Notater
Treff 13,901 til 13,950 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 13901 | {geni:occupation} Degn og skolelærer i Hørdum, Annex til Skyum i Hassing Herred, Thisted Amt, Aalborg Stift. {geni:about_me} http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073003007 | Aars, Jens Nilssøn (I96909)
|
| 13902 | {geni:occupation} Dekanus (den siste katolske), Trondheim Domkyrkje {geni:about_me} Roger de Robelin: Skanke ätten, side 396. Han kan være en sønn av Peter Skanke http://www.geni.com/people/Peter-Schancke/6000000007730516135 , se side 395, i ovennevnte bok, men sikre bevis er ikke funnet. -------------------- Knut Pedersson Skanke M, d. 1 april 1539 Knut Pedersson Skanke var Domprost i Trondhjem. Han giftet seg med Dorthea Haakonsdatter Adelsten, datter av Håkon Torsteinsson til Egge og Anne Henriksdatter Friis.1 Knut Pedersson Skanke døde den 1 april 1539. Barn av Knut Pedersson Skanke og Dorthea Haakonsdatter Adelsten Karen Knutsdatter Schanke+ Kilder: [S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, 396. 23. Knut Pederson Schancke-[8822] (Peter5, Karl Pedersson4, Peder Nilsson3, Nicoulaus (Nils)2, Hallstein1). Knut married Dorthe Håkonsdatter Adelsten av Egge-[5576] [MRIN: 4086], daughter of Håkan Torstensson Egge-[12170] and Anne Henriksdatter Friis-[12171]. The child from this marriage was: + 32 F i. Karina Schancke-[8823] was born cal 1495 in Trondheim and died in 1578 in Seim, Kvinnherrad, Hordaland about age 83. | Schancke, Knut Pedersson (I75005)
|
| 13903 | {geni:occupation} Dekorasjonsmaler {geni:about_me} Gift | Heyerdahl, Hagbart Oscar Marinius (I71559)
|
| 13904 | {geni:occupation} Den 2. evangeliske biskop i København, Sjælland | Albertsen, Hans (I48085)
|
| 13905 | {geni:occupation} Den anden af Søren Poulsens tvillinger | Sørensen, Poul (I94764)
|
| 13906 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nygård, Ruth Judit Andreasdtr (I39035)
|
| 13907 | {geni:occupation} Denmark | Valsted, Paul (I54046)
|
| 13908 | {geni:occupation} Dentist, Tannlege. | Marstrander, Carsten Wilhelm Klouman (I71134)
|
| 13909 | {geni:occupation} Departementsgironda France | von Adeler, Caspar Hermann (I95976)
|
| 13910 | {geni:occupation} departementskopist og tollbetjent {geni:about_me} Hans var en tid departementskopist og ble deretter tollbetjent i Øster Risør, senere forflyttet til Trondhjem. Ugift | Heyerdahl, Hans Eilert (I36983)
|
| 13911 | {geni:occupation} Descendants in Budde family. {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000073.html#I3940 1605 - 7 Oct 1685 * RESIDENCE: 6 barn * BIRTH: 1605, Trondheim ? * DEATH: 7 Oct 1685, Snåsa | Darre, Elisabeth Christoffersdatter (I64290)
|
| 13912 | {geni:occupation} Descendent of Schjelderup | Borch, Karen Petronelle Arctander (I64493)
|
| 13913 | {geni:occupation} Detaljehandlar i Bergen | Nævdal, Martinus Erikson (I15347)
|
| 13914 | {geni:occupation} DI | Öberg, Hermes Viking (I72371)
|
| 13915 | {geni:occupation} Diakonisse i Bergen | Duesund, Elisabet Åmmundsdtr (I13742)
|
| 13916 | {geni:occupation} Died of his wounds from the battle of Wolfenbüttel | van Nassau-Siegen, Wilhelm Otto prins (I96520)
|
| 13917 | {geni:occupation} Died of plague as a student in Copenhagen, 24 years old., Student {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000090.html#I30782 * BIRTH: 1601, Trondheim * DEATH: 1625, Uppsala (København ?) | Darre, Hans Christophersen (I64289)
|
| 13918 | {geni:occupation} Diektør i Andvake , | Daae Børnæs, Magnus Olav Henrikson (I10558)
|
| 13919 | {geni:occupation} Diplomat, Kammerherre. Opptaget i den Danske Adelstand 07.12.1824. {geni:about_me} http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Diplomat/Mathias_Friis_v._Irgens-Bergh?highlight=Faye | von Irgens-Bergh, Mathias Friis (I89058)
