Notater


Treff 12,651 til 12,700 av 20,231

      «Forrige «1 ... 250 251 252 253 254 255 256 257 258 ... 405» Neste»

 #   Notater   Linket til 
12651 {geni:occupation} 1865: Handelsbetjent, ugift. Solberg, Hans (I27033)
 
12652 {geni:occupation} 19 Dec 1731, Bergen Holberg, Edel Sophie (I47330)
 
12653 {geni:occupation} 19 June 1566 X 24 July 1567:, King of Great Britain / 2nd Lord Ardmannoch / 2nd Duke of Albany, King of England and Scotland, King: Scotland (1567 - 1603); England & Scotland (1603 - 1625), King of Scotland, King of England, and King of Ireland

{geni:about_me} *James Charles Stuart
*Duke of Rothesay on 19 June 1566.
*Prince of Scotland on 19 June 1566.
*2nd Earl of Ross [S., 1565] on 10 February 1567.
*2nd Lord Ardmannoch [S., 1565] on 10 February 1567.
*2nd Duke of Albany [S., 1565] on 10 February 1567.
*King James VI of Scotland on 24 July 1567.
*Crowned King of Scotland on 29 July 1567 at Church of the Holy Rood, Stirling, Stirlingshire, Scotland.
*King James I of Great Britain on 24 March 1603.
*Crowned King of England, Scotland, France and Ireland, Defender of the Faith on 25 July 1603 at Westminster Abbey, Westminster, London, England.
*Knights of the Order of the Garter (375) - 1590

'''Links:'''
*[http://thepeerage.com/p10137.htm#i101370 The Peerage]
*[http://www.geneall.net/U/per_page.php?id=3400 Geneall]
*'''King of Scots:''' Reign 24. July 1567 X 27. March 1625, Coronation 29. July 1567
>'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/index/6000000003234018546 Mary] '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/index/4498828 Charles I]
*'''Regents as long as James was a minor:'''
#[http://www.geni.com/people/James-Stewart/6000000004212441312 James Stewart, Earl of Moray]
#[http://www.geni.com/people/Matthew-Stewart-4th-Earl-of-Lennox/6000000003858695567 Matthew Stewart, Earl of Lennox]
#[http://www.geni.com/people/John-Erskine/6000000006444081647 John Erskine, Earl of Mar]
#[http://www.geni.com/people/James-Douglas/6000000003615466134 James Douglas, Earl of Morton]
*'''King of England and Ireland:''' Reign 24. March 1603 X 27. March 1625, Coronation 25. July 1603
>'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/index/4476035 Elizabeth I] '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/index/4498828 Charles I]
*'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/James_I_of_England English] 
Stuart, James VI and I Charles King of Scotland and England (I49131)
 
12654 {geni:occupation} 1900: hotell, fiskeværbedrift, bakeri, kafe

{geni:about_me} Folketellingen 1900: Født i Hemnes, bosatt i Buksnes, Bagervik (Svarholt Øvre). "Hotel, fiskeværbedrift, ret til husmandsplads med jord, bageri bedrift".
Folketellingen 1875: Gårdbruker, selveier i Hemnes, Iver Ancher Nilsen, 2 kyr, 4 sauer, bygg: 1/2, havre: 1/2, poteter: 3. 
Myhre, Iver Anker Heltzen (I34608)
 
12655 {geni:occupation} 1900: Skoleelev Nielsen, Astrid (I72624)
 
12656 {geni:occupation} 1900: Stud. philol., 1910: Konstituert adjunkt Tank, Roar (I72621)
 
12657 {geni:occupation} 1910: Amanuensis ved universitetsbib., ugift Tank, Gunnar (I72620)
 
12658 {geni:occupation} 1er prXsident de la cour de cassation

{geni:about_me} Sur l'arbre :Né le 19/2/1778 (alias 17/9/1777) ?

Grand aigle de l'Ordre de la Légion d'Honneur

Joseph Marie, 1er comte PORTALIS

Il fut d'abord secrétaire de son père, qu'il avait suivi en exil.Puis il se dirigea vers la carrière diplomatique. Il accompagna Joseph BONAPARTE lors du traité de Lunéville et de celui d'Amiens. Secrétaire d'Ambassade à Berlin, à Londres, puis ministre plénipotentiaire auprés de la Confédération Germanique.

En 1805 il fut rappelé à Paris auprès de son père aveugle et assuma le secrétariat général du ministère.

En 1808 il entra au Conseil d'Etat d'où l'Empeureur le chassa en plein séance du Conseil d'Etat le 04/01/1811 à cause de l'abbé d'Astros. Il reste exilé aux Pradeaux. En 1813, sur l'insistance du comte MOLE, l'Empereur le rappelaet le nomma Président de la Cour Impériale d'Angers jusqu'à la fin des cent-jours.

Il épousa le 9 mai 1801 la comtesse de HOLCK (Ina) dont il avait fait la connaissance lors de l'exil en Allemagne avec son père.

Conseiller d'état, membre du conseil du Sceau des Titres, conseiller à la Cour de Cassation (1815), s/s secrétaire d'état à la Justice (du 21/02/1820 au 03/12/1821), Président de la Cour de Cassation (06/08/1824), Garde des Sceaux du ministère MARIGNAC du 01/01/1828 au mois de mai 1829, puis ministre des Affaires Étrangères jusqu'au 07/08/1829.Premier Président de la Cour de Cassation de 1829 à 1852, il entre à l'académie des Sciences Morales et Politiques en 1832.

Vice-Président de la chambre de Pairs le 20/09/1832.

Il prend sa retraite de la Cour de Cassation après la révolution de 1848, et il sera nommé sénateur le 26/01/1852.Nommé à la présidence du Comité du contentieux au Ministère des Affaires Étrangères par décret du 28/02/1854. (Dossier personnel du ministère).

Source: http://www.reventlow.dk/cgi-bin/igmget.cgi/n=reventlow?I23365 
Portalis, Joseph Marie (I68147)
 
12659 {geni:occupation} 1st Duchess of Cleveland, Duchess of Cleveland; Countess of Castlemaine; Baroness Limerick; Royal Mistress

{geni:about_me} Wikipedia: English: http://en.wikipedia.org/wiki/Barbara_Palmer,_1st_Duchess_of_Cleveland

--------------------

http://en.wikipedia.org/wiki/Barbara_Villiers%2C_1st_Duchess_of_Cleveland

--------------------

http://thepeerage.com/p10503.htm#i105029

__________________

Barbara Palmer, 1st Duchess of Cleveland (27 November [O.S. 17 November] 1640 X 9 October 1709) was an English courtesan and perhaps the most notorious of the many mistresses of King Charles II of England, by whom she had five children, all of whom he acknowledged and subsequently ennobled. Her immediate contemporary was Madame de Montespan, mistress of King Louis XIV of France.

Barbara was the subject of many portraits, in particular by court painter Sir Peter Lely. Her extravagance, foul temper and promiscuity provoked diarist John Evelyn into describing her as the "curse of the nation".

Formerly an Anglican; in 1663, she converted to Roman Catholicism.

Early life

Born Barbara Villiers at the parish of St. Margaret's, Westminster, London, she was the only child of the 2nd Viscount Grandison, William Villiers (a half-nephew of the 1st Duke of Buckingham), and his wife, Mary Bayning, heiressof the 1st Viscount Bayning. On 20 September 1643, her father died in the English Civil War from a wound sustained at the Battle of Newbury while fighting for the Royalists. He had spent his considerable fortune on horses and ammunition for his Cavalier regiment; his widow and daughter were left in straitened circumstances. Shortly after Lord Grandison's death, Barbara's mother the Lady Mary remarried to Charles Villiers, Earl of Anglesea, a cousin of herlate husband.

Upon the 1649 execution of King Charles I, the impoverished Villiers clan secretly transferred their loyalty to his son, Charles. Every year on 29 May, the new King's birthday, young Barbara, along with her family, descended to the cellar of their home in total darkness and clandestinely drank to his health. At that time, King Charles was wandering about the Continent, exiled and penniless.

King's Mistress

Tall, voluptuous, with masses of auburn hair, slanting, heavy-lidded blue-violet eyes, alabaster skin, and a sensuous, sulky mouth, Barbara Villiers was considered to be one of the most beautiful of the Royalist women, but her lack of fortune left her with reduced marriage prospects. Her first serious romance was with Philip Stanhope, 2nd Earl of Chesterfield, but he was searching for a rich wife; he would wed Elizabeth Butler in 1660. On 14 April 1659 she married Roger Palmer (later 1st Earl of Castlemaine) against his family's wishes; his father predicted that she would make him one of the most miserable men in the world. Palmer was a Roman Catholic. The two separated in 1662, following the birth of her first son. They remained married for his lifetime, but it is believed that Palmer did not father any of his wife's children.

Barbara became King Charles's mistress in 1660, while still married to Palmer, and whilst Charles was still in exile at The Hague. The Palmers had joined the ambitious group of supplicants who sailed for Brussels at the end of 1659. As a reward for her services, the King created her husband Baron Limerick and Earl of Castlemaine in 1661. In many contemporary accounts, including Pepys's Diary, she is referred to as "Lady Castlemaine".

Of her six children, five were acknowledged by Charles as his:

Lady Anne Palmer, later FitzRoy (1661X1722), probably daughter of Charles II, although some people believed she bore a resemblance to the Earl of Chesterfield. She later became the Countess of Sussex.

