Notater
Treff 12,901 til 12,950 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 12901 | {geni:occupation} Arrendator. {geni:about_me} 1640 erhöll han Orrgården i Oviken av fadern, Hans Nielsen Berg. De hade gemensamt arrenderat Orrviken av kronan. | Hansen, Niels (I97711)
|
| 12902 | {geni:occupation} Artilerisersjant | Bergsvik, Kristen Torson (I1138)
|
| 12903 | {geni:occupation} artillerikaptein, oberstløytnant, tollinspektør | Collin, Niels Christian d.e. (I75832)
|
| 12904 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Cappelen, Bodil (I92490)
|
| 12905 | {geni:occupation} Artium 1898 | Heyerdahl, Fredrik Collin Elster (I28327)
|
| 12906 | {geni:occupation} Artium 1930 {geni:about_me} Stein Barth-Heyerdahl Fra Wikipedia, den frie encyklopedia Stein Barth-Heyerdahl (født 10. juli 1909 i Stamnes i Nordland, død 1972 i Eggedal) var en norsk nasjonalsosialist, nyhedning, redaktør, journalist, politiker og kunstner. Han ble tiltalt under landssvikoppgjøret, men ikke dømt. Unge år Hjemme i Sandnessjøen var Barth-Heyerdahl speiderleder, og han ble som ung formann i det lokale Fedrelandslaget. I femtenårsalderen ble han sendt til Hamar for å gå på landsgymnas. Der ble han ivrig tilhenger av den winsneske raseideologi. På Hamar ble han også venn med den unge Per Imerslund. Nasjonalsosialisme Omkring 1930 flyttet Barth-Heyerdahl til Oslo for å studere juss. Studier ble det lite av, desto mer kafeliv og politikk. Den kampglade og taletrengte nordlendingen ble raskt en sentral skikkelse i miljøet rundt Eugen Nielsen og en fast skribent i dennes talerør Fronten. Allerede på denne tiden var han en overbevist nyhedning og antikristen, og i 1933 meldte han seg ut av statskirken. Barth-Heyerdahl ble tidlig medlem av NNSAP. Her viste han seg som en mer talentfull taler og agitator enn partiets leder, Adolf «Lille-Adolf» Egeberg jr. Deriblant var han en av skikkelsene som ledet an mengden under det såkalte Forumslaget i Oslo sentrum, da 200 unge norske nazister barket sammen med kommunister i studentersamfunnet, før de marsjerte ned til Stortinget under gneldrende «Heil»-rop. Barth-Heyerdahl holdt flere improviserte og vellykkede appeller for mengden, og proklamerte at det ikke skulle være siste gang Oslo SA (Sturmabteilung) marsjerte. Han meldte seg også tidlig inn i NS for å sondere miljøet rundt Quisling, men Barth-Heyerdals radikale antikristne og raseorienterte holdninger førte fra første stund til konflikt med Quisling. Høsten 1934 meldte han seg ut av NS. Fra 1934 til 1936 konsentrerte han sitt politiske engasjement om NNSAP, og da særlig redaktørjobben i partiorganet Nasjonalsocialisten. Fra 1934-35 arbeidet han som foreleser i norrøn kultur og språk ved Nordisches Institut i Greifswald, et institutt som siden 1920-tallet hadde vært preget av völkische raseideologier. Vinteren og våren 1934-35 var Barth-Heyerdahl med på møtene som ledet frem til etableringen av tidsskriftet Ragnarok. Etter hjemkomsten fra Tyskland høsten 1935 skrev han flittig i tidsskriftet, der han gikk til kraftige angrep på jødene og tidens åndelige forfall ved intellektualistene som «ikke forstår nasjonalsosialismens åndelige kjerne». Da de interne konfliktene i NS kulminerte etter valget i 1936, deltok Barth-Heyerdahl ivrig i Ragnarok-kretsens intriger mot partiledelsen. Deriblant