navnet Schnell forekommer en del i Slesvig på den tid. Bl.a. findes en borgmester i Haderslev 1588-95 Johan Schnell, hvis svigersøn var Carsten Mechlenburg. Navnet Mechlenborg er brugt som mellemnavn i købmand J.F. Tuchsens og Barbra Schnells efterslægt, så måske skal oprindelsen til denne slægt søges i Slesvig, hvorfra altså også min slægt stammer. En gren af slægten Ringkjøb (en hovedsageligt norsk slægt med danske rødder) bærer mellemnavnet Tuxen. Dette stammer efter alt at dømme fra et 'æresopkald' fra ovennævnte købmand Johan Frederik Tuchsens familie uden at der kan påvises nogen slægtsforbindelse. | Tuchsen, Johan Friedrich (I20618)
|
| 12491 | {geni:occupation} "Laagmann" ProprieXtaire terrien et des droit affeXrents de "tout" de 1540 aX 1580, Gårdbruker. Selveier | Nordre From, Tjøstolv Haraldsen (I90851)
|
| 12492 | {geni:occupation} "Lensmann" (Prefet - Commandant - Vice Roi) de Oseroed et de Stokke de 1593 aX 1605, Gårdbruker {geni:about_me} le nom de famille s'écrit Aaserøtt (Aaseroett) en 1566 , Ozerød (Ozeroed) en 1593 , Oszerød (Oszeroed) en 1604 et Oserø d (Oseroed) par la suite ce nom est relié au prénom féminin Aasa et au prénom masculin Aasulf | Oserød, Kristoffer Tjøstolvssøn (I90854)
|
| 12493 | {geni:occupation} "Lieutenant" | Tidemand, Christian (I95995)
|
| 12494 | {geni:occupation} "meget formuende" kjöbmann i Bergen, titel Agent | Krohn, Hans Clausen (I47622)
|
| 12495 | {geni:occupation} "Mesterbaker". {geni:about_me} Eide halve Bolstad i Luster. | Schnell, Hans Henrik Christianson (I48791)
|
| 12496 | {geni:occupation} "Musketer". {geni:about_me} = Masfjordsoga = ==== Born in Haugsvær, Masfjorden, Hordaland, Norway ==== *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr47_haugsver/bnr_01.html Dåp "Die Virid." 1784 i Sandnes, Masfjorden. Musketer: "Død som soldat østpå". -------------------- = Masfjordsoga = ==== Born and living in Haugsvær, Masfjorden, Hordaland, Norway ==== *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr47_haugsver/bnr_01.html | Haugsvær, Jon Larsen (I2061)
|
| 12497 | {geni:occupation} "Pladsmann på Blindheim". {geni:about_me} Dåp 14.8.1820 i Hamre. Faddere: Michel Monsen Blindheim, Ole Olsen Hjorteland, .... Gregoriussen, Elli Olsdtr., Brita Olsdtr. Blindheim. Gift 30.6.1850 i Hamre. "Pladsmann på Blindheim". | Blindheim, Jon Michelsen (I44105)
|
| 12498 | {geni:occupation} "Plassmand". {geni:about_me} Dåp 26.12.1841 i Manger. Faddere: Mons Andersen, Berge Haldorsen, Anders Monsen, Inger Olsdtr., Kari Olsdtr. Alle fra Aasebø. Konfirmert 5.10.1857 i Herdla kirke. Gift 27.9.1868 i Fjell kirke. 1865-telling for Fjell: Karls bror Bertel er bosatt på Havrø (ugift tjenestekar)sammen med Ingeborg Thomasdtr. og Nilsine Karine Olsdtr.. Det er 2 kyr og 6 får på gården. I tillegg dyrkes det poteter. 1875-telling for Fjell: Karl er fisker og husmann med jord. Bor på Havrøen (husmannsplass under Vindenæs). Bor sammen med kona Nilsine Karine, datteren Olina Bertine og svigermoren Ingeborg Thomasdtr. "Enke, Konens Moder, Vilkaarskone". De har 1 ku og 3 sauer, dyrker poteter. | Aasebø, Karl Steffensen (I56759)
|
