Notater
Treff 14,251 til 14,300 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 14251 | {geni:occupation} Farmer, politician {geni:about_me} Minister of agriculture in the coalition goverment after WW2. Member of parliament 1945-1955. Leader of the Center party 1948-1954. http://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Frogner Einar Frogner (født 19. mai 1893 i Løten, død 10. juli 1955) var en norsk politiker. Han var formann i Jordbrukets arbeidsgiverforening fra 1937 til 1948 og formann i Bondepartiet fra 1948 til 1954. Han var landbruksminister i Gerhardsens samlingsregjering etter krigen. Satt på Stortinget for Hedmark fra 1945 til sin død i 1955. | Frogner, Einar (I51737)
|
| 14252 | {geni:occupation} Farmer/contractor {geni:about_me} Birth: Åsane Historielag: Døypte i Hamre prestegjeld 1872-1910 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12541872&personpostnr=1901&merk=1901 1891-teljinga for Hamre: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f91254&personpostnr=1214&merk=1214 1900 Census: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01254&personpostnr=1065&merk=1065 Emigranter fra Bergen 1874-1930: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=EMIBERG&personpostnr=43330&merk=43330 -------------------- Reiste til USA i 1901. Farmer og contractors i Township of Fertile Valley, Grenora ND. Han døde på sin første tur hjem til Norge i 1945 på jernbanen i USA. Gravlagt i Grenora ND. Ingen barn. | Myhr, Nils Johannessen (I11811)
|
| 14253 | {geni:occupation} Farmer/fisherman | Rutledal, Mons Hansson (I29754)
|
| 14254 | {geni:occupation} Farmer/fisherman | Monsson Randal, Hans (I40254)
|
| 14255 | {geni:occupation} Fattigforstander i Halden | Simensen, Axel Marinius (I71488)
|
| 14256 | {geni:occupation} Fattigforstander, Kristiansand | Wiese, Ludvig (I35320)
|
| 14257 | {geni:occupation} Feie- og kamininspektør Trondheim | Ibsen, Jens Randulff (I97500)
|
| 14258 | {geni:occupation} Felemaker (se Anders Bjørndal sin bok om Ole Bull) | Heldal, Anders Askildsen (I61210)
|
| 14259 | {geni:occupation} Feltmarskall°jtnant i den °strigske hµr | Bretfeld, Emmanuel baron von (I68137)
|
| 14260 | {geni:occupation} Feltskjær | Withe, Christen (I34973)
|
| 14261 | {geni:occupation} Fenrik {geni:about_me} født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn | Roche, Frederik Henrik de Crequi la (I69358)
|
| 14262 | {geni:occupation} Fenrik | Brodtkorb, Johannes (I97241)
|
| 14263 | {geni:occupation} Fenrik og Eier av Bekkevar i Eidsberg {geni:about_me} Mogens Kinck ble født i 1722 som et av 9 barn av presten Peder Kinck og Sara Sæby. Han var tvillingbror av Lars Kinck (1722-1743), men den eneste av prestens barn som bragte Kinck-slekten videre. Mogens gikk på Christiania Latinskole et år eller to, men sluttet før fullført skole. Etter skolen flyttet han tilbake til Enebakk hvor han virket som en slags assistent og bestyrer av noen av farens eiendommer og sagbruk i tillegg til at han selv hadde gården Kiærsrud som han hadde fått av sin far. i 1751 kjøper han gården Kvakkestad i Askim som han drev frem til han solgte gården i 1757. Gården var pliktig til å holde en hest for 2. s.fj. dragonregiment, og i 1754 vervet han seg i østerlandske Lande Værn kompani i samme regiment som korporal og intendant. I 1758 ble han utnevnt til Fendrich Reformée i regimentets Trøgstadske Kompani, en stilling han innehadde frem til 1765 da han døde under et tjenestebesøk hos sin militære foresatte Major Sundt på Evje