Charles Palmer, later FitzRoy (1662X1730), styled Lord Limerick and later Earl of Southampton, created Duke of Southampton (1675), later 2nd Duke of Cleveland (1709)

Henry FitzRoy (1663X1690), created Earl of Euston (1672) and Duke of Grafton (1675)

Charlotte FitzRoy (1664X1718), later Countess of Lichfield. She gave birth to twenty children.

George FitzRoy (1665X1716), created Earl of Northumberland (1674) and Duke of Northumberland (1683)

Barbara (Benedicta) FitzRoy (1672X1737) - Barbara Villiers claimed that she was Charles' daughter, but she was probably the child of her mother's second cousin and lover, John Churchill, later Duke of Marlborough

Lady of The Bedchamber

By 1662, Barbara, the King's mistress, had more influence at the court than his queen consort, Catherine of Braganza. In point of fact, Barbara chose to give birth to their second child at Hampton Court Palace while he and the Queen were honeymooning. In the summer of 1662 she was appointed Lady of the Bedchamber despite opposition from Queen Catherine and Edward Hyde, 1st Earl of Clarendon, one advisor to the King and a bitter enemy of Barbara's. Behind closed doors, Barbara and the Queen feuded constantly.

Barbara's influence over the King waxed and waned. Her victory in being appointed as Lady of the Bedchamber was followed by rumours of an estrangement between her and the King, the result of his infatuation with Frances Stuart. In December 1663, Barbara announced her conversion to Catholicism. Historians disagree as to why she did so. Some believe it was an attempt to consolidate her position with the King, and some believe it was a way of strengthening her ties with her Catholic husband.

In June 1670 Charles created her Baroness Nonsuch (as she was the owner of Nonsuch Palace). She was also, briefly, granted the ownership of Phoenix Park in Dublin as a present from the King. She was made Countess of Castlemaine and Duchess of Cleveland in her own right. However, no one at court was sure if this was an indication that she was being jettisoned by Charles, or whether this was a sign that she was even higher in his favours. The dukedom was made with a special remainder which allowed it to be passed to her eldest son, Charles FitzRoy, despite his illegitimacy.

Character

Barbara was known for her dual nature. Diarist John Evelyn called her "the curse of the nation"; yet, others described her as great fun, keeping a good table and with a heart to match her famous temper. Lady Barbara took advantage of her influence over the King, using it to her own benefit. She would help herself to money from the Privy Purse and take bribes from the Spanish and the French. She was famously extravagant and promiscuous. She also meddled inpolitics, supporting the Second Dutch War (declared in February 1665), along with most of the court and Parliament.[10] But there are accounts of exceptional kindness from Barbara; once, after a scaffold had fallen onto a crowd of people at the theatre, she rushed to assist an injured child, and was the only court lady to have done so.

Downfall

While the King had taken other mistresses, the most notable being the actress Nell Gwynne, Barbara took other lovers too, including the acrobat Jacob Hall and her second cousin John Churchill. Her lovers benefited financially from the arrangement; Churchill purchased an annuity with £5,000 Barbara gave him. As the result of the 1673 Test Act, which essentially banned Catholics from holding office, Barbara lost her position as Lady of the Bedchamber, and the King cast her aside completely from her position as mistress, taking Louise de Kéroualle as his newest "favourite."

In 1676 she travelled to Paris with her four youngest children, but returned to England four years later. In 1705 Roger Palmer died, and she married Major-General Robert "Beau" Fielding, an unscrupulous fortune-hunter whom she later had prosecuted for bigamy. She died at the age of 68 on 9 October 1709 at Chiswick Mall after suffering from an oedema, known at the time as dropsy.

Descendants

Barbara had many notable descendants, including Diana, Princess of Wales and Sir Anthony Eden, British Prime Minister from 1955-1957.

In Movies, Film & Television

In the 1911 film, Sweet Nell of Old Dury, Barbara is played by Agnes Keogh

In the 1922 film, The Glorious Adventure, Barbara is played by Elizabeth Beerbohm

In the 1926 film, Nell Gwynne, Barbara is played by Juliette Compton

In the 1934 film, Colonel Blood, Barbara is played by Anne Grey

In the 1947 film, Forever Amber, Barbara is played by Natalie Draper

In the 1969 mini-series, The First Churchills, Barbara is played by Moira Redmond

In the 1974 TV series, Churchill's People, Barbara is played by Diana Rayworth

In the 1989 film, The Lady And The Highwayman, Barbara is played by Emma Samms

In the 1995 film, England, My England, Barbara is played by Letitia Dean

In the 2003 mini-series, Charles II: The Power & The Passion, Barbara is played by Helen McCrory

In the 2009 film, Broadside, Barbara is played by Antonia Kinley

In literature

Barbara is the protagonist in the book Royal Harlot (2007) by Susan Holloway Scott.

Barbara Villiers figures prominently in Bernard Shaw's play In Good King Charles's Golden Days.

Barbara is the protagonist in Royal Mistress, by Patricia Campbell Horton (1977)

Barbara Palmer née Villiers, as Countess of Castlemaine, features prominently in Kathleen Winsor's scandalous 1944 bestseller "Forever Amber".

Barbara features largely in A Health Unto His Majesty, by Jean Plaidy (1956)
--------------------
arbara Villiers, Duchess of Cleveland1
F, #105029, b. 17 November 1640, d. 9 October 1709

Last Edited=27 Apr 2011

Barbara Villiers
By Peter Lely, 1667 2
Barbara Villiers, Duchess of Cleveland was baptised on 17 November 1640 at St. Margaret's Church, Westminster, London, England.4 She was born in 1640.4 She was the daughter of William Villiers, 2nd Viscount Grandison of Limerick and Hon. Mary Bayning.3 She married, firstly, Roger Palmer, 1st Earl of Castlemaine, son of Sir James Palmer and Lady Catherine Herbert, on 14 April 1659 at St. Gregory's by St. Paul's, London, England.1 She married, secondly, Colonel Robert Feilding on 25 November 1705 in a bigamous marriage as his second wife was still alive marriage.5 She and Colonel Robert Feilding were divorced on 23 May 1707.5 She and Roger Palmer, 1st Earl of Castlemaine were separated before 1661.3 She died on 9 October 1709 at age 68 at Chiswick, Middlesex, England, from dropsy.3,5 She was buried on 13 October 1709 at Chiswick, Middlesex, England.5 Her will was probated on 10 October 1709.5
Barbara Villiers, Duchess of Cleveland and Charles II Stuart, King of Great Britain were associated between 1659 and 1668.3,6 From 14 April 1659, her married name became Palmer. She held the office of Lady of the Bedchamber to the Queen Consort in August 1662.6 She and John Churchill, 1st Duke of Marlborough were associated circa 1668.7 She was created 1st Duchess of Cleveland [England] on 3 August 1670, with special remainder to her eldest son, Charles Palmer and then to her 'second' son, George Palmer.1 She was created 1st Baron Nonsuch, co. Surrey [England] on 3 August 1670, with special remainder to her eldest son, Charles Palmer and then to her 'second' son, George Palmer.5 She was created 1st Countess of Southampton [England] on 3 August 1670, with special remainder to her eldest son, Charles Palmer and then to her 'second' son, George Palmer.5 She held the office of Ranger of Bushy Park in 1677.5 From 25 November 1705, her married name became Feilding.5 Her last will was dated 11 August 1709.
Children of Barbara Villiers, Duchess of Cleveland and Charles II Stuart, King of Great Britain
Lady Anne Palmer+8 b. 25 Feb 1660/61, d. 16 May 1722
Charles Fitzroy, 2nd Duke of Cleveland+9 b. 18 Jun 1662, d. 9 Sep 1730
Henry Fitzroy, 1st Duke of Grafton+10 b. 28 Sep 1663, d. 9 Oct 1690
Lady Charlotte Fitzroy+11 b. 5 Sep 1664, d. 17 Feb 1717/18
George FitzRoy, 1st Duke of Northumberland11 b. 28 Oct 1665, d. 28 Jun 1716
Barbara Fitzroy+11 b. 16 Jul 1672, d. 6 May 1737
Child of Barbara Villiers, Duchess of Cleveland and Cardonell Goodman
unknown son Goodman11 b. Mar 1686
Citations
[S6] G.E. Cokayne; with Vicary Gibbs, H.A. Doubleday, Geoffrey H. White, Duncan Warrand and Lord Howard de Walden, editors, The Complete Peerage of England, Scotland, Ireland, Great Britain and the United Kingdom, Extant, Extinctor Dormant, new ed., 13 volumes in 14 (1910-1959; reprint in 6 volumes, Gloucester, U.K.: Alan Sutton Publishing, 2000), volume III, page 90. Hereinafter cited as The Complete Peerage.
[S3409] Caroline Maubois, "re: Penancoet Family," e-mail message to Darryl Roger Lundy, 2 December 2008. Hereinafter cited as "re: Penancoet Family."
[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume III, page 91.
[S2] Peter W. Hammond, editor, The Complete Peerage or a History of the House of Lords and All its Members From the Earliest Times, Volume XIV: Addenda & Corrigenda (Stroud, Gloucestershire, U.K.: Sutton Publishing, 1998), page 187. Hereinafter cited as The Complete Peerage, Volume XIV.
[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume III, page 281.
[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume III, page 280.
[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume VIII, page 493.
[S11] Alison Weir, Britain's Royal Family: A Complete Genealogy (London, U.K.: The Bodley Head, 1999), page 256. Hereinafter cited as Britain's Royal Family.
[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume III, page 282.
[S37] Charles Mosley, editor, Burke's Peerage, Baronetage & Knightage, 107th edition, 3 volumes (Wilmington, Delaware, U.S.A.: Burke's Peerage (Genealogical Books) Ltd, 2003), volume 2, page 1616. Hereinafter cited as Burke's Peerage and Baronetage, 107th edition.
[S37] Charles Mosley, Burke's Peerage and Baronetage, 107th edition, volume 2, page 2096 
Villiers, Barbara 1st Duchess of Cleveland (I96708)
 
12660 {geni:occupation} 1st officer, styrmann

{geni:about_me} His mother? Shown as half-brother of Niels Nielsen Lockert (1778-1866) and Olava Lockert 1765-? With birth years so close 1778 and 1779--likely to be same mother? 
Lockert, Martinus Nilssen (I88538)
 
12661 {geni:occupation} 2 barn. Bugge, Helga (I20557)
 
12662 {geni:occupation} 2 barn: Gyrid og Bodil Sjursdatter, Susanne (I81511)
 
12663 {geni:occupation} 2 barn?

