Notater
Treff 1,301 til 1,350 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1301 | Etter "gamle vaXpenbøker" (Sollied, 1932, side 279) skal Joh an Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var dat ter til Tord Torgunssen (Smør) og Bergitte Kjellsdatter ti l Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette , men det er heller ingen kilder som sier noe annet. NaXr Jo han i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var s ønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirt zholms vaXpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibli otek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (N M I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først va r gift med Johan Kruckow og saX med Hans Jensen (StdNFS H I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatte r hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Tores en som var gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere dr øfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebre t Haugen (1968). Gudrun Tordsdtr blir og kalt Guren Tordsdtr av Dyne (Hedma rk) | Tjerne, Gudrun (Guren) Tordsdatter (I75044)
|
| 1302 | Etter at kona Marita Rasmusdtr døde giftet Arne Andersen seg med en enke paX Kleiveland og overtok der. (HaXndskrevet manuskript av ostring, s. 31) | EIDE, Arne Andersen indre (I32699)
|
| 1303 | Etter borgemester Brouwers død tok han navnet Jan Brouwer Ancher uten bindestrek. | Ancher, Jan Brouwer Sr (I69817)
|
| 1304 | Etter ektemannens død fikk hun en pensjon paX 200 riksdaler, og kjøpte i 1706 gaXrden Flatøy nær Alværsund. Hun nedsatte seg faktisk som bondekone sammen med 6 av barna. De tre eldste barna fulgte ikke med til Flatøy. | Bugge, Helvig Hansdatter (I47795)
|
| 1305 | Etter lauselden i 1770 fekk Jørgen tingsvitne på at han hadde mist 2 stover, 1 eldhus, 1 bu med loft over, og 1 vedhus. Dessutan innbuet og lausøyret. | Gryta, Jørgen Olsson (I29758)
|
| 1306 | etter sin eksamen ble han residerende pastor til Hillesøy. Derretter res.pastor til Torsken, hvoretter han var res.pastor i Skjervøy fraX 1720 til sin død. Rasmusen var gift 5 ganger. | Schielderup, Rasmus Andersen (I66085)
|
| 1307 | Etterlekt blir kalt Børane | Pedersen Fosetvolden, Lars (I28361)
|
| 1308 | Etterlekt blir kalt Børane | Pedersen Fosetvolden, Lars (I28361)
|
| 1309 | Etternavnet er svært utydelig handskrift | Bonsach, Anne Elschen Mathiasdatter (I75825)
|
| 1310 | Etternavnet kan også være Stoud. | Stoud, Margrethe Rasmusdatter (I49618)
|
| 1311 | Etterslekt. | Galtung, Lauritz Lauritsen (I98409)
|
| 1312 | Evangelisk prest, magister. | Schildbach, Andreas Heinrich Heinrich (I48898)
|
| 1313 | Evidently living 1640/60 at Østandet in Norway, or in Christiania, Norway. Could be the Christen Nielsson Juell, whom Statholder Gregers Krabbe received orders to give the office as Proviantmester in Fredrikstad. | Juel, Christen Nielsson (I70207)
|
| 1314 | F. 1784 i Hosanger pst.gld. Bosted Bergen. I et brev til biskop dr. Jacob Neumann i bergen, datert 26/ 1837, skriver snpr. Nic. Wergeland om sin søster:--------Jeg har en søster boende i Korskirkens menighet, en enke ved navn Ingeborg Bergitte Storm. Hennes liv har vært fromt og sedeligt, men fullt av sorger og lidelser iet ulykkelig ekteskap-------Hun er av et gudfryktig men sørgmodig sinnelag og trenger til et av de skjønne asyler for nød og alderdom som det bergenske borgerskaps humanitet har opprettet. Hun søker om plass i Sander Kaas's stiftelse. -- For henne ber jeg. det ville være saX passende bolig for henne. Hun er en fattig aldrende o svakelig og tillike gudfryktig kone. -- og om noen saXdanne kvaliteter utfordres, kan hun paXberope seg at hun erenke etter en sjømann og datter av en mann som en gang har hatt borgerskap i Bergen. Stor ville min forbindelighet bli om Deres Høyærverdighet gunstig ville forhjelpe henne til det hun no med rette innderlig attraXr.----. (Bergens bispearkiv 1837 pk. 94).-------- Hun hadde 1 barn, en sønn: Harald Nicolai Storm Wergeland f. 1814 i Bergen. | Halvarsdtr, Ingeborg Birgitte (I31838)
