Notater
Treff 14,301 til 14,350 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 14301 | {geni:occupation} Flyoffiser. | Eikemo, Aksel Reidar Ivarson (I2177)
|
| 14302 | {geni:occupation} flytte i 1847 til Kalneset (under Vetås) i Sæbø | Storoksa, Anders Kristianson (I55821)
|
| 14303 | {geni:occupation} flyttet i 1851 til Bakke i Sund | Skauge, Marta (I3227)
|
| 14304 | {geni:occupation} flyttet til Bakke i Sund 1847 | Skauge, Erika Arnesdatter (I3229)
|
| 14305 | {geni:occupation} flyttet til Steine i Gulen21/5-1842 ,bonde der | St.Matre, Lars Johannesson (I2508)
|
| 14306 | {geni:occupation} Flyver | Christie, Earl Wilhelm (I93884)
|
| 14307 | {geni:occupation} Fløter | Andersen, Oskar Mathias (I74203)
|
| 14308 | {geni:occupation} Född 1697 i Död 1777 i Rennebu. kullfogd. | Graae, Jacob Nilsen (I47127)
|
| 14309 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} http://www.snl.no/Astrup Astrup, norsk slekt med navn etter Astrupgaard i det tidligere Hviding herred sør for Ribe på Vestjylland. Slektens eldste kjente medlem, Troels Winter (ca. 1440X1510) eide denne gården. Hans sønnesønns sønnesønn Niels Troelsen (1610X63) var far til prost i Hviding herred Niels Astrup (1642X1701), og slekten kom til Norge 1715 med dennes sønn Niels Astrup (1681X1743), som ble fogd på Sunnmøre. Fra hans sønner, prost i Aurskog Niels Astrup (1717X92) og Hans Christian Astrup (1721X1802), stammer to linjer av slekten. Prost Niels Astrup var far til sogneprest i Grytten Hans Rasmus Astrup (1754X1827), og dennes sønn kaptein Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794X1888) var far til statsråd Hans Rasmus Astrup (1831X98). Hans sønn var oberst Ebbe Carsten Morten Astrup (1876X1955), som var far til skipsreder Nils Ebbessøn Astrup (1901X72; gift med filantropen Hedevig (Heddy) Astrup (1904X78) og skipsreder (Hans) Henning Ebbessøn Astrup (1913X2008). Sønner av skipsreder Nils Astrup er skipsreder Nils Jørgen Astrup (1935X2005) og kunstsamleren, skipsmegler Hans Rasmus Astrup (f. 1939). En annen sønn av prost Niels Astrup, prost i Ørskog Nikolai Astrup (1747X1802), var farfars far til misjonsbiskopene Nils Astrup (1843X1919) og Hans Jørgen Synnestvedt Astrup (1852X1939); sønn av den førstnevnte var misjonsbiskopJohannes Astrup (1873X1955). Misjonsbiskopenes bror, sogneprest Christian Astrup (1844X1919), var far til maleren Nikolai Astrup (1880X1928). Prost Nikolai Astrup var farfar til stadshauptmann Harald Astrup (1831X1914), som igjenvar far til arkitektene Henning Astrup (1864X96) og Thorvald Astrup (1876X1940), til polarforskeren Eivind Astrup (1871X95) og til grosserer og stortingsmann Sigurd Astrup (1873X1949). Thorvald Astrup var far til arkitekt HenningAstrup (1904X83). Sigurd Astrup var farfar til forretningsmennene Sigurd Haraldssøn Astrup (f. 1937) X som igjen er far til investoren Camilla Astrup (f. 1964) X og Eivind Haraldssøn Astrup (f. 1945), som er far til politikeren Nikolai Astrup (f. 1978) og seileren Henning Astrup (f. 1982). | Astrup, Niels Nikolai (I49801)
|
| 14310 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} Finne-Grønn som var en meget produktiv slektsforsker i Norge omkring 1900-1930 angir i sin bok om familien Michelet i Norge at Jørgen Nielsen Holst som han holder som en stamfar til den norske gren av Michelet-familien, ble født i Hammelev i 1599, uten kildeangivelse. Jørgen opptrer i norske kilder fra 1631. Han ble da fogd i Heggen og Frølands fogderi. Som mange fogder på den tiden brukte han sitt embede til å berike seg, og ble avsatt for uregelmessig embedsførsel i 1647. Senere drev han som pengeutlåner, og skaffet seg stadig flere eiendommer. Jørgen Nielsen Holst var gift med Maren Jensdtr. Pharo (ca. 1612-1702). De fikk 12 barn. Sønnen Laurs flyttet til København, de andre forble i Norge. I Trøgstad kirke henger et maleri av Jørgen med familie fra 1655, gitt av Jørgen til "Guds ære og kirkens forskjønnelse". Han var så rik at han kunne sko sine hester med sølvsko og legenden sier at han muligvis kunne være av svensk adelsslekt. Kilder: Torfinn Stokkedal: Trøgstad Kirke 750 år. 1999. http://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,516898,516898 http://ijohansen.com/gedview/individual.php?pid=I569&ged=gregersen%20(2).ged Død og begravelse for Jørgen Nielsen Holst: Kildeinformasjon: Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 1 (1645-1707), Kronologisk liste 1677, side 160. http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061018050270.jpg | Holst, Jørgen Nielsen (I38094)
|
| 14311 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} Fogd i Solør. Kontorist hos Sorenskriver Lars Weidemann 1801 i Ålesund. Dansk juridisk embetseksamen 24. januar 1806 med neste karakter. Rentekammeret i Kjøbenhavn som kopist. Utmerket seg under det engelske bombardementet av Københan i 1807. Fikk gullur med innskript; "For trofasthet fra 2. til 6. September 1807". Uret gikk i arv til sønnesønnen Doktor Nils Astrup i Narvik. Utnevnt til fogd Råbygdelag og Nedenes. Bodde på Fogdgården Nordre Herefoss. Flyttet 1820 til gården Tveit i Åmli. 1822 ansatt som fogd Solør og Odal, kjøpte gården Gruset i Grue Stortingsrepresentant 1821-1822. -------------------- http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam01032.html http://en.wikipedia.org/wiki/Nils_Astrup | Astrup, Nils (I69910)
