Notater
Treff 13,101 til 13,150 av 20,231
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
13101 | {geni:occupation} Bokhaldar i Lindås | Riisnes, Magnus Henrikson (I1103)
|
13102 | {geni:occupation} Bokhållare | Gregersson Hammar, Konrad (I96366)
|
13103 | {geni:occupation} Bokhandler i Bodø, direktør i Bodø sparebank. | Fredriksen, Oscar (I70935)
|
13104 | {geni:occupation} Bokhandler i Bodø. | Freder, Helge Landmark (I70937)
|
13105 | {geni:occupation} Bokhandler og museumsdirektør {geni:about_me} Nærmere opplysninger om Norsk biografisk leksikon (NBL) Johan Bøgh X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Trond Indahl Johan Bøgh, Johan Wallace Hagelsteen Bøgh, født 27. mai 1848, fødested Bergen, død 22. juli 1933, dødssted Bergen. Kunsthistoriker og museumsmann. Foreldre: Sorenskriver Ole Bøgh (1810X72) og Anna Dorothea Sagen (1809X50). Gift 26.10.1875 med Wenche Gran (18.1.1852X27.7.1916), datter av konsul Christen Knagenhjelm Gran (1822X99) og Constance Mowinckel (1827X89). Far til Christen Gran Bøgh (1876X1955); bror av Albert Vilhelm Bøgh (1843X1927; se NBL1, bd. 2); svoger av Gerhard Armauer Hansen (1841X1912) og Gerhard Gran (1856X1925). Johan Bøgh var blant landets ledende kulturpersonligheter i den viktige nasjonsbyggende perioden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hans brede virkefelt og kritikervirksomhet innenfor litteratur, teater, billedkunst og kunsthåndverk har hatt stor betydning, spesielt i Bergen. Hans livsverk var oppbyggingen av Vestlandske Kunstindustrimuseum, som han ledet i 42 år. Bøgh hadde solid familiemessig bakgrunn i Bergens kulturelle elite. Han interesserte seg tidlig for litteratur og teater, og begynte å studere i Christiania, men nøyde seg med å ta examen philosophicum 1870. Denne eksamen slapp han angivelig igjennom bare på grunn av sine mange pene familienavn, og fordi eksaminator var en venn av hans far. Johan Bøgh engasjerte seg ivrig på den radikale siden i Studentersamfunnet som tilhenger av Bjørnstjerne Bjørnson og startet en karriere som forfatter, redaktør og kritiker. Etter noen skjønnlitterære utgivelser som ikke ble suksesser, la han heldigvis de ambisjonene på hyllen og ble litteratur-, teater- og kunstkritiker. Gjennom en rekke studiereiser og opphold i utlandet, blant annet i Danmark, Tyskland og Italia, fikk han nær kjennskap til kunstytringer og kunstspørsmål i Europa. Disse årene var den egentlige utdannelse for hans senere museumsvirke. I årene 1875X89 prøvde han seg i en rekke virksomheter i hjembyen Bergen: i rask rekkefølge var han bokhandler, journalist, sceneinstruktør og frittstående litterat. Samtidig engasjerte han seg i en rekke kulturelle spørsmål. Hanarbeidet for å få radikale forfattere til XBergens ForelæsningsforeningX og for å få stilt ut naturalistisk kunst i Bergens Kunstforening. 1872 tok han initiativet til stiftelsen av Bergens Teaterforening; han var sterkt medvirkende da Den Nationale Scene ble opprettet noen år senere og virket som instruktør der 1881X84. Helt siden oppholdet i Italia hadde hans interesse for billedkunst og kunsthåndverk vært sterk. I november 1885 holdt han et foredrag i Bergens Håndverks- og Industriforening om opprettelse av et kunstindustrimuseum i Bergen. Hovedideen var å bygge opp en samling gjenstander som skulle være forbilledlige i arbeidet med å styrke den svake norske håndverks- og industriproduksjonen, og virke foredlende på det allmenne publikums smak. Johan Bøghs foredrag fenget i det bergenske håndverks-, industri- og handelsmiljø. Tidlig i 1887 ble Vestlandske Kunstindustrimuseum stiftet med Bøgh som styreformann, og 1889 gav den styrtrike kjøpmannen Christian Sundt museet en stor samling antikviteter som gjorde det mulig å åpne samlingene for publikum. Bøgh ble ansatt som konservator og innredet museet i den gamle Asylbygningen. Resten av livet viet han til oppbyggingen og driften av museet. Hans innredninger av stilhistoriske rom og spesialsamlinger ble en umiddelbar suksess, og museets bibliotek med litteratur og plansjesamlinger ble flittig benyttet av byens håndverkere, kunstnere og publikum ellers. 