Notater
Treff 13,701 til 13,750 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 13701 | {geni:occupation} Bylege | Galtung, Jens Fredrik Undahl (I99079)
|
| 13702 | {geni:occupation} byråsjef | Holmsen, Nils Nilson (I27852)
|
| 13703 | {geni:occupation} Byskriver | Rye, Johan Henrik (I20401)
|
| 13704 | {geni:occupation} Byskriver | Heiberg, Edvard Christie (I50103)
|
| 13705 | {geni:occupation} Byskriver | Lem, Peder (I65774)
|
| 13706 | {geni:occupation} byskriver i Aalborg | Madsen, Hjeronimus (I52936)
|
| 13707 | {geni:occupation} Byskriver i Bergen, Norge. {geni:about_me} Byskriver i Bergen 1652-1669. Kilde: nermo.org | Ruus, Hans Thomasson (I35074)
|
| 13708 | {geni:occupation} Byskriver i København, DK | Andreassen Tønder, Christopher (I36624)
|
| 13709 | {geni:occupation} Byskriver i Sæby {geni:about_me} Niels Pedersen Kjærulf. Den Niels Pedersen, der en Tid lang skiftevis med Peder Pedersen Kjærulf fungerede som Dommer i Jerslev H. 1655 i Peder Jensen Kjærulfs Forfald, var sandsynligvis ogsaa en Søn og blev vist ved denne Tid Byskriver i Sæby, hvor han ægtede Magdelene Henriksdatter, død 1662, begravet i Kirken, der da var Enke efter Tolderen Jens Christensen Prang i Sæby (d. 1653), og som endnu tidligere havde været gift med Raadmand Anders Pedersen i Sæby (f. ca. 1574, d. 1638)1. Om dette Ægteskab skriver Borgmester Chr. Rhuus 1696 i sit Manuskript om Sæby (under Kirken): »Hun i hendis Alderdom giftede sig igien, thog en Bonde Person nafnlig Niels Pedersen Kiervllf, blef Byschriffuer her udj Sæbye, fordomminerede hendis Midler, leffuede med hende med Haardhed, Hog och Slag; saa kaldede Gud hende, och hand drog dend Vey hand kom.« Han ses ikke at have haft kongelig Udnævnelse som Byskriver2; maaske er han identisk med en Niels Pedersen Kjærulf, der 1664 levede paa Moss, men hvis Skæbne iøvrigt ikke kendes. | Kjærulf, Niels Pedersen (I21037)
|
| 13710 | {geni:occupation} Byskriver i Trondheim {geni:about_me} * Han søkte i 1669 om å bli by- og rådstueskriver i Trondheim. Søknaden ble anbefalt av Ove Bjelke som skrev at Lauritz Rasch var "cabel oc til samme bestelning vel skickelig og tienlig". Beviset for at denne Lauritz Rasch virkelig var sønn til Jacob Rasch i Stavanger ligger også i Ove Bjelkes brev hvor han nettop nevner at søkerens far var lagmann i Stavanger. Lauritz Rasch ble ansatt i stillingen, men han døde etter få år og ble begraveti Domkirken den 14. des. 1683 etter at han et års tid hadde lidd av "en incurabel Sygdom". Skifte etter ham den 14. mai 1698, Trondheim | Jacobsen Rasch, Lauritz (I71324)
|
| 13711 | {geni:occupation} Byskriver+vinhandler Ribe | Eskildsen, Kristen (I97360)
|
| 13712 | {geni:occupation} Bødker / vinkyper {geni:about_me} Johanne Luises far hed Christian Heinrich Pätges og var født 1777 i landsbyen Honnef i hertugdømmet Berg ved Rhinen. Han lærte bødker- og vinkyperprofessionen i den tyske by Linz am Rhein ved Rhinen og udvandrede for at undgå militærtjenesten til Danmark | Pætges, Christian Heinrich (I70333)
|
| 13713 | {geni:occupation} Bødker, eget g.bruk,oppsynsmann | Schanche, Edvard Garmann (I92263)
|