|
| 14312 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} Fogd i Strinda. | Bergmann, Sylvester (I46975)
|
| 14313 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I30594&tree=IEA | Sverdrup, Jørgen Andersen (I93289)
|
| 14314 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} Ole Christian Bull tok norsk juridisk eksamen i juli 1784 (bekvem), ble over- og underrettsprokurator nordenfjells den 30. november 1787 og bosatte seg da i Romsdalen. Den 6. mars 1793 ble han utnevnt til tollkasserer i Molde. Han ble fogd i Sunnmøre den 7. desember 1796, og bodde da først i Ålesund, senere på gården Djuvik i Borgund. På grunn av en øyesykdom måtte han søke avskjed og fikk den 7. mars 1804 innvilget sin fulle gasje i pensjon. I 1810 flyttet han til Molde og døde der. I København hadde han vært medlem av det "Norske Selskab", likesom flere av hans brødre og andre slektninger. Da han som ung embedsmann kom til Molde, søkte han også der å få i stand et slags klubbliv med visedikttning og dyrkingav litterære interesser. Selv om byen bare hadde bortimot 900 innbyggere på den tiden , fantes det en en hel liten krets av embeds- og forretningsmenn, og i de gylne tider, før Danmark og Norge kom med i Napoleonskrigen, florerteselskaplighetene i småbyene langs kysten. Men det var først da han satt som halvblind pensjonist, at diktningen la sterkere beslag på hans evner og interesser. De aller fleste av hans vers er aldri blitt trykket, og det meste er ren leilighetsdiktning. Hans dikt fra tiden 1807 til 1814 hadde ofte politisk karakter. Han uttrykte harme mot England i 1807, vemodige avskjedsord til Danmark i 1814, og heftige utbrudd mot Sverige og den svenske politikk osv. Hele hans diktning er uorginal og lite betydelig; men noen enkelte ganger laget han sine viser på romsdalsk bygdemål, og da fikk de gjerne mer friskhet og temperament. Som embedsmann visste Bull å gjøre seg avholdt av befolkningen i distriktet. Ved hans død skrev Sivert Aarflot varme minneord og berømmet ham særlig for for hans arbeide for "Almue-Bibliotheket" på Sunnmøre. Bulls interesse for den landsdelen han han hele sitt liv tilhørte , gav seg også utslag i en utførlig og flittig, kjedsommelig og elskverdig beskrivelse av Molde, som han gjorde ferdig på Sunnmøre i 1799 og som kom ut i 1811 i "Topographisk-statistiske Samlinger" l (Francis Bull i N. B. L. ll s. 418). Daværende løitnant, senere viceadmiral Hans Birch Dahlerup, som traff Bull i 1810, skriver om Ole Christian Bull i sine memoarer "Mit Livs Begivenheter" (s. 150): "I Besøg hos ham (presten Nicoll) fandt jeg en Familie der vakte Interesse hos mig. Det var en - formodentlig pensjoneret - sorenskriver (feilaktig) ved Navn Bull, af den samme meget anseede Slægt som Stiftamtmanden i Bergen, med Kone og tre Sønner, hvoraf den ældste kunde være en tolv, tretten Aar." "Der var udbredt en Eleganse og Fornemhed over denne Familie, som stak saa overmaade meget af imod Alt, hvad der hidtil var mødt mig her paa Vest- og Nordlandet af Norge. Konen var en endnu ung og smuk Kone med Dannelse og fine Manerer, elegant klædt; Drengene vare ualmindelig store efter deres Alder, stærke og sunde af Udseende, smagfuldt klædte og i deres Væsen frie og kiekke, men dertil artige og beskedne. Endelig var Faderen en med ualmindelig Fiinhed og Smag klædt Mand; til den carmoisinrøde Retsassessor-Uniform bar han hvid Vest og Beenklæder, og - hvad der i høi Grad slog mig - han havde et langt kridhvidt Skiæg, der rakte ned til Bæltestedet og var kæmmet og pudset, saa det skinnede som Snee, naar Solen falder paa den. Hans Hovedhaar var tyndt og ligesaa hvidt som Skiægget; men Ansigtet var friskt og ungdommeligt som en Mands, der næppe har naaet de fyrretyve Aar. Kun een Ting manglede får at giøre ham til en sielden smuk Mand, Synet. Han var stokblind. Hans Conversation var fuld af Liv og Aand. Han talte med varm Interesse om Tidsbegivenhederne, om Literatur, Videnskab og Kunst." Bull var en av stifterne av klubben "Harmonien" i Molde, som ennå på 30-tallet eksisterte, og var da landets nest eldste. Den ble stiftet i 1792 og het de første årene "Troskabsklubben". DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL: Forfatter: Terje Bratberg Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten. 1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918). 2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945). 3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd. 4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd. 5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953). Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977). English version: He was cand.jur. July 8th 1784, worked in court from 1784, taxcashier in Molde from March 6th, 1793 and bailiff (fogd) in Sunnmøre from the 17th of December in 1796. Moved to Molde in 1810. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -Ole Nielsens slektsbok. -Sulasoga: Vigde i Borgund 1816-1920, Digitalpensjonatet, Digitalarkivet (brudgommens far, Ole Kristian). -Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull). | Bull, Ole Christian (I97481)
|