1896 kunne museet flytte inn i den nybygde XPermanente UdstillingsbygningX (Permanenten) sammen med andre kulturinstitusjoner. Med åpningen av dette praktbygget var kunstlivet i Bergen flyttet fra den private sfære til å bli et viktig offentlig anliggende. 1898 var bygningen hovedarena for en stor håndverks- og industriutstilling, der Bøgh var generalsekretær. XPermanentenX var en suksess, og Bøghs faste og skiftende utstillinger av eldre og nyere kunsthåndverk trakk et stort publikum i tiden frem mot den første verdenskrig. Hans virksomhet vakte tillit i vide kretser, og museet fikk en rekke rike gaver. Hans vennskap med general Johan Munthe i Kina førte til overføring av Munthes store kinesiske kunstsamling til museet. Munthesamlingen er i dag regnet som en av Europas fremste i sitt slag. Bøgh var også meget interessert i den norske folkekunsten, og kunstindustrimuseet initierte i hans tid mange tiltak til fremme av folkekunsten på Vestlandet. Han hadde en sterk posisjon blant museumskolleger i innland og utland, og var blant stifterne av Norske Museers Landsforbund og Skandinavisk Museumsforbund. Bøghs museumsarbeid var preget av stor kjærlighet til gjenstandene, og hans kataloger og beskrivelser er meget presise og nøyaktige. Hans beskrivelser av gjenstander har også ofte klare litterære kvaliteter. Vestlandske Kunstindustrimuseum ble hans livsverk. Selv i høy alder ønsket han ingen assistanse i den faglige virksomheten ved museet, og holdt fast på den fulle kontroll til han gikk av som direktør 1931, 83 år gammel. Hans faglitterære virksomhet var meget omfattende. Han har skrevet en rekke betydelige verk om Bergens håndverkshistorie, spesielt om gullsmedkunst og møbler, men også en lang rekke artikler om andre gjenstandsgrupper ved museet.Hans populærvitenskapelige bok Oldtids kunst og nutids fund fra 1907 vitner om en kjærlighet og interesse for antikkens kultur som ble vakt gjennom hans tidlige reiser. Johan Bøgh var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1913. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1926. Han var også ridderav Dannebrogordenen og den russiske St. Stanislaus-ordenen. Verker Digte, 1871 Reisebilleder, 1872 Fra Trattoriet, 1875 Bergens Kunstforening i femti aar, 1888 Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fører gjennem samlingerne, Bergen 1891 Kunst og publikum, Bergen 1905 Oldtids kunst og nutids fund, 1907 diverse artikler om Bergens gullsmedkunst og håndverkshistorie i Bergens Museums årbøker og Vestlandske Kunstindustrimuseums årbøker Kilder og litteratur Salmonsens leksikon, bd. 3, København 1894, s. 1014 H. Shetelig: biografi i NBL1, bd. 2, 1925 E. Lexow: XMuseumsdirektør Johan BøghX, i Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1931X40, Bergen 1941, s. 9X21 H. Shetelig: Norske Museers historie, 1944, s. 166X178 H. Shetelig: XJohan BøghX, i Fra Christie til Nordahl Grieg. XIII Bergenske kulturpersonligheter, Bergen 1945, s. 219X240 T. Indahl: XKunsten å skape et kunstindustrimuseum. Et bergensk drama i seks akter med lykkelig sluttX, i Permanenten 100 år. XDen gode SmagX og dagens design, Bergen 1997 Portretter m.m. Kunstneriske portretter (et utvalg) Maleri (knestørrelse) av S. (Leis?) Schjelderup, 1897; Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1918; Vestlandske Kunstindustrimuseum Maleri (hoftebilde) av Moritz Kaland, før 1926; Den Nationale Scene, Bergen Maleri (halvfigur) av Hjørdis Landmark, 1935; Bergen Håndverks- og Industriforening -------------------- Johan Wallace Hagelsteen Bøgh (27 May 1848 X 22 July 1933) was a Norwegian museum director and art historian based in the city of Bergen. [edit] Personal life He was born in Bergen as the son of district stipendiary magistrate Ole Bøgh (1810X1872) and his wife Anna Dorothea Sagen (1809X1850). He was the brother of Albert Vilhelm Bøgh.