{geni:about_me} 18 Feb 1771 - 24 Oct 1807

* BIRTH: 18 Feb 1771, (18 Feb 1770 ?) Støren, ST (Melhus ?)

* DEATH: 24 Oct 1807, Melhus, ST ?

Father: Peter Christian TYRHOLM

Mother: Anna Elisabeth PLATHE

Family 1 : Marcus Friedrich Bang HOLTERMANN

* MARRIAGE: 30 Oct 1799

1. +Anna Elisabeth Plathe HOLTERMANN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000058.html#I17838 
Tyrholm, Janniche Georgine (I71000)
 
12664 {geni:occupation} 2 barn?

{geni:about_me} Døpt den 2. juni 1738.

Far: Poul Christian Rye

Mor: Anna Catharina Lillienpalm

Familie 1 : Christian Fredrik Tuchsen

Gift: 3 Dec 1764.

Karen Daae

Kristina Marie

Christina

Fredrik Wilhelm

Kilder:

-Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter (side 4).

-Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862 (side 4).

http://genealogy.munthe.net/database/g0004871.html#I13031 
Rye, Margrethe Marie Poulsdtr. (I2935)
 
12665 {geni:occupation} 2 barn?

{geni:about_me} Marthe Jonsdatter Packe giftet seg med Lauritz Olufssøn Holch, sønn av Oluf Holch og Kirsten Ingvardsdatter. Marthe Jonsdatter Packe ble født i 1510 i Tønsberg, Vestfold. Hun var datter av Jon Jonsen Packe og Thale NN. Marthe Jonsdatter Packe døde den 25 oktober 1581.

Barn av Marthe Jonsdatter Packe og Lauritz Olufssøn Holch

Randi Lauritsdatter Holch+ f. 1540, d. 28 mai 1597

Olaf Lauritsson Holch f. 1541, d. 26 nov. 1606

--------------------

Død: 25 Okt 1581, Tønsberg i en alder av omkring 71 år

Marte giftet seg med Laurits Olufsen HOLCH, sønn av Oluf HOLCH og Kirsten INGVALDSDATTER. (Laurits Olufsen HOLCH ble født i 1510 i Tønsberg og døde den 4 Sep 1587 i Tønsberg.) 
Packe, Marte Jonsdatter (I66026)
 
12666 {geni:occupation} 2 barn? Collett, Karen (I74816)
 
12667 {geni:occupation} 2. hustru. Gift 30.03.1739 i Hafslo Præstegaard. Walter, Pernille Lovise (I26942)
 
12668 {geni:occupation} 20 Jan 1703, Godsejer, Købmand

{geni:about_me} Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers

Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

Alida, døpt 22/10 1651 i 's Gravenzande, gift med stiftskriver Herman Garman på Mjelde. Fordi hun var døpt i 's Gravenzande, var bare faren men ikke moren oppført ved dåpen, slik praksis var der. Vitner var faren Ahasverus, Gjertrud de Créqui og Jannetje Cornelis, landsbyens jordmor.

Catharina, døpt 1/1 1654 i 's Gravenzande. Bare faren var oppført ved dåpen. Vitner var faren Ahasverus og hans svoger, Parcevael. Hun ble gift ca 1683 med Peder Pedersen Lem, Ludvig Holbergs onkel på morssiden, jordgodseier og kjøpmann, død 1703 i Bergen. Peder Pedersen Lem var sønn av magister Peder Nilsen Lem og Abel (Abigail) Ludvigsdtr. Munthe.

Frederik Henrik, født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn

Salomon, var i Ostindia i 1701, visstnok oppkalt etter sin morbror Salomon Sweers 
Lem, Peder Pedersen (I35266)
 
12669 {geni:occupation} 20 Oct 1791, Kj. Innreiten Oppistu, Halsa. 5 barn

{geni:about_me} Maret Augustinusdatter KARLSVIK

[972]

1734 - 1803

RESIDENCE: 20 Oct 1791, Kj. Innreiten Oppistu, Halsa. 5 barn

BIRTH: 1734, Karlsvik, Halsa (1739/1741 ?)

DEATH: 1803, Settem, Stangvik

Father: Augustinus Richardsen KARLSVIK

Mother: Marit Jacobsdatter JØRGENVÅG

Family 1 : Bastian Michelsen WITH

MARRIAGE: ABT 1766

Beate Bastiansdatter WITH

Henrikka Bastiansdatter WITH

+Augustinus Bastiansen WITH

+Mikkel Bastiansen WITH

+Henning Bastiansen WITH

Kilde: nermo.org 
Karlsvik, Marit Augustinusdtter (I64219)
 
12670 {geni:occupation} 24 Sep 1681 Holberg, Peder Christensen (I47652)
 
12671 {geni:occupation} 25 Feb 1674, Aker, Oslo

{geni:about_me} Man antar at hennes lik senere er ført til Bergen og nedsatt i den Garmannske
Familiebegravelse i Domkirken. Hun hadde ingen barn med Søren Jensen. 
Munthe, Catharina Ludvigsdatter (I27294)
 
12672 {geni:occupation} 26 Aug 1695, Arvet (farbror) Ole Danielsson på Storholmen - RESIDENCE: 1701, Utenlands (30 år) Hals, Arnt Isaksen (I89315)
 
12673 {geni:occupation} 27.8.1565 var det bryllup i Bergen mellom Brynhild Benkestok og Erik Hansen

{geni:about_me} Brynhild Trondsdatter Benkestok

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000023.html#I8861

* RESIDENCE: 1570, Skifte et. Brynhild. Ingen b. levde opp

* BIRTH: ABT 1530, Meløy, NO

* DEATH: 1567 [Vigerust, Tore H.: Sl.t. Skjønnebølle, Rostvig, Bernhoft / Forel. manus (2000), PAGE: 37]

MARRIAGE: 26 Aug 1565, Erik Rosenkrantz's gård, Strand, Bergen [Vigerust, Tore H.: Sl.t. Skjønnebølle, Rostvig, Bernhoft / Forel. manus (2000), PAGE: 37]

Trond og Brynhild hadde barn som døde kort etter mora, og som på skiftet i 1570 arvet etter sin morfar Trond Benkestok. 
Benkestok, Brynhild Trondsdatter (I52985)
 
12674 {geni:occupation} 3 barn Normann, Elisabeth Knuth (I26938)
 
12675 {geni:occupation} 3 barn. Bugge, Inger Jensdatter (I14859)
 
12676 {geni:occupation} 3 barn?

{geni:about_me} Far: Anders Daae

Mor: Birgitte Munthe

Familie 1 : Frederik Wilhelm Tuchsen

Gift: 14 Nov 1736 [65182]

1. Christian Fredrik

2. Michael Sundt

3. Anders

Kilder:

-Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter (side 4).

-Militærbiografier. Den norske hærs officerer (side 508).

http://genealogy.munthe.net/database/g0000985.html#I42 
Daae, Karen Catharina (I5558)
 
12677 {geni:occupation} 3 sønner? Heltzen, Anna Christine Ulriche (I75831)
 
12678 {geni:occupation} 3. barn, død som spæd ca. 3 måneder gammel. Third child born ca 1759 died as infant. Marstrand, Niels (I89783)
 
12679 {geni:occupation} 3. Ryflkes kompani von Weltzin, Mogens Wilhelm (I36316)
 
12680 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nesse, Sylvi (I55845)
 
12681 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nesse, Terje (I55851)
 
12682 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Vabø, Helge (I55870)
 
12683 {geni:occupation} 3je kone til Abraham. g1698. 12 barn.

{geni:about_me} Alternativt foedsels aar: 1670
--------------------
Etter at Abraham døde var det "Gamle Maren" som hun ble kalt som satt med gården til 1746. Da tok sønnene Hans og Hemming over hver sin halvpart.

Det var Maren som fikk ei rettsak mot seg fordi sladder gikk om et stjålet liklaken.

Historien er som følger:

En sommer i1705, mens Abraham var i Bergen, dro kona til Melbu for å besøke Johanna Børlund, enka etter Mads Christensen Hundevad. Maren og avdøde Mads var søskenbarn. De to madamene fikk seg en god prat, slik det er når gode venner kommer sammen.