| 13714 | {geni:occupation} bødkermester {geni:about_me} 1865 telling: oppført som gårdeier og handelsmann i Hyllestad, gård: Ytre Hatlem. dreiv landhandel på garden Elva på Ytre Hatlem ved Sørefjorden frå 1849 til 1883. | Wiese, Otto Ochen (I92217)
|
| 13715 | {geni:occupation} Bødkermester i Bergen, Wesenbergsmuget i Bergen | Wesenberg, Johan Christian (I88248)
|
| 13716 | {geni:occupation} Bødtker {geni:about_me} Falt i Alverstraumenn og druknet http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070222630261.jpg | Evje Grønning, Knut Olai (I5596)
|
| 13717 | {geni:occupation} Bøkker | Carlson, Elof (I50921)
|
| 13718 | {geni:occupation} bøssemager i Aalborg | Pedersen, Mads (I52937)
|
| 13719 | {geni:occupation} Bøxle mand, Vilkorsmand {geni:about_me} 1801-telling for 1263 Lindaas: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f18011263&personpostnr=2517&merk=2517 | Bastesen, Ole (I33782)
|
| 13720 | {geni:occupation} Bøxlemand/ GaXrdmand | Siursen, Gudmund Sjurson (I30292)
|
| 13721 | {geni:occupation} ca. 1567 ejer af Eget Herregaard {geni:about_me} =Ellen Vilsdatter Galskyt= *'''www''': [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I41871&tree=2 finnholbek.dk] *'''Død''': eft. 1585 =Kilder= #Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1893:171. | Galskyt, Ellen Vilsdatter (I74906)
|
| 13722 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holter, Adelpha Cecile (I33413)
|
| 13723 | {geni:occupation} Cammeraadinde {geni:about_me} Får 11 børn Bliver omtalt som Cammeraadinde i folketællingen i 1787 Bor Skidenstræde 158 3. sal / København | Torm, Mette Sofie (I92958)
|
| 13724 | {geni:occupation} Cancelliraad, Proprietær {geni:about_me} Proprietaire til Bache-Klosters Gods. Not given as a son of Bodil Angell by http://www.nose.dk/Norge/angell3.html#7 Kanselliråd i Trondheim. Født i andre halvdel av 1600-tallet, Ifølge Mølleropslekten i Norge, født i 1698. Om hans fødselsår er det noen uklarheter i de kilder jeg hittil har lest. Dette kan bygge på at det i denne tid fantesflere Borgere i Trondhjem by ved navn Marcus Nissen.XDød i 1762.(dødsboauksjon etter ham i 1763). Her er alle kilder enige.X'Major [Fredrik] Møllerop var søn av generalmajor Fredrik Chr. Møllerop, og hans hustru var datter av tiende forpagter Høyer, som var en meget anseet og rik mand. Eiet gaarden Ranheim ved Trondhjem, hvor han ogsaa bodde. ' Kilde: 'Slegten Lied i Norge' 1929 av Johan Richard Lied.XåØI Trondheims byleksikon står det bla. om familien Høyer og Ranheim: ' Ranheim vestre gnr.23/1 tilhørte i middelaldren Bakke kloster og var under dette til slutten av 1600-tallet, da Bakkes eier, assessor Peter Høyer selv brukte gården. Etter ham overtok sønnen, kanselliråd Marcus NissenHøyer, som også eide de to andre Ranheimsgårdene og mye ellers av Bakkes gods. Han ble 1762 etterfulgt av sin sønn, løytnant Peter Høyer.' Det står også i byleksikonet at Marcus Nissen Høyer oppførte på gården en 70m lang hovedbygning hvor hans 7 døtre kunne bli boende. (I 'Mølleropslekten i Norge' ser man at tre av døtrene hans giftet seg med 3 brødre Møllerop.)XIfølge byleksikonet kjøpte han Ranheim østre på slutten av 1600-tallet. Det står også at han på 1700-tallet for kortere