Herregård ved Rygge. Det fremgår av pantebøkene for Heggen og Frøland at Mogens hadde tatt opp flere og etter forholdene ganske store lån, og han må ha slitt med en vanskelig økonomi. I 1759 kjøpte han på vegne av sin mor som var blitt enke, gården Bekkevar i Eidsberg i Østfold, som han han overtok ved hennes død i 1763 som eneste gjenlevende barn. I 1761 hadde gården blitt totalskadet i en brann, og det tok 2 år å gjenoppbygge denne, noe som satte Mogens i ytterligere gjeld. Det ble holdt militært skifte etter ham som ble avsluttet først 10 år senere ved at hans eldste gjenlevende sønn, Bernt Peter Kinck, overtok gården en kort stund før den ble videresolgt til hans bror Lars Christian Theiste someide gården et års tid før den ble solgt ut av familien. Av skiftet fremgår det at farens gjeld tilsvarte hele gårdens verdi, og hans enke Ida Sofie Kinck som satt igjen med en stor barneflokk og et forgjeldet dødsbo, var tvunget til å sende flere av sine barn til pleieforeldre blandt slekt og venner. | Kinck, Mogens (I48700)
|
| 14264 | {geni:occupation} Fenrik og Proprietær {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000020.html#I10768 1658 - OKT 1748 * OCCUPATION: Fenrik og Proprietær * BIRTH: 1658, Aurland, Sogn * BAPTISM: (Reidar) * DEATH: OKT 1748, Rønneid, Gaupne, Luster, Sogn | Urdahl, Reier Henrikssøn (I27321)
|
| 14265 | {geni:occupation} Fergemann | Nygaard, Isaach (I27177)
|
| 14266 | {geni:occupation} Fikk et uekte barn med Bastian i 1737 | Larsdatter, Britt (I47060)
|
| 14267 | {geni:occupation} Filmregissør. | Ibsen, Tancred (I34730)
|
| 14268 | {geni:occupation} Finansminister, Interim Slesvigminister ( Regeringen ), EtatsraXd, Godsejer, Ridder af Dannebrog | Westenholz, Regnar til Mattrup Hovedgård ved Horsens fra (I65519)
|
| 14269 | {geni:occupation} Finansminister, Kammerherre, Hofjægermester, Stamhusbesiddder | Lüttichau, Christian Ditlev zu Tjele (I65502)
|
| 14270 | {geni:occupation} Finansminister, Konsejlsprµsident, Gehejmestatsminister ( Regeringen ) | Moltke, August Adam Wilhelm Lensgreve (I35190)
|
| 14271 | {geni:occupation} Fiolinist ved Nationaltheateret og Filharmonien. Underviste ved Musikk-konservatoriet i Nordal Bruhns gate. | Olsen Cranner, Ingvald Christoffer (I70142)
|
| 14272 | {geni:occupation} Fire Chief {geni:about_me} frederiksborg, Holbo, Esbønderup, Esbønderup, , Christinedal, Esrum, 89, FT-1850 Name: Age: Marital status: Occupation in household: Occupation: Birth place: Christian Petersen 47 Gift Justitsråd og birkedommer København Sine Abildgaard 22 Gift Hans Hustru Norge Emil Esbek Petersen 13 Ugift Hans barn Søllerød Sogn Edvard Beatus Petersen 11 Ugift Hans barn København Louise Abildgaard 16 Ugift Konens søster Norge Emilie Abildgaard 26 Ugift Konens søster Norge Christian Jacobsen 27 Ugift Kontorbetjent Herringløse, Kbh. Amt Algothokler Kirchheiner 23 Ugift Kontorbetjent København Sophie Andersen 26 Ugift Tjenestefolk Holbæk By Marie Christensen 25 Ugift Tjenestefolk Norge Jens Sørensen 26 Ugift Tjenestefolk Vejby, Frb. Amt Jens Larsen 17 Ugift Tjenestefolk Helsinge Aalborg, Fleskum, Aalborg Købstad, Store Vestergade 36, mat. 81, Forhus, 1. Sal, 3, FT-1880, C4436 Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested: Agatellus Emanuel Kirchheiner 52 Gift Branddirektør, Husfader Kjøbenhavn Vitta Kirchheiner, født Berg 45 Gift hans Kone Grønhøi, Viborg Amt Marie Kirchheiner 23 Ugift deres Børn Aalborg Gurli Kirchheiner 22 Ugift deres Børn Aalborg Carl Georg Kirchheiner 18 Ugift deres Børn