Notater
Treff 1,401 til 1,450 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1401 | Foreldrene kan være: Jon Olavson på Greve, Nemd i 1645, 1652 og 1658 og Gjertrud, nemd 1645 Referanse Greve 6c og Borgo 28 Det er så mye usikkerhet rundt hans foreldre at jeg utelater dette. | Andersson Borgo, Eirik (I24872)
|
| 1402 | Forlovere: Prokurator Boesgaard af Bønneljkke og møller Knudsen af Longelse. Død 72 år gammel, enke efter propreitær Niels Rasmussen, Skrøbelevgård. Havde ved FT 1880 Skrøbelev fire hjemmeboende piger. Begravet d. 6/4 - 72 år - enkefrue på Skrøbelevgård, som blev vurderet til 150.000 kr. samt strøgods for 30.675 kr. Skifteforretningen varede 4 år, da arvingerne ikke kunne blive enige. | Frederiksen, Anne Cathrine Jakobine (I95769)
|
| 1403 | Forlovet med Christian Ditlev Reventlow (21. jun 1671 - 1. oct 1738) | Gyldenløve, Anna Christiane (I36078)
|
| 1404 | Forpagter af KjµrsgXrd, Fyen. Ejer af NebbegXrd 1822-42. (HHK)Tog Examen artium 1808 og i 1809 2'eksamen filologisk pr. Godsejer til Nebbegaard ved Fredericia. Han blev som Huslµrer hos Familien Hastrup forlovet med Datteren Martha og lµrte derefter Landbrug. Han forpagtede en KjµrsgXrd ved Ejby pX Fyn, en stor ejendom med ca 500 Tdr.ld.ager og eng og sikkert en vanskelig bedrift sX kort tid efter statsbankerotten, men han mX likevel ha klaret sig pµnt, for i 1822 k°bte han Nebbegaard ved Vejlefjord, der da ganske vist kun havde ca 9 Tdr.hartk., men havde ualmindelig smuk beliggenhed og en herlig lille hovedbygning, bygget omkring 1670. Her viste han seg som en virkelig dygtig landmand, og i de 20 Xr han ejede gXrden tilk°bte han efterhXnden, trods de trange tider, mere jord, sXledes at gXrden til slut kom op pX 15 Tdr Hartk. Man forstXr ikke rigtig, hvorfor han igen solgte ejendommen 1842, men mXske han har haft en rµkke Adlet for at lukke portene for adelen i 1660." | Bødtcher, Andreas Jesper Vilhelm (I48928)
|
| 1405 | Forpakter Giske godset og Rosenkrants godset. | Schmidt, Henning Hansen (I69534)
|
| 1406 | Forsvant/faldt i slaget ved Sankelmark. Han var uddannet ved landbruget og havde fra omkring 1860 stilling som forvalter pX herregXrden VinderslevgXrd. Han fikk aldri se sin s°nn idet han pX den tid var indkaldt til militµrtjeneste. (CJP/HHK) | Pape, Andreas (I95829)
|
| 1407 | Forvalter av Irgens-godset på Helgeland | Albrigtsen, Jens (I48006)
|
| 1408 | Forvalter over baroniet i Rosendal. | Dahl, Mathias Nielsen (I50509)
|
| 1409 | Forvalter pX Vilhelmsborg. (HHK) | Rasmussen, Axel (I95839)
|
| 1410 | Forvalter ved Kgl. Laurvigske Jernmagasin i K°benhavn. (CJP) | Bødtcher, Søren (I48927)
|
| 1411 | FoXdd: "FoXed til Verden Ao 1653 om Midnat foXr den 6te Juli i Dalby Praestegaard i Fyen, hvor hans Fader var den haederlige og vellaerde Mand, Hr. Oluf Rasmussen Thestrup, Sognepraest til Dalby og Stubberup Sogne, hans Moder den haederlige og gudelskende Matrone Kristine Moth" | Thestrup, Frands Olesen (I92927)
|
| 1412 | Frå 1617/18 er Mo skift i to bruk. På dette bruket sit Peder, som fyrr hadde site med heile garden frå 1603/04. Han er førd i Skmtl. fram til 1621. | Mou, Peder (I61839)
|
| 1413 | Frå 1666 og utover var han bruker på br. 1 på Leknes. Kvar han var frå, har ein inga opplysninger om, men far han var truleg Rasmus (Olson) på Leknes. Rasmus som åtte heile garden i 1681, bygsla bort alt utanom br. 1. Han åtte lat til det vart skifte etter første kona i 1701/02. Sidan åtte sonen Ola br. II (1711), medan han sjølv framleis åtte br. I og br. IV.. Rasmus var kyrkjeverge for Hammer kyrkje 1711-1722 saman med Tolleiv Olson Ø. Mundal. | Larson Leknes?, Rasmus (I32706)
|
| 1414 | Fra Anita S. Johannessen: Andre mener Kristina var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som budde paX Nes 1563. Han rømte landet etter aX ha gjort underslag. | Seim, Christina Christoffersdatter (I52966)
|
| 1415 | Fra Anita S. Johannessen: De var bosatt i Ytre Heradstveit, hun var "jordagjente" til garden. | Sandven, Guro Håkonsdatter (I42720)
