Notater
Treff 14,351 til 14,400 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 14351 | {geni:occupation} Fogd over Halsnøy, Kvinnherad. Kammerråd | Juell, Andreas Nilssen (I27398)
|
| 14352 | {geni:occupation} Fogd over Indre Sogn {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000020.html#I10767 * RESIDENCE: (1691: fadder t. Erich O. Falchs s. Ola) * OCCUPATION: Fogd over Indre Sogn * BIRTH: ABT 1650, (Jaen/Jens/Hans) København * DEATH: 1696, Luster, SF ? Johan Hansson Rue Johan Hansson Rue (1660-1696) frå København, busett på Røneid. Fut og jordeigar. Publisert 18.08.2003 15:20. Oppdatert 24.10.2003 11:09. Han vart "stamfar" til ei futeslekt som styrte både i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord: Johan vart sjølv fut i Sogn i 1686, kjøpte storgarden Røneid og budde der til han døydde i 1696. Johan Rue var m.a. far til Hans Johansson Rue (1689-1729) som vart fut i Svanøy-birket på Svanøy-godset i Sunnfjord. Eit syskenbarn til Hans Rue vart fut for både Sunnfjord og Nordfjord, som i hans tid var slege saman til eitt futedøme. Enkja etter Hans Johansson Rue, Maren Seehus, gifta seg opp att med bergensaren Søren Michaelson (f. 1697-1755)) som ei tid var kst. fut i Sogn før han i 1730 vart fut i Nordfjord og Sunnfjord, då Nils Rue døydde. Søren Michaelson og Maren budde både på gjestgjevar- og handelsstaden Smørhamn i Bremanger, Myklebust i Hyllestad og på storgarden Gjerde i Eid, der dei også dreiv gjestgiveri på Skipenes. Ei sonedotter til "stamfaren" Johan Hansson Rue vart gift med den rike handelsmannen Dominikus Berntsen Nagel på Årdalstangen. | Rue, Johan Hanssøn (I27146)
|
| 14353 | {geni:occupation} Fogd på Bragernes og senere på Hamar, fogd {geni:about_me} Fra personalhistorisk tidsskrift: ....den Arent Michaelsen von Kampen der boede paa Storhammer Graaixl i Yangs Præste^eld paa Hedemarken, men som døde paa Bragemæs 1693 (begr. 2 Marts s. A. Kl. 1). Han var gift 3 Gange: I) med Magdalena Hjort, der t paa Deli i Bingsaker fefr 8 Febr. 1663, Datter af Sognepræst til Stange Hr. Evert Rasmussen l^ort, Religionsprovst over Hedemarken og Østerdalens Provsti, hvis Hustru angives athave været Anna Christine Budde (cfr. G. Faye, Stange Menighed og dens Præster, Side 52) ; 2) med Enken Elsebe Christensdatter, X og 3) med Ellen Budde, formentlig en Datter af lieut. til Hest Joachim Budde og Agneta von Hargen (cfr. dette Tidsskrift, lY. Side 202 Stamt). Arent von Kampen efterlod sig af sine Ægteskab følgende 9 Børn: 1) Hans V. K.; der sandsynligvis var den Hans von Kampen, der 9 Novbr. 1690 sad arresteret paa Akershus Fasstning. Itet var enten ham eller hans yngre Broder af samme Navn, der 11 Febr. 1691 i Landvigs Kirke blev viet (trolovedes18 Decbr. 1690) med Karen Jacobsdatter Friis af Landvig, Enke efter Christen EUe&en, der 23 Sept. 1687 kjøbte Landvig af Anders Jespersen Friis. Hans v. Kampen tog 24 Aug. 1691 Borgerskab i Christianssand og f paa Landvig 1722 (begr. 27 April s. A.) 69 A. 6 M. gi. XKaren Jacobsdatter Friis døde ligeledes paa Landvig 1700 (begr. 26 April s. A.) 41 A. gi. og var en Datter af 'Jacob Henriksen Friis (Brodersøn af Jesper Jacobsen Friis tU Landvig) og Anna Torup, der senere ægtede Just Jacobsen Wulf. Hun skal i sit 1ste Ægteskab have havt 4 Børn og havde i 2det Ægteskab mindst 5 Børn, hvoraf dog kun 2 overlevede Forældrene: a) Christen v. K., f før 1723. b) Arent v. K., der i alle Fald havde 2 Sønner: Peder v.K., der 5 JuK 1753 i Arendal blev gift*med Karen Heljesdatter, med hvem han fik mange Børn, og Nils v. K., der 80 Novbr. 1757 i Arendal ægtede Anna Madsdatter Treider (eller Freider). En Søn af Peder V. K. var denAanon v. K., der endnu i 1814 levede i Arendal. c) Jacob V. K., t før 1723. d) Elen v. K., X i Landviks Kirke 9 Decbr. 1723 med Lorents Anckermann, en Søn af Comehus Anckermann i Grimstad og e) Dorthe V. K., t paa Landvig 1699 (begr. 20 Okt. s. A.) 1 A. gi. X 2) Henrik v. K-, han var afgaaet ved Døden før 1741 uden Børn. 3) Hans v. K. den Yngre, der 4 Sept. 1694 af Holger Eetz til Palsgaard fik Skjøde paa Gaarden Kiørstad iNannestad, hvilket Jordegods var Søsteren Jomfru Petra Sophia Retz's An^egods; han var i 1741 i Kjøbenhavn. Det var enten hameller snærere hans Søn Hans v. K., der 20 Sept. 1730 i Christiania blev gift med Johanna Maria Nemst, Datter af Foged i Land og Hadeland Johan Nemst og HQleborg livsdatter Borch, med hvem han havde flere Børn, af hvilke Sønnen Gjert Otto V. K. i 1731 som Lieut. var bosat i Faaborg paa Fyen. 4) Margrethe, f før 1741, * med Alf Togstad, med hvem hun havde en Søn Anders Alf sen, der i 1741 var Garver paa Bragemæs. 5) Karen v. E., gift 1) Hans Jørgensen Zimmermann og 2) paa Bragemæs 17 Jnni 1697 med Johannes Pettersen Lohrmann. 6) Anna v. £., begr. paa BragemadS 18 April 1741 81 A. gL; * med Søren Poulsen, Ejøbmand paa Bragemæs, med hvem hmi ingen Børn havde. 7) Elsebe (Elisabeth) v. £., begr. i Marie Kirke i Tønsberg 15 Mai 1717 28 A. gi.; * sammesteds ISSept. 1712 med Johan von Hagen, der blev begr. i Marie Kirke i Tønsberg 19 Decbr. 1720 84 A. gi. uden Børn. 8) lisabeth, der i 1741løvede ugift i Arendal og 9) Magdalena v. K., f i Christiania 22 Okt. 1786 (må være 1686) 94 A. gL; gift 1) med. Laurs Ottesen (MøUer), Kjøbmand paa Bragemæs og 2) paa Stiømsø 21 Febr. 1731 med Kjøbmand i Christiania Johan Henrik Darjes (cfr. A. Collett, Peder Pedersen Miillers Efterkcwmnere, Side 13 og- (Dansk) ffist. Tidsskrift, V. Ræk., I. Side 120. X [ArendaL, Bragemæs, Christiania, Landvig, Strømsø og Tønsbergs Ministerial- bøger. X Arendals Skifteprotok. 1697X1711 (Retsprotok. No. 2402), fol. 295.-- Hedemarkens Skifteprotok. 1668X1673 (Retsprotok. No., 631), fol. 61. -*- Do. 1698X1698 (Retsprotok. No. 632), fol. 66. X Bragemæs Skifteprotok. 1737X1769 (Retsprotok. No. 1120), fol. 742. X Øvre RomerikesThingbog 1694 (Retsprotok. No. 461), foL 87. X Personalia: von Kampen,]. | von Kempen, Arnt Michelsen Mikkelsen (I53131)
|
| 14354 | {geni:occupation} fogd på Helgeland {geni:about_me} Peter Christophersen Broch http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000028.html#I7803 * RESIDENCE: 1668, Overtok embedet etter Jesper Hanssøn * OCCUPATION: Fogd på Helgeland * BIRTH: 26 Oct 1641, Senja * DEATH: 1 Feb 1707, Nord Herøy, Helgeland Family 1 : Ane MARGRETHE * MARRIAGE: (usikkert ekteskap) Family 2 : Maren Pedersdatter FALCH * MARRIAGE: 9 Oct 1670 | Broch, Peder Christophersen (I47986)
|
| 14355 | {geni:occupation} Fogd på Mosefinn, Fut påMosafinn frå 1655, fut {geni:about_me} Mosefinn | Miltzow, Claus Henrichssøn (I70708)
|
| 14356 | {geni:occupation} Fogd på Normøre og Toller i Kristiansund, Toller og Fogd på Nordmøre, Toller og fogd på Nordmøre, Toller og fogd, Nord-Møre, Toller og fogd i Nordmøre {geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4505&tree=1001 http://www.nose.dk/Norge/toender.html#3 http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000073.html#I3942 I hans minnetavle heter det at han var fogd på Nordmøre i tiden 1632-1647. Han nevnes i lensregnskapene som fogd her fra 1631/32. Nevnes siste gang da han undertegnet regnskapet for året 1646/47. Siste gang han nevnes som fogd i et tingsvitne var den 17/11 1646. Han sto trolig som fogd til den 1/5 1647. Han ble i 1647 toller i Nordmøre. Toller på Nordmøre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på Nordmøre. Christopher må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a. fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på Nordmøre nyttårsaften 1656. Han var gift 2 ganger. Første gang i København i 1613 med Sidsell Andersdtr. Bentziger som døde i 1631 og andre gang gift i 1631 med Karen Olsdtr. Skriver. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene. (Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, sidene 147 og 162.) ----------------- Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Sidsel Andersdatter Bentziger: 5.3. Niels Christophersen Tønder, d. 1649 6.3. Anders (Andreas) Christophersen Tønder, d. 1696, Trondhjem. 7.3. Hans Christophersen Tønder Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Karen Olsdatter (Skriver): 8.3. Christophersdatter, d. 1657 9.3. Anna Christophersdatter Tønder, f. 1636, d. 1672 10.3. Ole Christophersen Tønder, f. 1633, d. 1684 11.3. Peder Tønder, f. 1641, d. 1694 12.3. Susanne Christophersdatter Tønder, f. 1640, Bremsnæs Fogedgaard., d. 1675 13.3. Marette (Margrethe) Christophersdatter Tønder, d. 1684 Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#3 -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000073.html#I3942 Christopher Nielssøn TØNDER 20 Jan 1587 - 31 Dec 1656 * RESIDENCE: 1643, Kjøpte part i Øyen, Eide, MR. 19 barn * RESIDENCE: 1656, En tid bos. på g. Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre [622] * OCCUPATION: Fogd og Toller, Nordmøre. Drev sagbruk i Gjelen 1636- * BIRTH: 20 Jan 1587, Tønder, Røkier/Røgier, Holstein, Danmark * DEATH: 31 Dec 1656, Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre (Kristiansund ?) * EVENT: 1625, Kjøpte garden Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre ----------- Kaldte sig senere Tønder efter sin fødeby. Han er stamfader for slægten Tønder her i landet. En broder af Christopher Tønder nemlig Martin Nielsen Tønder nævnes 1638 som kaptein i Bergen. I den forlængst afbrendte Bremsnæs Kirke fandtes et stort oliemalet portr æt af Christopher Tønder og familie, desuden to store trætavler, hvorpaa Tønders biografi var opskrevet i oljemalede bogstaver. Der blev før brand en (1770) taget en afskrift av biografien. Efter denne sees T. fra sit 15 de aar at have indtaget forskjellige stillinger. 22 aar gammel kom han t il Vardøhus til Claus Gagge, der efter et aars forløp gjorde han 'væragtig ', satte ham til foegd over slot og lehn og senere, i Kalmarkrigen, gjor de ham til Kaptein paa et krigsskib. Fra 1634 var han foegd og tolder over Nordmøre. Han døde 31/12 1656, v ar gift 2 gange og havde 19 børn, hvoraf 10 døde unge. Kilde: http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4505&tree=1001 In his plaque states that he was a bailiff on Nordmøre time in 1632-1647. He's mentioned in the accounts as sheriff here from 1631-32. Mentioned last time when he signed financial statements for the year 1646/47. Last time he mentioned that a bailiff in the things the witness was the 17/11 1646. He was probably as bailiff to the 1 / 5 1647. He was in 1647 toller in Nordmøre. Toller on Nordmøre for 10 years from ca. 1646 until his death in 1656. This is good from the lens accounts for he is referred to in all these years that toller here. He had previously been a captain in Vardo and bailiff of Fosen and Nordmøre. Christopher must have been a very rich gentleman, and he gathered a large earth gods of Møre, including he received the goods as collateral Holden from Bjelke genus. In his epitaph states that he was born in Tønder in 1587 and he died on Bremsnes on Nordmøre New Year's Eve 1656. He was married 2 times. First time in Copenhagen in 1613 with Sidsell Andersdtr. Bentzen who died in 1631 and married the second time in 1631 with Karen Olsdtr. Printer. He had 19 children in two marriages. (Dahl, Svein Tore: officials in mid-Norway in the period 1536-1660, pages 147 and 162.) Cold sig later Tønder after his birthplace. He is stamfader for slægten Tønder in this country. A brother of Christopher Martin Nielsen namely Tønder Tønder nævnes 1638 as captain in Bergen. In the forlængst afbrendte Bremsnæs Church fanden a large oliemalet portr aet af Christopher Tønder and family, Besides the training one to store trætavler, whereupon Tønder biography was opskrevet in oljemalede bogstaver. There was a brand before (1770) taget a afskrift of biography. After this is seen from T. sit the 15 years that have indtaget different positions. 22 years old, he came t il Vardøhus to Claus Gagge, where after one year of progress, he 'væragtig', put him to foegd over the slot and Lehner and later, in the Kalmar War, make him the captain of a krigsskibe. From 1634, he was told over and foegd Nordmøre. He died 31/12 1656, v ar married 2 times and børn havde 19, 10 hvoraf died young. ______________ Christopher Nielsen Tønder, f. 20.1.1587 i Tønder, d. 31.12.1656 på Bremsnes i Averøy, nevnes som fogd på Austrått i 1621. Han var sønn av Niels Mortensen Tønder og hustru Marie Pedersdetter Leck. 1. gang ble Chr. Tønder gift medSidsel Andersdatter, født i København, d. 9.3.1630. Hun var datter av mestersmed Anders Bentziger på Bremerholmen. 2. gang ble Christopher Tøndel gift 1631 med datteren av borgermesteren i Trondheim, Karen Olsdatter Schriver, født i Trondheim, d. etter 1661. Fogden hadde 10 barn i første og 9 barn i andre ekteskap. Under et barselsgilde på Austrått 1621, da ett av barna ble døpt, diktet biskop Anders Arrebo (1587 - 1637), som var til stede, en skjemtevisesom fikk skjebnesvangre konsekvenser for ham: En herredag i Bergen året etter fradømte ham biskopembetet. Christopher Tønder ble fogd i Namdalen, deretter i Fosen (1625 - 1636). Sist (1647 - 1656) var han toller i Lille-Fosen (Kristiansund). Kilde: Yrjar Heimbygdslag. -------------------- Han er stamfaderen for slekten Tønder i Norge, idet han tok tilnavn etter sitt fødested. Han hadde i 1. ekteskap 5 sønner og 5 døtre, i 2. ekteskap 3 sønner og 6 døtre - ialt 19 barn -------------------- Christopher Nilsen Tønder. Født 1587 i Tønder, Slesvig. Død 1656-12-31 i Kristiansund. Tolder og fogd på Nord-Møre | Tønder, Christopher Nielsen (I50152)
|
| 14357 | {geni:occupation} Fogd på Sunnmøre 1684- {geni:about_me} Fra Dis Danmark debatt: Det fantes iøvrigt en foged på Sunnmøre (Norge) fra 1684 ved navn Jens Tø(r)gersen Rosenberg (c1650?-1705) som (etter 1688) blev gift med Cecilie Tygesdatter Castberg, datter av sorenskriver på Sunnmøre Tyge Nielsen Castberg fra Kallø, Jylland. | Rosenberg, Jens Tøgersen (I35286)
|
| 14358 | {geni:occupation} Fogd på Toten, Hadeland og Valdres, Fogd Toten/Hadel./Valdres {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000081.html#I14113 20 Jun 1612 - 26 May 1632 * BIRTH: 20 Jun 1612, Vejle, DK (Lund, Skåne ?) * DEATH: 26 May 1632, Lund, Skåne http://no.wikipedia.org/wiki/Totens_fogderi | Lund, Jacob Madsen (I70638)
|