Etter at de en stund hadde snakket om helt hverdagslige ting, spurte Johanna etter nytt ute i fra Bø. Tyveriet i futen Opdals dødsbo kom også på tale.
Maren fortalte inngående og grundig om det. - "Dette er for gale" sa Johanna. "At slikt kan skje, og uten påtale og straff. Hadde det vært en annen arm stakkar som hadde tatt seg til rette, hadde de nok tatt loven til påtale, ogdet til gangs". "Ja det kan du si" sa Maren. " Var det nå ikke likens med salige fru opdal, velsigne hennes støv, ho stjal de liklakene før ho kom i jorda"

"Hva er det du sier"? sa Johanna og korset seg. "Er du gal"? "Hvordan kunne det gå for seg"?

Så begynte Maren å fortelle hvordan søsteren til fru Opdal, og prestefruen hadde delt liklakenet, som var av svært fint tøy, mellom seg. Etter at de to hadde pratet om dette forferdelige som var hendt, de var svært rystet begge to, dro Maren hjem til Bø

Husjomfruen til Johanna hadde gått ut og inn gjennom dørene mens Maren og Johanna pratet om de stjålne liklakene. Da maren hadde reist fortsatte husjomfruen og Johanna å prate om saken. Og sladderen kom en dag frem i lyset.

Lensmannen kom en dag til Melbu i forretningsbesøk .Han fikk høre om historien, og syntes den var alt for morsom til at han kunne holde tett. Det var ikke til å unngå at også presten fikk høre historien.

Presten dro sognet rund for å høre hvordan ordene hadde falt. Da han hadde dette greit for seg, stevnet han Maren til tings.
Både Johanna, husjomfruen og andre, ja til og med lensmannen måtte vitne i saken.

Abraham prøvde så godt han kunne å hjelpe Maren, men uten synlig hell. Han mente at enkelte vitner i saken ikke var til å stole på. Om Johanna mente han henne som medskyldig i saken.

Maren på sin side nektet helt og aldeles å ha uttalt seg slik vitnene hadde forklart. Ho hadde bare sagt at det var kommet bort et håndkle. Men da hun ble konfrontert vitnene som i ett og alt holdt fast på sine forklaringer, torte hun ikke lenger nekte for at hun kanskje hadde uttalt seg slik. Men dette kunne hun ikke huske.

Abraham fant det da riktig, for å unngå videre prosess, å betale noe til de fattige samtidig ba han presten og kona. " en sån fornøielig avbigt" (mulig en unnskyldning) vidre " Dennem til ulæmpe og forkleinelse på gode navn og rygte i nogen måde"

Med dette var saksøkeren fornøyd og ga opp videre tiltale.

( Historien fant jeg bladet Håløygminner)



--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1 
Hundvad, Maren (I69156)
 
12684 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Holter, Darin Paul (I45264)
 
12685 {geni:occupation} 3M employee Luek, Mitzi (I62154)
 
12686 {geni:occupation} 4 barn.

{geni:about_me} BUGGE, Mette Dorothea

1690 - 3 May 1750 (feil, gravlagt 21. mai 1766)

BIRTH: 1690, Urnes, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norway

DEATH: 3 May 1750, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway (Dette er feil da hun blir gravlagt den 21. mai 1766 i Leikanger iht. kirkeboka. Remi Pedersen.)

Father: BUGGE, Samuel

Mother: RANDULF, Anna Sophia

Family 1 : LEGANGER, Iver

MARRIAGE: 25 Jul 1708, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway

LEGANGER, Anne Cathrine

+LEGANGER, Samuel

LEGANGER, Iver

+LEGANGER, Anne Sophie

+LEGANGER, Barbara Marie

LEGANGER, Dorothea Marie

+LEGANGER, Mette Cathrine

+LEGANGER, Dorothea Catharine

LEGANGER, Samuel Bugge

LEGANGER, Mette Dorothea

LEGANGER, Erik

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0002383.html#I2161 
Bugge, Mette Dorthea Samuelsdatter (I26873)
 
12687 {geni:occupation} 4 barn. Hersleb, Sara Rebekka (I66495)
 
12688 {geni:occupation} 4 barn?

{geni:about_me} Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Tord Tronsen Benkestokk Jordanger married Kirstine Jensdtr Skjolderband, daughter of Jens Pedersen Skjolderband and Adelus Bjelland. He was born at Joranger, Luster, Norway. He was Fogd på Jæren. He Tord Trondssøn Benkestok Død 13 sep. 1587.

Tord Trondssøn Benkestok til Jordanger. Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev 1578-79 forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i

Stegen.

Hans Børn antages at være Trond, Brynhilda og Anna.

Gift _____med in 1570. He died on 13 Sep 1587.

Kirstine Jensdtr Skjolderband married Tord Tronsen Benkestokk Jordanger, son of Trond Torleifsen Benkestokk Meløy and Anna Jonsdtr Haar. She Jensdatter (Skjolderbaand) En Datter af Jens Pedersen til Bro (nuværende Svanø i Søndfjord).

Børn af Tord Trondssøn Benkestok og Jensdatter (Skjolderbaand):

Trond Benkestok

Brynhilda Benkestok

Anna Benkestok

Maren Tordsdatter.

--------------------

Hadde barna: Trond, Anna, Maren f. ca. , Brynhild f.ca.1560 
Skjolderband, Kirstine Jensdatter (I38250)
 
12689 {geni:occupation} 4 barn?, 4 Sønner og 4 Døtre

{geni:about_me} Kilder:

-Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg 1909. 
Schielderup, Christina Dorothea Jensdatter (I20472)
 
12690 {geni:occupation} 4 Børn

{geni:about_me} Børn af Dorothea Marie Lysholm og Peter Vilhelm Schjelderup:

11.9. Jørgen Lysholm Schjelderup, f. 1852, Trondheim., d. 1928

12.9. Kristian Vilhelm Koren Schjelderup, f. 1853, Ullensaker, d. 1913

13.9. Marie Schjelderup, f. 1855, Ullensager/Ullensaker, d. 1906

14.9. Ole Berg Schjelderup, f. 1862, Bolsø, d. 1910, Ålesund

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/lysholm.html#9

--------------------

Oppkalt etter sin søster som døde samme år som denne Dorothea Marie ble født. 
Lysholm, Dorothea Marie (I94392)
 
12691 {geni:occupation} 4 marts 1595 Biskop I Ribe, Biskop i Ribe, Bishop, Writer, Poet, Educator, Bisp, Borgmester i Viborg 1550-89, Sogneprest, rektor, forfatter, biskop, Rektor og Biskop i Ribe. Forfatter af skolekomedier. Læs om ham i litteraturhistorier og på nettet.

{geni:about_me} Som student i København boede han i 2 år i Niels Hemmingsens hjem, blev magister i Wittenberg i 1568, rektor ved Ribe Latinskole og derefter biskop i Ribe. Han var en af den tids mest betydelige og fremragende skolemænd. Det var en blomstringstid i byen, og Melanchton havde han som ideal. - Både latinske og danske skrifter forfattede han. En skolekomedie "Susanne" er hans digteriske hovedværk. Det blev opført i 1576. Et andet værk "Calumnia" skildrer bagtalelse.

Særligt Ribetradition havde hans store interesse. Han var i det hele taget en historisk samler. I sine almanakker har han gjort mange optegnelser, både offentlige og private.

Han var gift 3 gange. Han blev gift i Ribe d. 26. juni 1580 med Margrethe, datter af provst i Tønder, Jørgen Pedersen og Elisabeth Meiger.

Han skrev salmen "Med sorgen og klagen hold måde, Guds ord lad dig trøste og råde". Sorgen overvældede ham hver gang han mistede en af sine hustruer. Særligt Margrethe kunne han ikke glemme.

-----

Peder Jensen Hegelund attended school in Ribe, and in 1558, at only sixteen years old, he became an assistant teacher there. In 1561 he was admitted to København's University, along with his close friend AndersSørensen Vedel. During Peder's two year stay in København, he stayed at the home of Niels Hemmingsen. From 1564 to 1565 he studied in Leipzig, and from 1655 to 1568 in Wittenberg X(Deutschland)X, where he obtained his Candidate Magister X(a degree somewhat equivalent to a Bachelor of Arts)X on August 25, 1568.

In 1569 he returned home to become the Rector at Ribe Cathedral school.During his 11 years there he wrote several papers which became very wellknown, especially his school plays. A school comedy called "Susanne" is considered hisprincipal poetic work, it was written in 1576 when he was 34 years old. An other work called "Calumnia" depicts calumny - a slanderous, false accusation. He also re-worked and translated some German plays by the Augsburg school-master Sixtus Birck. He isconsidered to be the time's most eminent teacher.

Tragedy struck early in Peder's married life when his first wife AnneJensdatter Holm died, at 19 years old from complications resulting from childbirth. She died a week after giving birth to their son Jens. They had only been married for a year and a half.

On May 12, 1580, after a close race with his competitor and friend Anders Sørensen Vedel, he was awarded a professorship in theology in Ribe, and as well the position of clergyman for Vester Vedsted parish. On March 8, 1588 PederHegelund became a pastor at Ribe Cathedral X(Vor Frue parish)X. And on March 30, 1595, after a difficult election process, he was chozen to be Bishop for Ribe county. His friend Anders Vedel had also been up for the position of Bishop.