Aalborg Alexis Kirchheiner 6 Ugift deres Børn Aalborg Emil Løvenbalk Kirchheiner 4 Ugift deres Børn Aalborg Othilie Christensen 18 Ugift Tjenestepige Aalborg Johan Jensen 20 Ugift Fuldmægtig Vadum Sogn, Aalborg Amt aalborg, Fleskum, Aalborg Købstad, Aalborg m-kort 1642, , , mat..81 nr.36, FT-1890 ++ Name: Age: Marital status: Occupation in household: Occupation: Birth place: Agatochlos Carl Emanuel Kirchhejner 63 Gift husfader Branddirektør Kjøbenhavn Vita Kirchhejner født Berg 55 Gift husmoder Dalby Nedre, Randers Marie Kirchhejner 33 Ugift barn Aalborg Gurli Kirchhejner 32 Ugift barn Aalborg Carl Georg Kirchhejner 28 Ugift barn Aalborg Emil Lovenbath Kirchhejner 14 Ugift barn Aalborg Conradine Hansen 20 Ugift tjenestetyende Brønderslev ++ | Kirchheiner, Agathockles (I97006)
|
| 14273 | {geni:occupation} Firmaeier | Munthe, Lars Berg (I70198)
|
| 14274 | {geni:occupation} Fiskar {geni:about_me} Ministerial bok for Herdla, døpte 1863 no 26. | Fjeldstad, Steffen Martinussen (I61247)
|
| 14275 | {geni:occupation} Fiskare {geni:about_me} Fiskare, förlorade under kung Karls ofred sin fiskebåt, som blev hm av fienden från- tagen, hvarav han, såsom han klagar 1731, led så stor skada, at han sedan ej mäktade skaffa sig någon ny båt til fiskeri, som var hans endaste näring ok hantering. År 1720 måste han dock drivit någon handel, åtminstone intog han detta år i kompani med tvänne andra en jaktlast senner; kallas fortfarande 1730 handlande. Skepsmatare 1728 24/7. Småskolelärare ok visade sig mycket flitig med de små barnens undervisande; då han dessutom utan borgerskapets betungande kunde hava sin utkomst medels fiskes idkande, sä an- håller mag. 1732 2/9 hos kosistorium at han måtte bliva utnämd til klockare, hv. han också blev. Gr. 1715 23/11 m. Benedikta Svensdotter, f. 1690 X 1746 15/6. dotter av rektor i Strömstad Sven Jonsson, X 1730 14/4. Äger fr. 1716 nr 3: 13 ö. Source: [http://www.stromgen.se/husagarestd/soderbom3.pdf Antekningar rörande hus, tomter ok husägare i Strömstad (1900)]. | Bihlman, Hindrik (I96845)
|
| 14276 | {geni:occupation} Fiske og fragt {geni:about_me} (Jakob) Johan Jakobsen Hop fikk skjøte på bruk 2 og 3 i Hop i 1922, etter at halvbroren Hans hadde fraskrevet seg retten. Han skulle betale 6000,-, hvorav 1000,- sto i gården. Johan var fra ungdommen av mest glad i sjøen, både som fisker og frakter på kysten rundt. I 1920-årene hadde han en Listerskøyte som han utenom sesongene lastet med poteter i Sogn og solgte på Mørekysten og nordover. Dette var en brønnskøyte. Han kjøpte krabbe på Sunnmøre, brønnen full, og seilte med lasten til Gøteborg. På den første turen hadde han to gutter med seg. Ellers seilte han mye alene. Først i 1930-årene kjøpte han seg en større Seglslupp. Etter navnet sannsynligvis hollandsk (De Hoop - Håpet). Utenom fraktfarten ble båten også brukt som innlosjering for flere notlag i noen av storsildårene. Høsten 1935 kom De Hoop bort under en storm i farvannet mellom Lindesnes og Jæren. Både Johan og mannskapet, unggutten Bernt Gjertson Urtegård forsvant i forliset. Da Johan døde var ingen av hans åtte barn konfirmert. Ved skifte etter Johan fikk enka hjemmelbrev på bruket og alt løsøre, notparter m.m. Enka Astrid levde til 1976. LES MER om Johan Hop: http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Fiskeoppdrett_og_sj%C3%B8mat_i_Solund | Hop, Jakob Johan Jakobsen (I54783)
|
| 14277 | {geni:occupation} Fiskehandler/grossist | Eriksen, Elias (I19546)
|