|
| 13920 | {geni:occupation} Diplomat, Stiftamtmand {geni:about_me} Charisius, Peder, 1608-85, Diplomat, var født 20. Maj 1608 som Søn af den foregaaende. Han studerede oprindelig Medicin, men opgav ligesom sin Fader dette Studium for at gaa over til diplomatisk Virksomhed. I Marts 1651 fik han Bestalling som Resident hos Generalstaterne; han skyldte vistnok sin Udnævnelse til den Kreds ved det danske Hof, som han stod nærmest, og som for en Del bestod af Mænd, der befandt sig i Modsætning til det egentlige Adelsparti, saaledes Rentemesteren Peder Vibe og den tyske Kansler Dietrich Reinking. Han beklædte Stillingen som Resident i ikke mindre end 18 Aar, et Tidsrum, i hvilket Forholdet til Nederlandene hørte til de vigtigste Sider af den danske Politik. En overordentlig Flid synes han at have anvendt paa at skaffe Oplysninger om nederlandske Forhold; det er næsten utroligt, saa store Samlinger af diplomatiske Papirer vedrørende Nederlandene, som han har indsendt til sin Regering. Derimod var han næppe synderlig klartskuende i sin egen Opfattelse af Generalstaternes Politik, hans Relationer ere langt mere Udtryk for Stemninger, der vexle efter de Efterretninger, han lige har modtaget, end for et skarpt Blik for de virkelige Forhold; Hannibal Sehested udtalte sig ogsaa nedsættende om hans diplomatiske Evner. Af de Forhandlinger, der lededes af ham som Resident, bør nævnes de om Ophævelsen af Redemptionstraktaten af 1649, om NederlandenesHjælp under den dansk-svenske Krig 1658-60 og om Afslutningen af en Forbundstraktat 1666. 1669 kaldtes han tilbage fra Haag og ansattes i Avg. s. A. som Amtmand over Aalborghus Amt, med hvilken Stilling han forenede Inspektionen over Dronningborg og Mariager Amter; derimod er det tvivlsomt, om det er rigtigt, naar han oftere er betegnet som Stiftamtmand over Aalborg Stift. 1671 ombyttede han det overdragne Embede med Stillingen som Amtmand over Aastrup ogBørglum Amter; han fratraadte dog vistnok snart igjen denne Stilling. 1683 skal han for sin lange og tro Tjeneste og for det af ham til Kongen skjænkede Kunstkammer have faaet et særligt Frihedsbrev paa sin Gaard Palstrup samt Eftergivelse af de resterende Skatter. 16. Jan. 1685 døde han. Han havde i Udlandet ægtet en fransk Dame, Anna de Binde. Blev adlet i 1659 J. A. Fridericia. Dansk Biografisk Leksikon Charisius er en uddød dansk adelsslægt, hvis stamfader, sognepræst i Nykøbing Sjælland, provst Rasmus Charise, tog navn efter sin fødeby Karise. Hans sønnesøn, stiftamtmand Peder Charisius (1608-1685), blev 28. marts 1659 adlet med flg. våben: En af en kronet sølv slange omslynget guld pille, der foroven bærer en guld lilje, i rødt felt, på den kronede hjelm en guld pille, bærende en guld lilje. Sidstnævntes datter, Sophie Elisabeth Charisius (1647-1706), gift 1. gang med baron Constantin Marselis, 2. gang med baron Peter Rodsteen, oprettede 9. februar 1703 af Stadsgård og Nygård Stamhuset Constantinsborg. Efter hendes død tilfaldt dette hendes brodersøn Christian Charisius (1688-1724), derefter dennes sønner, konferensråd Constantin August Charisius (1712-1776) og løjtnant Ambrosius Charisius (1721-1787), slægtens sidste mand Hans dattersøn, rigsgreve Hans Frederik Fædder-Charisius (1769-1831) fik 1799 bevilling til at substituere stamhuset med en fideikommiskapital. Denne, der indtil lensafløsningen gik i arv efter de for et seniorat gældende regler, er efterhånden tilfaldet en række personer - af slægterne Fædder, Barner, Krabbe, Holsten, Stemann, Stampe og Rosenkrantz - der på spindesiden nedstammer fra ovennævnte Chr. Charisius. De