|
| 1416 | Fra Anita S. Johannessen: HaXkon er komen til bunads i Sandven i 1661 og brukar i lag med verfaren. I 1667 fostra dei 24 naut, 2 hestar og saXdde 8 tunner korn. HaXkon var fleire gonger lagrettesmann og vitne. Han skulda ofte skatt, men stod seg truleg bra. Han arva i Heradstveit med konsa si og let ei av døtterne busetja seg der. HaXkon fekk delt Nitunsgarden i to like deler mellom sonen Olav og dotteri Kristi. I 1682 er HaXkon framleis brukar, og skyldi paX garden er daX 3 laupar. Han aXtte og dreiv sagbruk i Kaldestadelvi. | Sandven, Håkon Steinson (I42713)
|
| 1417 | Fra Anita S. Johannessen: Olav bygsla 1 laup, 1 hud i Sandven i 1692. (Eigaren er ikkje nemnd) og han sat som leigledning paX garden all si tid. Men ved skiftet etter kona aXtte buet 3 sp. smør i garden. Olav var velstandsmann. Han vart ofte nytta ved aXlmennen fyreloger og hadde olles ofte saker fyre paX tinget. I 1727 vart han soleis stemnd, saman med grannane, av busitjarane paX Øvre Byrkjeland, vedkomande ei usemja om ein skog- og slaXtteteig paX Tolaskogen, MaXroena, og vart daX skulda for aX ha øvd valdsver og sett eld paX en høystakk som Øvre Byrkjeland aXtte. Olav var kyrkja sin ombodsmann i 1722 saman med Lars Øvthus. Desse var det som yverlet kyrkjelykane til den nye private kyrkjeeigaren, Lars AXlvik. Etter Olav sin død styrde enkja og yngste sønene garden til i 1749, daX sonesonen Jon HaXkonson tok han yver. | Sandven, Olav Håkonson (I42719)
|
| 1418 | Fra Anita S. Johannessen: Olav er nemnd som busitjar paX Sandven i tidi 1603-1635, og som lagrettesmann er han nemnd alt fraX 1590 aXri. Han bruka halve Sandven men aXtte berre 2 laupar smør i denne garden. Men Olav var ein stor godseigar som i 1629 skatta av 20 laupar smør, 4 huder, 6 bukkeskinn, 1 geiteskinn, sauskinn, 9 laupar salt og 4 tunner korn omframt sin aXsetesgard, Sandven. Han aXtte heilt elles delvis desse gardane: Folkedal, Kvanndal, Hakastad, Hesthamar, Lote, AlvsaXker, Hjølmo, Røyso, Bu, Møn, Moo, Store Rokne og Gjerstad paX Voss. I Kvam aXtte han luter i Øvsthus, Flotve, Steine, AXrhus og Mo i Øystese. Dessutan aXtte han i storgarden Torsnes. Alt samlagt var dette slike eigner som ingen mann i Kvam har raXdd yver, korskje før eller seinare, og han er den gjævaste bonden som har seti paX gard i Kvam. I 1602 var han ombotsmann for Vikøy kyrkja og heldt daX ei stor omsvøla paX kyrkjehuset. Hans namn stod aX lesa yver kordøri i gamlekyrkja til ho vart riven i 1836. I 1609 vart han bygdi sin lensmann og hadde ombodet til i 1622. Ha | Sandven, Olav Torbjørnson (I75021)
|
| 1419 | Fra Anita S. Johannessen: Sandven 26, Jakobsgarden. Sjur fekk 1/2 part av Sandven til bruks daX han gifte seg med Torbjørn si dotter. I 1599 var han med og tok imot løysepengar for Gjervingasete som Norheims menn hadde pansett til kona sine fedrar. I 1603 svara Sjur 1 dalar i bygningsskatt. Han er daX leiglending paX Sandven, og i 1606 gjev han 10 1/2 mæle i tiend. I 1609 har tienden paX hans lut stegi til 12 1/2 mæle. I 1615 eig han 1 pd. smør, 1 geitsk. i BraXtun, Mauranger. Helvti av dette er pantegods. Dessutan eig han 1 1/2 sp. smør i Lekve i Ulvik og 1 1/2 sp. smør i Steine, og endeleg 8 mk. smør i Berge, Strandebarm. Sjur var tidt og ofte lagrettesmann ogmøter som vitne i ymse saker som er fyre baXde i Kvam og utanbygs. I 1591 var han soleis underskrivar paX fullmakti til dei som drog til hyllingsferd til Oslo, og i 1597 er han med og skifter jordegods mellom Geirmundsønene i Indre AXlvik.Giftet seg andre gang med enkja etter Olav Olavson Øvre Vik (Lekve?) | Børve, Sjur Steinson Steinson (I82152)
|
