Notater
Treff 14,401 til 14,450 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 14401 | {geni:occupation} Forfatter. {geni:about_me} '''Camilla Collett''' (født Wergeland, født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Christiania), var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Camilla Colletts foreldre var Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. Hun sang og spilte godt. I to år var hun på skole i Christiansfeld i Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Faren Nicolai Wergeland tok hennemed på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834, noe som må ha betydd en god del for hennes utvikling. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer. ==Kilder (Source)== * Wikipidia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Collett Norsk] [http://en.wikipedia.org/wiki/Camilla_Collett English] * [http://snl.no/.nbl_biografi/Camilla_Collett/utdypning Norsk biografisk leksikon] | Wergeland, Jacobine Camilla (I43042)
|
| 14402 | {geni:occupation} Forfatter. Prost, Sogneprest i Eid, Nordfjord. {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000033.html#I14624 25 Sep 1605 - 21 Aug 1663 * RESIDENCE: Forfatter. Prost i Nordfjord * OCCUPATION: Sogneprest i Eid 1627- * BIRTH: 25 Sep 1605, Kambo, Etne, HO (eldste barn) * DEATH: 21 Aug 1663, Eid, Nordfjord (21 Apr ?) ---- Samuel Hanssøn Bugge 1605 - 1663 Home Search Print Login Add Bookmark Individual Ancestors Descendants Relationship Timeline GEDCOM Suggest Personal Information | Notes | Sources | All Birth 25 Sep 1605 Kambo, Etne [1, 2] Birth Surety: 1 Gender Male Died 21 Aug 1663 Eid, Nordfjord [2] Death Surety: 2 Person ID I6 Skarsjo Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00 Father Hans Bugge, b. Abt 1580, Etne Mother Anna Bjørnsdatter Noreim Family ID F3 Group Sheet Family Maren Christensdatter Wittrup, b. Abt 1609, Bergen Married 1626 Children > 1. Jens Bugge, b. 2 Mar 1631, Leikanger 2. Abel Samuelssøn Bugge, b. Abt 1632, Eid, Nordfjord 3. Hans Samuelssøn Bugge, b. Abt 1633, Eid, Nordfjord 4. Niels Samuelssøn Bugge, b. Abt 1635, Eid, Nordfjord > 5. Maren Samuelsdatter Bugge, b. 1642, Eid, Nordfjord 6. Elisabet Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1643, Eid, Nordfjord 7. Margrete Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1645, Eid, Nordfjord 8. Boel Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1647, Eid, Nordfjord 9. Birgitte Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1651, Eid, Nordfjord 10. Anna Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1653, Eid, Nordfjord Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00 Family ID F8 Group Sheet Notes Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eiet mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søstertil Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte. Sources [S108] Nogen Vestlandske embedsslekter fra 1600-tallet, A. M. Wiesener, (Bergens Historiske Forening), s.95 (Reliability: 3) [S40] Etne-soga, Ståle Dyrvik, (Etne Bygdeboknemnd, Bergen, 1968), s.408 (Reliability: 3) -------------------- Sogneprest, Prost. Brødrene Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Niels Hanssøn Bugge giftet seg med søstrene Birgitte og Maren Christensdatter Wittrup. Birgitte og Niels finnes derfor to steder på treeet. Kilder: -Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155. -Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51 | Bugge, Samuel Mandrup Hanssøn (I26864)
|
| 14403 | {geni:occupation} Forfatterinde, Forfatterinde ( Shareholder: Karen Coffee Company Ltd. A/S ) | Westenholz, Mary "Bess" (I91900)
|
| 14404 | {geni:occupation} Forlagsboghandler | Michaelsen, Siegfried (I91776)
|
| 14405 | {geni:occupation} Forlagsboghandler, cand.mag. | Rørdam, Erling (I47432)
|
| 14406 | {geni:occupation} Formann for forskjellige feltspatkompanier i Østfold | Heyerdahl, Johannes (I50831)
|
| 14407 | {geni:occupation} Forpagter | Knuth, Adam Cyrille greve (I35209)
|
| 14408 | {geni:occupation} forpagter | Henckel, Johannes Hildebrandt (I98910)
|
| 14409 | {geni:occupation} Forpagter af Aas, Forpagter på Aas | Christensen, Anders (I75389)
|
| 14410 | {geni:occupation} Forpagter af Blegholm Gods | Ahlefeldt-Laurvigen, Christian Julius Carl Ferdinand greve (I95801)
|
| 14411 | {geni:occupation} Forpagter af Hammelmose og Ny Hammelmose | Ahlefeldt-Laurvigen, Christian Conrad greve (I95802)
|
| 14412 | {geni:occupation} Forpagter af Neisum under Stamhuset Birkelse | Ahlefeldt-Laurvigen, Vilhelm Valdemar greve (I68116)
|
| 14413 | {geni:occupation} Forpagter af Stensbµk ved Sindal, Greve | Ahlefeldt-Laurvigen, Carl Johan greve (I95805)