har, efter at have tiltrådt besiddelsen af fideikommisset, føjet navnet Charisius til deres eget. -------------------- Peder Charisius[1] - 1683 Køn Mand Død 1683 Palstrup Hovedgaard (Høbjerg, Lysgaard H., Viborg) Død - 1683 - Palstrup Hovedgaard (Høbjerg, Lysgaard H., Viborg) Billeder Coat of arms - Charisius Notater til Palstrup (Lysgaard H.), som han kjøbte 1672, deponerede i Rostok 1624, blev 1634 immatr. ved Københavns Universitet, studerede 1637 i Padua, lagde sig først efter det medicinske Studium, men gik siden i diplomatisk Tjeneste, 1651X59 Resident i Haag, 28 Marts 1658 adlet, 1669 Kancelliraad og Amtmand over Aalborghus Amt, 1671 over Aastrup og Børglum Amter. Kilder [S2] Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1890:160. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I41947&tree=2 -------------------- * Ambassadør i Paris * Adelspatent 1658 * Kancelliråd * Stiftamtmand over Aalborg [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Charisius/Charisius.htm] | Charisius, Peder til Palstrup (I50501)
|
| 13921 | {geni:occupation} Diplomat. {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Niels_Griis/utdypning | Gries, Niels (I38382)
|
| 13922 | {geni:occupation} Diplomingeniø, Maskin, NTH. | Thomle, August (I67102)
|
| 13923 | {geni:occupation} Director Roros Seal factory {geni:about_me} dr. teol. Overdirektør i Røros Kobberverk | Irgens, Christian Frederick (I20386)
|
| 13924 | {geni:occupation} Direktör {geni:about_me} Uddannet i maskinfaget, først hjemme og senere i Tyskland og England, 1890 hovedleder i Firmaet L. Lange & Co. i Svendborg, 1898-1910 adm. direktør for Aktieselskabet L. Lange, H.P. Jensen & Co., der 1906 udvidedes til Aktieselskabet De forenede Jernstøberier. Levede sine sidste år i Fredensborg, død der 5. juli 1922, begravert 12 juli på Holmens Kirkegård i København. Gift 19. maj 1885 i Vor Frue Kirke i Svendborg med Thyra Platou, født 11. nov. 1861 i Flensborg (datter af fuldmægtig i Nationalbanken i Flensborg Frederik Theodor Emil Platou, født 12. marts 1829 i København, død 9. maj 1878 i Svendborg, og hustru Adolphine Heilmann, født 20. aug. 1842 i Bjerrebý på Tåsinge, død 26. dec. 1898 i Svendborg). | Lange, Jens Johan Michael (I71019)
|
| 13925 | {geni:occupation} Direktør {geni:about_me} Lars var direktør i International Farvefabrik A/S, Bergen. | Johannessen, Lars Pihl (I51180)
|
| 13926 | {geni:occupation} Direktør {geni:about_me} Nils ble gift med sin kusine Ottilia. | Christiansen, Niels Magnus (I93847)
|
| 13927 | {geni:occupation} Direktør | Birkeland, Normann (I34644)
|
| 13928 | {geni:occupation} direktør | Matheson, Heinrich Wilhelm von Seht (I38475)
|
| 13929 | {geni:occupation} Direktør | von Hauch, Alfred (I47437)
|
| 13930 | {geni:occupation} Direktør | Bang, Mogens (I47571)
|
| 13931 | {geni:occupation} Direktør | Halvorsen, Rolf Grieg (I72680)
|
| 13932 | {geni:occupation} Direktør | Carlsen, Olaf (I92470)
|
| 13933 | {geni:occupation} direktør | Harhoff, Poul Christian Conrad (I94513)
|
| 13934 | {geni:occupation} Direktør av NTB | Kielland, Tycho (I98963)
|
| 13935 | {geni:occupation} direktør i Generalpostamtet, godsejer, gehejmeråd, kammerherre, officer og generalpostdirektør {geni:about_me} Frederik Christian lensgreve Danneskjold-Samsøe (5. juli 1722 - 26. marts 1778) var en dansk greve, gehejmeråd, kammerherre, officer og generalpostdirektør. Han var søn af grev Christian Danneskiold-Samsøes første ægteskab og er født den 5. juli (efter andre beretninger 5. juni) 1722, blev 1740 ritmester ved det 3. jyske kavaleriregiment og samme år kammerherre, 1746 virkelig ritmester ved det 2. jyske kavaleriregiment, 1748 oberstløjtnant, 1749 ridder af Dannebrog, 