Notater
Treff 12,801 til 12,850 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 12801 | {geni:occupation} Agronom | Anker, Christian Peder Bernhard (I72628)
|
| 12802 | {geni:occupation} Agronom, eier av slektsgården Kjos {geni:about_me} Per og Astrid var søskenbarn. | Isaachsen Willoch, Per (I93885)
|
| 12803 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aarnæs, Morten Henrik Kielland (I54284)
|
| 12804 | {geni:occupation} Akademiker, professor, kgl. livlege, forfatter, kongelig livlege, Kongelig livlæge {geni:about_me} Hadde 8 barn, de fleste døde unge. Bodde på sin gård i Kannikestræde, nær universitetet i København. Var venn av Tychoe Brade. (Re)Indroduseret Paracelsus for Europa gjennom boken "Idea medicinae philosophicae". (Boken er pr 2011 i salg gjennom Odense Uniersitetsforlag) Er sitert og hyllet av Francis Bacon. Kongelig livlege for Fredrik II og Christian IV, kjent intellektuell i sin tid. Kilde til nærmeste slekt er boka "''Petrus Severinius og han Idea medicinae philosophicae''. Odense Universitetsforlag 1979. --- "The site of Severinius` house is today identified with Ehlers`Collegium on Store Kannikestræde". KIlde: Jole Shackelford: A Philosophical Path for Paracelcian Medicine. The Ideas, Intellectual Context and Infulence of Petrus Severinus: 1540-1602.. Museum Tuscalanum Press 2004. | Sørensen, Peder (I71150)
|
| 12805 | {geni:occupation} Aktuar og Direktør i Hyge | Dahl, Thorvald (I76365)
|
| 12806 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Guldberg, Alf (I73319)
|
| 12807 | {geni:occupation} Ålesund Pikeskole, Ålesund Lærerinne | Rønneberg, Gabrielle Cathrine Heiberg Christophersdatter (I70860)
|
| 12808 | {geni:occupation} alias: Futedottorae | Miltzow, Margreta Clausdatter (I98486)
|
| 12809 | {geni:occupation} Alias: VMaren Gotskalksdatter | Gotschalksdatter, Maren ? (I98527)
|
| 12810 | {geni:occupation} Amanuensis | Bætzmann, Samuel Erik (I50185)
|
| 12811 | {geni:occupation} Ambassador {geni:about_me} '''Georg Achates Gripenberg''', Ambassador He was a Finnish diplomat, ambassador in South America 1929-1933, London 1933-194, the Vatican 1942-1943, and ambassador of in Stockholm, Sweden from 1943 to 1956. ===Sources=== * Finnish Wikipedia: [http://fi.wikipedia.org/wiki/Georg_Achates_Gripenberg Georg Achates Gripenberg] | Gripenberg, Georg Achates Ambassador (I92480)
|
| 12812 | {geni:occupation} Ambassador | Lykke, Knut (I48306)
|
| 12813 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sommerfelt, Søren Christian Christian (I92464)
|
| 12814 | {geni:occupation} Ambassadør i Madrid | Ræder, Johan Gelius Alexius (I92460)
|
| 12815 | {geni:occupation} Amerika 1883 | Storset, Ole Olsen (I45364)
|
| 12816 | {geni:occupation} amtmand {geni:about_me} ARNOLD CHRISTIAN DYSSEL, f.ca.1646/47 i København, -død 18.aug.1714 på Sejlstrup, ca.67 år gl. Han var i 1681 forvalter på Søndre Elkjær og 1682-90 ridefogd s.st., samt forpakter av de Kgl. strand- rettigheter i Vendsyssel og Thy. År 1685 ble han assessor i Kommercekollegiet , og kjøpte i 1689 Sejl- strupgaard med Sejlstrup kirke i Børglum Herred av admiral Jens Rodsteen. Flyttet 1690 til Sejlstrup etter å ha forpaktet Børglum Kloster av dronning Charlotte Amalie. Dyssel ble 1689 assessor i Admiralitetet, 1701 kanselliråd, 1703 amtmann over Aastrup, Børglum og Sejl- strup Amter. 1703 justisråd og 1713 etatsråd. Ved svogeren Thomas Sommers død 1697 tok han via korrespondanse aktivt del i skifteforhandlingene for å sikre sin avdøde søsters barns interesser. Dyssel kjøpte etter hvert en stor del spredt bondegods i Vendsyssel Amt, og 1704 og -11 henholdsvis hovedgården Lundergaard i Jetsmark sogn og Kærsgaard i Tornby. I 1692 hadde han kjøpt Vrensted og Tise kirker. Gift 1.-1678 (tillatelse til hjemmevielse av 17.sep.) med DORTHE TORBENSDATTER , -død 1679/80. Gift 2.-iflg. kongebrev av 15.jan.1681 med CHRISTIANA SOPHIE HANNIBALINE SPORMAND, f.o. 1660; datter av borgmester på Christianshavn Christian Spormand og hustru Kirsten Mortensdatter Lælius. Sistnevnte var datter av biskop Morten Madsen i Aarhus og gift 1.-med Hr.Tøger Pedersen, død 1651, prest i Randers. I annet ekteskap 16 barn: 3aC.EJLER CHRISTIAN DYSSEL , prest i Vrensted X Tise og jordspekulant. f.1682 på Søndre Elkjær. 3bC.INGEBORG DORTHEA DYSSEL , f.1683 på S.Elkjær, -død 1767, 84 år gl. Gift med sin mors fetter MORTEN LÆLIUS til Ullerupgaard; sønn av Christen Mortensen Lælius. 3cC.PETTER JOHAN DYSSEL, f.1684 på S.Elkjær (oppkalt etter sin grandonkel P.J.Spormand,professor ved Københavns universitet, -død 1714/15 i Amsterdam på reise til Ostindia. 