| 14278 | {geni:occupation} Fisker {geni:about_me} 1900-tellingen husmann med jord på Hovda, (Næsheim) | Ellingsen Nordbøe, John (I16469)
|
| 14279 | {geni:occupation} Fisker {geni:about_me} = Folketelling 1910= === Born in Unstad === *http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036936001178/ === Konfirmasjon === *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050316020177.jpg Nordland fylke, Borge, Ministerialbok nr. 880A09 (1908-1919), Konfirmerte 1918, side 210.] [http://www.geni.com/surnames/uttakleiv Litt om Uttakleiv] [http://kart.finn.no/?lng=13.52422&lat=68.20937&tab=search&zoom=17&mapType=finnhybrid&markers=13.52342,68.21016,r,Uttakleivveien%7C13.52342,68.21016,r,Uttakleivveien%7C13.52422,68.20937,r,UTTAKLEIVVEIEN+206%7C13.52422,68.20937,r,UTTAKLEIVVEIEN+206%7C13.52422,68.20937,r,UTTAKLEIVVEIEN+206&activetab=search Uttakleivveien 206 på kartet] ==== History of owners of Bruk nummer 7 - Uttakleiv ==== * Source: Buksnes Bygdebok, Ola Berg, Bind II : http://home.no/bygdebok/vestvaagoey.exe Br.nr. 7, utskilt fra br.nr. 6 i 1882, Austerparten: * Skjøte til Markus Olsen, tingl. 1893, auksjonsskjøte til Jørgen Pedersen, Ballstad, tingl. 1900, * Skjøte fra Jørgen Pedersen til Henrik Robertsen, tingl. 1901, * Skjøte fra Henrik Robertsen til sønnene Ragnvald Robertsen og Leonhard Robertsen, tingl. 1918, * Skjøte fra Leonhard Robertsens enke, Berntine Nilsdtr., til Ragnvald Robertsen på halvparten herav, tingl. 1919, *Skjøte fra skifteforvalteren i Ragnvald Robertsens bo til '''Johan Adolfsen''', tingl. 1940 | Adolfsen, Johan Leonard (I24579)
|
| 14280 | {geni:occupation} Fisker {geni:about_me} Kilde: http://www.levie.no/vegsundslekt0002.htm#id13 Peter Ludvig Anton Larsson Vegsund (Lars Akslen, #4) ble født den 13 jul 1889 på Borgund, Møre og Romsdal, Norge. Han giftet seg med Olivia Bertha Severine Pettersdtr Kvasnes (se #3) den 18 okt 1914. Han døde den 1 jun 1980 på Ålesund, Møre og Romsdal, Norge, 90 år gammel. Han Petter var fisker. Han var nevnt i folketellingen 1900 på Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal, Norge. Barn av Peter Ludvig Anton Larsson Vegsund og Olivia Bertha Severine Pettersdtr Kvasnes (se #3) var: i. Perry Vegsund giftet seg med Sylvi Vegsund. Han døde i 2006. ii. Petter Olgar Vegsund ble født den 26 feb 1915. Han døde den 30 okt 1959 på Newcastle, England, 44 år gammel. Døde ved kai -. iii. Agnes Lina Vegsund ble født den 5 mar 1917. Hun giftet seg med Sevrin Salamon Iversen Langøy. 1 iv. Lars Andreas Vegsund. v. Hans Vegsund ble født den 10 apr 1920. Han døde den 5 okt 1971 51 år gammel. vi. Sverre Vegsund ble født den 26 mar 1922. vii. Oline Petra Vegsund ble født den 22 jul 1923. Hun giftet seg med Sverre Birger Vegsund. viii. Oddlaug Palma Vegsund ble født den 7 okt 1924. Hun giftet seg med Sigvald Erling Strand den 11 nov 1950. ix. Edel Solveig Vegsund ble født den 1 jun 1928. Hun giftet seg med Karsten Paul Furnes den 8 jul 1950. | Vegsund, Petter Ludvig Anton (I43737)
|
| 14281 | {geni:occupation} Fisker {geni:about_me} Someone has entered all the Lund-children as children of Adolph. This is an error from "Slektsboka om familien Wiggen". They're probably grandchildren of Adolph | Wiggen, Adolph Jacobsøn (I77601)
|
| 14282 | {geni:occupation} Fisker | Sivertsen, Sakarias Martin (I260)
|
| 14283 | {geni:occupation} Fisker | Monsen Frøyset, Erik Monsson (I13926)
|
| 14284 | {geni:occupation} Fisker | Koppen, Sverre (I15626)
|
| 14285 | {geni:occupation} Fisker | Wiggen, Andreas Johan Jakobsen (I39543)
|