| 14315 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} Sognerest i Finnås (litt vanskelig å lese navn) til 1598 | Lauritsen, Peder (I90248)
|
| 14316 | {geni:occupation} Fogd {geni:about_me} X"Paa grund af moderens mindre gode formuesforfatning tog han uden vidre foruddannelse en kontorpost hos sorenskriver Rambech i Meldalen, hos hvem han var fra 1818-1822. Efter denne tid begyndte han at studere, dertil væsentlig opmuntret af sin fætter Jørgen Bernhoft, som dengang var præst i Meldalen; tog Præliminær-Ex. 1824; Norsk Jur.Ex. 1827; blev fuldmægtig i revisionsdepartem. 1832; foged i Thelemarken 1839 og foged i Strinden og Selbo 1846. Han besad en sjelden aandslivlighed og bestyrede uagtet sin høie alder selv sit embede til det sidste. Ved hans 50 aars embedsjubilæum, der høitideligholdtes under en thingreise 1881 på gaarden Ofstad i Børsens Prstgj., overraktes han fra sorenskriver F.F.Schaanning i Thjm. i forening med de fleste af fogderiets Lensmænd et kaffeservice af sølv. Han opbyggede og beboende siden 1854 sin eiendomsgaard Aasheim i Strinden, der havede et areal af 70 maal." [kilde:Stamtavle over slægten Bernhoft] I 1852 kjøpte fogd Anders Bernhoft Åsheim. Bernhoft fikk i 1855 kjøpt parsellen Østvoll på ca 24 dekar, som tidligere lå under Dragvoll. Året før hadde han kjøpt en parsell fra Granåsen og lagt til gården. -------------------- Fogd i Strinda og Selbu | Bernhoft, Anders Tobiasen (I97293)
|
| 14317 | {geni:occupation} Fogd | Harberg, Ananias Christopher (I36442)
|
| 14318 | {geni:occupation} Fogd | Kastrup, Jacob Jørgen (I48670)
|
| 14319 | {geni:occupation} Fogd | Hansen, Simon (I49750)
|
| 14320 | {geni:occupation} Fogd | Coldevin, Cort Olufssøn (I68820)
|
| 14321 | {geni:occupation} Fogd | Olsson, Jens (I92748)
|
| 14322 | {geni:occupation} Fogd i Arendal | von Kampen, Hans Arentsen (I38327)
|
| 14323 | {geni:occupation} Fogd i Fosen {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0005/g0000003.html#I10293 ABT 1605 - ABT 1673 * RESIDENCE: Bosatt på Fillan, Fjellvær, Hitra, Nordmøre * OCCUPATION: Fogd i Fosen * BIRTH: ABT 1605, (?) (Birgithe) (ikke g.m. Anne Lauritsd. Krabbe ?) * DEATH: ABT 1673 | Belter, Anders Rasmussen (I98073)
|
| 14324 | {geni:occupation} Fogd i Hals Herred, Hals Fogedgård Danmark, Fogedgård {geni:about_me} En profil hevder han er født 1523. ------- http://slektsforskning.com/Hals2.asp Carl Klitgaards Kjærulfske studier, s. 11 Anders. Jensen (Kjærulf?), almindeligvis kaldet Anders Skriver, Foged i Hals, død 24. Juli 1589, gift med Anne Andersdatter Kjærulf af Kornumgaard. Om dem se nærmere under Kornumg a a r d l i n ie n . -------------------- Kjærulfske studier: Anders Jensen (Kjærulf?), almindeligvis kaldet Anders Skriver, Foged i Hals, død 24. Juli 1589, gift med Anne Andersdatter Kjærulf af Kornumgaard. ------ FUNDEN BEGRAVELSE I HALS KIRKE. Ved Restaurering af Koret i Hals Kirke fandtes i Foraaret under Koret en Hvælving, som viste sig at indeholde en stor Egetræskiste med saavel Metal- som Træforsiringer. Den 8.Juni blev der foretaget en nærmere Undersøgelse i Overværelse af Kirkeværgen, og Kisten viste sig at indeholde Liget af en ca. 65 Tommer høj Mandsperson; (ca. 162 cm) under Ligets Hoved laa Resterne af en Pude fyldt med Dun. Tilsyneladende havde Liget været begravet i fuld Paaklædning; der fandtes saaledes Rester af en Haarbedækning, og endvidere var den afdødes rødlige Haar og Tænder nogenlunde velbevaret. Af de sidste fremgik det, at den her begravede havde været en ældre Mand; med Hensyn til Haaret var manderimod ikke sikker paa, hvorvidt det var naturligt Haar eller stammede fra en Paryk. Inden Kisten atter blev lukket, blev der i den nedlagt en forseglet Flaske, hvori lagdes en Beretning om Undersøgelsen. Efter al Sandsynlighed var den afdøde den Anders Skriver i Halsgaard, som i Slutningen af det 16. Aarh. Var Lensmandens Foged i Hals, hvor han Ifølge Indskriften paa en i Koret liggende Gravsten døde 24. Juli 1589. Han var gift med Anne Andersdatter Kjærulf af Kornumgaard, og blandt deres Børn var den bekendte Købmand og Raadmand Jens Andersen Hals i Aalborg, død i Marstrand 1627. For øvrigt nedstammer et Par ansete norske Slægter (Hammer og Hals) fra Anders Skriver. Om Anders Skriver og Hustru samt deres Børn kan nærmere erfares af C.Klitgaard: Kjærulfske Studier I, S. 35 f. (Jfr. Aalb. Amtstidende 130-131-132/1914 og Aalb. Stifttidende 134/1914.) ------------------------------------------------------------------- HER LIGGER BEGRAFVIT ERLIG MAND ANDERS SCHRIFVER FOGED UDI HALS GAARD OCH DØDE UDI HALS DEN 24 JULI I AAR 1589 HER LIGGER BEGRAFVID ERLIG OCH GUDFRØCHTIGE QVINDE ANNE ANDERSDATTER SOM DØDE DEN AAR GUD VILLE DENEM GLÆDELIGE UPSTANDELSE MED ALLE UDVOLDE Gravminder. Blandt de bevarede gravminder er ligstenen over Diderik Droste den ældste. Ligstenen, som er fra o. 1500, lå oprindeligt i korets gulv ved siden af ligstenen over Anders Skriver. Diderik Drostes ligsten er siden blevet flyttet til den nuværende plads i skibets vesende, hvorimod ligstenen over Anders Skriver nu befinder sig i våbenhuset, hvor den er opstillet ved vestmuren. Om Diderik Droste vides med sikkerhed kun det ene, at han var gildesbroder i Guds Legems Lav i Aalborg. Dette lav blev stiftet engang før 1425, og dets medlemmer rekrutteredes først og fremest blandt købmænd og deres hustruer, men også adelige og gejstlige blev optaget i lavet. Sandsynligvis har Diderik været Vitskøl Klosters foged på Hals ladegård. Om Anders Skriver ved vi, at han var kronens foged på Hals Ladegård. Også Anders nød den ære at blive optaget i Guds Legems Lav. Han døde i 1589, og hans kiste blev nedsat i gravkælderen under korgulvet. Kisten blev åbnet i 1914,og det viste sig da, at Anders Skrivers lig i sin tid var blevet nedlagt i humle, og at hans jordiske rester var nogenlunde velbevaret | Kjærulf, Anders Jensen (I74858)