|
| 14414 | {geni:occupation} Forpagter af Vestergaard | Ahlefeldt-Laurvigen, Carl Christian greve (I68127)
|
| 14415 | {geni:occupation} Forpagter af Vestergaard og Tryggelevgaard | Ahlefeldt-Laurvigen, Christian greve (I95810)
|
| 14416 | {geni:occupation} forpagter Bruusgaard | Andersen, Jens (I91488)
|
| 14417 | {geni:occupation} forpagter på Nesgaard en aarrække {geni:about_me} Fra Thisted Museum: Anne Pallesdatter Griis levede endnu 1653. Hun var gift o. 1630 med velb. Vogn Krag (Kid) i Nørgaard i Svenstrup, antagelig Sønnesøn af Mikkel Krag i Svenstrup, der døde før 1557. Vogn Krag skrev sig 1623 til Nørgaard (i V. Svenstrup), hvilken Gaard han havde ejet sammen med sin Broder Poul Krag, der 1631 blev Kaptajn ved Landfolket og 1634 var kgl. Enspænder (dvs.: Rejsepost), men hængte sig 1641. Ligeledes skrev Vogn, der 1625 sammen med 3 andre Adelsmænd takseredes til at stille 1 Hest til Rostjenester, sig 1627 til Nørgaard (Danske Saml. 2. III.135), men 1632 til Slettegaard, som han havde faaet Part i o. 1630 med sin Hustru. 1633 forpagtede han Nesgaard i Ø.Svenstrup Sogn af Falk Gøye til Bratskov, og her levede han i en Aarrække, men1646 og 1651 boede han paa Slette (Han H. Tgb., 20. April 1646). 1662 var han atter Forpagter paa Nesgaard og stævnedes da af Anders Pedersen i Klim Nørgaard for 45 Rdl., og efter Viborg Landstings Dom af 16. Jan. 1662 (Bl. 5b.) blev Jørgen Navl til Klim Odde og Vil Orning til Ravnstrup udmeldt til at foretage Udlæg hos ham. Maaske har Vogn Krag før i 1620erne boet en Tid i en Gaard i Hunetorp under Sejlstrup Len, thi 28. Dec. 1626 bortfæstede Lensmanden Anders Friis en Eng i Hunetorp, som Vogn Krag til Svenstrup havde haft i Brug for en Skyld af 1 Pund (= 6 kg) Smør44). Vogn Krag levede endnu 1664. I Ægteskabet med Anne Griis var der ingen Børn; men Vogn havde - vist før Ægteskabet med Anne Griis - en Søn Jens Vognsen Munk, der var født paa Slette 1630 og hvis Moder hed Gertrud Jensdatter og sandsynligvis var gift med Vogn Krag, som i hvert Fald sørgede for en god Opdragelse af Sønnen, der blev Xopfødt hjemme og holdt i Læse-, Skrive- og Regneskole og forblev hos hans Fader i 28 AarX. Derefter boede han paa Roelsgaard i Lild S. og 1665-69 paa Nesgaard i Ø. Svenstrup S. for saa endelig at bo paa Nørtorup i Hjortdal S. i 39 Aar. Han døde 15. Juli 1708. Jens Vognsen Munk var en anset Mand, og 1667 blev han Formynder for den ugifte XungeX Maren Pedersdatter af Vestrupgaard i Saltum S., hvis Søster Maren Pedersdatters Mand, Søren Nielsen, tidligere (1655) havde været Forpagter af Slettegaard og 1667 døde som Forpagter af Vestrupgaard. Unge Maren Pedersdatter ægtede 1671 Herredsskriver i Hvetbo Herred Anders Sørensen Kjærulf (C. Klitgaard: XHvetbo HerredX II, 185 f. f.). 1671 var Jens Vognsen Munk i Selskab paa Vestrupgaard og var bl. a. her sammen med den fordrukne Sognepræst, Voldsmanden Erland Hansen Dyesel (a. St., 241.), og her kom de om Aftenen i Skænderi, og Jens Vognsen rejste sig fra Bordet og udskældte Præsten for en XHundsfot og en SkælmX (Hundsfot betyder Kønsdelen paa en Tævehund, og Skælm betød den Gang en Forbryder), hvad han utvivlsomt ogsaa var. Jens Vognsen Munk blev 1676 gift med Maren Jørgensdatter, f. 1633, d. 21. April 1704, Datter af Sognepræsten i Hjortdal Jørgen Knudsen Riber og Karen Pedersdatter. I Ægteskabet var der ingen Børn. | Krag til Nørgaard i Svenstrup og Slette, Vogn (Kid) aard (I74924)
|
| 14418 | {geni:occupation} forpagter på Skærvad | Winther, Christen Jensen (I91494)
|
| 14419 | {geni:occupation} forpagter på Tustrup {geni:about_me} Stamtavle over Familien Friis fra Aarhus ved H. FriisXPetersen Aarhus 1946 side 50 C4. Jens Nielsen Friis,død 1694, Forpagter paa Tustrup i Hørning Sogn, gift med Katrine Hedevig Povlsdatter Lorentz, død før 8/4 1702, havde Bevilling 19/5 1694 at maatte sidde i uskiftet Bo (gift 2.G.med Henning Bang, Forpagter paa Skovgaard ved Rygaard Strand, senere paa Haxholm i Hovlbjerg Sogn). (Kalø Amts Kommissionsskifter 22/7 1711 - -F. E. Hundrup: ,,Oluf Bangs Efterkommere,,~ Side 35 - jfr. Lengnick: ,,Familien Winther,, Side 1). - 2 Børn. | Friis, Jens Nielsen (I65292)
|
| 14420 | {geni:occupation} Forpagter Teglgården og Buderupholm i Ålborg amt. Senere ejer af Roeslund, Hellevad sg., 1806 forpagter på Teglgård [i Skørping sogn] ved Ålborg | Glahn, Johan Henrik (I67457)
|
| 14421 | {geni:occupation} Forpagter/Forvalter {geni:about_me} Forvalter, forpagter. Skolegang Sorø Akademis Skole: Optaget 1. klasse 23. aug. 1864. Udgået realklasse V juli 1872. Forvalter forskellige steder bl.a. på Christiansminde i Jægerspris. Forpagter af avlsgården Loiseholm under Jægerspris fra ca. 1885 til hen imod 1900. | Knuth, Frederik Christian Julius greve (I26780)
