Notater
Treff 14,151 til 14,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 14151 | {geni:occupation} Engineer {geni:about_me} http://www.encyclopedia-titanica.org/titanic-victim/henry-margido-olsen.html ==Mr Henry Margido Olsen== * Born: Saturday 22nd March 1884 * Age: 28 years * Last Residence: in Bergen Norway * Occupation: Engineer * 3rd Class passenger * First Embarked: Southampton on Wednesday 10th April 1912 * Ticket No. 4001 , £22 10s 6d * Destination: New York City New York United States * Died in the sinking. * Body recovered by: Mackay-Bennett (No. 173) * Buried: at Sea on Wednesday 24th April 1912. Mr Henry Margido Olsen was born on 22nd March, 1884 in Trondheim, Norway, the son of Ole Rørosgaard (born 1846) and Eva Gustava Søderholm. Henry was married to Larsine "Sina" Olsen on 14th August, 1909 in her home town of Bergen. Together they had two children (in 1912 aged 2½ years and 7 months respectively) . Because Henry and his wife had very little money, Henry Olsen had to borrow to money in order to study for his engineer's exam. After passing the exam in March 1912 Henry gained a position as a donkeyman on the N. K. Nordgren company's S.S. Edda under Captain Meidell which was berthed in New York. He boarded the Titanic at Southampton as a third class passenger together with Albert Andersen and Johan Holthen who were also going to join the Edda. None of the men survived the sinking. Olsen's body was later found by the MacKay Bennett (#173), he was buried at sea on 24th April, 1912. The effects were returned to his widow. NO. 173. - MALE. - ESTIMATED AGE, 27. - HAIR, FAIR. CLOTHING - Blue suit; green shirt. EFFECTS - Pipe; silver watch; gold chain; gold ring; purse; memo book. THIRD CLASS. NAME - OLSEN. The Mansion House Fund paid 1817 NKr (£100) to his wife and children on 19 February 1913. Of this 1017 NKr went to Sine Olsen and 800 to the children. 2205 NKr ($625.75) damage claims were paid 16 May 1916, and 607.50 NKr ($168.75) paid 25 January 1917 with a further payment of 25.41 NKr made on 18 January 1928. Notes 1. The younger daughter, Solveig, died in the Summer of 2000. References Per Kristian Sebak (1998) Titanic: 31 Norske Skjebner, Genesis Publishers Claes-Göran Wetterholm (1988, 1996, 1999) Titanic. Prisma, Stockholm. ISBN 91 518 3644 0 Acknowledgements Claes-Göran Wetterholm, Sweden Per Kristian Sebak, Norway Contributors Leif Snellman, Finland Steinar Sletbak, Norway Travelling Companions (on same ticket) Mr Albert Karvin Andersen Mr Johan Martin Holthen | Olsen, Henry Margido (I59197)
|
| 14152 | {geni:occupation} Engineer {geni:about_me} Ole emigrated to New Zealand. He was a engineer there. | Haukeland, Ole (I44891)
|
| 14153 | {geni:occupation} engineer | Mordt, Otto Gustav (I72898)
|
| 14154 | {geni:occupation} engineer and marineofficer | Mordt, Per (I72891)
|
| 14155 | {geni:occupation} enke efter N.N.Bøgh | ??, Susan (I67410)
|
| 14156 | {geni:occupation} enke etter bruker 1 på bruk 6 på Hosteland | Hosteland, Siri Olsdatter (I10247)
|
| 14157 | {geni:occupation} Enke på Steinkjergården. {geni:about_me} Fra Steinkjærgårdens historie: Ny æra I 1723 ble Steinkjergården overtatt av Fredrich Brix, og med det begynner en ny æra for Steinkjer. Brix hadde nemlig arvet et omfattende gods (Ogndalsbruket) i Sparbu og Ogndal etter sin far, og trengte et sted å bo. Det ble Steinkjergården. Han var gift med Elisabeth Tønder. Fredric Brix døde i 1735, og enka ble gift med handelsmann og gruveeier Marcus Sodemann fra Trondheim. Fram til midten av 1700-tallet bygges Steinkjergården opp til en mønstergård, med prektige hus. Marcus Sodemann døde i 1755, og etter det ble det vanskelig for enka å klare ut med gården, og i 1757 selger hun. Steinkjergården hadde flere eier i årene framover, men stort sett hele tiden har det vært drevet handel i tilknytning til gården. I 1799 fikk P.I. Schaft bevilling til å drive landhandel på Steinkjergården. Den neste eieren, IverUndsgard, inngikk kontrakt med militæretaten om leie av Sannan i 1836. Angell urbaniserte I 1840 blir Steinkjergården