Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 13,301 til 13,350 av 20,231

      «Forrige «1 ... 263 264 265 266 267 268 269 270 271 ... 405» Neste»

 #   Notater   Linket til 
13301 {geni:occupation} Borger/Lagr.m Bergen 1610 Nitter, Henrik Henriksen (I36354)
 
13302 {geni:occupation} Borgerm. i Oslo, Lagmann 1610-20, Borgermester i Oslo 1608-

{geni:about_me} Borgermester/Lagmann

http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000080.html#I9101

Berthel Christensen MULE

ABT 1560 - 1620

* RESIDENCE: 1608, Borgerm. i Oslo, Lagmann 1610-20

* OCCUPATION: Borgerm. Oslo, Lagm. Opl.

* BIRTH: ABT 1560, (Bertin) Oslo

* DEATH: 1620 		Mule, Bertel Christensen (I36388)
 
13303 {geni:occupation} borgermester Nilssen Lindgaard, Rasmus (I47665)
 
13304 {geni:occupation} Borgermester Opdahl, Roald (I90247)
 
13305 {geni:occupation} Borgermester i Aalborg, Borgermester i Ålborg, Danmark 1585, Borgermester Aalborg 1585 Finde, Peder Nielsen (I49632)
 
13306 {geni:occupation} Borgermester i Bergen

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0019/g0000088.html#I23867

Søren fikk 11 Nov 1600 under et opphold i Bergen skjøte av sin svigerfar Mickel Jensen på 'alle de huse og gaarde, staaendis på Stranden til algarden immelom Sr. Hermand Hermandsen og Michel Adrianssøns hus på indre Dystings grund ...'

* RESIDENCE: ABT 1595, Fogd i Jämtland -1602. Byfogd Bergen 1604-1612
* OCCUPATION: 1603: Toller i Bergen. Borgermester 1612-1621
* BIRTH: ABT 1555, (Søfren/Søffren) (d.e.)
* DEATH: 10 Feb 1621, (?) Bergen

Død 10.2.1621, gift første gang med Margrethe Glad, datter av borgermester i Oslo, Oluf Glad, gift andre gang med Sara Mikkelsdatter, datter av borgermester i Bergen Mikkel Jensson og Maren Gotskalksdatter. 		Søfrensen, Søren Sørensen (I69531)
 
13307 {geni:occupation} Borgermester i Bergen

{geni:about_me} Jon og Annas datter Karen ble gift med borgermester Anders Christenssøn i Bergen, og flere av deres etterkommere skrev seg Teiste.

---------------------------------------------------------

IDEN (Io); ein av dei adelege setegardane i Hordaland, er nemnd i Munkelivs-klos teret si
jordebok i 1427. I Bergenhus lens rekne skap er det eit brev dagsett 20. januar 1560, der
det står at borgarmeisteren i Bergen, ANDERS CHRISTENSSØN make skifter garden
«Graff i Sogn» (Hafslo) mot garden Iden, som til høyrde krona. Anders Christenssøn var
komen til Bergen frå Fyn som skrivar på Bergenhus. Seinare vart han rådmann og
borgarmeister og vart gift med Karen Jons dotter av adelsslekta Teiste til Kroken i Luster.
Ho hadde garden i Hafslo som arvegods og grunnlag for make skif tet. Iden fekk no status
som setegard. Anders Christenssøn hadde hus på Strandsiden i Bergen og åtte ei sag i
Nordfjord. Han var ein av dei mest velståande borgarane i Bergen, og dreiv med jektefart
og nord lands handel. I 1570 miste han ei jekt som gjekk på grunn i Kjelstraumen

http://www.grind.no/pdf/kvh-meland-3.pdf 		Christenssøn, Anders (I75052)
 
13308 {geni:occupation} Borgermester i Bergen Brøgger, Lauritz Sørensen (I98574)
 
13309 {geni:occupation} Borgermester i Bergen, Norge?

{geni:about_me} (Borgermester i Bergen?)

Kilde: nermo.org 		Ruus, Lauritz Thomassen (I35076)
 
13310 {geni:occupation} Borgermester i Bergen, til Kroken

{geni:about_me} Mitt mellomnavn Tornekrans/Tordenkrans var antagelig fra min mor. Jeg brukte dette som mellomnavn fordi min far ikke var adelig.

10.9.1568 skriver kong Fredrik II til meg på Kroken. Da jeg hadde engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, fikk jeg slippe å betale en restanse på avgifter for de siste to årene (NRR 1 side 606). Jeg er den eneste enkeltperson fra Luster i denne perioden, som vi direkte kan knytte opp mot krigshandlinger.




På grunn av min krigsinnsats for konge og fedreland fikk jeg av Kongen Dale len i Luster for et par år. Jeg styrte min økonomi meget dårlig og gikk vel etter nåtidens betegnelse konkurs, men ble hjulpet fra deler av min gjeld av kongen én gang, men neste gang det samme skjedde var det ingen hjelp å få og jeg mistet lenet.

17.6.1562 er Anders Nilsen til Kroken vitne i Bergen (DN V nr 1134). Når han skrev seg til Kroken er det et godt tegn på at han på dette tidspunktet var gift med Anna Kruckow. 30.8.1562 skrives Anders Nilssens, Barbra Kruckows ogAdelus Kruckows grunnbrev over deres andel i Gullskoens åpne plass mellom Gullskoen og Atlegården i Bergen (Ekstrakt NHKI, original i Bergens Museum - Koren Wibergs manuskriptsamling).
18.8.1565 var Anders Skriver ("scriuere") til Kroken fadder i Bergen. I samme lista over faddere finner vi også en Anders Skriver til Slottet (NM I side 288). Vi har altså to mann som omtales som Anders Skriver samtidig. Den andre er den danskfødte Anders Christensen, og det er ikke altid like lett å skille dem når de omtales. 27.8.1565 var det bryllup i Bergen. Blant gjestene var Anders Skriver "Teste maag" og hustru Karin Teiste (NM I side 291). Hallkild Nielsen (1970, side 48) skriver at det var Anders Christensen (slotts)skriver, som i 1561 ble gift med datteren til Jon Teiste og Anna Kruckow.

4.10.1565 fikk Anders Nilsøn i Kroken brev på Dale skipreide i Luster, mot å være lensmannen på Bergenhus hørig, og betale slik "Afgift, Tjeneste, Tynge og Besværing" som Erik Rosenkrans påla ham (NRR 1 side 470). 9.10.1565 er væpneren Jon Andersen til Fet og Anders Nilssønn i Kroken vitne ved salg av en eiendel i Kaupanger (DN XII side 834). Anders Nilsønn er ikke omtalt som væpner. Jon og Anders var trolig svogre, gift med hver sin datter av Johan Kruckow.

12.10.1565 skriver kong Fredrik II brev til blant annet Anders Nielssøn "til Kroken" om å ordne opp i en trette om en jordeiendom i Sandvigen i Bergen (NM I side 475 og Meyer, 1904 side 40). 1.1.1566 var blant annet Anders til Kroken på slottet i Bergen (NM I side 303). 11.3.1566 får vi vite at adelen som hadde vært forsamlet i Bergen dro hjem igjen etter forhandlinger om blant annet Sandvigen. Blant dem er Anders Skriver til Krogen (NM I side 310). Om enher har ment at også Anders Skriver tilhørte adelen vet vi ikke.

10.9.1568 skriver kong Fredrik (II) til Anders Nilssøn. Han får forlenget sin forlening med Dals prestegjeld. Da han har engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, får han slippe å betale en restans på avgifter for de siste to årene (NRR 1 side 606). Han har trolig ikke klart å betale avgiftene på lenet, og blitt fratatt lenet. 27.5.1570 fikk Otte Gallskjøtt forleningsbrev på Dals prestegjeld med tiende, leding og øvrige av kongens rettigheter. Han var fritatt for avgifter til kongen (NRR 1 side 655). Han var en dansk adelsman som hadde gjort seg bemerket i krigen med svenskene. Han ble drept i Ribe i 1575.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok i Bergen. Mellom de som var tilstede var Anders Nilszenn "paa Kragenn" (DN VI nr 805). 12.9.1570 var Anders "i Krogen" med på en grenseoppgang i Bergen på Jon og Tord Benkestok (på Jordanger) sine vegne (NM I side 383). Etter dette er det stilt om Anders Nilsen i mange år. Det kan tyde på at han har flyttet fra Bergen og til Kroken på heltid.

1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av salige Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilssøn på Kroken. Anna Kruckow kunne ikke møte fordi hun var syk og skrøpelig av alderdom (Bergen Bytingsprotokoll i Riksarkivet).

10.7.1599 var det Herredag i Bergen (NHD 10.7.1599 side 100-101). Henrik Mund til Iden med fullmakt fra Anders Nilssen til Kroken og hans hustru Anne Kruckow, stevnet lesemesteren i Bergen Jens Christensen for to løpers leie i Indre-Kroken. Jens Christensen hadde tidligere vært prest på Hafslo. Henrik Mund mente at de var Anne Kruckows mors rette odel og eiendom. Han framla da mange gamle forseglete pergaments pantebrev, skøtebrev og adkomstbrev, hvorfra han mente å bevise at Indre Kroken skulle vært solgt eller gitt til Anna Kruckows foreldre. Jens Christensen møtte da og fortalte om skrivet fra 22.3.1561 der Erik Rosenkrans på Bergenhus makeskiftet flere garder og deriblant Indre Kroken med Kapitelet i Bergen. Erik Rosenkrantz var den største jordgodseieren på Vestlandet på denne tida. Jens Christensen fortalte at det blant papirene til Erik Rosenkrantz også fantes skjøte og andre brev som viste at han hadde eid denne jorda. Da møtte også Hans Simensen på vegne av Fru Helvig Hardenberg og fortalte at hun med det første ville sende de brevene som hadde med saken å gjøre. Saken ble så avbrudt, og den ble begjæret til å starte igjeni år 1600. Da måtte begge partene og Hans Simensen ha med seg sine dokumenter. Vi vet ikke hvordan saken endte.

19.12.1607 var det skifte etter Anna Kruckow (NHD 30.6.1622 side 186) mellom Hans Teiste til Bjelland, Johan Andersen som var rådmann i Bergen og Carsten Jonsen til Førde i Volda (gift med Maren Jørgensdatter). Anna Kruckow var deres farmor eller mormor. Videre var Øllegård Pedersdatter arving på sitt barns vegne. Barnets far var Jon Andersen som igjen var sønn av Anders Nilssen og Anna Kruckow. Anna Kruckow eide da i Yttrekroken, Indrekroken, Søvde i Dale, Lingjerdet, Øvre Lingjerde, Yttri, Haug i Lærdal, Oppheim, Bringe, Bolstad, Rebni, Vallager, Oklevik, Mo, Øvrebø, Loven, Ølnes og noe i bygarden "Gullskoen" i Bergen. Av alt dette godset finner vi bare Kroken blant Johan Kruckow sine eiendeler i 1531. Anna Kruckow og hennes to ektefeller har nok kjøpt en betydelig godsmengde i Sogn selv. 		Tornekrans, Anders Nilsson (I75042)
 
13311 {geni:occupation} Borgermester I Bremen von Bolten, Dietrich (I48357)
 
13312 {geni:occupation} Borgermester i Fredrikshald Paasche, Hans Olsen (I96839)
 
13313 {geni:occupation} Borgermester i Fredrikstad Olsen, Anders Olsen (I68813)
 
13314 {geni:occupation} Borgermester i Haderslev

{geni:about_me} Gjert Busch var Borgermester i Haderslev. Han døde i Haderslev, Slesvig. Han giftet seg med Anna Boldich, datter av Christopher Boldich. Gjert Busch ble født circa 1537 i Haderslev, Slesvig.