|
| 14325 | {geni:occupation} Fogd i Helgeland {geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/mechlenburg.html#8 Han kom til Norge i 1601 eller 1602. Man ved ikke hvad han beskæftigede sig med indtil han i 1619 blev foged, men det er nærliggende at antage, at han har arbejdet for nogle af de købmænd i Trondhjem, hans far og farfar havde forretningsforbindelse med. Foged i Nordre Helgeland fra 1619. Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s. 89 -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000052.html#I10932 http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I8379&tree=1 ABT 1566 - 16 Jun 1626 * RESIDENCE: ABT 1601, Kom til Norge * OCCUPATION: Fogd Helgeland 1610-1619 * BIRTH: ABT 1566, Flensborg * DEATH: 16 Jun 1626, Lurøy -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000011.html#I8425 ABT 1565 - 12 Mar 1619 * RESIDENCE: 1619, Ga kalk og disk til gamle Edøy kirke * OCCUPATION: Fogd på Nordmøre 1588- * BIRTH: ABT 1565, (1546 ?) Haderslev * DEATH: 12 Mar 1619, Nordmøre (Bremnes ?) * BURIAL: 1619, Edøy kirke -------------------- http://www.nose.dk/Norge/mechlenburg.html#7 Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s. 46 Født omkring 1565, Haderslev. Død 1619, begravet Edøy kirkegård Menes at være født i Haderslev omkring år 1565, men hvornår han er rejst til Norge ved man ikke. Derimod er man bekendt med, at Jacob Mechelborg bliver nævnt som foged over Nordmøre fylke fra 1606. Den 27. feb. 1596 anføres der: »Jacob Michelborg, Borger, Rostock, Kjøbmand .... Skib til Norge.« [NRR III, s. 411]. Ægtefællerne døde begge i 1619, og blev begravet på Edøy kirkegård. Man kan forestille sig at de begge har været alvorligt syge, for netop i 1619 skænker de en kalk og disk til Edøy kirke med følgende inskription: »Denne Kalck och Disch hafer Jacob Michelborg og Maren Michelsdatter gifven til Edøy Kircke 1619.« Kalk og disk blev senere flyttet til Øidegård kirke, men findes nu på Kristiansunds museum. -------------------- http://www.nose.dk/Norge/mechlenburg.html#7 Menes at være født i Haderslev omkring år 1565, men hvornår han er rejst til Norge ved man ikke. Derimod er man bekendt med, at Jacob Mechelborg bliver nævnt som foged over Nordmøre fylke fra 1606. Den 27. feb. 1596 anføres der: »Jacob Michelborg, Borger, Rostock, Kjøbmand .... Skib til Norge.« [NRR III, s. 411]. -------------------- http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06026.htm -------------------- http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06026.htm | Mechlenburg, Jens Olufssøn fogd (I64029)
|
| 14326 | {geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland {geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290 ------------ Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)." Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). " -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235 1591 - 1643 * RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna) * OCCUPATION: Fogd i Helgeland * BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal * DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO * BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629) Father: Jacob PEDERSEN Mother: Margrete Petersdatter FALKENER Family 1 : Anna JOENSDATTER * MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland 1. +Anna Pedersdatter FALCH 2. +Margrete Pedersdatter FALCH 3. +Maren Pedersdatter FALCH 4. +Jacob Pedersen FALCH 5. +Peder Pedersen FALCH 6. Jonas Pedersen FALCH 7. +Lauritz Pedersen FALCH 8. +Melchior Pedersen FALCH 9. +Kirsten Pedersdatter FALCH -------------------- Fogd over Helgeland -------------------- Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne" "Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla. I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta: "Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger. Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya."" -------------------- XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)." -------------------- Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass. -------------------- http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer. Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim. I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga. Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass. -------------------- Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4] Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6]. En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7] I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng | Falch, Petter Jacobssøn (I35484)
|