[1] On the maternal side he was a grandson of Lyder Sagen.[2] In October 1875 he married Wenche Gran (1852X1916), a daughter of merchant Christen Knagenhjelm Gran and granddaughter of politician Jens Gran. Their son Christen Gran Bøgh was a notable jurist and tourism administrator.[1] His wife was a sister of Gerhard Gran, and his wife's sister Hanne married Gerhard Armauer Hansen. [edit] Career After school, Bøgh first had a short stay at the Royal Frederick University, where he became involved in the Norwegian Students' Society. He then tried his talent as a fiction writer, but failed to break through. He then held various jobs in the cultural sector in Bergen. Among others, he helped found the theatre Den Nationale Scene in 1876, was the first chairman of the board and later artistic leader during four seasons. He founded the West Norway Museum of Decorative Art in 1889, and was manager for this institution until 1931, when he retired 83 years old. The latter institution benefitted from donations from Christian Sundt and Johan Munthe. He also helped found Norske Museers Landsforbund,[1] a forerunner of Norges Museumsforbund.[3] After his abandoned education in Kristiania, Bøgh had undertaken independent study trips in continental Europe, and he was able to publish several books on art history.[1] He was also involved in Bergens Kunstforening.[4] He was a member of the Norwegian Academy of Science and Letters from 1913 to his death. He was proclaimed a Knight, First Class of the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1899, and received the kommandørkorset av 1. klasse in 1926. He was also a Knight of the Danish Order of the Dannebrog and the Russian Order of Saint Stanislaus. He died in 1933 in Bergen. http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_B%C3%B8gh | Bøgh, Johan Wallace Hagelsteen (I27111)
|
13106 | {geni:occupation} Bokhandler, Hamar, Boghandler Hamar | Samuelsen, Hans Arveschoug (I94271)
|
13107 | {geni:occupation} Bokholder {geni:about_me} Foresto sin fars tjeneste som fogd, men fikk ikke embedet etter farens død. Boholder "Manufaturiet" arbeidsanstalt i Bergen. Fikk skjøte på eiendommen Åstvedt med 16 husmannsplasser. Hamre prestegjeld. Bodde der 1797. | Astrup, Hans Christian (I49805)
|
13108 | {geni:occupation} Bokholder {geni:about_me} Jeg bruker vanligvis bare navnet Fredrik. Jeg ble oppdratt av mine besteforeldre på Bellevue på Jeløya i Moss etter at min mor døde og min far giftet seg på nytt og flyttet til USA. Jeg blev først sjømann/skipsfører før jeg blev ansatt i Christiania Bank og Creditkasse i 1876. Her blev jeg ansatt som bokholder og økonom. Jeg giftet meg med min kusine på farssiden - Fredrikke - i 1869 og bodde i 1900 som leietager i Villa Granum på Ljan i Oslo. Jeg hadde antagelig bodd der en del år da. I dette hjem bodde Oscar Nielsen med Familie, og min sønn fant den store kjærligheten i en av hans døtre. På den tiden arbeidet jeg fremdeles som bokholder i Kredittkassen. | Heyerdahl, Hans Fredrik Christian (I37025)
|
13109 | {geni:occupation} Bokholder | Pettersen, Matthias Conrad (I64876)
|
13110 | {geni:occupation} Bokholder | Olsen Ragstad, Kristian (I71449)
|
13111 | {geni:occupation} Bokholder | Dahl, Harald Svigvat (I76364)
|
13112 | {geni:occupation} Bokholder i Christiania NO | Rasch, Olaf (I36967)
|
13113 | {geni:occupation} Boktrykker (Brøgger og Christie) {geni:about_me} Johan døde ugift. | Christie, Johan Arnoldus Von Westen Sylow Koren Edvardssøn (I69847)
|
13114 | {geni:occupation} boktrykker, Bokhandler, forlegger og tidsskriftredaktør, senere sogneprest, Sogneprest, sogneprest {geni:about_me} See http://snl.no/.nbl_biografi/Carl_Guldberg/utdypning -------------------- Residerende kapellan i Hovin kirke i Ullensaker 1858 - 1869. Sogneprest i Onsø i fra sept./okt.1869. | Guldberg, Carl August (I20898)
|
13115 | {geni:occupation} Boktrykker. Bosatt i Chicago, USA. Ugift | Gjerdrum, Finn Jørund (I98974)