Han nevnes 1560 som rådmann i Haderslev og 1575 som Borgermester,
hvilket han formentlig er blevet efter sin svigerfaders død 1573.
Hans navn findes hyppigt under forskellige stadsdokumenter, men
den personalhistoriske viden om ham er yderst begrenset.

Mange mener han er født ca. 1550. Det er i så tilfelle ytterst beklagelig for Haderslev, som da må ha hatt en 10-åring som rådmann.

http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000023.html

http://snl.no/Busch/slekt_fra_Haderslev 		Busch, Gjert Hansen (I64699)
 
13315 {geni:occupation} Borgermester i Haderslev 1546-69, kjøpmann, Borgermester i Haderslev 1546

{geni:about_me} Oluf tok sin første hustrus familienavn og var den første av slekten som bærer navnet Mecklenborg, og som således må regnes som slektens stamfar.

--------------------

Oluff Jensen Meckelburg d. Ældre overtager borgmesterposten [i Haderslev] i 1546 efter sin svoger Hinrich. Oluff var født i Flensborg ca. år 1487, men man ved intet om hans forældre.

Som ganske ung rejste Oluff til Haderslev, hvor han etablerede sig som købmand med livlige handelsforbindelser til Norge. Han var blevet en velhavende og anset mand, da han giftede sig med borgmester Hinrich Meckelborch's søster,Margrethe med hvem han fik flere børn, hvoraf vi dog kun kender sønnen Peter Jensen Meckelburg.

Svogeren Johannes Oldendorph (1524-1566) skrev sine livserindringer kort tid før han døde. Af denne selvbiografi eller disse livserindringer fremgår bl.a.: »Olaus Jensen den Ældre blev borgmester i Haderslev i 1546. Han kaldtes også Oluff Meckelburg. Måske har han selv tillagt sig dette navn efter sin første hustrus familienavn, eller andre har gjort det. Hendes broder var Hinrich Meckelborch der nævnes i 1519 og blev borgmester i Haderslev i 1540.« »Før St. Andreasdag, år 1538, det var den 24. nov., fandt min søster Marinas bryllup sted med Olaus Jensen, som var født i Flensborg, men fik sin første hustru i Haderslev, nemlig borgmester Hinrich Mickelborchs søster, med hvem han havde et talrigt afkom. Da hun døde, bad han om min søster. Min far, overtalt dertil af sin fornuft for rigdoms skyld, gav sin datter til en ryggesløs mand, som til den dag i dag er gudløs. Denne min søster, fødte ham, i det Herrensår 1540, otte dage før St. Hansdag, det var omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus, og ved Guds nåde endnu er i live.«2

At navnet Meckelburg ikke fra begyndelsen har været familiens egentlige navn, ved vi dels fra pastor Johannes Oldendorphs selvbiografi, og dels gennem det segl borgmesteren benyttede, for her er initialerne »O I«

--------------------

http://www.nose.dk/page1/page5/page5.html

Oluf Jensen (Meckelburg) »den Ældre«

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I11058&tree=1

Oluff Jensens svoger skrev dette i sine livserindringer like før han døde: "Olaus Jensen den Ældre blev borgermester i Haderslev i 1546, (og var det indtil sin død i 1569). Han kaldtes også Oluff Meckelburg. Måske har han selv tillagt sig dette navn efter sin første hustrus familienavn, eller andre har gjort de. hendes broder var Hinrich Meckelborch der nevnes i 1519 og blev borgermester i Haderslev i 1540".

"Før St. Andreasdag, år 1538, det var den 24. nov., fandt min søster Marinas bryllup sted med Olaus jensen, som var født i Flensborg, men fik sin første hustru i Haderslev, nemlig borgermester Hinrich Mickelborchs søster, med hvem han havde et talrigt afkom. Da hun døde, bad han om min søster. Min far, overtalt dertil af sin fornuft for rigdoms skyld, gav sin datter til en ryggesløs mand, som til den dag i dag er gudløs. Denne min søster, fødte ham, i detHerrens år 1540, otte dage før St. Hansdag, det var omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus, og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun i år 1541, omkring Mikkelsdag (den 29. sep.) en datter, som efter vor Moder blev kaldt Elsebe, og som indtil nu er i live. Hun fødte derefter flere børn, nemlig fire, af hvilke de to blev født for tidligt, og den ene af dem, måske en pige, døde i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 den 25. sep., døde denne min søster, gudfrygtig i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. det er blevet mig fortalt, at både barnet og hun døde under fødselen, hun under store smerter".

Litt om slekten Mechlenborg....lagt inn av Øistein Westgaard - kilde:
http://www.mamut.net/jansnesdistriktspsyk/subdet18.htm

Mechlenborg og slektskapet til Knut Lavard:

Av utenlandske adel som tidlig kom til Norge regnes slekten Mechlenborg gjennom Euphemia (hennes morfar var Håkon V Magnussønn, f.1270, konge av Norge) g.m. Albert Mechlenborg. Mechlenborg tilhørte Den Norske Høiadel i Middelalderen. Slekten er siden forgrenet til Loppa; (Hans Johanssøn Kaabye f.1694 g.m. Marie Pedersdtr. Stadell. Hennes foreldre var: Elisabeth Johansdtr. Mechlenborg f.1625, g.m. Peder Pederssøn Stadell, Grip), Lurøy; (Jens Mechlenborg f.ca.1560, d.16/6-1626, som "forrige Fogd over Helgeland", begr. i Lurøy kirke (som var Mechlenborgs privatkirke dengang). Han var sønn av Oluf Mechlenborg som ennå i 1598 omtales som "Borger i Flensburg og drev Handel paa Trondhjems Stift og Nordlandene". Trondhjem, Romsdal, Bergen; (Claus Mechlenborg, "Finnmarksfarer", i en oversikt over seilskuteskippere som bodde i Bergen i 1563) og Oslo.

(Alexandrine Mechlenborg, d.28/12-1952, København, g.m. Christian X, 1912-1947, Amalienborg. Konge av Danmark).

Mechlenborg har to ganger vært gift inn i det Engelske kongehus og Buchingham Palace.

Stamfar til slekten Mechlenborg er Knut Lavard. I boken "Europeiske Adelsslekter" stamtavle 31 over slekten Mechlenborg, fremkommer Knut Lavard og Pribislaw som de første slektsledd i rekken. I "Danmarks Historie" Bd.3, fremkommer en stamtavle som viser at Knut Lavards datter Katrine var gift med Prislav. Forskjellige Nordiske og utenlandske Internettsider viser; "Catrine of Denmark" birth Copenhagen 1129, father and mother: Knut Lavard and Ingeborg, Marriage 1139 Copenhagen with Prislaw of the Obotrits (Prince/ Wends). Om regionen Mechlenburg som ble okkupert av Venderne på 600-tallet står skrevet; "Later award and the Wendish prince Pribislaw became a vassal of the Holy Roman Empire". Gjennom Knut Lavard tilhører slekten Mechlenborg Skjoldungeætten som hadde gamle slektsforbindelser med Hålogaætten.

Mange, svært mange, kan regne seg til disse slektene langs hele landet, gjennom besvogring og inngifte, bortimot det uoversiktlige.

Dersom kildene var nøyere ført, ville de fleste kunne regne seg tilbake til Håløygættenes gårder og vikingeskip i jernalderen. Kanskje også enkelte samer, da Harald Hårfagre fikk 4 barn med samekvinnen Snefrid.

Et problem når det gjelder heraldikk og genealogi er at det finns en vedvarende innkonsekvens i skrivemåten av gamle familienavn. Enkelte familienavn kan ofte skrives og uttales på et utall måter, og det gjør granskingen usikker og arbeidet vanskelig.
--------------------
Borgermester i Haderslev
--------------------
http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06027.htm











År 1538 fandt søndag før Skt. Andreas' dag, det er den 28. november, min søster Marinas bryllup sted med Olaus Jensen, som var født i Flensborg og fik sin første hustru i Haderslev, nemlig borgmester Henrik Mecklenborgs søster, med hvem han havde et talrigt afkom. Da hun var død, bad han om min søster. Min fader, overtalt til det af sin fornuft for rigdoms skyld, gav sin datter til en ryggesløs mand, som til den dag i dag er gudløs.

XBlad 10,1X Denne min søster fødte ham i det Herrens år 1540 otte dage før Skt. Hansdag, det er omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus og ved Guds nåde endnu er i live.

Derefter fødte hun år 1541 omkring Mikkelsdag en datter, som efter vor moders navn blev kaldt Ilsebe og er i live til nu.

Hun fødte også flere børn, nemlig fire, af hvilke to blev født for tidligt, og af dem døde det ene, måske en pige, i moders liv sammen med moderen.

I det Herrens år 1546 døde den 25. september denne min søster gudfrygtigt i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. Hun siges at være død ved fødselen under meget store smerter sammen med barnet. 		Mechlenborg, Oluf Jenssøn Sr. (I88942)
 
13316 {geni:occupation} Borgermester i Haderslev fra 1604 til 1625, Borgermester i Haderslev, Borgmester i Haderslev

{geni:about_me} http://www.tuxen.info/boldich_eng.htm 		Boldich, Christopher Hieronimusen (I90260)
 
13317 {geni:occupation} Borgermester i Kolberg i 1511. Bröcker, Toenniges (Anton) (I48767)
 
13318 {geni:occupation} Borgermester i Kolberg. Bröcker, Andreas (I48772)
 
13319 {geni:occupation} Borgermester i Kolberg. von Bröcker, Joachim (I67870)
 
13320 {geni:occupation} Borgermester i Kolberg. von Schlieffen, Heinrich (I67873)
 
13321 {geni:occupation} Borgermester i Kristiansand NO Jacobsen Rasch, Jens (I71322)
 
13322 {geni:occupation} Borgermester i København

{geni:about_me} Viseborgermester i Kjøpenhavn.



http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0013/g0000011.html#I6867 		von Kløcker, Hermann Langerken (I95369)
 
13323 {geni:occupation} Borgermester i København, Borgmestere i København, handelsborger, Borgmester i København

{geni:about_me} * RESIDENCE: Handelsborger

* OCCUPATION: Borgermester i København

* BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark

* DEATH: 30 Mar 1624, København

* BURIAL: 4 Apr 1624

--------------------

Michel Christiansen WIBE

1565 - 30 Mar 1624

* RESIDENCE: Handelsborger

* OCCUPATION: Borgermester i København

* BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark

* DEATH: 30 Mar 1624, København

* BURIAL: 4 Apr 1624

--------------------

RESIDENCE: Handelsborger

OCCUPATION: Borgermester i København

BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark

DEATH: 30 Mar 1624, København

BURIAL: 4 Apr 1624

Kilde: Nermo.org
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i860.htm#i8681
--------------------
Borgemester i Kjøbenhavn.

Handelsborger og borgermester i København. Hans handel var specielt rettet mot Nord-Norge og Island. 		Wibe, Michel Christiansen (I70635)
 
13324 {geni:occupation} Borgermester i Oslo

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000009.html#I15973

ABT 1541 - ABT 1594

* RESIDENCE: 8 Oct 1578, Fikk Hoff gård i Aker som gave av Kronen

* OCCUPATION: Borgermester i Oslo

* BIRTH: ABT 1541, (noe usikre foreldre ?)

* DEATH: ABT 1594, Oslo

* EVENT: 1604, Skifte etter Oluf og hans hustru 		Glad, Oluf Eriksen (I49349)
 
13325 {geni:occupation} Borgermester i Oslo ca 1565-1579

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000082.html#I9413

Overtok i mai 1579 den gamle Bispegården i Oslo. Var forlenet m. Øvre og Nedre Foss, Aker, som s. Søfren (Severin) overtok. Var i 1555 utsendt (sammen med Borgermesteren) til Kongen. med klager fra borgerne i Oslo. I Bispegården sto den 23 Nov 1589 prinsesse Anna's bryllup med Kong Jakob av Skotland.