| 1420 | Fra Anita S. Johannessen: Stein var komen til bunads paX Sandven i 1615 paX den luten faren hadde hatt, 1 laup smør, 1 hud. Han sat som bygselmann paX denne jordi, men aXtte ei mengd jordegods utanfor. Soleis aXtte han i Heradstveit i Jondal sokn, Folkedal, Hereid og Torsnes. Saman med morbroren Olav Torbjørnson aXtte han i Selsvik, Bleie, Flotve, Røyso, Moo, Fenno, Gjerstad Voss, Skogasel, VaXge, Varaldsøy, Dale og Haukanes i Karmsundet og Rokne paX Voss. I 1657 fostra Stein 9 naut og hest, 7 geiter og 13 sauer paX sin gard. Stein og ikkje so ofte nemn, men han var i visseleg ein gjæv mann i bygdi. I 1630 aXri er han ombodsmann for Vikøy kyrkja. Han let daX halda ei større omvøla av huset, og etter "høye ordre" fraX styremaktene let han setja opp ein gapestokk paX kyrkjebakken paX nordsida av inngongsporten. Denne innretningen kosta med lekkje og halsjarn 1 sletdalar. | Sandven, Stein Sjurson (I58637)
|
| 1421 | Fra Anita S. Johannessen: Torbjørn vert nemnd paX Sandven 1 fraX 1563 av. Han var lensmann for Øystese skipreide, den fyrste me kjenner i dette embete i Kvam. Han brukar truleg heile Sandven, men aXtte berre det halve. Elles aXtte Torbjørn ei mengd jordegods kring i bygdene. Med kona si arva han Nes i Varaldsøy. Torbjørn hadde ymse saker fyre vedkomande sitt jordegods, soleis stridest han med presten i Kinsarvik om eigedomsretten til Kvanndal. I 1579 makeskifte han noko jordegods med Nils Guttormson paX Torsnes og Jon Hogneson paX Mundheim.Torbjørn var ein rik og mektig mann i Hardanger sine dager og hadde ein leidarstilling mellom bøndene her. I 1591 er han bygdi sin utsending til kongehyllingi paX Akershus. | Sandven, Torbjørn Olavsen (I75018)
|
| 1422 | Fra Arkivet i Bergen (Yngve Nedrebø) fikk jeg dette svar : Sigurd, sønn av Sjøm. (ug.) Østen Martinussen (fra Stavanger), ukjent bopel, og kone Ragna FaXnesen (fra Bergen ), ble født 13. august 1907, hjemmedøpt 28. januar 1908 av gardbruker Ander s Monsen KaXrbø, og med stadfestelse av daXp i Herdla kirke 15. mars 1908. O m moren staXr det 'p.t. Tistedalen Hardanger'. Morens fødselsaXr er oppgit t aX være 1882.' Det maX være Tyssedal, det eksisterer ikke Tistedal i Hardan ger. Her er adpotivforeldra til Sigurd i FT 1900 for Herdla : base&filnamn=f01258&variabel=0&postnr=721&fulle=true&spraak =n'>lenke | Kaarbø, Sigurd Øistein (I58193)
|
| 1423 | Fra Børre Heitmann Holmeslet: Borger i Trondheim 1679, fikk borgerskap i Bergen 1687. Levde i 1701 paX Findset i Hamarøy, Salten 53 aXr gammel. | Finvedgaard, Hans Joensen (I69192)
|
| 1424 | Fra Det kongelige Kunstkammer, Danmark: Ole Worm er kjent som en stor europeisk vitenskapsmann. I 1605 paXbegyndte han et teologisk studium i Marburg I Tyskland, men efter et par aXr valgte han mediein som sit hovedstudium. Han studerede i Strassbourg, senere i Basel, hvor han studerede medicin under en læge, der ejede en betydelig samlin g af naturvidenskabelige præparater. Her i Basel stiftede Ole Worm ogsaX bekendtskab med den kemiske lægekunst, og hos en botaniker lærte Worm betydningen af systematisk planteindsamling og grundsætningen om, at umiddelbar iagttagelse er grundlage t for videnskabelige fremskridt. I 1609 avsluttet han sine studier I Tyskland og reiste til Italiader han mødte den berømte naturhistoriske samler Ferrante Imperato. Ole Worm rejste siden til Frankrig og Nederland, og sommeren 1610 var han tilbage i Danmark. Ole Worm praktiserede som læge men ønskede at udvide sine kemiske kundskaber, saX vaXren 1611 drog han ud paX tur I Europa igen. I juli 1613 blev Worm kaldt hjem fra England og udnævnt til professor i latin ved Københavns Universitet. Herefter boede Ole Worm i København resten af sit liv. 1615 giftede han sig med en datter af den ledende medicinske professor, Thomas Finck e (1561-1656), og blev siden professor i græsk, fysik og endelig 1624 fik han et professorat i sit egentlige fag, medicin. Flere gange var Worm rektor ved Københavns universitet, første gang 1627 og sidste gang 1654. Ole Worm vandt sig nationalt ry som grundlægger af dansk runeforskning. Museum Wormianum 1621 begyndte Ole Worms systematiske samlervirksomhed, da han overtog lærestolen i fysik og indførte demonstrativ genstandsundervisning ved Universitetet. Resten af livet opbyggede Worm den samling 'Museum Wormianum. Kong