Notater
Treff 1,251 til 1,300 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1251 | Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 aXr. Ho drei v bøndene paX gardane sine saX hardt at ho fekk tilnamnet 'Blodbytta'. H o brukte mange listige knep for aX slaX under seg mykje jord etter at fute-m annen hennar var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større j ordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø. ' Utdrag fra 'Prestar i Eid': Aaland : 'Anne Abelsd. var gm. Christen Sofrenson Wittrup, fut i Nor dfjord 1604-06 og 1614-15. Seinare var han borgar og raXdman n i Bergen. I omlag 50 aXr budde Anne paX Evebø i Gloppen. Det var eit uv anleg drivande kvinnfolk med stort gardsbruk, handel, fiske , sagbruk og pantelaXning. I Gloppen fekk ho ord paX seg fo r aX vera grisk og snak etter pengar, saX ho fekk utnami 'Blo dbytta'.' Der drev hun stor forretning med gaXrdsbruk, handel, fiske , sagbruk og pante- laXning. Hun var, skrev han, det mest du geligste og mest drivende forretningsmennesket i Nordfjor d paX 1600-tallet, og visselig en av de mergeligste kvinne r i landet paX den tid. Det er mulig han hadde rett, men fol k som levde samtidig med henne var av en annen oppfatning , hvis vi skal tro historiene som er blitt fortalt om henne. Hun fikk klengenavnet 'Blodbytta' som tyder paX at hun ikk e var alt for godt likt i bygden. Navnet skal ha sin begrun nelse i at en bøtte full av blod paX en merkelig maXtte ble p lassert i huset der hun siden døde. Og med datidens overtr o blant folk flest, ble dette tatt som et tegn, og som et b evis paX hennes hensynsløse framferd og 'blodsugeriske bonde flaaeri'. Historiene om Anne Abelsdatter har holdt seg levende blan t folket i Gloppen helt opp til vaXr tid, og blitt fortalt s lik: ' I Gloppen levde det for lang tid sidan ei fute-enkje so m heitte Anne Abelsdotter. Ho var steinrik, og det hadde h o vorte paX det viset at ho laXnte ut pengar til bøndene, o g naXr dei ikkje kunne betale tilbake att det dei skulda, sl o ho under seg garden deira. DaX var det ikkje naXde aX faX fo r nokon. Folk kalla henne Blodbytta. Ein gong var det ein m ann som skulle vitne i ei sak mot Anne Abelsdotter. Kvelde n før saka kom opp, kom det nokon og banka paX døra heime hj aX han. Mannen gjekk ut i berre nattskjorta for aX lata opp , og saXgst aldri meir. I seinare tid, ein gong dei restaurerte Vereidkyrkja, fan n dei eit lik med raud topphuve som ikkje laXg i kiste. Fol k har tenkt seg at det var den same mannen, og at Anne Abel sdotter hadde teke han av dage, men ville gravleggje han li kevel paX eit slags vis.' SaXnne fortellinger sier oss litt om hvilke spor hun har sat t og hvor sterkt navnet Anna Abelsdotter har grodd seg i fo lkeminne. I følge historien fra Gloppen ble Vereidskirke n i 1631 restaurert eller snarere gjenreist og Christen Søf rensøn Wittrup og Anne Abelsdatter staX som eier og byggherr e av kirken. Da kirken sto ferdig skal ekteparet sine monog ram ha blitt malt med svart maling paX den hvitkalkete vestg avlen - CSW og AA. PaX et maleri av kirken, malt en gang run dt 1870, av en A. Uchermann, kan man se de to AAene paX kirk eveggen. | Abelsdatter, Anne (Blodbytta) (I35859)
|
| 1252 | Enligt O Delphin Amundssen hette hon inte NoXring utan Cleve | Nöring, Sara Påvelsdotter (I67732)
|
| 1253 | Enligt O Delphin Amundssen hette hon inte NoXring utan Cleve | Nöring, Sara Påvelsdotter (I67732)