In 1591 his wife Margrethe Jørgensdatter died of "sprinkelsyge" X(probably typhoid fever)X. Sorrow overwhelmed him after the death of Margrethe. An expression of this can be seen in a hymn, nr. 636 in "Den DanskeSalmebog", in which he wrote: "Med sorgen og klagen hold måde. Guds ord lad dig trøste og råde."

During most of his life he made almost daily entries of his personal observations. In 1976 the Ribe Historical Society edited "Peder Hegelunds almanakoptegnelser" from a manuscript written by Bue Kaaes.These notations are an important source of information about public happenings, both in Ribe and the rest of Denmark.

Peder Jensen Hegelund fostered the growth of schools in Denmark, and is known as an exponent of Philippism, which means that he was a follower of Philip Melanchthon; the founder of a movement called "Philipsmen", which became embroiled in a religious controversy. Unhappily for Peder Hegelund, one of his dearly beloved former students, Hans Poulsen Reesen, violently attacked Philip Melanchthon. This is thought to have brought him much heart-ache and possibly contributed to his death.

His second wife Anne Andersdatter Klyn is said to have been left a very wealthy widow; she owned and lived in a house on the western corner of Sønderportsgade and Puggardsgade in Ribe. She died early in 1640 in Ribe.

Sources include: "Ribe Bispesæde 948-1948" by Hans Lund; "Ribe BysHistorie og Dansk Biografisk Leksikon", J. Kinch; and "Slægtebog across Afkommet of Christjern Nielsen, Borgmster in Varde o.1500", J. Vahl,København, 1879.



--------------------

Peder Jensen Hegelund (I4335)

Given Names: Peder Jensen

Surname: Hegelund

Suffix: Bisp

Gender: Male



Birth: 9 January 1542 -- Ribe, Ribe H, Ribe A

Death: 18 February 1614 -- Ribe Bispegård - Ribe, Ribe H, Ribe A

Pedigree Chart Descendancy Chart Timeline Chart View GEDCOM Record

Options for individual

Charts

Lists

Reports

Other



Personal Facts and DetailsNotesMediaClose RelativesALL

Personal Facts and Details

Events of close relatives

Birth 9 January 1542 Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Christening 15 June 1542 (Age 5 months) Ribe Domkirke - Ribe, Ribe H, Ribe A

Marriage 11 November 1571 (Age 29) Anne Jensdatter Holm - X[View Family X(F1826)XX] Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Marriage 26 June 1580 (Age 38) Margrethe Jørgensdatter - X[View Family X(F1828)XX] Ribe Rådhus - Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Marriage 27 January 1594 (Age 52) Anne Andersdatter Klyn - X[View Family X(F1830)XX] Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Death 18 February 1614 (Age 72) Ribe Bispegård - Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Source: Kilde

Burial February 1614 Ribe Domkirke - Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Stilling

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Note: Biskop i Ribe

Universal Identifier 4DE35929429543E1A7F9A71FC58A83563BB0

Last Change 18 May 2007 - 12:24

--------------------

Biskop i Ribe

1561 Student, Ribe Katedralskole.1569 Skolemester i Ribe

Studerede 1564-69 i Leipzig og Wittenberg.,var rektor ved Ribe domskole(katedralskole) 1569-1580

1580 Lektor Teologi i Ribe

1580 Sognepræst V. Vedsted

1581 Kannikedømme Ribe Domskapitel

1588-95 Sognepræst i Ribe Domkirke

Fra Dansk Biografisk Leksikon, netudgaven:

Peder Jensen Hegelund født 9/6-1542 i Ribe og døde samme sted 18/2- 1614. Han skrev de kjente "Almanakoptegnelser 1565-1613".

Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i

lommeboksformat, 10x7cm, det ble ialt 49 almanakker.

Opptegnelsene ble utgitt med oversettelser og kommentarer av Bue Kaae for Historisk Samfund for Ribe Amt i 1976.

Portettet er av Peder Jensen Hegelund malt på eiketre. Det henger i den antikvariske samling i Ribe.

Oversettelse av inskripsjonen: Bilde av mag. Peder Hegelund, superintendent i Ribe, som døde i det Herrens år 1614 den 18. februar, i sin alders 72. år.

Peder Jensen Hegelund tilhørte såvel på fedrene som på mødrene side det 16. århundredes danske borgerpatriciat.

Hans far var fra Viborg og invandret vel til Ribe i 1530-årene.

Trolig i slutten av 1540-årene ble Peder Jensen Hegelund elev i Ribe katedralskole, der nettopp under den fremragende Jens Pedersen Grundet var blitt en utmerket skole, ledet etter en ny tids tarv; Peder Jensen Hegelund kom i kraft av sin dyktighet og flid til å stå i et særlig nært forhold til en av Grundets etterfølgere som rektor, salmedikteren Hans Thomesen, der nærte store forventninger til sin unge elev, der forøvrig 1558 sin unge alder til tross ble knyttet til skolen som hører.

Den dyktige yngling skrev i anledning av Christian III's død et langt latinsk minnedikt, som ble funnet verdig til å bli trykt som tillegg til den talen: Oratio de Christiano, som Hans Thomasen i sin egenskap av rektor 21.12.1559holdt på skolen til minne om kongen, og som utkom i trykken 1560.

Da Hans Thomasen 1561 søkte til København, bragte han sine to yndlingselever Peder Jensen Hegelund og Anders Sørensen Vedel med seg; de to unge elevene var knyttet sammen i et varmt vennskap, som først skulle lide skår, da de 1580 rivaliseret om stillingen som teologisk lektor i Ribe, og gikk helt i stykker ved bispevalget 1595.

Hegelund, Peder Jensen, 1542-1614, Biskop og Forfatter, fødtes 9. Juni 1542 i Ribe, hvor Faderen, Jens Christensen H., siden blev Borgmester; Moderen hed Anne Pedersdatter. Efter at have gjennemgaaet sin Fødebys Latinskole og derefter i nogen Tid selv været Hører ved Skolen drog han 1561 med Skolemesteren, den senere som Salmedigter og Salmebogsudgiver bekjendte Mag. Hans Thomesen, til Kjøbenhavn, hvor han blev indskrevet ved Universitetet og optoges i Niels Hemmingsens Hus. I Foraaret 1564 rejste han efter Tidens Skik til Udlandet for at studere ved fremmede Universiteter. Han levede saa først i Leipzig og derpaa (efter et kort Ophold i Hjemmet 1565-66) i Wittenberg, hvor han varHovmester for Niels Hemmingsens temmelig mislykkede Søn Hans, og hvor han 1568 tog Magistergraden. Den følgende Sommer kom han tilbage til Danmark og overtog allerede i Nov. Maaned Skolemesterembedet i Ribe. Han beklædte dette Embede til 1580, da han blev theologisk Læsemester eller Lektor ved Domkapitlet; 1588 blev han Sognepræst ved Domkirken og endelig 1595 Biskop over Ribe Stift. Som saadan døde han 18. Febr. 1614. Han var 3 Gange gift og havde Børn med alle sine 3 Koner, i alt ikke færre end 17. H. var en i sine forskjellige Stillinger meget anset Mand, der røgtede sin Gjerning med stor Nidkjærhed og Dygtighed, og han var lige saa afholdt som agtet. Ved Siden af sin praktiskeVirksomhed fandt han hyppig Lejlighed til litterær Syssel, men det er dog forholdsvis paa faa Punkter, at hans Forfatterskab har en betydeligere Interesse. Han udgav - til Dels paa Latin - flere mindre grammatiske og pædagogiske Arbejder, optraadte gjentagne Gange som latinsk Digter og skrev, mest i bestemte Anledninger, flere længere danske Digte, væsentlig af opbyggeligt og belærende Indhold. Af disse kunne nævnes: ±Argumenta resurrectionis cor-porum, Trøst og Bevisning udaf Guds Ord om Legemens Opstandelse» (1578), ±Memento mori, Om Liv og Død, timelig og evig» (1587, baade Vers og Prosa) og ±Elogia mulierum, Om ypperlige Kvindfolk» (1587). Det mærkeligste ved disse Skrifter eruden Tvivl den ualmindelige Færdighed, Forfatteren viser i Behandlingen af det danske Sprog. Et vigtigere litterært Efterladenskab af H. haves i de Optegnelser, han fra 1565 af og til kort før sin Død indførte i sine Almanakker, og i hvilke der er bevaret en overordentlig stor Mængde Efterretninger, ikke blot om hans eget Livs Hændelser, men ogsaa og især om samtidige Personer og Begivenheder. Allerede disse Optegnelser, af hvilke kun nogle Brudstykker ere trykte (bl. a. i ±Mag. til den danske Adels Historie» I.), bære Vidne om en historisk Interesse, som, uden Tvivl næret ved H.s Samliv i Ribe med Mænd som Hans Svaning og Anders Sørensen Vedel, ogsaa gav sig Udtryk i mere bevidsthistorisk Produktion. Man kjender af denne dog kun en ganske kort Udsigt over de oldenborgske Kongers Historie (trykt bag i H.s ±ABC af bibelske Ordsprog», 1588), medens et rimeligvis større Arbejde om den nordiske Syvaarskrig vistnok maa anses for tabt. Hvad der dog mere end noget andet har sikret H. et Navn i den danske Litteraturhistorie, er et Værk af noget anden Art end de foran nævnte, nemlig hans danske Skuespil ±Susanna» med det tilhørende Mellemspil ±Calumnia». H. nærede en levende Interesse for dramatisk Digtning, og i de Aar, han var Rektor i Ribe, lod han ofte sine Disciple opføre Skuespil, undertiden latinske, hyppigst dog danske. Blandt disse sidste var ogsaa hans eget Skuespil ±Susanna», som opførtes 1576. Stykket udkom dog først i Trykken (tillige med ±Calumnia») 1579, og da i en noget omarbejdet Skikkelse. Det er ikke originalt, men en Bearbejdelse af et latinsk Skuespil af en tysk Forfatter, Sixt Birck (Betulius eller Betuleius). Imidlertid er Bearbejdelsen i visse Punkter temmelig selvstændig, saa at H. baade kan siges at have uddybet Karaktertegningen og, som han selv siger i Fortalen, afpasset Skildringen eftersin danske Samtids Sæder og Mennesker. Sprogbehandlingen er, i Betragtning af Tiden, ualmindelig naturlig og flydende og faar en særegen Farve ved mange træffende og kjærnefulde Vendinger, oftest i det danske Ordsprogs folkelige Form. Det med ±Susanna» forbundne Mellemspil ±Calumnia» er en Monolog, som var bestemt til at fremsiges mellem to af Stykkets Scener. Den skildrer Bagtalelsens Last, dens Arbejdsmaade, Virkninger osv., ofte dog paa en temmelig kunstlet Maade og i hvert Fald i en uhyre trættende Bredde. Som Sprogmindesmærke har dog ±Calumnia» næppe mindre Interesse end ±Susanna» selv, og Mellemspillet har det Fortrin for ±Susanna», at det er originalt. - H. nævnes endnu somForfatter til eller Bearbejder af flere andre Skuespil, men det er maaske tvivlsomt, om Angivelsen er rigtig. Pontoppidan, Annales eccles. Dan. III, 153 ff. Thorup, Histor. Efterr. om Ribe Cathedralskole S. 79 ff. Kinch, Ribe BysHist. og Beskriv. II, 203 ff. P. H.s Susanna og Calumnia, udg. af S. Birket Smith, 1888-90, Indledn.

