Notater
Treff 14,951 til 15,000 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 14951 | {geni:occupation} Gjestgiver {geni:about_me} Hartvig Mogensen Jentoft kom til Petvig omkring 1728. Da overtok han en del av gården.Men fra 1741 eier han hele gården. Hartvig Mogensen Jentoft var jekteskipper og gjestgiver. Han var vistnok en velstående mann,og ved sin død i 1784,eide han 24 gårder.I tillegg eide han gårdene Ramsvik og Ure. Ved manntallet i 1762 bodde det 19 mennesker i Petvik.Det står også at gården kunne fø 2 hester,12 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer og 18 geiter. Hartvig Mogensen Jentoft var en mann med mange jern i ilden , bl.a. drev han med salthandel. I 1758 fikk han saltet ødelagt under en stormflo. -------------------- Ble født den 4 mar 1704 i Lyngvær, Vågan, Nordland. Skipper og gjestgiver i Henningsvær på Buksnes og Petvik i Lofoten. Gift 19 okt. 1740, Folden, Nordland. Han døde den 28 jul 1784 i Petvik, Buksnes, Nordland, 80 år gammel. | Jentoft, Hartvig Mogensen af Petvigen (I69219)
|
| 14952 | {geni:occupation} Gjestgiver | Bugge, Anna Sofie (I47876)
|
| 14953 | {geni:occupation} Gjestgiver | Kristiensen, Tønnes (I71338)
|
| 14954 | {geni:occupation} Gjestgiver i Vereide | Balchen, Jens Berentson (I67664)
|
| 14955 | {geni:occupation} gjestgiver og gbr, Gjestgiver på Svinøy. {geni:about_me} Tilforn giestgiver nærer sig nu som bonde med jordbrug og fiskerie | Grønbech, Fridrich Christophersen (I95711)
|
| 14956 | {geni:occupation} Gjestgiver på Kvitnes {geni:about_me} Gjestgiver, Kvitnes. Kilde: Bø bygdebok. Hadsel, Kvitnes. Gjestgiveribevillinger: Hans Femmer 1783-1790, J e n s B r ø n d l u n d, 1790-1795. K i r s t e n M a r i a, enka etter Jens, fortsatte drifta 1795-1799. Iver C. Bruenich, ble gift med Kirsten Maria, 1800- 1804. Kirsten Maria ble atter enke og fortsatte drifta, 1804. Var C. Bruenich bror til Raphael L. Bruenich, gjestgiver i Svartsundet i Hadsel. Kilde: Lofoten og Vesterålens historie, bind III, s. 392. Bruenichnavnet går igjen hos mine forfedre. Legg merke til at Anne Bergitte og Jacob Hectrup var tvillinger. Barn og ektefeller: Anne Bergitte, ca. 1808 med Enok Eilertsen, d. 1812 2. g. m. Hans Andreas Hansen i 1814, han død før 1860. Cille Marie gift i 1809 med Knud Olsen fra Grytting, han døde i 1856. Fire av deres sju barn ble gift med Bøfjerdinger. Anders Lockert, gift i 1814 med Hermichen Elisabet Robertsdtr. Brønlund, f. 1793 i Blokken og død i 1849. De flyttet til Skagen og senere til Lokkøya. -------------------- Drev handel og gjestgiveri på Kvitnes. | Brønlund, Jens Hasselberg Nilsen (I46887)
|
| 14957 | {geni:occupation} Glaremester og representant | Stiegler, Johan Sebastian (I66212)
|
| 14958 | {geni:occupation} Glashandlare | Wigardt, Peter (I76050)
|
| 14959 | {geni:occupation} Glassmester | Wittrup, Hans Olssøn (I95172)
|
| 14960 | {geni:occupation} glassmester og handlende | Stiegler, Johan Sebastian (I93070)
|
| 14961 | {geni:occupation} Glassmester på Eidsvoll | Sandmark, Hans Fredrich (I36977)
|
| 14962 | {geni:occupation} gm. em. Steffen Solheim bruk 1 | Furebotten, Randi Arnesdatter (I1744)
|
| 14963 | {geni:occupation} gm. enkemann -ola Rasmusson Risnes {geni:about_me} 3 barn. | Stegalvik, Dordi Johannesdatter (I3536)
|