| 12499 | {geni:occupation} "Possessionarius", Kammerherre {geni:about_me} '''Bernt Anker''', trelasthandler, skipsreder og bergverkseier. Født 22. november 1746, fødested Christiania, død 21. april 1805, dødssted det Ankerske gravkapell ved Vår Frelsers kirke i Christiania, kisten flyttet til kirkens krypt 1835, i København, begr. 0. Trelasthandler, skipsreder og bergverkseier. Foreldre: Trelasthandler og skipsreder Christian Ancher (1711X65) og Karen Elieson (1723X1806). Gift 11.4.1773 med Mathia Leuch f. Collett 28.5.1737X21.7.1801), enke etter kjøpmann og godseier Morten Pedersen Leuch d.y. (1732X68) og datter av kjøpmann Peter Collett (1694X1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699X1747). Navneforandring til Anker 1778. Bror av statsminister Peder Anker (1749X1824). Bernt Anker var Norges rikeste mann omkring år 1800. Han eide flere kobber- og jernverk, var trelasthandler og skipsreder og eide store skogeiendommer på Østlandet. Han arbeidet aktivt for opprettelsen av en norsk bank og et norsk universitet, men opplevde ikke å få se dem realisert i sin egen levetid. Den store formuen han etterlot seg, i form av det Ankerske fideikommiss, smuldret hen til ingenting i årene etter 1814. Det nybygde Paleet i Christiania var Ankers barndomshjem, og huset forble hans faste base gjennom livet. Han ble immatrikulert ved universitetet i København 1764, og de neste tre år tilbrakte han sammen med sine tre brødre og to fettere på en studiereise (Xgrand tourX) til Sverige, Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia. Ved hjemkomsten 1767 fikk han justisråds rang og var forespeilt en diplomatisk karriere, men isteden ble han bedt om å overta styringen av familiens handelshus. Med sin intellektuelle dannelse skilte Bernt Anker seg alltid ut i patrisiatet i Christiania. Sammen med de to gjenlevende brødre ble han 1778 opptatt i den danske adelsstand. Dette må oppfattes som en ren begunstigelse, for det fantes ikke bevis for at de nedstammet fra den gamle svenske adelsslekt Anckar. Men som resultat ble familienavnet nå stavet Anker. Bernt Anker var en rangsøker; 1774 ble han etatsråd, 1790 konferenseråd og 1793 kammerherre. Da han ble ridder av Dannebrogordenen 1803, stilte han seg på utstilling med stjerne og bånd i et vindu i Paleet. Ekteskapet 1773 med Morten Leuchs enke Mathia brakte nye midler til forretningen. Da boet etter faren ble utskiftet 1783, fikk hver av brødrene sin egen virksomhet. Bernt Anker ble nå landets rikeste mann X han regnet en årlig nettoinntekt til 100 000 riksdaler. 1784 overtok han Moss jernverk, og ved hjelp av statlige lån fikk han i stand et kanonstøperi som etter hvert ble en hovedleverandør til fellesflåten. Han eide gull- og kobberverket på Eidsvoll ogflere andre kobberverk, og han gjenopptok driften ved Hakadal jernverk. Anker disponerte også en betydelig skipsflåte og utstyrte den første norske ostindiafarer 1791. Men trelasthandel forble hovedgeskjeften, basert på skogeiendommer over hele Østlandet. Han forærte sine eiendommer Ullevål og Tåsen ved Christiania til John Collett, men kjøpte selv Frogner 1790. Han eide også lyststedet Sommerro, i dag en del av Dronningparken ved Slottet. I sitt testament bestemte han at formuen skulle omgjøres til et fideikommiss. Da Anker døde på en av sine utenlandsreiser 1805, kunne formuen anslås til rundt 1 ½ million riksdaler. Vår viten om forretningsmannen Anker bygger bl.a. på de bevarte brevene til fetteren Carsten Anker. Av disse går det frem at forretningen både var hans primære interesse og samtidig hans største kilde til bekymring. Skal vi tro ham, var likviditetsproblemer en trofast følgesvenn gjennom livet. Med sin relativt lave egenkapital hadde han normalt en mer utsatt posisjon enn andre trelasthandlere. Den generøse overtakelsen av det gjeldstyngede boet etter broren Jess 1798 må dessuten ha vært et betydelig løft selv for ham. Det viste seg også at hans etterlatte formue var