kjøpet av Johan Christian Trone Angell. Angell var mannen som festet bort den første tomt til handelsvirksomhet. Dette var første frislippet av Steinkjergårdens eiendoms- og handelshegemoni på Sørsia iSteinkjer. En ny tid var i emning, og det skjedde en gradvis urbanisering av Sørsia utover 1800-tallet. http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=795 Fra en annen kilde: Personen vi har hentet navnet fra var en fargerik og velbeslått dame som levde på begynnelsen av 1700-tallet i Steinkjer. Hun arvet etter sin mann det såkalte Brix-dynastiet, som omfattet 22 gårder fra Steinkjer til Gaulstad i Ogndalen. Hun var selv husfrue på Steinkjergården der hun drev vertshus og hadde autorisasjon (jfr. datidens regelverk) for ferjetrafikken over Steinkjerelva. Hun fikk tre døtre som det gikk bra med i livet og en sønn som endte i fengsel bl.a. for grovt underslag. Elisabet Tønder Brix måtte selge unna all eiendom på en tvangsauksjon i 1748. (Merknad: Kanskje alle eindommer unntatt Steinkjergården som hun solgte i 1757). Å etablere en cafe i dagens Kirkegate som bærer hennes navn (Madam var datidens vanligste tiltaleform. Hun ble dessuten også omtalt som Brixa) synes naturlig. Ikke minst fordi Steinkjergården og det fordums vertshuset lå omtrent i en akse som dekker denne delen av Sørsia på Steinkjer. http://www.madambrix.no/d4WzowlbGZK.3.idium -------------------- Elisabeth Tønder Brix (født 1701, død 1778) (opprinnelig fra Meldal) var som enken etter Friedrich Brix (senere også etter Marcus Soedemann) og var i besittelse av betydelige eiendommer i Steinkjer og Innherred på midten av 1700-tallet. Hun bodde selv i Steinkjergården (revet i 1856) som var utgangspunktet for hele bydannelsen i Steinkjer. Her drev hun blant annet byens første gjestgiveri med øl-tapp. I dag drives kaffebaren «Café Madam Brix» på hustuftene etter den gamle ærverdige gården midt i Steinkjer sentrum (fra wikipedia.org) En fargerik dameX Personen vi har hentet navnet fra var en fargerik og velbeslått dame som levde på begynnelsen av 1700-tallet i Steinkjer. Elisabet Tønder Brix var en fargerik og velbeslått dame som levde på begynnelsen av 1700-tallet i Steinkjer. Hun arvet etter sin mann det såkalte Brix-dynastiet, som omfattet 22 gårder fra Steinkjer til Gaulstad i Ogndalen. Hun var selv husfrue på Steinkjergården der hun drev vertshus og hadde autorisasjon (jfr. datidens regelverk) for ferjetrafikken over Steinkjerelva. Hun fikk tre døtre som det gikk bra med i livet og en sønn som endte i fengsel bl.a. for grovt underslag. Elisabet Tønder Brix måtte selge unna all eiendom på en tvangsauksjon i 1748. Å etablere en cafe i dagens Kirkegate som bærer hennes navn (Madam var datidens vanligste tiltaleform. Hun ble dessuten også omtalt som Brixa) syntes naturlig. Ikke minst fordi Steinkjergården og det fordums vertshuset lå omtrenti en akse som dekker denne delen av Sørsia på Steinkjer. Konseptet Det var mange som hadde savnet et cafètilbud i Steinkjer. Disse ble kontaktet, og fikk tilbud om å kjøpe en aksje hver. Dette la grunnlaget for Madam Brix. Tenk deg Steinkjer for omtrent 280 år siden! Stort sett fantes bare Steinkjergården med omliggende husmannsplasser. Enken på gården, Elisabeth Tønder Brix drev vertshus på Steinkjergården. Dette vertshuset betjente forbipasserende turister og handelsreisende - i tillegg til "byens" egne beboere. Madam Brix ble inspirator og "grunnlegger" til cafè-konseptet i Steinkjer sentrum. Målet er at Cafeen Madam Brix skal skape atmosfære og trivsel i Steinkjer. Åttepersoner gikk sammen, utredet lokale, finansiering og konsept. De vervet 100 personer, som hver innbetalte kr 1500 hver - og Madam Brix ble et faktum. (http://www.madambrix.no/d4WzowlbGZK.3.idium) Brix, Elisabeth Tønder Husfrue og eier av Steinkjer gården i perioden 1723 til 1757. Husfrue, godseier. Født 1701 i Meldal. Død 1778 i Trondheim. Eide og drev Steinkjergården i perioden 1723 til 1757. Til Steinkjer i 1723 Elisabeth Olsdatter Tønder Brix kom til Steinkjer da hennes mann, Fredrich Larsen Brix, kjøpte Steinkjergården i 1723. Hun ble enke i 1737. Elisabeth Brix drev Steinkjergården fram til 1757. Gift med Marcus Sodeman i 1749. Enke på nytt i 1755. Drev gjestgiveri Steinkjergården var på den tid et slags sentrum. Gården hadde blant annet ansvaret for ferjetrafikken over Steinkjer elva, og det ble drevet handel og gjestgiveri i gården. Madam Brix Elisabeth Brix er opphavet til navnet på Café Madam Brix. På folkemunne ble hun kalt Brixa. | Tønder, Elisabeth Olsdatter (I75852)
