Notater
Treff 12,951 til 13,000 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 12951 | {geni:occupation} Bakermester. | Kragh, Christian (I50469)
|
| 12952 | {geni:occupation} Bakken under Mosby | Aslakson, Markus (I75264)
|
| 12953 | {geni:occupation} Baltimore, Usa Megler | Steen, Gerhard Severin Heiberg Samuelsen (I36743)
|
| 12954 | {geni:occupation} Banevaktar | Hjørnevik, Lars Oleson (I86731)
|
| 12955 | {geni:occupation} Bank employee | Knighton, James Edwin (I62158)
|
| 12956 | {geni:occupation} Bankdir. {geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/David_Thrane David Thrane Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk David Paulsen Thrane (1780 i Frederikshald X 1832 i Bragernes) var en norsk bankmann. Han var sønn av den meget rike handelsmann Paul Olsen Thrane som etablerte seg i Christiania rundt 1784. Broren Waldemar Thrane var komponist, og David var som broren og faren, interessert i teater og musikk, og som medlem av DetDramatiske Selskab, møtte han Helene Sophie Bull (1785-1831, datter av den rike kjøpmann og tobakksfabrikant Peter Bull fra Fredrikstad) som han ektet (1802). Selv var han skuespiller på Grensehaven, et sted han også eide. På tross av å ha gjennomgått en tidlig konkurs grunnet spekulasjoner, var David Thrane sentral i etableringen av Norges Rigsbank (senere Norges Bank, 1814) der han ble kasserer og en av fire direktører. Grunnet underslag av rundt100 000 riksdaler, blant annet for å finansiere sin fortsatte spekulasjon, ble han avsatt (1817).[1] Han gikk personlig konkurs og ble satt i tukthus, men satt fri mot kausjon og plan for tilbakebetaling av 99 513 riksdaler med farens og de tre andre meddirektørers hjelp.[2] Samtidig fikk han sønnen Marcus Thrane (1817X1890) som vokste fra fattigdom til berømmelse, mens faren bodde vekselvis i Sverige og Danmark utover 1820-tallet. | Thrane, David Paulsen (I73293)
|
| 12957 | {geni:occupation} Bankfullm {geni:about_me} Birch, Gunnar Sandberg, f. 3. mai 1894. Overlege Kindts gate 3. Banksjef Gunnar Birch innehadde sin stilling i A/S Forretningsbanken til våren 1942 da han som gissel ble ført inn til Falstad sammen med en del andre kjente menn. - Som følge av tungt arbeid på Falstad ble et operasjonssår revet opp, og han ble sendt til Levanger sykehus. Etter en måneds sykehusopphold ble han frigitt og flyttet da sammen med sin hustru til Selbu da hans plass i banken var besatt av en NS-mann. I oktober i 1942 ble det unntagelsestilstand, og Birch ble igjen arrestert den 6. oktober av tyskere. Arrestasjonen skjedde helt uten grunn. Han ble skutt på Falstad og gravlagt der, men ved kapitulasjonen ble liket tatt opp og senket i sjøen. Han etterlot seg hustru, Ingrid Birch. Også hun var forvist fra heimen sin og alt innbo ble beslaglagt. | Birch, Gunnar Sandberg (I93772)
|
| 12958 | {geni:occupation} Bankier | Dybwad, Jacob Emanuel (I98983)
|
| 12959 | {geni:occupation} bankmann {geni:about_me} Banksjef. Foreldre: Distriktslege Tycho Frederik Edvard Castberg (1818X47) og Sophie Petronelle Hofgaard (1820X1900). Gift 11.11.1886 i London med Nina Benham (f. 26.4.1864), datter av skipsreder Henry Benham og Louise Aflalo. Fetter av Johan CASTBERG (1862X1926). Peter Harboe Castberg ledet Christiania Bank & Kreditkasse i mer enn 30 år og bygde den opp til å bli en av landets ledende forretningsbanker. Han markerte seg også som forfatter av flere militær- og sikkerhetspolitiske skrifter. Castbergs far døde da Peter var bare tre år gammel, og moren flyttet med de to sønnene til Christiania. Her tok Peter examen artium 1862, anneneksamen 1863 og studerte deretter en tid jus. 1864 ble han ulønnet løytnant og 1865X67var han stenograf for Storthingstidende og Morgenbladet. Han la studiene på hyllen for godt og begynte sin livslange bankkarriére 1869, da han ble ansatt i bankierfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn i Christiania. Arbeidet i landes største bankierfirma, hvor han var ansatt til 1873, gav Castberg solid opplæring i bankvirksomhet. 