|
| 14422 | {geni:occupation} Forretning på Hellesøy | Sæterdal, Walter Olav (I7813)
|
| 14423 | {geni:occupation} Forretningskvinne {geni:about_me} Forretningskvinne. Kilder: -Sollied's arkiv, Statsarkivet i Bergen. http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0019/g0000094.html#I2194 | Abelsdatter, Anne (Blodbytta) (I35859)
|
| 14424 | {geni:occupation} Forretningsmand i New York | Obelitz, Nicol Seidelin (I67505)
|
| 14425 | {geni:occupation} Forretningsmand, Council Bluffs, Iowa | Bondo, Oluf Simon Christian P. (I97594)
|
| 14426 | {geni:occupation} Forretningsmand, New York | Obelitz, Aage (I67509)
|
| 14427 | {geni:occupation} Forretningsmann {geni:about_me} Didrik tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1911, var sekretær ved generalkonsulatet i Montreal 1917-20 og etter det forretningsmann i Oslo. | Heyerdahl, Didrik (Dick) Rye (I47195)
|
| 14428 | {geni:occupation} Forretningsmann {geni:about_me} Hans døde ugift. | Ravn Christiansen, Hans Brunchhorst (I93834)
|
| 14429 | {geni:occupation} Forretningsmann {geni:about_me} Ugift | Heyerdahl, Anton Fredrik Hieronymus (I71674)
|
| 14430 | {geni:occupation} Forretningsmann | Christie, Dirk Blaauw (I72800)
|
| 14431 | {geni:occupation} Forretningsmann | Munthe, Claes Christopher Pavels (I99742)
|
| 14432 | {geni:occupation} Forretningsmann i Dortrecht | Kramer, Jan Hendrik (I51104)
|
| 14433 | {geni:occupation} Forretningsmann i New York | Aschehoug, Thorkil (I72547)
|
| 14434 | {geni:occupation} Forretningsmann og politiker, Statsråd. {geni:about_me} Hans Rasmus Astrup (født 17. april 1831 i Bolsøy, død 19. februar 1898) var en norsk industrigründer, filantrop og politiker for partiet Venstre. Astrup var statsråd i Arbeidsdepartementet i Johan Sverdrups regjering fra 1. september 1885 til 31. august 1887. Deretter var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 16. februar 1888, da han i likhet med Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg grunnet stridigheter med kirkeminister Jakob Sverdrup. På den tiden var det heller uvanlig å inneha slike poster uten akademisk utdanning. Han ble innvalgt på Stortinget fra Kristiansund for periodene 1889X1891, 1895X1897 og 1898X1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden. Astrup bygde opp en av Norges største formuer gjennom dristige satsinger innen en rekke forretningsområder. Han drev forretninger både i Kristiania, Kristiansund, Stockholm og Barcelona. I Norge kjøpte han blant annet opp Merakerbrug, Selbo kobberverk og Svanvigen Brug i Eide på Nordmøre. Hans bolig, statsråd Astrups villa i Drammensveien 78 i Oslo, huser i dag Det Norske Videnskaps-Akademi. Hans residens var sentrum for selskaper som samlet den politiske og økonomiske eliten i hovedstaden, og blant Astrups nærmeste venner var Bjørnstjerne Bjørnson. Astrups engasjerte seg sterkt i tatermisjonen, og opprettet i 1897 «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet». Astrup benyttet ofte tatere som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som Rostad barnehjem på Inderøy og Svanvigen Brug i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som arbeidskoloni og nedlagt i 1989. Han var sønn av kaptein og ordfører i Bolsøy Ebbe Carsten Tønder Astrup og hustru Morthine Helsing. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Rasmus_Astrup_(1831%E2%80%931898) | Astrup, Hans Rasmus (I37379)
|
| 14435 | {geni:occupation} Forretningsmann og politiker. Statsråd i 1814 og president i laginget i 1821 {geni:about_me} Carsten Tank X utdypning (NBL-artikkel) Carsten Tank, født 23. april 1766, fødested Fredrikshald (nå Halden), Østfold, død 28. januar 1832, på. Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann, stempelpapirforvalter Nils Carstensen Tank (1725X1801) og Sophie Cathrine Leuch (1740X78). Gift 1) ca. 1794 i Fredrikshald med Bertha Sophie Leth (19.1.1777X18.2.1795), datter av borgermester, måler og vraker Christian Leth (1740X1803) og Maria Margaretha Ziegler (1752X1820); 2) 19.8.1796 i Skien med Cathrine von Cappelen (21.7.1772X26.6.1837), datter av kjøpmann Diderik von Cappelen (1734X94) og Petronelle Juel (1737X85). Søstersønn av Morten Leuch d.y. (1732X68); grandnevø (søstersønns sønn) av Hans Colbjørnsen (ca. 1675X1754) og Peder Colbjørnsen (1683X1738); fetter av Peter Anker (1744X1832), Carsten Anker (1747X1824) og John Collett (1758X1810); fillenevø (kusines sønn ) av Christian Ernst Heltzen (1745X1825); far til Otto Tank (1800X64); svoger til Diderik von Cappelen (1761X1828); morbror