Frederik III købte samlin gen og den indgik derefter i Det kgl. Kunstkammer Ole Worm var baXde professor, forfatter og samler og virkede gennem de mange aXr hele tiden som læge for alle samfundslag, fra kongehus til de fattigste befolkningsgrupper i København. Under flere pestepidemier blev han i hovedstaden for at hjælp e sine patienter. Han døde under en saXdan epidemi i sommeren 1654 - dog af en blære-betennelse. Det hører med til historien at Ole Worm var gift med datter av den kjente matematikeren Thomas Fincke som utga sitt hovedverk Geometria Rotundi i 1583 - og der innfører han ordet 'radius' for første gang. Fra Jacob Holdt: http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/per09268.htm#01 | Worm, Ole Willumsen (I35371)
|
| 1425 | Fra Eg i Torridal. | Eg, Aase Torjusdatter (I75220)
|
| 1426 | Fra en fra Bremen stammende meget gammel og ansett patrisierslekt, som ikke selv var adelig men inngiftet i adelslekter, som kan f°lges tilbake til 1300-tallet. Gikk som ung i dansk tjeneste hos hertug Frederik, kong Christian IIIs nest eldste s°nn, som, da kronprins Christian d°de i 1647, ble tronarving (og konge Xret etter). I 1648 ble han vokter pX Haderslev slott, 1653-64 Amtsforvalter i Segeberg og 1665-70 det samme i Steinburg. Sin siste tid var han etatsrXd i Utzehoe. (Egon Calundann) | Hausmann, Daniel (I27234)
|
| 1427 | Fra Espen Sørensen: Overtok ved morens død den jordparten hun ennaX satt med, og bygslet samtidig en ledig halvvaXgsleie i n. Sandstrand. Da saX Rosenfeldt flyttet overtok han ogsaX resten av Tovik og frasa seg jorda paX Sandstrand. Nils drev stort gaXrdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten. Tollefsmessedagen (23. desember) 1723 brente kornladen "alle hans Fæhuuse" og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724 , for aX oppnaX skatte- og landskyldsfrihet for noen aXr, forteller Nils selv hvordan han mente brannen var oppstaXtt: "Nogle finner som samme dag var hos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-olle, giorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over døsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg fomenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var ansuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see". Han opplyste videre at bare tømmer til aX bygge husene opp paX nytt ville komme paX minst 20 rdlr. Nils oppnaXdde skattefri | Anderssen Schjelderup, Niels (I66086)
|
| 1428 | Fra Hallstein Berre: "Lauritz reiste i 1548 til København for aX studere og ble der i 4 - 5 aXr. Ved sin tilbakekomst ca. 1553 ble han sogneprest til Kvernes i Møre og Romsdal. I 1570 ble han sogneprest i Stjørdal. Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn." | Arctander, Lauritz Nielsen (I69646)
|
| 1429 | Fra Holstein | Rumohr, Peder Clausson (I50217)
|
| 1430 | Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som tar for seg berømte nordnorske personligheter: Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for "Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus personlighet, som dikterisk ser ut til aX ha hatt en forkjærlighet for temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt "kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere paX nordlandskysten med svarte tøystykker i raXseilet for aX markere sin sorg i 150 aXr. | Dass, Petter Peiterssøn (I47979)
|
| 1431 | Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som tar for seg berømte nordnorske personligheter: Fra Lesja, men etablerer etter juridikum i København som fogd et mønsterbruk paX Ervik i Trondenes. Etter et par ekspedisjoner til Barduskogen starter han i 1787 rekruttering av nybyggere til MaXlselv og Bardu; noe som etter innledende konflikter med samene blir en suksess. Ivrer for at kjøpstaden i Troms skal legges til Kjøtta ved Harstad, men mislykkes i det. | Holmboe, Jens Hansen (I89029)
|
| 1432 | Fra Krigsholmen handelssted i Herøy-Sunnmøre | Rønneberg, Christiane Margrethe (I70463)
