Notater
Treff 1,501 til 1,550 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1501 | Fænrik ved Akershusiske regiment 1644-45, ved Tronhjemske r egiment 1645, ved Stavangerske regiment 1645-47, i udenland sk militærtjeneste 1650-53, løjtnant 1653, var i Venedig 16 56, imm. ved ved universitetet i Siena 1656, kaptajn og kom panichef i Bergenhusiske nationale Infanteriregiment 1657 , major 1660, oberstløjtnant 1657, vicekommandant i Bergen( 1678)-1679, fik 1684 inspektionen med landmandens armatur. | Holberg, Christen (Vielum) Nielsen (I47648)
|
| 1502 | Fødd omkring 1590 iflg. Roger de Robelin: Skanke ätten, s. 468 Foged i Jemtland. Borgermester i Trondhjem. Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående. | Rasmussen, Daniel (I97695)
|
| 1503 | Fødeplass og dato er ukjent. | Nilsdatter, Ingeborg Nilsdtr (I2542)
|
| 1504 | Fødselsåret må i alle fall ha vore før 1664. 1672 er kome fram ved gravleggjinga - då nemnt 77 år gamel. | Raknes, Marit Olsdotter (I85785)
|
| 1505 | Født 06.12.1688? | Ramm, Johan Henrik Kaptein (I71742)
|
| 1506 | Født 17.11.1819? | Ramm, Marthe Louise (I89102)
|
| 1507 | Født 19 jul. 1650, Trondhjem., døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansen, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns. Død 20 mai 1706, Hamarøy, klokken 10 om morgenen. Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland). Residerende pastor til Hammarøy 1677. Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.103 Skifte 16 nov. 17163. Skifte etter ham begynner 16.11.1716, men da hans barn blir enige om at deres mor skulle beholde hele boet, ble skiftet ikke fullført. Han ble i 1677 residerende pastor til Hamarøy, og døde i embedet. Som andre nordlandsprester på de tider, drev han også jektebruk. Han var således jekteeier, og reiste personlig annet hvert år til Bergen med denne. Han og Steigens sogneprest, som også var jekteeier passet hverandres embeder når den andre var i Bergen på jektefart. Han omtales som en staselig og myndig mann - både som skipper og prest. | Schielderup, Jens Nielssen (I47834)
|
| 1508 | Født 26 jun. 1637, Trondhjem.HaXndskreven notat i det kgl. b ibl. udgave af Erlandsen.70. Død 11 aug. 172171, begravet 2 6 aug. 172171. svenske Konge Carl Gustav, og va r Capellan her [Støren Præstegjeld] fra 1661 til 1689, da h an fik Sognekaldet, paa hvilket han længe havde havt Exspec tance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han paa følgende Maade skildt ved Embede t. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erho ldt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen . Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Fad eren som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved d ennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen s ig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling o g af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at h an skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Efterm anden. Døde 1721, omtr. 83 Aar gl., og efterat have været h enimod 60 Aar Præst.70 Efter et haXndskreven notat i det kgl . bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund' s Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whi tte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der ' havde først Hr. Jacob paa FraXsten, siden Hr. Peer Schelleru p') ikke Clara? eller Christine, men 'Lisbet', og synes hel ler att have været en Whitte, da hun staXer som No. 14 af Ba stian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjoXnt Hr. Lun d rigtignokk ogsaa (allerede foXr hende) har nevnt en ande n Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) leve de hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enk e efter en Christopher Dorp. Ifølge Gerhard Schønning er Pe der Schjelderup gift med Clara Nielsdatter Tausan. Gift 1 o _____med Clara Nielsdatter Tausan Datter af Niels Hansse n Tausan og Kirsten Nielsdatter Balg. Clara Nielsd. fik