1873 løste han også handelsbrev og ble handelsborger, og drev agenturforretning i hovedstaden i seks år. 1879 ble Castberg ansatt som banksjef og administrerende direktør i den nyetablerte Stavanger Privatbank, som han ledet gjennom en vanskelig periode. I første halvdel av 1880-årene ble norsk økonomi rammet av en alvorlig krise X særlig langs kysten på Sør- og Sørvestlandet. Bare i Stavanger gikk 21 firmaer konkurs vinteren 1882X83. Krisen utløste flere forretningsbankkonkurser i Norge, hvorav den første var Arendals Privatbank. Også i Stavanger inntraff det bankkonkurser. Erfaringene fra bankkrisen i 1880-årene satte antakelig varig preg på Castberg som bankmann, og var med på å gi ham tilnavnet Xden fremste lyseslukker på næringslivets områdeX. 1884 forlot han Stavanger for på ny å slå seg ned i hovedstaden, hvor han året etter ble hovedbokholder i Christiania Sparebank. 1886 ble han utnevnt til banksjef og administrerende direktør i Christiania Bank & Kreditkasse, en stilling han innehadde til 1919. Castberg fulgte en forsiktig linje i risikoeksponeringen av banken. Under den voldsomme veksten i forretningsbankenes utlån i løpet av den første verdenskrig unnlot han å la Kreditkassen vokse like raskt som de øvrige banker. Den forsiktige strategien førte til at Kreditkassen greide seg vesentlig bedre gjennom bankkrisen i 1920-årene. Castberg var også opptatt av samfunnsspørsmål og bl.a. en engasjert militærpolitisk forfatter. Hans avhandling Vil Ofoten-Luleaabanen blive av nogen særegen Betydning for de forenede Rigers militære Forhold?, som ble trykt i Norsk Militært Tidsskrift 1886, sies å ha gitt støtet til anlegget av sterke befestninger i svensk Norrland. 1902 utgav han Ældre og nyere udtalelser vedrørende Sveriges faste forsvar, og 1906 kom den sosialøkonomiske monografien Production. Peter Harboe Castbergs eneste sønn, Francis Arthur Harboe Castberg (1889X1915), ble offiser i den britiske hær og falt som kaptein under den første verdenskrig. Castbergs yngre bror Oscar Ambrosius Castberg (1846X1917) var utdannet som billedhugger, og laget bl.a. marmorbysten av Johan Sverdrup i Stortinget (1883). | Castberg, Peter Harboe (I98915)
|
| 12960 | {geni:occupation} Bankmann i Chicago. | Wessel, Johan Herman (I71637)
|
| 12961 | {geni:occupation} Bankrevisor | Haabjørn, Erik Andreas Colban (I71659)
|
| 12962 | {geni:occupation} banksekretær edsv. translatør | Dorff, Bernt Andreas (I37257)
|
| 12963 | {geni:occupation} Banksjef | Dybwad, Bertram (I98979)
|
| 12964 | {geni:occupation} Banksjef i Trondhjems sparebank {geni:about_me} Karl Emil Kristian Bryn (født 13. februar 1869 i Trondhjem, død 13. mai 1942) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker. Han var sønn av Stadsfysikus Thomas Bryn (1813X1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826X69). Gift 4.3.1893 med Petra Vangen (7.10. 1869-). Han hadde studentereksamen fra 1887 og juridisk embedseksamen fra 1891, og var sakførerfullmektig hos overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg 1891X1894, praktiserende overrettssakfører i Trondhjem 1894X1911 og administrerende direktør i Trondhjems Sparebank fra 1911. Bryn var også fungerende direktør i Norges Banks avdeling i byen i 1909. Bryn var ordfører i Trondhjems Arbeiderforening 1900X1901, styreformann i Trondhjem Aktiebryggeri, styreformann i Spareskillingsbanken, styremedlem i Centralforeningen for Norges Sparebanker 1914X1928 og ordfører i Fellesbankens representantskap. Han var også medlem av Trondhjem bystyre 1899X1928, herav varaordfører 1899X1904 og 1908X1910 og ordfører 1923X1925. Han var sønnesønn av eidsvollsmann og byfogd Thomas Bryn, bror av patentingeniør Alfred Bryn samt svigerfar til entreprenør Haakon Eeg-Henriksen. | Bryn, Carl Emil Christian (I75755)