1516 - BEF 1594

* RESIDENCE: 1555, Uts. av Oslo's borgere m. klager. 5 s.

* OCCUPATION: Borgerm Oslo ca.1565-1579

* BIRTH: 1516, Oslo

* DEATH: BEF 1594, Oslo (etter 1589) 		Mule, Christen Hansen (I49667)
 
13326 {geni:occupation} Borgermester i Oslo, Tingskriver/Fogd Hedemarken. Handelsmann

{geni:about_me} Antonius Knudssøn var sønn av Knud Pedersen. Han var fogd på Hedmarken og i Østerdalen, han ble borger av Oslo, nevnt som rådmann og stifsskriver der.

Antonius var kommet fra Danmark og var som sagt før borgermester i Oslo, en by med ca. 2000 innbyggere. En by hadde flere rådmenn, og det var trolig vanlig at den eldste rådmannen ble utpekt til borgermester.

Borgermestrene drev gjerne annen virksomhet ved siden av borgermester-stillingen. Han var blant annet byens nest største reder, kun slått av sin svigersønn Bertil Hellesen.
I tillegg til rederivirksomheten drev Antonius sagbruk og kjøp, salg og eksport av trevirke. Det var datidens store næring. Han drev også import av tøyer og våpen. I tiden etter 1580 drev han utlånsvirksomhet. Han var skriver i Oslo og Hamar i 1590-årene.


Siden Antonius var borgermester fra 1611 til 1614 tiltrådte han stillingen da han var ca. 51 år gammel. Det bygges da på antagelsen om at han var født omkring 1560.

Antonius Knutsen var gjennom statholderen kongens representant i byen med ansvar for utskriving av soldater etter ordre fra stattholderen. Han hadde også ansvar for avlønning av soldater og for transport av disse. Bl.a. var det hans ansvar da han sendte sin personlige tjener til Uddevalla med 360 daler for utbetaling til norske soldater der.
Antonius fikk etter kongebrev overta Ekeberg fra byen i 1607. Samme år overtok han Bro Sag i Skedsmo






Antonius Knudssøn ble gift med Ingri Mogensdatter, datter av Mogens Eivindsen Gyldenår og Magnhild Dyresdatter. Antonius Knudssøn døde før 9 november 1613 i Hedmark.

Barn av Antonius Knudssøn og Ingri Mogensdatter

* Karen Antonisdatter+



--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000078.html#I22622

ABT 1550 - 1614

* RESIDENCE: ABT 1585, Tingskriver/Fogd Hedemarken. Handelsmann

* OCCUPATION: St.skr og borgerm. i Oslo 1611-1614

* BIRTH: ABT 1550, København

* DEATH: 1614, Oslo

Kausjonerte for Hans Wincke da denne ble fogd i Buskerud i 1604. Bosatt på Farmen i Vang, HE. 		Wincke, Antonius Knudsen (I74797)
 
13327 {geni:occupation} Borgermester i Svendborg, Danmark, Borgermester, Fyn i Danmark, borgermester, Borgermester Flensborg, Borgemester i Svedborg, Fyn

{geni:about_me} '''Hans Rickertsen''', Bürgermeister in Schwenburg, Dänemark.

* (s) 1580
X 24.05.1635 in Svendborg

Vater: Rickert Petersen
Mutter: Jngeborch Mattisen

Beruf: seit 1619 bis 1635 Bürgermeister in Svendborg
Notizen zur Person: Nachkommen s.a. Gether Band I S. 631

Kind:
Jesper Hansen
* ca. 1613 in Svendborg/Dänemark, X 1677 in Kaupanger/Norwegen
oo ... mit Margarethe Falsch.

Signatur: 14203
Forscher: © /http://www.adelby.com/ Helmut Martensen, 24943 Flensburg; EMail: Martensen@t-online.de
Weiter zu: http://www.adelby.com/html/p000397.htm#P14203


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

'''Hans Rickertsen'''

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben. Også anf. som s. av Rickert Adriansen

Født ca. 1575, antagelig i Flensborg, og nedsatte sig i begyndelsen af 1600-tallet som købmand i Svendborg, hvor han 1619 blev valgt som den ene af byens to borgmestre; han havde sandsynligvis da været rådmand (af hvilke der som regel var seks) forinden, eftersom Svendborgs borgmestre oftest blev valgt fra >rådets midte<, og tillige måtte være velstående købmænd >fra byens bedst købmandsfamilier<. Sammen med den anden borgmester, Mikkel Enevoldsen, rådet,kæmnerne og >de 24<, der repræsenterede borgerne, udarbejdede og redigerede han en ny bylov, der indeholdt 41 artikler af hvilke de 11 vedrørte reglerne for jord- og havebrug (bymarkerne, græsning, indhegning m.m.), med bøder tilborgere, der overtrådte eller forsømte disse. I 1631 ejede han byens største fartøj, en 16 kommercelester stor skude, med hvilken han sejlede mur- og tagsten til København, hvor Christian IV. var ved at opføre bl.a. Nyboder og Rosenborg slot, men allerede i 1620 havde han leveret 246.550 mur- eller tagsten til kongens byggerier. Iøvrigt importerede han og andre af byens købmænd mange varer af luksuskvalitet, som gik til de fynske herregårde; selv i de første 2 år af Kejserkrigen (1625-29) importeredes der forarbejdede silkestoffer for 117 rigsdaler, drikkeglas og kander for 27 rdl. og nürnbergsk kram for 10 rdl.; desuden importeredes rosiner, figen og lignende i mindre mængder. Som bevis på at Hans Rickertsen nød en vis anseelse ses, at kongen i 1622 gav ordre til at optage en af hans sønner i sit, i Sorø, nyoprettede >Ridderligt Akademi< for unge adelsmænd, hvor der, bortset fra bogkundskaberne, undervistes i dans, fægtning og ridning. Det har formodentlig været sønnen Jesper, der blev optaget i Sorø, da hans ældre broder, Richard, senere blev rektor ved Svendborg latinskole og derefter kapellan i Snøde på Langeland, hvorfor han vel ikke havde brug for disse specielle kundskaber. Hans Rickertsen døde i Svendborg 24. maj 1635, endnu medens han var borgmester i byen; hans hustrus navn og dødsår kendes ikke.(10)

10. Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. 2 Bind. (Lyngby 1986/87), s. 497

1) Henning Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX, side 169 m.fl.

2) Knud Gether: Middelalderfamilier i Flesborg og Nordfrisland og deres

Fra Hans Rickertsen nedstammer slægtsforsker Bjarne Bidstrup - se http://bidstrup.cc/slaegt/

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I32616&tree=IEA 		Rickertsen, Hans Bürgermeister (I35481)
 
13328 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5781

http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000016.html#I6262

Niels Jenssøn Skriver giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson og Margrete Hansdatter, i 1582 i Trondheim, Sør-Trøndelag. 		Schriver, Niels Jenssen (I90370)
 
13329 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim

{geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6086&tree=IEA
--------------------

Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.



Simon Ellefsen skriver følgende:

Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:

1 Riborg Danielsdtr.

2 Rasmus Danielsen

3 Hans Danielsen

4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

--------------------

Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen -

Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driftensom borgere og ga den

i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

om vinteren.

Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen,

således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

--------------------

Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p143.htm#i6086

--------------------

Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.

Simon Ellefsen skriver følgende:

Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:

1 Riborg Danielsdtr.

2 Rasmus Danielsen

3 Hans Danielsen

4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

--------------------

Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenni handelen Bergen -

Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den

i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

om vinteren.

Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården avSøfren Bundsen,

således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

--------------------

Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
--------------------
''''''Daniel Rasmussen var Borgermester i Trondhjem. Han giftet seg med Maren Jensdotter, datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter.1 Daniel Rasmussen ble født circa 1595. Han døde circa 1635 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
Barn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdotter
XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
XRasmus Danielsen f. 1623
XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
XHans Danielsen f. 1626
XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
XChristopher Danielsen+ f. 1630
XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
XKaren Danielsdatter f. 1633
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38


Jeg [S.T.Dahl] finner ham første gang nevnt i 1617 da han var skriver på Trondheims gård (lensregn. 15.2). Han nevnes deretter som fogd på Reinskloster i 1620/21 (lensr. 20.3). I tiden 1621-25 var han fogd i Jemtland. Den 23. mars 1626 og den 27. april 1626 blir det nevnt at han urettmessig var blitt fratatt sin fogdestilling i Jemtland og kongen ba derfor lensherren om å gi han en ny bestilling så snart som mulig (NRR bd. V, s. 511, 529). I 1629 var han igjen skriver på Trondheimsgård (lensr. 43.3). Han mottok, den 20. april 1630, 48 riksdaler i lønn for et års mønsterskriveri. Dette ble utbetalt i 8 spesier (lens. 43.3). Han hadde også ansvaret for utrustningen av Trondheims galei i 1630 og han fikk 20 dl. for sin umake med dette arbeidet (lensr. 40.1). I årene 1630/31 var han toller i Trondheim. Han var i 1630 i Helsingborg med småtollen fra Trondheim. Han nevnes siste gang som toller den 11. nov. 1631.Jeg [S.T.Dahl] finner ham ikke nevnt som rådmann, men trolig ble han rådmann i 1632. Han nevnes som borgermester den 27. april 1634 og må da ha vært andre borgermester (Domkirkens regnskap, kirkestol 1629-1708). Trolig sto han som første borgermester fra fastelaven 1635 til i juli 1635 da Hans Busch ble innsatt som fast borgermester. Trolig var han da rådmann frem til sin død.2
Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han et prebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2
Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3
Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørteNorge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4
Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gårdödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5
I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte.
Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..
Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve.Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.


--------------------
1615-1618 Skriver på Trondhjem kongsgård ?

1621-1624 Fogd i Jämtland, Sverige.

Borgermester i Trondheim.

Kilde: Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.
--------------------
Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han etprebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2 Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3 Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4 Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gård ödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5 I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte. Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher,herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..

--------------------
Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og
uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5. s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i 1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen - Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde sidenå slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i 1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen
om vinteren.

Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen, således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som
visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter. 29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru MarenJacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i 1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

Daniel Rasmussen
Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.
Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, MogensLauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med). Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde
"sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.
Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638.
De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed
formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen. Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelsesom fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst
supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter
sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af denAarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maavære fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendeser, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:
1 Riborg Danielsdtr.
2 Rasmus Danielsen
3 Hans Danielsen
4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666 		Rasmussen, Daniel (I97695)
 
13330 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim

{geni:about_me} Oluf Jensen Schriver

http://vestraat.net/iea-o/p125.htm#i5450

Oluf Jensen Schriver var Borgermester i Trondheim. Han ble født circa 1570 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Ursula Christophersdatter Darre, datter av Christopher Bjørnssøn og Sophie Mentzdatter von Ravensborg, i Trondheim, Sør-Trøndelag. Oluf Jensen Schriver døde i 1635 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

Ole Jenssøn SCHRIVER

http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000055.html#I3933

* OCCUPATION: Borgermester i Trondheim

* BIRTH: ABT 1575, (?) (Oluf ?)

* DEATH: ABT 1635, Trondheim
--------------------
Oluf J. Schriver var borgermester i Trondheim.
--------------------
Oluf Jensen Skriver. Død 1635. Borgermester i Trondhjem 		Schriver, Oluf Jensen (I89501)
 
13331 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim Støren, Peder Nilsen (I47013)
 
13332 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim Støren, Peder Nielssøn (I47019)
 
13333 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim 1540 - 1594, Borgermester i Nidaros, Borgermester/ i Nidaros, Falkefanger, handelsmann og senere rådmann og borgermester i Trondheim, Falkoneer og ordfører i Trondheim, Borgermester i Trondhjem 1540-1594, Borgermester, Tr.heim

{geni:about_me} *http://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Rockertsen_Falkener


=Slekten Falch X Skorstad=


Adrian Rochertsøn Falkner f.1490 i Nederland. Død 1595 i Trondheim. Gift med Margrethe
Pedersdtr Fosnes. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sannsynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevnt ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embetet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøpelighet skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.