| 14964 | {geni:occupation} Godseier {geni:about_me} '''Albert Peter Severin Collett''',til Mo Gård (1842 X 1896) was a Norwegian landowner. He was a son of landowner John Collett (1807X1891), grandson of judge Peter Collett and grandnephew of Christian Ancher Collett. He was also the father of chemist and industrialist Emil Collett[1] and physician Arthur Collett. He is known for taking over Salsbrukets Interessentselskab in 1871 and turning it into the estate company Firma Albert Collett. He was originally a clerk in Christiania Bank og Kreditkasse where Salsbrukets Interessentselskab wasa customer, but became a partner in Salsbruket in 1868. The company was taken over by his widow Nanna Høegh Collett (1854X1921), then from 1912 their sons Johan (b. 1874), Oscar (b. 1876) and Axel (b. 1880). ''Wife'': Nanna Hoegh - 04.06.1854 Senjen, died on 31.01.1921 Nanna and the children lived at Uranienborg Terrasse 11, Oslo. ===Children=== # Johan Collett - 22.11.1874 at Trondhjem # Emil Collett - 22.11.1875 at Trondhjem # Oscar Collett - 09.12.1877 at Trondhjem # Arthur Collett - 08.05.1879 - Oslo # Axel Collett - 06.08.1880 - Oslo # Johanne Antonette Collett - 28.04.1883; died on 30.05.1883 # Ove Gulberg Hoegh Collett - 22.01.1885 at Christiania # Dagny Karen Ann Collett - 02.03.1888 - Oslo # Knut Ørn Høegh Collett - 11.11.1889 - Oslo # Albert Jonas August Collett -17.12.1892 - Oslo ===Sources=== * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I106023&tree=IEA Albert Peter Severin Collett] * collettfamilyhistory.net: [http://www.collettfamilyhistory.net/Part%2024%20-%20The%20Norway%20Line%201810%20to%201890%20Rev.9.htm Albert Peter Severin Collett] * Vigde i Vår Frue Kirke i Trondheim 1873: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=vi16011873vfr&personpostnr=395&merk=395 Albert Peter Severin Collett] * Census 1875 Trondheim: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71601&personpostnr=636&merk=636 Albert Collett] * Census 1910 Kristiania: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392073588/ Nanna Collett] * Census 1910 Klinga: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036885001551 Nanna Collett] * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Collett Albert Collett] * collett.no: [http://www.collett.no/default.asp?menu=155 Firma Albert Collett] * historieboka.no: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1965&Category.ID=1308 Buskerud gård på Modum] | Collett, Albert (I37426)
|
| 14965 | {geni:occupation} Godseier {geni:about_me} Eksamen artium Kristianis 1892. Studerte sprog i Spania (Barcelona). England.Frankrike.Tyskland, 1892-1895. Ansatt i Enskilda Banken. Forretning i Gøteborg. Fra 1898 i Norge. Kjøpte eiendommen Mellem-Nes i Asker og bodde der til sin mors død. Overtok eiendommen Kviltorp, Bolsøy og drev denne til sindød. Tok initiativet til den første Astrup Slektsboken. | Astrup, Hans Ebbe (I37383)
|
| 14966 | {geni:occupation} godseier | Kahrs, Christopher (I6045)
|
| 14967 | {geni:occupation} Godseier | Stang, Andreas Nilsen (I37345)
|
| 14968 | {geni:occupation} Godseier | Schultz, Jacob (I49335)
|
| 14969 | {geni:occupation} godseier | Anker, Peter Martin (I51318)
|
| 14970 | {geni:occupation} godseier | Stang, Ole Andreas (I51420)
|
| 14971 | {geni:occupation} Godseier | Møllmann, Bernt (I53371)
|
| 14972 | {geni:occupation} Godseier | van der Maase, Ove (I71029)
|
| 14973 | {geni:occupation} Godseier | Løvenskiold, Thorvald (I72642)
|
| 14974 | {geni:occupation} Godseier Eidsvold Værk {geni:about_me} Jørgen Mathiesen, Jørgen Arthur Mathiesen, født 9. juli 1901, fødested Eidsvoll, Akershus, død 6. desember 1993, dødssted Nannestad, Akershus. Godseier. Foreldre: Godseier, kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858X1930) og Erikka Sophie Martine Cappelen Kiær (1866X1929). Gift 1) 10.12.1925 med Maren Johanne Løvenskiold (7.8.1905X27.12.1972), datter av godseier Carl Løvenskiold (1874X1949) og Elise Bruun (1879X1950), ekteskapet oppløst 1956; 2) 27.4.1956 med Christine Cecilie Charlotte Lovén f. Aall (21.1.1914X), datter av godseier, kammerherre Cato Aall (1871X1957) og Eugénie Faye (1886X1977). Dattersønn av Anders Ferrand Kiær (1825X98). Jørgen Mathiesen stod i spissen for en av landets største jord- og skogeiendommer