|
13116 | {geni:occupation} Bond- och länsmanshustru i Hov, Hackås. {geni:about_me} 1611 som hustru Brita i Hov; Britta var död efter 1625. En av de värsta bondeplågarna i den svenska hären under Baltzar Bäck var dalmasen Daniel Jönsson Svinhuvud, som 1612 enligt kungens befallning skulle sändas till fältlägret i Småland för att straffas. Svinhuvud hade bl. a. burit sig illa åt mot en fattig och värnlös kvinna vid namn Britta Mårtensdotter på Hov i Hackås, enär han utan vidare lagt beslag på hennes gård, som tydligen fallit honom i smaken. Kungen befallde att Britta omedelbart skulle återfå sitt hemman. (JHH:II:253, Bromé -------------------- Britta Mårtensdotter var född omkring 1584 i Torp, Medpad, som dotter till kyrkoherde Martinus Laurenti; Britta levde omkring 1625 i Hackås; hon nämndes år 1611 som hustru Brita i Hov; Britta var död efter 1625. En av de värsta bondeplågarna i den svenska hären under Baltzar Bäck var dalmasen Daniel Jönsson Svinhuvud, som 1612 enligt kungens befallning skulle sändas till fältlägret i Småland för att straffas. Svinhuvud hade bl. a. burit sig illa åt mot en fattig och värnlös kvinna vid namn Britta Mårtensdotter på Hov i Hackås, enär han utan vidare lagt beslag på hennes gård, som tydligen fallit honom i smaken. Kungen befallde att Britta omedelbart skulle återfå sitt hemman. (JHH:II:253, Bromé) http://www.espell.se/saga/p8a064014.html | Mårtensdotter, Brita i Hov (I97664)
|
13117 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} =='''NB: Skrivemåte ifølgje Ættebok for Norddal: Ivar Høgh Krohn.'''== | Krohn, Ivar Ivarson Høgh (I69084)
|
13118 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} = Masfjordsoga = ==== Born and living in Lauveidet, Masfjorden, Hordaland, Norway ==== *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr13_loveid/brukarar.html | Lauveide, Mons Olson (I13000)
|
13119 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Balestrand bind I - Ættesoge side 70 - 10 Indre Ese bruk 1. Dette er usikkert, men det eneste jeg har funnet om Nils Ese (far) er at bror til første brukar på bruk 1 (Arnfinn) hette Nils. Nils skulle ha halve garden (garden ble delt i 1660) men det finnes ikke mer om han. Faren deres hette Hallvard. Tid og sted kan passe. -------------------- 17.9.1826 er det skifte etter bonde Johannes Nilsson. Hvert av hans 4 barn i 2.ekteskap hadde fått 15 rdl. som "bryllupsgjerd" og jordpenger eller penger til bygsel. Ved skiftet fikk hver av avdødes barn i 3.ekteskap 15 rdl som "bryllupsgjerd" og jordpenger. Til arv og deling mellom enka og barna 85 rdl. | Ese, Johannes Nilsen (I6439)
|
13120 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Bertel gifte seg til Natås med enka Agate Monsdotter Natås. År 1775 skøyte på br.nr.1 frå Frimann Dahl til Bertel Olson Sæveraas. | Sævrås, Bertel Olson (I30671)
|
13121 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Brekke Herred bygdebok II, Engesæter, Ludvig, side 21. Brekke Herred bygdebok II, Engesæter, Ludvig, side 102. | Oppedal, Lasse Ivarsson (I24249)
|
13122 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Brekke Herred bygdebok II, PAGE: side 98, 99 http://home.eunet.no/~jeri/je/I935.htm | Oppedal, Henrik Ivarson (I42926)
|
13123 | {geni:occupation} bonde {geni:about_me} druknet i Gandsfjorden (Skifte 07-02-1754. Han vart gift med Eli Samuelsdtr Øvre Eiane, datter til Samuel Jensen Lyse og Helga Torsteinsdtr som budde på Øvre Eiane. Ola var brukar av Søre Hogstad i Høyland der han bygsla 20 spann av Gunnar Erikson Berge. Han drukna i Gandsfjorden. Dei hadde 7 barn. En av dei, Knut Olsen Søre Hognestad flytte til Kverneland og var farfar til smeden Ole Gabriel Kverneland. Enka gifta seg 14-03-1757 med Lars Johannesson og dei bygsla garden 20-10-1757 av eieren lensmann Hans Torsen Ågård og brukte den til 1778. Dei hadde ikke barn. Thor Jan Horpestad august 2011) | Søre Hogstad, Ola Knutson (I63180)
|