eller lengre tid eide gårdene Rønningen v/Vikelven og Nervik sør for Ranheim, Moen gnr. 133/1 og Røstad, vest for Litlvatnet, Jonsvannet. Etter hans død ble Ranheim Østre kjøpt av enken Rannie Jørgensdatter. Sønnen Peter solgte Rønningen og Nervik til svogeren kapteinløytnant Alexander Fredrik Møllerop. Røstad ble solgt til Anders Olsen. (Kilde: Sted og navn i Trondhjem). Sønnen Peter overtok selv Ranheim vestre. I 1793 kjøpte Otto Sommer gården. Når det gjelder Bakke gård er det litt uoverenstemmelser mellom de to refererte bøkene. I Sted og navn i Trondhjem står det at i '1683 ble borgermester i Trondheim, Anders Christophersen Tønder, eier, og i 1699 kjøpte biskop Peder Krog gården.' I Trondhjem byleksikon står det at Bakke gård 'Var hovedgården i Bakke klosters len og gods frem til 1660, krongods til 1683, da godset ble solgt til Abraham[? se under Peter Høyer de.] Høyer. Etter ham overtok sønnen kanselliråd Marcus Nissen Høyer, som solgte til borgermester Anders Christophersen Tønder. Han ble etterfulgt av svigersønnen, kommandant på Munkholmen, oberstløytnant Hans Kyhn, dennes arvinger overdrog 1699 til biskop Peder Krogh'..XåØProprietær på Bakke gård. Eide Ranheim gård og flere smågårder ved Ranheim og v/ Jonsvannet. Han oppførte en 70 m lang hovedbygning hvor hans 7 døtre kunne bli boende. På dødsboauksjonen etter ham i 1763 kjøpte enken Rannie Jørgensdatter gården.(Ranheim østre).XI Strinda bygdebok står det om ham:X'Den yngste av sønnene, Markus Nissen Høyer, f. 6. juli 1689, overtok farens virksomhet og var eier av dennes jordegods i sin helhet. På Ranheim lot han oppføre den store toetasjes hovedbygning, som brente i 1895. Den var da avseinere eiere fraskåret 34 alen av lengden. Marcus Nissen Høyer, som fikk tittelen kancelliråd, ble gift på Ranheim 9. september 1733 medsin kusine Bodil Abigael Lindgaard, datter av magistratspresident i Trondheim Rasmus Nielsen Lindgaard (fetter av Ludvig Holberg) og Helene Dorothea Høyer, den nesteldste av assessor Peter Høyers døtre. ( Etter sin første mann, Rasmus Lindgaards død, 15. mars 1733, ble hun gift på Ranheim med amtskriver, seinere amtmann i Romsdals amt, Christian Ulrik Tønder). [Bygdeboken må her ta feil. Hun kan ikke være datter av Rasmus Lindgaards andre kone, da dette ekteskapet er inngått i andre halvdel av 1720-tallet, men må være en datter fra hans første ekteskap.]XKancelliråd Marcus Høyer døde 11. januar 1762 og ble bisatt i Lade kirke 1. februar s.å. I sitt ekteskap hadde han en sønn og syv døtre.'XI Trondhjem vandret det mellom 1650 og 1700 inn flere familier Angell; Brødrene Lorentz og Morten Mortensen Angell, Claus Petersen Angell, Marcus Jacobsen Angell og Marcus Nissen Angell, død 1702. (Kilde: Hans Krags bok om etterslekten til Claus Petersen Angell.) I Strinda bygdebok står kjøpmann Markus Nissen Angell oppført som far til Bodil Markusdatter Angell. | Høyer, Marcus Nissen (I92357)
|