|
| 1433 | Fra Lampes prestehistorie: 'Deponerede fra Bergens Skole 1761, tog theologisk examen 5 . Dec.1763 med non contemn., for den homiletiske Prøve laud ab. Blev 30. Sept. 1768 personel Kapellan hos Provst Nygaar d i Kvindherred og senere hos eftermanden Prof. theol. Ries e, 16. Sept. 1778 residernede Kapellan i Os. Gift 1) i Rennesø med Wenche Cathrine Flor (1744 -1778)' (To sønner i dette ekteskapet) Kjøpte Skjørsand i 1779. | Krüger, Jochum Conrads. (I49814)
|
| 1434 | Fra Lampes prestehistorie: 'Kom 1733 i Bergens skole og blev dimitteret 1738; tog 11 . juli 1740 theologisk Examen. Ansattes 9/2 1742 som person el Kapellan hos sognepræst Niels Leganger i Os og 27/10 174 7 residerende Kapellan til Os. Han anssaaes for en fredsommelig og i sit Embede nidkjær Ma nd, men havde megen ulempe af den trættekjre sognepræst Ger t Geelmuyden.' http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lam pe&sideid=282&storleik= | Astrup, Hans Nielsen (I36474)
|
| 1435 | Fra Nils Buverud: Ble immatrikulert som student i København 18 Juli 17??, etter aX ha studert under sin far. Fortsatte ikke sin akademiske løpebane, men valgte en annen levevei. Han slo seg paX jordbruk, og ble proprietær paX Sævik GaXrd i Fosen pretegjeld. | Dass, Andreas Andersen (I48071)
|
| 1436 | Fra NORDHORDLAND TINGBOK NR 47G: 22. Eet Afkald fra Gudmund Siursen Otterstad, til Aschield Erichsen Sætre No: 71, for hans Hustrue Aase Jons Dotters Arv ved Skifte af 27de Julii 1778, stoer 20 Rdr 5 mrk 1 s, datr: 21de October 1788, indført Fol: 132. Tingbok I.A. 51 1812-1815 for Nordhordland AXret 1812 Declaration: Gudmund Sjursen Kikal mødte for Retten i den forsamlede Almues Overværelse. Efterat det Kongl: danske Cancellies Resolution, af 15de Aug: 1812, var oplæst, declarerede bemeldte Gudmund Sjursen Kikal, at hans mod Sorenskriver Christie og Meddomsmændene Berge Larsen Asgaard, Ole Arnesen yttre Ejde, Lars Arnesen Tuft og Magne Iversen Svindal, inden en Aasteds Ret paa Gaarden Tvedten d: 1ste Julii 1812 gjorte Beskyldning, om at der i den sam/m/etid behandlede Sag skeede underfundighed enten af Sorenskriveren eller af Laugrettet, var løgnagtig og usandfærdig, og at han aldeles tilbagekaldte sam/m/e, og erklærede sig villig at betale en Mulct af 30 rd til Lindaas Sogns Fattig-Casse. | Siursen, Gudmund Sjurson (I30292)
|
| 1437 | Fra Olav Arne Korsnes: Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder paX at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til AustraXt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole paX Bondesens slektshistorie om Bugge og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. | Svendsdatter, Ingeborg Kjerstin (I36298)
|
| 1438 | Fra Per Nermo: Var sogneprest i RoXdoXn 1591-1621, med et avbrekk under den svensk-norske feiden 1611-1613, da han rømte til Tr.heim. Denne troskap til den norske konge (Christian IV) kom hans sønn Hans til gode, da han ble kapellan hos sin far i RoXdoXn i 1619. Det var kansler Christian Friis i Trondheim som utnevnte ham. --- Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa FaxnaXlden i NaXskott sogn [BygdeXn III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til RoXdoXn. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden AXkeraXng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 , men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn. 1578 kapellan til Oviken og 1580 sogneprest i Rødøen, 1611 flyktet han til Trondheim. Fikk kallet tilbake etter fredsslutningen i 1613. | Blix, Laurits Mogensen (I49411)
|
| 1439 | Fra Per Nermo: "1792: Kjøpe gaXrden Gjørv paX Inderøy av halvbroren Theodorus Bergman Holst. Han solgte gaXrden i 1821 til smeden Ingebrigt Larsson og flyttet til Haugslien i Verdal, senere til Vennerslyst, Løten. Claus Holst var Eidsvollsmann i 1814." | Holst, Claus Irgens (I46958)
|
| 1440 | fra Ringve | Bachke, Petra Anker (I35678)
|