13124 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Fra bruk nummer 2. | Mo, Knut Askjelsson (I25840)
|
13125 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Gift 1653. På tinget for Gulen Skipreide tinglag, krevde bonden Torstein Bottolvsen Engesetter arv etter en avdød barnløs brorsønn Ivar Bendikson Haugsvær i Masfjord. Johannes Kolbeinson Indstefjord og Johannes Totland krevet også arv etterIvar. De sa de var søstersønner til avdøde "både til fader og moder". Dette betyr sansynligvis at deres mødre var fullsøstre til avdøde Ivar bendikson Haugsvær. Retten fant at disse to søstersønner var hans rette arvinger. | Instefjord, Torstein Bottolvson (I21387)
|
13126 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/wergeland/lasseverkland.html | Wirckeland, Lasse Olson (I18403)
|
13127 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} http://www.levie.no/haugsdal0009.htm#subj292 292. Siffuer Bottolfson Instefjord (Bottolf Fiordenn, #584) giftet seg med Anna Johannesdtr Kringlen (se #293). Han Kan være fra Instefjord. Han var også kjent som Siffuer Bottolfson Fiorden. Barn av Siffuer Bottolfson Instefjordog Anna Johannesdtr Kringlen (se #293) var: * i. Bottolf Sjurson Kringlen. * ii. Gjertrud Sjursdtr Kringlen. * iii. Anna Sjursdtr Kringlen. * iv. Anders Sjurson Kringlen. * v. Kari Sjursdtr Kringlen ble født cirka 1660. Hun døde i 1752. * 146 vi. Jørgen Sjurson Kringlen. * vii. Brita Jørgensdtr Kringlen ble født i 1672. Han døde i 1706. * viii. Anna Jr. Sjursdtr Kringlen ble født i 1681. Han/hun døde i 1702. | Instefjord, Bottolf Bendiksson (I21385)
|
13128 | {geni:occupation} bonde {geni:about_me} lagrettemann Tolleiv Bjørnson Norheim ble født i 1565 på Norheim, Etne, Hordaland, Norge..1 Han var sønn av Bjørn Oddson Norheim. Han gikk også under navnet som Torleif Bjørnson Norheim. Bonde i Etne.2 Han ble gift før 1606 i Etne, Hordaland, Norge, med Birgitte Nielsdatter Bugge, datter av sokneprest Niels Hansson Bugge og Birgitte Nielsdatter.1,3 Han var nevnt den 13 august 1606 ; Han er blant dem som underskriver sogneprest Nils Pederson Bugges - hans svigerfar - gavebrev på 200 rdl. til Bergen katedralskole. Han har egenhendig underskrevet brevet og satt sitt segl ved siden av.4 Tollef var lagrettesmann og bøndenes utsending til kongehyllingen i 1610 i Oslo, slik som hans far var var i 1591. Fra sin far hadde han arvet jordegods og anseelse. Han øker jordegodset sitt ved kjøp, av flere andre gårder.4 Han var nevnt i 1615 på Norheim, Etne, Hordaland, Norge, ; I 1615 er Tollef blant de største jordeiende odelsbønder og skal holde en soldat. «Hannem er thilneffnt til Knecht Seevordt Olaffsen. Hans alder er 20 Aar. Schal haffue til Løn V (5) dlr. 1 par Støffler och Sedvanlig kleder.».4 Lagrettemann Tolleiv Bjørnson Norheim døde 1637 på Norheim, Etne, Hordaland, Norge.1 16284. Tolleiv* BJØRNSSON Norheim(706) (706)(751) (705) was born about 1565 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in 1637 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. Tolleiv took over Norheim from his father in 1603 and operated the farm for the rest of his life. He was an extremely rich landowner and must have been in the upper social strata of Etne since he married the priest's daughter. Tolleiv inherited extensive properties and increased the size of his estate by purchasing additional land. In 1615, he was one of the largest allodial landowners in Etne and was required to support a soldier. Tolleiv served as a lagrettemann and represented Etne at the Royal Coronation in Oslo in 1610. He was also one of the men who witnessed Nils Pedersson Bugge's gift of 200 riksdalar to the Bergen Cathedral school in 1606. In fact, Tolleiv signed his own name on the document, indicating he could probably read and write. In 1624, Tolleiv owned property at Norheim, Ekrheim, Østbø, Bleie, Sekse, Aldensøe (probably Askvol in Sogn) and Brecke. The total value of his estate was about 7 laupar smør and 3 laupar salt. He probably acquired additional property later since his wife's brother was in possession of over 13 laupar smør owned by their deceased father that had not yet been divided among the heirs. He was married to Birgitte* NIELSDATTER Bugge about 1595 in Etne, Hordaland, Norway.