til Johannes Carsten Hauch (1790X1872; se NBL1, bd. 5). Carsten Tank var den store forretnings- og finansmann som i årene før og etter 1814 ble dratt inn i politikken, hvor han spilte en noe tvetydig rolle. Tank vokste opp på Fredrikshald i en rik kjøpmannsfamilie og overtok firmaet Tank & Co., som var grunnlagt av farfaren og utviklet av faren. Gjennom farmoren var han beslektet med familien Colbjørnsen, og gjennom moren stammet han fra familien Leuch med gode forbindelser til Christiania. Han fikk handelsutdannelse og drev virksomhet som grosserer, skipsreder og trelasthandler i hjembyen. I årene før krisene satte inn (1807), ble han en meget rik mann. Carsten Tank var stor godseier og eide mer enn 100 landeiendommer. Han kjøpte fast eiendom langt ut i krisetiden, var medeier i Gansbruket i Fet og kjøpte 1823 Sanne herregård i Tune med Norges største sagbruk, Soli. Enkelte av sine gårder, som Rød og herregården Lundestad ved Halden, drev han som mønsterbruk, og herfra ble kunnskaper om god jordbruksdrift spredt i omegnen. Tank hadde også interesser i industri, som sukkerraffineri og tobakksspinneri. 1811 skjenket han 10 000 riksdaler til det nyopprettede universitetet i Christiania. Under nedgangstiden i 1820-årene led han store tap, og hans forretningsforbindelser sa opp de lånene de hadde gitt ham. Han måtte derfor gå til oppbud 1829 og bad om statsrådspensjon 1830, noe som ble innvilget av kongen. Tank hadde lenge hatt et godt forhold til Sverige, hvor han drev omfattende forretninger, og han ble tidlig tilhenger av en union mellom Sverige og Norge. 1790 møtte han svenskekongen Gustav 3s hemmelige utsending, general G. M. Armfelt, ved Eda i Värmland, hvor de diskuterte et norsk opprør mot Danmark. Tank var preget av frihetsideer og uttalte seg så sterkt om forordningen om husundersøkelser av 1812 at det ble nedsatt en egen kommisjon for å undersøkehans forhold. Prins Christian Frederik besøkte ham på Rød 1813, og de to ble venner. Tank ledet fra da av spionasjevirksomhet i Sverige, og han deltok på møtet i Christiania desember 1813 hvor det ble arbeidet for å opprette en låne- og diskontobank. Senere var han deltaker både på møtet 27. januar 1814 mellom Christian Frederik og innflytelsesrike menn i Christiania og på det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar. Fra 2. mars 1814 var han medlem av regjeringsrådet, og 19. mai samme år ble han statsråd, men søkte og fikk avskjed allerede 27. juli. Tank hadde i mellomtiden innledet forbindelser med svenskene og reiste under krigen sommeren 1814 til Sverige og forhandlet med kronprins Karl Johan. Forhandlingene var viktige som forarbeider til konvensjonen på Moss, og det varTank som overbrakte den norske regjering Karl Johans utkast til fredstraktat og unionsvilkår. Han satte seg utvilsomt ut over det kong Christian Frederik ønsket, og det ble reist tvil om hans politiske holdning. Sett fra Tanks ståsted var unionen med Sverige en lykkelig utgang på striden. Han var nær knyttet til kongen og stattholderen, og det er antydet at han gjerne ville bli statsråd på nytt. Tank nøt fortsatt tillit lokalt, og han representerte Fredrikshald og Fredrikstad på stortingssamlingene 1815X16, 1821 og 1822; 1821 ble han valgt til Stortingets president. Han skrev en rekke politiske pamfletter, hvor han tok opp økonomiske spørsmål. Sannsynligvis er han også forfatter til noen polemiske artikler i samtidige aviser. Carsten Tank har vært vurdert ulikt og er bl.a. omtalt som en farlig mann for trelasthandelen, da han lot seg lede av sine lidenskaper og ikke av sunne kalkyler. Han var sofistikert, preget av entusiastiske frihetsideer og en typisk patrisier, beleven, gavmild og gjestfri, dessuten ikke helt fri for narraktige trekk. Rammen om privatlivet var familiens tidligere lystgård, Rød ved Halden, hvor han bosatte seg og innredet et fornemt hjem. Her holdt han store selskaper, der han underholdt gjestene med fiolinspill og forventet applaus, selv om han spilte elendig. Etter at Tank måtte gjøre oppbud 1829, kjøpte svigersønnen Peter Martin Anker (som i et senere ekteskap ble far til bl.a. Herman Anker og Dikka Møller) Rød, og Tank kunne bo i sitt hjem til sin død. Verker Et utvalg Individuelle Tanker, fremsatte paa Norges ordentlige Storthing den 14 Juli 1815, 1815 Om Rigsbanksedlernes Inddragelse og en privat Banks Oprettelse m.m., 1815 Lovforslag angaaende Formuesskattens Erlæggelse, 1815 Forslag angaaende Pengevæsenet indgivet til Norges Storthing den 23 Januar 1816, 1816 Etterlatte papirer Tanks etterlatte papirer finnes i Det Tank-Ankerske familiearkiv, i SA, Oslo Kilder og litteratur