|
| 1315 | F. :http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&pa ging=yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=3&sql=low%5Ffar%5Fbu stad+like+%27rutledal%25%27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternam n&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=15 D.: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=GULEDO16&gardpostnr=174&merk=174#ovre Fylkesarkivet: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbgravlagde&page=1&sql=low%5Fbustad+li ke+%27rutledal%25%27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternamn&appin fogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=9 | Rutledal, Synneve Hermundsdtr (I40245)
|
| 1316 | f. Arveschoug kalt Dortha | Arveschoug, Dorothea Ulrikke (I48289)
|
| 1317 | f. Thorsen | Thorsdatter, Annette Karine (I67030)
|
| 1318 | f.1754 Stranda, Møre og Romsdal 1783-1788 Volda, Møre og Romsdal d.1831 Ørsta, Møre og Romsdal | Paust, Katrine Margrete Jakobsdotter (I97442)
|
| 1319 | f.1754 Stranda, Møre og Romsdal 1783-1788 Volda, Møre og Romsdal d.1831 Ørsta, Møre og Romsdal | Paust, Katrine Margrete Jakobsdotter (I97442)
|
| 1320 | F.: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=1&sql=low%5Ffar%5Fbustad +like+%27rutledal%25%27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternamn&ap pinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=1 Daabs Datum: 5/2 (hj.døbt af Johannes Jonsen Bredvig 15/1) | Rutledal, Åse Hansdtr (I40203)
|
| 1321 | Fadder i 1703 for en av Friedrich Christian Pape/Poppe's s°sken (den yngste?) (CJP 1953) | Lobedanz, Ida (I36056)
|
| 1322 | Faddere ved daXp: Catharina Echof, Birthe Casting, Lise Johanna Arentz, Pete r Baade, Thobias Krumvigel Død: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=bedo1668&gardpostnr=3867&merk=3867#ovre | Theting, Christine Ulriksdtr (I70346)
|
| 1323 | Faderen prst ved Viborg Domkirke._ | Jensdatter, Margrethe (I65129)
|
| 1324 | Fållnäs, Erhöll i förläning Västerhaninge sn 1537-1559 och Sorunda sn (Sthlm) 1538-1559, då de återkallades. I slottsloven på Sthlms slott 1538. Kammarråd 1540-1545. Riksråd 1547-1560. | Pedersson Bååt, Björn (I93183)
|
| 1325 | Familien er nevt 1603-1631. | Børve, Torbjørn Jonson (I58599)
|
| 1326 | Familien reiste til Amerika i 1849 | Skjerping, Åse Pedersdtr (I55015)
|
| 1327 | FamilySearch Pedigree Resourche File Terje Rød Hansen gir navnet Ingeborg Mogensdatter som kone til Niels Stub. Bryllup i 1541 plasserer Christopher i dette ekteskapet. Per Nermo har et tidligere ekteskap med NN, med et mulig barn. | Rosensverd, Ingeborg Mogensdatter d.e. (I74449)
|
| 1328 | Faren er truleg Bård Bårdsson på bruk 4, men vi er ikke sikker. | Bårdsdtr, Brita (I2680)
|
| 1329 | Faren er trulig Lars Johannesson som bur på bruket i 1701, og er då 40 år gamal og han hev sonen Ola 10 år og krøpling. | Skjeggedal, Kari Larsdotter (I3160)
|
| 1330 | Farmed near Goodhue, MN | Anderson, Martha (I94571)
|
| 1331 | Farmed near Goodhue, MN. | Anderson, Elizabeth (I94572)
|