| 14359 | {geni:occupation} Fogd Senja/Tromsø, Fogd, Foged {geni:about_me} http://holmboe.slekt.no/data/0001/346.htm http://vestraat.net/iea-o/p300.htm#i12374 http://en.wikipedia.org/wiki/Jens_Holmboe_%28bailiff%29 http://park.org/Cdrom/Pavilions/Stavanger/bardu.html http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Holmboe/utdypning_%E2%80%93_1 Jens Holmboe, død 4. desember 1804, dødssted Trondenes (no Harstad), Troms, Fødd 1752 (døypt 511.) i Lesja, Oppland. Embetsmann. Foreldre: Proprietær og verkseigar Hans Holmboe (1721X56) og Birgitte Marie Ziegler (1723X78; ho gift 2) 1757 med Paul Holst Irgens, 1725X84). Gift 7.8.1783 med Anna Margrethe Irgens (2.4.1766X17.10.1851), dotter til sokneprest Johannes Irgens (1723X82) og Anna Margrethe Borchgrevink (1727X98). Far til Hans Holmboe (1798X1868); farfar til Jens Holmboe (1821X91) og Conrad Holmboe (1828X1923); brorson til Otto Holmboe (1710X73; sjå NBL1, bd. 6). Jens Holmboe var fut i Senjen og Tromsø fogderi på slutten av 1700-talet, og namnet hans er uløyseleg knytt til nyryddinga av og innvandringa til Målselv og Bardu på denne tida. Holmboe var fødd på Lesjaverk, som far hans hadde teke over frå verfar sin. Faren døydde då Jens var berre fire år gamal, og mora gifta seg opp att med direktøren på Folldals kopparverk, Paul Holst Irgens. Jens Holmboe tok dansk juridisk eksamen 1776 og blei immatrikulert ved universitetet i København 1777, men han tok aldri latinsk juridisk eksamen. Før han reiste til København, hadde han i eit års tid (1773X74) vore fullmektig hos amtmann Even Hammer i Molde, og deretter var han skrivar i Finanskollegiet i København 1775X81. Under opphaldet sitt i København var han medlem i Det Norske Selskab, men det er ikkje kjent om han spela noka aktiv rolle der. Holmboe blei utnemnd til fut i Senjen og Tromsø fogderi 1781 Han blei dømd frå dette embete 1800 på grunn av uorden i rekneskapa. Frå 1787 og til han døydde var han dessutan misjonskasserar for heile Nord-Noreg. 1785 kjøpte han garden Ervik i Trondenes, der han budde resten av livet. Denne garden dreiv han og kona fram til eit mønsterbruk. Alt da Holmboe kom nordover 1781, fekk han høyre om dei store skogsområda på innlandet, og 1783 reiste han på befaring til Bardu med ein svensk flyttsame som vegvisar. Dette blei ei svært viktig oppleving for Holmboe; han følte at han hadde oppdaga nytt land, ein ny provins som han ville vere med på å utvikle. To år seinare, i 1785, gjorde han ei ny og lengre reise til Bardu og Målselv. Etter dette tok han kontakt med Rentekammeret i København; han fortalde om XoppdagingaX si og meinte at dette XnyeX området kunne bli til eit nytt kyrkjesokn. Parallelt med at han var i kontakt med styresmaktene i København, fekk Holmboe nyrydningsfolk til å setje i gang med å rydde jord. Som den entreprenøren han var, tok han seg delvis til rette utan godkjenning frå styresmaktene, oghan hjelpte dei første bureisarane økonomisk. Interessant nok var dei første nybyggjarane nordlendingar, først og fremst helgelendingar, trass i at Holmboe sjølv meinte at nyrydningsmennene burde komme frå Sør-Noreg, for nordlendingane hadde ikkje hug til anna enn å drive fiske. Det var først etter 1790 at innvandringa frå Østerdalen og Gudbrandsdalen tok til. Holmboe var ein typisk representant for opplysningstida X initiativrik, optimistisk og levande oppteken av alle slags praktiske tiltak, anten det galdt landbruk, fiskeri eller teknologi generelt. Den ideologiske bakgrunnen hans var utvilsamt den generelle interessa i samtida for rasjonelt drive jordbruk. Han bygde på teoriar som framheva jordbruket som primærnæring og grunnlag for anna næringsverksemd. Dette representerer starten på det vi kan kalle moderne agrarvitskap. Det er truleg òg rett å vurdere Holmboe mot eit førromantisk bakteppe, der Rousseaus attende-til-naturen-ideologi er eit sentralt islett i vevnaden. 1801 fekk han gullmedalje frå Det kgl. danske Landhuusholdningsselskab for arbeidet sitt med å utvikle jordbruket. Jens Holmboe har i ettertida fått hovudæra for norsk busetnad i Målselv og Bardu. At området representerte viktige flyttvegar for svenske reindriftssamar som brukte kystområda i Nord-Noreg til sommarbeite, har først i dei seinareåra fått feste i historieskrivinga frå dette området. Holmboe og hans samtid hadde ikkje blikk for dei konsekvensane nyrydningsverksemda hadde for samane og reindrifta. Holmboe døydde på Ervik 1804. Han har ei vidt forgreina slekt etter seg i Nord-Noreg. Verker * Tale til Beboerne i Bardu-Colonie i Tromsens og Senjens Fogderier, Trondheim 1801 Kilder og litteratur * Biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927 * A. Coldevin: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 * G. F. Holmboe: Slekten Holmboe, 1944 * A. Kiil: Målselv bygdebok, bd. 1, Målselv 1982 Portretter m.m. Kunstnarlege portrett * Måleri (brystbilete) av Christian August Lorentzen, ca. 1785; p.e.; gjengitt i Slekten Holmboe (sjå ovanfor, avsnittet Kjelder), s. 60 | Holmboe, Jens Hansen (I89029)
|
| 14360 | {geni:occupation} Fogd til Solør og Odalen, Fogd i Solør og Vinger, Foegd i Solør og Østerdalen, Foged i Østerdalen (Solør) | Juell, Christian Daniel (I99765)
|
| 14361 | {geni:occupation} Fogd, Bergen, Hordaland Fogd og handelsmann, Fogd og handelsmann {geni:about_me} Bjørn Markhus har gjort følgende notater om sin families tilknytning til Bugge-ætten i brev til Carsten Berg 21. november 1997: "Kan forøvrig nevne at dine Bugge-notater inspirerte meg til å finne løsningen på mitt Bugge-problem.Det var ganske innfløkt. Patronymikonet til Niels Pedersen Bugge var nemlig ikke Peder men Hans, og Hans het ikke Hans men Jens, sønn av Lars Bugge i True. Forklaringen fant jeg i NST XXX, «Brønnøy-slekten Bugges danske bakgrunn» av Magnus Mardal." [Markhus, Bjørn - Slektshistorie - Karen Margrethe Agersborgs forfedre, private notater, Drammen 1997] Kilde: www.winnem.com/siec/nbugge.htm -------------------- Mogens BUGGE ABT 1535 - AFT ER 1598 * RESIDENCE: 20 Jun 1594, Tok borgerskap i Bergen * OCCUPATION: Fogd i Nordhordland 1569-1574 (1567-1594 ?) * BIRTH: ABT 1535, Randers, DK (Stangerum ?) (Peders./Hans./Jens.?) * BAPTISM: (bror av Niels Bugge) (s. av Hans Lauritzs. Bugge ?) * CHRISTENING: (s. av Jens Larssøn (Bugge ?) i Stangerum ?) * DEATH: AFT ER 1598, (?) Vardø, Finnmark ? (Bergen ?) * EVENT: Skal ha besøkt Vardøhus Festning (m. s. kone ?) i 1598 Father: Peder BUGGE Family 1 : Anne * MARRIAGE: ABT 1570, (1566/1571) Bergen (i februar) 1. +Jens Mogenssøn BUGGE Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000063.html#I26477 -------------------- Fogd i Nordhordland, 1567-94 Fut i Bergen | Bugge, Mogens Jenssøn (I65952)
|
| 14362 | {geni:occupation} Fogd, Fogd i Indre Sogn, Fogd i Sogn. Var også gift med Birgitte Andersdatter (Benkestokk)., Fogd i Sogn, foged over Indre Sogn i Norge {geni:about_me} Begravet ved Dale Kirke. Fogd i Indre Sogn Fogderi. Bodde på Flahammar i Luster (1648) -------------------- MORGENSTIERNE, Christopher d.e. 3 Jan 1619 - 12 Nov 1679 * TITLE: d.e. * BIRTH: 3 Jan 1619, Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway * DEATH: 12 Nov 1679, Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway * BURIAL: Dale, Luster, Sogn og Fjordane, Norway * EVENT: Occupation: fogd Father: MORGENSTIERNE, Giert Mother: GLAD, Birgitte Family 1 : MUNTHE, Birgitte * MARRIAGE: 1657, Bergen, Hordaland, Norway 1. +MUNTHE, Ludvig 2. +MUNTHE, Otto 3. MUNTHE, Giert 4. MUNTHE, Gerhard 5. +MUNTHE, Birgitte 6. MUNTHE, Ingeborg 7. +MUNTHE, Abel Catharina 8. MUNTHE, Elisabeth 9. +MUNTHE, Ingeborg 10. +MUNTHE, Gerhard Family 2 : ANDERSDATTER, Berete * MARRIAGE: 1653 1. MORGENSTIERNE, Vilchen Family 3 : VILCHENSDATTER, Elisabeth Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0003936.html#I23921 -------------------- Eide Flahammer | Morgenstierne, Christopher Giertssøn (I20676)
|
| 14363 | {geni:occupation} Fogd, Fogd i Troms, Fogd i Troms 1634, Fogd i Troms 1634 - ca 1660, fogd i Troms Bygslet også Hessfjord. Drev med handel og jektebruk {geni:about_me} Morten Christensen Hegelund var Fogd i Troms ca.1634 - ca.1660. Han ble født circa 1600 i Ebeltoft, Danmark. Han døde circa 1660 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms. -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p307.htm#i12617 Morten Christensen Hegelund var Fogd i Troms. Han ble født circa 1600 i Ebeltoft, Danmark. Han giftet seg med Synnøve Hansdatter Soop, datter av Hans Olufssøn Soop og Kjersten.1 Morten Christensen Hegelund døde circa 1660 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms. -------------------- Fogd i Troms ca 1634 - 1660. Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også¨Hessjord. -------------------- Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000038.html#I13513 Michel Christensen HEGELUND ABT 1602 - ABT 1660 RESIDENCE: (1645: Bosatt i Hell, NT ?) Barn: Søren, Christen, Jens OCCUPATION: (Prest i Trondheim?) (før dette borger og prest i Ebeltoft?) BIRTH: ABT 1602, Ebeltoft, Jylland (Viborg ?) (sønn i Christen's 2. e.sk. ?) BAPTISM: (Mikkel/Mickel) (usikker eksistens !) (meget us. foreldre) CHRISTENING: (= Mikkel Hegelund, borger i Viborg 1624 ? (sen. Ebelt.?) DEATH: ABT 1660, (?) Trondheim | Hegelund, Morten Christensen (I69286)
|
| 14364 | {geni:occupation} Fogd, Fut i Sogn, eide store eiendommer, Godseier og fogd i Luster., Fogd og godseier {geni:about_me} http://www.historielaget.jostedal.no/ -------------------- Nrk kjende fjes i Luster Sogn og Fjordane Søffren Lauritzsøn Heiberg Søffren Lauritzen Heiberg (1575-1653) truleg frå Jylland, busett på Talle i Luster. Jordeigar og fut. Publisert 22.09.2003 12:39. Oppdatert 24.10.2003 09:30. Kom til Sogn saman med broren Anders Lauritzøn Heiberg, som m.a. ved å få hand om det gamle godset til Benkestok-ætta, vart ein av dei største jordeigarane i Sogn. Kjøpte Talle og Melheim Søren Heiberg leigde Talle frå 1612 og kjøpte garden i 1627 saman med garden Melheim i Indre Hafslo. Fut med store eigedomar Vart fut i Sogn i 1630, og auka med åra jordeigedomane tilsvarande 15 storgardar. Søren fekk laga eit epitafium av seg og den store familien sin som heng i Dale kyrkje i Luster. Kjende søner Ein av sønene vart forvaltar på Sørheim-godset, ein annan handelsmann på Dalsøyri i Luster. Ein av sønene var sorenskrivar Anders Søfrenssøn Heiberg. -------------------- Også kalt Søffren L. Heiberg, Søren Lauritzon, Søfren Lauritsen til Talle, Anders Sørenson på Talle i Luster -------------------- Søfren Lauritssøn Heiberg http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000050.html#I21157 * OCCUPATION: Fogd * BIRTH: 1575, Heds, Tønder, Sønderjylland ? * BAPTISM: til Talle * DEATH: 3 Apr 1653, Talle, Luster, SF (1635 ?) | Heiberg, Søffren Lauritzsøn (I69487)
|
| 14365 | {geni:occupation} Fogd, Fut på Voss {geni:about_me} OgsAX? kalt Lauritz, Lars -------------------- Også kalt Lauritz, Lars -------------------- Laurits Anderssøn http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000076.html#I16752 * BIRTH: ABT 1535, (Lars) Hedsøen (Hesøer), Tønder, Sønderjylland (?) * DEATH: ABT 1600 | Heiberg, Lauritz Andersen Hessøen (I69485)
|
| 14366 | {geni:occupation} Fogd, rådmann Bergen, sen. Rådm. i Bergen | Harboe, Niels Pedersen (I36838)
|
| 14367 | {geni:occupation} Fogd, Slottsskriver på Akershus 1607. Fogd i Moss og Rakkestad, Slottsskr. Akershus 1607, Slottsskriver i Christiania og senere Fogd i Moss og Rakkestad. Kom senere til Bergen. {geni:about_me} 1614 Fogd i Moss og Rakkestad, OF | Finde, Jørgen Pedersen (I36368)
|
| 14368 | {geni:occupation} Fogd, Sorenskriver | Randulf, Herman Pedersen (I46986)
|
| 14369 | {geni:occupation} Foged {geni:about_me} Foged i Sunn- / Nordfjord. Kilde: -Ole Nielsens slektbok fra 1975. -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 4-5). -"Militærbiografier. Den norske hærs officerer". | Rue, Hans Nielssøn (I14886)
|
| 14370 | {geni:occupation} foged | Widerø, Hans Andreas (I20593)
|
| 14371 | {geni:occupation} Foged | Widerø, Falch (I20597)
|
| 14372 | {geni:occupation} Foged | Holst, Jørgen Nielsen (I27630)
|
| 14373 | {geni:occupation} Foged for Hardanger. | Langsted, Hans (I70401)
|
| 14374 | {geni:occupation} Foged i Guldalen | Klingenberg, Olaf Hannibal Sommerfeldt (I64932)
|
| 14375 | {geni:occupation} foged Katholm {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 50 B2. Tønne Jørgensen Friis, død 2/12 1671 i Aarhus, begr. 8/12, Foged paa Katholm, blev under et Ophold hos Willum Thestrup paa Mejlgade i Aarhus den 2/12 dræbt af Monsr.Meulengrachts Tjener; ugift. (Hübertz:,, Aktstykker vedk.Staden og Stiftet Aarhus,, II/191, 226, 248 - Aarhus Tingbog 14/12 1671 Blad 107-108 og 18/1 1672 Blad 113 b) ---------------- Blev under et ophold hos Willum Thestrup på Mejlgade i Århus den 2/12 1671 dræbt af Monsr. Meulengrachts tjener., ugift. (Hübertz: Aktstykker vedk. staden og stiftet Aarhus, II/191, 226, 248 - Aarhus Tingborg 14/12 1671 Blad 107-108 og 18/1 1672 Blad 113b. ....om Hans v. Meulengracht: Omtrent 1670 blev han udnævnt til Generaltoldforvalter i Nørrejylland og Fyn, flyttede til Aarhus og bosatte sig der. At han har været her i 1671 ses deraf, at den 11. Decbr. dette Aar skulde 3 af hans Tjenere føre en Karm, som han havde laant af en af Broberguerne, hen til denne, men paa Vejen overfaldt Tjenerne nogle sagesløse Folk og slog en af af dem, Tønne Friis, Fogden paa Katholm, ihjel. | Friis, Tønne Jørgensen (I47380)
|
| 14376 | {geni:occupation} Foged på Gammelgaard i Storring Sogn | Enevoldsen, Søren (I94759)
|
| 14377 | {geni:occupation} Foged på Gl. Vrå. Dør som forpagter på Aas, I V. Thorup, forpagter af Aas, Forpagter på Ås | Iversen Torup, Steen Iversen (I75390)
|
| 14378 | {geni:occupation} Foged, Fogd i Vesterålen | Krog, Truls (I47343)
|
| 14379 | {geni:occupation} Foged, Fogd over Ytre/Indre Sogn, Fogd over Ytre/Indre Sogn fra 1706 (overtok et. sv.faren) | Leganger, Peder Iversen (I20690)
|
| 14380 | {geni:occupation} Foged, Sogn, Salten og sist Nordre Helgeland. | Landmark, Gerhardt Henrik (I36740)
|