redusert gjennom ulike heftelser og forpliktelser han hadde skaffet seg i senere år, noe som medførte store utbetalinger til brødrenes barn og andre privatpersoner. I lys av den store omsetningen i hans virksomheter kan vi lese hans viktigste politiske utspill, Plan proposé pour une Banque locale à Christiania, som ble offentliggjort i tidsskriftet Hermoder vinteren 1796. Planen var skrevet på fransk og oversatt av Niels Treschow, og den ble innledet med en lengre forklarende artikkel, XOm Banker i AlmindelighedX. Som sin far tretti år tidligere hadde han en grunntanke, nemlig å øke pengeomløpet i staten. I Christiania var knapt X30 000 Rdlr. Papiir-Penge i OmløbX siste år, klaget han, trass i Xbevægelig Eiendom af Varer, Guld og Sølv for meere end 1 000 000 Rdlr.X. Nøytrale land burde sørge for å overta den handel som krigførende stater lot ligge nede, og da måtte pengeomløpet økes. Også generelt var det behov for en mer inflatorisk finanspolitikk: XAl Stats-Velstand ligger i Produkt-Massens Forøgelse og Handelens Overskud. Pengene, som i og for seg selv er intet, betyde dette OverskudX. Gjemt på kistebunnen var de aldri til noen nytte. Nyere forskning har vist at kredittsituasjonen slett ikke var så dårlig i Norge på slutten av 1700-tallet; den ble bl.a. avhjulpet gjennom store lånopptak i de kongelige kasser. Men Ankers forslag må sees i lys av at regjeringen i lengre tid hadde søkt mot mer stabile pengeforhold, bl.a. med opprettelsen av Speciebanken. Mange trelasteksportører mente denne politikken var mest innrettet på interne danske næringer. Når riksdalerens kurs overfor pundet steg, ble utbyttet for de norske eksportørene dårligere. Trelasteksporten fra Christiania var også inne i en krise X fra 1792 til 1797 sank den med opptil en tredel. Selv om Anker muligens ikke var så sterkt rammet av dette som han gav uttrykk for i sine brev, var han bestemt interessert i å endre statens økonomiske politikk. Selv understreket han at bankplanen vitnet om hans XKjærlighed til Fædreland og Lyst til at gavne MedborgereX, og spilte åpenlyst på nasjonale følelser. Men med uttrykket XNational-BankX siktet han neppe til en landsomfattende bank, snarere til en uavhengig, norsk institusjon. Forbildet var England, hvor alle kjøpsteder hadde banker Xhvorfra der udstedes Vexler, hvis Kurs, Værd og Sikkerhed tilligemed Publicums Meening derom grunder sig paa Undertegnedes Kredit og EyendommeX. En ny bank i Christiania måtte følgelig være helt privat og drevet av dem som ville ta del Xuden at Regieringen garanterer nogen Seddel eller noget ForetagendeX. Kreditten måtte ellers bero Xpaa den almindelige MeeningX, skrev Anker, XOpinionen bestemmer saa rigtig Papiirets Værdie, at Bank-Sedlen har Vexelens Criteria under OmløbetX. Fra staten trengte man bare et samtykke, ellers burde den nøye seg med å holde overoppsyn med virksomheten gjennom sin representant. Bankens fond skulle være forholdsmessig til Xde Tings Værdie, der skal forestilles i accepterte Vexler, i Guld, Sølv, Kobber, Jern o.s.v.X. Organisert som aksjeselskap med 2000 aksjer à 100 riksdaler behøvde banken ikke mer enn tre administratorer og tre funksjonærer. Alt i alt lignet vel dette mer en kredittinstitusjon enn en fullstendig bank. Både egenkapital og fond tok Anker nokså lett på, kreditten syntes usikker, og staten var tillagt en beskjeden rolle med oppsynsmannens underskrift på sedlene som eneste garanti. Kanskje var Ankers egen familie tiltenkt en sentral plass i bankens direksjon. I hvert fall stilte en rekke andre