Hr . Peder Skelderup Vice-Past til StoXren. Clara eller Christi ne Tausan, datter af Niels Hansen Tausan, Sognepræst til St øren. Hun blev siden gift med Peder Schjelderup, Sognepræs t sammesteds, og nævnes i Forhandlingerne om Delingen af Th rondhjems Sogne 1694. Gift 2o _____med Elisabet Sebastians datter White begravet 27 okt. 1717, Støren. Datter af Sebas tian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge) Børn af Peder Jørgensen Schjelderup og Clara Nielsdatter Ta usan: .Jørgen Pedersen Schjelderup, f. 1666, Støren ?, d. 1706, S tøren ? .Niels Pedersen Schjelderup, f. 1668, Støren. .Jens Pedersen Schjelderup .Hans Pedersen Schjelderup .Jonas Pedersen Schjelderup, d. 1723, Holland. .Anna Kirstine Schjelderup .Gidsken Schjelderup, f. omkr. 1670 .Sara Schjelderup .Maren Schjelderup, d. 1730 .Lucie Schjelderup .Peder Pedersen Schjelderup, d. 1755 | Schielderup, Peder Jørgensen (I47818)
|
| 1509 | Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638. Første gang jeg har registrert Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med). Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold. I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen. Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland: "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussønanrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaardmaa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758." "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)." "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770. Barn: | Rasmussen, Daniel (I97695)
|
| 1510 | Født ca. 1487 i Flensborg. Død 1. juli 1569 i Haderslev . ~ 1. gang med Margrethe MECKELBORCH (-1538). ~ 2. gang me d XI.1849 Marina Jacobsdatter OLDENDORPH (1511-1546). · Køb mand i Haderslev, borgmester der 1546-1569. Gift først me d en søster af borgmesteren i Haderslev, Henrich Mechelborg , 'med hvem han havde et talrigt afkom'. Olufs svoger i 2 . ægteskab, Johannes Oldendorph kaldte ham en 'en ryggeslø s mand som til den dag idag er gudløs'. Han fik sit efterna vn efter sin første hustru. | Mechlenborg, Oluf Jenssøn Sr. (I88942)
|
| 1511 | Født død. | Møllerup, Hans (I37650)
|
| 1512 | Født død. | Klette, Ulrik Fredrik Møllerup Jakobsen (I51956)
|
| 1513 | Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen). Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381). Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander". Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes. Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning | Blix, Hans Lauritzen (I36299)
|
| 1514 | Født i Bergen og sønn av biskop Jens Pedersen Schelderup. Sokneprest i Søgne 1605-1622. | Schielderup, Christen Jenssøn (I47812)
|
| 1515 | Født i Eivindvik hovedsogn. | Rasmusdtr., Anna Rutledal. (I31855)
|
| 1516 | Født i Nordenbro. Fra Fæbæk. Bor ved FT 1834 Bøstrup i Fæbæk by. Forlovere ved vielsen med Elise (står som Lise) Anders Hansen og Frederik Nielsen. Kirkebogen for Tranekær: Vielsen foregik i Bøstrup kirke. Brudgommen har haft de naturlige kopper. Bruden er vaccineret. Har muligvis en datter Anne født 1813 død 1814. Begravet 19/2, 54 år. | Rasmussen, Claus (I95764)
|
| 1517 | Født kl. 3 om ettermiddagen | Hiorth, Cisilia Hansdtr. Hansdatter (I48799)
|
| 1518 | Født kl. 5 om ettermiddagen | Hiorth, Catharina Hansdatter (I48797)
|
| 1519 | Født omkring 1582 og døde trolig like etter. | Bugge, Sara Nielsdatter (I47785)
|