supplerte han Eugen Nielsen med informasjon om konflikten, og han sto bak Frontens oppfordring til desillusjonerte NS-medlemmer om å etablere et uavhengig nettverk av nasjonale grupper. Da dette aldri ble noe av fokuserte Barth-Heyerdahl energien på Den Frivillige Arbeidertjenesten, der han fra starten av var medlem av landsstyret. Under andre verdenskrig Ved krigsutbruddet i Norge var Barth-Heyerdahl på litterær foredragsturne i Tyskland. Han reiste straks til Berlin, og da Quislings statskupp var et faktum kontaktet han sine gamle tyske forbindelser for å advare mot NS, Quislingog frimurerne. Frem til 1943 oppholdt han seg for det meste i Tyskland, der han primært bedrev journalistisk arbeid. Han bidro flittig til tidsskriftet Ragnarok, ble fast leverandør til det norskspråklige propagandabladet Utsyn og i 1943, redaktør for bladet. I 1941 bet han i det sure eplet og meldte seg inn i NS. Året etter ble han utnevnt til pressesjef ved partiets tysklandsavdeling. Barth-Heyerdahl oversatte Wulff Sørensens kontroversielle bok «Forfedrenes Stemme», som utkom på Hans S. Jacobsens forlag Kamban, skapte stort oppstyr og bidro til konflikten mellom kirken og NS. Kameraten Per Imerslunds uventede død gikk sterkt inn på Barth-Heyerdahl. De siste årene av krigen isolerte han seg i en hytte på Imerslunds enkes eiendom i Eggedal, der han fordypet seg i religiøse spekulasjoner, norrønstudier, diktning og kunstmaleri. Barth-Heyerdahl produserte en rekke malerier, blant annet naturromantiske bilder med motiv fra barndommens Nordland. Etter krigen Etter krigen ble det satt igang etterforskning. I 1948 ble landssviksaken henlagt, etter at politilegen konkluderte at «siktedes karakteravvikelser er så utpregede at man finner grunn til å nære tvil om hans sinnstilstand». En periode bodde Barth-Heyerdahl hos venner, deriblant hos Hans S. Jacobsen og hos Ernst A. Schirmer på Bygdøy, før han i 1947 flyttet tilbake til Eggedal der han fortsatte sin eneboertilværelse og kunstneriske virksomhet frem til han døde i 1972. Litteratur X Emberland, Terje: Religion og Rase: Nyhedenskap og Nazisme i Norge 1933-1945. Humanist Forlag AS 2003. X Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6 Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Barth-Heyerdahl» Kategorier: Norske tidsskrift-journalister | Norske forfattere | Norske politiske aktivister | Nordmenn fra andre verdenskrig | Nasjonalsosialisme | Personer fra Sortland kommune | Fødsler i 1909 | Dødsfall i 1972 | Barth-Heyerdahl, Stein (I71907)
|
| 12907 | {geni:occupation} Arveprins {geni:about_me} '''Links:''' *[http://thepeerage.com/p10229.htm#i102285 The Peerage] *[http://www.geneall.net/W/per_page.php?id=5232 Geneall] *[http://www.hansdenyngre.dk/hans_uk/wizg16.htm#330 Johann the Younger #616] + [http://www.hansdenyngre.dk/hans_uk/wizg12.htm#328C #633] *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Frederick,_Hereditary_Prince_of_Denmark_and_Norway English] [http://da.wikipedia.org/wiki/Arveprins_Frederik Dansk] | af Danmark og Norge von Oldenburg, Frederik Arveprins (I96015)
|
| 12908 | {geni:occupation} Arvet Utstein Kloster med hovedgård, Brimsøy, Finnesand, Figgens Laksefiske, og St. Olavs grunner i Stavanger av sin far Christopher. Gift i 1709. | Frimann, Karen Johansdtr. (I36647)
|
| 12909 | {geni:occupation} Åsbakk | Olsen, Johan Petter (I45384)