|
| 14158 | {geni:occupation} Enkemand og Soldat | Nødtvedt, Ole (Olav) Nilsen (I60846)
|
| 14159 | {geni:occupation} enten enke eller dattertil Guttorm bruker nr.4 bruk 1 på I.Hope | Hope, NN Guttormsdatter (I9037)
|
| 14160 | {geni:occupation} Entrepreneur | Berning, Sverre Torleiv (I77654)
|
| 14161 | {geni:occupation} er datter til Knut Larson på bruk3 på Andvik, datter til Knut Larsson bruk 3, Andvik | Andvik, Siri Knutsdatter (I9035)
|
| 14162 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Takle, Margunn Liv (I24540)
|
| 14163 | {geni:occupation} Erkebiskop i Riga.Rektor i Treptow, superintendent i Riga i 1522, Erkebiskop {geni:about_me} Knopke (Knöpke, Knopius), Andreas (ca 1468-1539). Om foreldre i nær Sonnenberg ved Kostrzyn på Oder-fødte presten, deretter ansatt av reformatoren Johannes Bugenhagen (se der) og til slutt første reformator Rigas ikke er kjent. Det er også uklart hvor og hvordan han tilbrakte sin barndom og tidlig ungdom, eller gjorde sin første studiene. Det var ikke før 1492, møtte han en pastor i Great Mollen nær Küstrin og eier av kirken i nabobyen Stretz enn kommer. Inntil det året han ser ut til å også ha en prest i Bublitz, som tilhørte biskopen av Kammin, hadde tilgang til. Fra dette relativt tilbaketrukket tilværelse befridde ham kort tid etter hans bekjentskap med den humanistiske Bugenhagen, bror til Jakob ble formidlet trolig Ks. Dette serveres i Treptow på Rega (Pomorskie) som sogneprest, Canon St. Peter før han kom til Riga like. Byen skole i Treptow var vellykket arbeidsplassen Bugenhagen siden 1504th K. visste godt at hans kunnskap var fortsatt for lav, i fylket til å samarbeide for å Bugenhagen. Derfor refererer kort til Universitet i Ingolstadt i 1515, så for nesten to år, Universitetet i Frankfurt a. O. Etter hjemkomsten til Treptow han var første ansatte i 1521 endelig lyktes Bugenhagen. Perioden før 1520 f.ielen kontakter med Erasmus av Rotterdam som den ubestridte leder av den humanistiske og en første to-års opphold i Riga for å lette bror i der og kanskje å finne seg en god posisjon. Overgangen fra den kritiske humanismen til den lutherske reformasjonen blir som i tilfellet Bugenhagen under påvirkning av Luthers Fangenskap babylonica sent høsten 1520 er gjort.Den påfølgende arbeidet med å reformere skolen kalles ortodokse forståelig motstand på den ene siden og radikale protestantiske tendenser ut den andre. Etter stormende diskusjoner var det stengt, K. gikk igjen til Riga. Også der er nå lutherske og reformerte andre skrifter lese og ofte funnet å være korrekt. K. lyktes så snart, basert på tidligere relasjoner, forpliktelser tidligere Treptowschüler, brev av Melanchthon og personlig overbevisning, støttespillere for å samle tenkende reformasjonen. Mot slutten av 1521, sa han i en preken, før en liten sirkel av romerne, og den effektive kommentaren ble 1524, med en introduksjon Melanchthon, trykt i Wittenberg. Han levde til tre opptrykk. Spesielt takket være to innflytelsesrike støttespillere, nemlig byskriver og ordfører Anton Johann Lohmüller Muther, K. var 12. Juni 1522 i St. Peter med representanter for den gamle kirken på 15 av hans reformatory etablerteteorier hevder vellykket. Så han valgte Rådet og laugene til erkediakon av St. Peter. Vedkommende ortodokse erkebiskop Thomas Schöning var verken et valg eller hindre den etterfølgende reformasjonen Ks stoppe aktiviteten. Var midlertidig farlig for den lutherske erobringen av byen, bare opptøyer, som infiltrasjon av radikale ideer og de første fanatisme siden høsten 1522 i St. Jakobs forkynnelse reformatoren Sylvester Tegetmeyer fra