(706) 16285. Birgitte* NIELSDATTER Bugge(706) (706)(751) (705) was born about 1580 in Etne, Hordaland, Norway. She died in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. Birgitte witnessed her father's gift of 200 riksdalar to the Bergen Cathedral school on 13 Aug 1606. Children were: 8142 i. Sakarias* TOLLEIVSSON Norheim. ii. Anna TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (705) was born about 1605 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died about 1675 in Ve farm #20, Etne, Hordaland, Norway. iii. Anna TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (705) was born about 1605 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died before 1655 in Høyland farm #48, Etne, Hordaland, Norway. iv. Jon TOLLEIVSSON Skjold(706) (751)(705) was born about 1615 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in 1666 in Skjold farm #61, Etne, Hordaland, Norway. Jon Tolleivsson appears to have been a relatively wealthy man. He didn't move to Skjold until sometime in the 1660's, shortly before his death. Jon probably lived at one of the farms owned by the Norheim family and allowed his father-in-law to operate Skjold. Skjold was a farm of 1 laup 6 merker smør. It supported a herd of 1 horse, 12 cattle and 18 sheep and goats. In 1666, Jon owned property at Norheim, Ekrheim, Håland and Rame, besides Skjold where he was living at the time of his death. He was last named in Jan 1667 when he paid his brother 11 riksdalar to settle an old inheritance issue. v. Johannes TOLLEIVSSON Erøy(706) (712)(705) was born in 1626 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in Erøy farm, Erfjord, Rogaland, Norway. Johannes Tolleivsson is mentioned in the 1661 and 1666 tax lists as thefarmer of 3 laupar smør at Erøy. He probably came to Erøy around 1654 after his father-in-law, who owned the farm, moved to Imsland. Johannes is also mentioned in a document of 1667 in which his brother paid him 11 dalar because he had received too little of the inheritance after their father. vi. Lisbet TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (715)(705) was born about 1600 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died after 1645 in Ekrheim farm #71, Etne, Hordaland, Norway. 1856. Tollef Bjørensen #8836 født Nordheim i Etne, ref: Su2 335, gift Birgitte Nilsdtr #8837, ref: Su2 335. Tollef nevnt 1610,1624. 1857. Birgitte Nilsdtr #8837 ref: Su2 335. -------------------- 16284. Tolleiv* BJØRNSSON Norheim(706) (706)(751) (705) was born about 1565 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in 1637 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. Tolleiv took over Norheim from his father in 1603 and operated the farm for the rest of his life. He was an extremely rich landowner and must have been in the upper social strata of Etne since he married the priest's daughter. Tolleiv inherited extensive properties and increased the size of his estate by purchasing additional land. In 1615, he was one of the largest allodial landowners in Etne and was required to support a soldier. Tolleiv served as a lagrettemann and represented Etne at the Royal Coronation in Oslo in 1610. He was also one of the men who witnessed Nils Pedersson Bugge's gift of 200 riksdalar to the Bergen Cathedral school in 1606. In fact, Tolleiv signed his own name on the document, indicating he could probably read and write. In 1624, Tolleiv owned property at Norheim, Ekrheim, Østbø, Bleie, Sekse, Aldensøe (probably Askvol in Sogn) and Brecke. The total value of his estate was about 7 laupar smør and 3 laupar salt. He probably acquired additional property later since his wife's brother was in possession of over 13 laupar smør owned by their deceased father that had not yet been divided among the heirs. He was married to Birgitte* NIELSDATTER Bugge about 1595 in Etne, Hordaland, Norway.