3dC.ELISABETH DYSSEL, f.1685 på S.Elkjær. Gift 1720 med HANS HENRICHSEN BUGGE til Bøgsted. Sønn Arnoldus Dyssel Bugge, dpt.1.des.1721. 3eC.ARENT DYSSEL, f.1686 på S.Elkjær, -død innen 1714 (skal ha falt i et slag utenlands). 3fC.JACOB DYSSEL, f.1687 på S.Elkjær, -død 1708 som student i København, gravl. i Trinitatis kirke. 3gC.KIRSTINE MARIE DYSSEL, f.1688 på S.Elkjær. Gift i Viborg 16.sep.1717 med kaptein JENS BILLE. 3hC.MORTEN DYSSEL FALKENSKIOLD til Sejlstrupgaard. f.1689 på S.Elkjær, -død 22.juni 1746 i Kalundborg. Oberst og eier av Sejlstrupgaard, adlet Falkenskiold 1716. Gift 3.-med DOROTHEA SOPHIE VON SCHACK til Bramslykke. I dette ekteskap mange barn. 3iC.FREDRICH CHRISTIAN DYSSEL, sekondløytnant, utvandret til Frankrike. f.1690 på S.Elkjær. Gift i Aalborg 17.jan.1719 med CHARLOTTA AMALIE SEBOCHER. Datter: Christiane Friederica, dpt.23.apr.1718 i Aalborg. 3jC.TØGER DYSSEL, sekondløytnant og rådmann i Fredericia. f.ca.1692 på Sejlstrup. 3kC.BARTHOLOMEUS DYSSEL, f.1693 på Sejlstrup, -død julen 1715 i slaget ved Stralsund. Sekondløytnant og eier av Lundergaard i Jetsmark. 3lC.CHRISTIANA ARNETTE DYSSEL, dpt.28.nov.1694 i Sejlstrup, -død ca.1695. 3mC.ARNOLD CHRISTIAN DYSSEL til Vinderslevgaard og Marsvinslund. f.ca.1696 på Sejlstrup, -død 1763. Borgmester i Viborg og landsdommer. Kjøpte 1751 Vinderslevgaard for 14540 rdlr. Gift 1.-i Aalborg 17.juli 1742 med MAREN GROTUM HOLST. Gift 2.-i Holbæk 1.aug.1755 med MARIE KIRSTINE BARFOED. I første ekteskap flere barn. 3nC.MATHIAS DYSSEL, f.ca.1698 på Sejlstrup. Levde 1716 og er trolig den sønn som ble drept i duell i Holland. 3oC.CHRISTOPHER DYSSEL FALKENSKIOLD til Hald Kloster. f.ca.1699 på Sejlstrup, -død 1770. Kaptein og adlet Falkenskiold 1716. Eier av Hald Kloster. Gift i Viborg 2.nov.1734 med ELSE SOPHIE BARTHOLIN, f.1698, -død 1754; datter av Christopher Bartholin og hustru Marie Anne Grove. -Flere barn. 3pC.MARGRETHE SOPHIE DYSSEL, f.ca.1701 på Sejlstrup. Gift med major HENRICH WOLTERS i Hals. | Dyssel, Arnold Christian (I95553)
|
| 12817 | {geni:occupation} Amtmand | Adeler, Niels Søfrensen (I75482)
|
| 12818 | {geni:occupation} Amtmand i T°nder Amt | af Reventlow, Arthur Christian Detlev Ludvig Eugenius (I95848)
|
| 12819 | {geni:occupation} Amtmand og Kammerherre {geni:about_me} ==Links:== *[http://skeel.info/getperson.php?personID=I4897&tree=ks Skeel & Kannegaard] | Holck, Conrad Christoffer Greve (I48935)
|
| 12820 | {geni:occupation} Amtmand over Kors°r og Antvorskov | Vind, Christian (I92121)
|
| 12821 | {geni:occupation} Amtmand på Møn, kammerherre og gehejmeråd {geni:about_me} Frederik Christian von Møsting Fra Wikipedia, den frie encyklopædi (Omdirigeret fra Frederik Christian Møsting) KIlde: Wikiprida.dk: Frederik Christian von Møsting. Portræt tilskrevet Peder Als. Frederik Christian von Møsting (15. december 1717 X 17. februar 1773 i Stege) var amtmand på Møn, kammerherre og gehejmeråd. Han var søn af Alexander Frederik von Møsting. Efter at han 1740 var blevet kammerjunker hos kronprinsen og 1746 kammerherre, udnævntes han næste år til amtmand på Møn, i hvilken stilling han fik ord for at være en dygtig og retfærdig, men streng embedsmand. 1759 fik han det hvide bånd, 1763 Enkedronningens Orden, blev 1768 udnævnt til gehejmeråd og døde i Stege 17. februar 1773. Han ejede godset Marienborg. Møsting var den 12. maj 1747 blevet gift med Elisabeth Cathrine Schack (19. juni 1713 - 27. maj 1782), datter af major Otto Schack til Bramsløkke og Kærstrup. Et af hans børn var Johan Sigismund von Møsting. | von Møsting, Frederik Christian til Marienborg (I35182)
|
| 12822 | {geni:occupation} Amtmand, forstander i Herlufsholm, udenrigsminister ( Regeringen ), Count & president of Farmer assemblies in Randers and Odense 1846 Possessions County Knuthenborg {geni:about_me} Kilde: www.finnholbek.dk: Coat of arms: Greve Knuth af Knuthenborg: Notater til Grevskabet Knuthenborg (1837), Amtmand, Forstander i Herlufsholm, Udenrigsminister. Lensgreve på Knuthenborg. Cand.jur. Kammerherre. Amtmand over Sorø Amt. Overdirektør for Sorø Akademi. Udenrigsminister 1848. Kongevalgt medlem af den grundlovgivende forsamling. Forstander for Herluftsholm fra 1851. | Knuth-Knuthenborg, Frederik Marcus (I35188)
|
| 12823 | {geni:occupation} Amtmand, Molde | Arveschoug, Nils Weyer Weier (I67028)
|