Rostock ble utløst av den. K. Wittenberg foretrakk den forsiktige løpet av gradvis endring og institusjonalisering av den nye ordren som interessene til oligarkiet komme mot byen, for å unngå sosial uro. Sammen med den prøyssiske reformatoren Dr. John Brießmann, 1531 som predikant og inspektør i Riga jobbet til han jobbet i denne forbindelse våren 1529 på vegne av rådet Kurtze en orden i kirken tjenesten, 1533 beslutningen om dette for Reval og Dorpat bindende, var en av. Hans spesielle interesse var også den protestantiske salmer og skoleverket. Kirken Orden 1529, som følger i resten av tendensen Bugenhagen, individuelle samfunnet på grunn av det relativt høye selvstyre ble ledsaget av en salme, der fem sangene er skrevet av K. også inkludert. K. og Brießmann så også opprinnelig, pastor komiteen, som skulle presidere samfunnet, gjennom den øverste presten (i dette tilfellet være veiledet K.,) til. Så tidlig som i 1532, men Rådet vedtok en politikk for å drive Ministerii, som ga en alternativ stol. Denne løsningen viste seg å være gunstig. Når K., 18 Døde i februar 1539, var Riga ikke bare fast forankret i reformasjonen, men ble preget av Koadjutorentätigkeit markgreve Wilhelm av Brandenburg på siden av erkebiskopen allerede reformasjonen av den totale bestillingen fra landet. -------------------- Erkebiskop. Kilde: nermo.org http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/662/146 Knöpken, Andreas (Efternavnet Xndes skrevet i Xere variationer: Knopf, Knoppen, Knöpfchen, Cnophius) menes født i Küstrin. Man ved at han var latinskolelærer hos Bugenhagen i Treptow, Pommern. Inspireret af Luthers skrift om kirkens babyloniske fangenskab angreb Bugenhagen og K. den lokale helgendyrkelse, og måtte Xygte. K. drog til Riga, hvor han skabte nyt røre ved at gendrive munkene i en disputation. Der udnævntes han X af byrådet! X til ærkediakon, senere luthersk superintendent v. St. Petri Kirke, og var nøglepersonen i reformationens indførelse i byen og oplandet. K. døde i Riga 1539. I Burkhard Waldis rimede kirkespil om den fortabte søn 1527 Xndes et tillæg: Volgen ethlike psalme dorch Andream Knöpken. Salmedigtning var en del af det liturgiske arbejde, og 1530 udgav K. sammen med to andre præster en luthersk kirkeordning for Riga: Kurtz Ordnung des Kirchendiensts, Sampt eyner Vorrede von Ceremonien, An den Erbarn Rath der löblichen Stadt Riga ynn LeifXandt. Mit etlichen Psalmen, vnd Götlichen lobgesengen, die yn Christlicher versamlung zu Riga ghesungen werden. Salmerne er navnlig davidssalmer omsat på tysk, og 4 har K.Xs navn under, heriblandt XWat kan vns kamen an vor nothX. A 662 Kilde: Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003 | Cnophius, Andreas (I91176)
|
| 14164 | {geni:occupation} Erkedegn Trh. domkap 1597 . Rektor v. Trondh. katedr.skole til 1597 (fra 1585 ?) | Soop, Peder Olufsen (I69284)
|
| 14165 | {geni:occupation} Ernst Herzog von Sachsen-Coburg, 'Dave'?, XXXXX XXXX/ {geni:about_me} '''Ernst der Fromme''' == Royal house == [http://www.geni.com/projects/House-of-Wettin House of Wettin] == Links == *[http://www.thepeerage.com/p295.htm#i2946 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=3746 Geneall] *'''Wikipedia''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Ernest_I,_Duke_of_Saxe-Gotha English ] [http://de.wikipedia.org/wiki/Ernst_I._(Sachsen-Gotha-Altenburg)_ Deutsch] *'''Duke of Saxe-Gotha and Altenburg''' Reign 1672X1675 '''Predecessor:''' Personal Union of Saxe-Gotha and Saxe-Altenburg '''Successor:''' *[http://www.geni.com/people/Frederick-I-duke-of-Saxe-Gotha-Altenburg/6000000005599165417 Frederick I] in Saxe-Gotha-Altenburg *[http://www.geni.com/people/Albert-V-Duke-of-Saxe-Coburg/6000000005599137632 Albrecht] in Saxe-Coburg *[http://www.geni.com/people/Bernhard-I-von-Sachsen-Meiningen/6000000005599137867 Bernhard] in Saxe-Meiningen *[http://www.geni.com/people/Heinrich-von-Sachsen-Gotha-Altenburg/6000000005599137872 Heinrich] in Saxe-Römhild *[http://www.geni.com/people/Christian-von-Sachsen-Gotha-Altenburg/6000000005599137644 Christian] in Saxe-Eisenberg *[http://www.geni.com/people/Ernst-von-Sachsen-Gotha-Altenburg/6000000006727741603 Ernst] in Saxe-Hildburghausen *[http://www.geni.com/people/Johann-Ernst-von-Sachsen-Gotha-Altenburg/6000000001534887771 Johann Ernst] in Saxe-Saalfeld *'''Duke of Saxe-Gotha:''' Reign 1640X1675 >'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Johann-II-Duke-of-Saxe-Weimar/6000000001534991182 Johann] '''Successor:''' United with Saxe-Altenburg | von Sachsen-Weimar, Ernst I "der Fromme" Herzog zu Sachsen-Gotha-Altenburg (I96625)