|
| 1254 | Enoch eide en del av gåden Saupstad i Gimsøy. I 1760 solgte han denne til svogeren Johan Ringkjøb. Ved skjøte av 12. juli 1762 kjøpte han av presten Augustinus Buschmann i Nesna ! pd. av Føre, 1 pd. av Forøy - trolig Varpa - og hele Børge. I 1765 kjøpte han Fagerhaugen og i 1767 Skorpa, men disse gårdene solgte han rundt 1770. Ringkjøp ætta er gammel i Nordland. Den kommer fra Ringkøbing i Danmark. Den første her nord med dette ættenavnet skal være 'hr. major Ringkiøbing' som bodde på Feneset i Bodin, d. 1685. Siden har ætten holdt seg særlig i Lofoten og Vesterålen, og herfra bredte den seg til Bergen. I Bø var det særlig Føre, Skårvågen og Søberg at det bodde folk av denne ætten. Med Hans E. Ringkjøb kom den til Vågen i 1784, og med Fredrik Andr. Ringkjøb Andreassen fra Søberg til Skjerringstad rundt 1835. Enoch var gift 2 ganger og hadde 14 barn, 9 i første ekteskap og 5 i andre. | Christensen, Enoch (I68047)
|
| 1255 | Enok O. Wilmann var ikke gift. Han begynte en landhandel på Hofstad?? sammen men sitt søskenbarn Enok Johansen, men ble syk og levde i mange år på sykehus | Wilmann, Enok Olsen (I101331)
|
| 1256 | enrietta Maria (1609-69), the youngest daughter of Henry IV of France and Marie de Medici. She married Charles I of England, who agreed, in the marriage contract, to relieve the English Catholics, but failed to effect the QueenXswishes. Between 1629 and 1639 she opposed LaudXs proclamation against Roman Catholic recusants, and raised money for the royal cause in the bishopsX wars (1639). She encouraged the army plot, attempted to save Strafford, and urged Charles to arrest the five members. From 1644 to 1660 she lived in France. See TaylorXs Life of Queen Henrietta Maria (1905). [World Wide Illustrated Encyclopedia, 1935] | de Bourbon, Henriette Marie princesse de France (I68588)
|
| 1257 | Er 2. kone Marte far til barna? I FS så gir søk på Ole Knudsen og Marte Olsdatter kun et treff i fra dåpsregisteret. Dette er en Kari Olsdatter f. 1794 De står oppført som Deres børn i FT1801 ikke Hans børn, kan tyde på at alle barna er Marte sine. Jeg finner alle de andre barna unntatt Anna Olsdatter i FS med bare far Ole Knudsen eller Ole Nomdal registrert. Finner giftemål mellom ole knudsen og Marta olsdatter 16.5.1791 i Mo, Hosanger. Dermed kan det være at det kun er Kari f. 1794 som er ole og Marthas, og at ole knudsens første kone døde rundt 1790. Hun kan ha hett Kari, da det var vanlig å kalle opp førstefødte jente etter et første kone. Vigde i hosanger forteller meg at dette er ole knudsen hermundsdalen, og altså feil person. Finner også giftemål mellom ole knudsen og Martha olsdatter 12.7.1772 i passe tid før Johannes blir født. Denne Martha olsdatter kan dermed være den marta olsdatter som lever i Ft 1801 og er dermed mor til alle barna (slik ft sier) dette er vel mest sannsynlig. I så fall skal Ole Knudsens første kone dø rundt 1770. Vigde i hosanger gir meg en Ole Knudsen Strømme g.m. brita johannesdatter numdal. i 1751. Dette kan være oles første giftemål. Brita har vært gift før, noe som kan indikere at hun er eldre, og dermed heller ikke mor til noen av oles barn i ft1801. Vigde i hosanger gir også denne: Enkemand Ole Knudsen Nomdal Pige Marithe Olsdtr. Almelie 1207 1772 som er samme person som i FS. Dette betyr at marithe er mor til alle barna. Johannes og Marie har følgende barn i FS: 1. Ole f. 1803 2. Anders f. 1805 3. Ole f. 1806 4. Ole f. 1808 5. Kari f. 1810 6. Anna f. 1812 Flere Ole-er er logisk da begge bestefedrene heter Ole. Kvinnenavnene tilsier at bestemødrene heter Kari og Anna. | Nåmdal, Olav Knutson (I33857)