|
| 12910 | {geni:occupation} asseessor, stempelpapirforvalter {geni:about_me} Lange, Thale b. 22 JUL 1660 Vor Frue sogn, København d. .. 1691 Parents: Father: Lange, Willum Mother: Resen, Anne Hansdatter Family: Spouse: Braëm, Christian b. ABT 1650 d. 13 DEC 1716 København Parents: Father: Braëm, Gødert Mother: Christensdatter, Dorthe Children: Braëm, Anna Dorothea | Braëm, Christian (I64991)
|
| 12911 | {geni:occupation} assessor {geni:about_me} Assessor i Trondhjems stiftsoverrett. | Angell, Jonas Nicolai (I48473)
|
| 12912 | {geni:occupation} Assessor {geni:about_me} Henrik Ebbesen HORNEMANN 1694 - 12 Dec 1748 * RESIDENCE: 11 barn * OCCUPATION: Assessor * BIRTH: 1694, Trondheim * BAPTISM: Herre til Reinskloster * DEATH: 12 Dec 1748 Father: Ebbe CARSTENSEN Mother: Anna HORNEMANN Family 1 : Sara Johansdatter HAMMOND * MARRIAGE: 20 Jun 1728 1. Hans HORNEMANN 2. Sophie HORNEMANN 3. +Johan Thomas HORNEMANN Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000096.html#I4231 ---------------- Grosserer Ebbe Carstensen var født på den adelige gård Kielseng ved Flensburg i 1658. Han etablerte sig som kjøbmann i Trondhjem omkring 1680, og blev bisatt i Frue kirke. Hans hustru Anna Horneman døde i 1766, og hun blev også bisatt i samme kirke. Deres sønn assessor Henrik Ebbesen Horneman (III) (1694X1748) overtok Reins kloster efter sine foreldre. Han var den femte av slekten Horneman som drev kjøbmannsforretning i Trondhjem. Henrik Ebbesen var gift med Sara Johansen Hammond, som var en sønnedatter av den engelske parlamentmann Thomas Hammond. Assessor Horneman døde i 1748. Hans hustru overlevet ham i 40 år. Hennes biografi forteller at hun i alle disse år styrte sine forretninger på Reins kloster med megen dyktighet og omhu. Sara Hammond døde på klostret i 1788 og blev bisatt i Rissa gamle kirke, som stod like ved Reinsklostret. Justitsråd og grosserer i Trondhjem, Henrik Horneman (IV) var sønn av assessor Henrik Ebbesen Horneman og hustru Sara Hammond. Han var født i 1738, student 1757, cand. jur. 1760med Laudabilis. Fikk samme år cancelli-assessors karakter og blev senere justitsråd. Efter endt studium reiste han til utlandet gjennem Holland, Tyskland og Frankrike. Justitsråden var meget interessert for Frankrike og alt fransk, og således også for Voltaire, hvis verker han deklamerte med liv og patos. Han kjøpte Reins kloster efter sin far, dessuten kjøpte han det store Overhaldsgods i Namdalen. Henrik Horneman var en meget driftig herre, som hadde store interesser for industri, og av den grunn bygget han en rekke sagbruk og møllebruk samt teglverk på sine eiendommer i Rissa. Som kjøbmann var han hovedsakelig interesserti trelasteksport. Justitsråden eiet også et veldig bibliotek X ca. 10,000 bind. En stor del av dette blev av hans sønn, eidsvoldsmannen Christian. Hersleb Horneman, skjenket til det Norske Universitet og til Videnskabsselskabet iTrondhjem. Hornemansgården (Politikammeret) er justitsråd Henrik Hornemans bauta. Gårdens fløi mot torvet bygget han omkring 1760, og ved denne tid var gården byens største og mest imponerende privatbygning. I vintertiden bodde den virksomme justitsråd i sin gård ved torvet, men i sommertiden residerte han på klostret. Henrik Horneman (IV)døde i 1807. Han blev bisatt i familiekapellet ved sin ættegard, som lå under sakristiet i Rissa kirke. Justitsråden var den siste av Hornemansætten, som var kjøbmann i Trondhjem. I et tidsrum av 140 år var det seks kjøbmenn av slekten Horneman som drev store forretninger i Trondhjem. Alle disse inntok en meget fremskutt posisjon i byens merkantile verden og hadde gjennem tidene en betydelig innflydelse påbyens utvikling vedkommende utenrikshandel og skibsfart. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf | Hornemann, Henrik Ebbesen (I53268)