|
| 14166 | {geni:occupation} Etatsraad {geni:about_me} Etastråd. Källa: Anetavler for berømte danskere, 1. saml., Carl Langholz, (Dansk Historisk Forlag), side 197 | Lemvig, Peder Sørensen (I92906)
|
| 14167 | {geni:occupation} etatsraad, justitiarius i Højesteret. {geni:about_me} Didrik (også Diderich) Seckman (også Seckmann, Sechmann) (1684, formentlig i København X 1. januar 1743 i København) var en dansk justitiarius i Højesteret. Han var brodersøn til Balthasar Seckman og vistnok søn af den 1696 afdøde rådmand i København Jørgen Seckman. Efter at have fuldendt sine studier udnævntes han 1709 til kancellisekretær, overtog 1711 farbroderens embede som justitssekretær, blev 1726 assessor i Højesteret, fik 1728 titel af justitsråd og udnævntes 1737 til justitiarius. Den sidstnævnte ansvarsfulde stilling røgtede han på en særdeles tilfredsstillende måde, og det lykkedes ham ved sin fremragende juridiske dygtighed og ubestikkelige hæderlighed at genoprette Højesterets anseelse, der under en af hans nærmeste forgængere havde lidt skade. Det overdroges ham 1737 i forbindelse med Andreas Hojer at påbegynde den revision af Christian VXs danske og norske Lov, som dog ikke nåede at blive gennemført. Tillige var han en af censorerne ved de prøveforelæsninger, som førte til Kofod Anchers ansættelse som professor 1741. Diderik Seckman, som i øvrigt stod Ludvig Holberg nær, besørgede anonymt en del oversættelser af Molière og Regnard. Han fik 1740 rang med etatsråder og døde nytårsdag 1743. Han var 3 gange gift: 1. gang 10. november 1712 i Helligåndskirken med Mechtele Dorothea Seckman (begravet 8. februar 1716 i København), datter af senere deputeret i Generalkommissariatet, etatsråd Balthasar Seckman (1645-1722) og Magdalene Cathrine von Platou (1661-1693). 2. gang 28. august 1722 i Vor Frelsers Kirke med Thale Magdalene Braem (begravet 2. november 1726 i på Nicolai Kirkegård i København), datter af stempelpapirforvalter Christian Braem (død 1716, gift 2. gang med Elisabeth Seckman, død 1727) og Thale Lange (død 1691). 3. gang 1728 (vielsebrev 18. juli) med Hedvig Susanne Bornemann (13. februar 1686 i København - begravet 19. januar 1758 sammesteds, (gift 1. gang 1707 med tøjhusskriver Jacob Nielsen, ca. 1642-1718, gift 1. gang med Maria Holst, død 1705), datter af professor Cosmus Bornemann og hustru. Han er begravet på Nicolai Kirkegård. Kilder Louis Bobé, "Didrik Seckman", i: C.F. Bricka (red.), Dansk Biografisk Lexikon, København: Gyldendal 1887-1905. S. Vedel, Høiesterets Historie, s. 228. 246 f. Rasmus Nyerup, Lit. Lex. http://da.wikipedia.org/wiki/Didrik_Seckman | Seckmann, Diderik (I90826)
|
| 14168 | {geni:occupation} Etatsraad. Amtmand i Romsdalen | Collin, Niels Krog (I38441)
|
| 14169 | {geni:occupation} Etatsråd | Linde, Arved Christian (I65985)
|
| 14170 | {geni:occupation} Etatsråd | Pavels, Jacob (I70176)
|
| 14171 | {geni:occupation} Etatsråd | von Eggers, Poul Reichgraf (I92106)
|
| 14172 | {geni:occupation} Etatsråd, Justitiarius. 1681, Justitiarius Overhofsretten Christiania {geni:about_me} Visepræces i det danske kanselliet (visekansler). Obersecretair danske hoff, geheimråd. Adlet til Freienfeld. Kilde: nermo.org | Lund, Christian Madsen (I50161)
|
| 14173 | {geni:occupation} Etter Samuels død 1803, giftet hun seg med Hans Rue Hjortdal. {geni:about_me} http://www.skarsjo.org/genealogy/getperson.php?personID=I17&tree=skarsjo | Lunden, Synnøve Hansdatter (I20490)
|