|
| 1258 | er av den gamalnorske adelsætta Galtung. Han fekk fornya adelsbrevet sitt i 1648. | Galtung, Johannes Lauritsson (I98415)
|
| 1259 | er brukar og eigar av farsgarden på Mossige i Time frå 1778 til 1803. | Mossige, Ingebret Svensen (I88072)
|
| 1260 | er den første mannen ein kjenner til på Norheim i Etne. Tolleiv er nemnd i kjeldene i åra 1518-19. han var ein velståande mann som kjøpte kostbart Deventer-tøy i Bergen. | Norheim, Tolleiv På (I92517)
|
| 1261 | er etterkommer av den gamle Galtunætta som det er mulig å få oversyn over frå 1100 åra og fremover. Galtungætta er kjend som ei av dei største gamalnorske adelsættene. Den heldt adelsbreva sine vedlike, heilt ned til midten av 1600 åra. I eldre tid kalla dei seg Galta, men i nyare tid vart namnet omsnudd til Galtung. Hovudsetet var i nyare tid på Tornes i Hardanger. Laurits Galtun er trettende led i ei oppstilling som er beskrevet av Olav Kolltveit i årsheftet 1941 for Hardanger Historielag. Laurits Galtung hadde arva ein del gods, men meir hadde han sjølv samla til seg, så då han døydde hadde han 53 gardar og gardspartar i Hardanger og Sunnhordland, skriver Kolltveit. Han var futi Hardanger 1636 - 1640. Laurits og Lisbet let etter seg to søner og fem døtre. Dei to sønene fekk fornya adelsbreva sine i 1648, og dei fem døtrene vart alle gifte med prestar. | Galtung, Lauritz Lauritsen (I98409)
|
| 1262 | er førd på Kverneland i Time frå 1761 - 81, bytte då garden med Nils Anstensen Kalberg og flytte dit. | Ånonson, Tjeran (I88103)
|
| 1263 | er førd som brukar av Åsen i Time i 1665. | Fosse, Gullik Olsson (I88095)
|
| 1264 | er førd som brukar av Åsen i Time i 1723 og 1733. Han døydde ved juletiden 1770, han miste livet ute i marka i eit fælt snøfokk. | Åsen, Erik Gulliksson (I63258)
|
| 1265 | er førd som brukar på Nedre Hauge i Hjelmeland. Herborg var gravid då ho stod brud i 1622. Normalt skulle då Odd blitt ilagd ei pengebot, men det står det ikkje noko om i tingboka. Derimot vart dei to kvinnene som hadde pynta Herborg, Siri Foss og Marit Håland, sternnde av kongens fut til skipreidetinget i januar 1623. Brotsverket deira var at dei hadde "srnyckid Herborg Jffuersdater Odt Joensens Brud, Med sølff kieder, krune och aabit Haar, Wan- seet hun Icke wor møe, Men befandtz strax effter at Werefructsomeligb". Jon Foss, far til Siri møtte, og sa at brudesølvet var hans, men at Siri og Marit ikkje visste noko om Herborg's tapte møydom. Odd var bror av Jon Jonson på Vadla. Han er n. som brukar her frå 1623 og til forbi 1666. I 1666 brukte han 2 1/2 1. smør og sonen Jon l l. Han var kyrkjeverje for hjelmelandskyrkja i åra 1636-1641. | Tøtland, Odd Jonson (I92586)
|
| 1266 | er ført på bnr.4 på Frøyland i Time frå 1759 - 1793. Kring 1770 vart dei andre 12 spann av Stavangerprestens sitt gods, som Simon Jonsen tidlegare hadde brukt, lagt til dette bruket, og Ingebret sitt brut var soleis på 24 spann. Sju barn er kjende etter dei. | Mossige, Ingebret Ingebretsson (I46191)
|
| 1267 | er ført på Frøyland i Time frå 1821 til 1867. | Frøyland, Ingebret Tørresen (I34383)
|
| 1268 | er ført som brukar av bnr.7 på Høyland i Time frå 1796 - 1834. Alle borna tok namnet Berntsen. | Høyland, Berent Tørresson (I46203)