| 12824 | {geni:occupation} Amtmann {geni:about_me} '''Christen Heiberg''', (1737-1801) Embetsmann. Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Anders-Heiberg/6000000009581235236 Anders Heiberg] (1700X51) og [http://www.geni.com/people/Sophie-Heiberg/6000000003502381828 Sophie Heiberg] (1715X50). Gift 4.3.1767 med [http://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-F%C3%BCrst/6000000009840395552 Anna Margrethe Først] (el. Fürst) (30.12.1737X7.11.1816), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Iver-F%C3%BCrst/6000000003502381780 Iver Henriksen Først](1703X40) og [http://www.geni.com/people/Abel-Margrethe-Petronelle-Angell/6000000003502381764 Abel Margrethe Pedersdatter Angell]. Brorsønn av Michael Heiberg (ca. 1705X1757); far til [http://www.geni.com/people/Anders-Andreas-Heiberg/6000000012254344526 Andreas Michael Heiberg] (1767X1815). Christen Heiberg er først og fremst kjent for den innsats han gjorde i forbindelse med avviklingen av monopolhandelen i Finnmark og innføringen av frihandel der og i Troms 1789, som det aller første område i Norge der de nye liberalistiske økonomiske ideer fikk fullt gjennomslag. Heiberg tilhørte en yngre gren av den store Heiberg-slekten fra Sogn. Han fikk aldri noen formell høyere utdannelse; privatundervisning og praksis i unge år staket opp veien for yrkesløpet. Han ble foreldreløs som 14-åring og fikk da som formynder morens fetter, sorenskriver Melchior Falch på Sunnmøre. Senere var han også en tid fullmektig hos Falch. 1761 ble han volontør og 1763 fullmektig ved Rentekammerets søndenfjelske kontor. 1766 var han tilbake i distriktsforvaltningen, nå som fogd i Nordhordland og Voss i Bergenhus amt. Fra 1778 var Heiberg amtmann i Finnmark, inntil han 1787 ble utnevnt til amtmann på Bornholm, der han avsluttet sin karriere. For øvrig var forgjengeren hans i stillingen som amtmann i Finnmark også forgjengeren i stillingen på Bornholm, islendingen Thorkild Fjeldsted (1741X96; se NBL1, bd. 4). Da Heiberg kom til Finnmark, hadde liberalistiske tanker om økonomi for alvor begynt å gjøre seg gjeldende, med brodd mot merkantilismens strenge regulering. Finnmark hadde siden 1600-tallet vært underlagt handelsmonopoler, førstunder kjøpmenn i Bergen, senere under København, der handelen ble drevet dels av private, dels statlige kompanier. Tidlig var det nordfra blitt reist sterk kritikk mot monopolsystemet, også fra det lokale embetsverket, som hevdetat det ikke hadde svart til forventningene økonomisk, at det hadde underminert befolkningens tiltakslyst og arbeidsinnsats og at det var blitt misbrukt fra monopolinnehavernes side. I annen halvdel av 1700-tallet økte kritikken. De negative utslag ble dokumentert i flere utredninger og topografiske beskrivelser, samtidig som handelen med russerne X pomorhandelen X stadig utviklet seg, til tross for at den var ulovlig. Det kom da også til å vise seg at denne handelen ble en særlig viktig brekkstang for innføringen av frihandel. Etter at Ove Høegh-Guldbergs konservative regjering ble styrtet 1784, ble spørsmålet tatt opp for alvor, sammen med andre reformtanker. Heiberg ble bedt om å lage en utredning om Finnmark, som forelå samme år, Forslag til Finmarkens Opkomst. Den er underbygd med data fra amtsarkivet, andre utredninger og erfaringer fra tingreisene i amtet. Konklusjonen var helt klar: Monopolsystemet hadde gjort folk i Finnmark til de mest undertrykte i tvillingrikene, ved siden av de livegne bønder i Danmark; det måtte erstattes med frihandel. Heiberg ble utnevnt i den kommisjonen som skulle utrede handelen, sammen med bl.a. to tidligere amtmenn i Finnmark. Høsten 1784 drog han til København for å delta i kommisjonens arbeid. Dens innstilling som ble levert 1786, var isterk grad basert på Heibergs utredning. Innstillingen ble fulgt opp av en kongelig forordning av 5. september 1787, der de viktigste bestemmelser var at handelen skulle frigis med virkning fra 1789, at Finnmark og Troms skulle slås sammen til ett amt og at det skulle anlegges tre byer i det nye amtet X Vardø og Hammerfest (anlagt 1789) og Tromsø (anlagt 1794). Christen Heiberg tilhørte den liberale krets av embetsmenn i annen halvdel av 1700-tallet, samtidig som han slutter seg til rekken av amtmenn nordpå som kombinerte gode personlige og faglige forutsetninger og lojal embetsførsel med selvstendig handling for lokalbefolkningen og dens behov. ===Verker=== * Forslag til Finmarkens Opkomst, 1784, trykt i Hermoder 1800, s. 87X124 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christen_Heiberg/utdypning%20%E2%80%93%201 Christen Heiberg] * A. M. Heiberg: Amtmand Christen Heibergs Biographie, manuskript, 1806, i Fredrik Thaarups Privatarkiv, RA, København * E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 * G. F. Heiberg: Slekten Heiberg, 1942 * E. Niemi: Vadsøs historie, bd. 1, 1983 * Ø. Bottolfsen: Finnmark fylkeskommunes historie, 1990 * B. Hauglund: I Tip-tip-oldefars fodspor i Finmarken, Norge. 1778X1787 X et tidsbillede, manuskript om Christen Heiberg og hans embetstid i Finnmark, 2001 | Heiberg, Christen (I38885)