| 1520 | Født omkring 1605 Død 24 dec. 1657, Trondhjem, Han døde her [Trondhjem] 24 De cember 1657, begravet 31 dec. 1657, Trondhjem, Begravet Nyt aarsaften. Blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 163 7 første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Tr ondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i Skogn, hvor han funge rede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsa t som res. Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde he r 24 December s. A. og blev begravet Nytaarsaften. Jørgen S kielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tviv l en Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev h ans Eftermand som Biskop. Der hænger et Maleri af Jørgen Sk ielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger. Skifte 25 jun. 1667, Trondhjem: Avdøde herr Jørgen Pederse n Skielderup, E. Anna. PaXbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fi kk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hj emgave med 300 Rd.. | Schielderup, Jørgen Pedersen (I35366)
|
| 1521 | Født på Rambø i Tjelsund 15. januar 1728. Gift 11. juni 1757 med sin tremenning Mette Nysted Harr Mette Nysted Harr var født på Liland i 1733, og døde på Tranøy i 1801. Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland Både jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far på Rambø, men på Liland utvidet han forretningen ved å løse Bergensborgerskap og ved å overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev på å drive gjestgiveri på Liland. Straks etter ble han også lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen Det heter i brevet: «Saasom I ved eders store Skiødesløshed og Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive EmbedetsBreve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene». Dette var i 1777. Året etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død. Sogneprest Peder Arctander skriver i sin beretning om sine husbesøk i 1775 at både Hveding og hans kone kunne skrive, og det samme kunne de eldste barna. Han eide 1 vog jord, muld og sandjord, men ingen skog. Dessuten åtte kyr ogto hester. Han var sønn av Aron Arctander, også en av våre forfedre. I sin bok om husbesøk, skriver Peder: " No: 1. Christen Hveding, fød på Rambø 1730 den 15. januar. Sygelig.Skikkelig. Selveierjord 1 Vog. Muld og sandjord. Ingen skaug.8 kjør, 2 hester.Skriver skikkelig". Om hans hustru, Mette Nysted Harr sier Peder: "Sygelig. Skriver og." Om de eldste barna sier Peder at de kan skrive. Den ene har lært seg det selv.(Se forøvrig avskrift av Saltens Tingbok for sommer- og høsttingene 1775 samt høsten 1778 Mette Nysted Harr og Christen Hveding hadde seks barn, hvorav ett døde ganske tidlig etter fødselen. De fem som vokste opp var: Ingeborg, Hartvig, Ingeborg Sofia, Anne Bendikte og Ole. Christen Hveding døde den 27. desember 1785,og ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar året etter. Boet utgjorde 1616 riksdaler og 19 skilling, og av dette var det sølvtøy for 136 Rdl. En sølvkanne ble verdsatt til 50 Rdl. I sin tid ga Christen Hveding og hans koneen alterbok i fagert, sølvbeslått bind til Evenes kirke. En ettersøkning foretatt i 1921 viste at alterboken var forsvunnet. Christen hadde en svak helse, og på grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut. Den eldste sønnen var også sykelig. I det siste året Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde 27. desember 1785. Han ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar 1786. Boet etter ham var på 1616 rd. og 19 shilling. Det var sølvtøy for 136 rd. En sølvkanne var verdsatt til 50 rd. Christen og Mette fikk seks barn: Ingeborg Hartvig Ingeborg Sofia Anne Bendicte Tre år etter mannens død giftet Mette seg om igjen 6. august 1788 med bonde og skipper Jens Rasmussen Trane fra Dyrøy i Tranøy. Dette ekteskapet var barnløst. | Hveding, Christen Hartvigsen (I97893)
|
| 1522 | født på skipet mellom Norge og USA | Hansen, Atlantus (I6856)
|
| 1523 | Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen». Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet). Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper. Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» . Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år. Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren. Christen Ellen og muligens nok en datter ved navn Maren | Hveding, Hartvig Christensen (I69226)
|