| 14286 | {geni:occupation} fisker | Myhre, Anton Bernhoft (I46547)
|
| 14287 | {geni:occupation} fisker | Johansen, Edvard Johan (I74221)
|
| 14288 | {geni:occupation} Fisker og bonde | Jørgensen Falch, Søren (I93222)
|
| 14289 | {geni:occupation} Fisker og gårdbruker {geni:about_me} Født på Tjøtta Gård, tilhørende Tjøttagodset. | Falch, Peter Pedersen (I66387)
|
| 14290 | {geni:occupation} Fisker og gårdbruker, Gårdbruker, Fisker og leilending på ytre Tovik | Schjelderup, Anders Nielsen (I92799)
|
| 14291 | {geni:occupation} Fisker og jordbruger {geni:about_me} The brothers Mads and Herman married the sisters Johanna and Sara Christophersdatter from Solum in Eidsfjorden. | Grønbech, Herman Randulf Jacobsen (I89967)
|
| 14292 | {geni:occupation} Fisker, gift ,Bosted Bodø | Vågset, Martinus Olson (I5060)
|
| 14293 | {geni:occupation} fisker, husmann uten jord | Thomassen, Hans Dahl (I76347)
|
| 14294 | {geni:occupation} fisker. {geni:about_me} Faddere: Anders Johannesen, Rasmus Johannesen, Ole Nielsen, Ragnilde Rasmusdtr. Fuskanger. Hjemmedøpt av Madele Rasmusdtr. Fuskanger. "Ungkar og fisker". Døde av "blodstyrtning". Se sk.k.b.Herdla s.194. | Fauskanger, Hans Olai Paulsen (I56767)
|
| 14295 | {geni:occupation} fiskerbonde | Hansen, Bjørn Ursin (I71391)
|
| 14296 | {geni:occupation} Fiskerbonde på Tårstad, Ofoten | Aas, Ingebrigt Larsen (I97980)
|
| 14297 | {geni:occupation} Fiskerbonde/Jekteskipper, Married 1727, Jektskipper, Jekteskipper {geni:about_me} AKA Enoch AKA Ringkjøp -------------------- Enoch Christensen, f. 1707, sannsynligvis i Slydal, Gimsøy, d. 1774, kom får Saupstad i Gimsøy til Føre i 1744. Det har vært hevdet at Enoch var sønn av en Christen Nicolaisen Ringkjøb og søskenbarn til kona, Sophie Tomasdatter Ringkjøb. Dette ser ikke ut til å stemme. Det finnes ikke spor av en Christen Ringkjøb, verken i mantall 1701 for Nordland eller i skattemantall for Gimsøy på 1700-tallet. Sansynligvis er denne misforståelsen oppstått pga at barn i Enochs 2. ekteskap med Gurine Hansdatter brukte Ringkjøb som etternavn. Enoch sjøl brukte aldri Ringkjøb som etternavn, eneste gangen han kalles Ringkjøb, er ved jordfesting 3. mars 1774. Den største lysekrona i Bø kirke har følgende innskrift: 'Denne krone er til Guds ære og kirkens sirat foræret til Bø kirke af Enoch Cristensen og hans hustru Guri Hansdtr., Føre, Anno 1758.' I tingprotokollen fra sommertinget holdt på Valberg 12/6 1728 finner en følgende: "Enoch Sødahlen Var Indstefnet af fogden for begangne leiermaall med Sophie Tomasdatter hvilcken hand har ægtet bøde etter loven, 3 Rdr 2 ort 4 skilling" Hvis Enoch og Sophie hadde vært søskenbarn, ville det utvilsomt vært nevn her. Broren, Robert Christensen, Sydalen i Gimsøy, tok over jektebruket i Vinje og Malnes fjerdingar då skipper Abraham Mogensen Lochert d. i 1729. Han finner vi i mantallet 1701 for Gimsøy som sønn til Christen Christophersen. I 1744 ga Robert bygdefaret frå seg til Enoch og tok sjølv over jektebruket i Gimsøy. I 1747 fekk Enoch bygdefarkontrakt men ålmugen i Vinje, Malnes og Barkestad fjerdingar. Enoch åtte en part i garden Saupstad. I 1760 selte han den parten til Svogeren Johan Ringkjøb. Ved skjøte av 12. juli 1762 kjøpte han av presten Augustinus Buschmann i Nesna 1 pd. av Føre, 1 pd. av Forøy - truleg Varpa - og heile Børge. I 1765 kjøpte han Fagerhaugen og i 1767 Skorpa, men desse gardane selte han kring 1770. Ringkjøb-ætta er gammal i Nordland. Ho er komme frå Ringkjøbing i Danmark. Den første her nord med dette ættenamnet skal vere "hr. major