NFL, bd. 5, 1901 Lindstøl, bd. 1, 1914 A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 1, 1950 K. Mykland: biografi i NBL1, bd. 16, 1969 d.s. i CNH, bd. 9, 1978 S. G. Eliassen: Herregårder i Østfold, Rakkestad 1997 Portretter m.m. Maleri (brystbilde); Rød Herregård, Halden Kobberstikk (skulderbilde) av G. L. Chrétien; gjengitt bl.a. i Eidsvold 1814, 1914, s. 132 Forfatter http://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_Tank Carsten Tank Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Carsten Tank (også kalt Carsten Tank d.y. eller Carsten Nielsen Tank) (født 24. april 1766, død 28. januar 1832) var en norsk forretningsmann i Halden og politiker, bl.a. statsråd i 1814 og president i lagtinget i 1821. Forretningsvirksomhet [rediger] Carsten Tank var grosserer, skipsreder og trelasthandler i Halden og eide Rød herregård der han bl.a. anla terrassehage med dammer og lysthus. Visstnok skal han ha eid bl.a. omkring hundre eiendommer, tobakksfabrikk, flere sagbruk og store skogeiendommer. Ved opprettelsen av universitetet ga han 10 000 riksdaler. Han var venn av prins Christian Frederik som ble konge i 1814, levde på stor fot og Jacob Aall karakteriserte ham med at han "farer frem med en Bram og en Ostentation som ingen hans Lige". Trelastkonjunkturene gikk ham imot, han lyktes da ikke i å få solgt eiendommene til tidligere markedspris, slik at han tapte sin formue og i desember 1829 måtte inngi oppbud og gå konkurs. Familie [rediger] Slekten var fra Danmark og innvandret med hans farfars far til Vestby. Carsten Tanks farfar, kjøpmann Carsten Nielsen Tank var borger i Halden og ervervet Rød herregård gjennom familien til ektefellen Karen Krabbe Colbjørnsdatter, søster til Anna Colbjørnsdatter og halvsøster til brødrene Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen i Halden. Carsten Tanks far Niels Carstensen Tank (død 1801) fortsatte og utvidet virksomhetene, samt var gift med Sophie C. Leuch død 1778) av den kjente familien i Christiania som drev omfattende forretningsvirksomhet. Maleri av Cathrine Tank født von Cappelen (død 1837). Carsten Tank var gift 1. gang med Bartha Sophie Leth (død 1795) fra Halden, og 2. med Cathrine von Cappelen (1772-1837) fra Skien, datter til Diderich von Cappelen (død 1794) og søster til bl.a. eidsvollsmannen Didrich von Cappelen i Skien. Carsten og Cathrine var foreldre til misjonæren Otto Tank og Petronelle Didrikke Cathrine («Dikka») (død 1833) som ble gift med Peter Martin Anker som kjøpte Rød herregård. Litteratur [rediger] Jostein Vormeland: Otto Tank - Pioneren fra Rød herregård, Oslo 1999. E.A.Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896. Kategorier: Norske statsråder 1814X1884 Stortingsrepresentanter Stortingspresidenter Norske godseiere Fødsler i 1766 Dødsfall i 1832 Norske skipsredere Norske handelsfolk Norske eiendomsinvestorer | Tank, Carsten Nielsen (I74507)
|
| 14436 | {geni:occupation} Forretningsmann, Verkseier, Ostindiefarer (Handelsagent). Tollbetjent i Trondheim. Tollinspektør i Molde og Moss {geni:about_me} '''Frimurerlosjen Holy Royal Arch kapitlet Dovre i Christiania 1784 - 1803.''' Kapitlet ble '''stiftet av verkseier Conrad Clausen, verkseier Haagen Nilson og rittmester Peter Vogt Nilson''' med '''patent fra Storlogen for "The Ancient's" i London datert 21. august 1784''' og logen ble innviet 6 . desember samme år. '''Kapitlet hadde 24 medlemmer,''' bl.a.''' Bernt Anker''' (som var utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway), '''Peder Anker, Peter Collett, John Collett''' og '''Enevold Falsen.''' '''Bosteder :''' '''Nedre Foss i Aker''' : '''1756 - 1774''', '''London, England''' : '''ca. 1774 - ca. 1782''', '''Christiania / Eidsvold verk''':''' ca. 1780 - 97''' Forretningsmann, '''Trondheim,''' '''1797 - 1803''', Undertollbetjent (forholdsvis bra betalt), '''Molde,''' '''1803 - 1812''', Tollinspektør, '''Moss,''' '''1812 - 1822''', Tollinspektør. Han ble etter å ha '''fått den første undervisning i hjemmet''' sendt til '''England''' '''hvor han''' under et lengere opphold''' utdannet seg til Handelsmann''' - Etter sin hjemkomst var han''' i noen tid eier av Eidsvolds Værk,''' som han '''solgte år 1791''' ? til Rittmester Iver Elieson. Han''' foretok da en reise til Øst-India''', idet han '''som Agent''' medfulgte den første norske Øst-India farer''' utrustet av Bernt Anker'''. Denne ekspedisjon '''avgikk fra Moss 1791 og returnerte 1793'''. Senere ble han '''Tollinspektør på Moss''', hvor han døde den 12 august 1822. '''Tollere gjennom 300 år:''' Nilsson, Haagen, '''født 7. mars 1756 i Christiania'''. '''Handelsutdannet i London''', '''forretningsmann i Christiania, eier av Eidsvolds Jernverk''', ruinert. Undertollbetjent i Trondhjem 6. des. 1797, '''Tollinspektør i Molde23. feb. 1803, forflyttet til Moss 3.