| 1524 | Født søndag morgen kl.5 | Hiorth, Andreas Hansson (I48801)
|
| 1525 | Født: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=1&sql=low%5Fprestegjeld+ like+%27eivindvik%25%27++AND+low%5Fforenamn+like+%27s%25%27 ++AND+low%5Fetternamn+like+%27l%25%27++AND+aar%5Fhending+%3 E%3D+1830++AND+aar%5Fhending+%3C%3D+1837+++ORDER+BY+forenam n%2C+etternamn&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=1 | Grinde, Sygni Larsdotter (I22436)
|
| 1526 | Født: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=2&sql=low%5Ffar%5Fbustad +like+%27rutledal%25%27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternamn&ap pinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=9 Daabs D.: 3/8 (hj.døbt 1/8 af Hans C. Rutledahl),'Barnet fø d Tvilling' Død: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbgravlagde&page=1&sql=low%5Fbustad+li ke+%27rutledal%25%27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternamn&appin fogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=4 | Rutledal, Hermund Hansson (I29252)
|
| 1527 | Født: http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging =yes&ptype=single&db=dbdoypte&page=3&sql=low%5Ffar%5Fbustad +like+%27rutledal%25%27+++ORDER+BY+forenamn%2C+etternamn&ap pinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=3 Daabs Datum: 25/10 Marie maX være død før FT 1865, for hun finnes ikke. | Rutledal, Marie Hansdtr (I40204)
|
| 1528 | Første kongeson født i Danmark i 100 År. | af Danmark og Norge von Oldenburg, Knud Prins (I96429)
|
| 1529 | Ført som brukar kr. 1676 til 1712 I 1703 maXtte Jakob bøte med buet sitt, daX han hadde faXtt ba rn med tenestejenta si. I skifte etter Jakob faXr vi vite a t han handla med von der Lippe i Bergen og skulda skulle be talast med tjørevirke. | Akse, Jakob Torsteinsson (I82657)
|
| 1530 | G.m. Ivar Iversen Bøthun. Bor i Fresvik | Hjellum, Gjori Olsdtr (I29335)
|
| 1531 | G.m. Rolf Abrahamsen, 2 barn | Brodtkorb, Hanna Josephine (I93878)
|
| 1532 | G.m. Sonja KilleXn, f. 1918, 1 barn | Koren, Wilhelm Friman (I93880)
|
| 1533 | G.m. Sønnøv Tufte, f. 1912 | Christie, Petter Johan Fretheim (I93881)
|
| 1534 | G.nr.18, Bruk 1 i kr.1758-1803 Fikk i 1774 skøyte på "1 pund av Indre Eral som han selv påbor" | Hafstad, Erik Madsson (I95198)
|
| 1535 | G.nr.61 (Hafstad), Bruk 7 (Indre Hafstad) i 1738/43-1789 Dei første 5 åra hadde han bygsel på halve garden. | Olson Hafstad, Mads Olson (I67690)
|
| 1536 | G.nr.61 (Hafstad), Bruk 7 (Indre Hafsted) i 1789-1806/22 Var ca. 50 år da han tok over drifta. I hvertfall siden 1772 hadde det vært 2 hushald på garden, farens andre og Ole's. Var bruker av halve garden året før han døde. Skjøtte halparten av gården til eldste sønnen i 1806. | Hafstad, Ole Madsson (I95197)
|
| 1537 | ga Peder Anderssen kår. Dvs. at Jakob også må ha brukt bruk B dette året. | Eide, Jacob Jonson (I95477)
|
| 1538 | Gardbruker i Fjelberg, gift med Maren Larsdtr. | Brose, Jens Andersson (I98534)
|
| 1539 | Gardbruker paX Eikeland i FinnaXs. G1 med Catherine Larsdtr FaXberg G2 med Utilia Frauenknecht B IV, s. 202: '5 Erik Andersson Brose, son til presten i Fjelberg, Ander s Jensson Brose, var 49 aXr gl. i 1701. Velstandsmann og sjø lveigar. G.m. 1. Cathrine Larsdtr. Faaberg, d. 1689. Born : a. Anders, gjestgjevar i Mosterhamn, vestre (nr. 4). b. A nna. Anders vart oppattgift med 2. Utillia Fraunknegt. Barn lause. Erik arva Eikeland etter faren, som hadde garden som pant . Erik var eigar til han døydde. Saman med brørne sine aXtt e han OrninggaXrd paX Stord, som dei bytte med Trones, med fr u Sidsel Juel. Dei selde Trones same aXret. Erik aXtte og 3 s pann smør i Myklebust. Erik maX ha vore noko kranglevoren av seg. I 1704 maXtte ha n bøta 8 rdl. fordi han hadde tillagt Hans klokkar noko so m ikkje var sant. Same aXret var han i sak med presten, Han s Rafnsberg for skjellsord, og so stemnde han klokkaren o g Svein Espeland fordi dei hadde vitna falsk i saka mot pre sten. I 1708 stemnde han