| 1332 | Farmed the Hauge farm from 1630-77, and his widow from 1678-90 (from the Lyngvær Vossetrand book) Mikkjel stabbed Sjur Rygg in the head in 1636 with a knife. | Tvilde, Mikkjel Brynjulvsson Brynjulvson Tvilde (I85459)
|
| 1333 | Farmed the Hauge farm from 1630-77, and his widow from 1678-90 (from the Lyngvær Vossetrand book) Mikkjel stabbed Sjur Rygg in the head in 1636 with a knife. | Tvilde, Mikkjel Brynjulvsson Brynjulvson Tvilde (I85459)
|
| 1334 | Farmer at Toten, owner Daenenger Brickfabrik./ Nils states that he was a factory owner(TEGELVARK)which would fit other info,at Maridalen, Kristiania. | Juell, Hans Lemmick (I37103)
|
| 1335 | Farmer. Emigrerte fra Bergen: lag=visbase&filnamn=0213EMIG&variabel=0&postnr=296&fulle=tr ue&spraak=n'>lenke Fødte i S & F: lt&paging=yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=1&sql=low%5Ffor enamn+like+%27mat%25%27++AND+low%5Fetternamn+like+%27pe%25% 27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternamn&appinfogard=&appinfosto l=&appinfourl=&id=10'>born link | Solheim, Mathias Pederson Bakke (I78858)
|
| 1336 | Farsnavnet skrives på mange forskjellige måter, som Rutgersen, Rotgarsøn, Roghartsen, Rockertsen og Richertssøn. Der er forkjellige teorier om hvor han er kommet fra. Det kjennes i Danmark og Holland flere slekter Valkener, Valkenier, men det har ikke lykkes å knytte Adrian til noen av disse. Det kan tenkes at han er identisk med den falkonér Herman Rikersson som visstnok i 1521 betalte 25 mark for leie av Siggens falkeleie i Bergenhus, I det navnene Herman og Adrian kan være det samme navn, forvekslet eller misoppfattet av norske myndigheter. I O. A. Øverland, Illustreret Norges Historie IV, 754, heter det at Adrian Rockertssøn Falkener ved reformasjonstiden kom hit til landet som falkefanger. Dikteren M.C.. Volqvartz, som i siste halvdel av 1600-tallet oppholdt seg på Helgeland, dels hos fogden Peder Jacobsøn Falch - Adrians sønnedatters sønn - dels hos sin søster Juditha Carstensdotter Dass på Åkvik, skrev om stamfaren i en 'Svanesang' han skrev ved fogdens eldste datters død: Af hvide Falcher Island er Navnkundig udi Norden, Hvidkroned' Falcher Himlen bær, Bortflyttede fraJorden. Til Friderich den Andens Jagt De Tydske lod henfare En Adrian som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Derved fik han sit Ære-Navn, En Falch han maate hede Som siden drog fra København, I Trondhjem tog sin Rede. Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.[3] Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet.3 Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland.[3] Det er sannsynlig at han først var gift med enke Corneliusdatter, og etter at han ble enkemann, giftet han seg med Margrethe Pedersdatter. I sine ekteskap skulle han visstnok ha hatt 7 barn. To av sønnene hans døde i Bergen underpesten i november 1567. En av disse sønnene mener man hette Jens.[3] I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre.[4] Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.[5] Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.[5] -----Kilder------- [3] Erik Lie: Falch'er i flere farvann., s. 186. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXVIII (2002): 143-197 [4] Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 62 [5] Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter (1996), s. 63 | Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
|