|
| 1269 | er ført som brukar av Holen i Time frå 1882. Skulda var då 5,55 mark. | Lye, Abraham Eriksen (I88165)
|
| 1270 | er ført som brukar av Høyland bnr.7 i Time frå 1870. Bruket var på 4,22 mark. | Høyland, Bernt Ingebretsen (I88141)
|
| 1271 | Er i Angestad 1533. | Blix, Mogens Olofson (I69115)
|
| 1272 | er ikke av grenen til gullsmedslekten Reimers. | Reimers, Bastian (I67904)
|
| 1273 | Er ikke sikker på hvem som er moren og faren hans. Det er tre alternativer: Vevle 19 ,21,22 | Olavson N. Vevle, Olav Olavson (I84604)
|
| 1274 | er ikkje førd som brukar på Holen i Time, men han har truleg butt som husmann på Hinnaland. To barn er førde etter Peder og Ingeborg. | Høyland, Peder Tørresen (I46209)
|
| 1275 | er ikkje nemnd i 1706. | Vaula, Tomas Danielsson (I65123)
|
| 1276 | er kjendt på Norheim i Etne frå tida 1563-1603. Han var mellom anna skipreideutsending til kongehyllinga ac Christian 4. i Oslo 1591. Bjørn må ha vore uvanleg rik, det kan ein skjøna når ein ser det jordegodset dei to borna Tolleiv og Kari åtte i 1624. | Norheim, Bjørn Oddson (I47777)
|
| 1277 | er man ikkje sikker på kva heitte, kan hende at barnet heitte Ingebret. | Høyland, Ingebret Tørresen (I46202)
|
| 1278 | Er måske den MC der bliver byfoged i Ringkøbing og måske far til nævnte? | Christensen, Mads (I68876)
|
| 1279 | er nemnd i eit dokument frå Fjelberg i 1558. (DN bd. X nr 753). | Norheim, Odd Tolleivsson (I65939)
|
| 1280 | er nemnd i manntalet for Auglend i Høyland 1645 og 1665. | Auglend, Anders Olson (I87867)
|
| 1281 | er nemnd på Aukland i Hjelmeland frå 1603. han var lensmann i Hjelmeland skipreid i over 40 år, frå 1608 til 1652. I 1610 var han i Oslo ved hyllinga av pring Kristian som utsending frå skipreidet saman med broren Jon Tøtland og fetteren Peder Tormodson Foss. Ola var ein stor jordeigar. I odelsjordeboka 1624 er han med vel ni laupar smør i 13 ulike gardar. Som lensmann stemna Ola Anders hattemakar og kona Synnøve til tinget i 1621 for skjellsord mot han. Det var Synnøve som hadde brukt munn mot lensmannen på Stavanger rådstove fordi Ola skal ha «handlid och schichit och omgaaed medhinde som en thiran och jngen erlig rnand». Årsaka til skjellsorda var at Ola skal ha vore årsak til at Anders og Synnøve ikkje fekk godt skussmål av almugen. No var det Ola som ba om skussmål på tinget «och fick thet som erligt och gaat var vdj alle maade». Synnøve måtte ta skuldingane i seg att og be lensmannen om orsaking. Verre ute var Ola to år seinare. Då vart han sternna av sjølvaste lensherren Henrik Bille fordi han hadde gjeve ein falsk tollsetet til ein hollandsk skipper. Klagene mot Ola var fleire. Han hadde ikkje fullmakt til å fortolla, han hadde fortolla berre halve lasten og teke i mot meir pengar enn det som stod på tollsetelen. Det ser ut til at Ola har forlikt seg med lensherren utan å bil dømd. Det kjem fram ein oppsiktsvekkande ting i denne saka. Ola orsaka seg med at «selff kunde hand Jcke leese och schriffue«! Det var sonen, som enno ikkje var vaksen, som hadde skrive setelen. Det gjekk altså an å fungera som lensmann i titals av år utan å kunne lesa og skriva. Han måtte ha hjelpesmenn som beherska det nødvendige av denne kunsten. Opplysninga kan vel takast som eit teikn på at utveljinga av lensmenn meir gjekk etter ett og stand enn etter formelle kvalifikasjonar. l 1628 ba Ola om almuens skussmål på tinget igjen. Han spurde «hoerledis hand sigh paa en 20 Aars tiid hand haffuer werrit lehnsmand, haffuer schichet och forholdit. Dertil meenige mand suarid, at de tachede hannom got i alle maader». l 1635 vart Ola idømd ei stor bot på heile 40 dlr. Grunnen var at han hadde late seg bestikke. Han hadde teke imot ei gåve for å besegla eit kallsbrev «mod ordinanzen». Kallsbrev er tilsetjingsbrev for prestar, og «ordinanzen» det er tale om, er kyrkjeordinansen frå 1539, som mellom anna gav reglar for framgangsmåten ved tilsetjing av prestar. Ola sin son Toltak vart prest, og det er rimeleg å tru at det var hans kallsbrev faren hadde besegla på ulovleg vis. I 1624 ga Kari Larsdtr., enkje etter Jakob Jørstad, seg inn under kona til Ola, Margrete Bjørnsdtr. Ho ville vera hjå Margrete og ingen annan i sin høge alderdom og gav henne tiende og fjerdingsgåve i alt ho åtte av laust og fastgods så langt lova gav henne lov. | Aukland, Ola Jonson Foss (I92513)
|
| 1282 | er nemnd som brukar på Aukland i Hjelmeland frå 1639. Han og faren må ha brukt garden i lag ei tid før Bjørn overtok alt. Han var stor jordeigar som faren hadde vore. I 1661 åtte han 14 gardpartar på til samen kring åtte laupar smør. Fram til 1670 vart jordegodset dobla. Då åtte han 16 3/4 smørlaupar. Ein del av godset var nok arv etter far til Kari, lensmann Gudmund Toreson Fosen, ein av dei største jordeigarane i Ryfylke på den tid. Skøyte på Aukland fekk Bjørn i 1671 av arvingane etter eldstre broren, Tollak Jonson. Det var 2 1/2 laupar i Aukland og Indre Skår han då kjøpte og betalte med 380 rdl. Frå før åtte han ein halv laup i garden. Laurits lauritsson heitte ein Stavangerborgar som "residerte" på Jelsa kring 1660. Han brukte truleg Buer, og hadde inngått ein kontrakt med Bjørn i 1658 om bruken av garden. Etter to års tid stemna Bjørn han for retten fordi hanhadde brote kontrakta. han hadde m.a. heldt smale, hogge i skogen til skade, rive never og bygt hus. | Aukland, Bjørn Olson (I92516)
|
| 1283 | er nevnt omkring 1500. | Rustung til Seim i Kvinnherad, Trond Sigurdson (I75006)
|
| 1284 | er Rustung-slektens mest kjente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christopher var visstnok i slekt med den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er han fører et av erkebiskopens krigsskip. Da erkebispen senere kom i feide med Vincent Lunge og hans svigermor fru Inger i Østraat ble Christopher anfører for en flåte på 300 mann mot dem. Han plyndret da Østrått for første gang. På bispens foranledning drepte han Vincent Lunge i Trondheim i 1535. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksråd, ville etter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian III som konge og forsøkte å reise nordmennene mot kongen. Han motarbeidet også den inntrengende lutherdom, og holdt på at nordmennene skulle styre i landet. Olav sendte en troppeavdeling for å forsøke å ta Akershus, og en annen avdeling med Christopher som anfører for å ta Bergenhus. Det lyktesimidlertid ikke og Christopher ble fanget. Men da lensherren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen, ble disse 2 utvekslet, så Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i København, måtte erkebispen rømme fra landet, og det var Christopher som med liten flåte førte ham til Nederlandene. På utturen plyndret han Østraat for annen gang. Nå begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk kaperbrev av Phalzgrev Fredrik, og