Ringkjøbing" som budde på Elstad i Bodin, d. 1685. Han brukte også jorda på Feneset, men bodde ikke der. Sia har ætta holdt seg særleg i Lofoten og Vesterålen, og herfrå bredde ho seg til Bergen. I Bø var det serleg i Føre, Skårvågen og Søberg at det budde folk av denne ætta. Med Hans E. Ringkjøb kom ho til Vågen i 1784 og senere til Bergen da Hans flyttet dit med hele familien, og med Fredrik Andr. Ringkjøb Andreassen frå Søberg til Skjerringstad kring 1835. Enoch var to gonger gift og hadde 14 barn, 9 i første ekteskap og 5 i andre. G.1 1727 Sofia Thomasdtr. Ringkjøb, f. 1708, d. 1748, d. til klokkar Th. Ringkjøb, Gimsøy, 1673, d. etter 1718. G.2 1749 enka Gurine (Guren) Hansdtr., Søberg, f. 1716, d. hos sonen Hans Ringkjøb i Vågen 1792. Ho var før gift med Peder Hansen, Søberg. "Så vidt en kan se, d. han i Skårvågen". (Mikal Jakobsen)" 13. september 1749 skulle det være skifte etter Sofia Thomasdotter Ringkjøb. Men Enoch fekk sitte i uskifta bu. "Da vor kiære svoger Enoch Christensen har forestillet at give sine børn efter deres sal. moder tilsammen den summa 150 rdl imod at intet skifte viidere skulle fortages og des uden her efterdags som tilforn, at stræbe for, og forsyne sine børn, saa giver vi samtlige som hans svoger og børnenes paarørende her udj med fornøielse vor samtykke og siunnes at denne summa er alt han kand tilstaae sine børn, ...." Thomas Ringkjøbing Jens Ringkjøbing«tab»Johan Ringkiøbing. --- Enoch Christensen og kona ga i 1758 den store lysekrona til kjerka." Bø bygdebok Bind II s. 300 (se ogsåbind III) "Ei ny jekt ble målt første gangen den kom til et tollsted. De fleste jektene ble målt i Bergen. I 1756 ble i alt 15 jekter fra Lofoten og Vesterålen målt ved ankomsten til Bergen. Ei av disse (den 3 største) var "Den vandrende ørn" eid av Enoch Christensen. Den målte 18 commerselester. En commerselest svarte til 18 tynnrom a 7 våger, som igjen svarer til 2333 kg - Dette ble endret til ca. 2600 kg etter ny instruks av 26. Januar 1769." " Enken (Gurine) fikk ved skifte efter ham auksjonsskjøte (1774) på "en ny og en gammel jægt med al redskab og behør" for 1022 rd. Men da ingen hverken av hennes egne barn eller stebarn - der var mange sønner - vilde eller kunde overta bruket, måtte hun overdra sine jekter til en kjøbmann i Bergen. -" Kilde: Mikal Jakobsen, N. Nytt 17/10 1929(Research):Se tilknyttede kilder... -------------------- Enoch Christensen var Jekteskipper. Han ble født i 1707 i Gimsøy, Vågan, Nordland. Han var sønn av Christen Christophersen og Elisabeth. Enoch Christensen giftet seg med Sophia Thomasdatter Ringkjøb, datter av Thomas Nicolaisen Ringkjøbing og Maren NN, i 1727 i Bø, Nordland. Enoch Christensen giftet seg med Gurine Hansdatter i 1749 i Føre, Bø, Nordland.2 Enoch Christensen døde i 1774 i Føre, Bø, Nordland. Barn av Enoch Christensen og Sophia Thomasdatter Ringkjøb: XThomas Enochsen Ringkjøb+ f. 1727 XElisabeth Berete Enochsdatter Ringkjøb+ f. 1730, d. 1770 XChristen Enochsen Ringkjøb+ f. 1731 XJens Hasselberg Enochsen Ringkjøb+ f. 1732, d. 5 aug. 1787 XEnoch Enochsen Ringkjøb+ f. 1738, d. 1773 XFredrik Enochsen Ringkjøb+ f. 1741, d. 1825 XElias Enochsen Ringkjøb f. 1747, d. 1749 XSofie Enochsdatter Ringkjøb+ f. 1748 Barn av Enoch Christensen og Gurine Hansdatter: XMaren Enochsdatter Ringkjøb f. 1750, d. 1750 XHans Enoksen Ringkjøb+ f. 1751, d. 1815 XGulla Enoksdatter Ringkjøb+ f. 1752, d. 1826 XMaren Sofie Enochsdatter Ringkjøb f. 1755, d. 1756 XKristina Enochsdatter Ringkjøb+ f. 1760, d. 1794 | Christensen, Enoch (I68047)