|
| 12825 | {geni:occupation} Amtmann i Bergen, Amtmann i Finnmark, assessor i overhofretten, amtsfor- valter i Bergen, Amtmann i Finnmark og Romsdalen, lagmann i Bergen {geni:about_me} *Han hadde 11 barn, mange omkom på havet i henhold til Store Norske Leksikon http://www.snl.no *[http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Lilienskiold Hans H. Lilienskiold, wikipedia] *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Hansen_Lilienskiold/utdypning Hans Hansen Lilienskiold, snl] *Amtmann i Finnmark 1684-1701. | Lilienskiold, Hans Hansen (I47655)
|
| 12826 | {geni:occupation} Amtmann i Finnmark {geni:about_me} Peter Lorentzen Schnitler *[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Schnitler/utdypning Store norske leksikon, Peter Schnitler] Peter Schnitler, født 17. januar 1690, fødested København, død 23. januar 1751, dødssted Trondheim. Jurist og offiser. Foreldre: Kjøpmann Lorenz Schnitler (1660X1711) og Dorothea Hansdatter Nobel (1658X1703). Gift 23.5.1719 i Trondheim med Sophia Christina Meitzner (13.8.1700X12.10.1747), datter av oberst Balthazar Meitzner (død 1718) og Magdalena Peine. Søstersønn av Hans Nobel (1657X1732); farfars farfar til Didrik Schnitler (1833X88; se NBL1, bd. 12); farfars farfars far til Gudmund Schnitler (1868X1925; se sst.) og Carl Wille Schnitler (1879X1926); morfars far til Magnus Brostrup Landstad (1802X80). Peter Schnitler var utdannet jurist og fikk en sivil-militær karriere, først i den danske, senere i den norske hær. Mest betydningsfull er imidlertid den innsatsen han gjorde som medarbeider for grensekommisjonen mellom Norge og Sverige i 1740-årene. Schnitler vokste opp i en kjøpmannsfamilie i København, og etter studier med privatlærere avla han examen philosophicum ved universitetet der 1708. Samme år drog han til Rostock og gjennomførte jusstudier med tillegg av språkstudier og sportsøvelser. Ferdig med studiene 1711 ble han engasjert som auditør og regimentskvartermester i den danske hær. Han tilhørte den Viborgske bataljon og deltok i ulike krigsmanøvre 1711X17. Schnitlers tidligere sjef (og senere svigerfar), oberst Meitzner, ble 1717 utnevnt til sjef for 1. Trondhjemske infanteriregiment og ville ha Schnitler med seg til Norge. Han fikk tilsvarende stilling i dette regimentet som han hadde hatt i Danmark. 1718 ble han overflyttet til 3. Trondhjemske infanteriregiment under oberst Myhlenphort og samme år utnevnt til kaptein for Det størenske kompani. Han ble værende i dette kompaniet og avanserte i gradene, til major 1734 og oberstløytnant 1749. 16. mars 1742 ble Schnitler oppnevnt til å delta i undersøkelser av grensen mellom Norge og Sverige under grensekommissær oberst Rømeling, som senere ble etterfulgt av oberst Johan von Mangelsen. Schnitlers viktigste forutsetninger for dette arbeidet var juristutdannelsen og praksis, også som juridisk konsulent. Han hadde tidligere bistått eierne ved Røros kobberverk og oberst Mangelsen i grensespørsmål. Det forberedende arbeidet i grensekommisjonen hadde startet 1738 med kartlegging av synspunkter på grenseforholdene fra begge land fra Kornsjø og nordover. Schnitler kom snart i kontakt med de ansvarlige for grensemålingene, og da en kom til det kontroversielle Idre-Särna-spørsmålet (se Mangelsen), ble han koblet inn. Dette området var sentralt for Røros kobberverk, og Schnitler skrev en utredning som ble oversendt grensemålerne. Som fast medarbeider for grensekommisjonen ble Schnitlers oppgave å foreta undersøkelser om grenseforholdene og oppta vitneforklaringer ved sorenskriverne, eller eventuelt selv gjøre det. Det siste ble resultatet. Han tok opp og protokollerte vitneforklaringer av både samer og fastboende og hadde lange konferanser med lensmenn og embetsmenn. Han tegnet en rekke kartskisser og førte en stor korrespondanse. Grensekommisjonsarbeidet førte ham også ut på tre omfattende reiser: Den første gikk mellom Røros og Snåsa og pågikk fra 7. april til 10. juni 1742. Neste reise gikk videre i Nord-Trøndelag og inn i Nordland (hovedsakelig Helgeland) i tiden 13. juliX12. november 1742. Den tredje reisen var lengst og mest langvarig X til Salten, Senja og Troms samt hele Finnmark, og varte fra 4. mai 1743 til 29. november 1745. Under denne treårsperioden foretok Schnitler mange avstikkere og reiser av kortere varighet. Etter den siste reisen fungerte han som konsulent for grensearbeidet frem til 1750. X Detaljert kjennskap til Schnitlers virksomhet på disse reisene får en gjennom hans grenseeksaminasjonsprotokoller, der arbeidet kan følges fra dag til dag. Schnitlers avansement til oberstløytnant må betraktes som en utmerkelse for det store arbeidet han utførte med grenseeksaminasjonene. 