Deres sønn Peter Adriansøn Falkner f. 1538 i Trondheim, død 29 aug 1569 i Bergen. Han var gift med Gunnhild Sigurdsdtr f.1540 i Verdal.
Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyldtes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
Peder A.FalknerXs datter Margrethe Petersdtr Falkner f. ca 1556 i Trondheim, døde 24 nov 1622 i Trondheim. Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken. Hun var gift med Jacop Preden Pedersøn Ibsen f.1536 i Vammen, Jylland, Danmark.

Deres sønn Adrian Jacobsen Falch f.ca 1597 Gidske i Romsdalen var gift med Adelus Jørgensdtr Staur f.ca 1616 Giske i Møre og Romsdal. Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til Nasafjell sølvgruver i 1658.Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland.
Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige.
(Adrian's bror Peder Jacobsen Falch var far til Maren Pedersdtr Falch gift med Peiter Pittersen Dundas. Maren og Peiter var foreldre til presten Petter Dass f.1647)

AdrianXs sønn Jørgen Adriansen Falch f.ca 1656 Nippelberg, Bardahl, Nesna, Nordland. Han var gift med Aasel Sørensdtr Hegelund f.1663 Nordre Grunnfjord, Ringvassøy.
Jørgen Adriansen Falch flyttet nordover og bosatte seg i Skogsfjord på Ringvassøya utenfor Tromsø. Jørgens datter Adelus Jørgensdtr Falch f.ca 1685, død 1744 på Sør Langnes, Tromsøsund. Hun var gift med Willum Jensen Ebeltoft f.1701, død 3 mars 1760. De var bosatt på Sør Langnes, Tromsø. Willum var klokker i Tromsø, samme som faren Jens Willumsen Ebeltoft (1668-1729) som kom fra Ebeltoft Sogn, Randers Amt, Danmark.

WillumXs sønn JensWillumsen Ebeltoft f.1725 på Sør-Langnes, døde 20 februar 1799.
begravet 20.2.1799
Jens var bosatt på Sør-Langnes fra 1752 i 1772 overtok han også 12 MK av
svogeren Jacob Joensen (Jensen) sitt bruk. I 1783 overlot han 12 MK til elste
sønnen Willum Hansmark-området hørte opprinnelig til eiendommen Sør-Langnes, et eiendomsnavn som ikke nevnes i dag på dette området. Dette var en stor eiendom fra
begynnelsen av. Den strekte seg fra det vi i dag kaller Giæver-bukta, og like
til Sorgenfri. Gården var underlagt kirka og presten på Tromsøya.
Hit kom så Jens Willumsen Ebeltoft som 30-åring og slo seg ned i 1698. Han kom
fra Danmark, var gift med Dorothea Jensdatter og ved folketellinga i 1702 har
de sønnen Willum på 2 år. De fikk også en datter, Maren. Jens bruker hele jorda
på Langnes, som var verdsatt til 1 våg (72 mark). I 1723 ser vi av
prøvematrikkelen at de før 1 hest, 10 kyr, 14 sauer og 4 geiter på eiendommen.
Jens er skrivekyndig, og ble klokker i kirka på Tromsøya - det var trolig
derfor han fikk slå seg ned på denne eiendommen. Det skulle bli denne slekta
som bodde på eiendommen i de neste 150 år.
Men hvor bodde så Jens? Etter å ha fulgt delingene av eiendommen opp gjennom
tidende ser vi at det som er forsøksgården Holt i dag, var den opprinnelige
boplassen for denne eiendommen. Trolig like ovenfor sjøen, og ca. 150 meter
nordvest for der Holtveien tar av fra Kvaløyveien. Naustene var plassert i
bukta like nedenfor. Datteren Maren ble gift og de bygde seg en våning og fjøs
litt lenger nord, godt plassert oppe i skogen - Åsgård ble det nye navnet på
denne teigen, som jo har beholdt navnet fram til i dag.
Sønnen Willum overtok hovedbruket, men en sønn av han igjen, Jens den yngre,
fikk den nordligste delen av eiendommen - Kirkevika, hvor kvaløyværinger og
håkøyværinger fortøyde sine båter og gikk kirkeveien over øya til kirka - det
vi i dag kaller Langnesveien og Kirkegårdsveien. Men for vel 100 år siden
kjøpte kjøpmann Giæver store deler av denne eiendommen, og vi kjenner alle til
Giæverbukta som er oppkalt etter han. Senere kjøpte Workinn-familien området,
og nå har vi fått Workinn-marka oppkalt etter disse, samtidig som gamle navn i
området forsvinner. En kan spørre om en er for dårlig til å ta vare på det
eksisterende.Han var gift med Birgitte\Olsdtr Graae\ f.1746 på Nordskar i Nord-Kvaløy.
Hun døde i 1792.

Jens datter Anne Margrethe Ebeltoft f.1781 Sør Langnes, Tromsøsund. Død 1838.
Hun var gift med Bent Andreas Jacobsen Berg (1779-1825) fra Kaldslett, Tromsøsund.
De var bosatt på Berg, Tromsøsund. Deres datter Jendine JacobineBentsdtr f.1808, død
19 mai 1844 på Tisnes, Tromsøsund Hun ble gift 26 okt 1831 med Søren Mortensen f. Mai 1806 på Selnes, Balsfjord.

Søren Mortensen født 1806, Selnes, Stornes, Balsfjord, døpt
16-JUN-1806, Tromsøysund Kirke, yrke/stilling Selve./gårdbruker/fisker, gift
(1) Jendine Jacobine Bentsdatter 26-OCT-1831, , Tromsø kirke, født 1808,
Holmeslett, døde 1845, gift (2) Maren Willumsdatter 19-OCT-1845, gift
(3) Helene Melvik. Søren døde 1889, Tromsø av lungebetennelse.
Historie om Søren Mortensen
Gamle Søren f.1806 ble 3.gang gift med Helen fra Melvik
På Sandøya. Helen var 18 år gammel da hun kom som hushjelp til Andreas Sørensen på Marislett (sønn av Søren). Hun ble kjæreste med gamle Søren som da i 1865 bodde som kårmann hos sønnen Andreas. Andreas Likte ikke dette forholdetnoe særlig. Det endte i hvertfall med at Søren holdt fast ved sin unge kjæreste. De flyttet til Tromsø der de giftet seg omkring 1868. De fikk 3 barn sammen, 2 piker,Marie og Anna,de døde som små, og sønnen Simon ble født i 1870 som barn nr.2. Simon levde til 1958 og ble nærmere 90 år.
Søren døde i 1885 av lungebetennelse. Etter at Helen ble enke flyttet hun og sønnen tilbake til Melvik.
Historien forteller om grunnen til at Helen kunne forelske seg i gamle Søren som var 40 år eldre enn henne, skulle være at Søren var en riktig flott mann å se til, han var en spreking som jobbet og klarte å forsørge sin familie helt til han døde 80 år gammel.
Helen hadde engang betrodd seg til en niese av Anna, som var gift med Enok, sønn av gamle Søren. Hun beklaget seg litt over sitt nye ekteskap og liv, hun mente at folk hadde visket litt om henne som tidligere hadde giftet seg meden olding, gamle Søren. Hun hadde sagt følgende; Nå kan du se hvordan jeg har fått det, jeg må arbeide og slite, men da jeg var gift med Søren så klarte han å forsørge meg og barna.

Jendine og SørenXs sønn Morten MartinSørensen f. 20 april 1834 Marislett, ved Håkøybotn, Tromsøsund, døde 20 sep 1886 på Marislett. Morten var gift med Anna Martine Andersdtr fra Tennes Gammelgård .Hun var født 08 juni 1838 og døde 05 mai 1912 på Annalund, Kvaløy, Tromsø. Morten og AnnaXs sønn Johan Adolf Marinius Mortensen født 2 februar 1864 Småslett, Kvaløy .Han døde 12 juli 1901. Johan var gift med Henriette Marie Nilsdtr Moen
født 1 april 1869 Slåttnes, Kvaløy og død 3 april 1956.

Johan og HenrietteXs datter Jenny Henriette Mortensen født 23 september 1898 Småslett, Kvaløy,og død 24 oktober 1980 Grimstad sykehjem, Grimstad. Hun var gift med Bjarne Anker Skorstad født 26 juni 1896 Namsos, N-Trøndelag og døde 10 april 1978 på SSA Sykehus i Arendal, Aust-Agder Arendal.

B.A. Skortstad var født i Namsos men oppvokst i Tromsø. Kom som toller tidlig
til Kristiansand S. Han var også toller i Lillesand og Risør før han kom til Arendal hvor
han ble Tollsjef. Han var en kjent skikkelse i Arendal i sin tid.
Da kong Olav var i Arendal, var B.A. Skorstad en av middagsgjestene.
Han er begravet i Grimstad etter hans datter Solveigs ønske, fordi hun bodde der.
Fra Agderposten
Fvh. tollstedsjef Bjarne Anker Skorstad, Arendal, er død 82 år gammel. Bjarne
Skorstad var født i 1896 i Namsos og kom som 18 åring inn i Tolletaten som
kontorist i Tromsø 1914. Siden avanserte han i gradene og tjenestegjorde på de
forskjellige steder, bl.a. Kristiansand, Lillesand, Risør og til Arendal i
1918, som tollstedsjef her fra februar 1952 til hans avgang ved oppnådd
pensjonsalder i 1966. Da kunne han se tilbake på hele 52 år i tolletaten. En
imponerende lang tjenestetid, som kjennetegner mannen, slik som han også vil
minnes, dyktig pliktoppfyllende, samvittighetsfull. Og en utpreget hjemmets
mann, en kjær, omsorgsfull familiefar i hjemmet på Barbugård. Den siste tid
tilbrakte han på Solhaug Aldershjem.
Bjarne Anker Skorstad og Jenny Henriette hadde disse barna:
Odd Anker
Harald Norman
Bjarne Øistein
Rolf Johan
Arne Kjell
Solveig


--------------------
Adrian Rockertsen Falkener, d.1597. En hollænder, kom til Norge som falkefanger, derav navnet, og ble innen 1547 borgermester i Trondhjem; han var danskehater og spillte en viss rolle som Claus Collarts rådgiver og tro tilhengerunder Syvårskrigen.
Ennu i 1578 var han borgermester og levde i januar 1594, men er døde innen 13. 1.1597. [Rigs-Reg. I og II, Herredags-Dombok 1578, 1592 og 1594, Dipl. Norv. I og XII og N. Mag. I.]

Hans 1ste hustru, utvilsomt en Corneliusdtr., hadde i et tidligere ekteskap sønnene Henrik og Cornelius Paulsen, begge bosatt i Bergen 1569, hvor Cornelius døde 1571, efter paa en skammelig maade at være blevet mishandlet af lensherren Ludvig Munk i
Trondhjem (dombog af 1597, s. 8 flg.). [N. Mag. I, s.434].