|
| 12965 | {geni:occupation} banquier | Portalis, Frédéric Anne Marie Adrien (I95870)
|
| 12966 | {geni:occupation} banquier | Portalis, Jules,Claude Marie (I95873)
|
| 12967 | {geni:occupation} Bårdbruker på Nordvi i Stange på Hedemarken {geni:about_me} Furnes bygdebok 1 s.463 | Nordvi, Anders Larsen (I27766)
|
| 12968 | {geni:occupation} barnløs, 1756 på Demstrup [i Råby sogn] ved Randers, 1776 forpagter på Skaungaard {geni:about_me} 20. april 1770 blev Mons. Erich Jespersen, forvalter ved Giessinggaard og Jomfru Kirstine Folsach af mig (præsten) copuleret på Giessinggaard, Tvede(opsl. 26) Viborg, Middelsom, Vindum, Vindum sogn, Skaungaard, , FT-1787, C2058 Erik de Jespersen 53 Gift husbonde Proprietær Christina Ulrica von Mørck 44 Gift frue (NB hun hedder Hauch til efternavn) ...?? Møller 30 Ugift foged Søren Sørensen 43 Enkemand karl Jens Sørensen ?? 20 Ugift karl Jørgen Christensen 71 Ugift ???? Christen Sørensen 28 Ugift ???? Mikkel Sørensen 10 Ugift ???? Ane Klitgaard 46 Ugift husholderske Abelone Andersdatter 27 Ugift ? Pige Magrete Madsdatter 26 Ugift ? Pige Kilde: FT-1787 Kildehenvisning: Navn: Erik de Jespersen Køn: M Alder: 53 Stilling i husstanden: husbonde Civilstand: Gift Erhverv: Proprietær Sogn: Vindum Herred: Middelsom Amt: Viborg Stednavn: Vindum sogn Matr.nr/adresse: Skaungaard Nr. ægteskab: 2 Indtastningsnr: C2058 Løbenr.: 261 | de Jespersen, Erik (I91606)
|
| 12969 | {geni:occupation} Barnløs? | Heiberg, Karen (I20705)
|
| 12970 | {geni:occupation} Baron {geni:about_me} Kilde: Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge agnater og cognater ved T. Vetlesen og J. L. Vetlesen 1927 Christian Burchardt Emil Wedel-Jarlsberg, baron, cand, jur.. Fra Danmark. Døpt 29.8 1812 i Schieldør i Selsøe, foreldre baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg og hustru Hedevig Frideriche Witzleben. Gift 6.11 1844 i Xa med Alhed Beathe Wetlesen, født 14.11 og døpt 13.12 1818 i Bergen, foreldre generalmajor Hans Jørgen Wetlesen og hustru Beathe Hedevig Hesselberg. * H. Schønberg Andersens samling III:1, Danmark, nr. 44.http://www.vigerust.net/immigrant/christiania1815_1848.html | Wedel Jarlsberg, Christian Burchard Emil (I72603)
|
| 12971 | {geni:occupation} Baron | Moltke-Rosenkrantz, Georg (I26762)
|
| 12972 | {geni:occupation} baron | Wedel-Jarlsberg, Anton (I72606)
|
| 12973 | {geni:occupation} Baron | Rosenkrantz, Werner baron Linje V - Den Friherrelige Linje af Vill (I97172)
|
| 12974 | {geni:occupation} Baron Capitain i Marinen {geni:about_me} Bodde i følge folketellingen 1865 i Prindsens Gade i Oslo 55 år gammel | Wedel-Jarlsberg, Herman Theodor Valdemar Emil (I72600)
|
| 12975 | {geni:occupation} Baron, Handelsmann og godseier i itzehoe; kammertjener, fikk Røros verk 19 okt. 1646, kammerherre og doktor {geni:about_me} Joachim Irgens ble født den 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein (litt nord for Hamburg i Tyskland), og døde den 29. august 1675 i København. Den 4. oktober 1674 ble enda en personlig seier for Joachim Irgens. Han ble adlet av Christian V som baron Irgens von Westervick. Han var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var opprinnelig døpt Jochum Jürgens, sønnen til kjøpmannen Heinrich Jürgens og Catharina Früchtnicht. Den 10. desember 1656 ble han gift med Amsterdam-borgermesterens datter, Cornelia Bickers. Som sin bror Johannes studerte han medisin, men etter en del reising ble han i 1634 kammerherre for Christian IV og Fredrik III. Det er ikke kjent om det finnes avbildninger av ham. I 1646 reiste Irgens med Kongen til Trondheim og Røros, og ble da omtalt som en "mand der fant særdeles smag i bergverker". Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Irgens ved Kongelig resolusjon i Rendsborg den 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegier. I 1650 sto han som eier av 45/60 av Røros Kobberverk. En vesentlig grunn til at han lyktes med dette var nok at kongen hadde lånt store summer av kammertjeneren i forbindelse med krigføring. Dessuten ble det antagelig oppgitt at det skulle startes et nytt verk. -------------------- Han var en handelsmann og godseier i Itzehoe. I 1634 var han kammertjener hos Christian IV, til 1648 da kongen døde. Han ble da forvalter på krongodset Vesterveg Kloster i Jylland. Han samlet seg etterhvert en stor formue og ble partseier i flere Norske bergverk (i Telemark, Lesja, Røros verk). Han lånte kongen heller stor pengesummer (I 1657 hadde han tilgode 60.000 riksdaler). Som erstattning fikk han 8. Mars 1661 skjøte på Vesterveg Kloster. Senere (1664 og 1666) fikk han skjøte på krongods i Ringsted og Stens herad, og på store gods i Norland (Norge). Han eide også gods i Holland. Etter kongevedt endret han i 1640 navnett sitt til Irgens von Vestervig. Han kom senere i økonomiske vansker da han etter slektsboken : "førte et ødselt liv og ofret store summer på sine eiendommer". Han måtte i 1672 pantsette Gjørslev godt og deler av Røros verk til et handelshus i Amsterdam. Det er ikke oppgitt noen arvinger etter han i boken. -------------------- Joachim Irgens (født 19. mai 1611 i Itzehoe, Holstein, død 29. august 1675) var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var døpt Jochum Jürgens, sønn av kjøpmannen Heinrich Jürgens, og ble i 1656 gift med Amsterdam-borgermesterens datter, Cornelia Bickers. Som sin bror Johannes studerte han medisin, men etter endel reising rundt i verden, ble han i 1634 kammerherre for Christian IV og Fredrik III. Irgens bidro med vesentlige leveranser til kong Fredrik III's krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen, i et skjøte av 12. januar 1666, overdro alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms. Dette ble det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og innbefattet Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler,som var tilsvarende en tønne gull. Irgens fikk derved alle leieinntekter fra eiendommene, samt alle vanlige statsinntekter fra Nordlandene, herunder tiende, finneskatten og leidang. Det tilsvarende skjedde i Danmark, der kongen solgte Irgens Vestervig Kloster ved Vestervig Kirke, nordens største landsbykirke. Klosteret ble raskt jevnet og ombygd til et stort gods. Den 4. oktober 1674 ble han adlet av Christian V som baron Irgens von Westervick. I Nederland eide han Irgensgodset ved Hilversum. Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Irgens var ved sin død konkurs. Eiendommene på Helgeland ble solgt til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell fra Trondheim. Resten var mye godt pantsatt, mens konen for enkelte gods (blant annet Tromsøgodset) fikk gjenkjøpt eiendommene noe senere og stod som godseier frem til hennes død i 1708. Enkelte eiendommer ble da overdratt hennes bror, baron Jacob de Petersen fra Amsterdam. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Irgens» Bilde: Crest for Joachim Irgens, adlet 1674 med navnet von Westervig. Stokkfisk og kroner er av gull i rødt felt. Den i 1824 adlede danske slekten von Irgens-Bergh mente vistnok med urette å nedstamme fra ham og tok ovenstående crest i sitt våpens første felt | Irgens von Westerwick, Joachim Baron (I26635)
|
| 12976 | {geni:occupation} Baroniet Vilhelmsborg og Moegaard, Konferensraad, Landraad, Amtmand, Deputeret for Finanserne | Gyldenkrone, Mathias baron (I65631)
|
| 12977 | {geni:occupation} Baroniet Vilhelmsborg og Moesgaard, Kammerherre, Hofjægermester, Gehejmeraad, Gesandt, Stiftamtmand | Gyldencrone, Christian Friderich Baron (I92100)