1750 ble han dessuten utnevnt til amtmann i Finnmark, men bad seg løst fra den stillingen av familiemessige årsaker. Schnitler ble gift med en datter av hans gamle regimentskommandant, oberst Meitzner. Ekteparet fikk 16 barn, hvorav 8 vokste opp; gjennom sønnene Baltazar og Hans Peter Schnitler har de en vidt forgrenet etterslekt. Familien bodde i en del år i kompanidistriktet, på gården Høyset i Horg. De flyttet 1729 tilbake til Trondheim og ble boende på Kalvskinnet, der de hadde bygd seg hus. Schnitlergården ble etter Schnitlers død overtatt av interessentskapet som drev sukkerraffineriet i Trondheim og tilhørte fra midten av 1800-tallet E. C. Dahls bryggeri; nå E. C. Dahls eiendom. Huset en tid Vitenskapsmuseets administrasjon, fra 2004 sentraladministrasjonen for Høgskolen i Sør-Trøndelag. Peter Schnitler døde 1751 etter at han hadde falt i en elv under en reise i sitt kompanidistrikt. Han ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Verker Etterlatte papirer Eksaminasjonsprotokoller, journaler, kart og kopibøker fra Schnitlers arbeid for grensekommisjonen finnes bevart i Grensearkivet i RA, Oslo; protokollene utg. som Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742X1745, 3bd., 1929X85 (bd. 2 ved J. Qvigstad og K. B. Wiklund 1929, bd. 1 ved K. Nissen og I. Kvamen 1962, bd. 3 ved L. I. Hansen og T. Schmidt 1985) Kilder og litteratur K. Nissen: biografi (med utførlig bibliografi) i NBL1, bd. 12, 1954 K. Haarstad: Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630X1900, Trondheim 1992 =Riksgrensen= "Kjølen" Fra norsk side la man stor vekt på at grensen skulle følge Kjølen der den kunne påvises. Det ble også tatt hensyn til de lokale eiendomsforhold og i tillegg fant man det nødvendig å sette i gang forundersøkelser der grensebefolkningen ble utspurt om sitt syn på grenseforholdene. '''Major Peter Schnitler''' i den norske kommisjonen protokollførte avhør på strekningen fra Røros til Finnmark. Hans grundige grenseeksaminasjonsprotokoller var sentrale premisser fra norsk side i forhandlingene. Senere fulgte svenskene det norske eksempelet og avhørte innbyggerne i grenselandet på de lokale herredstingene. At lokalbefolkningen ble spurt om hvor en nasjonsgrense skulle trekkes, var på denne tiden helt enestående. Nyere eksempler på dette i Europa må man helt frem til tiden etter første verdenskrig for å finne. Da ble det blant annetholdt folkeavstemninger i Sønderjylland, Oberschlesien og Allensteinområdet i Øst Preussen. om hvilket land innbyggerne ville tilhøre. Uenighet mellom kommisjonene ble protokollført som tvist til senere forhandlinger. Av de til sammen 26 tvistene var de tre vanskeligste Idre og Särna, Lierne og fellesområdene i indre Finnmark. I sluttforhandlingene ble disse tretvistene behandlet samlet. Lierne som ligger øst for Kjølen hadde svenske nybyggere, men var annekser under Snåsa prestegjeld. Det endte med at det meste av Lierne gikk til Norge. Finnmark Finnmark var den mest kompliserte tvisten. Sverige hadde i 1613 frasagt seg retten til kystdistriktene. Innlandet derimot, som nå skulle deles, ble i praksis både verdslig og geistlig forvaltet av Sverige som krevde 5/6 av området. Norge hevdet her bare rett til skatt. I forhandlingene tok Norge utgangspunkt i kystsamenes vandring med sine reinflokker, grundig dokumentert av '''Schnitler''', mens Sverige argumenterte ut fra innlandssamenes veidekultur. | Schnitler, Peter Lorentzen (I64370)
|