med tilknyttede treforedlingsanlegg gjennom en trettiårsperiode. Han konsoliderte det tradisjonsrike familieforetaket etter kriseårene i mellomkrigstiden og gjorde Mathiesen-Eidsvold Værk til en betydningsfull foregangsbedrift innenfor norsk skogbruk i samarbeid med landets ledende skogforskningsmiljøer. Mathiesen vokste opp i en varmhjertet og livlig familiekrets preget av stor gjestfrihet, ble oppdratt etter prinsippet Xfrihet under ansvarX og fikk tidlig oppmuntring til å ta selvstendige initiativ i forretninger. Allerede på sin 18-årsdag sommeren 1919 ble han medeier i bedriften med en ideell halvpart. Faren gav uttrykk for at man etter verdenskrigen stod overfor et tidsskille, hvor det ville kreves andre egenskaper enn dem han selv hadde. Jørgen Mathiesen fikk også en noe annerledes utdannelse enn faren hadde hatt. Etter examen artium 1919 ble han riktignok sendt rett ut i praksis i bedriften med tittelen XlederkandidatX. Men han tok på eget initiativ to år på handelsgymnaset og fulgte i halvannet år undervisning ved universiteter i Storbritannia og Frankrike, bl.a. noe sosialøkonomi ved Oxford ved siden av språk- og litteraturstudier. Deretter vendte han tilbake til Eidsvoll og overtok den daglige ledelse av bedriften som 24-åring før han ble eneeier ved farens død 1930. Han overlot virksomheten til sønnen Haaken Severin Mathiesen 1963. Mathiesen overtok en bedrift som holdt på å gå over ende. Gjeldsbyrden gav negativ egenkapital og gjorde at banken i utgangspunktet satte trange rammer for den unge lederens handlefrihet. Men gjennom iherdig innsats opparbeidet han nødvendig tillit og fikk gjennomført en omstilling som førte bedriften ut av krisen. Et viktig grep var å rasjonalisere og bygge ut kapasiteten for fremstilling av cellulose til kunstsilke X et produkt med sterkt økende avsetning. Gjennomgripende modernisering av skogsdriften var et annet viktig element i snuoperasjonen. Mathiesens skoger var i utgangspunktet veldrevne, med fagutdannede forstmenn som forvaltere, men gamle prinsipper for skogsdrift stod forfall. En avgjørende forskyvning fra høstings- til dyrkingstankegang fant sted i skogbruket i 1930-årene. Her kom Jørgen Mathiesen som bedriftsleder til å spille en nøkkelrolle. Nytenkende forstmenn hadde en tid hevdet at skogens produksjonsevne kunne økes vesentlig ved overgang til bestandsskogbruk med flatehugst, og etter en overbevisende befaring gav Mathiesen klarsignal til å sette de nye prinsippene ut i livet. Dermed ble Mathiesen-Eidsvold Værk en foregangsbedrift som i nær kontakt med det forstfaglige miljø prøvde ut de nye driftsformene. Mathiesen argumenterte iherdig for omleggingen. XDet er på de store skogkomplekser eksemplet må settes,X skrev han i 1938 og hevdet at mindre skogeiere ville følge etter når de så resultatene. Her fikk han helt rett. Hans forsøk med importerte granplanter fra Sentral-Europa var imidlertid mindre vellykket på lengre sikt. Genetisk passet de dårlig i Hurdal-skogene, noe som i ettertid har ført til en omfattende skogdød i området. Under den annen verdenskrig utarbeidet Mathiesen på oppdrag fra Hjemmefronten en større fremstilling om Mål og midler i norsk skogbruk, som ble utgitt 1945 som ledd i den offensive gjenreisingspolitikken. Jørgen Mathiesen var stillfarende av vesen og et utpreget kultivert menneske. Han hadde en rekke tillitsverv i industriell sammenheng og i organisasjoner tilknyttet skogbruket, bl.a. som medlem av Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd og medstifter og en tid formann i Skogbruksforeningen av 1950. Han hadde en rekke verv i Det norske Skogselskap og ble æresmedlem 1964. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1961 og var kommandør av Dannebrogordenen, Finlands Lejons orden og den svenske Vasaorden, storridder av Islands Falkeorden og innehaver av flere andre utenlandske ordener. Etter at Mathiesen flyttet fra Eidsvoll til Linderud og overlot den daglige ledelse av bedriften til sin sønn i midten av 1950-årene, brukte han mye av sin tid på kulturelt arbeid. Han var styremedlem i Kunstindustrimuseet i Osloog medlem av rådet for Nansenskolen og Oslo Bymuseum. Han sørget også for at det gamle herresetet Linderud ble skilt ut som en stiftelse og bevart som kulturminne for allmennheten. Hans store interesse for slektsforskning førte ham over i heraldikken; han tok initiativet til dannelsen av Norsk Heraldisk Forening og var det første norske medlem av Académie Internationale d'Héraldique. Hans kulturelle interesse kom dessuten til uttrykk ved at han 1936 tok initiativet til og siden finansierte en bredt anlagt faghistorisk fremstilling av de Mathiesenske eiendommer og bedrifters utvikling gjennom 300 år, et flerbindsverk som ble fullført 1985. Verker Egne hjem for faste skogsarbeidere ved Mathiesen-Eidsvold Værk, 1943 Meddelelser til slekten Mathiesen, Eidsvoll 1944 Mål og midler i norsk skogbruk, Sak og samfunn 10, Bergen 1945 Problemer i norsk skogbruk, bilag til Tidsskrift for skogbruk nr. 1/1949 Kilder og litteratur Stud. 1919, 1950 A. Schou: Haaken Larpent Mathiesen. Et minneskrift, Eidsvoll 1958 HEH 1979 F. Sejersted: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bd. 3, 1979 E. Lange: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bd. 4, 1985 H. Cappelen og O. Aalde: nekrologer i Aftenp. 14.12.1993 L. Opstad: nekrolog i Aftenp. 20.12.1993 Forfatter: Even Lange Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Jørgen Mathiesen. (2011-10-27) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Jørgen_Mathiesen/utdypning | Mathiesen, Jørgen Arthur (I72913)
|
| 14975 | {geni:occupation} godseier i Rømskog {geni:about_me} Mads Wiel Stang ===Klokkerbok=== * Døde og begravede 1909, Østfold fylke, Halden, Klokkerbok nr. 11 (1906-1934), side 181 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=387&idx_id=387&uid=ny&idx_side=-147 Mads Wiel Stang] - 23 Aug 1909 - Halden | Stang, Mads Wiel (I37354)
|
| 14976 | {geni:occupation} Godseier og forstkandidat | Løvenskiold, Carl (I72644)
|
| 14977 | {geni:occupation} godseier og industrimann | Mathiesen, Haaken Larpent (I72909)
|
| 14978 | {geni:occupation} Godseier på Amble, Sogndal ( Det Heibergske Museum) | Heiberg, Hans Knagenhjelm (I35343)
|
| 14979 | {geni:occupation} Godseier paa Vivelstad, Tjøtø, GodseierVevelstad.. Skipsreder, Godseier {geni:about_me} Johan Christian Mikkelsen Hvid Hvid var født på Dønnes i Nesna og var sønn av "stiftsskriver" Michel Hvid og hans hustru Anne Blix. Johan Chr. Hvid ble Trondhjems-borger og drev i mange år med fraktfart og eksport av fisk til Vest-Europa, og han ble en meget velstående mann. Han giftet seg med enken Maren Greger på Vevelstad og han flyttet etter dette dit. Maren hadde tidligere vært gift med godseier Frantz Winther på Vevelstad og hadde sine røtter p Tjøtta. Johan og Maren fikk kun et barn; en datter som ble døpt Maren Catharina, og som i 1765 ble gift på Tjøtta med sorenskriver Niels G. Brodtkorb. Johan Christian Hvid døde på Vevelstad i 1765. http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000002.html#I9886 * RESIDENCE: Kjøpmann og Skipsreder i Trondheim (Bosatt der i 1745) * OCCUPATION: Godseier på Vevelstad, Tjøtta * BIRTH: 1714 * BAPTISM: 11 Feb 1714, Dønnes Kirke * DEATH: 1765, (1767 ?) Tjøtta, NO * EVENT: 1751, Kj. 'Irgens-godset' av baron Jacob de Petersen's arvinger -------------------- EVENT: 1751, Kj. 'Irgens-godset' av baron Jacob de Petersen's arvinger -------------------- Johan var godseier på Vevelstad. | Hvid, Johan Christian Michelsen (I69274)
|