| 14174 | {geni:occupation} ex mistress of King Frederick III of Denmark. Created Baroness of Løvendahl in 1683 by King Christian V {geni:about_me} '''Margrethe Pape''', Friherreinde af Løvendal var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe (3 røde hjerter i gull) og hans hustru Anna. Før sit ægteskab med dronning Sofie Amalie havde Frederik III en frille, den holstenske Margrethe Pape, senere gift med amtsforvalteren Daniel Hausmann i Segeberg. Hun blev i 1683 af Christian V udnævnt til friherreinde af Løvendahl. ===Familie 1=== * Frederik III Konge af Danmark og Norge - f. 18 mar. 1609, Haderslevhus Slot - d. 9 feb. 1670, Københavns Slot Gift: ikke-ægteskab ===Børn=== # Ulrik Frederik Gyldenløve - f. 20 jul. 1638, Bremen, Germany - d. 17 apr. 1704, Hamburg, Germany ===Familie 2=== * Daniel Hausmann - d. 1670, Itzehoe, Schleswig-Holstein, Germany ''Gift'': ca. 1649 - Segeberg, Schleswig-Holstein, Germany ===Børn=== # Friedrich Hausmann - f. ca. 1649, d. 25 apr. 1689 # Gesilla Hausmann - f. ca. 1649, Germany - d. 13 nov. 1672, Segeberg, Schleswig-Holstein, Germany # Caspar Herman Hausmann - f. 10 jan. 1653, Schleswig, Schleswig-Holstein, Germany - d. 9 sep. 1718, Oslo - Kristiania, Norge ===Kilder=== * finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9331&tree=2 Margrethe Pape, Friherreinde af Løvendal] * runeberg.org: [http://runeberg.org/dbl/6/0352.html Gyldenløve, Ulrik Frederik, 1638-1704] * danmarkskonger.dk: [http://www.danmarkskonger.dk/konge41.htm Kong Frederik III] | Pape, Margarethe Friherreinde af Løvendal (I20632)
|
| 14175 | {geni:occupation} Exam,jur., prokurator, i København | Langballe, Andreas (I94850)
|
| 14176 | {geni:occupation} Exam. jur. | Jelstrup, Jacob Lassen var aldrig gift (I67623)
|
| 14177 | {geni:occupation} Explorer - Danish navy, Adelsmann. Lensherre på Vardøhus(26/11-1619, årlig avgift: 300 spesiedaler) {geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/John_Cunningham/utdypning John Cunningham, Sir John Hanis Cunnynghame, Hans Kønig Cunningham, død 9. desember 1651, Født ca. 1575 på godset Barns i Crail, Fife, Skottland. Sjøoffiser og lensherre. John Cunningham var skotsk adelmann, dansk-norsk sjøkaptein og lensherre i Finnmark. Som sjøkaptein deltok han på flere ekspedisjoner til arktiske områder, bl.a. til Grønland; som lensherre i Finnmark styrte han landsdelen med fast, men faderlig hånd. ----- http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000092.html#I24229 * RESIDENCE: Bosatt i Vardø, Finnmark * BIRTH: (Hans ?) http://genealogy.munthe.net/database/g0004729.html#I7234 1575 - 1651 * NAME: Hans VON KONING * BIRTH: 1575, East Neuk, Fife, Scotland, United Kingdom * DEATH: 1651, Gerderup, Eggeslevmagle, Skælskør, Vestsjælland, Denmark * EVENT: Occupation: -------- -------------------- Notater : Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B.1. 230. John Cunningham (Hans Kønningham) var en innvandret skotsk adelsmann, som 26.3.1619 ble lensherre på Vardøhus, han døde 1651; gift i Bodø 4.5.1625 med Ellen Clausdtr. Hundermark til Gjerdrup, enke etter Anders Skram til Deibjerglund, men de hadde ingen barn i sitt ekteskap. Han hadde en datter: a. Christine Cunningham, nevnt.1649-1692, g.m. Hans Jenssøn Ørbech. | Cunningham, John "Hans Konge" (I49820)
|
| 14178 | {geni:occupation} f i Nordal | Olsdatter, Anne (I62242)
|
| 14179 | {geni:occupation} f i Vatnan | Olsdatter, Maren Olina (Oline) (I62244)
|
| 14180 | {geni:occupation} f på Sjønstå | Monsdatter, Ingeborg Skiønstue (I86557)
|
| 14181 | {geni:occupation} Faarmer Former, ved (Jernstøberi) | Ekle, Theodor (I54745)
|
| 14182 | {geni:occupation} Fåberg, Fyn | Strangesdatter, Gjertrud (I69530)
|
| 14183 | {geni:occupation} Fabrikkarbeidar | Seljelid, Olai Johannesson (I21217)
|
| 14184 | {geni:occupation} Fabrikkarbeidar på trådfabrikk {geni:about_me} http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f01301&gardpostnr=9864&personpostnr=45806&merk=45806#ovre | Johannesen Gjesdahl, Andreas (I39009)
|
| 14185 | {geni:occupation} Fabrikkarbeider i Høyanger | Kirkvold, Ole (I21907)
|
| 14186 | {geni:occupation} Fabrikkarbeiderske | Skjeggedal, Betsy Larsina Larsdtr (I5937)
|