christianiaborgere seg avvisende til planen. I desember 1794 hadde byens eligerte menn fremmet ønske om en bank på linje med Speciebanken og banken i hertugdømmene. Målet var å få fastere vekselkurser, noe som snarere ville tjene den alminnelige handel enn trelasteksporten. Kanskje var Ankers egen plan en reaksjon pådette forslaget. Uansett fikk han ikke satt den inn i en akseptabel ramme før oppsvinget etter 1800 gjorde den uaktuell. Bankutspillet forteller også noe om det problematiske forholdet mellom den enkeltes økonomiske interesse og de samlede nasjonale behov. Anker identifiserte gjerne nasjonens tarv med sin egen. Enten han klaget over Xmit synkende FædrelandX, hyllet menn som gav prov på XNationens StorhedX eller advarte mot at XHovedstadens rænkefulle Svælg opsluger altX, hadde det nesten alltid et personlig tilsnitt. Noen ubetinget venn av foreningen med Danmark var han langt fra X den var ytterst fatal for Norges interesser, skal han ha sagt til Thomas Malthus under dennes norgesbesøk 1799. Men når han søkte å påvirke gjennom personlige initiativ, opptrådte han ikke alltid like klart. Lojaliteten blant de rike i Christiania kan nok forklare hans delaktighet i zahlkasserer Juels mystiske flukt 1784, men det vitner mer om uryddighet når han noen år senere lånte en anselig pengesum til den svenske eventyreren Manderfelt og hans intrigespill i københavnske hoffkretser. Etter hvert trådte imidlertid Anker tydeligere frem i egen person. Under kronprinsens besøk i Christiania 1788 var han den selvsagte leder for festlighetene. Et XimpromptuX på førstesiden av byens avis var skrevet av ham, og han gjentok denne praksis ved senere begivenheter i den kongelige familie. Med vers som XNaar Gallisk Raseri nedbryder Selskabs Baand / Da skal Skioldungens Dyd hanthæve Lovens AandX viste han sin oppslutning om det politiske system. Han stilte også sin bolig til disposisjon for de kongelige og la for dagen ekte begeistring for den unge kronprins Frederik. Med regjeringens politikk var det derimot noe annet X her var Anker ofte nådeløst kritisk. Likevel er detikke noe som tyder på at han var involvert i konspirasjonene med svenskekongens utsending i Värmland 1790. Det virker også usannsynlig at en person med hans navn og posisjon skulle la seg representere politisk av mindre betydelige medborgere i en så alvorlig sak. Blant Ankers viktigste offentlige engasjementer var kampanjen for et norsk universitet som Jacob Nicolai Wilse startet i mars 1793. I begynnelsen opptrådte han litt nølende; først i slutten av mai tok han Xmed Betænkelighed Pennen i HaandenX gjennom et innlegg i Intelligenssedlene. Her gav han til gjengjeld sin klare støtte til Wilse og viste bl.a. til små, men effektive universiteter som i Edinburgh: XDet er ikke sagt, at Norges Universitet strax skal kunne vandre med lige Skridt til Fuldkommenhed, som hiine høje SkolerX, skrev han, men Xlader os begynde, og Tilvæxten bliver sandelig naturligX. Et norsk universitet burde etter hans syn være moderne og tilpasset praktiske, nasjonale behov. Med Ankers tilslutning fikk saken den nødvendige tyngde, og han ble også valgt inn i Wilses universitetskomité. Komiteen opptrådte imidlertid svært forsiktig. Søknaden ble ikke endelig oversendt før våren 1795 og avvist et halvt år senere. Anker prøvde å bøte på noe av skuffelsen. I biblioteket i Paleet ble det tre vintre på rad fra 1796 holdt en serie forelesninger Xover Videnskabelige FormaaleX for både XMedborgere og MedborgerinderX. Ved siden av bl.a.Niels Treschow kunne man