|
| 14298 | {geni:occupation} Fiskeri og gårdsarbeide {geni:about_me} =Folketelling 1900, Norway= === Born in Unstad, Borge, Vestvågøy, Norway=== *http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1862&kenr=003&bnr=0006&lnr=00 ** [http://kart.finn.no/?lng=13.68050&lat=68.24049&tab=search&zoom=13&mapType=finnvector&markers=13.58710,68.26671,r,Unstad%7C13.58710,68.26671,r,Unstad&activetab=search Click for map of Unstad] | Martinusen, Edvard (I43405)
|
| 14299 | {geni:occupation} Fjellklatrer, som var førstemann på Stetind den 30. juli 1910. Patentingeniør med "Alf B. Bryns patentbyrå" i 1927. Forfatter med fire kriminalromaner om Peter van Heeren, og boken "Tinder og Banditter" i 1943 om sin fjelltur på Korsika. {geni:about_me} Alf Bryn, Alf Bonnevie Bryn, født 26. august 1889, fødested Kristiania, død 12. september 1949, dødssted Oslo. Patentingeniør, forfatter og fjellklatrer. Foreldre: Patentingeniør Alfred Jørgen Bryn (1862X1937) og Sofie Augusta Bonnevie (1868X1942). Gift 1) 30.8.1912 med Sofie Lind Mortensen (11.8.1891X1.1.1976), datter av høyesterettsadvokat Harald Mortensen (1860X1951) og Aagot Else Johanne Schibsted (1864X1941), ekteskapet oppløst 1920; 2) 29.11.1921 med Sigrid Gude (3.2.1892X5.1.1988), datter av minister Ove Gude (1853X1910) og Louise (XLillyX) Ridley Egeberg (1856X1900), ekteskapet oppløst 1945; 3) 1946 med Bodil Harriet Martinsen (28.2.1913X1980). Dattersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838X1904); sønnesønns sønn av Thomas Bryn (1782X1827). Alf Bryn var patentingeniør og drev sitt eget patentbyrå i mer enn 20 år, men huskes i dag best som forfatter av flere kriminalromaner og som en allsidig idrettsmann med interesser som spente fra bil- og luftsport over golf til fjellklatring. Bryn vokste opp i Kristiania. Faren drev patentkontor, og moren var datter av en kjent politiker. Det ble tidlig klart at gutten hadde et lyst hode. Han tok examen artium 1906, knapt 17 år gammel, og ble deretter sendt til Sveitsfor å utdanne seg til maskiningeniør. Han tok diplomeksamen ved Polytechnicum i Zürich 1911 og ble dr.philos. 1931. I studietiden viste Bryn seg som en mann med talenter også utenom det intellektuelle. I feriene drev han fjellklatring og var med på en rekke førstebestigninger i Sveits, på Korsika og ikke minst hjemme i Norge. Førstebestigningen av Stetind i Nordland (1910), sammen med Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson, rager nok høyest; det var faktisk den første krevende førstebestigning som var utført av nordmenn. Større avisoverskrifter ble det likevel 1908, da Bryn sammen med Henning Tønsberg og Chr. Staxrud skulle gå en ny rute til toppen av Store Midtmaradalstind i Hurrungene. Like før toppen skjedde det en ulykke som nær hadde fått en katastrofal utgang. For sin innsats i den etterfølgende redningsaksjon ble Bryn tildelt Medaljen for edel dåd. Dette året var han også med på å stifte Norsk Tindeklub. Etter ingeniøreksamen og et halvt år i USA gikk Bryn inn i farens firma 1912. Samme år stiftet han også familie, og alt skulle ligge til rette for en mer rolig tilværelse. I ettertid ser likevel de neste 15X20 år alt annet enn rolige ut. Ved siden av fjellklatringen, som stadig opptok ham, engasjerte han seg i den ene sporten etter den andre, både som utøver og organisator: bil- og motorsykkelsport, luftsport, roing, tennis, boksing og golf. Som sekretær i Norsk Luftseilasforening var Bryn en av bakmennene da Nobile og Amundsen foretok sin