| 14327 | {geni:occupation} Fogd i Indre Sogn, Fogd i Indre Sogn (1726) Fogd i Sunnfj, /N.fj. Kammerråd, Foged i Sønd- og Nordfjord, Kammerråd {geni:about_me} http://www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Hans_Thiis_Nagel http://www.svanoy.com/index.html Shows his family house at Svanøy. Hans Thiis Nagel (ca. 1700-1769. Fut i Sunnfjord og Nordfjord frå 1731. Før det hadde han vore konstituert fut både i Fjordane og i Sogn. I 1750 utnemnd til kongeleg kammerråd. Kjøpte i 1749 Svanøy-godset av Cecilia Catharina de Lillienskiold, som var enkje etter Morten Svanenhielm. Nagel flytta då frå futegarden Fure i Fjaler til Svanøy. I dei 20 åra Nagel eigde godset, bygde han ut Svanøy Hovudgard til å bli eit av dei flottaste gardsanlegg på Vestlandet. Han kjøpte sjølv over 100 gardar i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Thiis Nagel eigde m.a. storgarden Osen gard i Bygstad som han i 1750 skøytte over til svigersonen, kaptein Fredrich von Storm som medgifte. Hans Thiis Nagel var gift med Kristine Margrethe Worm, dotter til styrar Jens Worm ved det kongelege koparverket i Årdal (sjå Årdal Koparverk), og far til fut Jens Worm Nagel. Tre av døtrene gifte seg med lokale rikfolk: Margrete med kaptein von Storm på Osen gard, Anne Laurentze med kjøpmann Peder Pederson Tonning og Ingeborg Catrine med sorenskrivar og historieskrivar Hans Arentz, som budde i Dale ogvar mannen bak «Sønfjords Beskrivelse» frå 1785. Henta frå «http://www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Hans_Thiis_Nagel» My Sources for his family and familyrelations are taken from the books Svanø Hovedgård, en rikmannsætt på Vestlandet and the the familybook : Vestlandske embetsmannsslekter | Nagel, Hans Thiis (I49785)
|
| 14328 | {geni:occupation} Fogd i Jämtland, Dansk Adelamann {geni:about_me} Dansk Adelsmann,kom til Trøndelag omlag 1520 og seinare til Sunnhordaland, der han blei gift til Elsåker på Onarheim Det er sagt at han først var gift med Bodil Pallesdatter,. Datter av lensherren på Halsnøy Kloster. Eneste lensherren over Halsnøy kloster på den tiden med fornavnet Palle er Palle Jørgensen Splid Fasti ca 1465-e1535.. Bodil dør rundt midten av 1550tallet. Margrete Christopherdatter gifter seg mellom 1555 og 1560 med Jørgen P. Staur ca 20 år gammel. Ikke uvanlig i arrangerte ekteskap på den tiden innenfor adelsættene. Spesielt ikke dersom faren ønsker å få allianser i høyere kretser. Henrik må være født før 1560 men om Bodil eller Margrete er den genetiske moren til Henrik Jørgensen Staur er vanskelig å få bekreftet siden en ikke vet fødselsåret. Ut i fra fødselsåret til Bodil og dødsåret til Henrik så heller jeg til at Margrete er moren. Uansett så er Jørgen Faren og moren en god stemor og i Henrik sitt sinn sett på som moren ifølge liktalen! Margrete var gift 2 ganger. Det er ikke Maren Tronds som er gift med Jørgen Pedersen Staur. Cecilie Nygård 28.5.2012. | Staur, Jørgen Pedersen (I75011)
|
| 14329 | {geni:occupation} Fogd i Lofoten og Vesterålen, fogd på Sunnmøre {geni:about_me} DANSKFØDT FOGD OG TOPOGRAFISK FORFATTER. -Erik Hanssøn Schønnebøl, Født omkring 1535 på Fyn (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent); Død senest 1595 (nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent). -Foreldre: Hans Nilssøn Schønnebøl til Harendrup og Maren Eriksdatter Bernhoft. Gift 26.8.1565 i Bergen med Brynhilda Trondsdatter Benkestokk (død 12.9.1567), datter av Trond Benkestokk (ca. 1500X1558) og Anne Jonsdatter Haard (død 1569). Svoger til Axel Gyntersberg (ca. 1525X1588). -Erik Schønnebøl giftet seg inn i den rike Benkestokk-slekten og ble en betydelig jordeier. Han huskes i dag først og fremst for sitt lille skrift om Lofoten og Vesterålen fra 1591. -Schønnebøl tilhørte en fattig adelsslekt fra Fyn. Etter å ha vært flere år til sjøs, muligens i spansk tjeneste, reiste han som så mange andre fattige danske adelsmenn til Norge, hvor han ble gift med en datter av den grunnrike Trond Benkestokk til Talgje. Bryllupet stod i Bergen med stor prakt og nevnes i Absalon Pederssøn Beyers dagbok. -Via sin kone arvet Schønnebøl en gård i Lofoten, og 1571 finner vi ham som fogd i Vesterålen og Lofoten, mens hans bror Peder var fogd i Salten. -I 1588 ble Lofoten og Vesterålen overdratt som len til den holstenske adelsmannen Gert Rantzau, og formodentlig var det han som bad Erik Schønnebøl om å lage en beskrivelse av distriktet. Beskrivelsen var ferdig 1591. -I et brev til den norske stattholderen, Axel Gyldenstierne, datert 1. juledag 1591, lar Schønnebøl det tydelig skinne igjennom at han gjerne ville bli forflyttet sørover. Det ser ut til at appellen førte frem, sannsynligvis ble han like etterpå utnevnt til fogd i Namdalen. Det er ikke kjent hvor lenge Schønnebøl oppholdt seg i Namdalen, men det kan være han som er forfatteren av en topografisk beskrivelse derfra. -Schønnebøls beskrivelse av Lofoten og Vesterålen ble første gang utgitt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1817, og på nytt av Gustav Storm 1895. Storms utgave er basert på tre ulike håndskrifter fra 1600- og 1700-tallet. Schønnebøls tekst fyller ca. 25 moderne boksider. I første halvdel gir han en oversikt over de to distriktene, med geistlig inndeling, geografi og naturfenomener. I andre halvdel går han nærmere inn på enkelte sider ved