| 14381 | {geni:occupation} Fogedgård i Vadum {geni:about_me} Kilde: http://www.polyjo.dk/ Anders Andersen Kjærulf Ref: Kilder: KS1-sHo-Bry- Erhverv: Herredsfoged Far: Anders Kjærulf (1400 - 1449) Mor: ukendt NN Født: før 1426 Boede: 1448 Fogedgård, Østerhalne, Vadum sogn, Ålborg amt Død: efter 1453 -------------------------------------------------------------------------------- I familie med ukendt NN Vielse: før 1451 Børn: Anders Andersen Kjærulf (1451 - ) Jens Andersen Kjærulf ((14--) - ) NN Andersdatter ((14--) - ) Peder Andersen Kjærulf ((14--) - 1453) -------------------------------------------------------------------------------- Notater Anders Andersen Kjærulf er født omkring 1410, og han synes at være død før 1458, da herredsfogedembedet i Kær Herred ses at være overtaget af en Thord Nielsen. Ifølge Carl Klitgaard "Kjærulfske Studier" skal denne den ældst dokumenterede Kjærulf være død før sønnerne blev voksne, af hvilke Klitgaard mener der må have været mindst 3 samt desuden en datter, som genealogen Peder Larsen Dyrskjøt hævder var moder til skipper Clement, der henrettedes 1536. Dyrskjøt nævner endvidere sønnen Peder, medens Klitgaard nævner sønnen Jens, der blev stamfar til Kornumgaard-linjen, og sønnen Anders. Anders Andersen Kjærulf boede 1448 på Fogedgård i Vadum sogn, da han første gang optrådte som herredsfoged i Kær Herred. I 1450 og 1454 nævnes han i samme embedsmedfør, men herefter optræder han ikke længere i arkivalierne. (sHo-). Navnet Kjærulf er sammensat af to Led, nemlig Kjær og Ulv. Det første Led staar antagelig i Forbindelse med Kjær Herred, hvor Slægten først træffes, og er altsaa ensbetydende med et lavtliggende, fugtigt Stykke Jord (jvf. Eng, Ager, osv.), idet nævnte Herred i ældre Tid overvejende bestod af Kær og Mosestrækninger; det sidstnævnte Led er Dyrenavnet Ulv, og Kjærulf kan altsaa jævnføres med Moseræv, Skovhare, Markmus osv. (...). I det 16. og 17. Aarhundrede ses Medlemmer af Slægten ofte at have ført en gaaende eller springende Ulv i deres Signeter og "Vaaben", men ligesaa ofte anvendes dog Bomærker af den almindelige Slags. (...). Med Hensyn til Slægtens sociale Stilling i det 15. og 16. Aarhundrede gælder det, at den var en Storbondeæts; Familiens Medlemmer giftede sig i flere Tilfælde ind i Lavadelen (Griis, Børialsen, Munk, Harbou o.fl.) eller søgte sigÆgtefæller i andre Storbondeætter, selv om de skulde hentes langvejs fra (Stræt, Winter, Kraas, Mørk, Selgensen o.fl.) thi Selvejerbønderne var i saa Henseende næsten ligesaa eksklusive som Adelen. Muligt er det, at Kjærulferne har været adelige, men senere er sunkne ned i Bondestanden, saaledes som der berettes om flere Bondeslægter, og som det jo ogsaa vitterligt er gaaet med flere adelige Familier; men udover nogle sagnagtige Fortællinger er der intet fundet om et saadant Adelskab, og i hvert Fald er det gaaet tabt allerede i Middelalderen eller før Klementsfejden. Den bekendte lærde vendsysselske Bonde Peder Laursen Dyrkskjøt (født 1630, død 1707), som var en ivrig Genealog, og som i Særdeleshed interesserede sig for Kjærulferne, fordi han paa mødrene Side var beslægtet med dem, ligesom hans Datter var gift med en Kjærulf, har efterladt sig en Del Bidrag til Kjærulfernes Genealogi, og han regner Slægten for adelig (Adelsmand, af Edelstand o.l.), men hertil er at bemærke, at Dyrskjøt næppe anlagde samme Maalestok i saa Henseende som Nutidens Genealoger, men at han regnede f.Eks. Afkom af ufri Fader med fri Moder for at være af adelig Stamme og vist heller ikke skelnede skarpt mellem jordegne Bønder og adelige Personer. Naar det i ChristofferII's Haandfæstning (Art.33) siges, at Ombudsmanden skal sætte en Adelbonde fra Herredet til sin officialis (dvs Herredsfoged), hvilken Bestemmelse gentages i senere Haandfæstninger, er dette jo netop at forstaa saaledes, at Herredsfogden skal være en jordegen Person; vi ser, at han undertiden var adelig, men det var sjældent, hvorimod han næsten altid tilhørte de store Odelsætter, og i det nordlige Jylland beklædtes Fogedembederne gennem lange Tidsrum af samme Slægter (Kjærulf i Kjær Herred, Mørk i Børglum, Mørk i Hvetbo, Kjærulf og Mørk i Jerslev osv.), saa Dyrskjøt kunde maaske deraf fristes til at tro, at disse Slægter oprindelig havde været adelige. (...). Har Kjærulferne været adelige, er det gaaet denne Slægt som de danske Familier Griis (af Slette), Gjed, Munk o. fl., der er gaaet over i Knabernes Rækker og er kommen til at danne et Bondearistokrati sammen med Odelsbønderne, i hvis Rækker de indgiftede sig. "Knaber" betyder egentlig Folk af god adelig Herkomst, som formedelst Giftermaal med uadelige ikke mere agtes for Adel, og af saadanne fandtes der mange i Norge og Danmark, særlig i Nørrejylland og Vendsyssel, fortælles der i Resens Udgave af "Hirdskraa". Det behøvede dog næppe at være ustandsmæssigt Giftermaal, der foraarsagede Overgang til Knabernes Rækker; Fattigdom har voldt det samme, og i det hele regnedes Begrebet "Knabe" vistnok noget videre end af Resen angivet, saa f.Eks. Afkom af ufri Mand og fri Kvinde, ja, vel endog den ufrie Mand i Ægteskab med en fri Kvinde kom ind under Betegnelsen Knabe. Herredsfogeden Christen Sørensen Testrup omtaler i sin Rinds Herreds Krønike (Jydske Saml. 1. I. 342) de talrige Knaber i dette Herred, og de fandtes meget udbredte i hele Himmerland; det var Ætlinge af de adelige Familier Munk, Pors (Børialsen), Fredberg, Vognsen, Gjed, Winter, Hørby, Benderup, Skadeland, Bred o. fl., og vi træffer tildels de samme "Knaber" i Vendsyssel. (...). Dyrskjøt mener, at Kjærulferne var af "de Wolffer och Pogwisches Stamme fra Holsten", og han siger, at den første ham bekendte Mand af Kjærulferne var: "Anders Wlff: Anders Andersøn Wolff och kaldet, som eigede Aslundgaard, fogdegaard, Biørum och megit gods och gaarde der I Kierherridt och megit I Huetboe och Hannherridt .... och haffde en graa Wlff I wabenet gangendis. Hand leffuede I Kong Erich pommers, Kong Christoffer beyers och første Kong Christierns tid 1430, 1440 och 1450, Som findes I gamle Breffue. Men Kiervlffs Naffn gaffues hannem aff Kong Erich selff, Saa som hand wdj En merchelig Sag til Hoffue wdj nogen Vlffuetræter [var], och som han vadnt sagen, adspurde Kongen ham, huor hand boede, da suarede hand, Jeg boer I Kiær Herridt; saa sagde Kongen, da skall Duhaffue Kiervlffs Naffn, som hand och hans Arffuinger Siden beholt, sampt alt deris Affkombst". (...). Om denne noget apokryfe Anders Ulff eller Anders Andersen Wolff, givet Navnet Kjærulf, tilføjer Dyrskjøt: "Hans Hustrus Naffn haffr Jeg Ingensteds fundet eller spurt, tilmed ogsaa Iche heller fliere af hans børn wden 3 Sønner, dog en Diel haffie berettet mig, det er hans Sønnesønner, aff Anders Andersen Kierulff 1450 och 1454 neffnet". (KS-). Carl Klitgaards Kjærulfsle studier, s. 8-9 Søn: Anders Andersen Kjærulf, boede i 1448 i Fogedgaard i Vadum Sogn og var Foged i Kjær Herred.2 Han nævnes ogsaa 1450 og 14543, men var vist død eller afgaaet som Herredsfoged før 1458, da Thord Nielsen baade dette Aar og 1460 næv- nes som Herredsfoged i Kjær Herred.1 Om der af den Omstændighed, at ingen af Anders Kjærulfs Sønner direkte efterfulgte ham som Foged, tør sluttes, at han er død, før Sønnerne var myndige, skal lades usagt, men det maa dog bemærkes, at Fogedembedet i nævnte Herred fra Middelalderen af og indtil Slutningen af det 17. Aarh. synes at have været knyttet til Familien Kjærulf med Undtagelse af den Tid, da nævnte Thord Nielsen beklædte det. Navnet paa Anders Kjærulfs Hustru kendes ikke; de synes at have haft mindst 3 Sønner, og er det rigtigt, som Dyrskjøt beretter, at Skipper Klements Moder var en Kjærulf, kan hun ogsaa nærmest anbringes her.Vi faar da følgende Børn: N.N.Andersdatter Kjærulf Peder Andersen Kjærulf Jens Andersen Kjærulf Anders Andersen Kjærulf | Kjærulf, Anders Andersen (I74864)
|
| 14382 | {geni:occupation} Folgerøen Toller | Arild, Christen Jørgen (I65989)
|
| 14383 | {geni:occupation} Folketings medlem (Rigstinget), Folketingsmedlem ( Rigstinget ) | Reedz-Thott, Axel Gustav Tage Lensbaron Lensbaron (I91841)
|
| 14384 | {geni:occupation} Författarinna ("Tante Lise") {geni:about_me} Elisabeth Cathrine "Lise" Welhaven (6 March 1815 X 26 July 1901) was a Norwegian writer. [http://en.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Welhaven] Personal life She was born in Bergen as a daughter of priest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) and Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). She was a sister of Johan Sebastian and Maren Sars.[1] She did not marry. Through her sister Maren she was a sister-in-law of priest and professor Michael Sars and an aunt of Ernst Sars, Georg Ossian Sars and Eva Nansen. Through her brother Johan Sebastian she was an aunt of architect Hjalmar Welhaven,[1] and through another brother Johan Andreas she was an aunt of police chief Kristian Welhaven.[2] [edit] Career She grew up in Bergen, but after her father died when Elisabeth was thirteen, she moved in with Michael and Maren Sars. They first lived in Manger where Michael was a vicar, but in 1854 the family moved to Christiania where Michael had become professor.[1] The family home in Christiania became a notable meeting place for liberal and intellectual citizens of Norway's capital, and has been called "Christiania's first salon".[3] Welhaven's role in the salon was that of storyteller, and one of the recurring guests, Hartvig Lassen, encouraged her to write them down. He published them in the magazine Skilling-Magazin, and in 1870 some tales were collected and published as the book Fra Staden og Stranden. In 1871 she released Fra gamle Dage. The books were reissued later; the two under one as Fra Staden og Stranden in 1881 and Fortællinger fra det gamle Bergen in 1897. The tales were largely based on her childhood in Bergen.[1] She died in July 1901, three years after Maren Sars. She was buried at Vår Frelsers gravlund.[1] [edit] References ^ a b c d e Aasen, Elisabeth. "Elisabeth Welhaven". In Helle, Knut (in Norwegian). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010. ^ Jørgensen, Jørn-Kr. "Kristian Welhaven". In Helle, Knut (in Norwegian). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010. ^ Henriksen, Petter, ed. "Maren Sars" (in Norwegian). Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010. Elisabeth Welhaven, Elisabeth Cathrine Welhaven, XLiseX Welhaven, født 6. mars 1815, fødested Bergen, død 26. juli 1901, dødssted Kristiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Forfatter. Foreldre: Hospitalsprest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) og Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). Ugift. Søster av Johan Sebastian Welhaven (1807X73) og Maren Sars (1811X98); svigerinne til Michael Sars (1805X69); tante (fars søster) til Hjalmar Welhaven (1850X1922) og (mors søster) til Ernst Sars (1835X1917), Georg Ossian Sars (1837X1927) og Eva Nansen (1858X1907). Elisabeth Welhaven var en typisk representant for den ugifte XfamilietantenX; i det meste av sitt voksne liv bodde hun sammen med søsteren Maren Sars og hennes familie. Et naturlig fortellertalent gjorde Xtante LiseX til et midtpunkt i selskapslivet i Christiania, og en observant tilhører fikk historiene bevart for ettertiden. Hun vokste opp i Bergen ved St. Jørgens hospital for spedalske, der faren var prest. Han døde da hun var 13 år gammel. Senere flyttet hun fra Bergen og kom til den eldre søsteren Maren og hennes mann, Michael Sars, som fra 1839 var sogneprest i Manger i Nordhordland. Da Sars 1854 ble utnevnt til professor ved universitetet i Christiania fulgte Elisabeth Welhaven med familien. Maren Sars' søndagssalong gjorde Elisabeth Welhaven til forfatter. Det bergenske bymiljøet og livet ved havgapet var bakgrunnen for et særegent fortellertalent som hun utviklet i Christiania. Blant salonggjestene var bergenseren Hartvig Lassen, utgiver og redaktør av Skilling-Magazin. Han overtalte Elisabeth Welhaven til å skrive ned fortellingene, og 1868X69 stod tre av dem på trykk i magasinet. De ble så populære at de, sammen med flere fortellinger, kom i bokform 1870 under tittelen Fra Staden og Stranden. Året etter gav hun ut Fra gamle Dage, og 1881 kom begge bøkene samlet under fellestittelen Fra Staden og Stranden sammen med to nye historier. Samtlige ble utgitt igjen som Fortællinger fra det gamle Bergen 1897 med illustrasjoner av maleren Carl Dørnberger. Elisabeth Welhaven har ingen stor produksjon, men hennes bypatriotisme, kombinert med en sjelden observasjonsevne, gjør at fortellingene har stor kulturhistorisk verdi. Bergen bevarte lenge sin egenart og sine byoriginaler. Språkog klesdrakt var også særpreget. Historiene vitner om nær kjennskap til bydeler og utkant, fra slaktescener til guttegjenger, fra sankthansfeiring til tyske messer i Mariakirken. Forfatteren har blikk for ulike lag av befolkningen. XSmåpikerX og gutter lekte sammen; barn hørte til gatelivet i Bergen, og det gjorde tiggerne også. Gateguttene gav dem økenavn, replikkene sørget de selv for. Standsforskjellen var merkbar, fra mektige kjøpmenn til dragere (bærere) og fløttmenn (båtfrakt), hver kategori med sine spesielle typer. I Lydia Rademacher, historien om jomfruen med egen butikk og XHusmenneskeX, er personer og situasjoner skildret med humor i et saftig språk. Elisabeth Welhaven skrev ikke private erindringer, men fortellingen Klokkeren og hans Søn kan ha utgangspunkt i farens barndom. Presten Welhaven var sønn av en tyskfødt klokker ved Mariakirken (Tyskekirken). Klokkeren i fortellingen har ett ønske, nemlig at sønnen skal bli prest, og det blir han. Historien er krydret med skumle omgivelser i et tidligere kloster og klokkersønnens vandring inn i Tyskekirken en mørk natt. Elisabeth Welhaven ble boende hos familien Sars til Maren Sars døde 1898; da ble hjemmet oppløst. Elisabeth Welhaven måtte flytte og var i pleie til hun døde 1901. Verker Ligstuen, i Skilling-Magazin 1868, s. 678X682 En gammelbergensk Sankthansaften, ibid. 1869, s. 139X141 Madamen, sst., s. 422X427 Fra Staden og Stranden. Smaaskildringer (her inngår bl.a. de tre ovenstående), 1870 Fra gamle Dage. Skisser, 1871 Fra Staden og Stranden. Smaaskildringer (2. opplag av de to foregående bøker, sammen med to nye fortellinger), 1881 Fortællinger fra det gamle Bergen. Ungdomserindringer (nytt opplag av foregående bok, utvidet med fire nye fortellinger), ill. av Carl Dørnberger, 1897 Kilder og litteratur R. Johnsen: XElisabeth WelhavenX, i Folkebladet 15.10.1900 nekrolog i Norske Intelligenssedler nr. 170/1901 Aa. Hansteen: XTil Elise WelhavenX, dikt (Xpaa fødslodagen hennar d. 6te mars 1865X), i Nylænde 1.12.1904 NFL, bd. 6, 1908 M. Schjøtt: XElisabeth WelhavenX, i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 22X23 NLH/Bull, bd. 4, 1937, s. 118X119 E. Aasen (red.): Fra gamle dage. Memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660X1880, 1983, s. 298X300 (tekstutdrag s. 301X308) | Welhaven, Elisabeth Cathrine (I49974)
|
| 14385 | {geni:occupation} forfatter {geni:about_me} forfatter, feminist, sosialist og pasifist | Roll, Nicoline Magdalene Roll (I72409)
|
| 14386 | {geni:occupation} Forfatter {geni:about_me} http://home.online.no/~kgroenha/benedict.htm | Kall, Benedicte Martinette Arnesen var aldrig gift (I98862)
|
| 14387 | {geni:occupation} forfatter | Christensen, Hjalmar (I15109)
|
| 14388 | {geni:occupation} Forfatter | Bille, Steen Andersen Christopher Josias (I46649)
|
| 14389 | {geni:occupation} forfatter | Vogt, Marie Leigh (I51528)
|
| 14390 | {geni:occupation} Forfatter | baron Bille Brahe, Preben Christian Adam (I65472)
|
| 14391 | {geni:occupation} Forfatter | Heyerdahl, Christian (I94400)
|
| 14392 | {geni:occupation} forfatter | Castberg, Hanna (I98918)
|
| 14393 | {geni:occupation} Forfatter og censor | Bøgh, Erik Nielsen (I94861)
|