1752 første generalpostdirektør med en årlig indtægt af 1500 rigsdaler, 1758 gehejmeråd, 1763 ridder af ordenen l'union parfaite, 1766 gehejmekonferensråd, afskediget af Johann Friedrich Struensee den 5. januar 1771, kort før sin død (26. marts 1778) ridder af Elefanten. Fra 1754 af, da Gisselfeld Kloster efter Christian Gyldenløves enkes, Dorothea Krags, død trådte i virksomhed, blev han klosterets første overdirektør, i hvilken egenskab han havde adskillige vanskeligheder at bekæmpe, navnlig hidrørende fra ejendommens mådelige forfatning. I året 1749 blev han gift med Nicoline Rosenkrantz (f. 1721, fik 1756 ordenen l'union parfaite, d. 7. februar 1771), datter af gehejmeråd, amtmand i Nyborg Christian Rosenkrantz til Skovsbo og Frederikke Louise f. Krag. Hans anden hustru, Frederikke Louise f. von Kleist (f. 1747, gift 1. juli 1771, d. 1814), datter af gehejmeråd, kammerherre, amtmand i Bredsted Christian Adam von Kleist og Sophie f. Rosenkrantz, var den førstes søsterdatter. Kilder Dansk Biografisk Leksikon | Danneskiold-Samsøe, Frederik Christian lensgreve 1778 Ridder af Elefantordenen (I65560)
|
| 13936 | {geni:occupation} Direktør i Norsk Hydro | Stephansen, Nicolai (I93841)
|
| 13937 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Heiberg, Jens Gerhard (I75990)
|
| 13938 | {geni:occupation} direktør Røros kobberverk, Direktør Rørosverk, Direktør ved Røros gruber, direktør for Røros gruver, Direktør Røros Verk, Director of Roras mine, Direktør, Røros Verk {geni:about_me} Bergmann, Theodorus, d. 1719, Direktør ved Røros Kobberværk 1699-1719. Hytteskriver ved Røros Hytte 1692-1699. | Bergmann, Theodorus Bernardus (I66470)
|
| 13939 | {geni:occupation} Direktør ved Foldalen Kobberverk, Eier av Lesja verk, {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p798.htm#i30243 -------------------- Direktør ved Folldal kobberverk. | Irgens, Poul Holst (I46820)
|
| 13940 | {geni:occupation} Direktør ved Gaustad Sinnsykeasyl {geni:about_me} Jeg er Ridder | Aagaard, Ole Rømer (I75578)
|
| 13941 | {geni:occupation} Direktør ved Løkken verk | Müller, Hans Rasmussen (I34916)
|
| 13942 | {geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk {geni:about_me} Leonhard Christian Borchgrevink Født 01.07.1698, Trondheim Død 19.09.1772, Røros Far Henrik Christian Borchgrevink f.1643 d.1701 Mor Catharina Krag d.17.02.1758 Ektefeller/partnere og barn 1. Magdalene Brun f.06.08.1705 d.07.11.1753 Gift 18.09.1727, Røros/Trondheim? Barn 1. Anne Margrethe Borchgrevink f.28.08.1728 d.10.03.1798 2. Catharina Borchgrevink f.16.09.1730 d.17.12.1804 3. Henrik Christian Borchgrevink f.10.10.1732 d.04.11.1807 4. Magdalena Borchgrevink f.18.11.1734 d.26.03.1813 5. Johannes Borchgrevink f.02.05.1736 d.07.05.1742 6. Jens Finne Borchgrevink f.22.06.1737 d.18.10.1819 7. Morten Henrik Borchgrevink f.04.08.1738 d.23.03.1801 8. Peder Borchgrevink f.11.04.1740 d.26.10.1779 9. Johanna Margrethe Borchgrevink f.05.06.1741 d.02.05.1742 10. Marie Borchgrevink f.28.12.1745 d.25.02.1749 11. Johanne Margrethe Borchgrevink f.22.03.1747 d. 12. Johannes Borchgrevink f.21.09.1748 d.07.04.1824 13. Maria Borchgrevink f.15.04.1750 d.19.11.1836 14. Christiana Borchgrevink f.15.08.1752 d.12.08.1754 Notater G5. Leonhard Christian Borchgrevink. (*1) Fra ham nedstammer den norske slekt BORCHGREVINK. Født ca. 1. juli 1698 i Trondheim. Død 19. september 1772 på Røros. Bergverksutdannet. Ansatt i 1719 som verksbetjent ved Røros Kobberverk, overstiger 1727-1738, og fra 1732 også probermester. Han fungerte som markscheider fra 1728 og ble i 1736 ansatt som sådan. Utnevnt til direktør ved Kobberverket 1. januar 1738. Gift 18. september 1727 med Magdalena Brun, født 6. august 