Ola GrønaXsvaXgen for noko ved. I 16 77, straks Erik var komen til Eikeland, stemnde han Mikke l Eikeland fordi han ikkje ville fraXvika bruket i Eikeland , som Mikkel hadde sagt opp paX vilkaXr at han fekk bygslepen gane att. Ei Malene Eikeland vitna dottera sine ord, som h o hadde høyrt daX ho rodde paX byvegen med Mikkel og kona ti l Erik, at Mikkel hadde sagt at dersom han fekk førstebygse len att, kunne Erik faX ta jorda igjen. Mikkel nekta aX ha sa gt opp bygselen, og sa han ville ha bruket solenge han grei dde skattar og landskyld. Retten meinte at jorda var ikkj e oppsagd paX lovleg maXte, og Mikkel vart dømd til aX sitja m ed bruket. Samstundes stemnde Erik Mikkel for ein stut so m Mikkel skulle fø fram for han og som var bortkomen jonsok tider. Mikkel meinte at stuten var framfødd naXr det leid ti l jonsok, og retten meinte det same. Same aXret fredlyste Er ik Eikelandskogen. I 1681 stemnde Erik oppsitjarane paX øvr a Grindheim, Skimmeland og Espeland fordi dei ikkje heldt s kiftesgarden vedlike. Dei lova aX halda gjerdet i stand. Det vart halda skifte etter Erik i 1709. Nettoeiga i buet v ar 156 rdl. 1 mrk. 9 skill., men daX var det uvisse utestaXan de ikkje medrekna. Dette skulle ekkja krevja inn og ha ti l gravferdsvederlag. Buet aXtte heile Eikelandsgarden som va rt verdsett til 75 rdl. I Midtebne i SkaXnevik aXtte buet 1 2 mrk. smør med bygsel. Ola Teigland kravde 2 mrk. 18 skill . for arbeid paX kyrkja. Truleg hadde Erik vore kyrkjeverje . Mostrakyrkja skulle ha 2 rdl. for gravferda. Truleg var t han gravlagd inne i kyrkja. I buet var elles 8 kyr, 3 kal var, 1 stut, I not, 2 børser og ymse anna. Erik var brukar paX bruk A til Mikkel paX Bruk B fall fraX. Ha n tok daX over heile garden. I 1703 bygsla han bort tredjepa rten til Omund Omundsson Ottrøyno. Resten brukte han til ha n døydde. Garden vart daX delt i 2 like bruk som seinare fek k b.nr. I og 3.' | Brose, Erik Andersson (I98532)
|
| 1540 | Gardbruker paX Valvatne, Stord. | Brose, Anders Andersson (I98529)
|
| 1541 | gården ble først på 1800-tallet delt i 3 bruk. | Eide, Jacob Jonson (I95477)
|
| 1542 | Gards og ættesoga for Kvinnherad band 2: Ivar og Anna er fø rd opp som brukarar paX Furuberg. Dei er ogsaX førde opp so m brukarar paX Øyre med fylgjande born: 1. Ingeborg 2. Jon 3. Peder (1669-1754) g.m.Anna Andersdtr Sundal b. Furuberg 4. Ragnhild gm. Per Matssonn Ask 5. Hans (1676-1762) g1m Seselie Andersdtr Guddal, g2m Sigri d Mattisdtr Øvrehus, b. Tveitnes. Norodd Hagenson: 'Skiftet etter Ivar Kollson bør ha en viss interesse: Det e r fra 26. feb. 1697. Det er gjort paX Fureberg i Strandebarm , men staXr feilregistrert paX Furenes. I tillegg staXr det St randvik i protokollen, men det er feil. Enken er kalt Anne Hansd og barna er Joen Eritzland, Peder , myndig, Niels, utenlands i 12 aXr, skal være død i Tyrkiet , Hans 21 aXr, Ingebor g.m. Hagtor Øye, Ragnilde 25 aXr. Enke ns laugverge er Ifuer Braatun. Selv om enken er kalt Anna Hansd, finner jeg det likevel ri melig at det er Heinesd som er det riktige' | Øvre Furuberget, Ivar Kollson (I69481)
|
| 1543 | GaXrdbruker paX Viker, Ons*y. | Viker, Martin Nielsen (I80792)
|
| 1544 | GaXrdbruker paX Viker, Ons*y. | Viker, Martin Nielsen (I80792)
|
| 1545 | Geheimekonferensraad, Hofjµgermester, fh. Overskµnk, Ridderaf Elefanten, Greve. | Danneskiold-Samsøe, Christian Conrad Sofus (I47553)
|
| 1546 | Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra Reformationen til 1864 | Lorch, Maria Marika (I89891)
|
| 1547 | Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra Reformationen til 1864 | Lange, Brigitta (I89893)
|
| 1548 | genealogy.hagerup.com Gravsten Vår frelsers | Falch, Emilie Therese (I99944)
|
| 1549 | genealogy.hagerup.com: Gravsten Vår Frelser | Falch, Lajerta Theodora (I99937)
|
| 1550 | Generalaudit°r, Generalmajor. Adlet Tuxen 31 mar 1749 for sin indsats som spion specielt i forhold til Rusland | Møller, Christian Friis (I67442)
|