de var meningen han også skulle forsøke å befri grevens svigerfar, den fangne konge, Christian II. Med 3 skip kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen og langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og bispegården i Stavanger. Imidlertid synes han å være blitt lei av sitt urolige liv og søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III: Det tegnet til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Kongen tok ham til nåde, og gjorde ham til admiral i flåten. Da det ble fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltoft Kloster på Sjælland, og senere også med Eskildsø. han måtte bo iDanmark, for kongen ville ha ham i nærheten av seg. Slektsgården Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave fikk han også mange gårder i Sunnholdland og Hardanger, deriblandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Heried, Gravdal, Kysnes m.fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og til å nedkjempe en oppstand på Island i 1551. Han var også med i syvårskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjeneste like til 1564, men året etter er han død. | Rustung, Kristoffer Trondsson Trondsson på Seim (I52964)
|
| 1285 | Er troleg ikkje frå Øvre Helland. Finner ikkje faren hans. 1646: I Kontridusjonsskatten er no førd Johans Haldorsson på bruk 1, med 1 pd. sm. og 1/2 mæle malt. Johans er førd i skattemanntalet og i prestemanntalet og sit med bruket i 1668, og alt tyder på at det er same Johans som er førd i futereknesk. i 1691 med 1 pd. sm. | Øvre Helland, Johans Haldorson Øvre Helland Øvre Helland (I43940)
|
| 1286 | er visst den Erik Tørresen som vart gravlagd i Stavanger 14.4.1784. | Høyland, Erik Tørresen (I46207)
|
| 1287 | Eric XIV of Sweden reigned from 1560-1568, succeeded his father, Gustavus I. Eric was deposed in 1568, and died soon after. Eric XIV, the eldest son of Gustavus I Erickson, succeeded his father to the throne, but was a weakling, and eventually went insane. He imprisoned his cousins, the famous Sture Family, and stabbed to death his cousin, Nils Sture. They were both descended from Sten Sture the elder. King Eric, then declared insane. He was deposed and imprisoned. | Vasa av Sverige, Erik XIV Kung (I96466)
|
| 1288 | Erich var skrevet som Erich Romeremb i 1620. I 1624 var han skrevet som Erich Rommeremb, og i 1645 var han skrevet som Erik Thømmermand. Se Hosanger, Romarheim nr.8. Erich var bygselmann paX Romereim. Han brukte halve Romereim, og han eide flere plasser, kjøpte bl.a. sammen med Johannes Heimvik i 1632 av Simon Bernes "han quindis, Christi Bernes' arvelodd 5 spd smør i Kleiveland." Om det var det en interessant sak i 1680 - Odelssaken paX Kleiveland. Den 13. mars 1382 gav bonden AXmund Ivarson heile Romereim til Munkeliv kloster. Omlag i 1560 kjøpte rektor, senere bisp i Trondheim, Arnoldus de Fine 1 spd 12 m smør, 1mæle malt i Romereim, og sønnen prest Søren de Fine i Fana arvet dette. Kirkeboken begynte aX bli ført først i 1677, slik at data og aXrstall før dette aXrtet er usikkert. | Romarheim, Erik (I13419)
|
| 1289 | Erich, som tidleger bygsla bruk nr 6 på fyllingsnes, fekk frådelt halve bruket til eit nytt bryk som seinare fekk bnr. 4. Son til Erich, Olluff, fekk bygla bnr. 6 1687 då delinga av det bruket skjedde. | Nilsson Fyllingsnes, Erich (I18943)
|