|
| 12978 | {geni:occupation} Båtbygger {geni:about_me} Han var en kjent båtbygger, hadde lært av Gjert Gundersen og tok imot læregutter (bl.a. søstersønnen Andreas Kristoffersen). Slik sørget han for at båtbyggerkunsten utviklet seg videre.Han opplevde en hektisk periode i fisket, og var en av de første som arbeide for overgang til dekksbåter. Sønnen Andreas fortsatte i båtbyggerfaget, og var blant dommerene ved den kjente kappseilingen i Stavanger i 1868. I sin ungdom var Ola Stave til sjøs, og satt noen år i prisonen i England. A.Vere forteller; Han va me på kaparen "Hummeren" å hadde kjent gott med penge. Han tenkte at her kunne bi svær madnøu om krigen kom te å vare någa ti. Så sett'ann seg føre at han ville bruge pengan te å kjøbe kodn for å lagre de, just som Josef hadde jort i Egypt. Han fekk kjøbt så møje at han te å me måtte ta den eine stova te lagerplass, å for å få henne full, så hogd'an hol i loptsgolve å tøymde kodne ner i jønom de. Dette va i 1810 å 1811. Så kom de svæe uråe i 1812, då seld'an kodne ud i smått, te folk som lei nøu. Dei fleste hadde inkje penge, men han tog i bytte kå dei hadde , åde bei svært møje ting a gull å søll å møssung. Han bei den mannen på Lista som hadde mest a gull å søll,å der e visst ingjen hus i vår bygd som der he vore så møie gull å søll i som i husan a Gaml'Ola på Stave. Huse sto te i krigen 1940-45, då brende de. | Olsen, Ole Den yngre (I64000)
|
| 12979 | {geni:occupation} Bauer und Gartenbaubetrieb | Heydrich, Franz Willy (I72302)
|
| 12980 | {geni:occupation} Bedriftseier {geni:about_me} Slekten Wølner l.nr. 622 http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=114 | Mowinckel Nilsen, Helen (I78586)
|
| 12981 | {geni:occupation} Bedriftselektriker vedSalhus Væverier. {geni:about_me} Dåp 1.3.1901(hjemmedøpt). Faddere: Lærer G.Herland, møller John Fotland, Ole Fotland, Martha Ø.Fotland, Kari O.Haugstvedt. Gift 1931- 3 døtre. | Selvik, Bertel Johan Bertelsen (I79952)
|
| 12982 | {geni:occupation} Befal (tilslutt Generalmajor) {geni:about_me} Christopher von Krogh, til Haagenvig, was born in Vikedal's parish on Nov. 1, 1685, He was a career military officer. In 1703 a Petty Officer, 1705 Corporal at Bergenhus Infantry Regiment, 1709 Ensign and 2nd Lieutenant same year, 1710 1st Lieutenant, 1716 Lieutenant Captain and same year Captain, 1718 Head of Company of 2nd Bergenhus Infantry Regiment, took part in the war, 1719 Major with 2nd Bergenhus Infantry Regiment., 1735 LieutenantColonel, 1747 colonel and 1750 Commanding Officer of the 2nd Vesterlehn Infantry Regiment. Died 1752 at Hogganvik, buried February 9, same year. He owned two homesteads , one called "Elfarvik" in Ørkjefjord and the other a part of Hogganvik that earlier belonged to a Lauritz Knudsen. He chose to Hogganvik as his permanent residence and purchased the remainder from a Taaren Valtinson of Oubo. Taaren had come into possession of it by marrying an Ingbord Jensdatter. Christopher also owned Birkeland and a large estate called "Melkeræn" in Midhaordland, which he traded in on the deal for Hogganvik. He married his 1st cousin, Marie de Fine on April 2, 1721 in Fane Church, died before 1730. Hogganvik eventually passed on to the Magnus name, by marriage. | von Krogh, Christopher til Haagenvig (I27070)
|