| 1441 | Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november 1999): "Lorentz Mortensen Angell ble født paX Nordgaard Gods i Steinberg prestegjeld, paX halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i Flensburg og kom til Trondheim paX eget skip, sammen med søsknene Morten og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig raXdmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 aXr. Lorentz Angell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer, og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. NaX overtok Angell den største delen av dette saXkalte Irgensgodset, til dekning av en sum paX over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gaXrder paX Helgeland, med 525 vaXg. Senere kjøpte Lorentz ogsaX Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del gaXrder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham paX grunn av misligholdte laXn. Fra slutten av 1670-aXrene var Angell en av de største jordeiere i stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180 partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt paX aX faX bli eier i verket, men aksepterte aX overta partene for at enken skulle faX dekket gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av partene i Rørosverket starten paX en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i underskudd paX sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang periode da han etterhvert overtok enda flere parter. SaX store tap ble tunge aX bære, selv om handelen ellers kunne gaX godt. Angell prøvde og selge unna parter, men lyktes ikke. Han var ogsaX skipsreder og allerede i 1660-aXrene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-aXrene regnet som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-aXrene gikk det derimot daXrlig med sk | Angell, Lorentz Mortensen (I35503)
|
| 1442 | Fra Svein Are Tjeldnes: Under en krangel om russehandelens fordeler og ulemper, hvor da Peder sto for det første, ble han stukket flere ganger med kniv av lagmann Grønou, og han døde fem dager etter. | Falkener, Peder Adrianssøn (I64780)
|
| 1443 | Fra Teteusball v/Garding i Holsen Holsteiner. Førte fartøy, drev handel Var g.m. Maren Lauritzdtr | Fredriksen, Boye (I50235)
|
| 1444 | Fra Westphalen. RXdmand i Flensborg 1557. | Lange, Hans Hermensen Classon Hannila (I89877)
|
| 1445 | fra wikipedia: Flensburg Frå Wikipedia X det frie oppslagsverket Gå til: navigering, søk Flensburg Flensborg med Kompagnieport Byvåpen Plassering Flensburg Styresmakter Land Delstat Regierungsbezirk? Landkreis Tyskland Schleswig-Holstein Ingen Kreisfri by Grunnlagd Seinast i 1200 Geografi Flatevidd - By 56,38 km² Innbyggjarar - By (2006) - folketettleik 86 479 1 534/km² Koordinatar 54°46?55?N 09°26?12?E?Koordinatar: 54°46?55?N 09°26?12?E? Høgd over havet 12 m Tidssone - Ved sommartid CET (UTC+1) CEST (UTC+2) Diverse annan informasjon Postnummer 24901X24944 Telefon-retningsnummer 0461 Bilnummer FL Heimeside: www.flensburg.de Flensburg (dansk: Flensborg, frisisk: Flansborj) er ein by i Tyskland i delstaten i Schleswig-Holstein nær danskegrensa og innerst i Flensburgfjorden. Han har om lag 85 000 innbyggjarar, og etter Kiel og Lübeck er han den tredje største byen i delstaten. Dei næraste større byane er Kiel (69 km mot sør) og Odense i Danmark (92 km nordaust). Flensburg er den nest nordlegaste byen i Tyskland etter Westerland på øya Sylt og ligg om lag 7 km frå den danske grensa. Fram til 1864 var det danske hertugdømet Slesvig i personalunion med Danmark, slik at byen høyrde til den «hertuglege» delen av riket til den danske kongen. Det er framleis ein dansk minoritet i byen, som har sitt eige skulevesenog bibliotek. [endre] Historie Flensburg vart grunnlagd seinast i 1200 av danske innbyggjarar. I 1284 fekk han byrettar og vart raskt ein av dei viktigaste byane i hertugdømet Slesvig. I motsetnad til Holstein var ikkje Slesvig ein del av Det tyske riket, og var heller ikkje medlem av Hansaen, sjølv om han hadde viktige kontaktar i dette handelsnettverket. 