| 1290 | Erik Børgesen og kona Ingeborg Andersdtr bodde først paX Øfsthus, deretter paX FjellskaXl. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s 39). | Fjellskaal, Erik Børgesson (I84520)
|
| 1291 | Erik flyttet til Vig, Gurskøy da han giftet seg. | Hansen Schønnebøl, Erik (I75081)
|
| 1292 | Erik Johannesen giftet seg 29.06.1875, og bosatte seg paX Mjanger br. 1. | L.MATRE, Erik Johannesen (I2528)
|
| 1293 | Erik Steffensen døde ung. | Elvik, Erik Steffensen (I13278)
|
| 1294 | Erlandsen angir Hans Olsen Blix, sogneprest til Bodø, som far. | Hansdatter Blix, Maren (I36300)
|
| 1295 | Ernest Augustus http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=9696e792-94c1-4cf6-8b7d-fa899f984ce7&tid=3176682&pid=-1722368131 | von Braunschweig-Lüneburg, Ernst August Fürst zu Calenberg, Kurfürst zu Brauns (I96582)
|
| 1296 | Erveskifte 10.8-1689: netto 278 rd. forutan 5 laupar og 9 m erker smør i jordegods. | Gjøen, Anna Hansdatter (I58747)
|
| 1297 | Erveskifte 8/11-1753: netto 1074 rd. REFN: Lauv.686 | Bolstad, Magdela Jansdatter (I82330)
|
| 1298 | Esther and Roy had seven children: Caroline Mae, Corrine, Donna Marie, Barbara Jean, David Roy, Nancy Regina, Susan Paulette. | Holter, Ester Alberta (I25381)
|
| 1299 | Et barn nummer ni, Jørgen Abelsson født 1598, er nevnt paX www.familysearch.com Han var født i Selje og døde paX Davik i Gloppen. | Olufson, Abel (I48646)
|
| 1300 | EtatsraXd Iver von Ahnen eide Coupanger gods. Av ombudsmanne n for dette gods fikk Nils Thoreson Asheim den 21 sep. 170 9 bygselbrev paX 1/2 laup smør i lpnr. 43 i Indstefjord. Lagmannen i Bergen Niels Knag kjøpte 1710 Coupanger gods m. m. Av den nye eieren fikk leiglendingen Nils Thoreson Indst efjord den 26 jan. 1720 bygselbrev paX lpnr. 43. Lagmann Nie ls Tygesen Knag ble i 1723 adlet under navnet Knagenhielm. Sokneprest til Evdv. magister N. Stabel skriver den 9 apr . 1714 i kirkeprotokollen s. 239 om bonde Nils Toreson i Fi orden: '- - - Nest foregaXende søndag eller 1. søndag ette r paXske under gudstjenesten i Brekke kirke framkom til abso lusjon Nils i Fiorden blant de første. Men jeg fant at de t var noe jeg først maXtte paXminne ham om, nemlig det som he nte da jeg sist var ved Breche kirke. Han overfuste meg d a for noen kollektpenger til en spedalsk udi Egeminde. Diss e penger stod hos medhjelperen Hans Breche. Og da han leng e har satt seg opp mot meg, springer han paX døren bespotten de de gamle menn som var i stuen, fordi de ikke vilde gjør e seg likesaX oppsetsige mot meg som han. Dette vilde jeg n o med saktmodighet forestille ham. Men som han da sia var t framkalt, da i steden at han etter Guds og kongens lov bu rde framkomme med ydmykhet og botferdighet, - begynte han d a med trusler over meg, slaXr nevene sammen, dytter meg, sky ver sin hustru fra skriftestolen og anretter en hel alar m i kirken. Men for aX vise mig aldeles upatrionert admitter te jeg ham og hans hustru til sakramentet, præmises præmitt eredes. Dette kan bevittnes av klokkeren og medhjelperne Ha ns Breche, Johannes Assemb og Claus Indre Tachle.' Ved matrikkelen i 1723 hadde Nils 1 hest, 7 storfe, 6 saue r og 6 geiter. Han saXdde 1 1/2 tønne korn og avlet 5 1/4 tø nne korn. Det var skifte den 7-8 mars 1754 'etter avdøde leiglending , danemann' Nils Toreson Indstefjord mellom enka Kari Gulla ksdatter og avdødes 5 barn. T.a. og dlg. etter loven 127 ri ksdaler. 1) 1) Ludvig Engesæter: Brekke Herred - Bygdebok, Bind 2, sid e 323 og 324. | Asheim, Nils Thoresen (I15931)
|