| 12983 | {geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke. {geni:about_me} Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a.. 2.[S55] Arnt O. Åsvang. -------------------- Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta "Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla. I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta: "Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger. Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya."" (Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009) - ------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245 1556 - 24 Nov 1622 * BIRTH: 1556, Trondhjem * DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem * BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747 Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag. -------------------- Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken. -------------------- Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla. I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta: "Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger. Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya."" -------------------- Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn | Falkener, Margrethe Petersdatter (I47961)
|
| 12984 | {geni:occupation} Begravet under Trondenes kirke {geni:about_me} Anne Hansdatter Nysted http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000052.html#I5128 * RESIDENCE: 1701, Tovik, Trondenes. 2+3 barn * BIRTH: 1645, Trondheim (1640?) (Danmark ?) * DEATH: 1711, Tovik, Skånland, Trondenes * BURIAL: 1711, Under koret, Trondenes kirke Notater: Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711». Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kistemed to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år gl. -------------------- Anne Hansdatter Nysted fra Danmark, datter av borger i Nysted, Hans Nysted og Mette Andersdatter Bredal, som var en søster av den kjente biskopen i Trondheim, Erik Bredal, som i 1658 flyktet til Trondenes under svenskenes okkupasjon av byen. | Hansdatter Nysted, Anne (I66084)
|
| 12985 | {geni:occupation} Beneficeret plads i Vall° adelige Stift | Løvenskiold, Frederikke Margrethe (I65437)
|
| 12986 | {geni:occupation} bergassessor og kommersinspektør, Inspektør/bergassessor {geni:about_me} Den første af dette Navn, som nedsatte sig i Trondhjem var: 1. Jens Hansen Collin, feid i Colding 1651, ansat som Toldskriver, senere kaéldet: «Bestalter Inspektør over Commercien og Kongens Kobbeftiende», og derefter Assessor i det nordenfjeldske Oberbergamt. Død i Trondhjem 1708. | Collin, Jens Hansen (I38443)
|
| 12987 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Landsvik, Rune (I154)
|
| 12988 | {geni:occupation} Bergen, Hordaland Folkeskolelærer, senere vaktmester ved skifsarkivet i B | Lavik, Ole Olsen (I39178)
|
| 12989 | {geni:occupation} Bergen, Hordaland Kjøpmann | Madsen, Gabriel Heiberg Madssøn (I70871)
|
| 12990 | {geni:occupation} Bergen, Hordaland Konditor | Vidsteen, Jens Peter (I98897)
|
| 12991 | {geni:occupation} Bergen, Hordaland Skipper, Kjøpmann | Stub, Gerhard Heiberg (I49774)
|
| 12992 | {geni:occupation} Bergenhus {geni:about_me} Sources: 1) Slekten Brügger av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970. PAGE: 1-2-3 2) Ættehistorisk arkiv (arkivskuff i Statarkivet i Bergen) 3) Vestlandske Personalia fra det 18. Aarhundrede PAGE: 125 4) Militærbiografier. Den norske hærs officerer PAGE: 169 QUALITY: 2 5) Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 38, 1932. Side 91. 6) Olav Sollieds og hustrus arkiv på Statsarkivet i Bergen 7) Nykirken i Bergen, Kirkebok for presten, A9, 1689-1759: PAGE: 25. september 1753 -------------------- Underoffiser, Capitaine des Armes. Andreas Andreassen Brügger var ved Bergenhus fra 1713. Sekondløytnant i Sundfjorske Kompani 1718. Redusert 1720. Dødsdømt for drap av sin løytnant i 1737. Benådet samme år. Vaktmester og løytnant ved Bergenhus i 1734. Kapteins grad i 1750. Avskjed den 15. september 1753. Gravlagt i Nykirken i Bergen, under stolene. Kilder: -Ole Nielsens slektbok fra 1975. -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 1-3). -Ættehistorisk arkiv (arkivskuff i Statarkivet i Bergen). -Vestlandske Personalia fra det 18. Aarhundrede (side 125). -Militærbiografier. Den