| 14394 | {geni:occupation} Forfatter og lærer {geni:about_me} Margrethe Aabel Munthe (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931) var en norsk forfatter og lærer. Munthe utga eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom, skal vi synge (1905X1907) og Saa leker vi litt! (1911). I dag huskes hun best som forfatter av moralistiske viser som Da klokka klang eller Luaav, men hun stod også bak andre klassiske barnesanger som for eksempel Å jeg vet en seter, Vi har ei tulle, Hurra for deg som fyller ditt år! og På låven sitter nissen. Å jeg vet en seter skrev hun på Anestølen i Sogndal. Margrethe Munthe var søster av maleren og tegneren Gerhard Munthe. Faren, legen Christian Pavels Munthe, hadde ialt 13 barn. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Munthe ------------------ Jeg ble født på Alfheim den 27. mai i 1860. Jeg vokste opp i en embedsmandfamilie som nr. 9 av 14 søsken, så hjemme hos oss var det alltid liv og røre. Min far var distriktslege, og han var ofte borte i sykebesøk. Da spente han for hesten, og vi så ham ikke på lenge. Mor var av Aabelslekt og hadde et svært godt humør. Hun trallet og sang nesten bestandig, og det smittet jo over på oss barna. Allerede fra jeg var ganske liten diktet jeg. Den første barnekomedien skrev jeg i 13 års alderen og oppførte den i spisestuen hjemme. Den gjorde stor lykke, men forble innen familien. Jeg vokste opp i en tid hvor det var vanlig at mange barn fikk smake både ørefik og spanskrør. Etter at jeg selv ble lærerinne syntes jeg at sang og lek nok ville gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont for både barn og foreldre, og den ene sangen etter den andre tok form i mitt hode. Selv var jeg barnløs, men jeg elsket mine elever. Hver gang en elev hadde bursdag, diktet jeg en sang til ære for bursdagsbarnet. Jeg underviste i dikt og sang, og noen av mine elever sa at «frøken Munthe» synger med hele kroppen. Ja, jeg var gladlynt av natur, noen vil si både høyrøstet og freidig, men det gjaldt også flere av mine søsken. Etter hvert underviste jeg også i tegning og maling, inspirert som jeg var av familien, ikke minst av min bror Gerhard. Jeg utga min første sangbok i 1905, og jeg var den første som skrev barnesanger på norsk. Det var unionsoppløsing i Norge, og sangene ble meget godt mottatt. De ble mye brukt i hjem og skole gjennom mange år. På 60 og 70 tallet ble sangene mine dømt som mer eller mindre moralistiske av enkelte pedagoger, og de ble fjernet fra lesebøkene. Allikevel levde sangene videre fra foreldre til barn, og nå over 100 år etter utgivelsen synges de fortsatt. Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/MargreteMunthe/tabid/494/language/nb-NO/Default.aspx | Munthe, Margrethe Aabel "Maggen" (I49912)
|
| 14395 | {geni:occupation} Forfatter og Lærer | Lindholm, Dan (I37412)
|
| 14396 | {geni:occupation} Forfatter, amtmann, Forfatter og Amtmann {geni:about_me} '''Alexander Lange Kielland''', født 18. februar 1849, fødested Stavanger, Rogaland, død 6. april 1906, dødssted Bergen. Forfatter. ==English summary== Alexander Lange Kielland (Norwegian pronunciation: [XlXksXndXr XlXXXX XçXlXXn]) (18 February 1849 X 6 April 1906) was one of the most famous Norwegian authors of the 19th century. Born in Stavanger, Norway, he grew up in a rich merchant family.[1] Even though he was born rich he had a sincere affection for the less fortunate. And he treated his workers well when he was a factory owner. He remained a spokesman for the weak and a critic of society throughout his time as a writer. Among his most famous works are the novels Garman & Worse (1880), Skipper Worse (1882), and Poison (Gift, 1883). His short stories are also well known. ==Biografi== Foreldre: Rentier og konsul [http://www.geni.com/people/Jens-Kielland/6000000003665506693 Jens Zetlitz Kielland] (1816X81) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Kielland/6000000003665343981 Christiane Lange] (1820X62). Gift 18.9.1871 med [http://www.geni.com/people/Beate-Kielland/6000000006589193128 Beate Ramsland] (27.12.1850X19.3.1923), datter av kjøpmann Peder Endresen Ramsland (1813X77) og Pernille Seglem (1820X53). Sønnesønns sønn av Gabriel Schanche Kielland (1760X1821); dattersønn av Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd. 8); søstersønn av Jacob Otto Lange (1833X1902); bror av Kitty L. Kielland (1843X1914); fetter av Axel Christian Zetlitz Kielland (1853X1924; se NBL1,bd. 7), Gunnar Lange (1855X1915) og Valentin Axel Kielland (1866X1944); far til Jens Zetlitz Kielland (1873X1926; se NBL1, bd. 7); farfar til Axel Zetlitz Kielland (1907X63); farbror til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866X1926); filleonkel (fars fetter) til Anders Lange (1904X74); grandonkel (farfars bror) til Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93); svoger til Olaf Skavlan (1838X91); svigerfar til Vilhelm Krag (1871X1933). Alexander Kielland var en av forgrunnsfigurene i 1880-årenes realistiske tendensdiktning. Av de norske forfatterne var det han som klarest og mest konsekvent levde opp til den danske kritikeren Georg Brandes' krav om å sette problemer under debatt. Det skjønnlitterære forfatterskapet, som strekker seg over 12 år, er preget av en sterk indignasjon over sosiale skjevheter, klassehovmod, dobbeltmoral og religiøst hykleri. XNyttepoesiX kalte Kielland sin diktning. Han var en skarp observatør og en kvass satiriker som førte en lett og elegant penn. Som person var han aristokrat til fingerspissene, en lapsete livsnyter og et selskapsmenneske med stor sans for bordets gleder, en væremåtesom stod i kontrast til hans sosialt bevisste diktning. Han hadde da også dårlig samvittighet fordi han levde så godt og følte at han stod Xi Fløielsjakke ved siden af sit VerkX. De indre spenninger som dette medførte, kan også leses ut av hans verk. Kielland var patrisier både av ætt og i opptreden. Slekten stammet fra Sokndal i Dalane. Handelshuset ble grunnlagt midt på 1700-tallet, da tippoldefaren Jacob Kielland kom til Stavanger og tok handelsborgerskap. Her giftet han seg med en prestedatter og flyttet inn i et hus med 18 værelser. Firmaet ekspanderte raskt, og ved sin død var han byens rikeste mann. Med sin europeiske orientering og sine litterære interesser satte Jacob standarden for den dannelse og de forfinede omgangsformer som kom til å prege familien helt frem til dikterens tid. Under sønnen Gabriels ledelse ble bedriften en av de ledende innenfor skipsfart og skipsbygging. Han oppførte landeiendommen Ledaal (modell til Sandsgaard i Kiellands romaner), som med god grunn er blitt knyttet til Kiellands diktning, selv om han aldri bodde der. Handelshuset ble drevet videre av de to yngste sønnene, med Jacob Kielland d.y. som den ledende. Det er han som er modellen til Gammelkonsulen i Kiellands romaner. Han var nøktern og arbeidsom og en utpreget forsiktig forretningsmann. I hans tid ble firmaets aktivitet likevel forskjøvet fra handel til spekulasjon i verdipapirer; ved hans død 1863 opphørte firmaet å eksistere som handelshus, og barna fordelte formuen mellom seg. Hans sønn og dikterens far,Jens Zetlitz Kielland, levde som rentier, men var likevel en av byens mest betrodde menn. Han var gift med prestedatteren Christiane Lange, en livsfrisk og vakker kvinne som sjarmerte alle. I foreldrehuset ved Breiavatnet i Stavanger ble Alexander født som den tredje av ekteparets 7 barn. Han elsket sin mor over alt på jord, og det var et stort slag for ham da hun døde i barselseng like før han fylte 13 år. Vel ett år senere giftet faren seg på nytt, men forholdet mellom Alexander og stemoren forble anspent. Forholdet til faren var preget av ambivalens og spenninger. Faren var meget religiøs, kongetro, pliktoppfyllende og konservativ, men hadde liten sans for forretninger. Helst ville han ha vært kunstner eller håndverker; han spilte piano og syslet med maling og treskjæring. Disse interessene medførte at han stilte seg åpen overfor sønnens dikterambisjoner. Ellers var han nokså moralistisk og kunne virke både pirkete og belærende på sine sønner, og selv om Alexander så opp til og elsket sin far, lot han seg irritere av den belærende tonen. I glansen av fordums storhet vokste Kielland opp. Han var uhyre slekts- og tradisjonsbevisst. Familieøkonomien var fortsatt solid og oppveksten preget av trygg velstand og visshet om å befinne seg øverst på samfunnsstigen. Dikteren bevarte sin respekt for og kjælighet til forfedre og handelshus, også etter at han var blitt radikaler og en av Georg Brandes' trofaste disipler i Norge, og som flere forskere (bl.a. Olav Storstein og Johs. Lunde) har påvist i detalj, er skildringen av utviklingen til handelshuset Garman i hans Stavanger-romaner tuftet på det kiellandske handelshus. Etter 12 års latinskole, et skoleslag han senere skulle komme til å hudflette i romanen Gift, ble Kielland student i Christiania høsten 1867. Da hadde han allerede i ett år vært hemmelig forlovet med Beate Ramsland, som var av haugianerslekt. Den kunnskap forlovedens bakgrunn gav ham, kom han senere til å utnytte i sin diktning, fremfor alt i Skipper Worse. 1871 ble han cand.jur. med middelmådig karakter (haud). I studietiden engasjerte han seg heller lite i de heftige politiske stridighetene som preget studentmiljøet. Han hadde i det hele tatt liten sans for Christiania. Med Johs. Lundes ord levde han et liv for Xnedrullede gardinerX, leste meget og fordypet seg bl.a. i Heinrich Heines diktning og Søren Kierkegaards filosofi, som begge skulle få stor innvirkning på hans forfatterskap. Etter avsluttet eksamen reiste Kielland hjem, giftet seg og kjøpte Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og drev det i 9 år. Beate var vakker, sjarmerende og kvikk i replikken og hadde stor sans for selskapelighet, men det kom tidlig til gnisninger i ekteskapet, noe man mener skyldtes mangel på åndelig fellesskap. I løpet av tre år (1873X76) fødte hun tre barn, og 1882 fikk ekteparet sitt fjerde og siste. Kielland gikk med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerket seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gav ham også mange lærerike erfaringer som han senere skulle utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid brukte han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene. Han fulgte grundig med i aviser og tidsskrifter og leste moderne utviklings- og moralfilosofi og kunstteoretiske, pedagogiske og litteraturhistoriske verker. Av skjønnlitteratur leste han bl.a. Bjørnson, J. P. Jacobsen, Holger Drachmann, Flaubert og brødrene Goncourt. Alt dette fikk betydning for hans åndelige utvikling, men særlig viktig ble verkene til Charles Darwin, JohnStuart Mill og Georg Brandes. Fra 1872 leste han alt den siste publiserte. For Kielland var dette en viktig brytningstid. Drømmen om selv å bli forfatter modnet, men han følte seg usikker på om han hadde de nødvendige litterære talenter og fryktet at han Xbesidder mere kritik enn fantasiX. Etter hvert opplevde Kielland sitt miljø som temmelig snevert. Stavanger var en liten provinsby, og han følte seg isolert og temmelig alene med sine tanker. Våren 1878 tok han det avgjørende valg. I hemmelighet pakket han sine kofferter, og i mai brøt han opp fra teglverket, forlot kone og tre barn og drog til Paris X for å bli dikter. Det var en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet var ikke så gode som tidligere. Det kunne tale for at hanburde ha holdt seg hjemme og skjøttet sin bedrift. På den annen side kunne det gi støtet til å finne på noe annet. Men til da hadde han ikke hatt én eneste linje på trykk, så en god porsjon selvtillit må han ha hatt. Valget visteseg å være lykkelig. Oppbruddet ble starten på en dikterisk raptus som bare Holbergs kan måle seg med. I juliheftet 1878 av Nyt norsk Tidsskrift ble enakteren Paa Hjemveien offentliggjort, og i løpet av de neste 7 1/2 år utgav Kielland i alt seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker, samt flere artikler og småstykker i aviser og tidsskrift. Paa Hjemveien er et problemstykke som i Kierkegaards ånd stiller menneskene overfor et krav om å være i sannhet. Med sine angrep på løgnaktighet og dobbeltmoral, den sterke kvinneskikkelsen i sentrum og den beske utleveringen av presteskapet inneholder den nøkkelen til flere av hans senere bøker. Stykket vakte oppsikt og ble mye diskutert. Omtrent samtidig sendte Kielland inn et par noveller, samt et reisebrev til Dagbladet, men først året etter fikk han sitt litterære gjennombrudd med en liten samling Novelletter, som gav gjenlyd i hele Norden. Samlingen ble påbegynt i Paris, der han oppholdt seg et halvt års tid, for det meste i eget selskap, mens han vaklet mellom tvil og tro med hensyn til sin planlagte dikterkarriere. På et ball i Versailles møtte han Bjørnson, som lot seg begeistre av Kiellands apparisjon: XHan var den stauteste og vakreste mand blandt alle disse tusen [...] han var da mindst en kongelig prins fra et fjernt sneland.X Men Kielland syntes Bjørnson var noe forbeholden i sin ros da han leste opp fra tekstene sine under et middagsselskap. Da han på hjemveien fra Paris møtte den legendariske forleggeren i dansk Gyldendal, Frederik Hegel, i København og forela ham samlingen med novelletter, skulle det imidlertid vise seg at Bjørnson hadde anbefalt ham på det varmeste. Hegel ville gjerne anta boken, og vinteren 1879 skrev Kielland novellettene ferdig. Samlingen utkom 1. mai og regnes som forfatterens egentlige debut. I november året etter kom Nye Novelletter. Som genre var novelletten en nyskapning i norsk litteratur X en kort, poengtert fortelling som med utgangspunkt i en enkelt hendelse, et tilfeldig møte eller et tankestreif kaster lys over et sosialt problem, antyder politiske motsetninger, karakteriserer typer og personer. Stilen er impresjonistisk, formen munter og spøkefull. Noen av dem er rene humoresker, skrivekunst for skrivekunstens egen skyld, mens andre, de vektigste og mest kjente, hvorav de fleste er å finne i den andre samlingen, som f.eks. Balstemning, Siesta, En god Samvittighed, samt den allegoriske Torvmyr, har en satirisk og sosialkritisk dimensjon. Både Bjørnson og brødrene Brandes, som Kielland var blitt kjent med i København, la press på ham for å få ham til å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kom klarere til uttrykk. Sommeren 1879 flyttet familien til Malde, og her begynte Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse. Etter fem måneders intens skriving sendte han inn manuskriptet til Hegel, som ble dypt imponert. I slutten av april forelå boken, som ble en litterær begivenhet og brakte Kiellands navn på alle litterært interesserte menneskers lepper. Garman & Worse er en kollektivroman, der hele fremstillingen er konsentrert om det garmanske handelshus. XJeg har så mange folk og alle vil de spille