Hans 2dre hustru, før 1570, Margrethe Pedersdtr., som overlevde ham, var også tidligere enke og hadde en sønn, Nils Olsen, som var f. i Trondhjem og siden ble skriver på Sten i Fosnes, g.m. Gjertrud Pedersdtr., enke efter Hans Pedersen på Hof i Fosnes;
[Herredags-Dombok

Adrian Rockertsen hadde i sine ekteskaper mange barn [se A.E.Erichsen: Petter Dass], av hvilke kjennes flg.: 7 barn:

1. Anna Adriansdtr., gift først, før 1567, med Gjert Borgersen, kirkeværge i Bergen 1564, og derefter innen 1585 med kjøpmann og fra 1586 byfogd s.steds Claus Miltzow, d.1595. Av 1ste ekteskap døde to sønner 1569 og 1570 og av 2dre var Gjert
Miltzow, kjøpmann i Bergen og yngre stamfar for denne slekt.
[Herredags-Dombok 1585, N.Mag. I og Ii og Bergens Borgerbok 1580 og 1610.]
2. Jens Adriansen, døde av pest 4.10.1567 hos søster Anna i Bergen, og en unavngitt bror av ham likeså 12.10.1567, [N. Mag. I.]
3. Rickert Adriansen,( fra 1ste ekteskap), f.ca.1542, student i Rostock 1562, ble sogneprest til Ørlandet.
4. Cornelius Adriansen, var i Bergen 1569 flg. år, ble skipper på "moderens" skip og døde innen 1597 i Trondhjem efterlatende enke og barn. [Herredags-Dombok 1597, N. Mag. I.] Hans sønn tør være den Adrian Cornelisen, som var skipper 1599 og
1614. [Rigs-Reg. III og IV.]
5. Michel Adriansen, tok borgerskap i Bergen 1574 og levde der 1585. [N. Mag. II.] Hans sønnesønn eller dattersønn tør være den hr. Michel Olsen Falkener, som var sogneprest til Evenvik (Gulen) 1619 til 1636 og hvis sønn igjen var hr. Olaf Falch
til Holmedal.
6. Peter Adriansen, (fra 1ste ekteskap), d.29. 6.1569 i Bergen som følge av slet legebehandling efter at han var blitt stukket i hode av lagmann Christopher Grøn på Stegen, som hadde utskjelt hollænderne og derfor optendte Peters retferdige
harme. Lagmannen måtte betale 800 rdl. i bøter;
[Dipl. Norv. XII, Herredags-Dombok 1585 og 1597, N.Mag. I, Rigs.Reg. I.].
Gift med Gunhild Sigurdsdtr. datter av hr. Sigurd Amundsen til Værdalen og Margrete.....;
hun levde i 1582 i nytt ekteskap med rådmann, senere borgermester i Trondhjem Nils Jensen. [Herredags-Dombok 1597 og 1599].

Den Norske Kirkes Geistlighed; av Biskop Dr. A. Chr. Bang. 1897, s.309: "Af Adrians fire sønner af første egteskab døde to i Bergen af Pesten i october 1567 ("Norske Magazin" I, 333). De to øvrige var Rockert og Peder. Sidstnævnte var gift med Gunhild
Sigurdsdtr., med hvem han havde to børn: sønnen Rockert, der blev borger i Trondhjem, dtr. Margrethe, der senere blev gift med foged over Giske gods Jakob Pederssøn.



Source
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
Bibd XXXVIII - Hefte 3
Oslo 2003 - Author Erik Lie, p. 143-197
This is probably the most extensive article on Adrian Rotgertson (Falkener)
On the basis of this new research the ancestral three has been changed by the submitter,

Source: Gudrun Johnsen Hoeibo: Slekten Falkener Falch Falck, Oslo 1962
Source: Helmer Aslaksen, ane 40456
Source: Hogne Holst, pers 7572
Source: S.H. Finne Grønn: Jesper Hansen, Nsht, vol. I, s.57-72

Source:
Hvorfra stammer slegten Hagerup? v/ S.H. Finne-Grønn, - published after 1926, p. 425-438

Source:
http://www.nose.dk/Norge/falch.html
Claims that he had 24 children, 18 sons and 6 daugthers. (That's 2 fotball teams!!)

There are also voices claiming that he died 120 years old... Nobody is around to clarify...
--------------------
Adrian Richert Falkener kom til Norge fra Holland rundt år 1500. Han var falkefanger hos kong Fredrikk av Danmark/Norge, derav navnet FALKENER. Han fikk stilling som borgermester i Trondheim i 1554. Han var gift to ganger, sist med Margrethe Pedersdotter som døde i 1597. Adr.R.Falkener ble meget gammel (120 år) .Han døde i 1595. I sine ekteskap hadde han 7 barn.Adrian og Margrethes sønn: Peter Adriansønn f.1538 d 1569. han ble drept under en krangel på BERGEHUS av en som heite GRØN

Fra: Kurt Eriksen
Emne: Fant dette på internet
Dato: 22.03.2008 18:37:23

Adrian Richertsen «Falkener»Død omkring 1595. Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595 Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.6 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.
.......
--------------------
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Slekta_Falch_%28Trondheim%29

http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000071.html#I8113

ABT 1490 - 1596

* RESIDENCE: 1520, Bosatt i Bergen. (g. 3 ganger) 24 barn ?
* OCCUPATION: Borgermester Trh. 1540-94
* BIRTH: ABT 1490, (Rickertsen/Rockertsen ?) Holland ?
* DEATH: 1596, Trondheim
-----
Det er mulig Rochert van Valckenier (f. 1465, Holland) var Adrians far.
-----
Kom til Bergen som falkefanger sammen faren og farfaren. Til Trondheim i 1520-åra. Han var borgermester i Trondheim fra 1540 til 1594. Under syv-årskrigen spilte han en tvetydig rolle, fordi hans motstand mot det danske styre gjorde at han støttet de svenske troppene, i Jemtland. Adrian var også personlig en god venn av svenskenes leder Claude Collart. Han var i 1567 Trondheims største skipsreder. Adrian var tre ganger gift, tredje gang med Margrethe Pedersdattter. En av hans andre koner var en Corneliusdatter. Han hadde et par landsgårder, og flere eiendommer i Trondheim. Blant annet hadde han en stor tomt med stall i Skansen, Trondheim. Denne hadde navnet Adriansløkken, som senere ble byttet om til Arildsløkkken.

En av hollenderens mange etterkommer, sogneprest Gjert Henriksen Miltzow skrev i 1678 om sin oldemor, at hun var: "Datter af Hadrian Rotker, som i over 70 aar beklædte Embedet som Borgermester i Trondhjem og døde i en Alder af 120 aar, efterat han med sin Hustru havde avlet 18 sønner og 6 døtre, af hvilke 18 sønner og 4 døtre kom i Ægteskab og efterlod sig sønner og døtre"

De fleste av disse opplysningene er nok litt overdrevet. Dikt skrevet av Marcus Volqvartz I om hvordan Falkener fikk sitt navn:

"Til Friderich den Andes Jagt
De tyske lod henfare
En Adrian som har indbragt
Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn,
En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn,
I Trondhjem tog sin Rede"

Trolig er en Corneliusdatter mor til de 5 første barna, de 2 siste var Margrethe Petersdatter mor til;
1)Mikkel, f. 1530, 2)Jens, 3)en sønn, 4)Cornelius, 5)Richert, f. 1542, 6) Peter, f. 1538, 7)Anna, f.f. 1540

----

Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. I 1554 rykket han opp til 1.borgermester, og i 1594 trakk han seg tilbake på grunn av alderdom og skrøpelighet.

Han var trolig gift første gang med en som het Corneliusdatter til etternavn. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner i dette ekteskapet, og Frode Holthe mener det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert. Han skalha hatt 7 barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i November 1767.

Det er usikkert om den yngste her er fra 1. ekteskap, eller om han er fra ekteskapet med Margrethe Pedersdatter som ble inngått før 1538.

Adrian skal ha hatt 18 sønner og 6 døtre, men dette er altså dem som er registrert ifølge Frode Holthe.



Les mer her: http://www.nose.dk/Norge/falch.html
--------------------
Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Trondheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet.Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønnChristian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------
http://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Rockertsen_Falkener

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet XFalkenerX skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener:

XTil Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.X


--------------------
Borgemester og falkoner i Trondheim.

XFørst et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:

2.
Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

3.
Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

*)Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.

Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?

Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:

"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.

Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheimble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.

Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. Jfr. "Dip. Norv." I side 1108 og XII side 619. Fra 1554 rykket han opp til 1. borgermester. Han trakk seg tilbake fra stillingen i 1594 på grunn av alderdom og skrøpelighet. Han hadde vært i stillingene som rådmann og borgermester i 70 år. Historien forteller at han var 120 år da han døde, men det kan neppe være riktig. Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnethans finnes ofte nevnt i "Dipl. Norv." Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592. På herredagene i Trondheim 1578 15. september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81 - 82og side 87. I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott. Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavange.r

Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert "Trundheimb Den 1 maij Aar 1591". I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da "Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd".

Han var trolig først gift med enken "Corneliusdatter", som var enke etter PAUL. Hun hadde to sønner i første ekteskap, den ene het Cornelius og ble på en skammelig måte mishandlet av lensherre Ludvig Mink i Trondheim, jfr, dombokav 1597 side 8 og følgende sider. Han døde i Bergen 1571. Den andre sønnen het Henrik og han bodde i Bergen, jfr, "Norske Magazin" I side 434. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner med sin første hustru. Det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert.

Da han ble enkemann giftet han seg igjen med enken Margrethe Pedersdatter, som hadde vært gift med NILS. Hun hadde en sønn som het OLE fra første ekteskapet. denne Ole bodde på gården Sten, jfr. dombok av 1597, side 85.

Han skal ha hatt syv barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i november 1567. En het Jens. Jfr. "Norske Magazin" I, side 333. I Trondhjemske samlinger skriver Anders Daae om borgermestre i Trondhjem, at Margrethe var fra Namdalen og at hun var hans tredje hustru, han skriver videre at Adrian tilsammen hadde 18 sønner og 6 døtre. (s. 107/108).

De øvrige barn er registrert, men det er som nevnt ovenfor usikkert om ikke sønnene Rickert og Peder kommer fra hans første ekteskap.

Det kan her nevnes at sønnen RICKERT eller ROCKERT, som var sogneprest til Ørlandet, var gift og hadde flere barn. Rickert ble farfar til Jesper Hanssøn, foged på Helgeland og inngiftet i slekten Falch på Helgeland.

Datteren ANNA ble gift 2. gang med byfogd Claus Miltzow i Bergen, han døde 8. juli 1595. I første ekteskap var Anna gift med kirkeverge i Bergen Giert Borgerson.

Sønnen MICHEL var borger av Bergen fra 1574, han var gift og hadde barn. Han er muligens stamfar til slekten Falch i Gulen og Holmedal. Den 5. juli 1547 var Adrian med på å forsegle et gavebrev fra Inger Ottesdatter Rømer til Mester Henrik Nilssøn som var kannik i Trondheim, samt et gavebrev fra Jens Bjelcke til de fattige i Hospitalet i Trondheim.

Adrians hus lå "nede i byen", ved Brattøra. Denne "Falkenergården" finner vi oppført i skattelistene så sent som i 1671. Beliggenheten tilsvater i dag Olav Trygvasonsgat nr. 5.