norske hærs officerer (side 169). -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 38, 1932 (side 91). -Olav Sollieds og hustrus arkiv på Statsarkivet i Bergen. -Nykirken i Bergen, Kirkebok for presten, A9, 1689-1759: 25. september 1753. -------------------- Sources: 1) Slekten Brügger av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970. PAGE: 1-2-3 2) Nykirken i Bergen, Kirkebok for presten, A9, 1689-1759: PAGE: 2. juni 1752 -------------------- Minst fem barn. Gravlagt den 2. juli 1752 i Nykirken i Bergen, under stolene. Kilder: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 1-3). -Nykirken i Bergen, Kirkebok for presten, A9, 1689-1759: 2. juni 1752. | Brugger, Andreas Andreasen (I15528)
|
| 12993 | {geni:occupation} Bergensborger. Trelasthandler. Hand.mann i Vegsund ca.1607- | Pedersen, Peder (I49696)
|
| 12994 | {geni:occupation} Bergenske Brigade Kaptein og kompanisjef, kaptein i den Bergenske Brigade | Leganger, Hans Thiis (I36464)
|
| 12995 | {geni:occupation} Berghauptman, Justisråd. Tidligere Asessor på Kongsberg. Til Trh ca 1788., Konferensråd og berghauptmand, embedsmand {geni:about_me} http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Ernst_Heltzen/utdypning Heltzen var søn af konferenseråd og direktør Poul Helzen og Karen Collett. Han gjorde hurtigt embedskarriere. Efter at havde studeret ved universitet i Kjøbenhavn og Bjergseminaret på Kongsberg, blev han kun 19 år gammel assesor aus cultans ved Ober Berg Amtet i Kongsberg, og fik et år efter et kongeligt stipendium til udenlands rejse for videre studier inden for bjerg videnskaben. I 1771 blev han justitsråd og Oberberg Amtassessor på Kongsberg, og i 1788Berghauptmann og Bergamtsforvalter Nordenfjelds og sæde i Trondheim. I 1812 blev han udnævnt til konfeferenceråd. | Heltzen, Christian Ernst (I74817)
|
| 12996 | {geni:occupation} Bergingeniør {geni:about_me} Dates are from digitalarkivet.no. NB The childrens birth dates from the census 1910 are wrong!. Still not sure about the ates for all of them. _________________________________________________________ In 1900 Ole Andreas was Mining engineer at Furulund, Sulitjelma mines in Nordland, Norway. He married Anne Fredrikke, from Bodø, probably in 1901. By 1905 the family moved to Trondheim. At the census 1910 they lived in Bakaunet 19, Strinden. (Strinda is now a part of Trondheim). _________________________________________________________ Fra 1905 indehaver av Trondhjems grubeoplysningsbureau og consultativ bergingenieur, Ringve pr. Trondhjem- Kilde: Trondhjems-Teknikernes Matrikel 1870 - 1915, s.123 _________________________________________________________ | Bachke, Ole Andreas Anker (I35683)
|
| 12997 | {geni:occupation} Bergingeniør, Sangpedagog | Guldberg, Ansgar (I20899)
|
| 12998 | {geni:occupation} Bergkandidat (1865). På Røros 1853-1858. Overstiger. 1865: blind. {geni:about_me} Bodde i 1875 i Vår Frue Gade 3, Trondheim, med fru Cecilie og barna Henrikke og Alfhild. Folketellingen 1875. | Lysholm, Johan Mølmann (I75736)
|
| 12999 | {geni:occupation} Bergkaptein {geni:about_me} http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814 http://nn.wikipedia.org/wiki/Richard_Floer | Floer, Richard Henriksen (I47137)
|
| 13000 | {geni:occupation} Bergmann og politiker, ordfører i Røros, stortingsmann {geni:about_me} Knud Olsen X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Bjørn Ivar Berg Knud Olsen, født 31. desember 1802, fødested Røros, Sør-Trøndelag, død 16. november 1879, dødssted Røros. Bergmann og politiker. Foreldre: Byggmester Ole Ditlevsen Dybdal (f. 1777) og Berit Knudsdatter Skancke (f. 1777). Gift 5.4.1832 med Bojine Thomine Schjelderup Aschenberg (9.3.1802X3.2.1864), datter av sogneprest Svend Aschenberg (1769X1845) og Gjertrud Pauline Junghans (1771X1828). Bergingeniør