| 14980 | {geni:occupation} Godseier Rørosgaard, Røros Gruberm Røros, Sør - Trøndelag Forvalter | Holst, Theodorus Bergman Clausen (I64448)
|
| 14981 | {geni:occupation} Godseier RørosgaXrd {geni:about_me} Proprietær og bergmester eide Røros Gård. Brostrup Irgens, født 1654 i Røros gård (1658 ?) (Trondheim ?); død 1704 i Røros (1699 ?); gift med Anne Margrethe Hansdatter Wesling 1696; født 1661 i Trondheim; død 04 des 1733 i Røros. | Irgens, Kristian Brostrup (I20381)
|
| 14982 | {geni:occupation} Godseier RørosgaXrd, Kaptein i Snaasenske Kompani Innherred | Holst, Søren Schjelderup (I89827)
|
| 14983 | {geni:occupation} Godseier til Dønnæs {geni:about_me} =DØNNES= ligger i Dønna kommune, Nordland. Helt nord på øya Dønna, på østsida inn mot leia ligger den gamle herregården. Dønnes nevnes allerede tidlig på 1000-tallet I 1675 solgte Preben von Ahnen Dønnes med frigårdene Gautvik, Møndnes og Hernes i Salten til Peder Christophersen Tønder. Han fikk fornyet de adelige frihetene for seg selv og "ekte livsarvinger og descendenter" i 1679, og Dønnesble dermed stamhus i hans slekt. Slekten Tønder stammet opprinnelig fra Sønderjylland, og var kommet derfra med herr Peders far eller farfar. Han var utdannet teolog og hadde bodd flere år i Frankrike før han bosatte seg i Trondheim. I 1691 ble han også amtmann i Nordland. Peder Tønder var antagelig den første eieren siden Pål Vågeskalms tid som bosatte seg på Dønnes. Han brakte gården opp i standsmessig form, og anla antagelig den første lille parken like ved gården. Han døde på Dønnes i 1694 uten arvinger. En brorsønn av han, Reinholt Fredrik Tønder, var bestemt til hovedarving. Men da han høsten 1704 reiste nordover kullseilte han og druknet rett sør for Dønna. Bror til Reinholt Fredrik, Arnoldus Tønder, overtok Dønnes, men døde få år senere. Enken, Maria Anna Emahus, giftet seg deretter med overauditør Peder Brønlund. Omkring 1720 brant store deler av Dønnes to ganger, men ble bygd oppigjen. | Tønder, Arnoldus Olsen (I53357)
|
| 14984 | {geni:occupation} Godseier til RørosgaXrd, Overstiger | Holst, Claus Paulsen (I46957)
|
| 14985 | {geni:occupation} Godseier til Tjøtta. Ordfører i Alstadhaug | Brodtkorb, Niels Gierbrand Winther (I97287)
|
| 14986 | {geni:occupation} Godseier, gårdbruker | Schielderup, Melchior Willumsøn (I49399)
|
| 14987 | {geni:occupation} Godseier, Kaupanger | Knagenhjelm, Niels II (I14848)
|
| 14988 | {geni:occupation} Godseier, kjøpmann i Halden. {geni:about_me} '''Niels Anker Stang''' (1832-1914) godseier, hvis store skogeiendommer i Indre [http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stfold Østfold] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus Akershus] (ca. 220 000 daa) dannet grunnlaget for [http://no.wikipedia.org/wiki/Stangeskovene A/S Stangeskovene]. Gift 30 Nov 1857 i Halden med: [http://www.geni.com/people/Cathrine-Stang/6000000016814140524 Cathrine "Trine" Andrea Faye] (1832-1890) ===Barn=== # Margrethe Cathrine Stang - 1858 - Halden # Cathrine Andrea Stang - 1860 # Antonette Petronelle Stang - 1863 # Anna Christine Stang - 1865 ===Kilder=== * Folketelling 1865 Fredrikshald prestegjeld: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037979005927 Niels Anker Stang] * nettdiesen.com: [http://www.nettdiesen.com/7000.html Niels Anker Stang] * Hvem er Hvem? 1912 p248: [http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0256.html Stang, Nils Anker] * tore.vamraak.no: [http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=18846 Niels Anker Stang] * Registreringssentral for historiske data: [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0101&kenr=007&bnr=0426 Niels Anker Stang] * Store norske leksikon: [http://snl.no/Stang/yngre_haldenslekt Den yngre Halden-slekt Stang] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Stangeskovene