hovedrollen,X skrev Kielland til Brandes. Handelshuset omfattes med sympati, ogingen av medlemmene blir utlevert annet enn gjennom en mild ironi som rammer all menneskelig dårskap. Handlingen utspiller seg i samtiden. Handelshuset er på nedtur, og konflikten mellom dem som vil holde på gamle konvensjoner, og dem som går inn for noe nytt, står sentralt. Dette settes særlig på spissen i forholdet mellom kjønnene. Her stiller forfatteren seg på parti med den gryende kvinnebevegelsen. En av de kvinnelige romanfigurene blir et tragisk offer for gamle fordommer, en annen er sterk nok til å sette seg opp mot det gamle patriarkalske samfunnets kvinnesyn. Hun skaffer seg en utdannelse og frir selv til den mannen hun vil ha. Romanen fremstiller ikke alt nytt som godt. Den gamle tids klasseskiller blir nok tydelig markert, bl.a. gjennom kontrasten mellom Garman-familiens patrisiervilla og fattigstrøket West End, og ikke minst gjennom den berømte kirkegårdsepisoden, der gammelkonsulen og en fattigjente følges til graven samme dag. Men i bunn og grunn har forfatteren mye godt å si om de gamle handelsmatadorene. De tok ansvar for arbeiderne sine og stod for verdier X gavmildhet, ærlighet, rakryggethet X som er i ferd med å forsvinne i takt med at en ny, griskere og mer hensynsløs kapitalistklasse er på vei oppover. Det er disse forfatteren svinger pisken over, men i enda høyere grad embetsstanden, især presteskapet, som karikeres grovt og blir gjenstand for blodig satire. I Garman & Worse kommer impresjonistisk stilkunst og realistisk XindignasjonspoesiX til full utfoldelse. I det meste og beste han utgir senere, holder han fast ved denne skrivemåten. Romanen skriver seg inn i den europeiske realismetradisjonen og viser innflytelse fra Balzac, Dickens og Turgenjev, delvis også fra Zola, som Kielland hadde et ambivalent forhold til og beskyldte for å bedrive XGodtkjøbsrealismeX. Kielland er ingen forkynner. Fortrinnsvis kommer den sosiale tendensen frem gjennom handling, personskildring og symbolikk. Her dyrker han gjerne kontrastens kunst og stiller ulike miljøer og karakterer opp mot hverandre. Hans prosa er scenisk med hyppig bruk av dialog og samtale. Personene blir gjerne beskrevet ved hjelp av noen få karakteristiske trekk, gjerne knyttet til utseende og påkledning, som formidler noe om deres indre. I det hele er Kielland opptatt av detaljer som kan si noe om større helheter. XPars-pro-totoX (del for helhet) er en stilfigur han ofte anvender. Personene fremstår oftest som typer. Kiellands styrke er ikke den dybdeborende psykologiske analyse, det er samspillet mennesker imellom som opptar ham. I nyere forskning er det blitt pekt på at hans romaner har klare melodramatiske trekk, for øvrig i likhet med Balzacs og Dickens', noe som springer ut av en fornemmelse av at gamle verdier er i ferd med å rase sammen og etterlate menneskene i et moralsk tomrom. Et par måneder etter Garman & Worse kom For Scenen, som inneholder tre skuespill, foruten det tidligere publiserte Paa Hjemveien, byråkrati-satiren Hans Majestæts Foged og lystspillet Det hele er Ingenting. Samme år kom også Nye Novelletter. Deretter gikk Kielland i gang med å strekke kjølen til en ny roman, Arbeidsfolk, som forelå i april 1881. Det er et av forfatterens krasseste tendensverk med voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vaktestor oppstandelse og skaffet ham mange fiender. Selv Brandes og Bjørnson mente at agitasjonen tok overhånd på bekostning av diktningen. I januar samme år døde faren, og Kielland solgte teglverket. Tilknytningen til Stavanger var ikke lenger så sterk, og i mars drog han til København for å undersøke muligheten for å slå seg ned der. I juni flyttet hele familien inn i villaen Hjortevang i København, der de ble boende de nærmeste to år. I København ble Kielland mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og pleide hyppig omgang med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen. Til tross for utstrakt selskapelighet med mye whisky og mange sene nattetimer X Kielland var en stor selskapsløve og en stor begersvinger X utfoldet han i disse årene en imponerende arbeidsaktivitet. Fra 8. juni til 25. augustskrev han romanen Else, nok et krasst tendensverk, denne gang med handlingen lagt til Stavanger, om en fattig, foreldreløs pike som blir forført av en konsul og får et dypt tragisk endelikt idet hun blir funnet død i fengselet første juledag. Her angriper forfatteren hyklerisk godgjørenhet og gir en naturalistisk skildring av fattigdom og elendighet. Samtidig tar han et oppgjør med sin egen klasse. Med utgivelsen av Arbeidsfolk og Else stod Kielland frem som en bannerfører innenfor den radikale falanks. Ingen var lenger i tvil om hvor han hørte hjemme. Kielland fortsatte å skrive som en rasende. Etter en kort pause gikk han i gang med Skipper Worse, som han gjorde unna på tre måneder. Romanen, som utkom i juni 1882, har gått over i litteraturhistorien som forfatterens mest populære, lest og beundret av stadig nye generasjoner. I samtiden ble den vel mottatt i alle kretser, også blant høyrefolk, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp motdenne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse. Men forfatteren har også et skarpt blikk for de negative sidene ved haugianismen, især slik den har utviklet seg under nye og mer pengeorienterte medlemmers lederskap. I det hatefulle portrettet av Madam Torvestad utstilles pengebegjær og religiøst hykleri i en tid da haugianismen, ifølge fortelleren, hadde mistet myeav sitt indre liv og forfalt til Xoverfladisk religiøsitetX og Xoffisiell skinnhellighetX. Med besk satire utleveres den nye tids haugianere som mer nyrike enn nyfrelste. Som en Kielland-forsker har uttrykt det, er Xdet mer sild enn salighet i Stavanger-pietistenes 'fromme ønsker'. De snyter på saltet like ivrig som de snakker om Zion. I det hele tatt bryr de seg nok mer om fisk enn om frelseX. Kort etter Skipper Worse sendte Kielland ut To Novelletter fra Danmark, der han viser frem de to sidene ved sitt fortellertalent, den artistiske i Trofast og den satiriske i Karen. Især den siste er blitt en gjenganger i antologier og skolestuer. 1883 fulgte romanen Gift, skoleklassikeren over alle, som ble skrevet på strak arm den siste våren i København. Her leverer han nok et angrep på hykleri og dobbeltmoral, denne gang innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen er mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen X her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde. Overordnet kan romanen sies å handle om ytre tvang i motsetning til indre dannelse, om å leve et liv i løgn mot å leve et liv i sannhet. De to hovedpersonene, Wenche Løvdahl og hennes sønn Abraham, er begge i utgangspunktet idealistiske og opprørske, men de ender med å gå på akkord med sine idealer. Tydeligst er det i tilfellet Abraham, som tidlig lar seg knekke av den bastante undertrykkelsen hjemme og på skolen. Gift slo også ned som en bombe, i alle fall i Stavanger, der bokhandlerne nektet å selge en så ugudelig bok. Sammen med Gift danner oppfølgerne Fortuna (1884) og Sankt Hans Fest (1887) en trilogi der Abrahams karakterutvikling står i sentrum. Det er en studie i karakterforfall og taperpsyke, en skildring av hvilke fatale følger en autoritær oppdragelse får for en person som ikke er i stand til å holde fast ved det beste i seg selv, og som ender i unnfallenhet, servilitet og moralsk oppløsning. Bøkene er ujevne, men interessante, ikke minst sett fra en biografisksynsvinkel. Abraham var ifølge Kielland selv tenkt som et negativt selvportrett: Xmin ulykkelige Dobbeltgjænger, fra hvem jeg kun med store Anstrængelser og ved mange Lykketræf har holdt mig klarX. Med sin krasse kritikk av de nye kapitalistene (Fortuna) og sitt oppgjør med religiøst hykleri (Sankt Hans Fest) føyer de dessuten nye elementer til forfatterens engasjerte samfunnsdiktning. Miljøskildringen påkaller også interesse. Sammen med de foregående Stavanger-romanene og den etterfølgende Jacob (1891) danner de en historisk serie som gir et levende, innsiktsfullt og bredt sammensatt bilde av 1800-tallets Stavanger og de store sosiale og økonomiske endringenes innvirkning på den enkeltes sinn. Da Kielland vendte tilbake fra København sommeren 1883, kom han hjem til et Stavanger preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet stod for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i Fortuna, som ifølge ham selv var en bok om XPenge og PengemoralenX. Selv hadde han også pengesorger. Inntektene fra hans forfatterskap var fallende, og han ble avhengig av lån, noe som ikke var så lett å skaffe. Han levde fortsatt på stor fot. Ekteskapet var i ferd med å slå sprekker, og ektefellene levde i lange perioder fra hverandre. Han interesserte seg for andre kvinner, men levde ikke noe lastefullt liv. Kielland var ingen libertiner, selv om han i en viss forstand var tilhenger av fri kjærlighet. Han fikk alkoholproblemer, la kraftig på seg og var plaget av XsnorkesykeX. Han forsøkte å gjøre noe med dette og ble opptatt som medlem i en avholdslosje januar 1885. Samme år søkte Bjørnson og Lie Stortinget om diktergasje for Kielland, men forslaget ble forkastet med 60 mot 49 stemmer. En av hovedtalerne mot var Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfattet hans diktning som strittugudelig. Forslaget ble fremsatt på nytt de to etterfølgende år, men ble forkastet begge ganger. Dette var en sterkt medvirkende årsak til at venstrepartiet ble splittet i et XbondevenstreX og et XbyvenstreX. 1886 utkom romanen Sne, der Kielland på nytt tok opp motsetningen mellom liv og lære innenfor statskirkekristendommen, med sammenblandingen av politikk og religion som et hovedmotiv. Kort etter utgivelsen reiste han med familien til Frankrike og slo seg ned i landsbyen Cernay-la-Ville like utenfor Paris, der hans søster Kitty bodde. Her ble Sankt Hans Fest skrevet. Komedien Professoren fra 1888 tar opp lignende problemer. Tidligere hadde han utgitt lystspillene Tre Par, et muntert innlegg i den pågående sedelighetsdebatten, og Bettys Formynder, der han ikke bare driver gjøn med levebrødspolitikere, men også med etterplaprere blant hans egne radikale meningsfrender, som gjør hva dekan for å oppfattes som frigjorte. Både romanen og skuespillene er uttrykk for en mer desillusjonert holdning hos Kielland. Han hadde skaffet seg et ry som radikal forfatter, men han var skuffet over resultatene. Samfunnet hadde ikke utviklet seg i den retning hanhadde håpet på. I ly av den demokratiske utviklingen hadde det vokst frem en ny klasse av oppkomlinger med noen holdninger og en livsstil som aristokraten Kielland følte seg frastøtt av. Hans Jæger og bohemen hadde han en viss forståelse for, men han syntes de la alt for stor vekt på det seksuelle. Og 1890-årenes nyromantikk stod tendensdikteren Kielland fremmed overfor. Slike følelser og tanker tumlet han med under Frankrike-oppholdet, samtidig som han hadde pengesorger og de fysiske følgene av hans levemåte ble stadig mer merkbare. Uansett hva årsakene kunne være, dikteråren syntes å være i ferd med å tørke inn. Sommeren 1888 vendte familien Kielland tilbake til Stavanger. Om høsten gikk han i gang med å iverksette planer om å stifte en ny avis med seg selv som redaktør. Stavanger Avis begynte å utkomme vinteren 1889, og som redaktør forsøkte Kielland å gjøre den til et organ for det rene Venstre. I brev legger han ikke skjul på at det var pengemangel som satte ham på ideen, men avisens innhold viser at han også hadde alvorlige hensikter. Selv bidrog han flittig med artikler av ulikt slag, populærfilosofi, naturskildringer og ikke minst skarpe polemiske innlegg, der radikaleren avslører maktmisbruk og maktbrynde lokalt og på landsplan. 1891 utgav han et utvalg av disse artiklene under tittelen Mennesker og Dyr. Samme år kom hans siste skjønnlitterære bok, romanen Jakob, der han gir et nådeløst portrett av den nye tids oppkomlinger, i skikkelse av husmannsgutten Tørres Snørtevold, som starter med å stjele 10 øre fra kassen og ender som en allmektig, men opportunistisk politiker og forretningsmann. Som forfatter og kulturpersonlighet var Kiellands stjerne dalende. Hans lesere og meningsfeller syntes å ha glemt ham, og i hjembyen så man skjevt til ham. På 40-årsdagen 18. februar 1889 mottok han ikke et eneste telegram. I tillegg hadde livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer. Innsatsen og engasjementet i redaktørstillingen til tross, årene omkring 1890 var en gedigen nedtur for den feterte forfatteren. De senere år var han også sterkt plaget av sykdom, bl.a. led han av søvnapné (åndedrettsstans under søvn), noe som medvirket til konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse. Senere fikk han også sukkersyke. De siste årene av sitt liv var han derfor en trett og merket mann, plaget av bekymringer og stigende mismot. 1891 ble byens radikale sønn, som hadde gjort seg bemerket med sin krasse kritikk av embetsstanden, utnevnt til borgermester i Stavanger og 1902 til amtmann i Romsdals amt. Han hadde store økonomiske forpliktelser og måtte ha noeå leve av. Sine personlige problemer til tross skjøttet han de to offentlige embetene med flid og dyktighet. I fritiden studerte han historie, og 1905 utgav han Omkring Napoleon, som han dediserte til statsminister Christian Michelsen. Boken er preget av stor beundring for keiseren, men regnes som relativt mislykket. De siste årene var Kielland innlagt på Bergens kommunale Sygehus en rekke ganger. Her døde han 6. april 1906. Kielland var omstridt i sin samtid, men er senere blitt aktet som en av Xde fire storeX under XDet moderne gjennombruddX. I den omfattende sekundærlitteraturen om ham har man vekselvis lagt vekt på hans stilistiske mesterskap og hans samfunnskritiske engasjement. Hans posisjon i litteraturhistorien og som pensum i skolesammenheng har vært urokkelig, men interessen for hans forfatterskap har variert opp gjennom tidene. Særlig stor har den vært i tider preget av engasjert diktning, som f.eks. i 1930- og 1970-årene. Under 150-årsjubileet for Kiellands fødsel 1999 ble dikteren og hans verk på nytt gjenstand for stor oppmerksomhet. Alexander Kielland var en stor brevskriver som korresponderte flittig med familiemedlemmer, forleggere og tidens intelligentsia. Også i brevene formulerte han seg med stil og eleganse. Det er kommet flere utgaver med hans brev, reisebrev og artikler i Stavanger Avis. ==Verker== * Paa Hjemvejen, skuespill, 1878 * Novelletter, 1879 * Nye Novelletter, 1880 * For Scenen. Tre Smaastykker, 1880 * Garman & Worse, roman, 1880 * Arbeidsfolk, 1881 * Else. En Julefortælling, 1881 * Skipper Worse, 1882 (fjernsynsserie, regi Tore Breda Thoresen, 1968) * To Novelletter fra Danmark, 1882 * Gift, 1883 * Garman & Worse, skuespill (sm.m. E. Brandes), 1883 * Fortuna, 1884 (fjernsynsserie, regi A. B. Brunvold og E. Skolmen Ryg, 1993) * Sne, 1886 * Tre Par, skuespill, 1886 * Bettys Formynder, skuespill, 1887 * Sankt Hans Fest, 1887 (filmatisert 1947, regi Toralf Sandø) * Professoren, skuespill, 1888 * Forsvarssagen, 1890 * Jacob, 1891 (filmatisert som Tørres Snørtevold, regi Tancred Ibsen, 1940; i Sverige som Jakobs stege, regi Gustaf Molander, 1942) * Mennesker og Dyr, 1891 * Omkring Napoleon, 1905 ===Andre utgivelser=== * Breve Fra Alexander L. Kielland. Udgivne af hans Sønner, 2 bd., 1907 * Samlede verker, standardutgave ved P. L. Stavnem og A. H. Winsnes, 1919 * Brev, utg. av F. Bull, 1950 * Brev 1869X1906, utg. av J. Lunde, 1978X81 * Agerhøns med Champagne. Opptegnelser til en selvbiografi, utg. av Ø. Anker, 1983 * Artikler fra Stavanger Avis 1889 (En svøbe for byen, En fornøielse for landet, Landet på ende), utg. av E. O. Risa, 1983X85 * Løvene i Fontainebleau. Reisebrev og novelletter fra Paris, utg. av O. Apeland, 1992 * To par. Brevvekslingen mellom Alexander L. Kielland og Louise og Viggo Drewsen, utg. av T. Obrestad, 1998 ==Kilder og litteratur== * Biografi i NFL, bd. 3, 1892 * M. Schjött: Alexander Lange Kielland. Liv og værker. Et fem og tyve aars minde. 