1705, begravet 7. november 1753. Hun var datter av organist på Røros, Johannes Brun og Anne Margrethe Svendsdatter Busch. Hun var således søster av Mathias Volqvarts Brunog tante til biskop Johan Nordal Brun. Leonhard Christian og Magdalene Borchgrevink fikk 14 barn, fra hvem slekten har forgrenet seg: A6. Anne Margrethe 1728-98, gift Irgens; B6. Catharina 1730-1804, ugift; C6. Henrik Christian 1732-1807; D6. Magdalena 1734-1813, gift Holst; E6. Johannes 1736-42; F6. Jens Finne 1737-1819; G6. Morten Henrik 1738-1801; H6. Peder 1740-79; I6. Johanna Margrethe 1741-42; K6. Maria 1745-49; L6. Johanne Margrethe 1747-?; M6. Johannes 1748-1824; N6. Maria 1750-1824, gift (1) Lehmann, (2) Finne; O6. Christiana 1752-54. Av disse har Henrik Christian (C6) og Johannes (M6) stor efterslekt både her i landet og i USA. --- Som nevnt ovenfor døde hans far i 1701 og hans mor giftet seg for 2. gang med bergskriver på Røros, Jens Finne d.e.. Leonhard Christian må ha kommet som meget ung til Bergstaden og fattet interesse for bergverksdrift. Han skaffetseg grundig utdannelse og erfaring, derunder ved studier i Sverige. Ca. 20 år gammel ble han ansatt som verksbetjent ved Kobberverket og kom til å bli i verkets tjeneste i over 50 år. Med sine solide kunnskaper ble han en uhyre verdifull ressursperson for Kobberverket. (*2) I 1727 ble Borchgrevink utnevnt til overstiger. Det sies om Borchgrevink at han var I 1732 overtok Borchgrevink som probermester ved smeltehyttene ved siden av at han fortsatt var overstiger. Da han ble ansatt som direktør, fortsatte han ennå ett år som overstiger. Som direktør fikk Borchgrevink enda flere krevende oppgaver. I hans instruks fra 1737 er bl.a. følgende nevnt: Befare grubene, påse at partisipantene leverer sine innskudd, kalle sammen betjentene for å diskutere driften, kontrollere proviantens kvalitet og at takstene ble overholdt, ha oppsyn med skogene, verkets kirurg, kirkens inntekter, skolevesen m.m. I det hele tatt skulle direktøren være orientert om alt som rørte seg i grubesamfunnet. I tillegg hadde direktøren dømmende myndighet, for Bergstaden med dens såkalte circumferense utgjorde en egen jurisdiksjon - Røros var altså en stat i staten. I 1760-årene begynte alder og sykdom å gjøre seg gjeldende. Imidlertid hadde Røros Kobberverk også en annen ressursperson i sin tjeneste, bergskriver Peder Hiort. Direksjonen bestemte nå at Peder Hiort skulle ta seg av saker som krevde en rask avgjørelse, og at vanlige saker som angikk gruber og hytter skulle tas opp en gang i måneden av direksjonen i samråd med Peder Hiort. At det kanskje ikke var så lett å gå inn på direktørens enemerker, kan en vel aneav det faktum at direktør Borchgrevink ble underrettet om ordningen først efterat avtalen var inngått med Peder Hiort. I 1770 var Borchgrevink blitt så svak at han måtte holde seg innendørs. Peder Hiort fikk nå titel som "Adjungeret Directeur", og ved Borchgrevinks død i 1772 overtok han direktørembedet .(*3) Allerede like sin ansettelse ved Kobberverket fikk den unge betjent et viktig oppdrag. Tidene var urolige, og da det kom beskjed om at svenske soldater nærmet seg Røros i desember 1718, marsjerte Røros' eget forsvar, Bergkorpset,nordover for å møte svenskene efterat Bergkorpset først hadde ødelagt Korthaugen Skanse på Røros og brent de militære magasinene og proviantlageret. Imidlertid var en avdeling svenske soldater under ledelse av generalmajor Barre kommet til Bergstaden sørfra og hadde inntatt byen uten motstand. Første nyttårsdag 1719 ble Borchgrevink i hemmelighet sendt nordover for å underrette major Emahusen, sjefen for de nordenfjeldske skiløpere, om situasjonen på Røros. De møttes på Holtålens