| 14187 | {geni:occupation} Fabrikkeier {geni:about_me} Født den 6. mai 1824, Sundeved, Broager sogn, Nord-Slesvig, Tyskland Bosatt i Domkirkesognet, Bergen i 1865 (i 1875 med ny kone). Han var først gift med Anne Larsdatter Uthus og hadde ni barn med henne. Så giftet han seg med Sophia Catharina Sundt og fikk tolv barn med henne. Skibsreder. Fabrikkeier. Kjøpmann (1865/1875). Stortingsmann i perioden 1874-1876 og 1880-1882. 1845 - han kjøpte Blindheimselven som renner ut i Ytre Arna, Hordaland. 1846 - grunnla landets første mekaniske bomullsveveri (Arne fabrikker). 1864 - satte dampbåten "D/S Arne" i rute Ytre Arna - Bergen 1869 - grunnla Dale fabrikker (ved Bergdalselva på v. til Voss). 3 May 1872 - satte "D/S Peter Jebsen" i Amerika-fart (opphørte 1876). | Jebsen, Peter (I37217)
|
| 14188 | {geni:occupation} fabrikkeier | Hansen, Thorvald (I38465)
|
| 14189 | {geni:occupation} Fabrikkeier | Schou, Christian Julius (I72886)
|
| 14190 | {geni:occupation} Fabrikkeier | Falch, Jacob Wilhelm (I93836)
|
| 14191 | {geni:occupation} Fabrikkeier (Høie Fabrikker), Kristiansand {geni:about_me} Ingeniør og fabrikkherre. -1900 - bosatt ved Dale Fabrikker, Brudvik, Hordaland. -Overtok i 1904 Høie Tekstilfabrikk på Mosby i Kristiansand. | Jebsen, Oscar Henrik (I37222)
|
| 14192 | {geni:occupation} Fabrikkeier i Drammen {geni:about_me} '''Amund Faye''' Stamfar for Christiania-Frederikshald-Linjen ( Oslo-Halden ). ===Parish register=== * Birth and baptism records 1767, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 244-245: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-73 Amund Faye] - 4 Jul 1767 - baptism: 11 Jul 1767 - Bragernes | Faye, Amund Linnes (I51637)
|
| 14193 | {geni:occupation} Fabrikkeier i Halden NO og Gøteborg S | Rasch, Ole Jonassen (I27699)
|
| 14194 | {geni:occupation} Fabrikkeier i Mandal | Christiansen, Christian (I93830)
|
| 14195 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Schjøtt, Hagbarth Emil (I72229)
|
| 14196 | {geni:occupation} Fabrikkeier, Grosserer og konsul (Nederland). !0.1.1859 g m Clara D D. {geni:about_me} Olaus Krabbe Lysholm, født 08.01.1830, døbt i FK 11.05., død 21.04.1894. Gift 30.07.1859 med Clara Dorthea Due, født 30.07.1837, død 05.07.1929. (Foreldre: Søcapt. Christian Due, født 13.12.1805 (han er broder til Magdalene E. Due, se 1824.VIII.1), og Kristine Marie Hall. Kristine er datter af Skibsfører i Porsgrunn Anders Hall, død 1816 og Mogenine Sophie Berntzen, født 07.10.1781, død 14.12.1856. Mogenine var gift 2. gang 24.05.1818 med Anton B. Adeler). http://home.online.no/~otjoerge/files/angtotal-del-2.doc X -------------------- 8 barn. ____________ I 1875 bodde Olaus og familie i Strandgaten 12, Trondheim. Folketellingen 1875. _____________ Om Smedstuen: Smien på Lysholmsminde ble holdt tilbake av konsul Olaus Lysholm, som bygde landstedet Smedstuen der. Eiendommen tilhørte i 1900 grosserer Wilhelm Thams som bodde der med kone, fire barn og en brordatter. Betjeningen besto av guvernante, tjenestedreng, tre tjenestepiker, vaskepike, gartner og gartnerdreng. Wilhelm Thams d.y. (1864 X 1925) fikk sin utdannelse i Sveits i det merkantile. Var leder i firmaet M.Thams & Co. i Trondheim. Fra 1890 (26 år gammel) var han med i Strandheim Brugs ledelse. Bodde i den senere tiden på Fjellheim i Meldal. Smedstuen var i 1889 levert fra M. Thams & Co. Arkitekt: Eugen Sissenere. Eiendommen ble i 1912 solgt til ingeniør Yngvar Knudzon og ble i 1950 slått sammen med eiendommen Fabrikken, Sommerlyst og Berget. Hovedbygningen ble ødelagt av brann i 1958 og eiendommen ble deretter utsykket til boligtomter. | Lysholm, Olaus Peder Krabbe (I67109)
|
| 14197 | {geni:occupation} Fabrikkeier, Nederlands visekonsul. | Falch, Sigurd (I93835)
|