| 13725 | {geni:occupation} Cancelliråd, Godseier {geni:about_me} Wiel, norsk slekt av dansk opprinnelse. Kom til Norge 1670 med trelasthandler i Drammen Mads Jensen Wiel (død 1716). Hans sønn, trelasthandler Mads Madsen Wiel var far til trelasthandler og eier av Store Bjørnstadi Halden Peder Wiel (1736X82), trelasthandler og eier av Store Bjørnstad Claus Wiel (1743X1811) og kanselliråd, eier av Berby i Halden Truels Wiel (1744X1807). Sønner av sistnevnte var eier av Berby og Ør, kommerseråd Johannes Arbo Wiel (1782X1836) og godseier Mads Wiel (1791X1835). Johannes Wiel var far til godseier Truels Wiel, som solgte Berby i 1845. Mads Wiel var far til konsul Truels Wiel (1818X88) og trelasthandler og godseier Andreas Wiel (1826X1900). Sistnevnte var far til skipsreder og godseier Mads Wiel (1861X1929), eier av skogeiendommen Gåsviken i Setskog, som fremdeles tilhører hans etterslekt. | Wiel, Truls Madsen (I97052)
|
| 13726 | {geni:occupation} Cancellist i Kejserl. Wasa Hof-Rätt v. häradsh. | Stenhagen, Karl Henrik Fredrikinpoika (I72335)
|
| 13727 | {geni:occupation} Cand mag, Lærer ved Hambros skole | Grieg, Rolf (I71097)
|
| 13728 | {geni:occupation} cand theol | Lauridsen, Anders (I64947)
|
| 13729 | {geni:occupation} Cand. Jur | Schaanning Theiste, Jens Christian Folkmann (I66745)
|
| 13730 | {geni:occupation} Cand. jur. | Schweigaard, Niels Anker Stang (I37357)
|
| 13731 | {geni:occupation} Cand. Jur. | Nicolaysen, Johan Ludvig (I65869)
|
| 13732 | {geni:occupation} Cand. jur. | Tønjum, Einar (I66902)
|
| 13733 | {geni:occupation} Cand. jur. | Bull, Edvard Hagerup (I70110)
|
| 13734 | {geni:occupation} Cand. jur. Sakfører i Stavanger | Lange, Balthazar Michael III (I69775)
|
| 13735 | {geni:occupation} Cand. Jur. - Antikvar | Nicolaysen, Nicolay (I72801)
|
| 13736 | {geni:occupation} Cand. jur. - Sjef for Bergens Privatbank {geni:about_me} Overretssagfører i Bergen (1900). | Jebsen, Christian Gerhard Sundt (I37218)
|
| 13737 | {geni:occupation} Cand. jur. 1871. 1890 Sorenskriver i Guldalen og 1899 Byskriver i Kristiania. | Hvoslef, Jens (I70907)
|
| 13738 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Koch, Jørgen Hansen (I91617)
|
| 13739 | {geni:occupation} Cand. Jur., Forfatter {geni:about_me} Bøgh, Matthias Frederik Georg, 1836-82, Forfatter. Fred. B., født 4. Nov. 1836 i Skamstrup Præstegaard, er Søn af Provst Nicolai Seidelin B. (den foregaaendes Søn) og Charlotte f. Dons (Datter af Poul D.). Da han var 9 Aar gammel, kom han imidlertid til Kjøbenhavn i Huset hos Onkelen, den senere bekjendte Præst ved Garnisonskirke N. G. Blædel (II, 450), der var gift med en Søster til hans Moder, og sattes i Skole i dimitteredes privat ved Nytaarstid 1857. Til Embedsstudium valgte han Juraen og blev ogsaa juridisk Kandidat 1866, men hans Interesser knyttede sig udelukkende til Litteratur, Kunst, Theater og Musik, og i de første Studenteraar havde han været et ivrig producerende og meget aaskjønnet Medlem af en mindre, nærmest æsthetisk Klub -- blandt hvis andre Medlemmer kunne nævnes Digteren Vilhelm Bergsøe, Frederik Algreen-Ussing, J. F. Scavenius (f. T. Kultusminister) og Carl Drebolt (nu Kontorchef) --, ligesom han allerede 1861 havde udgivet den Oehlenschlägerske Poesi vakte fortjent Opmærksomhed og udkom i 2. Oplag. Fra 1868 var han fast Medarbejder af og Kunst, og lod desuden, oftest anonymt, i forskjellige Tidsskrifter trykke en Del Digte og