1879X1904, 1904 * G. Gran: Alexander Kielland og hans samtid, Stavanger 1922 * B. Kielland: Min far Alexander L. Kielland. Belyst ved erindringer og breve, 1929 * Bjørnstjerne Bjørnson: Breve til Alexander Kielland, 1930 * A. H. Winsnes: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 * F. Bull (red.): Georg og Edvard Brandes' brevveksling med Bjørnson, Ibsen, Kielland, Elster, Garborg, Lie, 1939X41 * d.s.: Omkring Alexander L. Kielland, 1949 * O. Storstein: Kielland på ny. Alexander Kielland og hans diktning i lys av vår tid, 1949 * N. E. Bährendtz: Alexander Kiellands litterära genombrott, Stockholm 1952 * J. Lunde: Handelshuset bak Garman & Worse. Jacob Kielland & søn, Bergen 1963 * W. Dahl: Garman & Worse i nærlys, Bergen 1967 * J. Lunde: Alexander L. Kielland. Verdiarv og budskap. Garman & Worse, Skipper Worse, 1970 * O. Apeland: Alexander L. Kiellands romaner. Kunstnerisk stil og metode, 1971 * W. Dahl: Garman & Worse i nærlys og perspektiv, Bergen 1973 * J. Riis: Alexander L. Kielland. Mennesket bak dikteren, 1973 * J. Lunde: Liv og kunst i konflikt. Alexander L. Kielland 1883X1906, 1975 * B. Hallgren: Skitt eller kanel. Omkring Alexander L. Kielland. Åren 1878X1906, Stockholm 1987 * M. Nag: Nytt lys over Alexander L. Kielland, 1990 * T. Obrestad: Sannhetens pris. Alexander Kielland. En beretning, 1996 * E. O. Risa: Mannen i speilet. Alexander L. Kielland i Stavanger 1888X1902. En nedtur, 1999 * H. H. Skei (red.): Disharmoniens dikter. Alexander L. Kielland ved 150, 1999 * A. M. Andersen og H. Gujord (red.): Å lesa Kielland. Rapport frå eit jubileumsår, Stavanger 1999 * T. Rem: Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets, 2002 ==Eksterne linker== * http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland * http://en.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland * http://www.snl.no/.nbl_biografi/Alexander_L_Kielland/utdypning | Kielland, Alexander Lange Jensson (I98960)
|
| 14397 | {geni:occupation} Forfatter, Baron, Dikter (berømt) {geni:about_me} Ludvig baron Holberg (født 3. desember/ 13. desember 1684 i Bergen, død 28. januar 1754 nær København) var en norskfødt forfatter og historiker som levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark. Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest. Han skrev satirer, blant parodien på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Men hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper; intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter hvor hovedvekten ligger på satiren, som Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Han var en forfatter av europeisk format, større enn både Danmark og Norge, og hans verker ble oversatt til flere europeiske språk. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg Andre kilder: http://da2.uib.no/holberg/ -------------------- Oppvekst og utdanning Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av en oberstløytnant av bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Moren, Karen Lem, var datter av sognepresten i Fana. Han ble døpt i Nykirken[2]. Begge foreldrene døde i løpet av barndommenhans; først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin onkel, Peter Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen), og forberedte ham på et yrke som soldat. ( I denne perioden skal han etter opplysninger i bygdbokforfatter Jakob Aaland ha oppholdt seg en stund i Nordfjord da onkelen arbeidet der). Men like etter dette ble han adoptert av sin fetter Otto Munthe i Gudbrandsdalen. Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens Katedralskole ligger på sydsiden. Ludvigs store kunnskapstørst brakte ham snart tilbake til onkelen i Bergen, hvor han ble værende og han studerte flittig ved katedralskolen til byen brant ned i 1702. Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og uten noe å leve av var han glad for å komme seg raskt tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk. Men han måtte ha noe å leve av, så han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gangen hos Smith i Bergen. Videre studier og undervisning Smiths samling av reiseskildringer og notater fra reiser vekket en reiselyst hos unge Holberg. På slutten av året 1704 gikk han med ytterst små midler ombord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og led så mye av svakhet og fattigdom at han på egen hånd spaserte til Amsterdam og reiste tilbake til Norge. Flau over å måtte returnere så raskt til Bergen, stanset han i Christianssand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk. Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespilling. Han nevner takknemlig de verdifulle bibliotekene i Oxford, og det var der det først gikk opp for ham, som han sier: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet. Folk møtte opp på hans forelesninger, men han fikk ingen betaling. De første arbeidene I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid; En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV X om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend. I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brüssel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civita Vecchia og Roma. Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og publiserte sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab. I 1718 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk ved Universitetet i København, og i 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Dette gjorde at tiden med pengeproblemer nå var over. «Den poetiske raptus», 1722-1727 Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en krangel med juristen Anders Højer fra Flensborg viste han sine satiriske evner. Fram til 1728 lagde han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur, under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske klassikerne, kom i 1719. Dette diktet var en briljant satire på datidens manerer, og det nøt en uovertruffen suksess. Men det fornærmet flere mektige mennesker som truet ham på livet, og om ikke grev Danneskjold hadde fortalt kongen om ham, er det mulig Holbergs karriere kunne blitt kortvarig. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum. Den store begivenheten i 1721 var opprettelsen av Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronymus Justesen Ranchforekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg bestemte seg for å bruke sitt talent til å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå komedier i et rasende tempo, og før utgangen av 1722 hadde teateret med stor suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uten Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille. Men til tross for denne uovertrufne oppblomstringen av dramatisk genialitet, havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Kraftanstrengelsen hadde også tatt på Holbergs helse, og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert. Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og også i folket. Pietistene var naturlig nok lite sympatisk innstilt til komedier, og han fant det best å avslutte sin poetiske raptus. Det gjorde han med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid. «Den historiske raptus», 1730-1745 I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse af Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden varNicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse. Kristian VI av Danmark-NorgeEtter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk er fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Han levde nå tilbaketrukket på godset sitt på Sorø på Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Filosofene som Holberg fremhevet betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: «Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!» Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles. Våpenskjold Før utnevnelsen til baron, brukte Holberg segl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur. Komponeringen av våpenskjoldet han ble tildelt som baron, skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har skjoldet firedelt av sølv og rødt, med i 1. og 4. felt et grønt grantre (symbol for norsk opprinnelse) og i 2. og3. felt en lyre under en stjerne (symbol for diktning), begge gull. Midt på et blått hjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to hjelmer hver med en rangkrone for friherre, den 1. med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull. Som en form for skjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende, sølv sfinx. Våpenet er et såkalt talende våpen der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet. Forfatterskap Holbergs reiser var til stor nytte i det senere forfatterskapet - de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris. Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for. Det er forøvrig også viktig å notere seg at han i en av de siste bøkene han skrev om livet sitt, innrømte at han var sjalu og svært redd for at det andre skrev, skulle være bedre enn det han selv skapte. Dette kan være en kilde til å forstå forfatterskapet hans, hans irritasjon tildels over samfunnet, og tildels over andre lektorer og universitetet, gjorde ham skarp. Dette var en gjennomgående drivkraft i Holbergs forfatterskap. Ideologi X opplysningstidas mann Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen Jacob Winsløw, som var katolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg ble antikatolikk og bevarte denne holdningen for all ettertid. Det er dermed ikke sagt at Holberg var hedning eller ikke-troende, han tilhørte den lutherske tro. Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: «Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og «hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand, i stedet for nytteløs terping av ei lærebok. Dette var en ny, moderne oppfatning av religionsspørsmålet og den kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, opplysningstiden. Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Dessuten undret det Holberg at det kunne finnes så mye ondskap i samtiden, når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg vekk fra en religiøs forklaring på ondskap hen imot en rasjonalistisk /empirisk tenkemåte. Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken, han ble heller ikke foruroliget av det nye heliosentriske verdensbilde, som står i kontrast til Bibelens omtale av jorda som ubevegelig, han skrev i en av sine epistler om dette: «de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi Astronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller deisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om arvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje. Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann. Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med stor kultur, småbyer og natur interesserte ham ikke, naturen fant han heslig. Innflytelse på vitenskapen Før Holbergs tid hadde vitenskapen vært underlagt teologien, og dens forestillinger, for eksempel om verdensbildet, var uangripelige. 1700-tallets opplysning betydde at vitenskapen ble gjort mer folkelig, og var et framskritt forden erfaringsbaserte undersøkelsen, empirismen, som ikke minst ga vitenskapen nytt grunnlag og nye muligheter. Holberg bidro prinsipielt til denne utviklinga. Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt (det vil si erfaring bygd på observasjoner) fram og være til praktisk nytte, noe vi ser et morsomt eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745),hvor han resonnerte seg fram til at smitten mest sannsynlig stammer fra mikroorganismer. Bibliografi Komedier Den Vægelsindede, 1722 Jean de France eller Hans Frandsen, 1722 Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722 Mester Gert Westphaler, 1722 Barselstuen, 1723 Den ellefte Junii, 1723 Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723 Ulysses von Ithacia, 1723 Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723 Don Ranudo de Colibrados, 1723 Uden Hoved og Hale, 1723 Den Stundesløse, 1723 Hexerie eller Blind Allarm, 1723 Melampe, 1723 Det lykkelige Skibbrud, 1724 Det Arabiske Pulver, 1724 Mascarade, 1724 Julestuen, 1724 De Usynlige, 1724 Kildereisen, 1725 Henrich og Pernille, 1724-1726 Den pantsatte Bondedreng, 1726 Pernilles korte Frøkenstand, 1727 Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727 Den honette Ambition, 1731 Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753 Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753 Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754 Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754 Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754 Dikt Peder Paars, 1720 4re Skæmtedigte, 1722 Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726 Romaner Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.) Essayistikk Moralske Tanker, 1744 Epistler, 1748X54 Moralske Fabler, 1751 Vitenskapelige verk Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711 Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716 Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729 Dannemarks Riges Historie, 1732X35 Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737 Almindelig Kirke-Historie, 1738 Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742 Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739X53 Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745 Fotnoter ^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen. ^ Nordnesprosjektet Litteratur Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN: 9788281200012 Gunilla Dahlberg/Peter Christensen Teilmann/Frode Thorsen (redaktører), Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN: 9789170610110 Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN: 9788203190346 Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN: 9788275471985 Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg» -------------------- Forfatter, dramatiker, historiker, professor i metafysikk (1717), professor i latin, godseier i Danmark, baron i Danmark, legatstifter. Født den 3. desember 1684, Bergen, Hordaland. Døpt i Nykirken, Bergen. Døde den 28. januar 1754, Sorø, Danmark , 69 år gammel. Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og var yngst av 12 søsken. Ludvig var sønn av en offiser som arbeidet seg opp fra bonde til oberstløytnant. Han døde da Ludvig var to år, og gutten vokste opp hos slektninger av moren som tilhørte en framtredende Bergensfamilie. Han bodde også en stund hos en onkel i Gudbrandsdalen. I 1702 reiste han til København for å bli opptatt ved universitetet. Årene som fulgte var preget av vanskelige økonomiske forhold. Han jobbet et år som huslærer hos presten på Voss. I 1704 tok han forberedende prøve i filosofi ogavsluttende prøve i teologi. Etter noen måneder som huslærer i Bergen, solgte han alt han eide og reiste til Nederland. Han kom raskt tilbake og slo seg ned i Kristiansand. han bløffet med sine språkkunnskaper og forarget halve byen ved å bevise at "fruentimmere" ikke er mennesker". Han kom i diskusjon med en hollender som også underviste i fransk. Begge påsto at den andre ikke kunne språket. I 1706 reiste han til England og studerte historie ved Oxford. Han levde av å undervise i fransk og fløytespill. Det var under dette oppholdet at skrivekunsten våknet. Han reiste deretter tilbake til København, hvor han forelesteom "utenlandske rariteter". I 1708-09 reiste han til Tyskland som hovmester for en ung adelsmann. Sin fjerde utenlandsreise (1714-16) tok han til Frankrike, hvor han oppholdt seg ganske lenge. På denne turen gikk han også til fots gjennom Italia. I 1717 var han tilbake i København hvor han ble utnevnt til professor og hadde plikt til å undervise i metafysikk - et fag han hatet. Han etablerte seg på universitetet og ble senere professor i latin. De siste årene han levde forvaltet han universitetets eiendom og ble en rik godseier og fikk tittelen baron. Ludvig Holberg var liten og puslete, og var plaget med svak helse hele livet. Størsteparten av sitt liv var han lutfattig, og han var en ensom mann uten gode venner. Mange har spurt seg hvordan en slik mann fra Bergen, kunne værepå linje med samtidig europeisk åndsliv. Forklaringen på dette ligger sannsynligvis i de mange utenlandsreisene han gjorde i årene 1704-1715. På disse reisene studerte Ludvig hele tiden, og han fikk med seg det som rørte seg i det europeiske åndsliv i sin samtid. Ludvig Holberg regnes som den første moderne dikter i Danmark-Norge. Han så at hans egen nasjon manglet litteratur på høyde med andre europeiske land på en rekke felt: drama, satire. historieskriving og filosofiske verker. Dermedlaget han likegodt denne litteraturen selv. Holbergs posisjon som forfatter kan ikke løsrives fra den tiden han levde i. den nye samfunnsklassen som vokste fram på 1700-tallet, borgerskapet, var en nødvendig forutsetning for Holbergs forfatterskap. Han tilhørte selv borgerskapet og det var de som ble hans publikum. Han ble talsmann for borgerskapets ideologi. Selv var han også en representant for den klassiske dannelsen, men han var motstander av dannelse for dannelsens egen skyld. Naturlighet, enkelhet, fornuft og måtehold er stikkord i Holbergs grunnsyn. Holbergs interesse for historie, geografi og politikk henger sammen med hva han vurderte som viktig kunnskap. Logikk og disputeringsteknikk opplevde han som ufornuftige og overflødige aktiviteter på universitetet. Han var sterkt påvirket av naturretten dvs de naturlige rettsprinsipper som likhet for loven, retten til eiendom og frihet. Naturretten står også over den teologiske etikken og burde være grunnlag for alle lands lover. Holbergs forfatterskap kan deles i tre hoveddeler: Historiske og naturrettslige skrifter (1711-16, 1729-39) Satirer og komedier (1719-29) Moralfilosofiske verker (1741-54) I 1716 skrev han "Introduction til naturens- og folkerettens kundskap". Dette var første gang at rettsfilosofiske problemer ble diskutert på dansk, uavhengig av teologien. I 1719-20 skrev han sitt første dikteriske storverk: "Peder Paars" Den poetiske raptus 1722 - 1727: Vi vet ikke riktig når Holberg begynte å skrive komedier. Men omkring nyttår 1722 ble det lagt planer om å opprette et dansk teater. I september 1722 ble den nye scenen åpnet. Samme høst ble det oppført 5 komedier av Holberg, og våren 1723 hadde han 10 til liggende klare. Holbergs komedieskriving varte bare en kort periode. I 1725 gikk teatret konkurs. Like etter brant København, og kongen som hadde kommet på tronen, Kristian 6., var dypt religiøs og ville ikke ha noe teater i byen (se Pietisme). Holbergs forutsetninger for å skrive komedier i et land som ikke har noen tradisjon for dette, finner vi på flere områder. Han kjente de gamle latinske komediene, og han hadde sett Molieres komedier i Paris, og den italienske komdietradisjonen "Commedia dell arte. Dette fikk han med seg på sin reise gjennom disse to landene. Personene i Holbergs komedier er stort sett faste figurer, som vi også finner ellers i europeiske komedier. Tema for skuespillene er ofte forfengeligheten av ulike slag. Han brukte altså ting han hadde sett på sine reiser rundt omkring i Europa, men tilpasset dette slik at det passet til nordiske forhold. Mye har han lært av Moliere, men han brukte dette på sin egen måte. På mange områder står Holberg fullt på høyde med Moliere. Dette gjelder spesielt måten han gir liv til en person på og måten å forme morsomme replikker på. Hovedpersonene kan lide av trang til prestisje, eller de kan ha et annet bilde av seg selv og verden, enn omgivelsene har. Holberg vil holde virkeligheten opp for folk og la dem "se seg selv i speilet". Her ligger vel noe av hemmeligheten bak den suksess skuespillene til Holberg gjorde. Ved å overdrive en menneskelig svakhet hos hovedpersonene sine, og henge dem ut, fikk han tilskuerne til å kjenne igjen noen av sine egne svakheter. Mange av disse svakhetene er ikke mer fremmed for folk i dag, enn de var for 250 år siden. En av de mest kjente komediene til Holberg er Erasmus Montanus. Den ble skrevet i 1723, men ble ikke trykt før i en samling fra 1731 og ikke oppført før i 1747. Denne komedien spør: Hva er dannelsens mål og oppgave? Har lærdommenverdi i seg selv, eller er det menneskets forhold til kunnskapene det kommer an på? Det er ikke sannhetskjærlighet som driver Erasmus, det forfengeligheten eller hans rykte som lærd mann. Det som betyr noe for Erasmus Montanus erikke om han har rett, men for enhver pris få rett. I Erasmus Montanus blir det enkle bondesamfunnet satt opp imot de lærdes verden. Holberg skriver for borgerskapet, og personene i komediene er også borgere eller bønder. Holberg og de to adelsmennene: Mange av de komediene Holberg skrev ble godt mottatt av borgerskapet i København. Men Holberg måtte også tåle kritikk, særlig fra overklassen. Det fortelles en historie som viser dette. Historien viser også at Holberg kunne det med å treffe replikker. Det fortelles at en dag Ludvig Holberg var ute og gikk tur, møtte han to adelsmenn på gata. De var forarget over hans komedier, og stillte seg opp foran ham. "Vi går ikke av veien for en narr" sa de. "Men jeg går gjerne av veien for to", svarte Holberg, lettet på hatten og passerte dem. Mye av det Holberg ga ut var selvsensurert. Han kunne nemlig ikke kritisere hvem han ville. Men allikevel ligger det en skjult samfunnskritikk i mange av komediene hans. I Erasmus Montansus kan vi se en kritikk av universitetet iKøbenhavn, og hva samtiden mente var nyttig kunnskap. I "Jeppe på Berget", en annen av Holbergs kjente komedier, ligger det en skjult kritikk av samfunnsforholdene og adelens posisjon. Den danske kongen, Kristian 6., var sterkt påvirket av pietismen. Han stengte teatret i København, fordi pietistene mente at forlystelse var noe syndig. I 1741 ga Holberg ut romanen "Niels Klims underjordiske reise". Denne boka var et angrep på pietistene, blant annet fordi de fikk teatret stengt. Det finnes knapt en mennesketype Holberg avskydde så hjertelig som pedanten (personsom henger seg opp i småting). Holberg håner overtroen som fantes i hans samtid. Bare hos bøndene finner Holberg lite av pedanteri, dvs henge seg opp i småting. Derfor blir ofte bøndene hos Holberg framstillt ganske positivt. Det har av og til vært spekulert over om Holberg var radikal eller konservativ. Til det er det å si at det er misvisende å bruke slike betegnelser om en mann fra 1700-tallet. For ham var måtehold og fornuft rettesnorer for hvordan en skulle tenke og handle. Det opplyste eneveldet var for ham en ideel styreform. Dikterne i "Det norske Selskap" kom til å føle seg spesielt forpliktet av den klassiske arv etter Holberg. Men også senere diktere har mottatt sterke inntrykk av hans verk. Mest iøyenfallende er sporene i Vinjes journalistikk og i Ibsens drama, spesielt i "Peer Gynt" og "De unges forbund". Foruten å være den første moderne dikter i Norge, fikk også Holberg mye å si for den diktningen som kom etter ham. Ludvig Holbergs verker: Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711. Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716. Peder Paars 1719X20. 4re Skæmte-Digte 1722. Den Vægelsindede 1723. Den Politiske Kandestøber 1723. Mester Gert Westphaler 1723. Jean de France eller Hans Frandsen 1723. Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 1723. Barselstuen 1723. Den ellefte Junii 1723. Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723. Den Stundesløse 1723. Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723. Don Ranudo de Colibrados 1723. Ulysses von Ithacia 1723. Uten Hoved og Hale 1723. Hexerie eller Blind Allarm 1723. Melampe 1723. Det lykkelige Skibbrud 1724. Henrich og Pernille 1724X26. De Usynlige ca. 17242. Det Arabiske Pulver 1724. Julestuen 1724. Mascarade 1724. Kilde-Rejsen 1725. Metamorphosis eller Forvandlinger 1726. Den pantsatte Bondedreng 1726. Pernilles korte Frøkenstand 1727. Den danske Comoedies Liigbegængelse 1727. Den honette Ambition 1731. Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729. Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35. Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737. Almindelig Kirke-Historie 1738. Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739. Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742. Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742. Moralske Tanker 1744. Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745. Epistler 5 bind 1748X54. Husspøgelse eller Abracadabra 1753. Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753. Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754. Philosophus udi egen Indbildning 1754. Republiqven eller de gemeene Bedste 1754. Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt 1) Oppført 1722. 2) Skrevet dette året, utgitt 1731. 3) Skrevet dette året, utgitt 1746. Sources/kilder og litteratur: -O. Skavlan: Holberg som komedieforfatter, 1872. -G. Brandes: Ludvig Holberg, København 1884. -C. Bruun: Om Ludvig Holbergs trende Epistler til en højfornem Herre,København 1895. -F. Bull: Fra Holberg til Nordal Brun,1916. -E. Nystrøm: Den danske komedies oprindelse,København 1918. -Holberg Aarbog (red.: F. Bull og C. S. Petersen), København/Kristiania 1920X25. -E. Jørgensen: Historieforskning og Historieskrivning i Danmark indtil Aar 1800,København 1931. -Ehrencron-Müller, bd. 10X12, København 1933X35. -F. Bull: biografi i NBL1, bd. 6, 1934. -K. Foss: Ludvig Holbergs naturrett, 1934. -F. J. Billeskov Jansen: Holberg som Epigrammatiker og Essayist, 2 bd., København 1938X39. -Th. A. Müller: Den unge Ludvig Holberg 1684X1722, København 1943. -K. Foss: Konge for en dag,1946. -E. Thomsen: Sfinxen,København 1954. -L. Hulthén: Collectio Holbergiana, Göteborg 1959. -J. Kruuse: Holbergs maske, København 1964. -R. Myhre: Holbergs pedagogiske ideer, 1969. -J. Stender Clausen: Holberg og Le Nouveau Théâtre Italien, København 1970. -A. E. Jensen: Teateret i Lille Grønnegade,København 1972. -J. Stegelmann: Hvem er hvem hos Holberg,København 1974. -G. Johannesen: "Holberg og essayet", [L. Holberg:] Essays,i utv. ved K. Heggelund, 1977, 111X136. -A. Albjerg: Ludvig Holbergs poetiske maskerade,København 1978. -J. Kruuse: En poetisk kriger,København 1978. -F. J. Billeskov Jansen: biografi i DBL3, København 1980. -M. Grandjean: Ludvig Holbergs kunstsyn og dramaturgi, København 1980. -H. H. Thomsen: Omkring Erasmus Montanus,København 1980. -Holberg-ordbog (red. Aa. Hansen og S. Eegholm-Pedersen), København/Oslo 1981X88. -H. H. Thomsen: Sprogets fornuft,København 1984. -A. E. Jensen: Helte og antihelte,København 1984. d.s.: Holberg og kvinderne,København 1984. -E. A. Nielsen: Holbergs komik, København 1984. -Edda 87, 1987 (særnummer om Holberg) -J. K. Andersen: Handling og moral,København 1992. d.s.: Holbergs kilder?,København 1993. d.s.: Professor Holbergs komedier, København 1993. -O. I. Langholm: XHolberg i en antikk komedietradisjon X Jeppe paa BiergetX, i Ø. Andersen og A. Aarseth (red.): Antikken i norsk litteratur,Bergen 1993, 63X73. -P. Christensen: Lys og mørke,Aarhus 1995. -F. H. Mortensen: XBestandighedens jubilæumX, i T. Bredsdorff og F. H. Mortensen (red.): Hindsgavl Rapport. Litteraturteori i praksis,Odense 1995, 257X95, 349X55. -M. Leisner-Jensen: Scena er på theatro,Odense 1999. -E. Vinje: Eit språk som ikkje passar. Epideiktiske element i Holbergs reflekterande prosa (dr.avh.), Bergen 2000. Portrett: -Om Holberg-portrett, sjå særleg P. B. C. Westergaard: Holberg-Portræter, særtrykk av Danske Portræter, 1930X33, og oversikt i DBL3, bd. 6, 1980, s. 430X431. -Koparstikk (brystbilete) av C. Fritzsch, 1731, på grunnlag av teikning eller måleri nå tapt. -Måleri (brystbilete) av Johan Roselius, ca. 1747X49; Sorø Akademi, tapt i brann 1813, kopi sst., 1818. -Måleri av Jørgen Roed, 1848; NG. -Relieff (brystbilete) av ukjend kunstnar, u.å.; pasta i Bergens Museum (etter tradisjonen ei gåve frå Holberg til historikaren P. F. Suhm). -Dødsmaske av C. P. Rothe, 1754, tapt. -Måleri (brystbilete) av Christian August Lorentzen, u.