| 12827 | {geni:occupation} Amtmann i Molde {geni:about_me} * RESIDENCE: 1704, Bodde på Moldegård, Romsdal (-1719) * OCCUPATION: Toller, Amtmann Molde, MR * BIRTH: 1658, Christianopel, Skåne (deng. Danmark) * DEATH: 1732, Sandholt, Fyn (Molde ?) -------------------- Søn af Hans Mortensen Nobel og Sophia Caspersdatter Eggers. Amtmann i Romsdal 1704-1719. Bodde på Moldegård i Romsdal. Endte opp som etatsråd i København, hvor han døde. XHans Hansen Nobel (1658-1732) var altså amtmann i Molde fra før 1704, 1717-1719 Justits- og Kammerråd, fra 1719 bosatt i Danmark, tilslutt Etatsråd i København. Han var eier av Sandholt 1723-1732.X XHans Hansen Nobel (1657-1732). Hans Nobel fikk en fremtredende embetskarriere: Amtmann i Romsdals amt 1703-1713 og bodde da på Moldegaard (Molde). I hans embetstid ble Molde etablert som kjøpstad /handelsby. Medlem av Slotsloven(en slags norsk regjering) 1713-1719. Her var han en sentral mann i statsstyret og var blant kongens viktigste rådgivere i norske spørsmål. Nobel utarbeidet i 1716 en omfattende utredning til kongen om forholdene i Christiania (Oslo) under svenskekongen Karl XIIs angrep på byen, og om striden innen Slotsloven m.v. Sammen med biskop Deichmann utarbeidet Nobel forslag til nytt matrikkelverk for Norge, men dette ble ikke satt i verk. De to arbeidet også framforslaget om å selge landets kirker til private / allmuen for å skaffe penger til statskassen. Kirkesalget ble gjennomført 1723. Hans Noel var stor godseier i Trøndelag og Romsdal, bl.a. Holla-godset i Hemne. Hans Nobel opprettetstamhuset Sandholt på Fyn i Danmark 1723;, Nobelfamiliens stamhus 1723-1917. Hans Nobel var gift fire ganger.X (I Bolsøy boken er det nevnt at en av Hans Nobel's [fire] hustruer var datterdatter av kong Christian 4.) Margrethe Christophersdatter Tønder Birth 1640, Kristiansund, MR Death ca 1684, Holder gård, Hemne Alias/AKA Marette (Margrethe) Father Christoffer Nielsen Tønder (1587-1656) Mother Karen Olsdatter Schriver (1610-1631) Marriage 1681 Children Hans Hansøn (ca1682-1752) 2 Margrete Andersdatter Riiber Father Anders Nielsen Riber (1603-1691) Mother Margrethe Melchiorsdatter Falch (1625-1664) Marriage 1685 Children Martha Hansdatter (1713-) 3 Isabella Dorothea Pedersdatter Jessen Marriage 1689 4 Enkefru Dorothea Hansdatter Marriage 1718 | Nobel, Hans Hansen (I99542)
|
| 12828 | {geni:occupation} Amtmann i nordre Trondhjemsamt {geni:about_me} Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897: 989. Elster, Christen, f. 1763, d. 1833 paa Gaarden Krog i Værdalen, Amtmand i Nordre T.hjems Amt fra 1815 - 1833. Foged i Orke- og Guldalen 1795, Amtmand i Nordland 1811. | Elster, Christen (I15102)
|
| 12829 | {geni:occupation} Amtmann i Romsdal 1715-29 {geni:about_me} I By og Bygd, bind XXVIII, s.16 er hans fødselsår satt til 1638 ?? http://www.romsdal-sogelag.no/pdf/molde_og_romsdalen_1.pdf -------------------- Born: 30 Apr 1683 Died: 10 Jun 1729 Married: 15 May 1715 http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f207.htm | Must, Eric (I70045)
|
| 12830 | {geni:occupation} Amtmann i Romsdal/Stiftsamtskriver i Trondheim {geni:about_me} Død 1751, Molde. Ble stiftamtskriver. Den 28. aug. 1733 ble han kanselliråd. Han ble i 1742 amtmann i Romsdal. Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#133 | Tønder, Christian Ulrik (I53378)
|
| 12831 | {geni:occupation} Amtmann og Eidsvollsmann {geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Krohg/utdypning * http://snl.no/Hilmar_Meincke_Krohg Hilmar Meincke Krohg, født 1776, død 1851, født i Trondheim, norsk embetsmann, 1807 amtmann i Finmarken, 1811X40 i Romsdal, hvor han gjorde en stor innsats for å fremme jordbruket; særlig opptatt var han i arbeidet for opprettelsen av en landbruksskole. Representerte Romsdals amt på Riksforsamlingen og på det overordentlige storting 1814, senere på stortinget 1824 og 1830. --------------------- Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg. Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student 1794, oppholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk eksamen 1799. Efter i nogen tid å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Frederik Moltkes privatsekretær dro han 1801 med titel av kansellisekretær til Norge og levede på en ejendom ved Trondhjem, inntil han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finmarken. 1811-januar 1814 var han konstitueret stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tog han avskjed 1840 med tilkjennegivelse af kongens "naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste". 1814 møtte han på riksforsamlingen og ble senere valgt til amtets første repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarken som formann i den kongelige kommisjon, der havdeat foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tog avskjed, ble der av Molde og Aalesunds kommuner slået en medalje til hans erindring, amtsformannskapets medlemmer subskriberede 1841 til et legat i samme hensikt, og de 2 nevnte kommuner rejste et minnesmerke på hans grav. Krohg døde på sin gård Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851. Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (1786-1864). Han var far til Otto Theodor Krohg. (http://no.wikipedia.org/wiki/Hilmar_Meincke_Krogh) http://www.worldstatesmen.org/Norway_counties.html | Krohg, Hilmar Meinche (I75946)