Under syvårskrigen var Adrian ivrig til å gå svenskene til hånde, og han ble snarrt en fortrolig venn av Claude Collart, som kommanderte den svenske garnisonen i Trondheim. Det fortelles at han mottok svenskene med åpne armer, ogat han gav Claude Collart vin som gave mens denne lå utenfor Steinvikholm festning. Gods som ble konfiskert fra de som nektet å gå inn i troskapsforhold til svenskene, ble gitt til Adrian Falkener. Forklaringen til at han eide mange bygårder kan kanskje være denne. han eide også en løkke på Ila utenfor byen, som het Adriansløkken, men heter idag Arildsløkken. Han hadde også en jegt og betalte skatt for jegtefart nordover. Historien forteller at det var kong Fredrik II som hadde gitt Adrian navnet FALKENER.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå hva slags motiver Adrian hadde til å svikte sin troskap til danskekongen og vise direkte danskehat. Kanskje det var de materielle grunner som gjorde at Adrian sluttet seg til erobrerne.Men dette blir bare spekulasjoner, for svar på dette finner vi neppe i dnoen historiske kilder. Men vi skal også være klar over at alle som drev falkefangst som gesjeft ble kalt FALKENER. Vi finner således navn som Lauritz Falkener og flere. Navnet Falkener ble i Danmark et utbredt slektsnavn, mens vi i Norge bare kjenner til Adrian Falkener - som ble stamfar til slekten FALCH i Norge.
--------------------
Probably Dutch.Came to Norway and became mayor of Trondheim before 1547. Died before July 1, 1597.
--------------------
Selveste borgermester i Trondheim. Kona navn ukjent. Hadde med henne 18 sønner + 6 døtre!!(bare 2 døde som barn)

Adrian Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596) var borgermester i Trondheim i årene 1554X1595. I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.

Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Dødsåret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i kildene varierer fødselsåret fra 1478 til 1512, der begge ytterpunktene er like usannsynlige. Det fortelles også at Falkener skulle ha oppnådd en alder på 120 år, noe som er vel så usannsynlig.

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet XFalkenerX skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener:

XTil Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare

En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede,

Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.X

(Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559-1588).

Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim. Det sies at mange av eiendommene som ble konfiskert fra svenskmotstanderne, havnet i Falkeners hender.

Adrian Falkener eide flere eiendommer i Trondheim og omegn, blant andre Falkenergården (tilsvarer i dag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han skal også ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adriansløkken (tilsvarer Arildsløkken i Ila), som strakk seg langs Nidelva mot Stavne. Han eide også 1-2 jekter som gikk i handelsfart nordover til Finnmark.


--------------------
Adrian Richert Falkener kom til Norge fra Holland rundt år 1500. Han var falkefanger hos kong Fredrikk av Danmark/Norge, derav navnet FALKENER. Han fikk stilling som borgermester i Trondheim i 1554. Han var gift to ganger, sist med Margrethe Pedersdotter som døde i 1597. Adr.R.Falkener ble meget gammel (120 år) .Han døde i 1595. I sine ekteskap hadde han 7 barn.Adrian og Margrethes sønn: Peter Adriansønn f.1538 d 1569. han ble drept under en krangel på BERGEHUS av en som heite GRØN

Fra: Kurt Eriksen

Emne: Fant dette på internet

Dato: 22.03.2008 18:37:23

Adrian Richertsen «Falkener»Død omkring 1595. Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595 Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester. I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet. Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland. Adrian Rotgertssøns sønner Petter og Michel hadde begge ei datter ved navn Margrete. Petter var definitivt ikke av Adrians ekteskap med Margrete Pedersdatter, mens jeg [Erik Lie] er mer usikker når det gjelder Michel, som var født i Trondheim og må ha vært blant de yngre barna til Adrian. I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre. Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.6 Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim.
--------------------
Adrian giftet seg med Margrethe Pedersdatter i 1537. (Margrethe Pedersdatter ble født ca. 1500 og døde i 1597 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)




--------------------
Kom til Bergen som falkefanger sammen faren og farfaren. Til Trondheim i 1520-åra. Han var borgermester i Trondheim fra 1540 til 1594. Under syv-årskrigen spilte han en tvetydig rolle, fordi hans motstand mot det danske styre gjorde at han støttet de svenske troppene, i Jemtland. Adrian var også personlig en god venn av svenskenes leder Claude Collart. Han var i 1567 Trondheims største skipsreder. Adrian var tre ganger gift, tredje gang med Margrethe Pedersdattter. En av hans andre koner var en Corneliusdatter. Han hadde et par landsgårder, og flere eiendommer i Trondheim. Blant annet hadde han en stor tomt med stall i Skansen, Trondheim. Denne hadde navnet Adriansløkken, som senere ble byttet om til Arildsløkkken.

En av hollenderens mange etterkommer, sogneprest Gjert Henriksen Miltzow skrev i 1678 om sin oldemor, at hun var: "Datter af Hadrian Rotker, som i over 70 aar beklædte Embedet som Borgermester i Trondhjem og døde i en Alder af 120 aar, efterat han med sin Hustru havde avlet 18 sønner og 6 døtre, af hvilke 18 sønner og 4 døtre kom i Ægteskab og efterlod sig sønner og døtre"


--------------------
Først et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:

2.
Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.

3.
Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

*)Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.

Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?

Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:

"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.

Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheimble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.

--------------------
Biografi:
Hans andre kone het Margrete Pettersdatter. Hans første kone het Ermegaard Ratken.

Adrian Rockertsen Falkener (født ca. 1500, død 1596) var borgermester i Trondheim i årene 1554?1595.

I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rekardsen, Rikardsen, Rocketson, Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.
Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Dødsåret er iflg. Trondheim Byleksikon 1595, men i kildene varierer fødselsåret fra 1478 til 1512, der begge ytterpunktene er like usannsynlige. Det fortelles også at Falkener skulle ha oppnådd en alder på 120 år, noe som er vel så usannsynlig.

Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Her ble han rådmann i følge noen kilder i 1526, men det er usikkert. Han ble underborgermester fra ukjent årstall før 1547, og førsteborgermester fra 1554 til 1595. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet.

Navnet Falkener skal han ha fått pga. at han drev med falkefangst. I et dikt av Marcus Volqvarts (1707), nevnes (trolig) Adrian Falkener: Til Fredrich den Andens Jagt De Tydske lod henfare. En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.

(Frederik II var dansk-norsk konge mellom 1559-1588). Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim. Det sies at mange av eiendommene som ble konfiskert fra svenskmotstanderne, havnet i Falkeners hender.

Adrian Falkener eide flere eiendommer i Trondheim og omegn, blant andre Falkenergården (tilsvarer i dag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han skal også ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal. Utenfor byen eide han en løkke, Adriansløkken (tilsvarer Arildsløkken i Ila), som strakk seg langs Nidelva mot Stavne. Han eide også 1-2 jekter som gikk i handelsfart nordover til Finnmark. Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge, spesielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim

Kilder:
Trondheim Byleksikon
Vandringer i det Trondhjem som svant

--------------------
Adrian Richertsen Falkener giftet seg med Margrethe Pedersdatter. Adrian Richertsen Falkener ble født ca 1500. Han døde ca 1595.
Adrian Falkener må formådes å være født i slutten av 1400-tallet og døde ca. 1595.Det er mye som tyder på at Adrian Falkener kom til Norge fra Holland i begynnelsen av 1500-tallet. Han skulle visstnok ha drevet falkefangst først ved Bergens-kanten, men kom senere til Trondheim. Det er delte meninger om hans farsnavn ettersom det er skrevet på forskjellige måter: Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.Etter at han kom til Trondheim ca. 1520, ble han snart en vel ansett person. Han begynte å drive skipsfart, drev handel på utlandet, og fra 1554 ble han eldste borgermester i Trondheim etter at han en tid hadde vært underborgermester.

I 1594 trakk han seg tilbake fra stillingen grunnet sin alderdom og skrøpelighet. Han hadde da vært rådmann og borgermester i 70 år. Det fortelles at han var 120 år da han døde, noe som neppe medfører riktighet.
Adrian Falkener var en god diplomat og en nåøktern personlighet, og han var også i besittelse av adskillige gårder i Trondheim og omland.Det er sannsynlig at han først var gift med enke Corneliusdatter, og etter at han ble enkemann, giftet han seg med Margrethe Pedersdatter. I sine ekteskap skulle han visstnok ha hatt 7 barn. To av sønnene hans døde i Bergen under pesten i n
ovember 1567. En av disse sønnene mener man hette Jens.
I følge historien skulle Adrian ha 24 barn, 18 sønner og 6 døtre.
Han var danske-hater, og spillte en viss rolle under 7-årskrigen som Claus Collarts rådgiver og tro tilhenger.Hjemmets bokforlag gav i 1979 ut en krønike-/roman ved navn Adrian Falkefanger, skrevet av Sigurd Skaun. Boken omhandler Adrian Rockertson Falkoner, sønn av den styrtrike hollenderen Mynther Rockert. Boken tar for seg hans eventyr i Norge,
specielt Bergen og Hardanger, og til slutt som borgermester i Trondheim..
--------------------
Adrian Falkner kom fr Holland til Trondheim ca 1520. Borgermester i Trondheim fra 1554.
--------------------
Borgermester i Nidaros, Xfalkoner og borgermester i TrondheimX 		Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
 
13334 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim, Borgermester i Trondheim (Mayor of Trondheim), Borgermester i Trondhjem

{geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I1374&tree=1001

http://nose.dk/Norge/toender.html#5

http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000059.html#I3944

Niels Christophersen TØNDER

ABT 1615 - ABT 1649

* RESIDENCE: 3 Feb 1649, Skifte. 1 datter og 1 sønn

* OCCUPATION: Borgermester i Trondheim

* BIRTH: ABT 1615, (CA 1628 ?) København (?)

* DEATH: ABT 1649, Trondheim (Averøy ?) 		Tønder, Niels Christophersen (I50153)
 
13335 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim, Rådmann, Borgermester, Borgermester i Trondheim 6/3-1649

{geni:about_me} http://www.tuxen.info/boldich.htm

http://vestraat.net/iea-o/p201.htm#i8096

http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000085.html#I5230

1585 - 6 Mar 1649

* RESIDENCE: 1610, Innfl. Tr.hj. Borgerm. 1630-32 / 1635-49

* OCCUPATION: Kjøpmann, Rådmann, Borgemester i Trondheim

* BIRTH: 1585, Haderslev, Danmark (1588?)

* BAPTISM: Hellekande ? (Buschemann)

* DEATH: 6 Mar 1649, Trondheim

* BURIAL: (i 1620 skriver i Skogn)

-------------------

Hans Gjertsen Busch var Borgermester i Trondhjem. Han ble født i 1585 i Haderslev, Danmark. Han var sønn av Gjert Busch og Anna Boldich. Hans Gjertsen Busch giftet seg med Maren Svendsdatter, datter av Svend Andersson og Maritte Hansdatter, i 1613 i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Hans Gjertsen Busch døde den 6 mars 1649 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

Barn av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter

Anna Hansdatter Busch+ f. c 1613, d. c 1680

Giert Hanssøn Busch+ f. c 1613, d. c 1660

Dorothea Hansdatter Busch+ f. c 1630, d. c 1675

--------------------

Hans flyttet til Trondheim i 1610.

1620 skriver i Skogn

Borgermester 1630-32 / 1635-49
--------------------
Svend Aage Mørkvig skriver i sin bok: "Mechleburg - Patricierslægt gennem 500 år": "Omkring 1610 rejste Hans Gjertsen Busch fra Haderslev til Norge, og det fortælles, at han i 1610 optog et borgerleje ved Nærøysund i Ydre Namsdalen, ude på en holm, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Senere rejste han til Trondhjem og nedsatte sig som købmand. Han blev senere rådmann og overformynder, og fra 1635 og til sin død den 6. marts 1649, var han Trondhjems 2.borgmester"
--------------------
Hans Gjertsen Busch. Født 1585 i Haderslev. Død omkring 1649. Borgermester i Trondhjem fra 1644 		Busch, Hans Gjertsen (I47074)
 
13336 {geni:occupation} Borgermester i Trondheim, Rådmann, Sogneprest i Inderøy 1567, Borgermester i Trondheim., Borgermester, Borgermester Trondheim

{geni:about_me} '''Fra''': http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2:
I gravskriften over [http://www.geni.com/people/Hans-Caspersen-Gamshard/6000000001827531712 Hans Casparsen] og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge deforskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble [http://www.geni.com/people/Maren-Hansdatter/6000000005909729572 denne datteren] gift med borgermester [http://www.geni.com/people/Svend-Andersen/6000000007453198737 Svend Andersen]. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste [http://www.geni.com/people/Hansdatter/6000000013603730493 datter] og denne datterens [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 mann] er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at dennedatteren var gift med en [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 Erik Hansen] og at Hans Casparsens datterbarn hete [http://www.geni.com/people/Caspar-Eriksen/6000000013604091022?through Caspar Eriksen] og [http://www.geni.com/people/Alhede-Eriksdatter/6000000013604058028 Alhede Eriksdatter]. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen.

[Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536 - 1660, side 31-32.]

* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6446&tree=IEA
* http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2
* http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000012.html#I8304

* Født 1551.
* Død 19 feb. 1620, Trondheim.
* Borgermester i Trondhjem. 		Gamshard, Hans Caspersen (I98733)
 
13337 {geni:occupation} Borgermester i Tønsberg 1533--39

{geni:about_me} ABT 1480 - AFT ER 1550

* RESIDENCE: Nevnt 1525 som rådmann i Tønsberg

* OCCUPATION: Rådmann/borgerm. Tønsberg

* BIRTH: ABT 1480, (usikker identitet) (Bentssøn ? Jonssøn ?) Onsøy, ØF ?

* BAPTISM: (sønn el. sønnesønn av Jon Alvson Kamp ?)

* DEATH: AFT ER 1550, Tønsberg ?

Family 1 : Kirsten INGVALDSDATTER

1. +Laurits Olufsen HOLCK

2. +Anbjørg OLUFSDATTER

3. Mattis OLSSØN

http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000010.html#I4695

--------------------

Oluf Holch giftet seg med Kirsten Ingvaldsdatter, datter av Ingvald Olsson. Oluf Holch ble født circa 1475 i Onsøy, Østfold. Han døde etter 1550 i Tønsberg, Vestfold.

Barn av Oluf Holch og Kirsten Ingvaldsdatter

Lauritz Olufssøn Holch+ f. c 1510, d. 4 sep. 1587 		Holck, Oluf Jonsson (I92695)
 
13338 {geni:occupation} Borgermester i Tønsberg, Borgermester Tønsberg 1547-55

{geni:about_me} Lauritz Olufssøn Holch giftet seg med Marthe Jonsdatter Packe, datter av Jon Jonsen Packe og Thale NN. Lauritz Olufssøn Holch ble født circa 1510 i Tønsberg, Vestfold. Han var sønn av Oluf Holch og Kirsten Ingvardsdatter. Lauritz Olufssøn Holch døde den 4 september 1587 i Tønsberg, Vestfold.

Barn av Lauritz Olufssøn Holch og Marthe Jonsdatter Pakke

Randi Lauritsdatter Holch+ f. 1540, d. 28 mai 1597

Olaf Lauritsson Holch f. 1541, d. 26 nov. 1606

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p186.htm#i7530

--------------------

Laurits Olufsen HOLCK

1510 - 4 Sep 1587

* OCCUPATION: Borgerm. Tønsberg 1547-55

* BIRTH: 1510, Tønsberg. VF

* DEATH: 4 Sep 1587, Tønsberg

Father: Oluf HOLCK

Mother: Kirsten INGVALDSDATTER

Family 1 : Marthe Jonsdatter PACKE

1. +Randi Lauritsdatter HOLCK

2. +Oluf Lauritsson HOLCK

http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000004.html#I4689
--------------------
Marthe Jonsdatter

Født omkring 15103.

Død 25 okt. 158112.

Anno 1581 denn 25 ochttober döde mijn salig moder moder Marte Jonsdotter salig Jonn Pakes dotter och war handt lauman ij Wijgen.12



Gift _____med

Laurits Olufssøn Holk

Død 4 sep. 158712.

Søn af Oluf Holk og Kirsten Ingvarsdatter.

Anno 1587 denn 4 septtember döde mijn salig moder fader Laurijs Holk fordum borgemester her ij byenn.12

Borgermester i Tønsberg ca. 1547-1555. Deltok den 14. nov. 1547 i avhørelsen av vidner i anledning av Hans Burmans forsøk på å drepe Bent Bille, nevnes 18. dec. 1551 og senere som første borgermester. Den 16. mai 1552 er hani selskap hos Bent Bille på Sem. Den 29. dec. 1554 og 8. mar. 1555 utsteder han utdrag og vidisse av Bjarne Audunssons gavebrev.

Ifølge Munthe var han borgermester ennu i 1578.





Børn af Marthe Jonsdatter og Laurits Olufssøn Holk:



7.4. Iver Lauritssøn Holk ?

8.4. Randi Lauritsdatter Holk, d. 1597

9.4. Maren Lauritsdatter Holk, d. 1602

10.4. Raune (Ranveig) Lauritsdatter Holk

11.4. Oluf Lauritssøn Holk, f. 1541, Tønsberg, d. 1606

12.4. Jon Holk



http://www.nose.dk/Norge/holch.html

--------------------

Marthe Jonsdatter

Født omkring 15103.

Død 25 okt. 158112.

Anno 1581 denn 25 ochttober döde mijn salig moder moder Marte Jonsdotter salig Jonn Pakes dotter och war handt lauman ij Wijgen.12



Gift _____med

Laurits Olufssøn Holk

Død 4 sep. 158712.

Søn af Oluf Holk og Kirsten Ingvarsdatter.

Anno 1587 denn 4 septtember döde mijn salig moder fader Laurijs Holk fordum borgemester her ij byenn.12

Borgermester i Tønsberg ca. 1547-1555. Deltok den 14. nov. 1547 i avhørelsen av vidner i anledning av Hans Burmans forsøk på å drepe Bent Bille, nevnes 18. dec. 1551 og senere som første borgermester. Den 16. mai 1552 er hani selskap hos Bent Bille på Sem. Den 29. dec. 1554 og 8. mar. 1555 utsteder han utdrag og vidisse av Bjarne Audunssons gavebrev.

Ifølge Munthe var han borgermester ennu i 1578.





Børn af Marthe Jonsdatter og Laurits Olufssøn Holk:



7.4. Iver Lauritssøn Holk ?

8.4. Randi Lauritsdatter Holk, d. 1597

9.4. Maren Lauritsdatter Holk, d. 1602

10.4. Raune (Ranveig) Lauritsdatter Holk

11.4. Oluf Lauritssøn Holk, f. 1541, Tønsberg, d. 1606

12.4. Jon Holk



http://www.nose.dk/Norge/holch.html 		Holck, Lauritz Olufsen (I66027)
 
13339 {geni:occupation} Borgermester i Tønsberg, Lagmann, Rådmann, Borgermester Tønsberg 1585-1598, Lagmann 1599, Lagmann i Mandal

{geni:about_me} Niels Lauritssøn
Død efter 1613.
Søn af Laurits.
Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk - Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang.14
Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal.15
Borgermester i Tønsberg omkr. 1585-1599. Var til stede på herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor der dømtes i en eiendomstvist mellem Sandeherad prestegård og arvingene efter hustru Gudrun på Bø. Niels Lauritssøn var borgermester i Tønsberg ennu i 1598, da kong Christian 4. med følge under sitt ophold i Tønsberg den 25. juli tok inn i hans gårdpå Storgaten. Niels Lauritssøn blev 1599 lagmann på Agdesiden og tok ophold på Holme i Mandal. Han levet ennu i 1613.
Optræder ved Herredagen i Stavanger 6.-8. aug. 1607 som «Niels Lauritzønn, fordom laugmand paa Augdeside».16
Ved herredagen i Skien 16. aug. 1613 er «erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndals leenn» stevnet. «Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgemester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne ...».16

--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p825.htm#i31471

Niels Lauritssøn var Borgermester i Tønsberg. Han ble født circa 1540 i Flensburg, Danmark. Han giftet seg med Randi Lauritsdatter Holch, datter av Lauritz Olufssøn Holch og Marthe Jonsdatter Pakke, den 25 november 1593. Niels Lauritssøn døde i 1604 i Mandal (1612?).

Barn av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch
Lauritz Nilsen Holch
Anna Nilsdatter Holch+ f. 1575, d. 1612
Maren Nielsdatter Holch+ f. 1582

--------------------
Lagmann på Agdesiden.
--------------------
Nils Lauritsen Holck. Født i Flensburg. Død 1612 i Mandal. Lagmann på Agdesiden 		Lauritssøn, Niels (I47814)
 
13340 {geni:occupation} Borgermester i Tønsberg, Rådmann i Tønsber 1648; Borgermester sst 1651-56.

{geni:about_me} Jørgen Cortsen Coldevey Borgmester i Tønsberg f 1605 d. 16/1 1658 g m Johanne Isach Laurentiuss Datter d. 1675 (1673) 6 Børn. Jørgen Coldevin boede paa Gaarden Teige, drev Skibsrederi. Byggede Fartøier hvoriblandtet stort Krigsskib, der blev budt Kongen Tilkjøbs. Efter hans Død blev Værfaderen Isak Falk Formynder for Børnene. Ved dennes Fraflyttelse fra Tønsberg blev Farbroderen Oluf Kortsen og Svogeren Kjeld Eriksen i 1665 Formyndere.

http://www.tuxen.info/coldevin/doennes_slaegtsregister.htm
--------------------
Rådmann i Tønsberg 1648; Borgermester sst 1651-56. Eide endel gårder, herunder Langø i Stokke og Veste Gunnestad samt Øvre skjerve i Nøtterøy.
-
Jørgen Cortsen Coldevey g. Johanne Isaksdatter Falck, (datter af Isak Lauritsen Falck og Dorthe Ingvorsdatter) d. 1675, Tønsberg. Jørgen døde 16 Jan 1658.
Rådmand i Tønsberg 1648; borgmester sst. 1651-56. 		Cortsen Coldevey, Jørgen (I75468)
 
13341 {geni:occupation} Borgermester og Rådmann i Trondheim, Borgermester i Trondheim

{geni:about_me} Alt death month: Nov

Notater: Peder Nielsen var født i Trondheim 1533, rådmann 1588-94 og borgermester 1595. Han ble begravd inne i Domkirken, hvor Gerh. Schøning så hans gravsten innenfor kirkens søndre dør, i den søndre gang i kirkens østre skip, med følgende innskrift: »Her ligger bekrafven erlig oc velact mand Peter Nelsen, borgemester udi Trundheim, som christelig døde udi Herren anno 1609, den 12. novembris, med sin kiere hustrue, erlic oc gudfrygtig quinde Ærmegaard Kaspers Dotter, som oc christeligen hendøde udi Herren anno 1634, den 17. may.« Peder Nielsen var sønn av tidligere byfogd og rådmann Niels Lauritzøn, som 1537 ble innsatt som Trondheims aller første borgermester av befalingsmannen Christopher Huitfeldt.

At Peder Nilsen hadde barna NN gm. Hans Bagger og Caspar, fremgår av en Herredagssak i 1619. Der blir det sagt at Hans Baggers hustru var søster av Caspar Pedersen. Samtidig fremgår det i saken at Caspar og hans søster var søskendebarn av Joen Robertsens første hustru.

Nå vet vi, fra Schønnings beskrivelse av gravsteiner på domkirken, at Joen Robbertsens første hustru hete Anne Mendtsdatter. Det sjeldne navnet plassere henne som en datter av Ments von Ravensburg og Margrete Casparsdatter. DenneMargrete Casparsdatter var en søster av Ermegaard Casparsdatter som var gift med Petter Nielsen

---------------

1533 - 12 Nov 1609

* RESIDENCE: Rådmann 1588-94, Borgermester 1595

* OCCUPATION: Borgermester i Trondheim

* BIRTH: 1533, Trondheim

* DEATH: 12 Nov 1609, Trondheim

* BURIAL: Domkirken i Trondheim

Father: Niels LAURITSEN

Mother: Birgitte LAURITSDATTER

Family 1 : Ermegaard Caspersdatter GAMSHARD

* MARRIAGE: 1568, (1558 ?)