Kunstnerkarakteristikker. Alt syntes at spaa ham en smuk litterær Virksomhed, da nødte i 1872 en haabløs Sygdom ham til at opgive ethvert stadigt Arbejde, og fra nu af lige til sin Død, 31. Jan. 1882, kunde han kun i Ny og Næ, naar Smerterne tillode det, diktere et Digt eller en mindre Fortælling. Sin tunge Skæbne bar han mandig og gudhengivent, og han bevarede til det sidste sin livlige Aand, sine mange Interesser og en varm Taknemmelighed for al den Kjærlighed, der vistes ham -- først og fremmest af hans trofaste, opofrende Hustru, Elisa f. Plum (Datter af Præst i Taarnby paa Amager Niels Munk P.), hvem han havde ægtet 1870. Hun har sat sin afdøde Mand et smukt Minde ved den om en ualmindelig fin Forstaaelse vidnende Bog som hun udgav 1887 samtidig med et Bind af hans Sophus Bauditz. | Bøgh, Matthias Frederik Georg (I48533)
|
| 13740 | {geni:occupation} Cand. Jur., Højesterets -Assessor & -Justitiarius, Justitssekretær {geni:about_me} Johannes Ipsen, 28.9.1843-25.4.1910, jurist. Født i Kbh. (Frue), død sst., begravet sst. (Holmens). I. blev student 1862 fra Metropolitanskolen, cand.jur. 1868, 1871 volontær i justitsministeriet, 1874 auditør, 1879 assessor (dommer) i Kbh.s kriminal- og politiret, 1889 i den kgl. lands-over- samt hof- og stadsret, 1895 tillige næstformand i sø- og handelsretten, 1896 justitiarius i landsover- samt hof- og stadsretten. Han var censor ved de juridiske eksaminer 1886X95, fra 1888 direktør for Sparekassen for Kbh. og Omegn, fra 1896 formand for Handelsbankens bankråd. I. var medlem 1890 af næringslovkommissionen, 1896 af proceskommissionen, 1900 af den militære proceskommission. 1886X93 var han medlem af borgerrepræsentationen i Kbh.; i det politiske liv deltog han ikke, og opfordringer til at overtage justitsministerportefeuillen i højreministerier efterkom han ikke. Af regeringen benyttedeshan ofte som kommissionsdommer i vanskelige og indviklede kriminalsager, således bl.a. i Holstebrosagen af 1885 mod C. Berg, P. P. Noes og Th. Nielsen, hvor N. Lassen var med-dommer. Som forfatter offentliggjorde I. i Ugeskrift for Retsvæsen 1868, 1873 og 1884 afhandlinger af arveretligt, søretligt (konossementer) og strafferetligt (straffelovens § 262, stk. 2) indhold; s.m. den senere højesteretsdommer Harald Poulsen udgav han Retsplejen ved Hæren og Flaaden. Fremstillet efter nugjeldende Regler, 1878, med den senere borgmester Carl Scharling Systematisk Oversigt over Højesteretsdommene i criminelle Sager 1857X1884 IX11, 1876 og 1885, alene en tilsvarende oversigt for årene 1885X94 (1895), hvilke samlinger er fortsat af andre. Til Nordisk Retsencyklopædi IV, 1879X80 bidrog I. med en fremstilling af Den danske og norske Proces, 1879. X En søn, Johannes Ipsen, født 20.9.1879, død 7.3.1952, blev student 1897, cand.med. 1903 og uddannedes derefter som kirurg og var 1905X10 ved Frederiks hospital, til 1913 ved Rigshospitalet og derefter to år ved Thorkild Rovsings privatklinik. 1912 blev han dr.med. på afhandlingen Studier over ondartede Nyresvulster hos Voksne, særlig Nyrecarcinomerne og Pelviscarcinomerne. 