(13.) april 1812.''' Død i embede t 12. juli 1822. Etter å ha fått handelsutdannelse i London slo Haagen seg ned som forretningsmann i hovedstaden, hvor han hadde utmerkede forbindelser innen byens ledende handelskrets. Da han også arvet betydelige midler, '''kjøpte''' han''' i 1786 Eidsvold verk av justisraad Hans Hagerup for 46 000 rdlr.''' Store tap ved et av byens handelshus førte imidlertid til at han ble ute av stand til å innfri forpliktelsene han hadde inngått ved kjøpet, nemlig de fastsatte 13,000 rdl. eller renter. Da han forgjeves hadde søkt om hypotheklån i Creditkassen i København, så Nilson seg '''tvunget til å selge verket i 1789''' til rittmester Iver Elieson. I 1791 foretok han som agent for Bernt Anker en reise til Ostindien på den første norske ost indiefarer, utrustet av Anker. det var en ekspedisjon som startet fra Moss og etter to års forløp vendte tilbake i 1793. '''I 1797 søkte han ansettelse i tolletaten''', og '''Generaltoldkammeret innstilet ham 28.11.1797 til tollbetjent i Trondhjem,''' fordi han - etter uten egen skyld at være berøvet sin formue - "hadde gjort en reise til England for derfra at skaffe duelige arbeidere i jern- og staalindustrien, hvorved han trodde at gavne de norske jernverk, og ved sindighet og god opførsel gav grundet haap om ham at finde en duelig betjent". 06.12.1797 fikk Nilson kgl. bestalling i denne stilling, der '''den normale inntekt var 300 rdl. årlig, derav 180 i sportler og prosenter. ''' '''I folketelling 1801 for Trondhjem - Nordre Gade 17:''' '''Haagen Nielsen, logerende, 43 år, toldbetjent og hans kone Hedevig Abelsted, 33 år, begge i første ekteskap. De hadde barna Poul, 6 år, Hans 4 år og Haagen 2 år.''' '''Den 23.02.1803 ble han befordret til told- og konsumptionsinspektør i Molde''', hvor gasjen var 200 rdl., i tillegg kom 90 rdl. i deportler og prosenter. Inntekten var mindre i Molde, men embetet var behageligere og tittelen bedre. Generaltoldkammeret anbefalte ham "for hans gode energiske karakter og den flid han viste i sine embedspligter". '''Den 03.04.1812 ble Nilson etter søknad forflyttet til Moss i tilsvarende jobb og levde her som en meget ansett mann.''' Død 12.07.1822 på Moss. Hans bo ble sluttført 10.10.1824 med 650 spd. i behold til hans fem barn. ( Kilde:S. H. Finne-Grønn: Familien Abelsted ) -------------------- Haagen Nilson Født 07.03.1756 i Christiania. Hans foreldre var vicelagmand, assessor i Overhofretten Paul Nilson og Marie Bendeke Nielsen. Etter å ha fått handelsutdannelse i London slo Haagen seg ned som forretningsmann i hovedstaden, hvor han hadde utmerkede forbindelser innen byens ledende handelskrets. Da han også arvet betydelige midler, kjøpte han i 1786 Eidsvold verk av justisraad Hans Hagerup for 46 000 rdlr. Store tap ved et av byens handelshus førte imidlertid til at han ble ute av stand til å infri forpliktelsene han hadde inngått ved kjøpet, nemlig de fastsatte 13,000 rdl. eller renter. Da han forgjeves hadde søkt om hypotheklån i Creditkassen i København, så Nilson seg tvunget til å selge verket i 1789 til rittmester Iver Elieson. I 1791 foretok han som agent for Bernt Anker en reise til Ostindien på den første norske ostindiefarer, utrustet av Anker. det var en ekspedisjon som startet fra Moss og etter to års forløp vendte tilbake i 1793. I 1797 søkte han ansettelse i tolletaten, og Generaltoldkammeret innstilet ham 28.11.1797 til tollbetjent i Trondhjem, fordi han - etter uten egen skyld at være berøvet sin formue - "hadde gjort en reise til England for derfra at skaffe duelige arbeiere i jern- og staalindustrien, hvorved han trodde at gavne de norske jernverk, og ved sindighet og god opførsel gav grundet haap om ham at finde en duelig betjent". 06.12.1797 fikk Nilson kgl. bestalling i denne stilling, der den normale inntekt var 300 rdl. årlig, derav 180 i sportler og prosenter. I folketelling 1801 for Trondhjem - Nordre Gade 17: Haagen Nielsen, logerende, 43 år, told betjent og hans kone Hedevig Abelsted, 33 år, begge i første ekteskap. De hadde barna Poul, 6 år, Hans 4 år og Haagen 2 år. Den 23.02.1803 ble han befordret til told- og konsumptionsinspektør i Molde, hvor gasjen var 200 rdl., i tillegg kom 90 rdl. i dportler og posenter. Inntekten var mindre i Molde, men embetet var behageligere og tittelen bedre. Generaltoldkammeret anbefalte ham "for hans gode energiske karakter og den flid han viste i sine embedspligter". Den 03.04.1812 ble Nilson etter søknad forflyttet til Mos i tilsvarende jobb og levde her som en meget ansett mann. Død 12.07.1822 på Moss. Hans bo ble sluttført 10.10.1824 med 650 spd. i behold til hans fem barn. | Nilson, Haagen (I74834)