Hegelund er vist den første der bruger ordet "mulm" på skrift. Kilde: Radioudsendelsen Spørgehjørnet, 15.4.2005

Som student i København boede han i 2 år i Niels Hemmingsens hjem, blev magister i Wittenberg i 1568, rektor ved Ribe Latinskole og derefter biskop i Ribe. Han var en af den tids mest betydelige og fremragende skolemænd. Det var en blomstringstid i byen, og Melanchton havde han som ideal. - Både latinske og danske skrifter forfattede han. En skolekomedie "Susanne" er hans digteriske hovedværk. Det blev opført i 1576. Et andet værk "Calumnia" skildrer bagtalelse.

Særligt Ribetradition havde hans store interesse. Han var i det hele taget en historisk samler. I sine almanakker har han gjort mange optegnelser, både offentlige og private.

Han var gift 3 gange, men det er hans 3. hustru vi nedstammer fra. Han blev gift i Ribe d. 26. juni 1580 med Margrethe, datter af provst i Tønder, Jørgen Pedersen og Elisabeth Meiger.

Han skrev salmen "Med sorgen og klagen hold måde, Guds ord lad dig trøste og råde". Sorgen overvældede ham hver gang han mistede en af sine hustruer. Særligt Margrethe kunne han ikke glemme.

Se J. Kinch: Ribe Bys Historie og Dansk Biografisk Leksikon.

Elev i Ribe skole, studerede i 2 år ved Kbh's universitet. Hører i Ribe 1558, Student i Ribe 1561, udenlands 1563-65, i Tyskland til efteråret 1565 og igen udenlands 1565-68. Mag. i Wittenberg 25 Aug 1568, Rektor i Ribe Katedralskole 15 Nov 1569 - 1580, Sognepræst V.Bedsted 1880, Cannik 1584, sognepræst Ribe 1588-95. Biskop i Ribe stift 04 Mar 1595, Ordineret 30 Mar. Døde som Jubellærer. Var nidkær og dygtig, bekendt af sine almanakoptegnelser.[2] Var forfatter til adskillelige pædagogiske, teologiske og digteriske skrifter, hvoraf skolekomedien "Sussana" stadig kendes sidst optrykt 1972[1] "Bryllup sikret:Trolovelse. Forpligtende overenskomst og højtideligt løfte om ægteskab mellem mig og Ane" i nærværelse af Mag.Thomas Knudsen, Mag Jacob Madsen Vejle, Mag.Laurids Gødesen, Bagge Jensen, Peder Mortensen Hegelund, Bedstemoderen Anne Ibsen, Mosteren Cæcilie Pedersdtr Jensen, Stedmoderen Marine Klyne, Karenm mag.Jacob Madsen Vejles Karen, Trolovedes moder Margrethe, hendes bedstemoder og trolovedes søstre. I første ægteskab en søn hvoraf hustruen døde. I andet ægteskab 3 sønner og fire døtre heraf døde tre ganske små, i tredie ægteskab 8 børn og en dødfødsel, 5 sønner og 3 døtre. Flyttede ind i bispeboligen 14/7-1596

Med lykkelig forventning om at blive gift med Anne Klyne skrev han til sin egen fornøjelse: Hvo, der sår verling (vårrug) og ægter kærling og fisker efter sterling den haver hverken korn, børn eller fisk.

Hans bryllupsdigt lyder således i regelret oversættelse: Må hun - i lighed med Eva - frygte Gud! Må hun - i lighed med Sara - frygte sin mand *Må hun være af milde og snilde sædvaner - ligesom Rebekka var forstandig, og Rakel varelskelig! Må hun eje Leas frugtbarhed, Abigaels overtalelsesevne, Deboras kampberedthed, Hannas **) tålmod, Ruths føjelige menneskelighed, Enken i Sareptas beredvillighed til at være rundhåndet over for de fattige, Sussannas ubøjelige kyskhed, Judiths triumf over fjenderne, og den tro, som henfører sin kraft til gud! *) Her skifter rytmen De to første verslinier lægger op til sapfisk strofe (Mægtigste Kriste!) Resten af versene er jambiske dimetre. **)Hanna: Samuels moder (1. Sam. 1.)

Anbragte en altertavle over sine 2 første hustruer i vor Frue kirke 15 Nov 1591 formodentlig Ribe Vor Frue. =Jfr. Heg.Kal. 21/10-1591.
--------------------
Forfatter, rektor og biskop i Ribe.
Kilde: nermo.org

* http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Biskop/Peder_Hegelund
* http://stromsnes.info/en/h/hegelund/peder-jensen-hegelund.html
--------------------
1561 Student, Ribe Katedralskole.1569 Skolemester i Ribe

Studerede 1564-69 i Leipzig og Wittenberg.,var rektor ved Ribe domskole(katedralskole) 1569-1580

1580 Lektor Teologi i Ribe

1580 Sognepræst V. Vedsted

1581 Kannikedømme Ribe Domskapitel

1588-95 Sognepræst i Ribe Domkirke

Fra Dansk Biografisk Leksikon, netudgaven:

Peder Jensen Hegelund født 9/6-1542 i Ribe og døde samme sted 18/2- 1614. Han skrev de kjente "Almanakoptegnelser 1565-1613".

Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i

lommeboksformat, 10x7cm, det ble ialt 49 almanakker.

Opptegnelsene ble utgitt med oversettelser og kommentarer av Bue Kaae for Historisk Samfund for Ribe Amt i 1976.

Portettet er av Peder Jensen Hegelund malt på eiketre. Det henger i den antikvariske samling i Ribe.

Oversettelse av inskripsjonen: Bilde av mag. Peder Hegelund, superintendent i Ribe, som døde i det Herrens år 1614 den 18. februar, i sin alders 72. år.

Peder Jensen Hegelund tilhørte såvel på fedrene som på mødrene side det 16. århundredes danske borgerpatriciat.

Hans far var fra Viborg og invandret vel til Ribe i 1530-årene.

Trolig i slutten av 1540-årene ble Peder Jensen Hegelund elev i Ribe katedralskole, der nettopp under den fremragende Jens Pedersen Grundet var blitt en utmerket skole, ledet etter en ny tids tarv; Peder Jensen Hegelund kom i kraft av sin dyktighet og flid til å stå i et særlig nært forhold til en av Grundets etterfølgere som rektor, salmedikteren Hans Thomesen, der nærte store forventninger til sin unge elev, der forøvrig 1558 sin unge alder til tross ble knyttet til skolen som hører.

Den dyktige yngling skrev i anledning av Christian III's død et langt latinsk minnedikt, som ble funnet verdig til å bli trykt som tillegg til den talen: Oratio de Christiano, som Hans Thomasen i sin egenskap av rektor 21.12.1559holdt på skolen til minne om kongen, og som utkom i trykken 1560.

Da Hans Thomasen 1561 søkte til København, bragte han sine to yndlingselever Peder Jensen Hegelund og Anders Sørensen Vedel med seg; de to unge elevene var knyttet sammen i et varmt vennskap, som først skulle lide skår, da de 1580 rivaliseret om stillingen som teologisk lektor i Ribe, og gikk helt i stykker ved bispevalget 1595.