|
| 12913 | {geni:occupation} Assessor i Christiania | Angell, Lorents (I93619)
|
| 12914 | {geni:occupation} Assessor i høyesterett {geni:about_me} Birth 14 May 1811 Fossum Gender Male Property / Besiddelser Til Fossum Jernværk Died 04 Aug 1882 Lille Frogner ved Kristiania Last Modified 22 Dec 2008 Father Severin Løvenskiold, b. 07 Feb 1777, Porsgrund i Norge , d. 15 Sep 1856, Fossum Mother Sophie Hedevig Knuth, b. 09 Oct 1784, Søllestedgaard , d. 17 Jan 1819, Fossum Married 1802 Family Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, b. 15 Dec 1826, Bogstad , d. 01 Jan 1840, Kristiania Married 1837 Children 1. Carl Otto Løvenskiold, b. 23 Dec 1839, Kristiania Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I14764&tree=ks | Løvenskiold, Otto Joachim (I51447)
|
| 12915 | {geni:occupation} Assessor, president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet, Kanseliråd/magistratpresident {geni:about_me} http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Albert_Angell/utdypning Albert Lorentzen ANGELL 4 Nov 1660 - 13 Sep 1705 * OCCUPATION: Magistratspresident * BIRTH: 4 Nov 1660, Trondheim * DEATH: 13 Sep 1705, Trondheim (av koldbrann) Father: Lorentz Mortensen ANGELL Mother: Margrethe Hansdatter PULS Family 1 : Sara Thomasdatter HAMMOND * MARRIAGE: 1689 1. +Lorentz Albertsen ANGELL 2. Thomas ANGELL 3. Margrethe ANGELL Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000047.html#I3870 ------------------- Albrigt (Albert) Lorentzen Angell Født 4 nov. 1660. Død 13 sep. 1705, Trondhjem. Søn af Lorentz Mortensen Angell og Margrethe Hansdatter Puls (Pols). Stilling: President i Trondhjem og assessor ved bergamtet Børn af Sara Thomasdatter Hammond og Albrigt (Albert) Lorentzen Angell: 96.26. Thomas Angell, f. 1690, d. 1691 97.26. Lorentz Angell, f. 1692, d. 1751 98.26. Thomas Angell, f. 1692, d. 1767 99.26. Margrethe Angell, d. 1736 100.26. Morten Angell, d. 1721 101.26. Johan Angell, d. 1721 102.26. Abel Rebecha Angell, d. 1719 103.26. Elisabeth Angell 104.26. Elisabeth Angell, f. 1702, d. 1742 Kilde: http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html#26 --------------- Kilde Angell-slekten: http://www.thomasangell.no/?D=7 --------------- Det heter at Albert Angell var den betydeligste av Lorentz Angells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer. Når det nevnes at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn. Albert Angell hadde i ekteskapet med Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre X den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 X 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken. Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12X13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf | Angell, Albert (Albrigt) Lorentzen (I98761)
|
| 12916 | {geni:occupation} Assistent på Gullsmedbutikken til sin bror. | Christie, Johanne Rasmine (I98887)