|
| 14437 | {geni:occupation} Församlingsledare (pietist) {geni:about_me} Gift i aug. 1730, Datter af en Bygningsentreprenør Matthias W., hvis Enke Marie havde været stærkt indviklet i Sagen om de gudelige Forsamlinger. En datter af den fra herrnhutismens historie bekendte Marie (Maren) Wulff, skildres som "et yderst letsindigt, men uskyldigt Blod, som til stor Forargelse for Manden elskede Munterhed og Pynt og med Held efterabede de pietistiskeParykpræster"; hendes rygte var ikke uanfægtet; en af hendes kostgængere, oberstinde Sophie Christiane Eigtwedt, f. Walther, har sat Enevold Ewalds paternitet i tvivl og udpeget som Johannes Ewalds formodentlige far assessor, teaterdirektør, viceborgmester i København Johannes Valeur (1701-71 Mandes Helbred var alt den Gang svagt og nedbrødes yderligere ved Overanstrængelse; om Sommeren maatte han opholde sig paa Landet. Senere formaaede han næsten slet ikke at røgte sit Embede, i hele Aar talte han kun faa Gange. Handøde 17. Nov. 1754; Enken ægtede 4 Aar efter Hørkræmmer og Overformynder Peder Hulegaard, men blev atter Enke 1769 og døde 27. April 1791. Af deres 3 Sønner var Digteren Johannes E. (s. ndfr.) den mellemste. | Wulf, Marie Mathiasdatter (I97102)
|
| 14438 | {geni:occupation} Forst- og Jagtjunker | Ahlefeldt-Laurvigen, Christian Conrad greve (I68121)
|
| 14439 | {geni:occupation} Forstander for Vartov i København {geni:about_me} Karen Severine Johanne Heiberg (f. 1808) og var en Datter af Politisekretær P. W. H -------------------- Politisekretær og forstander for Vartov Hospital | Heiberg, Peter Wilken (I48098)
|
| 14440 | {geni:occupation} Forstander på Herlufsholm {geni:about_me} Christen Bollesen havde i ægteskab med Maren Staphrophski (død 1689, begravet 22 januar 1690 i Trinitatis Kirke), datter af superintendent på Gulland, magister Oluf Fochsen Staphrophski af russisk adel, blandt flere børn følgende, som alle den 20. marts 1679 fik våbenbrev med navnet "Luxdorph": Oversekretær, ordenssekretær og ceremonimester Bolle Luxdorph (1643-1698) til Sørup, ritmester Holger Luxdorph, Else Luxdorph (1646-1722), som ægtede Willum Worm, samt vicelandsdommer Peder Luxdorph (1648-1702). Peder Luxdorphs linje uddøde på mandslinjen med sønnen Henrik Luxdorph (død 1738). Christen Bollesen, var i Aarene 1635-42 Slotsskriver, hvorefter han kom i Renteriet; 1646 var han Forpagter af Abrahamstrup og blev 1651 Forstander paa Herlufsholm. M, f. cirka 1615, d. 1669 Christen Bollesen blev født cirka 1615 i Fiskbæk, Nørlyng, Viborg. Han var søn af Bolle Christensen og Else Bertelsdatter. Christen Bollesen var i 1635 slotsskriver. Christen blev gift cirka 1642 med Maren Staphrophski, datteraf Oluf Fochsen Staphrophski. Christen Bollesen var i 1646 forpagter i Abrahamstrup, Jægerspris, Dråby, Horns, Frederiksborg. Han var i 1651 forstander i Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø. Han døde i 1669. Kildehenvisninger 1.[S95] Gustav Ludvig Wad, "Bolle Luxdorph." From the history of his son: Bolle Luxdorph blev födt i København, hvor hans fader, Christen Bollesen, en bondesøn fra Løgstrup (Nørlyng Herred), dengang boede; hans moder var Maren Staphrophski af russisk herkomst. Da hans fader 1651 flyttede til Herlufsholm, hvor han var bleven ansat som forstander, kom Luxdorph der i skole og dimitteredes 1660 til Københavns Universitet, i hvis matrikel han lod sig indskrive med navnet "Løxdorphius", hvilket han og hans søskende senere forfinede til "Luxdorph" (altid udtalt Lyxdorph). Forstander på Herlufsholm: 1651-1653 Christen Bollesen (ca. 1615-1669) http://www.gavik.net/allepersoner/aqwg259.htm#6065 Christen BOLLESEN was born in 1615 in Fiskbæk, Nørlyng, Viborg. He died in 1669. Christen married Maren STAPHROPHSKI. Maren STAPHROPHSKI was born in 1620 in Fiskbæk, Nørlyng, Viborg. She died on 22 Jan 1690 in København. Maren married Christen BOLLESEN. They had the following children. M i Bolle LUXDORPH was born on 19 Feb 1643. He died on 5 Sep 1698. M ii Ole LUXDORPH was born on 11 Jun 1646. He died on 29 Jun 1676. M iii Holger LUXDORPH was born in 1647 in Fiskbæk, Nørlyng, Viborg. He died in 1673. F iv Else LUXDORPH was born on 17 Dec 1647 in Fiskbæk, Nørlyng, Viborg. She died on 5 Feb 1722 in Ribe, Ribe, Ribe. M v Peter LUXDORPH was born on 10 Jun 1649. He died on 5 Jan 1702. | Bollesen, Christen (I94814)
|
| 14441 | {geni:occupation} Forstandsmuget i Bergen | Lootz, Christine Joachimine (I88244)
|