prestegård. Borchgrevink reiste straks efter samtalen tilbake til Røros, der han umiddelbart ble sendt til Holtålen med en ny rapport. Denne hadde han lært seg utenat forat budskapet ikke skulle bli oppsnappet av fienden. Den videre utvikling tør være kjent nok, med Carl XIIs fall, svenskenes tilbaketrekning og general Armfeldts og de svenske soldatene skjebne i Tydalsfjellene. Den kjente svenske videnskapsmann, og fremfor alt botaniker, Carl von Linné (Carl Linnæus) besøkte Røros sommeren 1734. Han tok inn hos overstiger Borchgrevink hvor han skal ha holdt forelesninger i botanikk og mineralogi. I sin dagbog beskriver han <öfwerstigare Bortgrevin, Hr. Leonh.> som --- Fotnote *1: Hans portrett henger i Røros kirkes sakresti sammen med portrett av hans hustru Magdalena. Fotnote *2: Astrid Nyhus ved Røros Museum i Fotnote *3: Astrid Nyhus, op. cit. -------------------- Leonard Christian Borchgrevink Født ca.1.7.1698 død 19.9.1772.Han ansattes 1719 som Verksbetjent ved Røros Kobberverk,var fra 1727-1738 Overstiger samme sted og fra 1732 tillige Probermester.Udnævnt til direktør fra 1.1.1738.Hansportrett skal visstnok henge i kommunelokale i Røros.Gift med Magdalene Brun født 6.8.1705 begravet 7.11.1753.Datter av organist på Røros Johannes Brun og Anne Margrethe Svendsdatter Busch. Leonard og Magdalene hadde følgende 14 barn: 1.Anne Margrethe f.28.8.1728 d.10.3.1798. Gift med Johannes Irgens f.14.8.1723 d.1781 bodde i Tromsø. 2.Cathrine f.16.9.1730 d.17.12.1804 etter 6 år sykeleie.Hun var forlovet med Theodurus Møllmann f.21.6.1725 d.1.3.1772.Han var en særdeles rik mann som eide store områder rundt og i Røros.Cathrine arvet alt.Når hun døde ble arven som var på 79 040 Rdlr.fordelt mellom søskene hennes. 3.Henrik Christian f.10.10.1732 d.4.11.1807 Sogne prest i Toten.Gift 1 gang med Barbra Lemvigh f.12.12.1754 d.29.2.1788.Gift 2 gang med Sophie Cathrine Mandahl f.10.12.1765 d.6.9.1841. 4 Magdalena f.18.11.1734 d.26.3.1813.Gift med Claus Paulsen Holst f.1714 d.19.6.1786. 5.Johannes f.2.5.1736 begr.7.5.1742.6 år gammel. 6.Jens Finne f.23.6.1737 d.18.10.1819 gift med Christine Bagge f.26.10.1749 d.11.9.1821. 7.Morten Henrik f.4.8.1738 d.21.3.1801.Gift 19.7.1771 med Anne Cathrine Bredal f.1757 d.11.3.1844. 8.Peder f.10.4.1740 d.26.10.1779.gift 5.3.1772 med Cathrine Margrethe Krenckel f.1744 d.? 9.Johanna Margretha f.1741 begr.2.5.1742 på Røros.1.år. 10.Marie f.28.12.1745 begr.25.2.1749 på Røros.3 ½ år. 11.Johanne Margrethe f.22.3.1747. gift med Peter Heiberg Fabricius f. 15.12.1729 d.18.1.1790. 12 Johannes f.21.9.1748 d.7.4.1824. 13.Maria f.1750 d.19.11.1836 gift 1 gang med Andreas Schytte Lehmann f.1.8.1743 omkom i drukning 21 7 1783.Gift 4.2.1790 2 gang med Jens Finne f.?d.9.6.1821. 14.Christiana f.1752 begr.12.8.1754. 2 år. | Borchgrevink, Leonhard Christian Christiansen (I89007)
|
| 13943 | {geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk | Daldorph, Joachim Fredrik (I89625)
|
| 13944 | {geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk 1651-1657, Dr.phil. et dr. med, Direktør Røros Kobberverk, Direktør på Røros verk, Director Roros Seal factory {geni:about_me} I 1651-55 overtok Johannes stillingen etter den første direktør ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Lossius var fra Sachsen i Tyskland, og hadde vært direktør siden oppstarten i 1644, etter at han hadde jobbet som schichtmester ved Kvikne gruver. De andre partisipantene godtok egentlig ikke Johannes som direktør, en stilling han ble ansatt i av sin eldre bror Joachim. Johannes var, i likhet med sin bror, egentlig utdannet lege (It. Dr. Med.) fra universitetet i Padua og hadde ikke greie på bergverksdrift. Dette skulle uansett ikke stoppe