|
| 12917 | {geni:occupation} Assistent v. Khh.s Elektricitetsværk | von Staffeldt, Carl Magnus (I67516)
|
| 12918 | {geni:occupation} Assistent ved Asiatisk Compagnie | Abildgaard, Jens (I35456)
|
| 12919 | {geni:occupation} Assistentsråd {geni:about_me} Commisionescommisarius i Norge 6/1771678. Bergråd 09/17/1687. Godseier: Kjøpte skjelbred gård av Paul Klingengberg i 1675. Eide også en eigendom på Bragernes. Bror av Ingeborg Mechlenburg som var gift med Michael Suhm, rådmann i Skien og deretter Daniel Lister som var prest og prost. Var også bror av Carsten Mechleburg som var borgermester i Kristiansand. | Mechlenburg, Niels (Nils) Olufsen (I75561)
|
| 12920 | {geni:occupation} Assistentsråd og Assesor i overhoffretten. {geni:about_me} * http://www.drammen.no/byens_pal_ * http://www.drammens.museum.no/nettutstilling/index.php/artikler/detalj/tidlig-bosetting * http://snl.no/.nbl_biografi/Mats_De_Tonsberg/utdypning under Strømsø kirke i Drammen,så fins det minst 2 grav kammer. det ene,inneholder Familien Knoffs sarkofag. samt 2 ikke identifiserte kister ifra sent 1700 tall. det skal også,hvere ett gravkammer fortsat skjult bak veggene der. i.flg kilder,så må ikke den ene veggen åpnes grunnet overtro. da de som ligger bak den,tydligvis vil "komme tilbake". så mulig,at Willum Mechlenburg er i en av nevnte kister. eller,at det er som vandrer historien i kirken sier. at det er Mechlenburgerne,som ligger bak den veggen. mulig det er på tide,å få den åpnet ! forøvrig snubblet over denne teksten : Knoff og Willum Mechlenburg fikk pulpiturer i koret, over sine gravkamre, og forvalter Hans Grønbech fikk pulpitur like ved orgelet. | Mechlenburg, Wilhelm Carstensen (I88963)
|
| 12921 | {geni:occupation} Assurandør/assuradeur | Brouwer Ancher, Jan Jr (I99095)
|
| 12922 | {geni:occupation} Astronom {geni:about_me} He is not the same as Christian Conrad born 1765 | Bülow, Christian Conrad (I48945)
|
| 12923 | {geni:occupation} Auditør | Dahl, Carl Theodor (I51384)
|
| 12924 | {geni:occupation} Auditør 1. Akerhus inf. reg. {geni:about_me} Auditør 1. Akershus inf. reg, Regimentskvartermester. Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 2.rekke 5.bind, side 174. -Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVII, side 16. | Spydeberg, Laurits (I35850)
|
| 12925 | {geni:occupation} Aukra | Lyster, Jens Lemvig (I98757)
|
| 12926 | {geni:occupation} Auktionsdirektør i Trondhjem {geni:about_me} http://www.nose.dk/Danmark/ceciliavictor/0011/15_17100.htm http://vestraat.net/iea-o/p1719.htm#i59960 -------------------- Svend giftet seg med Mette Marcusdatter Angell den 16 Mai 1690.336 (Mette Marcusdatter Angell ble født ca. 1673 og døde før 1697 336.) Svend giftet seg deretter med Johanne Ditlevsdatter i 1674.336 (Johanne Ditlevsdatter døde før 1690 336.) Svend giftet seg deretter med Ane Elisabeth Rasmusdatter Finde, datter av Rasmus Pedersen Finde og Anna Jensdatter Schreuder, den 8 Aug 1700.336 (Ane Elisabeth Rasmusdatter Finde ble født i 1671 336 og døde i 1710 336.) | Busch, Svend Giertsen Gjertsen (I64705)
|