Hegelund, Peder Jensen, 1542-1614, Biskop og Forfatter, fødtes 9. Juni 1542 i Ribe, hvor Faderen, Jens Christensen H., siden blev Borgmester; Moderen hed Anne Pedersdatter. Efter at have gjennemgaaet sin Fødebys Latinskole og derefter i nogen Tid selv været Hører ved Skolen drog han 1561 med Skolemesteren, den senere som Salmedigter og Salmebogsudgiver bekjendte Mag. Hans Thomesen, til Kjøbenhavn, hvor han blev indskrevet ved Universitetet og optoges i Niels Hemmingsens Hus. I Foraaret 1564 rejste han efter Tidens Skik til Udlandet for at studere ved fremmede Universiteter. Han levede saa først i Leipzig og derpaa (efter et kort Ophold i Hjemmet 1565-66) i Wittenberg, hvor han varHovmester for Niels Hemmingsens temmelig mislykkede Søn Hans, og hvor han 1568 tog Magistergraden. Den følgende Sommer kom han tilbage til Danmark og overtog allerede i Nov. Maaned Skolemesterembedet i Ribe. Han beklædte dette Embede til 1580, da han blev theologisk Læsemester eller Lektor ved Domkapitlet; 1588 blev han Sognepræst ved Domkirken og endelig 1595 Biskop over Ribe Stift. Som saadan døde han 18. Febr. 1614. Han var 3 Gange gift og havde Børn med alle sine 3 Koner, i alt ikke færre end 17. H. var en i sine forskjellige Stillinger meget anset Mand, der røgtede sin Gjerning med stor Nidkjærhed og Dygtighed, og han var lige saa afholdt som agtet. Ved Siden af sin praktiskeVirksomhed fandt han hyppig Lejlighed til litterær Syssel, men det er dog forholdsvis paa faa Punkter, at hans Forfatterskab har en betydeligere Interesse. Han udgav - til Dels paa Latin - flere mindre grammatiske og pædagogiske Arbejder, optraadte gjentagne Gange som latinsk Digter og skrev, mest i bestemte Anledninger, flere længere danske Digte, væsentlig af opbyggeligt og belærende Indhold. Af disse kunne nævnes: ±Argumenta resurrectionis cor-porum, Trøst og Bevisning udaf Guds Ord om Legemens Opstandelse» (1578), ±Memento mori, Om Liv og Død, timelig og evig» (1587, baade Vers og Prosa) og ±Elogia mulierum, Om ypperlige Kvindfolk» (1587). Det mærkeligste ved disse Skrifter eruden Tvivl den ualmindelige Færdighed, Forfatteren viser i Behandlingen af det danske Sprog. Et vigtigere litterært Efterladenskab af H. haves i de Optegnelser, han fra 1565 af og til kort før sin Død indførte i sine Almanakker, og i hvilke der er bevaret en overordentlig stor Mængde Efterretninger, ikke blot om hans eget Livs Hændelser, men ogsaa og især om samtidige Personer og Begivenheder. Allerede disse Optegnelser, af hvilke kun nogle Brudstykker ere trykte (bl. a. i ±Mag. til den danske Adels Historie» I.), bære Vidne om en historisk Interesse, som, uden Tvivl næret ved H.s Samliv i Ribe med Mænd som Hans Svaning og Anders Sørensen Vedel, ogsaa gav sig Udtryk i mere bevidsthistorisk Produktion. Man kjender af denne dog kun en ganske kort Udsigt over de oldenborgske Kongers Historie (trykt bag i H.s ±ABC af bibelske Ordsprog», 1588), medens et rimeligvis større Arbejde om den nordiske Syvaarskrig vistnok maa anses for tabt. Hvad der dog mere end noget andet har sikret H. et Navn i den danske Litteraturhistorie, er et Værk af noget anden Art end de foran nævnte, nemlig hans danske Skuespil ±Susanna» med det tilhørende Mellemspil ±Calumnia». H. nærede en levende Interesse for dramatisk Digtning, og i de Aar, han var Rektor i Ribe, lod han ofte sine Disciple opføre Skuespil, undertiden latinske, hyppigst dog danske. Blandt disse sidste var ogsaa hans eget Skuespil ±Susanna», som opførtes 1576. Stykket udkom dog først i Trykken (tillige med ±Calumnia») 1579, og da i en noget omarbejdet Skikkelse. Det er ikke originalt, men en Bearbejdelse af et latinsk Skuespil af en tysk Forfatter, Sixt Birck (Betulius eller Betuleius). Imidlertid er Bearbejdelsen i visse Punkter temmelig selvstændig, saa at H. baade kan siges at have uddybet Karaktertegningen og, som han selv siger i Fortalen, afpasset Skildringen eftersin danske Samtids Sæder og Mennesker. Sprogbehandlingen er, i Betragtning af Tiden, ualmindelig naturlig og flydende og faar en særegen Farve ved mange træffende og kjærnefulde Vendinger, oftest i det danske Ordsprogs folkelige Form. Det med ±Susanna» forbundne Mellemspil ±Calumnia» er en Monolog, som var bestemt til at fremsiges mellem to af Stykkets Scener. Den skildrer Bagtalelsens Last, dens Arbejdsmaade, Virkninger osv., ofte dog paa en temmelig kunstlet Maade og i hvert Fald i en uhyre trættende Bredde. Som Sprogmindesmærke har dog ±Calumnia» næppe mindre Interesse end ±Susanna» selv, og Mellemspillet har det Fortrin for ±Susanna», at det er originalt. - H. nævnes endnu somForfatter til eller Bearbejder af flere andre Skuespil, men det er maaske tvivlsomt, om Angivelsen er rigtig. Pontoppidan, Annales eccles. Dan. III, 153 ff. Thorup, Histor. Efterr. om Ribe Cathedralskole S. 79 ff. Kinch, Ribe BysHist. og Beskriv. II, 203 ff. P. H.s Susanna og Calumnia, udg. af S. Birket Smith, 1888-90, Indledn.

Hegelund er vist den første der bruger ordet "mulm" på skrift. Kilde: Radioudsendelsen Spørgehjørnet, 15.4.2005

Som student i København boede han i 2 år i Niels Hemmingsens hjem, blev magister i Wittenberg i 1568, rektor ved Ribe Latinskole og derefter biskop i Ribe. Han var en af den tids mest betydelige og fremragende skolemænd. Det var en blomstringstid i byen, og Melanchton havde han som ideal. - Både latinske og danske skrifter forfattede han. En skolekomedie "Susanne" er hans digteriske hovedværk. Det blev opført i 1576. Et andet værk "Calumnia" skildrer bagtalelse.

Særligt Ribetradition havde hans store interesse. Han var i det hele taget en historisk samler. I sine almanakker har han gjort mange optegnelser, både offentlige og private.

Han var gift 3 gange, men det er hans 3. hustru vi nedstammer fra. Han blev gift i Ribe d. 26. juni 1580 med Margrethe, datter af provst i Tønder, Jørgen Pedersen og Elisabeth Meiger.

Han skrev salmen "Med sorgen og klagen hold måde, Guds ord lad dig trøste og råde". Sorgen overvældede ham hver gang han mistede en af sine hustruer. Særligt Margrethe kunne han ikke glemme.

Se J. Kinch: Ribe Bys Historie og Dansk Biografisk Leksikon.

Elev i Ribe skole, studerede i 2 år ved Kbh's universitet. Hører i Ribe 1558, Student i Ribe 1561, udenlands 1563-65, i Tyskland til efteråret 1565 og igen udenlands 1565-68. Mag. i Wittenberg 25 Aug 1568, Rektor i Ribe Katedralskole 15 Nov 1569 - 1580, Sognepræst V.Bedsted 1880, Cannik 1584, sognepræst Ribe 1588-95. Biskop i Ribe stift 04 Mar 1595, Ordineret 30 Mar. Døde som Jubellærer. Var nidkær og dygtig, bekendt af sine almanakoptegnelser.[2] Var forfatter til adskillelige pædagogiske, teologiske og digteriske skrifter, hvoraf skolekomedien "Sussana" stadig kendes sidst optrykt 1972[1] "Bryllup sikret:Trolovelse. Forpligtende overenskomst og højtideligt løfte om ægteskab mellem mig og Ane" i nærværelse af Mag.Thomas Knudsen, Mag Jacob Madsen Vejle, Mag.Laurids Gødesen, Bagge Jensen, Peder Mortensen Hegelund, Bedstemoderen Anne Ibsen, Mosteren Cæcilie Pedersdtr Jensen, Stedmoderen Marine Klyne, Karenm mag.Jacob Madsen Vejles Karen, Trolovedes moder Margrethe, hendes bedstemoder og trolovedes søstre. I første ægteskab en søn hvoraf hustruen døde. I andet ægteskab 3 sønner og fire døtre heraf døde tre ganske små, i tredie ægteskab 8 børn og en dødfødsel, 5 sønner og 3 døtre. Flyttede ind i bispeboligen 14/7-1596

Med lykkelig forventning om at blive gift med Anne Klyne skrev han til sin egen fornøjelse: Hvo, der sår verling (vårrug) og ægter kærling og fisker efter sterling den haver hverken korn, børn eller fisk.