|
| 12832 | {geni:occupation} Amtmann og overinspektør | Mandahl, Jørgen Olufsen (I92719)
|
| 12833 | {geni:occupation} Amtmann, godseier og konferanseråd {geni:about_me} __________________________ Profilbildet viser Ove Schielderups amtmannstol i Gildeskål gamle kirke. __________________________ http://vestraat.net/iea-o/p420.htm#i17427 http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Schjelderup/utdypning Ove Schjelderup X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Terje Bratberg Ove Schjelderup, Ove Sørensen Schjelderup, Født 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag; Død 1756 i Ørland, Sør-Trøndelag, begr. i Domkirken, Trondheim. Embetsmann. Foreldre: Sogneprest Søren Hansen (ca. 1623X1679) og Anna Schjelderup (død 1701). Gift 15.3.1715 med Kirsten Hansdatter Munch (død 1759), enke etter lagmann og assessor Peter Blichfeldt (død 1712) og datter av biskop i Christiania Hans Nielsen Munch (ca. 1650X1712) og Anna Andersdatter Aagaard (1661X1738). Dattersønn av Peder Jenssøn Schjelderup; farbror til Søren Schjelderup (1698X1736). Ove Schjelderup var amtmann i Nordland i nesten 50 år og en svært aktiv embetsmann. Schjelderup var av presteslekt på både fars- og morssiden, og i likhet med sine brødre tok han i bruk morens slektsnavn. Han var elev ved latinskolen i Trondheim og studerte deretter ved universitetet i København, hvor jus har inngått i fagkretsen. 1697 ble han utnevnt til høyesterettsprokurator, og fra 1704 var han amtmann i Nordlandene, som omfattet de nåværende fylkene Nordland og Troms. Schjelderup bestyrte amtet delvis fra herregården Storfosen ytterst i Trondheimsfjorden, som han eide. Begrunnelsen for dette var at residensen, Bodøgård, var forfallen og ubebolig. Fra 1710 fikk han tillatelse til å bo i Trondheim om vinteren, men fra 1723 bodde han ofte på Inndyr i Gildeskål, og han fikk laget en vakker amtmannsstol i Gildeskål kirke. Han hadde også en lukket stol i domkirken i Trondheim. I sitt første år som amtmann kullseilte Schjelderup sammen med arvingen til Dønnes gods, Reinholdt Tønder, på Alstenfjorden. Begge herrene ble reddet, mens mange av mannskapet omkom. Forliset ble besunget i sørgedikt av Marcus Volqvartz og Petter Dass. Schjelderup fortsatte imidlertid å reise omkring i amtet, og han var en ivrig administrator. 1707 tok han til orde for en ny matrikkel, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at det ble iverksatt matrikuleringsarbeider i 1720-årene. Han arbeidet også for å finne en hensiktsmessig måte å ordne skolestellet i Nordland på. Dessuten var han opptatt av forholdet mellom godseier og leilendinger, og han ledet 1723 en rekke forhør om dette emnet og skrev en betenkning til rentekammeret om saken. Av varig betydning ble det at han 1738 fikk regulert jektetrafikken i Nordland. Han arbeidet også med grensereguleringer og med samemisjon, og han sørget 1742 for å forstrekke fattige rydningsmenn med korn. Sammen med stiftamtmann Jacob Benzon ble Schjelderup 1728 kommissær for salg av kronens eiendommer i Nordland. De satte en svært rimelig takst, 30 riksdaler per våg skyld, men arbeidet førte i liten grad til at leilendingene kjøpte gårdene. Schjelderup var en skrivende mann, men han fikk trykt bare ett arbeid i levende live, nemlig Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, som ble utgitt i Stockholm 1750 og i Leipzig og Hamburg 1752. Dette var en beskrivelse av Moskenesstrømmen i Lofoten. Han interesserte seg også for teologi og brevvekslet med en rekke geistlige, bl.a. biskop Eiler Hagerup. 1714 fikk Schjelderup rangtittelen kanselliråd, 1719 ble han justisråd, 1731 etatsråd, og 1749 fikk han den høye tittelen konferensråd. Han søkte og fikk avskjed fra sitt embete 1751 med en pensjon på 300 riksdaler. Schjelderup kjøpte 1704 herregården Storfosen for 4500 riksdaler av oberst von Marschalcks bo, hvor han var en stor kreditor. Han bodde delvis på gården, men forpaktet den også bort i lange perioder. 1712X26 var han innviklet i en lang strid om gårdens adelsprivilegier og vant frem med sitt krav om adelig frihet for gården. Etter hans død eide enken gården, som deretter ble solgt. Deres eneste barn, en sønn, døde som liten. Verker * Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, Stockholm 1750, Leipzig og Hamburg 1752 Kilder og litteratur * Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20 og 40f. * K. Nissen: biografi (med fyldig bibliografi) i NBL1, bd. 12, 1954 * I. Rian: Ørlandsboka, bd. 1, Brekstad 1986 * A. Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge, Espa 1989 * Ø. Ekroll, M. Stige og J. Havran: Kirker i Norge, bd. I, 2000 | Schielderup, Ove Søfrensen amtmann i Nordland (I34928)