| 14198 | {geni:occupation} Fabrikkeier, stadshauptmann, justitsråd, Brennerieier, Lege og Akevittmaker {geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Jørgen_B_Lysholm/utdypning * http://snl.no/Jørgen_Bernhoft_Lysholm Jørgen Bernhoft Lysholm, født 1796, død 1843, født i Trondheim, norsk forretningsmann, anla i 1821 en brenneri- og destillasjonsforretning i Trondheim. Firmaet ble fortsatt av hans enke og ble værende i familien inntil 1925 da det ble overtatt av A/S Vinmonopolet. Flere av Lysholms akevittresepter danner fortsatt grunnlag for betydelig produksjon. --------------------- Få, om noen, norske varemerker har hatt en utbredelse verden over som navnet Lysholm. Synonymt med dette står trondhjemmeren Jørgen B. Lysholm, "lysholmeren"s eller lysholmsakevittens far. Jørgen B. vokste opp i ei veletablert handelsslekt som var blant de ledende i Trondheim på 1700- og 1800-tallet. Faren Nicolay var statshauptmann og justisråd, samt medeier i Lysholms Minde, et saltraffineri og såpefabrikk beliggende i Ladebukta. Sønnen arvet denne interessen for kjemisk-industriell produksjon, og skolerte seg innen kjemisk teknologi i Berlin. Tilbake i Trondheim tok han over driften av Lysholms Minde, og grunnla deretter bedriften de Lysholmske Brenneri- og Destillasjonsfabrikker på samme sted. Denne typen produksjon hadde fra 1756 vært forbudt, angivelig for å tryggeproduksjonen av korn i Norge. Da en ny lov åpnet for denne typen virksomhet i 1816, var Jørgen B. en av de første til å satse stort innenfor området. Brennevinsproduksjonen ble etterhvert flyttet over til lokaler i bykjernen med tilhørende kontorer og detaljutsalg. På denne eiendommen (Lysholmsgården) lå tidligere Astoria hotell, nå P-hotel. Lysholms produkter ble raskt verdensberømt for sine gode kvaliteter, og ikke minst for de produksjons- og lagringsmetoder som ble utviklet og benyttet i fremstillingen. I samband med eksport av klippfisk til Rio og andre latinamerikanske markeder som foregikk fra Norge, fikk Jørgen B. regelmessig sende med sine eiketønner med akevitt for lagring. Seilbåtene passerte ekvatorlinjen, noe som skulle ha en forbedrende effekt på varen. Denne framgangsmåten ble opphavet til den velkjente betegnelsen "linjeakevitt". Både lagringsmetoden og betegnelsen er i bruk den dag i dag. Jørgen B. Lysholm ble ingen gammel mann. Han døde på vei hjem fra et kurbadopphold i Wiesbaden i 1843, 47 år gammel. Kilde: http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=92598315 ------------------- 17 Mar 1796 - 24 Sep 1843 * RESIDENCE: 8 barn * OCCUPATION: Fabrikkeier * BIRTH: 17 Mar 1796, Trondheim * DEATH: 24 Sep 1843, Frankfurt am Main Father: Nicolai LYSHOLM Mother: Martha Angell BERNHOFT Family 1 : Hedevig Broecher KRABBE * MARRIAGE: 26 Aug 1822, Orkdal 1. Nicolai LYSHOLM 2. Dorothea Marie LYSHOLM 3. +Marthe Angell LYSHOLM 4. Trine Marie Randine LYSHOLM 5. +Dorothea Marie LYSHOLM 6. Olaus Peder Krabbe LYSHOLM Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000036.html#I2243 -------------------- Jørgen L. overtok først farens foretagender, såpefabrikken og saltrafineri. Hans store innsats i norsk industri kom til å falle på et annet produksjonsområde. Etter noen års kjemiske studier i Berlin startet han i 1821 i Trondheim under sitt eget navn et brenneri og destilleringsanlegg. Tilvirking og destillasjon var navnlig etter lovene av 1821 blitt undergitt endrede vilkår, og Jørgen L. var den første til å utnytte mulighetene. Med fremragende dyktighet og innsikt ledet han sin bedrift, hvis produktet oppnådde en popularitet som sjelden er blitt et norsk produkt til del. Lysholms akevitt, hvis etikett bl.a. gjengir grunnleggerens autograferte navnetrekk, ble den tonegivende norske akevitt, kjent over hele verden. Jørgen L. ble i likhet med sin far Trondheims stadshauptmann og fungerte i årene 1813 - 1839. Han var medlem av Norges Banks representantskap og Videnskabenes Selskap hvor han var kasserer til 1840. Sommeren 1843 reiste han med sin hustru til Wiesbaden for å gjennomgå en badekur. På hjemveien døde han i Frankfurt am Main, hvor han ble brgravet. De hadde 2 sønner og 3 døtre. (Kilde: Kjartan Velde) -------------------- Fabrikkeier. | Lysholm, Jørgen Bernhoft (I89853)
|
| 14199 | {geni:occupation} Fabriksejer, 1709 forpagter på Hagsholm.1723 i Skanderborg | Møller, Palle Larsen (I67441)
|
| 14200 | {geni:occupation} Factor | Hansen, Ole Severin (I92280)
|