1. Ane Pedersdatter ARCTANDER

2. NN Pedersdatter ARCTANDER

3. +Caspar Pedersen ARCTANDER

4. +Holger Pedersen ARCTANDER

5. Daniel Pedersen ARCTANDER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000093.html#I5665
--------------------
Rådmann 1588-94 og borgermester 1595.

Han ble begravd inne i Domkirken, hvor Gerh. Schøning så hans gravsten innenfor kirkens søndre dør, i den søndre gang i kirkens østre skip, med følgende innskrift: »Her ligger bekrafven erlig oc velact mand Peter Nelsen, borgemester udi Trundheim, som christelig døde udi Herren anno 1609, den 12. novembris, med sin kiere hustrue, erlic oc gudfrygtig quinde Ærmegaard Kaspers Dotter, som oc christeligen hendøde udi Herren anno 1634, den 17. may.« Peder Nielsen var sønn av tidligere byfogd og rådmann Niels Lauritzøn, som 1537 ble innsatt som Trondheims aller første borgermester av befalingsmannen Christopher Huitfeldt.

Kilde: 2001 Simon Ellefsen http://www.nose.dk/Norge/arctander.html - pkt. 3.1.
--------------------
Peder Nielsen Arctander var Borgermester i Trondhjem. Han ble født i 1533. Han var sønn av Niels Lauridsen Arctander og Birgitte Lauritsdatter. Peder Nielsen Arctander giftet seg med Ermegaard Caspersdatter Gamshard, datter av Casper Casperson Gamshard, circa 1558 i Trondhjem, Sør-Trøndelag. Peder Nielsen Arctander døde i 1609.
Barn av Peder Nielsen Arctander og Ermegaard Caspersdatter Gamshard
XCaspar Pedersen Arctander+ d. 17 jun. 1594
XDaniel Pedersen Arctander
XAne Pedersdatter
XHolger Pedersen Arctander f. c 1560

--------------------
Peder Nielsen var født i Trondheim 1533, rådmann 1588-94 og borgermester 1595. Han ble begravd inne i Domkirken, hvor Gerh. Schøning så hans gravsten innenfor kirkens søndre dør, i den søndre gang i kirkens østre skip, med følgende innskrift: »Her ligger bekrafven erlig oc velact mand Peter Nelsen, borgemester udi Trundheim, som christelig døde udi Herren anno 1609, den 12. novembris, med sin kiere hustrue, erlic oc gudfrygtig quinde Ærmegaard Kaspers Dotter, som oc christeligen hendøde udi Herren anno 1634, den 17. may.« Peder Nielsen var sønn av tidligere byfogd og rådmann Niels Lauritzøn, som 1537 ble innsatt som Trondheims aller første borgermester av befalingsmannen Christopher Huitfeldt. 		Nielsen Arctander, Peder (I98731)
 
13342 {geni:occupation} Borgermester, Bergen, Borgermester i Bergen Alias: Mikkel Jensson, Schriver, Schriffuer

{geni:about_me} Født omkring 1515 i Bergen, Norge. Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene. Han var borgermester i Trondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 da han tok avskjed for "alders og skrøbelighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsgårder. Under syvårskrigen støttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Årsaken til at han støttet svenskene ser ut til å være kun økonomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.
Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med bl.a. to skip som han seilte påFinnmarken med. Han hadde hus på Brattøra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansløkken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsløkken. Tradisjonen forteller at Adrian varborgermester og rådmann i Trondheim i tilsammen 70 år. Han skal ha etterlatt seg 18 sønner og 6 dødtre og levde til han var 120 år. Døde 1595 i Trondheim, Norge. 		Falkener, Michal Adriansen (I90364)
 
13343 {geni:occupation} Borgermester, Borgermester og kjøpmann i Tønsberg, Sjøkaptein, Skipsreder, Handelsmann, Jordeier. Borgermester Tønsberg 1613-23 Holck, Iver Nilsen (I47816)
 
13344 {geni:occupation} Borgermester, Kirchgeschworener i Flensburg

{geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0001193.html#I35554

--------------------

http://testing.lisaandroger.com/getperson.php?personID=I12079&tree=Sonja

--------------------

Bürgermeister ab 30.04. 1596, Kirchgeschworener 1589 in Flensburg, Stifter von Abendmahlssilber für St. Marien. Er wohnte Große Straße (1930) Nr. 42/44 in Flensburg

--------------------

Herman var gift med sin kusine
--------------------
Herman Lange giftet seg med sin kusine. 		Lange, Hermann (Harmen) Hanssen (I64466)
 
13345 {geni:occupation} borgermester, politimester (?) i Bergen Holst, Hans (I93366)
 
13346 {geni:occupation} Borgermester, Sogneprest til Vestre Moland, Sogneprest fra ca. 1596 til 1621 Holck, Lauritz Nilssøn (I47815)
 
13347 {geni:occupation} Borgermester, Trondheim, Borgermester i Trondheim

{geni:about_me} Alt Death location: Trondheim, Norway

Alt Death year 1554



Arctander tilnavnet er gresk for 'mannen fra nord'

http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000016.html#I7300

ABT 1495 - 1552

* RESIDENCE: 1537, Ansatt som borgermester i Trondhjem

* OCCUPATION: (By)Fogd, Rådmann, Borgermester i Trondheim

* BIRTH: ABT 1495, Sjælland, Danmark

* BAPTISM: (i sl. m. Holger Laurids. [Arctander] ?)

* DEATH: 1552, (1554 ?) København (under en reise) (1554, Trondheim ?)

Borgermester i Trondheim.

--------------------

Niels kom i tjeneste hos erkebiskop Oluf Engelbrechtson i Trondheim. Da biskopen døde (eller flyktet?) i 1537, ble han av Kong Christian III ansatt som Trondheims aller første borgermester.

Kilde: http://gulden.org/slekt/p3384a17d.html

Niels Lauritsen

Personalia: Han skal, ifølge eldre slektsbøker, ha vært født på Sjælland ca. 1490 og han døde på en reise til København i 1554. Han ble stamfar for den slekten som med hans sønnesønn, biskop i Viborg Hr. Niels Lauritsen, tok familienavnet Arctander.

Karriere: I kildene finne vi Niels Lauritsen nevnt første gang i 1532. Han var da byfogd i Trondheim. Han nevnes også som rådmann i 1535.

Han nevnes som borgermester i Trondheim første gang den 24/11 1547, men ble kanskje borgermester alt rundt 1537. Han nevnes igjen i kildene som borgermester den 9/1 1548. Vi finner han nevnt som borgermester siste gang den 12/1 1552, trolig sto han likevel som borgermester til sin død.

Familie: Han var gift med Birgitta Lauritsdatter. De hadde flere barn, ifølge Tønder, 12 stykker. Bl.a. Laurits, født ca. 1527, han ble sogneprest til Stjørdal; Petter, født ca. 1533, han ble rådmann og borgermester i Trondheim.

(Kilde: Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, side 24.)

--------------------

Notater: Stilling: Byfogd og rådmann i Trondhjem. Borgermester fra 1537 (Trondhjems Han var fød i Sielland, kom i Tieneste hos Erkebisp Oluf Engelbrechtson i Tronhiem udi Byens Bestilling. Efter Bispens Bortrømmelse 1537, blev han af Kong Christian III sat som første Borgemester fra 1537. Han var paa Tronhiems Bedste 3 Gange i Kiøbenhavn, hvor han døde

Kilder: Aneliste fra Jan S. Krogh / Steinar Olsen

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000012.html#I7300

Niels Lauritsen (Arctander)

ABT 1495 - 1552

* RESIDENCE: 1537, Ansatt som borgermester i Trondhjem

* OCCUPATION: (By)Fogd, Rådmann, Borgermester i Trondheim

* BIRTH: ABT 1495, Sjælland, Danmark

* BAPTISM: (i sl. m. Holger Laurids. [Arctander] ?)

* DEATH: 1552, (1554 ?) København (under en reise) (1554, Trondheim ?)
--------------------
Niels Lauridsen Arctander var Borgermester i Trondheim. Han ble født circa 1490 i Sjælland, Danmark. Han giftet seg med Birgitte Lauritsdatter. Niels Lauridsen Arctander døde i 1554 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
--------------------
Niels Lauridsen Arctander var Borgermester i Trondheim. Han ble født circa 1490 i Sjælland, Danmark. Han giftet seg med Birgitte Lauritsdatter. Niels Lauridsen Arctander døde i 1554 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
Barn av Niels Lauridsen Arctander og Birgitte Lauritsdatter
XLauritz Nielsson Arctander+ f. 1527, d. 7 nov. 1596
XPeder Nielsen Arctander+ f. 1533, d. 1609

--------------------
Byfogd og rådmann i Trondhjem. Borgermester fra 1537 (Trondhjems Han var fød i Sielland, kom i Tieneste hos Erkebisp Oluf Engelbrechtson i Tronhiem udi Byens Bestilling. Efter Bispens Bortrømmelse 1537, blev han af Kong ChristianIII sat som første Borgemester fra 1537. Han var paa Tronhiems Bedste 3 Gange i Kiøbenhavn, hvor han døde

----------------

Om han og noen av hans etterkommere se her: [http://www.nb.no/utlevering/nb/42b7f0b9c95c4e1daf1e62a73d694140#&struct=DIV68 side 64] 		Arctander, Niels Lauritsen Borgermester i Trondheim (I98730)
 
13348 {geni:occupation} Borgermester, Tønder

{geni:about_me}

Kilde: Bedsted sogn: http://www.bedstedsogn.dk/historisk/familieregister/
Familieregister_1200-1599.pdf

Olle Ditmersen (Tønder c1455 X Tønder efter 1500), borgmester i Tønder
omkring 1500,
blev kaldt XOld DitmersX
så hans rigtige navn kendes ikke, idet slægten synes at have opfattet
Ditmersen som en art slægtsnavn.
Ingen af børnene hedder, så vidt man ved, Ditmer til fornavn.

Både han og hustruen betegnes som værende ud af de fornemste slægter i Tønder

Gift med
Maren (Marina) (c1460 -)

1. Hans Ditmersen (Tønder senest 1478 X efter 1520), nævnes som købmand
i Tønder 1498 og borgmester 1520

2. Niels (Regels) Ditmersen (Tønder senest 1486 X efter 1525), nævnes som
købmand i Tønder 1506 og som kirkeværge 1521 og 1525

3. Laurs Ditmersen (Tønder 1493 -), sognepræst i Hellevad og Egvad fra 1514

4. Jørgen Ditmersen (Tønder X efter 1533), købmand og rådmand i Tønder.
Leverer i år 1533, 2 centner
vinduesglas til restaurering af slottet

5. Barbara Ollesdatter (-)

6. Jep Ditmersen (c1480 -), borgmester i Tønder. Gift med NN (-). 		Ditmersen, Hans (I93162)
 
13349 {geni:occupation} Borgermester, Tønder-DK, Tønder Hansen, Mathias (I66291)
 
13350 {geni:occupation} Borgermesterdatter fra Soltquelle

{geni:about_me} 2nd wife of Henning Arnisæus, after 1st wife Elisabeth (Götze) Arnisæus died in 1631. Anna Lundt would have been about 13 years old at the time Elisabeth Sofie Hennigsdatter (Arnisæus) Irgens was born. 		Lundt, Anna Nickelsdatter (I34846)
 

      «Forrige «1 ... 263 264 265 266 267 268 269 270 271 ... 405» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.

Redigert av Glenn Bø.