ham. Johannes ble bare 47 år gammel og døde på Røros gård i 1659. Et maleri av ham kan sees hengende i kirken på Røros, på baksiden av altertavlen. En lokal historie forteller at maleriet fikk denne bortgjemte plassen, siden almuen påRøros ikke ønsket å se bildet mens de var i kirken på gudstjeneste. Johannes var gift med Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnisæus som også kan sees i bildet. Elisabeth kom opprinnelig fra Haderslev på Jylland i Danmark. Hun overlevde sin mann med 35 år og døde først i 1694 på Røros gård. "Johannes og Elisabeth giftet seg i 1636, og de bosatte seg i Itzehoe. Johannes bror, Joachim von Westerwich, eide kobbergruvene på Røros, og i 1651 ba han Johannes komme fra Tyskland, for å ta over som direktør ved bergverket. I1655 overtok han en tredjedel av eierskapet i bergverket, og det kan også nevnes at han kjøpte Rørosgård av presten Anders Bernhoft. Johannes og Elisabeth hadde 14 barn: 1. Henning Irgens, født i Itzehoe1637. 2. Henrik Irgens, født i Itzehoe 1638. 3. Anna Catharina Irgens, født 1640 i Itzehoe. Hun var gift med Henrik Sigismund (Hassius) Hagerup. 4. Christian Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1642. Lege, - gift 1ste gang med Anne Margrethe Nielsdatter. Andre gang med Maren Christensdatter. Død 1699. 5. Beate Elisabeth Irgens, født i Itzehoe ca. 1643. 6. Joachim Irgens, født i Itzehoe 5. mai 1644. Yrke: Stadsphysicus, - død i Holmestrand 1725. 7. Balthazar Irgens, født i Itzehoe ca. 1647. 8. Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1649. 9. Ludvig Irgens, født ca 1652 i Itzehoe. Død omkring 1652 på Røros. 10. Johan Joachim Irgens, født omkring 1651. Gift med Lucie Jensdatter Parelius. Yrke: Secondløytnant. Død 1725. 11 Cornelia Irgens, født ca. 1652 på Røros. 12. Brostrup Irgens, født ca. 1654 i Trondheim. Var gift med Anna Margrethe Wesling. Død 4. desember 1733. 13. Elisabeth Sophie Irgens, født på Røros ca. 1656. Var gift med Peder Richardsen Hagerup. 14. Ludvig Irgens, født på Røros omkring 1657. Johannes døde på Røros i 1659. Ved manntallet 1666 finner vi Elisabeth som oppsitter på Røros Nedregaard. Hun dør på Rørosgaard i 1694." Kilder: Opplysninger fra Britt Hjeltnes Sørsæter-slekta (Svein Karlsen) Sverre Munthes genealogisider -------------------- Johannes tok eksamen i medisin og filosofi ved universitetet i Padua (Italia) 11. april 1635. Biografi: http://www.bergstaden.org/index.php?option=com_content&task=view&id=173&Itemid=57 -------------------- Johannes (Jürgens) Irgens Far: Henrik (Jürgens) Irgens Mor: Catharina Früchtnichts Født: ca 1613 Itzehoe, Holstein, Tyskland 1 Død: 1659 Røros, Sør-Trøndelag, Norge 2 Familie 1 Ektefelle/Partner: Elisabeth Sophie Anna Arnisaeus f. 1618 d. 1694 Ekteskap: 1637 Itzehoe, Holstein, Tyskland 3 4 Barn: Anna Cathrina (Jürgens) Irgens f. ca 1640 d. 1669 Kilde: http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I18064 -------------------- Johannes Irgens, født ca. 1612 i Itzehoe i Holstein i Tyskland, direktør Røros kobberverk, død 1659 i Røros. Johannes Irgens studerte medisin og ble dr.Philos.et.med. i Palua 11.april 1635. Studerte fra 5.mai samme år i Siena. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt som direktør ved Røros Verk. Johannes kjøpte Rørosgaard av presten Anders Bernhoft, hvor han bodde og anla vei til Røros. I 1657 var han så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. Johannes og Elisabeth skal ha hatt 12 sønner og 4 døtre. Han giftet seg med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus. http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm -------------------- Bergverksdiriktør på Røros. Kom fra Holsiein i Tyskland. Egentlig etternavn var Jûrgens. Hans bror var "finansminister" hos Danskekongen og ble derfor adlet. Hele familien tok da etternavnet Irgens. Johannes drømte om å døpe om Røros til Irgensstadt. Han hadde 16 barn. Alle som heter Irgens i Norge i dag er etterkommere av en av hans brødre. -------------------- Det er denne mannen hele den norske Irgensslekta stammer fra. Han studerte medisin og ble dr philos et med i Padua 11. april 1635. Fra 15. mai s.