1916X20 var han overkirurg ved Viborg sygehus og derpå ved statshospitalet i Sønderborg. Han var 1913X16 medredaktør af Bibliotek for Læger og udgav 1936 Hauttemperaturen. R. 1928. Familie Forældre: organist ved Garnisons k. Edvard I. (1810X89) og Julie Frederikke Rousing (1820X47). Gift 12.9.1878 i Kbh. (Holmens) med Christel Louise Augusta Schultz, født 8.5.1857 i Kbh. (Holmens), død 21.10.1945 i Kbh. (Fredens), d. af løjtnant i marinen, senere kontreadmiral Johan Philip S. (1820X87) og Hansine Haagen (1820X75). -Far til Paul I. (1884X1961). Udnævnelser R. 1886. DM. 1896. K.2 1900. Bibliografi Ugeskr. for retsvæsen, 1910 B 128. Niels Lassen: Erindr. II, 1919 98. Levnedsberetning i ordenskapitlet. http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Jura/Jurist/Johannes_Ipsen | Ipsen, Johannes (I97598)
|
| 13741 | {geni:occupation} Cand. Jur., Højesteretsassessor, Godsejer | Zeuthen, Vilhelm Peter (I92369)
|
| 13742 | {geni:occupation} Cand. Jur., Retspræsident i Sø- & Handelsretten, Adm. Direktør i Det Classenske Fideikommis | Koch, Jørgen Hansen (I47421)
|
| 13743 | {geni:occupation} Cand. Jur., Sekretariatschef for Forskningssekretariatet i Undervisningsministeriet | Koch, Peter Anton (I65349)
|
| 13744 | {geni:occupation} Cand. Mag. | Hansen, Ingrid Gylling (I47576)
|
| 13745 | {geni:occupation} Cand. Med., Chir., Praktiserende Læge, Stiftslæge | Hart-Hansen, Henrik Hart (I91651)
|
| 13746 | {geni:occupation} cand. med., Distriktslæge i Saltum (Hvetbo Herred). | Castberg, Ole Tycho Didrik (I69784)
|
| 13747 | {geni:occupation} Cand. Med., Læge | Hertz, P. V. (I65376)
|
| 13748 | {geni:occupation} Cand. Phil. Litt. {geni:about_me} '''Ella Anker''', OBE (1870-1958) journalist og forfatter. Foreldre: Skolebestyrer [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth Bojsen] (1843X92). Gift 27.12.1892 med cand.jur. [http://www.geni.com/people/Vilhelm-Dons/6000000011573717655 Vilhelm Dunker Dons] (14.6.1868X23.1.1908), sønn av stiftsprost [http://www.geni.com/people/Fredrik-Dons/6000000011571898270 Fredrik Christian Dons] (1836X85) og [http://www.geni.com/people/Ebba-Ullmann/6000000011571704043 Ebba Johanne Ullmann] (1843X1908; datter av [http://www.geni.com/people/Vilhelmine-Ullmann/6000000006861400200 Vilhelmine Ullmann], 1816X1915), separert 1906.Søster av Katti Anker Møller (1868X1945); svigerinne til Nils Kjær (1870X1924) og Jens Thiis (1870X1942); tante (mors søster) til Tove Mohr (1891X1981). Ella Anker var en engasjert og fargerik publisist som bar mange av sin samtids motstridende åndsimpulser i seg, impulser hun utfoldet gjennom sin journalistikk, forenings- og foredragsvirksomhet fra begynnelsen av 1900-tallet og gjennom mellomkrigstiden. Hun var på samme tid folkelig og spekulativ religiøs, en forsvarer av tradisjonell kristen moral og for sin samtid radikalt engasjert, særlig i familiepolitikken. Samtidig hadde hun en typisk borgerlig bakgrunn. Hun beundret helter og handlingsmenn, fra Napoleon og fremover, støttet varmt den norske okkupasjonen av Øst-Grønland 1931, men ble også dypt engasjert i fredsarbeidet, og skrev mye om Folkeforbundet i avisene, likeså om kvinnenes politiske rettigheter. Mange av disse motsetninger løp sammen i hennes arbeid for kvinnesaken, der hun engasjerte seg på