Stangeskovene AS] * stangeskovene.no: [http://stangeskovene.no/ Stangeskovene AS] * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_grunneiere Liste over Norges største grunneiere] ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte menn 1832-1833, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 4 (1823-1834), side 196 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7425&idx_id=7425&uid=ny&idx_side=-109 Niels Anker Stang] - 9 Sept 1832 - Halden * Ekteviede 1857, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 7 (1857-1865), side 283 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=384&idx_id=384&uid=ny&idx_side=-285 Niels Anker Stang - Cathrine Andrea Faye] - 30 Nov 1857 - Halden * Death not found Halden - 1909 -10 or 11 | Stang, Niels Anker (I20864)
|
| 14989 | {geni:occupation} Godseier, komandørkaptein {geni:about_me} Godseier Sætre, Prestebakke, landbruksutdannet i Danmark. | Stang, Niels Anker (I51407)
|
| 14990 | {geni:occupation} Godseier, skog- og sagbrukseier. | Stang, Thomas Andersen (I37328)
|
| 14991 | {geni:occupation} Godseier, Store Solum i Skoger | Arveschoug, Ulrich Fredrik (I67024)
|
| 14992 | {geni:occupation} Godseier. {geni:about_me} Kilde: Illustrert Biografisk Leksikon: Nanna With, s.483 Norsk Personalhistorisk Tidsskrift 192, s.322 | Knagenhjelm, Nils Joachim (I47712)
|
| 14993 | {geni:occupation} Godseier. Skutehandler., Godseier, Godseier. Skutehandler {geni:about_me} Henrik Jacobsen Friis til Molland. Død 1652. Nevnt fra 1610 til 1650 [Per Reidar Bjørnerud Christiansen i "Genealogen" (NST) 2/96]. (Barn 8:343, Far 10:1372, Mor 10:1373) | Friis, Henrik Jakobsson til Molland (I75375)
|
| 14994 | {geni:occupation} Godseier., bekjent museumsmann på Amble | Heiberg, Gert Falch (I47768)
|
| 14995 | {geni:occupation} Godseier/Anmtmann {geni:about_me} Peder Christoffersen Tønder blev født 8 Sep 1641 i Nordmøre og døde i 1694 på gården Dønnes i Helgeland. Han var søn af tolder og foged på Nordmøre Christoffer Nielsen Tønder (1587-1656) og Karen Olufsdatter Skriver (f. ca. 1610). Slægten stammede fra byen Tønder i Sønderjylland. Peder Tønder var teolog, men blev aldrig præst. Han var berejst og havde været både i Paris og bosat i Danmark. Da han vendte tilbage til Norge, blev han embedsmand, og på et tidspunkt slog han sig ned på gården Dønnes, som han købte af Preben von Ahnen. Han giftede sig med Folchen Fremersdatter, enken efter den tidligere forpagter på Dønnes, men fik aldrig børn. Da han i 1691 blev udnævnt til amtmand over Nordlandene, fik han lov til at blive boende, da amtmandsgården i Bodø var stærkt forfalden. Peder Tønder var ikke adelig, men fik i 1679 alligevel bevilling til at nyde adelsrettigheder for et antal gårde i Nordland, herunder Dønnes. Efter Peder Tønders død overgik Dønnes til broderen Ole Tønders enke, Maren Schjelderup, og derefter til deres sønner, først til Reinholt Tønder, som druknede i 1704, og derefter til Arnoldus Tønder, som var gift med Maria Anna Emahus. [Kilde: Axel Coldevin: Jordegods og Storgårder i Nord-Norge, Lokalhistorisk Forlag, 1989] | Tønder, Peder Christoffersen (I70627)
|
| 14996 | {geni:occupation} godsejer {geni:about_me} Var 1682 Kornet ved 1. jydske nat.XRytter-Reg., deltog som Kornet ved Oberst Juuls Reg. i Kampagnen i Irland, død i Dec. 1699 pludselig. var ikke g. m. Anne Cathrine Kaas (Dueholm m. fl. Amters Skifteprot. 123. X N.). | Kaas af Sparre, Palle til Lyngholm (I69400)
|
| 14997 | {geni:occupation} Godsejer | Knuth-Knuthenborg, Johan Sigismund (I20433)
|
| 14998 | {geni:occupation} Godsejer | von Lüttichau, Christian Ditlev (I47515)
|
| 14999 | {geni:occupation} godsejer | Lerche, Georg greve (I48391)
|
| 15000 | {geni:occupation} Godsejer | Løvenskjold, Herman Frederik (I65433)
|