Knud Olsen arbeidet ved kobberverkene på Røros og Folldal som overstiger og proviantskriver. Han gjorde en samfunnsbyggende innsats som den første ordfører på Røros og som mangeårig stortingsmann. Spesielt var han opptatt av næringsliv og samferdsel. Han var en pådriver for Rørosbanen, som ble åpnet to år før hans død. Allerede etter sin konfirmasjon 1818 ble Olsen regnskapsfører ved bygningsvesenet ved Røros kobberverk, der hans far var materialforvalter. Kobberverket sørget for guttens fagutdannelse, og han utmerket seg under opplæringen til bergkadett. Ledelsen gav ham stipend til reiser og studier 1822X25 ved svenske bergverk, der han blant annet oppholdt seg ved kobberverket og bergskolen i Falun. Senere fikk han stipend til studiereise til Tyskland og Sverige 1839X40. 1821 fulgte han faren til Kongsberg for å studere kruttfabrikasjonen ved sølvverket, og han arbeidet siden for å bedre kruttproduksjonen ved kobberverket. Tilbake fra Sverige 1825 foreslo han å ta i bruk dampmaskin ved gruvene ogdampbåt på Femunden. Ved gruvene arbeidet han med å lage et nytt kartverk, med tekniske endringer og nytt arbeidsreglement. Han ble konstituert som overstiger 1827. 1829X33 var han overstiger ved Folldal kobberverk, som var eid av Røros-verket. 1833X51 var han overstiger og marksjeider (gruvemåler) på Røros, og ble deretter proviantskriver. Etter konflikter med ledelsen ønsket den nye proviantskriveren seg raskt tilbake til sine kjære gruver, men han søkte forgjeves overstigerstillingen igjen da den ble ledig. Han ble likevel fortsatt tilknyttet gruvene som kontrollør og rapporterte direkte til styret. Olsen var i tillegg skoginspektør for skogene som hørte under kobberverket 1858X73. Knud Olsen var aktiv i det offentlige liv. Han var den første ordfører på Røros 1838X45, forlikskommissær 1839X42, og han var med på å grunnlegge Røros Sparebank 1842 og var medlem av direksjonen der til 1876. Gjennom 40 år var han valgmann for stortingsvalgene, og han representerte Søndre Trondhjems amt på Stortinget ved alle stortingssamlinger 1842X58 unntatt 1851. På Stortinget satt han i Næringskomité nr. 1, der han fungerte som sekretær. Han var medlem av kommisjonene til undersøkelse av Kongsberg sølvverks drift 1851 og til utarbeiding av forslag til ny skoglov 1858, samt av spesialkomiteen for stortingsbygningen 1857. Han deltok også i kommisjoner til revisjon av matrikkelen. Utbygging av samferdsel var en viktig del av samfunnsutviklingen på 1800-tallet, og Olsen engasjerte seg i både vei- og jernbaneutbygging. Da han var i Folldal, fikk han bygd en ny vei der, og han fremmet forslaget om Mellomriksveien som fra 1851 ble bygd fra Røros over Brekken til Sverige. Da det skulle bygges jernbane som forbandt Oslo med Trondheim, kjempet Olsen energisk for at banen skulle gå om Røros og ikke om Kvikne. Etter flere års dragkamp og enflere dagers intens debatt vedtok Stortinget 1872 Rørosbanen, som ble åpnet 1877. Knud Olsen er kalt XRørosbanens farX. Knud Olsen var en sentral skikkelse på Røros. Han var høyt respektert både i lokalbefolkningen og blant kobberverkets eiere. Verker Diverse artikler i lokalaviser og Christiania-pressen Olsens reiseberetning fra studieturen til Tyskland og Sverige 1839 finnes i SA, Trondheim (Røros kobberverks arkiv 21, kl. 42) Kilder og litteratur H. Dahle: Røros Kobberværk 1644X1894, Trondheim 1894 NFL, bd. 4, 1896 O. Kvikne: XSamferdselX, i Rørosboka, bd. 1, Trondheim 1942 O. Øisang: Røros Kobberverks historie, bd. 2 av Rørosboka, Trondheim 1946 J. Broch: biografi i NBL1, bd. 10, 1949 E. Østvedt: De norske jernbaners historie, bd. 1, 1954 Portretter m.m. Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Øisang 1946 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 200, og Østvedt 1954, s. 260 | Dybdahl, Knud Olsen (I67014)
|