|
| 12834 | {geni:occupation} Amtmann, Justitsråd {geni:about_me} Student 1718, hadde Holberg til privatpræceptor. 1725 amtmann i Stavanger og 1728 justitsråd. | de Fine, Bendix (Bennedictus) Christian (I14840)
|
| 12835 | {geni:occupation} Amtsforvalter i Jarlsberg | Behn, Henrik (I69031)
|
| 12836 | {geni:occupation} Amtsforvalter I Segeberg, Etatsråd, Amtmand, Ridder av Dannebrog. Councillor in Segeberg {geni:about_me} Kilder: http://runeberg.org/dbl/7/0165.html | Hausmann, Daniel (I27234)
|
| 12837 | {geni:occupation} Amtsforvalter, overhoffrettsprokurator | Thrane, Samuel Poulson (I97099)
|
| 12838 | {geni:occupation} Amtsfullmektig i Haderslev | Tønsberg, Nicolai Christian (I97661)
|
| 12839 | {geni:occupation} Amtsingeniør {geni:about_me} Wilhelm arbeidet ved byggingen av Eidsvollsbanen. Han var også amtsingeniør i veivesenet, med bosted Vefsn. Wilhelm ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden 1895 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=78&uid=159925&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1 Folketelling 1900, Eilert Sundts gade 42 Kristiania: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f00301&gardpostnr=5022&personpostnr=133011&merk=133011#ovre Folketelling 1875 Strandgade 14 Trondheim: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f71601&gardpostnr=29&personpostnr=411&merk=411#ovre Folketelling 1865 Østlige Rode, Bodø: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f61804&gardpostnr=73&personpostnr=488&merk=488#ovre | Christie, Wilhelm Frimann Koren (I51539)
|
| 12840 | {geni:occupation} Amtsingeniør, kaptein | Tuchsen, Michael Sundt (I15107)
|
| 12841 | {geni:occupation} Amtskolebestyrer | Munthe-Kaas, Hans Rasmus Leganger (I69437)
|
| 12842 | {geni:occupation} Amtskontorist etter først å ha vært Lensmann | Bugge, Ove Christian Daae (I14869)
|
| 12843 | {geni:occupation} amtsmand i Bredsted | von Kleist, Christian Adam Adrian von (I91970)
|
| 12844 | {geni:occupation} Amtsprovst, sognepræst, orthografisk Forfatter, præst {geni:about_me} Bøgh, Matthias Frederik Georg, 1762-1831, orthografisk Forfatter. Han fødtes 25. Nov. 1762 i Kjærteminde, hvor hans Fader, ndfr. nævnte Provst Niels Seidelin B., var Præst. Hans Moder var Mette Cathrine f. Birch. 1783 blev han Student fra Odense Skole og tog 1792 en særlig god theologisk Embedsexamen, efter at han i Mellemtiden bl. a. havde været Huslærer for P. E. Müller, hvem han dimitterede til Universitetet. Han tilbragte derpaa nogle Aar som Informator ved Landkadetakademiet, blev 1797 Sognepræst i Præstø, 1807 tillige Amtsprovst i Præstø Amt, og kaldtes endelig 1810 til Sognepræst for Herfølge og Sædder, i hvilket Embede han døde 17. Okt. 1831. -- Hans Interesser drejede sig for en meget væsentlig Del om det danske Sprogs Orthografi. Han fremsatte saaledes i Principper han praktisk anvendte i den udførlige (1822), en Bog, der vel ikke er uden Skarpsindighed, men som dog kun har haft en ringe Indflydelse. Erslew, Forf. Lex. M. Lorenzen. | Bøgh, Mathias Frederik Georg (I27094)
|
| 12845 | {geni:occupation} Amtsskriver på Haderslevhus | Heinemark, Jonas Jensen (I88965)
|
| 12846 | {geni:occupation} Ananias var styrmann, men reiste til Amerika 1887. Der vart han farmar i Portland, Oregon | Bergsvik, Ananias Kristenson (I354)
|
| 12847 | {geni:occupation} andremaskinist; til sjøs | Hansen, Hans August (I60972)
|
| 12848 | {geni:occupation} Andvik bruk 2 | Nordland, Herlog Olson (I3483)
|
| 12849 | {geni:occupation} Anleggsarbeider {geni:about_me} Onkel "Bom". | Mellesdal, Erik Knutsson (I44395)
|
| 12850 | {geni:occupation} Anna von Preußen und Jülich-Kleve-Berg {geni:about_me} ==Links:== *[http://www.thepeerage.com/p11141.htm#i111410 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=3503 Geneall] *'''Wikpedia:''' [http://de.wikipedia.org/wiki/Anna_von_Preu%C3%9Fen Deutsch] | Hohenzollern, Anna Kurfürstin und Markgräfin zu Brandenbu (I49057)
|