å. studerte han også en tid i Sienna. Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da hanav sin bror ble kalt til Røros. Han ble av denne (uten partisipantenes vitende og vilje) i 1651 ansatt som kobberverkets direktør i stedet for Lossius. Han var ikke kyndig i bergverksdrift, men "han var en dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedringer i hyttedriften. Det ble klaget over hans "uriktige behandlinger" av arbeiderne. -------------------- Født i Itzehoe, Tyskland. Han ble dr. philos i Padua 11. April 1635. Han var gidt med Elisabeth Sophie Heningsdrt. Arnisæus, datter av livslegen til Christian IV. Johannes og Elisabeth hadde 12 sønner og 4 døttre, og fra dem slekter en stor slekt med fremanstående menn og kvinner i Norge og andre land. Johannes ble i 1651 av broren Joachim Irgens kalt til Røros Verk som direktør. Johannes hadde ingen erfaring fra gruvedrift, men det er skrevet : "Han varen dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedring av hyttedriften". -------------------- Mannen som henger bak alteret i Røros kirke. Alle direktørene henger i kirkerommet bortsett fra Johannes med kone som henger på baksiden av altertavlen.. ===Kilder=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I12381&tree=IEA Joachim Irgens] | Irgens, Johannes Henrichsønn (I20379)
|
| 13945 | {geni:occupation} Direktør, Kongelige teater, hofchef | Hauch, Adam Wilhelm (I20428)
|
| 13946 | {geni:occupation} Direktør, major | Sejersted, Fredrik Christian (I71589)
|
| 13947 | {geni:occupation} Direktør, Overlærer. Ingen barn | Platou, Einar Stoud (I72764)
|
| 13948 | {geni:occupation} Direktør. {geni:about_me} Eksamen fra Bergens Tekniske Skole 1901. Ingeniør fra Technische Hochschule Charlottenburg 1903. Ansatt samme år i Bergens elektrisitetsverk. Begynte 1904 i Norsk Hydro og ledet prosjekteringen av fabrikkanleggene ved Rjukan I og II. Fra 1916 arbeidet han i Norsk Aluminium Co. som teknisk sjef for utbygging og drift av selskapets kraft- og fabrikkanlegg i Høyanger og Holmestrand. Kom tilbake til Norsk Hydro 1927 som direktør for selskapets tekniske avdeling. Som sådan sjef for selskapets produksjon og anleggsvirksomhet, samt for utbygging av Mår kraftanlegg og Glomfjord Salpeterfabrikk. Sluttet som direktør 1. juli 1953 ved oppnådd aldersgrense. Har senere som konsulent øverste ledelse av Norsk Hydros utbygging av Moflåt og Mæl kraftanlegg, samt av forsvarets anlegg av tunnelbane til Gaustadtoppen. Ridder av St. Olavs Orden, Ridder av den Franske Æreslegion. Fikk 1953 Den Norske Ingeniørforenings prisbelønning for fremragende innsats på industriens område, og ble 1955 tildelt Polyteknisk Forenings ærespris for fremragende elektrotekniske og elektrometallurgiske anlegg i Norge. En utførlig biografi finnes. | Kielland, Christopher Kahrs (I39189)
|
| 13949 | {geni:occupation} Dispacør | Buntzen, Johan (I49994)
|
| 13950 | {geni:occupation} Disponent {geni:about_me} Middelskoleeksamen 1933, derpå 1 år college i England. Handelsgymnasium 1936, etterfulgt av 1 år ved Wilsons Modern Business College, Seattle. Etter en tids arbeide ved forretninger i Seattle ble han i 1939 sekretær ved Agnes trevarefabrikk ved Stavern, hvor han var driftsleder fra 1944. | Frølich, Knut Henrik Kielland (I54264)
|