| 14442 | {geni:occupation} Forstassistent | Schilling, Fredrik (I92293)
|
| 14443 | {geni:occupation} Forstkandidat / godseier | Løvenskiold, Harald (I72647)
|
| 14444 | {geni:occupation} Forstmester {geni:about_me} Han hadde ni barn. | Bøckmann Barth, Jacob (I65095)
|
| 14445 | {geni:occupation} Forv. Gen.tollforv. | Tyrholm, Hans Ulrich (I53372)
|
| 14446 | {geni:occupation} Forvalter | Krastrup, Per (I95056)
|
| 14447 | {geni:occupation} Forvalter av Baroniet Rosendahl 1725-1744, Forvalter på baroniet Rosendahl {geni:about_me} Merknad om bildet: det er sannsynligvis IKKE Matthias, selv om det er antatt i slekten. Maleriet henger på Baroniet i Rosendal. Mathias beskrives som høy, lyshåret og vakker. Familiemann, Han var skrivefør og hadde gode kunnskaper i Hollandsk, P-L.D spør om han kan ha skolegang derfra. Mulig han var sjømann før han kom til Rosendal, men han snakket ikke mye om fortiden sin eller forfedre. Mathias ble rik gjennom arv fra konas far, han fikk bl.a. Indre Fet av svigerfar(og en rekke andre gårder). Mathias var ii København og hørte at Ditlef Vibe søkte tjener. Oppsøkte Vibe på hotellet og ble ansatt. Ble så forvalter på Baroniet Rosendahl. Kilde: Paul-Lauritz Dahl, privat slekstbok, håndskrevet protokoll datert 1956. Flere i slekten skal ha fått tilsendt kopi, den jeg har sett er på Kapteinsgården og består av tre protokoller. ( EE) -------------------------- 'Det er flere teorier om Matias herkomst: a) Han er etterkommer av den adelige norske middelalderslekten Dal (viser til slekten Rynning). I Kristiansand bodde det på samme tid som skpper Dahl (Mathias sin far) også kapteinløytnant Offe Dal av den nevnte adelsslekt. Og i Dal`enes herresete Sandvik i Kvindherred treffer vi dels i Sunnhordalands-Dahlene, dels i de inngiftede slekter Frimann og Segelcke.. b) En beretning sier at Niels Dahl skal ha stammet fra Hitterø anneks til Flekkefjord (Hitra?) c) De kan også komme fra gården Nesseldal (Nasledal, Nasselsal) i Vestre Moland sogn, 6-7 km sydvest for Lillesand. Her finner man kilder. (Riise velger disse i sitt oppsett, men det er usikkert). Kilder: Per Riise: De eldste kjente ledd i den søndhotdalandske Dahl-slekt. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XII 1950 s. 397-402. | Dahl, Mathias Nielsen (I50509)
|
| 14448 | {geni:occupation} Forvalter Fritzøe Jernv. {geni:about_me} I denne listen over Saugbruksbetjenter blir han kalt Eilert Christiansen Bruun, nevnt [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?qc=ea000e24c1296f01efc455ad421e4135&ft=1&arkivid=3076228&serieid=3092741 1735-1748.] Han er også nevnt ved regnskap for Laurvig grevskap [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?ft=1&qc=0b3d2d45a34b6dcecdfe15a8dd4eef26&arkivid=3076228&serieid=3269611#3269611 1750-52 og 1760-1762] Nevnt ved innkjøp av tømmer [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?ft=1&qc=0b3d2d45a34b6dcecdfe15a8dd4eef26&arkivid=3076228&serieid=3279758#3279758 1735-1749.] Nevnt som tømmerfogd [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?ft=1&qc=0b3d2d45a34b6dcecdfe15a8dd4eef26&arkivid=3076228&serieid=3284575#3284575 1743-1751] Nevnt i hovedregnskapsboken [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?ft=1&qc=0b3d2d45a34b6dcecdfe15a8dd4eef26&arkivid=3076228&serieid=3218712#3218712 1750-1767] En ved samme navn er nevnt i 1785 (nevøen??) Nevnt i listen over jernverksbetjenter [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?ft=1&qc=0b3d2d45a34b6dcecdfe15a8dd4eef26&arkivid=3076228&serieid=3257975#3257975 1750-1777.] Nevnt som forvalter [http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_serie.php?ft=1&qc=0b3d2d45a34b6dcecdfe15a8dd4eef26&arkivid=3076228&serieid=3289740#3289740 1741-1769] 1762: Nevnt som forvalter ved [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=51&filnamn=xtr62lar&gardpostnr=1373&merk=1373#ovre ekstraskatten for Larvik], bosatt med sin kone i Husnr 1 på Langestrand. Og deres datter Anna Bolette. De har også to tjenestekarler. Han ble begravet 69 1/2 år gammel 03.03.1777 i Vestre Porsgrunn.[http://solumslekt.org/kilder/kirkebok/porsgrunn/vp1.php Vestre Porsgrunn.] | Bruun, Eilert (Ejler) Christiansen (I91004)
|
| 14449 | {geni:occupation} forvalter i Finnegården | Greve, Christopher (I28825)
|
| 14450 | {geni:occupation} forvalter over Kruckow-godset i Sogn {geni:about_me} Tok borgerskap i Bergen 28/1 1635. Fra 1640-årene til ca 1661 var han forvalter over Kruckow-godset i Sogn (Søreimsgodset); senere bodde han på Natvigen i Aardal som han eide. Han hadde flere barn i hvert ekteskap, men for tiden kjennes bare de anførte 3 sønner | Søfrensen, Lauritz (I69021)
|