28. oktober 1412 døydde dronning Margaret I av Danmark ombord på eit skip i hamna i Flensburg som følgje av byllepest. Frå tid til anna førte pest til at mange innbyggjarar i Flensburg mista livet. I 1485 vart Flensburg råka av brann, og stormflod var stundom eit problem som førte med seg øydeleggjingar. Etter Hansaen vart løyst opp på 1500-talet skal Flensburg ha vorte ein av dei viktigaste handelsbyane i Skandinavia. Kjøpsmenn frå Flensburg var aktive så langt borte som i Middelhavet, Grønland og Karibia. Trettiårskrigen enda oppgangstida i byen, som etter kvart vart protestantisk, og dermed meir kulturelt og språkleg tysk, medan områda rundt vart verande dansk. På 1700-talet fekk Flensburg nok ein oppsving som følgje av handel med rom. Først på 1800-talet då industrialiseringa kom vart byen forbigått av byar som København og Hamburg. I 1864 gjekk byen til Preussen etter den andre schleswigkrigen, men sjølv i dag er det eit større dansk samfunn i byen. 1. april 1889 vart Flensburg ein kreisfri by i Schleswig-Holstein. I 1920 avgjorde Folkeforbundet at det skulle stemmast over grensa mellom Danmark og Tyskland. Etter ei folkeavstemming vart dei nordlege områda av Flensburg dansk, medan størsteparten av byen vart verande tysk. Under den andre verdskrigen gjekk det relativt fint med Flensburg samanlikna med andre tyske byar som nært sagt vart jamna med jorda. I 1943 mista derimot 20 born livet då barnehagen deira vart bombardert, og like etter krigen krevde ein eksplosjon i eit lokalt ammunisjonslager fleire offer. Etter den andre verdskrigen nådde byen 100 000 innbyggjarar for ei kort stund, og Flensburg vart rekna som ein storby (Großstadt). Etter kvart fall derimot innbyggjartalet under denne grensa igjen. [endre] Bakgrunnsstoff Commons har multimedia som gjeld: Flensburg http://www.flensburg.de http://www.flensburg.no http://www.flensburg-tourist.de http://www.flensborg-avis.de http://www.fleno.de http://www.dcbib.de http://www.flensburg-online.de [endre] Kjelde Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Flensburg frå Engelsk Wikipedia . Henta frå «http://nn.wikipedia.org/wiki/Flensburg» Kategoriar: Byar i Schleswig-Holstein | Byar i Tyskland | Rickertsen, Carsten Mayor of Flensborg (I88945)
|
| 1446 | Fra Winnem.com: Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684, og senere forflyttet til Salten. Han var sorenskriver i heksebrenningens tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede Steigen. En tjenestepike paX gaXrden, Nille Jensdatter, var mistenkt for aX ha født et barn i dølgsmaXl og drept det. Det kom spøkelse paX gaXrden der hun tjente, og folk ble skremt (man maX anta at spøkelset besto av onde tunger...). Det ble reist sak mot henne, og hun tilsto. De som var vitner i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det var djevelen som var paX gaXrden, og at Nille var heksen hans. Petter Dass har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet. Nille ble dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store syndere paX den tiden. Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle fullbyrdes eller ei. Dommen kunne ogsaX sendes inn for kongen. Ingenting ble gjort for aX berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16. desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han saX snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille. Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han hadde fire drenger paX gaXrden. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv som sorenskriver Hveding ga kirken. PaX foten staXr inngravert: og hans Kiereste Anna Bendicta Storm>. | Hveding, Christen Jenssen (I69225)
|