natur og folkeliv, og det er særlig denne delen som har gjort denne beskrivelsen til et så viktig kildeskrift for historikere og kulturhistorikere. Det er et ganske dystert bilde han tegner av landsdelen, muligens farget av hans eget ønske om å bli forflyttet sørover. Det er også bemerkelsesverdig at Schønnebøl skildrer allmuens liv med så sterk medfølelse med deres kår: XGud naade den som nød er til at frem drage sin tiid og alder udi denne elendige lands ende, for den jammer og ynk som man hører og seer dagligdags paa dette fattige folk, maa komme et menniske til at græde, uden han ellers haver et steen hierte.X Selv ikke hos Petter Dass hundre år senere hører vi en så sterk medlidenhet med den fattige allmue, og vi må faktisk langt frem på 1800-tallet før vi får rapporter og innberetninger fra Nord-Norge som i detaljrikdomog innsikt står på høyde med det Schønnebøl skrev 1591. -Det er ikke kjent når eller hvor Erik Schønnebøl døde, men arveskiftet etter ham fant sted i Bergen 1595. Verker: Enn saare kortt doch sandru beskriuelse om Lofoten, Vestraallen, Annenes, Røst och Verrøen, till samen skreffuet 1591, trykt i DKNVS Skr. i det 19. årh., bd. 1, 1817, i G. Storm: Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norskeLandsdele i det 16. Aarhundrede, 1895, og i K. Lindbekk: Lofoten og Vesterålens historie, bd. 2, Svolvær 1978 Kilder og litteratur H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958 | Hansen Schønnebøl, Erik (I75081)
|
| 14330 | {geni:occupation} Fogd i Mundalen, Fogd i Namdalen 1697-1726 {geni:about_me} Foegd, Namdal | Richard, Jacob Jespersen (I26907)
|
| 14331 | {geni:occupation} Fogd i Nordfjord | Randulf, Jens Pedersen (I48003)
|
| 14332 | {geni:occupation} Fogd i Nordfjord, rådmann, Rådmann, Fut/foged, Fogd {geni:about_me} Christen Søfrenson Wittrup (1576X1636). Fut i Nordfjord 1596X1606, som slo seg til på Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar og rike fiskerettar i Storelva. Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden på livstid. Han dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd på 1500-talet. Storelva har frå gamalt av vorte nytta til tømmerfløyting. Men C.S.W. hogg så mykje skog at han miste privilegiet for skogsdrifta. Futen fekk mange klager på måten han skjøtta embetet på, og han vart supendert. Han flytta til Bergen og vart utnemnd til rådmann i 1624. Seinare vart han teken i nåde og kom tilbake som fut. Wittrup fekk i 1622 løyve til å ta opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde etterkvart 11 gardar i Gloppen og 3 andre stader i Nordfjord. Anne Abelsdtr., blev gift med Christen Sørensen, f. 15/4 1576 i Vittrup i Jylland, "hadde tjent for dreng" hos Lauritz Kruse i fem aar fra denne i 1596 blev lensherre paa Bergenhus og blev av ham gjort til foged i Nordfjord fra 1601(kgl. bestall. 24/7 1604). Som saadan sat han først til Kruse flyttet til Dueholm i Jylland i 1606 og derpaa under efterfølgeren paa Bergenhus Nils Wind først fra 1606 til 1607 og senere fra 1613 til lensherrens død 1615. Fra 1608 til 1612 var han bosat i Bergen, hvor han tok borgerskap i 1612, og var vistnok fra 1615 stiftsskriver i Bergen, hvor han blev raadmand 10/1 1626 og døde 21/6 1636, begr. bak alteret i Domkirken, hvorfra hans gravplate av kobber er kommet i Bergen Museum. Paa denne gives han til navnet "Wibtorp" dvs. Wittrup, og fødselsaaret 1576, mens Edvardsen (N. Mag. II 540) sætter hans fødsel til 15/4 1577. I 1609 avstod kongen den gamle fogedgaard Eide i Gloppen til Christen mot dennes to selveiende bondegaarder paa Tyrholm i Vestervik len i Jylland. Hans embedsførsel var langtfra lytefri; men ved at betale 500 rdl. til kongens kasse i 1618 fik han tilgivelse for sine synder, hvorfor Herredagen lod ham slippe fri fra alle viderværdigheter. [Han maa ikke forveksles med den samtidige borger i Bergen Christen Sørensen Ebeltoft, som drev handel paa Finnmarken.] Kilde: NST I Jesper Hansen fogden paa Helgeland - fogden paa Kaupanger. ved S. H. Finne-Grønn s. 63f Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 år. Ho dreiv bøndene på gardane sine så hardt at ho fekk tilnamnet XBlodbyttaX. Ho brukte mange listige knep for å slå under seg mykje jord etter at fute-mannen hennar var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større jordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø -------------------- Foged og rådmann. Født på Vittrup i Jylland. Gravlagt bak alteret i Domkirken i Bergen. Kisteplaten av kobber er i Bergen Museum. Kilder: -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155. -Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51 | Wittrup, Christen Sørensen (I35858)
|
| 14333 | {geni:occupation} Fogd i Romsdalen, forvalter av Giske gods og Vestnes gods, Fogd/toller | Falch, Anders (I66312)
|
| 14334 | {geni:occupation} Fogd i Salten {geni:about_me} Søren Randulf, Fogd i Salten - også kalt "Sølvfuten" - visste å sko seg økonomisk der mulighetene bød seg. Han skulle få et ettermæle som stiller alle andre futer i skyggen av han. Griskhet og stahet ved siden av maktbegjær er de trekk ved sølvfuten som for alltid er knyttet til hans navn og rykte. | Randulff, Søren Pedersen (I46985)
|