Hans bryllupsdigt lyder således i regelret oversættelse: Må hun - i lighed med Eva - frygte Gud! Må hun - i lighed med Sara - frygte sin mand *Må hun være af milde og snilde sædvaner - ligesom Rebekka var forstandig, og Rakel varelskelig! Må hun eje Leas frugtbarhed, Abigaels overtalelsesevne, Deboras kampberedthed, Hannas **) tålmod, Ruths føjelige menneskelighed, Enken i Sareptas beredvillighed til at være rundhåndet over for de fattige, Sussannas ubøjelige kyskhed, Judiths triumf over fjenderne, og den tro, som henfører sin kraft til gud! *) Her skifter rytmen De to første verslinier lægger op til sapfisk strofe (Mægtigste Kriste!) Resten af versene er jambiske dimetre. **)Hanna: Samuels moder (1. Sam. 1.)

Anbragte en altertavle over sine 2 første hustruer i vor Frue kirke 15 Nov 1591 formodentlig Ribe Vor Frue. =Jfr. Heg.Kal. 21/10-1591. 
Hegelund, Peder Jensen Biskop i Ribe (I93189)
 
12692 {geni:occupation} 4. barn, født i begyndelsen af 1760 erne. Død som spæd ca. 3. mdr. gl. Fourth child, died as infant. Marstrand, Magdalena Dorthea (I89781)
 
12693 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Bertelsen, Bernhard (I55858)
 
12694 {geni:occupation} 4th Earl of Bothwell

{geni:about_me} http://en.wikipedia.org/wiki/James_Hepburn,_4th_Earl_of_Bothwell

http://www.thepeerage.com/p10190.htm

http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=10868391

http://www.geneall.net/U/per_page.php?id=9504

http://www.rampantscotland.com/famous/blfambothwell.htm

http://histfam.familysearch.org/getperson.php?personID=I10060&tree=Nixon

http://www.luminarium.org/encyclopedia/bothwell.htm

http://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/h/jameshepburnbothwell.html

http://www.lordbothwell.co.uk/bothwellindex.html
--------------------
James Hepburn, 1st and last Duke of Orkney1
M, #101892, b. circa 1535, d. 14 April 1578

James Hepburn, 1st and last Duke of Orkney|b. c 1535\nd. 14 Apr 1578|p10190.htm#i101892|Patrick Hepburn, 3rd Earl of Bothwell|b. bt 1511 - 1513\nd. Sep 1556|p10833.htm#i108326|Agnes Sinclair|d. bt 21 Mar 1572 - 22 Feb 1575|p482.htm#i4820|Adam Hepburn, 2nd Earl of Bothwell|b. c 1492\nd. 9 Sep 1513|p481.htm#i4810|Agnes Stewart|d. c Feb 1557|p10832.htm#i108317|Henry Sinclair, 3rd Lord Sinclair|d. 9 Sep 1513|p10929.htm#i109283|Margaret Hepburn|d. bt 11 Jun 1542 - 14 Dec 1542|p483.htm#i4823|

Last Edited=6 Feb 2011
Consanguinity Index=3.36%

James Hepburn, 1st Duke of Orkney 2 James Hepburn, 1st and last Duke of Orkney was born circa 1535.3 He was the son of Patrick Hepburn, 3rd Earl of Bothwell and Agnes Sinclair.1 He married, firstly, Lady Jean Gordon, daughterof George Gordon, 4th Earl of Huntly and Elizabeth Keith, on 24 February 1565/66.1 He and Lady Jean Gordon were divorced on 3 May 1567 on the grounds of adultery with one of her maids.1 He married, secondly, Mary Stewart, Queen of Scotland, daughter of James V Stewart, King of Scotland and Marie de Lorraine, on 15 May 1567 at Holyrood Abbey, Edinburgh, Midlothian, Scotland, in a forced marriage.3 He died on 14 April 1578 at Dragsholm Castle, Denmark, without legitimate issue.4 He was buried at Faarevejle Church, Dragsholm, Denmark.5
James Hepburn, 1st and last Duke of Orkney succeeded to the title of 5th Lord Hailes [S., 1453] in September 1556.6 He succeeded to the title of 4th Earl Bothwell [S., 1488] in September 1556.1 He sided with the Court against the Congregation, even though he was a Protestant himself.1 On 26 April 1559 he was alleged to have married a Janet Betown, widow of Sir Walter Scott, of Buccleuch, but if this marriage ever took place, it was quickly dissolved.In 1563 he was expelled by the Earl of Moray (and again in 1565).1 He held the office of Warden of the three Marches in 1565.1 In 1565 he was receveid into high favour by the Queen of Scotland, after the Earl of Moray's banishment. He was granted the abbeys of Haddington and Melrose.1 He held the office of High Admiral [Scotland] in 1565.7 On 12 April 1567 he was acquitted of the murder of Darnley, the King Consort, even though he was one of the chief conspirators, as none dared to appear as a witness against him.1 His marriage to an unknown person was annulled on 7 May 1567 on the grounds of consanguinity.5 He was created 1st Duke of Orkney [Scotland] on 12 May 1567.1 He was created 1st Marquess of Fife [Scotland] on 12 May 1567.1 On 29 December 1567 he and all of his honours were forfeited by Act of Parliament.1 He escaped to the north, and then via Orkney and Shetland to Norway.4 Between 1570 and 1578 at Dragsholm Castle, Denmark, he was imprisoned.4
Skelton describes him as "an unmannerly, unlettered, unscrupulous scamp, whose coarse profligacy was notorious, and whose coarse badinage was unmeet for the ears of modest women. That he had the strength and daring of a Border thief need not be doubted."4 Gibbs states "he appears to have been an exceptionally turbulent, conscienceless, self-seeking ruffian."4
Children of James Hepburn, 1st and last Duke of Orkney and Mary Stewart, Queen of Scotland
1.stillborn twin Hepburn8 b. bt 18 Jul 1568 - 24 Jul 1568, d. bt 18 Jul 1568 - 24 Jul 1568
2.stillborn twin Hepburn8 b. bt 18 Jul 1568 - 24 Jul 1568, d. bt 18 Jul 1568 - 24 Jul 1568
Citations
1.[S6] G.E. Cokayne; with Vicary Gibbs, H.A. Doubleday, Geoffrey H. White, Duncan Warrand and Lord Howard de Walden, editors, The Complete Peerage of England, Scotland, Ireland, Great Britain and the United Kingdom, Extant, Extinct or Dormant, new ed., 13 volumes in 14 (1910-1959; reprint in 6 volumes, Gloucester, U.K.: Alan Sutton Publishing, 2000), volume II, page 239. Hereinafter cited as The Complete Peerage.
2.[S3409] Caroline Maubois, "re: Penancoet Family," e-mail message to Darryl Roger Lundy, 2 December 2008. Hereinafter cited as "re: Penancoet Family."
3.[S11] Alison Weir, Britain's Royal Family: A Complete Genealogy (London, U.K.: The Bodley Head, 1999), page 242. Hereinafter cited as Britain's Royal Family.
4.[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume II, page 240.
5.[S11] Alison Weir, Britain's Royal Family, page 244.
6.[S37] Charles Mosley, editor, Burke's Peerage, Baronetage & Knightage, 107th edition, 3 volumes (Wilmington, Delaware, U.S.A.: Burke's Peerage (Genealogical Books) Ltd, 2003), volume 1, page 572. Hereinafter cited as Burke's Peerage and Baronetage, 107th edition.
7.[S6] Cokayne, and others, The Complete Peerage, volume II, page 238.
8.[S20] John Macleod, Dynasty: The Stuarts, 1560-1807 (London, U.K.: Hodder & Stoughton, 1999), page 115. Hereinafter cited as Dynasty: The Stuarts. 
Hepburn, James 1st & last Duke of Orkney (I75023)
 
12695 {geni:occupation} 5 barn Bugge, Ovidia Hansine (I20552)
 
12696 {geni:occupation} 5 barn Sennechen, Gjertrud (I26797)
 
12697 {geni:occupation} 5 barn.

{geni:about_me} Født 1645.

Død okt. 1728, Gaarden Stadem i Viks Præstegjæld5, begravet 26 okt. 1728, Viks Kirke.

Anna Finde overlevede sin Mand i hele 26 Aar og sees under denne Tid som en meget formuende Enke at have boet paa sin Eiendomsgaard "Stadem" i Viks Præstegjæld, hvor hun i den høie Alder af 83 Aar i Oktober Maaned 1728 afgikved Døden. Hun blev gravfæstet i Viks Kirke den 26 des.

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/finde.html#6

--------------------------

1645 - Oct 1728

* NAME: LEGANGER

* BIRTH: 1645

* DEATH: Oct 1728, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

* BURIAL: 26 Oct 1728, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

Father: FINDE, Peder

Mother: NITTER, Barbara

Family 1 : LEGANGER, Iver

* MARRIAGE: 1667

1. +LEGANGER, Karen

2. +LEGANGER, Erik

3. LEGANGER, Maren

4. +LEGANGER, Peder

5. +LEGANGER, Nils

6. +LEGANGER, Iver

7. LEGANGER, Barbara

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000055.html#I19659 
Finde, Anna Pedersdatter (I20687)
 
12698 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Vabø, Arvid (I55871)
 
12699 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Sæterstøl, Reidar Olavson (I55810)
 
12700 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Sletten, Svanhild Andersdatter (I40339)
 

      «Forrige «1 ... 250 251 252 253 254 255 256 257 258 ... 405» Neste»