(706) 16285. Birgitte* NIELSDATTER Bugge(706) (706)(751) (705) was born about 1580 in Etne, Hordaland, Norway. She died in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. Birgitte witnessed her father's gift of 200 riksdalar to the Bergen Cathedral school on 13 Aug 1606. Children were: 8142 i. Sakarias* TOLLEIVSSON Norheim. ii. Anna TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (705) was born about 1605 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died about 1675 in Ve farm #20, Etne, Hordaland, Norway. iii. Anna TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (705) was born about 1605 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died before 1655 in Høyland farm #48, Etne, Hordaland, Norway. iv. Jon TOLLEIVSSON Skjold(706) (751)(705) was born about 1615 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in 1666 in Skjold farm #61, Etne, Hordaland, Norway. Jon Tolleivsson appears to have been a relatively wealthy man. He didn't move to Skjold until sometime in the 1660's, shortly before his death. Jon probably lived at one of the farms owned by the Norheim family and allowed his father-in-law to operate Skjold. Skjold was a farm of 1 laup 6 merker smør. It supported a herd of 1 horse, 12 cattle and 18 sheep and goats. In 1666, Jon owned property at Norheim, Ekrheim, Håland and Rame, besides Skjold where he was living at the time of his death. He was last named in Jan 1667 when he paid his brother 11 riksdalar to settle an old inheritance issue. v. Johannes TOLLEIVSSON Erøy(706) (712)(705) was born in 1626 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in Erøy farm, Erfjord, Rogaland, Norway. Johannes Tolleivsson is mentioned in the 1661 and 1666 tax lists as thefarmer of 3 laupar smør at Erøy. He probably came to Erøy around 1654 after his father-in-law, who owned the farm, moved to Imsland. Johannes is also mentioned in a document of 1667 in which his brother paid him 11 dalar because he had received too little of the inheritance after their father. vi. Lisbet TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (715)(705) was born about 1600 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died after 1645 in Ekrheim farm #71, Etne, Hordaland, Norway. -------------------- http://otellnes.freesuperhost.com/legacy_gt/8047.htm | Norheim, Tolleiv Bjørnson (I65934)
|
13129 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} OCCUPATION: bonde RESIDENCE: ABT 1780, Instefjord, gnr. 51, lpnr. 39, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norge BIRTH: 1749, Asheim, gnr. 50, lpnr. 33, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norge Druknet på Sognefjorden sammen med nabo Ola Lasseson Indstefjord lprn. 42, soldat og bonde Torkel Monsson Ind. Oppedal lpnr 19 og soldat Peder Lasseson Tynning lpnr 56. Se: Brekke Herred bygdebok II, Gard tun og ætt AUTHOR: Engesæter, Ludvig | Assem, Ivar Monsson (I24228)
|
13130 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Ola Bjørnson var sønn til Bjørn Torgeirson. Han ble gift med Tore (Tora) Knudsdotter Spilling. Far til Tora, Knud Salveson, var sønn til Salve Gunnarson Foss, g. m. Åse Toresdotter Foss, så derifra går det en ettegren til Spilling. Vigmostadboka Vol I Grnr 65 Side 322 Av Tore Bergstøl. Å STANSE BLOD. Det var mange som kunne stanse blod før. Jens Olson ifra Bjåstad i Vigmostad var en av dem. Han bodde i Toraldkleiv på Spilling. En gang var det ei jente på Spilling, datter til Ola Bjørnson, hun hadde kuttet seg fælt. Hun hadde ligget under saga og gravd etter sagspon, og så hadde hun kommet borti sagbladet og ble så stykt sundrevet, og det blødde fælt. De sprang da til Jens Olson, og med det samme han fikk vite navnet hennes, stanset blodet. Side 32 i ATTERLJOM 2 av Tore Bergstøl. -------------------- Cources: Etterkommere Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård. -------------------- Cources: Etterkommere av Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård. | Spilling, Ola Bjørnsen (I75339)