bred front mot abort og for den kristne moral, for totalforbud mot alkohol og for støtte til enslige mødre. Hun ble senere kalt Xbarnetrygdens morX. Hennes radikale politiske innstilling viste seg allerede i hennes korte studenttid, og senere i hennes partipolitiske tilhørighet. Hun begynte i Venstre, og gikk derfra til Johan Castbergs Arbeiderdemokratene (fra 1890), så til Sosialdemokratene (1926) som hun fulgte inn i Det norske Arbeiderparti 1927, og ble værende der. Partiarbeid i vanlig forstand synes likevel ikke å ha tiltalt henne; hun ble bedre kjent som en av stifterne av Kvinnenes Enhetsfront 1923. Ella Anker utformet et XmorsprogramX, med forslag om familielønn og barnestøtte. Hensikten var å påvirke alle politiske partier. Ideen hadde hun fra Storbritannia, der soldathustruene fikk offentlig understøttelse. Ella Anker ble født på Sagatun, vår første folkehøyskole, som hennes far hadde grunnlagt sammen med Ole Arvesen 1864. En av hennes gudfedre var Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin religiøst søkende tvilsperiode hadde nær tilknytningtil familien og folkehøyskolen. Moren Mix var dansk og kom fra en prestefamilie fra Stege på Møn, der Grundtvig hadde vært en kjær familievenn. Faren trakk seg etter hvert ut av skoledriften, men inntrykkene fra Sagatun bar Ella Anker med seg hele livet. Sagatun var i 1870- og 1880-årene midtpunktet i den norske grundtvigianismen og samtidig preget av tidens åndskamp og brytninger mellom rasjonalisme og ortodoks kristendom. Etter realartium på Ragna Nielsens skole i Kristiania 1887 tok hun examen philosophicum 1888 og arbeidet deretter som guvernante og lærervikar 1888X90. 1892 ble hun, som den første kvinne, valgt inn i styret i Det Norske Studentersamfund, men ble kastet sammen med resten av styret for å ha demonstrert offentlig for det rene norske flagg. Samme år giftet hun seg med Vilhelm Dunker Dons, som hun hadde vært forlovet med siden russetiden. Han var jurist, ble høyesterettsadvokat 1898 og var ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet 1902X06. Dons døde som dommer i Kongo 1908; ekteparet hadde da vært separert siden 1906. 1902X04 var Ella Anker privatsekretær for statsråd Wollert Konow, som var gift med hennes tante Ina. Etter ekteskapshavariet og mannens død var hun 1908X09 redaksjonssekretær for ukebladet Hver 8de Dag. I seks måneder oppholdt hun seg i Tyskland og deretter to år i Roma, der hun også var Dagbladets korrespondent. Deler av korrespondansen, reiseskildringer og religionshistoriske studier, ble 1909 til boken Et aar i Rom, den første av i alt 14 bøker og pamfletter hun skrev om høyst forskjellige temaer, fra spiritisme til familiespørsmål, Grønlandssaken og norrøn historie. 1923 utgav hun skuespillet Olavsbilæte, og opptrådte selv ved premieren i Kristiania. Hun skrev også en bok om Sagatun og sin far (1936). 1910X20 var Ella Anker bosatt i London, som fast utenrikskorrespondent for Dagbladet, Verdens Gang og enkelte andre aviser. Hun tok opp et bredt register av temaer X streiker, suffragetter, spiritisme, tungetale, kultur m.m., menskrev mest om den dramatiske stormaktspolitikken i disse årene. Hun skrev også artikler om norske forhold i britiske aviser og tidsskrifter. Sosialt var Ella Anker meget aktiv under englandsoppholdet. Hun var med på å starte The Anglo Norse Society 1918 og etter hjemkomsten Norsk Britisk Forening (1921). For sin innsats fikk hun Order of the British Empire. 