høre Anker selv forelese over temaer fra XNatur-PhilosophienX og Xde skiønne Videnskabers eller Kunsters Theorie og KritikX. Men tidens stemning kom ikke bare til uttrykk i lærde forelesninger og kresen selskapelighet, men også i sosial uro. Anker var opptatt av nasjonale krav, men ingen egentlig reformtilhenger. Han opptrådte gjerne som velgjører og kunne la hundrevis av fattige bespise ved festlige anledninger. Men særlig forståelse for klager fra bønder og arbeidsfolk hadde han ikke. Det er nedslående å lese hans hånlige ord om den fengslede Christian Lofthuus, som han i et brev kalte Xen nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiskeX som Xtør gjøre sig tyk i sine LænkerX. Skulle han i det hele tatt ville ta Xdenne raae StymperX i øyesyn, måtte det være Xfor at spytte ham i AnsigtetX, skrev han. Noen år senere fikk han så selv oppleve en Xopløpende PøbelX på kroppen. En junikveld 1795 bordet en rasende folkemengde hans lille frakteskute Spadille på Christiania havn, under mistanke om at den på ulovlig vis skulle utskipe korn til Frankrike. Anker prøvde å roe gemyttene ved å oppsøke mengden midt på natten og forklare at kornlasten var ment for arbeiderne på Moss, men følte seg likevel truet til å la partiet bli delt ut blant byens fattige. Oppløpene fortsatte morgenen etter, militære ble kalt inn, og noen av aksjonistene ble arrestert og satt på festningen. Da Anker samme dag red ut fra Paleet, prøvde flere å dra ham av hesten mens de forlangte at han måtte få satt de arresterte fri. Det skjedde også, med stiftamtmannens hjelp. Ankers opptreden vitnet samtidig om han måtte opparbeide et personlig mot i disse usikre år da selv de mest ansette borgere og embetsmenn risikerte å bli konfrontert med folkets tilfeldige, brutale vilje. Bernt Anker nøt fortjent berømmelse for sine bidrag til tidsrommets strålende selskapsliv. Men hans egentlige pionerinnsats for de dannede klassers livsstil gjaldt teatret. 1780 var han medstifter av Det dramatiske Selskab i Christiania. Som eneste teatertilbud ble selskapet for en tid byens fremste kulturforum. I årenes løp skrev Anker også fem dramatiske forsøk i fransk stil og spilte i flere hovedroller, bl.a. tittelrollen i sitt eget stykke Major André, oppført første gang under kronprinsens besøk 1788. Da selskapet ble fast organisert 1799, var Anker fremdeles en sentral bakmann. Ankers forretninger skaffet velstand for ham selv, hans ansatte og hans hjemby. På det lokale plan merker man seg hans virke som mesén. Sammen med hustruen stiftet han Det Ankerske Waisenhus 1778, og i sitt testament bestemte hanat fideikommissets årlige utbytte skulle tilfalle Christianias trengende. Jess Ankers flotte bolig på hjørnet av Dronningens gate og Tollbugata, som han hadde overtatt fra brorens bo, forærte han til Krigsskolen, og Paleet testamenterte han til offentlig bruk, slik at det senere kunne tas i bruk som kongebolig. På det nasjonale plan gav hans engasjementer færre resultater, mens han på det private klarte å forene kunstneriske ambisjoner med gode kontakter til så vel kongehuset i København som borgerskapet i London. I det ytre var han en vellykket mann, men det er ikke til å komme fra at det også hviler noe overflatisk, verdensborgeraktig over mennesket Bernt Anker. Vi bør likevel forstå hans sans for den ytre fasade som en del av en væremåte, ja som en helt normal del av den fornemmes eksistensielle selvoppholdelse. Som type og fenomen blir Anker dessuten utenkelig uten sin lokale og nasjonale tilknytning. Det er ikke minst