| 14335 | {geni:occupation} Fogd i Salten, Nordland; stiftsskriver i Salten,Nordland {geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blei Fogd i Salten og 1672 stiftsskrivar. Han budde på garden Mjønes i Skjerstad. Fikk 6. mai 1670 bevilling til ekteskap utan truloving og lysning. Av hans barn kjenner ein for tida berre to. I fogdrekneskapet for Salten 1715-16 finnes det ei sjølvmelding for Erich Hanssen Blix datert Miønes 12. april 1720, der hustrua sitt namn er Regina Meyer. Han giftet seg med Regina von Hitziger Meyer og fikk barna Johan og Anne (Anichen). Han giftet seg med Regina Meyer von Hitziger og fikk barna Annichen og Johan. Han var Stiftsskriver i Salten. | Blix, Erik Hanssøn (I36309)
|
| 14336 | {geni:occupation} fogd i Sogn | Andersen Fuhr, Christen (I49594)
|
| 14337 | {geni:occupation} Fogd i Stjør- og Verdalen {geni:about_me} bodde på gården Gimle (Gjemble) i Skogn Fogd i Stjør- og Verdalen. | Arnet, Peter Christophersen (I36575)
|
| 14338 | {geni:occupation} Fogd i Strinda & Sælbo | Klingenberg, Johan Nicolai (I47169)
|
| 14339 | {geni:occupation} Fogd i Sundfjord og Nordfjord. | Hvoslef, Peter Christian Johansen (I70902)
|
| 14340 | {geni:occupation} fogd i Telemark,borgermester i Skien {geni:about_me} Borgermester i Skien | Sommer, Jon Thommasen (I95557)
|
| 14341 | {geni:occupation} Fogd i Toten 1825-1860 | Friis, Jens Mørk (I70806)
|
| 14342 | {geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246 1536 - 3 Sep 1633 * RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal * OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland * BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?) * DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem -------------------- XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. ---------------------- Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746 -------------------- Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken -------------------- Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne" "..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).." -------------------- Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta "Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla. I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta: "Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger. Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya."" -------------------- XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. Han var fogd og lagmann i Romsdal. 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a.. 2.[S55] Arnt O. Åsvang. -------------------- Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn -------------------- Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre. De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK -------------------- Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre. De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK -------------------- Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland. Kilde: nermo.org -------------------- Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken. Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12. -------------------- Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. ---------------------- Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken . Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.) -------------------- XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. -------------------- Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. -------------------- Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. -------------------- Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland -------------------- Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner. -------------------- Født på Jylland, Danmark | Ibsen, Jacob Preben Pedersen (I47960)
|
| 14343 | {geni:occupation} Fogd i Trondhjem - ABT 1617, Kom til Åsskard, 1639: Kj. Settem, Fogd Trondheim, Fogd i Trondheim, Fogd {geni:about_me} Sebastian White, f.1591 i London, d.1656 på Åsgård i Stangvik. NST-III, s.44: "Den påviselige eldste og vistnok den mest utbredte av de slekter With som forekommer her i landet er kommet fra England. Stamfaren Sebastian White, invandret til Norge omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre, og ble her gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d.1671. Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset. Slektens mest kjente medlem er kanskje lærredsfabrikant Casper White, f.1689 i Trondhjem, som ble lord-major i Dublin. [83] Han kan være født i London i sept,1591 og så flyttet til Norge for å drive trelasthandel. Iflg Kåre Hasselberg (Simonsen Genealogy) kom til Norge ca 1610. Bosatt i Åsgard fra ca 1614. Iflg tradisjoner sønn av George White ogbarnebarn av Sebastian White, en handelsmann fra London som var flyktning i Norge under Queen Mary I hersketid. [84] Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal ridder soge.[Hans Hyldbakk] [85] Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han sonesontil ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp idenne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.[Hans Hyldbakk] [86] I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åtseg Settem i 1639.