| 1337 | FaXsteoXl i Tanum 29 okt 1592 Anne Jensdatter Datter af Jens Pederssøn og Johanne Andersdatter. Anno 1608 om pijnstiidt war Anne ij KijoXpenhauen och war Anders mijn soXnn medt hende.15 Gudrun: NB att det ocksaX tycks ha funnits en praXst i KoXpenhamn som hette Jens PederssoXn och ytterligare en paX SotenaXset. Jag vet inte paX vilken grund det aXr just herr Jens i Tanum i BohuslaXn som pekas ut: det finns ocksaX en plats Tanum i Norge. | Jensdatter, Anne (I66035)
|
| 1338 | FaXsteoXl i Tanum 29 okt 1592 Anne Jensdatter Datter af Jens Pederssøn og Johanne Andersdatter. Anno 1608 om pijnstiidt war Anne ij KijoXpenhauen och war Anders mijn soXnn medt hende.15 Gudrun: NB att det ocksaX tycks ha funnits en praXst i KoXpenhamn som hette Jens PederssoXn och ytterligare en paX SotenaXset. Jag vet inte paX vilken grund det aXr just herr Jens i Tanum i BohuslaXn som pekas ut: det finns ocksaX en plats Tanum i Norge. | Jensdatter, Anne (I66035)
|
| 1339 | Fdato 8... iflg CJP, 18... iflg HHK. F°dested KjersgXrd i Fyen iflg FT1880 Xrhus. | Bødtcher, Conradine Severine Christiane (I68139)
|
| 1340 | fekk 2 ort og 2 sh. av heimegarden på Taksdal i Time i 1869. I 1877 fejj han kjøpa 2 ort og 4 sh. av Årrestad og heile skuøda vart då 4 ort og 13 sh. Bendiks er førd som brukar til år 1900. Han var visst ugift. | Taksdal, Bendiks Kornelius Tørresen (I88155)
|
| 1341 | fekk bygselbrev på Sandanger i 1627. Dei budde på Sandanger i Hjelmeland før dei flytte til leiranger i Nedstrand, dit dei var komne iallfall kring 1638. Men i lensrekneskapen er det Tore Pederson som er oppført som brukar av Sandanger. Tore og Lars var svograr. Lars var lensmann i Nedstrand. Sidan budde dei i Hogganvik i Vikedal frå kring 1650. Ingeborg vart oppattgift med Jens Sørenson Lund. | Olson Hogganvik Leiranger, Lars (Laurits) (I92515)
|
| 1342 | fekk farbroren Sven Jonsen sin gard, bnr.8 på Taksdal i Time. Han er førd som brukar i 1701. | Taksdal, Jon Tørreson (I88112)
|
| 1343 | Fekk feste på Pollen under hovedbruket | Øen, Hans Endreson (I67929)
|
| 1344 | Fekk garden etter faren | Øen, Johan Endreson (I67930)
|
| 1345 | Fekk i 1690 bygsel på Indre Hafstad Dreiv g.nr.61 (Hafstad), Bruk 7 (Indre Hafstad) i 1690-1708 | Hafstad, Mads Berntsson (I67691)
|
| 1346 | fekk skøyte frå verfaren på 20 1/2 sp. på Orstad i Klepp 28.3.1715, førd her til 1741. Skøyte på 12 sp 2.3.1731. Brukar då 34 1/2 sp. Lagrettemann 1722-1740. | Åsen, Gullik Gulliksen (I88096)
|
| 1347 | fekk skøyte på farsgarden på Nedre Øksnevad i Klepp 11/7 1885, reiste til Amerika. | Øksnevad, Mons Monsson (I63298)
|
| 1348 | fekk sonen Johan utanfor ekteskap, etter Kristen var død, med Jan (Johannes) Kempher. Han praktiserte som doktor og kirurg i Stavanger. Sonen Johan vart kalla jan som faren og vart brukar på Askje i Rennesøy. | Vaula, Maren Danielsdatter (I65122)
|
| 1349 | Felles slekt funnet på distreff | Nåmdal, Johannes Olavson (I62663)
|
| 1350 | Fenrik i 1698, sekondl°ytnant 1-1-1700, premierl°ytnant 1702. I 1709 ble han dimitert for X gX i utenlandsk krigstjeneste. Han skal ha deltatt i 2 felttog i Italia o 1 i Flandern med de keiserlige tropper og endelig 3 felttog i Spania, hvorunder han avanserte til oberstl°ytnant. I Norge ble han oberstl°ytnant ved Xtkens S°ndenfjeldske nationale Dragonregiment 13-2-1712, fikk obersts karakter 26-11-1725 og ble utnevnt til virkelig oberst og sjef for S°ndenfjeldske nat. Dragonregiment 19-12-1729. De fleste offiserer dengang bodde enten pX sine egne eiendommer pX landet eller pX sjefsgXrder stillet til disposisjon for innehaverne av deres embete, til bruk og som del av deres l°nn sXlenge de var i embetet. C v H bodde i 1725 pX Xstby i Skjeberg, i 1732 pX Trosvig ved Fredrikstad. (NSHT XXV-4s 333-4) | Hausmann, Christian Ulrich von (I36065)
|