å.; Statens Museum for Kunst, København. -Byste av Bertel Thorvaldsen, 1839; Thorvaldsens Museum, København. -Byste av Hans Michelsen, 1846; UiO. -Statue av T. Stein, 1875; utanfor Det kgl. Teater, København. -Statue av Johan Børjesson, 1884; Vågsallmenning, Bergen. -Statue av Vilhelm Bissen, 1898; Sorø Akademihave, Danmark. -Monument i bronse av Dyre Vaa, 1939; Studenterlunden, Oslo. -Bronsestatue (på grunnlag av gipsmodell av Mathias Skeibrok 1880), 1987; Den Nationale Scene, Bergen. -Minnestøtte av Johannes Wiedewelt, 1782; Jægerspris park, Sjælland. -Minneplate; ved latinskulen i Lille Øvregate, Bergen, 1922. -Minnetavle; Fiolstræde 8, København. -------------------- Ludvig Holberg Forfatter: Edvard Beyer Sist endret: Ludvig Holberg, født 3. desember 1684, død 28. januar 1754, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695X98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden. Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han etlite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1½ år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715X16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin, og 1730 fikk han den historiske lærestol. Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719X20 gav han ut det komiske heltedikt Peder Paars; likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de «skjønne anmerkninger» blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut 4re Skæmtedigte (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs Den Politiske Kandestøber, Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag. I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, foruten de nevnte bl.a. Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse; men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige Den danske Comoedies Liigbegængelse. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730X46) kunne det ikke fortsette. I 1725X26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine Metamorphosis, som travesterer Ovid. Men han kjente det som hans «poetiske raptus» var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en «fornem herre» (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om; kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier, bl.a. Plutus, Philosophus udi egen Indbildning og Abracadabra. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger; ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723X24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut enstørre samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753X54. Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. Ienkelte komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i Niels Klims underjordiske Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863). Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok Dannemarks og Norges Beskrivelse og 1732X35 Dannemarks Riges Historie i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi. Nå fulgte det slag i slag en rekke verker: Bergens Beskrivelse (1737), Almindelig Kirke-Historie (2 bd., 1738), som går til reformasjonen og utmerker seg ved gjennomført religiøs toleranse, Den jødiske Historie (2 bd., 1742), dessuten to bøker etter mønster av Plutarkh, Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier (2 bd., 1739X53) og Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (2 bd., 1745). Også som historiker vil Holberg «moralisere». Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med Moralske Tanker (1744), Epistler (4 bd., 1748X50, 5. etter hans død 1754) og Moralske Fabler (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig,ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom. J. C. Martensen gav ut en ypperlig utgave av komediene (13 bd., 1897X1909). En kritisk utgave av hele forfatterskapet ved Carl S. Petersen (18 bd., 1913X42). En jubileumsutgave av komediene og de populære skrifter ved Francis Bull, Carl Roos o.fl. (6 bd., 1922X25). F. J. Billeskov Jansen har utgitt Moralske tanker (1943), Memoirer (1943), Epistler (8 bd., 1944X54), utvalgte komedier (3 bd., 1961) og Værker i 12 bind (1969). Et par av Holbergs komedier er oversatt til nynorsk av Arne Garborg, og flere er oversatt til færøysk. Niels Klims reise til den underjordiske verden kom første gang på moderne norsk 1978, oversatt av Kjell Heggelund. Holbergs Breve med faksimiler er gitt ut avV. Dahlerup (1926). VerkerIntroduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711 Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716 Peder Paars 1719X20 4re Skæmte-Digte 1722 Den Vægelsindede 17231 Den Politiske Kandestøber 17231 Mester Gert Westphaler 17231 Jean de France eller Hans Frandsen 17231 Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 17231 Barselstuen 1723 Den ellefte Junii 1723 Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723 Den Stundesløse 1723 Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723 Don Ranudo de Colibrados 1723 Ulysses von Ithacia 1723 Uten Hoved og Hale 1723 Hexerie eller Blind Allarm 1723 Melampe 1723 Det lykkelige Skibbrud 1724 Henrich og Pernille 1724X26 De Usynlige ca. 17242 Det Arabiske Pulver 1724 Julestuen 1724 Mascarade 1724 Kilde-Rejsen 1725 Metamorphosis eller Forvandlinger 1726 Den pantsatte Bondedreng 17262 Pernilles korte Frøkenstand 17272 Den danske Comoedies Liigbegængelse 17273 Den honette Ambition 1731 Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729 Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35 Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737 Almindelig Kirke-Historie 1738 Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739 Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742 Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742 Moralske Tanker 1744 Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745 Epistler 5 bind 1748X54 Husspøgelse eller Abracadabra 1753 Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753 Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754 Philosophus udi egen Indbildning 1754 Republiqven eller de gemeene Bedste 1754 Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt 1) Oppført 1722 2) Skrevet dette året, utgitt 1731 3) Skrevet dette året, utgitt 1746 Utdypning (NBL-artikkel) Forfattar. Foreldre: Oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (ca. 1620X1686) og Karen Lem (1647X95). Ugift. Ludvig Holberg var ein hovudfigur i da ... Les mer Anbefalt litteratur Les mer Anbefalt lenke Dagbladets forfatterside om Ludvig Holberg | Holberg, Ludvig Baron (I47654)
|
| 14398 | {geni:occupation} Forfatter, kancelliraad, justitsraad {geni:about_me} Kilde: Gyldendals Store Danske: Carsten Worm, 28.3.1676-7.11.1750, forfatter. Født i Ribe, død sst., begravet sst. W. blev student 1693 fra Ribe og fik sin fars embede 1700. Han efterlod betydelige legater til byen og de fattige og en samling bøger til den lærde skole. Fra hans studietid i Kbh. stammer to arkæologiske disputatser (Defaba Pythagorica, 1696, De capitis diminutione, 1697). Foruden en utrykt tale på Christian Vs fødselsdag (1699) og et ligeledes utrykt digt om Frederik IVsregering (1721) og efterladte samlinger til et heraldisk leksikon har han, så vidt vides, kun skrevet den oversættelse af Nicolas Boileau-Despréaux' satirer, til hvilken hans navn er knyttet. Han udgav først til prøve den 5. satire om adelskab (1718) med den franske tekst vedføjet og noter efter den store udgave der året forud var kommet i Amsterdam. 1723 kom de seks første satirer trykt med latinske bogstaver. 1724 fulgte den 7., 8. og 9. satire, 1726 den 10., 1727 den 11. En ny udgave med fortale af J. E. Gunnerus kom 1757 (den har en tilføjet oversættelse af den 12. satire). Oversættelsen blev af en anmelder i de wielandske lærde tidender rost for sin forfatters "galante pen" og "deksteritet", den mentes at "fyldestgøre de fleste af nationens begærlighed". Dens fortjeneste ligger dels i dens nøjagtighed, den følger originalen vers for vers, dels i dens bestræbelse for at udtrykke sig i et rent og gennemsigtigt dansk. Familie: Forældre: præsident Matthias W. (1636-1707) og Margrethe I. de Hemmer (1643-1723). Gift 1. gang 11.12.1703 med Cathrine Endorph, død 1705 (gift 1. gang med amtsinspektør Johan Muller), d. af Niels E. til Endruplund. Gift 2. gang 5.10.1707 med Christiane Marie Foss, født 3.4.1684, død 9.11.1750, d. af læge, kancelliråd Jens F. (1629-87) og Anne M. Svane (1654-1737). Udnævnelser: Kancelliråd 1707. Justitsråd 1731. 31-10-2011 Tilføjet af Jette Husum Rosborg | Worm, Carsten (I66137)
|
| 14399 | {geni:occupation} Forfatter, Poet, Dikter/forfatter {geni:about_me} '''Henrik Wergeland''' var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea, født Thaulow. Blant Henriks søsken var søsteren Camilla Collet. Nicolai Wergeland var av bondeslekt fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. I hans årer fløt også sunnmørsblod og strileblod. Thaulowene var en dansk embetsmannsslekt som slo seg ned i Norge på 1600-tallet. Alettes mor Jacobine Chrystie var datter av Andrew Chrystie, en innvandrer fra Skottland. Nicolai og Alette fikk tilsammen fem barn. Henrik ble oppkalt etter morfaren, Henrik Arnold Thaulow, som var byskriver, kunstsamler og stifter av Det dramatiske Selskab i Kristiansand i 1787. Henrik Wergeland fikk rike åndelige impulser fra både morsiden og farsiden. * Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland XNorsk (bokmål)X], [http://nn.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland XNorsk (nynorsk)X], [http://fr.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland Français], [http://en.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland English], * Henrik Wergeland - [http://www.dokpro.uio.no/wergeland/innhold.html Samlede skrifter] * Store norske leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Wergeland/utdypning Henrik Wergeland] Henrik Wergeland fikk en sønn født utenfor ekteskap. Sønnen ble XfarX til skolehageopplegget i Norge. ==Henrik Wergalands fødsel og død== Det er noen steder påstått (blant annet i Engelsk wikipedia) at Henrik Wergeland også hadde Thaulow som mellomnavn, Henrik Arnold Thaulow Wergeland, men det står ikke oppført i Vest-Agder fylke, Kristiansand, [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9561&idx_id=9561&uid=ny&idx_side=-305 Ministerialbok nr. A 3 (1778-1818), Fødte og døpte 1808, side 602-603]. En kuriositet er at det i alle biografier om Wergeland står at han døde den 12. juli, sannsynligvis basert på dette sitatet fra [http://runeberg.org/ilnolihi/2/0267.html Illustreret norsk literaturhistorie (1896)], som kanskje kan være litt kunstnerisk dramatisering av hendelsen? >''Den 10de juli om aftenen erklærede lægerne, at han vilde dø inden midnat; men han levede dog over den 11te. Om kvælden strømmede folk fra alle kanter op til «Hjerterum»; en taus og alvorsfuld folkemasse fyldte baade haven og gaardsrummet. Indenfor laa den døende digter i en stille, smertefri slummer. Kl. 1 om natten vaagnede han: «'''Nu drømte jeg saa sødt; jeg drømte, at jeg laa ved min Moders Arm''',» sagde han til dem, som stod omkring hans leie. Tominutter efter sank hans hoved til siden. HENRIK WERGELAND var død.'' I Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7243&idx_id=7243&uid=ny&idx_side=-496 Ministerialbok nr. 24 (1833-1846), Døde og begravede 1845, side 975-976] står det imidlertid '''11. Juli''' 1845 (se løpenr 105) | Wergeland, Henrik Arnold (I43039)
|
| 14400 | {geni:occupation} Forfatter, præsident {geni:about_me} Kilde: Kurt Kermit Nielsen: http://www.kkermit.dk/jyske-reg-%20forside.htm: Jyske registre forside der også indeholder: Kongelige bevillinger til ægteskab i forbundne led 1660 - 1670. Anno 1668: 181 X 182 Mathias Worm, bevilling at vies i huset. F3tius G a w, at vi nådig hafuer bevilget oc tilladt, så och bevilger och tillader, at os elschelig Mathias Worm, præsident udi vor købstad Ribe, och Margrethe Hemmer, afg sl Carsten Tønnesens, må uden foregående trolovelse, och lysning af prædike stolen, hjemme i huset sammen vies, dog at Kirken och dets betiente, samt skolen, fattige, och andre vedkommende, derover intet afgår, givet etc. Hafnia d 21 october 1668. http://testing.lisaandroger.com/getperson.php?personID=I6405&tree=Sonja Worm, Matthias, 1636-1707, Præsident, Digter, Søn af den berømte Prof. Ole W. og dennes 2. Hustru Susanne, Datter af Biskop Mads Jensen i Lund, fødtes i Kjøbenhavn 19. (29.?) April 1636. Han blev Student 1654, tog theologisk Examen 1657 og tiltraadte s. A. en 11aarig Udenlandsrejse. 26. Juni 1657 blev han immatrikuleret i Leiden som stud. polit., 1660 var han i Oxford, Aaret efter i Paris og 3 Aar i Orleans, hvorhan blev Prokurator for den germaniske Nation, 1663 var han i Norditalien og Rom, og han vendte hjem over Tyskland 1667. I Betragtning af hans gode Familieforbindelser og disse udbredte Studier, ved hvilke Faderens Ry vistnok har støttet ham, maa det undre, at han strax ved Hjemkomsten tog til Takke med Stillingen som første Borgmester i Ribe, hvilken der dog s. A. var tillagt Præsidenttitel ligesom i andre. Dermed forbandt han et Kanonikat ved Domkirken og ægtede 1668 Margrete Ingeborg de Hemmer (f. 22. Sept. 1643 d. 10. Dec. 1723), Enke efter Borgmester Carsten Tønnesen. 1681 udnævntes han rigtignok til extraordinær Assessor i Højesteret og 1694 til Justitsraad, men blev i sit Embede W. var en yngre samtidig af Bording og en af de tidligste Lejlighedspoeter i den nys indførte Renæssancesmag. Denne røber sig allerede i den mythologiske Udpyntning af hans utrykte religiøse Digte, mest opbyggelige Betragtninger knyttede til gammeltestamentlige Texter. Endnu tydeligere og langt stærkere end hos Bording er Indflydelsen fra de Schlesiske Digterskoler i hans Lykønskningsdigte til allerhøjeste Fødsels- og Festdage, især det store Digt ved Christian VXs Salving 1671. Her finde vi allerede den stive og opstyltede alexandrinske Gang og den hyperloyale Tone, den , er affattet i den da moderne Balletform, om end næppe bestemt til Opførelse. Denne Hofpoesi fandt Naade for den lærde Konge Frederik IIIXs Øjne; men det gik med W. som med Bording: naar han kan følge sin Natur, viser det sig, at den jævne, gammeldanske, undertiden ret plumpe Tone er ham i Kjødet baaren og skaffer sig Luft gjennem den tillærte moderne Form, Alexandrineren og den tyske Ordbram. Saaledes i og, et Par utrykte Satirer i Reformationstidens generelt og typisk moraliserende Aand mod Laster i Almindelighed og særlig mod Hoflivets Fordærvelse. Deres væsentlige Interesse have de ved Benyttelsen af gamle Ordsprogog Reminiscenser fra Dyrefabelen og Hans Tausens Vise om Sandheds Landflygtighed. Rothe, Brave danske Mænd I, 447 ff. Nyerup og Rahbek, Den danske Digtekunsts Hist. III. Paludan, Renaissancebevæg. i Danm. Litt. S. 314. 357. J. Paludan. | Worm, Mathias (I47848)
|