spenningen og striden mellom hjemlig trygghet og internasjonal ambisjon, mellom parvenyen og aristokraten, som preger ham. Denne indre splid ble kanskje aldri forløst i hans sinn og i hans liv, og det kan nok ha ført til at han er blitt stående som noe av en gåte for ettertiden. Fideikommisset som utgjorde hans etterlatte formue fikk store problemer i kriseårene etter 1814, og brannen på bordtomtene 1819 gjorde ende på det. Slik forvitret mesteparten av Ankers livsverk, og noe av denne vanskjebne kunne nok anes allerede i hans siste leveår. Glemt eller borte er mye av det han skjenket sin by og sitt land. De fleste av hans skrifter er aldri blitt trykt. Selv hans sølvbeslåtte kiste fikk ikke være i fred, men ble sendt på vandringmellom ulike gravsteder. Den fineste levning finner vi i en liten allé i Frogners hageanlegg (nå Frognerparken). Her står det vakre gravmonumentet over hustruen Mathia med den minneinnskrift han selv hadde formulert. Også det er blitt flyttet, bort fra den maltrakterte Paléhage. Men det gir oss ennå et ørlite glimt av stil og grandeur hos den mest eventyrlige av alle norske storborgere. Kone: [http://www.geni.com/people/Mathia-Anker/6000000006412039025 Mathia Collett] ===Barn=== # [http://www.geni.com/people/Anker/6000000014327878485?through=6000000005047251343 Anker] ===Kirkebøker=== * Birth and baptism records 1746, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 200-201: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-97 Berent Ancher] - 29 Nov 1746 - Oslo ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Anker/utdypning Bernt Anker] * C. J. Anker: Kammerherre Bernt Ankers Liv og Virksomhed, 1884 * L. Daae: Det gamle Christiania 1624X1814, 1891 * C. Dunker: Gamle Dage, 1909 * F. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 * E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936 * Ø. Davidsen: Bernt Anker i nytt lys, 1944 * E. Rimehaug: Trelastpatrisiatet og den økonomiske politikk i merkantilismens siste periode, utrykt hovedoppg. i historie, UiO 1975 * K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992 * O. A. Storsveen: X'Fornuftig Kierlighed til Fædrenelandet'. En analyse av norsk patriotisme mellom 1784 og 1801X, i Storsveen m.fl.: Norsk patriotisme før 1814, 1997 ===Verker=== ''Publisert materiale (et utvalg)'' * Fullstendig fortegnelse finnes i Ankers biografi i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924, s. 128X130 * Om Oprettelsen af et Universitet i Norge, i tillegg til Norske Intelligenz-Seddeler nr. 22/1793 * Sørgetale i St. Olai Loge, over Hr. Conrad Clauson, Eier af Bærums Jern-Værk, 1785, trykt i Iris, bd. 3, København 1793, s. 231X238 * Om Banker i Almindelighed med Hensyn til en lokal Bank i Christiania. Plan proposé pour une Banque locale à Christiania, i Hermoder, bd. 2, hf. 6, København 1796, s. 1X36 * autobiografi i G. L. Lahde og R. Nyerup: Samling af fortjente Mænds Portraiter, del 3, København 1806 ''Etterlatte papirer'' * Efterladte Skrifter i 2 pakker (omfatter bl.a. manuskripter til forelesningene i Paleet 1796X99, Major André og andre ferdigstilte dramatiske arbeider, taler m.m.), ble av C. Pram (som skulle utgi dem) overlatt til universitetsbiblioteket i København 1820 * en del av Ankers brev finnes i NBO og RA, Oslo ===Portretter m.m.=== ''Kunstneriske portretter'' * Maleri (brystbilde) av Jens Juel, u.å.; NG, Oslo * Maleri (brystbilde) av C. F. von Breda, 1792; p.e | Anker, Bernt (I72609)
|
| 12500 | {geni:occupation} "Provstinde". | Tuchsen, Ane Dorthea (I27208)
|