| 1447 | Fra winnem.com: Han overtok gaXrden og bedriften etter faren, og var en meget duelig og driftig mann, som etterlot seg en stor formue. Det var Nils Rafn som sammen med broren, Rasmus, og sorenskriver Pofel Egedes barn, ble informert av student Peder Schjelderup fra Hamarøy. Rasmus Rafn, Nils Rafn og grønlandsprofeten Hans Egede var saXledes barndomskamerater. Nils Rafn var ogsaX skipper, og reiste regelmessig til Bergen. I 1737 berettes at Nils Rafn var en av de faX skippere som var i Somds tinglag. Han skulle overta menighetens tarv og beste ved aX seile til Bergen med deres fisk og tran. PaX en av sine reiser til Bergen (noen paXstaXr England) hadde han med seg en av kirkeklokkene til Trondenes kirke. Klokken skulle til Holland for aX omstøpes der. Da Nils Rafn ikke hadde klokken med seg nordover samme aXr, kom det i omløp et rykte om at han hadde solgt den, for det var saX meget sølv i den at han gjorde seg rik paX det. Han svarte ikke paX bakvaskelsen, som hadde vunnet tiltro hos mange folk i bygden, og da han neste aXr hadde klokken med seg nordover, ble han tilbudt aX kunne be om en særlig gunstbevisning for den tort han led ved ryktet og den tjeneste han gjorde kirken ved aX føre klokken frem og tilbake. Nils Rafn ba da om et begravelsessted i kirken for seg og sin familie, og det fikk han. Nils Rafn og hans hustru ble innsatt her i 1767-1768. Her laX de lenge, til | Rafn, Nils Rasmus Hansen (I92801)
|
| 1448 | Fra winnem.com: Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han kjøpte av sin værfar en vaXg jord, som da var halvparten av Nedre Liland, og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som Bergensborger. Liland var en gaXrd som laX godt tilrette for jordbruk og sjøbruk. GaXrden hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og Nedre Liland. BaXde jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far paX Rambø, men paX Liland utvidet han forretningen ved aX løse Bergensborgerskap og ved aX overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev paX aX drive gjestgiveri paX Liland. Straks etter ble han ogsaX lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen fra TaXrstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en aktet mann, men skjebnen ville at en farlig rømling ved navn Johannes Kristoffersen skulle komme i hans vei. PaX folkemunne kaltes rømlingen bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han ble satt i arrest paX TaXrstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham. Det heter i brevet: betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive Embedets Breve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene>. Dette var i 1777. AXret etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død. Christen hadde en svak helse, og paX grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut. Den eldste sønnen var ogsaX sykelig. I det siste aXret Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde. | Hveding, Christen Hartvigsen (I97893)
|
| 1449 | Fra Yngve Nedrebø, ansvarlig redaktør paX Arkivet i Bergen: 'Her er opplysningene fra folketellingen 1912: Muralmenning Vestre 12b, IIII etage Nicolai Kr. Husø 1875 1 109 Sulen Murarbeider g, innflyttet 1901 16-10, Gjertine Ma rie Husø 1875 2010 Evenvik g, innflyttet 1901 16-10, Jakobi ne Marie Husø 1898 1611 Evenvik innflyttet 1901 16-10.' Fra Yngve Nedrebø: 'Fiskehandler Nicolai Kristiansen Husø , født 1875, bodde ved 1922-tellingen i Solheims barakk 1 4 - 110 med en sønn. Han var da enkemann. Jeg finner ham ik ke utflyttet fra Bergen 1922-1940.' Kommunevalget i Bergen 1904: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=stemrett&gardpostnr=23088&merk=23088#ovre Folketelling 1900 for Solund: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&k nr=1412&kenr=009&bnr=0031&lnr=00 Stortingsvalget i Bergen 1906: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba se&filnamn=stem1906&gardpostnr=10595&merk=10595#ovre Fra Yngve Nedrebø, redaktør i Arkivet: '18. august 1915 giftet enkemann Nikolai Kristiansen Husø , født 1875 i Sulen, seg i Nykirken, Bergen med Olianne And ersdatter Eimind, født 1877 i Askvoll og datter av inners t Andreas Olsen. ' | Husø, Nicolay Christiansson (I77920)
|
| 1450 | Från Trondheim i Norge. | Lysholm, Broder Brodersen (I75953)
|