|
13131 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} RESIDENCE: BET 1765 AND 1786, Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 18, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norge Brekke Herred bygdebok II, PAGE: side 22 http://home.eunet.no/~jeri/je/I671.htm -------------------- http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=9998 | Oppedal Indre, Mons Torkelson (I31824)
|
13132 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Rong, Voss -------------------- Han ervde 15 mark i 1724, kjøpte 1744 21 mark av syskini sine og 1760 ½ laup av stykfaren. Lars åtte då 1 laup. På tinget 1740 er upplyst at Lars vilde ikkje tena, men dreiv med handel. Han døydde 1792 og hadde seks born: Gudve f. 1754, g. 1772 m. Knut Sjurson Rong, Anders f. 1756, Anna f. 1760, g. 1781 m. Mikkjel Nilsson Jerald, Marta f. 1762, død 1846, Svein f. 1765, g. 1790 m. Ingjerd Klasdr. Jerald og Olav f. 1771, g. 1811 m. Guri Knutsdr. Nyre. Ved skifte 1792 hadde --- side 346 --- dei ½ laup som vart taksta 200 rd. Bruttomidelen var 277 rd., og derav kom 189 rd. til skiftes millom enkja og borni. http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=17&filnamn=gr12351780&gardpostnr=1367&personpostnr=1435&merk=1435#ovre | Anderson, Lars (I44472)
|
13133 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} Siste bonde på Torp av ætten. | Torp, Niels Haagensen (I49208)
|
13134 | {geni:occupation} Bonde {geni:about_me} YKSENDAL BRUK nr. 1 1744: Magister Jørgen Harboe gjev bygselbrev til Torbjørn Jørgenson Helgeland på 18 mrk. smør, og det gjeld dette bruket. 5. Torbjørn Jørgenson Yksendal, f. Helgeland 1703, g. 1. 1732 m. Ingeborg Kolbeinsdtr. Store Hirt, f. 1713, d. 1747. 2. 1748 m. Marta Andersdtr. Almelid, br. 5, f. 1723, d. 1763. Born: Brita f. 1733, d. 1756. Lars f. 1735, d. 1808, g. 1769 m. e. Anna Jonsdtr. Mo br. 1, f. Høvik br. 4 i 1740. Mikkel f. 1737, d. 1806, g. 1767 m. e. Agata Olavsdtr. Fjellanger, sjå Fjellanger. Brytteva f. 1738, d. 1803, g. 1758 m. Mathis Torgeirson Hommedal, Vossestrand, busett Fjelle i Hosanger. Ragnhild f. 1741, d. 1783, g. 1765 m. Johannes Jensson Nese, sjå Nese br. 1. Tora f. 1744, d. fyre 1779. Brita f. 1747, d. 1798, g. 1777 m. Anders Herlaugson Yksendal br. 2, og busett der. Ingeborg f. 1749, d. 1750. Anders f. 1750, d. 1771, ug. Ingeborg f. 1753, levde 1779. Lars f. 1753, d. fyrr 1779. Kari f., 1755, d. 1755. Johannes f. 1756, næste brukar her. Jørgen f. 1758, levde 1779. Kari f. 1760, d. 1847, g. 1788 m. Viking Matiasson Yksendal f. Lekve, Voss. Sjå Husfolk! Brita f. 1762, d. 1762. Ivar f. 1763, levde 1779. http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Yksendal | Yksendal, Torbjørn Jørgenson (I60402)
|
13135 | {geni:occupation} Bonde | Totlandsdal, Torgeir Larsson (I3789)
|
13136 | {geni:occupation} Bonde | Skogli, Anders (I11131)
|
13137 | {geni:occupation} Bonde | Bottolfson, Bendik Bottolvsen (I21386)
|
13138 | {geni:occupation} Bonde | Natås, Ola Bertelson (I23228)
|
13139 | {geni:occupation} Bonde | D.Y.Rutledal, Hans Larsson (I24199)
|
13140 | {geni:occupation} Bonde | Indre-Oppedal, Ola (I24251)
|
13141 | {geni:occupation} Bonde | Dumben, Jon Johannesson (I24256)
|
13142 | {geni:occupation} Bonde | Høvik, Jon Olavson (I24827)
|
13143 | {geni:occupation} Bonde | Haugland Nedre, Jon Thomasson (I31803)
|
13144 | {geni:occupation} Bonde | Nesse, Peder HaXvardson (I31826)
|
13145 | {geni:occupation} Bonde | Pederson, Peder (I31830)
|
13146 | {geni:occupation} Bonde | Andersson, Hermund (I31842)
|
13147 | {geni:occupation} Bonde | Anderson, Aslak (I31847)
|
13148 | {geni:occupation} Bonde | Trædal, Aslak Olson Yt. (I31848)
|
13149 | {geni:occupation} Bonde | Havrå, Simon Jonsson (I32468)
|
13150 | {geni:occupation} Bonde | Havrå, Johannes Simonsson (I33875)
|