1923 ble hun fast medarbeider i Norges Kvinder, som kom to ganger i uken, og fra 1929 var hun tilsynskvinne i forsorgsvesenet i Oslo. Da Ella Anker var åtte år, hørte hun Bjørnson fortelle på Sagatun om den sjette sans og om Visknut, en gudbrandsdøl som var synsk. Det gjorde et stort inntrykk. Senere kom det flere foredragsholdere som talte om den såkalte vitenskapelige spiritisme. Dette ble utgangspunktet for hennes senere interesse for det oversanselige. Hun tok selv aktivt opp spiritismen kort tid etter sin manns død 1908. Hun leste, skrev og praktiserte spiritisme og var en av grunnleggerne av Selskapet for Psykisk Forskning 1913. De fleste beskrivelser av Ella Anker fremhever hennes begeistring, impulsivitet og hengivenhet for de store saker, en kampnatur som sjarmerte mange. På den annen side manglet hun selvironi og distanse til det hun skrev. XFølelsenav alle tings relative verd legger bare hindringer i veien for den som vil reformere verden,X skrev en av hennes kolleger, Paul Gjesdahl, i et portrettintervju av henne i Dagbladet til 60-årsdagen 1930: XElla Anker synes det haster, hun har ikke tid til å skrive sine artikler to ganger X Hennes oppsett får et usedvanlig friskt og muntlig preg, men mister noe av den kraft og konsentrasjon som skribenten bare oppnår ved å stryke.X ===Honours=== * Order of the British Empire ===Verker=== * Et aar i Rom, 1909 (ny utg. 1935) * Personlighetens liv efter døden, 1911 * Ukjendte kræfter, 1912 * Olavsbilæte. Historisk skodespel, overs. til nynorsk av M. Walaker, 1923 * Grønland for Norge, 1923 * Mødrelønn, 1928 * En moralsk verdensvilje. Ramsay MacDonald og britisk politkk, Drammen/Oslo 1931 * Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret, særtrykk av Norges Kvinder, 1931 * Norges rett til Eirik Raude's land, 1931 * Eirik Raude. Sogespel, 1933 * Sagatun. Herman Ankers liv og virke, 1936 (ny utg. 1950) * Sange til Sagatun. Fra folkehøiskolens første tid, Elverum 1939 * Til vern om den kristne moral, Trondheim 1950 ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/.nbl_biografi/Ella_Anker/utdypning Ella Anker] * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Ella_Anker Eli Birgit "Ella" Anker] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I87554&tree=IEA Eli Birgit Anker] * Oslo Museum: Bildetittel - [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F18874a Ragna Nielsens første artiumskull], 1887 * Stud. 1887, 1912, 1937 * HEH 1955 * P. Gjesdahl: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 * intervjuer i Dagbl.31.05.1930 og Vårt Land 27.05.1950 * nekrolog i Arb.bl. 21.4.1958 | Anker, Eli Birgit "Ella" OBE (I51329)
|
| 13749 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | von Staffeldt, John Zabel Victor Schack (I94912)
|
| 13750 | {geni:occupation} Cand. Polyt., Direktør og Ejer af Crone & Koch, Raadgivende Ingeniører | Koch, Jørgen Hansen (I65355)
|