ekspedisjon med luftskip til Nordpolen 1926. Senere ble han en av landets fremste golfspillere. Ved siden av dette etablerte han seg som forfatter med romanserien om den sinnrike detektiven Peter van Heeren. Bøkene ble meget populære og er senere filmatisert. Denne mest aktive perioden i Bryns liv ble også den mest turbulente. Ekteskapet havarerte, og et nytt ble innledet. Det ble også brudd med faren, og Bryn gikk ut av firmaet og etablerte 1927 sin egen bedrift, Alf B. Bryns Patentbyrå (Oslo Patentkontor AS), som han ledet til sin død. Han ofret seg nå mer for sitt fag: XForhold som har ligget utenfor min kontroll eller evne til kontroll, har imidlertid i de senere år gjort det nødvendig for mig å ofre uforholdsmessig meget av min tid på erhvervsmessig arbeide,X som han spøkefullt uttrykker det i en selvbiografisk artikkel 1931. Også innen patentvesenet utviste han mer energi enn de fleste. Han publiserte flere artikler og bøker om patentrett. 1931 gikk han så langt som til å disputere for den filosofiske doktorgrad på et arbeid om oppfinnelseshøyde. At en ingeniør kunne trå inn på juristenes fagfelt på dette nivået overrasket mange, men illustrerte at patentretten ligger i grenselandet mellom jus og teknikk. Under den annen verdenskrig var Bryn direktør i Forsyningsdepartementet 1940X41. Sammen med Olaf T. Holst ledet han dessuten en landsomfattende etterretningsorganisasjon finansiert av næringslivet. Her fikk han nytte at de kontaktene han hadde sitt fra arbeid som patentingeniør. Bryn ble arrestert 1941, men slapp ut etter fem måneder. 1944 måtte han imidlertid flykte til Sverige. Ved fredsslutningen fortsatte han arbeidet i sitt patentkontor. Han døde noen få år senere etter en tur til sin hytte i Nordmarka i Oslo. Det mest typiske for Alf Bryn var at han engasjerte seg på så mange områder. En ny aktivitet med nye utfordringer ble for ham som et ukjent og spennende fjell som helst skulle klatres til topps. I et intervju i Dagbladet 1926 omtales han slik: XHan er i sjelden grad tidens type. Med sine klare nerver, sin sunde eventyrlyst enten det gjelder sport eller teknikk, sin trang til å leve med i fremskrittet, det som skjer av livsutfoldelse omkring ham, er han efterhånden kommet til å gripe inn på stadig flere felter.X Det er likevel i den egentlige fjellklatringen hans prestasjoner vil bli husket lengst. Ikke minst takket være boken Tinder og banditter, som han skrev under krigen, og somer blitt en klassiker blant norske klatreskildringer. | Bryn, Alf Bonnevie (I21445)
|
| 14300 | {geni:occupation} Flyger, polarforsker og forfatter {geni:about_me} Tryggve Herman Gran, Jens Tryggve Herman Gran, født 1889, død 1980, født i Bergen, norsk flyger, polarforsker og forfatter. Deltok 1910X13 i Scotts sydpolekspedisjon. 30. juli 1914 fløy Gran som den første over Nordsjøen, på 4 timer og 10 minutter fra Cruden Bay i Skottland til Jæren med et Blériot-fly. Deltok under den første verdenskrig som britisk flyger og fikk majors grad. Utgav Hvor sydlyset flammer (1915), Under britisk flagg; krigen 1914X18 (1919), En helt; kaptein Scotts siste ferd (1924), Kampen om Sydpolen (1961); Første fly over Nordsjøen (1964); Fra tjuagutt til sydpolfarer (1974). I 1971 ble et minnesmerke over den første Nordsjø-flygning avduket i Cruden Bay. Kilde: http://snl.no/Tryggve_Herman_Gran Ytterligere kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Gran http://en.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Gran | Gran, Jens Tryggve Herman (I51731)
|