[Hans Hyldbakk] Kilder: bl.a.: http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps02/ps02_046.htm -------------------- Fogd i Trondheim Kilde: nemo.org -------------------- Kilde: http://www.nose.dk/Norge/white.html Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift ?, stad ?).4 Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1 Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han sonesontil ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo segned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1 I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åtseg Settem i 1639.1 Gift _____4med Ingeborg Audunsdatter (Trygge) Død 16713. Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet. Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge): 2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d. 1695 3.1. Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d. 1711 4.1. Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d. 1697 5.1. Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d. 1668 | White, Sebastian (I47068)
|
| 14344 | {geni:occupation} Fogd i Verdal og senere rådmann og borgermester i Trondheim {geni:about_me} Svend Andersson var borgermester og rådmann i Trondhjem. Han ble født før 1570 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Svend Andersson døde den 12 april 1627 i Trondheim, Sør-Trøndelag. * http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7705&tree=IEA * http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000023.html#I6714 -------------------- Rådmann i Trondheim 1597-1599. Borgermester i Trondhjem fra 1625. Født 1563-04-12 i Trolig i Norge. Død 1627 i Trondheim | Andersen, Svend (I49408)
|
| 14345 | {geni:occupation} Fogd i Østfinnmark.Høiesterettsassor. {geni:about_me} Even tok artium 1830 og ble juridisk kandidat 1835. 1838 ble han foged og sorenskriver i Østre Finmarken, 1852 byfoged i Fredrikshald. 5/11-1863 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, fra hvilket embede hanfikk avskjed 17/11-1894. Han var i mange år stortingsmann. Han ble 1877 kommandør av St. Olavs Orden. | Saxlund, Even (I15007)
|
| 14346 | {geni:occupation} Fogd Inderøy | Randulf, Peder Hermansen (I64504)
|
| 14347 | {geni:occupation} Fogd og Krigskommisær {geni:about_me} Fogd til Stjørdal i perioden 1694-1702. Han fikk bestalling på embetet den 4/12 1694. I tingboken for Stjørdal og Verdal finner jeg ham nevnt som fogd første gang fra mai 1695. Han sto som fogd til 1702 og nevnes siste gang i tingboken den 28/1 1702. Ifølge Tønder ble han i 1705 krigscommesarius men døde like etter i København. Personalia: Han var født i 1659 og han døde i København i 1706. Han var en sønn av Hans Meyer, fogd i Strinda. Han var gift med Anna Catharina Skjeldrup. Barn: Søren: Han ble oberst. Ble gift med Magdalena Mohrsen. Margrethe: Ble gift med Jens Pedersen Herdal. Anna. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700, Trondheim 1999.) (Innskrevet av Remi Pedersen) | Meyer, Niels Hansen (I46971)
|
| 14348 | {geni:occupation} Fogd og lagmann, Fogd og lagmann i Oppland, lagmand {geni:about_me} http://www.ivarfylling.com/ivar-aner/a1.htm#i967 : Bent Andersson Hård vart fødd før 1538 og døydde etter 1555. Generelle notat: Fogd og lagmann i Oppland http://users.sisna.com/mhobart/Norway/Laingen/wc_toc.htm : | Haard, Bent Andersson (Tre Bølger) (I74389)
|
| 14349 | {geni:occupation} Fogd og Overtollbetjent | Nilssen, Hans (I34949)
|
| 14350 | {geni:occupation} Fogd og Toller, fogd og toller {geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/mechlenburg.html#17 Blev i 1626 foged i Lofoten og Vesteraalen fogederi i Nordland amt. Oluf fratrådte sit embede som foged før 1633, og i 1665 boede han 74 år gammel på Lurøgård. Oluf Mechlenborg, f. ca. 1591, var antagelig først Foged og Tolder paa Nordmør til 1625, blev 1626 Foged i Lofoten, men fratraadte Embedet før 1633, boede endnu i 1665 paa Lurø Gaard, »74 Aar gl.« og havde 4 »Drenge« og 3 Husmænd. Gift 1629 med Adelus Christensdatter (hvis Fader, Hr. Christen Olsen, var Sogneprest til Brønø fra 1611-1624). En Søn kjendes: Christen Olsen Mechlenborg. Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s. 91 -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000052.html#I10934 1591 - AFT ER 1665 * RESIDENCE: Nordmøre til 1625, Lofoten til 1633 * OCCUPATION: Fogd og Toller * BIRTH: 1591, Lurøy, NO * DEATH: AFT ER 1665, Lurøy gård, NO -------------------- Blev i 1626 foged i Lofoten og Vesteraalen fogederi i Nordland amt. Oluf fratrådte sit embede som foged før 1633, og i 1665 boede han 74 år gammel på Lurøgård. Oluf Mechlenborg, f. ca. 1591, var antagelig først Foged og Tolder paa Nordmør til 1625, blev 1626 Foged i Lofoten, men fratraadte Embedet før 1633, boede endnu i 1665 paa Lurø Gaard, »74 Aar gl.« og havde 4 »Drenge« og 3 Husmænd. Gift 1629 med Adelus Christensdatter (hvis Fader, Hr. Christen Olsen, var Sogneprest til Brønø fra 1611-1624). En Søn kjendes: Christen Olsen Mechlenborg. Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s. 91 -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000052.html#I10934 1591 - AFT ER 1665 * RESIDENCE: Nordmøre til 1625, Lofoten til 1633 * OCCUPATION: Fogd og Toller * BIRTH: 1591, Lurøy, NO * DEATH: AFT ER 1665, Lurøy gård, NO | Mechlenborg, Oluf Jenssøn (I88957)
|