| 12927 | {geni:occupation} Av Gjæsling-ætta. Nedstammer fra Tjøstolv Ivarson f.ca 1350 {geni:about_me} Engebret Hougen gir i si Ættesoge for Gudbrandsdalen en nokså omfattende utredelse, hvor han hevder at Synne Iversdatter Sandbu var gift med Amund Iversen Røssum, og at det ikke har eksistert noen Amund TjøstelsenHarildstad, men at han hette Amund Iversen. Gammel ættetradisjon og alle ætteoppegnelser på Harildstad tilsier at Synne Iversdatter Sandbu var gift med Asmund Tjøstelsen Harilstad. Ola O. Røssum mener også å ha fullgode bevis på at Synne Iversdatter Sandbu var gift med Asmund Tjøstelsen Harildstad. Engebret Hougen provides in its Descendancy Gudbrandsdalen a fairly extensive accomplishments, which he argues that Synne Iver Sandbu daughter was married to Amund Iversen Røssum, and that there existed a Amund Tjøstelsen Harildstad, but that he named Amund Iversen. Old family traditions and all on ætteoppegnelser Harildstad suggests that Synne Iver Sandbu daughter was married to Asmund Tjøstelsen Harildstad. Ola O. Røssum also believe to have adequate evidence that Synne Iver Sandbu daughter was married to Asmund Tjøstelsen Harildstad. -------------------- Source: http://www.steig.no/slekt/default.htm -------------------- Cources: Gardar og slekter i Fron nr. 2 Nord Fron av Einar Hovdehaugen side 314-318. | Harildstad, Asmund Iveren (I74363)
|
| 12928 | {geni:occupation} Avd.Sjef Norsk Hydro i Oslo | Sommerfelt, Gustav-Adolf (I92463)
|
| 12929 | {geni:occupation} Avdelingsformann ved trikotasjefabrikken i Salhus. {geni:about_me} Gift 19.4.1913 i Hamre. | Johannesen, Joakim Martin (I79939)
|
| 12930 | {geni:occupation} Avdelingsingeniør | Cranner, Bjarne (I99631)
|
| 12931 | {geni:occupation} Avdelingssjef | Christie, Signe (I93879)
|
| 12932 | {geni:occupation} Avdelingssjef | Dobberthin Delphin Cranner, Christian (I99659)
|
| 12933 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Meidell, Nanna (I37753)
|
| 12934 | {geni:occupation} Baastad | Kraft, Even Jenssen (I74456)
|
| 12935 | {geni:occupation} Bådsmann | Reipstad, Rasmus Jonsen (I32955)
|
| 12936 | {geni:occupation} Bagermester {geni:about_me} FT 1815 Bergen: Mesterbaker, borger. De bor i 11-180 Domkirken sogn. [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=berg1815&gardpostnr=7357&merk=7357#ovre] | de Lange, Claus Peter (I49718)
|
| 12937 | {geni:occupation} Bakar og handelsmann på Vågseidet i Lindås. | Sandnes, Jørgen Gunnarson (I13672)
|
| 12938 | {geni:occupation} Bakemester i Bergen | Krohn, Christoffer Kramer (I36853)
|
| 12939 | {geni:occupation} Baker {geni:about_me} Ugift. | Bugge, Halvor Jeronimus Heyerdal (I20561)
|
| 12940 | {geni:occupation} Baker | Odnekvam, Kristoffer Olson (I5957)
|
| 12941 | {geni:occupation} Baker | Wittrup, Jacob Christensen (I35866)
|
| 12942 | {geni:occupation} Baker | Stokke, Kåre Tomassen (I83560)
|
| 12943 | {geni:occupation} Baker i Christiania | Eliassen Rasch, Emil Julius (I50707)
|
| 12944 | {geni:occupation} baker, eget bakeri i Stamsund | Olsen, Hans (I46553)
|
| 12945 | {geni:occupation} Bakermester | Widerø, Iver (I20599)
|
| 12946 | {geni:occupation} Bakermester | Birkrem, Johan Bachrud (I52349)
|
| 12947 | {geni:occupation} Bakermester | Jensen Thalberg, Ole (I73223)
|
| 12948 | {geni:occupation} Bakermester | Birkrem, Johan (I74020)
|
| 12949 | {geni:occupation} Bakermester i Christiania | Larsen Rasch, Lars (I36954)
|
| 12950 | {geni:occupation} Bakermester i T.heim, Bakermester i Trondhjem, Bakermester i Trondheim | Hage, Mads Simonsen (I64056)
|