Notater
Treff 15,051 til 15,100 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 15051 | {geni:occupation} Grosserer | Hoch, Johan Fredrik (I64860)
|
| 15052 | {geni:occupation} Grosserer | Hansen, P.F. (I65627)
|
| 15053 | {geni:occupation} grosserer | Meincke, Hilmar (I75960)
|
| 15054 | {geni:occupation} Grosserer | Dybwad, Jens Marinus (I98985)
|
| 15055 | {geni:occupation} grosserer (jernvarer) | Paus, Ole (I72944)
|
| 15056 | {geni:occupation} Grosserer i Bergen | Sundt, Lars Jacob (I27784)
|
| 15057 | {geni:occupation} Grosserer i Christiania, justitsraXd {geni:about_me} '''Christian Ancher''', (1711-1765) kjøpmann, trelasthandler og skipsreder. Foreldre: Sogneprest Bernt Ancher (1680X1724) og Karen Tanche (1685X1758). Gift 17.6.1744 i Christiania med Karen Elieson (11.4.1723X9.12.1806), datter av kjøpmann Iver Elieson (1683X1753) og Karen Mortensdatter Leuch (1690-åreneXfør 1765). Far til Bernt Anker (1746X1805) og Peder Anker (1749X1824).. Christian Ancher var ikke bare far til to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han fremstår i kraft av sin egen innsats som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Fra nokså enkle kår klarte han i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer. Som ung gutt kom han inn i Christianias handelsliv på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, byens fremste handelshus, som siden ble videreført av deres sønner. Her avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og 1744 giftet seg med Karen Elieson, datter av en av Kristianias virkelige matadorer. Gjennom hustruens rikdom og familieforbindelser ble Ancher ført inn i det ypperste handelspatrisiat, men han opparbeidet selv sinebedrifter til deres betydelige størrelse. Fra slutten av 1740-årene opplevde Christianias handel en generell oppgang. På 20 år ble både skipsflåte og tollinntekter fordoblet. Mot betaling skaffet Ancher seg 1746 tittel av kommerseråd og noe senere justisråd. Som allsidighandelsborger tilhørte han gruppen XNegotianterX, og 1760 var han blitt byens største trelasthandler med en skurd på 400 000 bord. Han drev også omfattende skipsfart, mens et forsøk på manufaktur gjennom et XPuntlærs-VærkX ikke ble vellykket. Seddelmangel og innskrenkede kredittmuligheter ble imidlertid opplevd som et stort problem for den ekspansive handelsvirksomheten. En rekke kjøpmenn tok i juni 1760 initiativet til å få opprettet en norsk XAssignations-Vexel og Laane-BanqueX i Christiania. Den var tenkt som en underavdeling eller XAuxiliair- eller Neben-BanqueX av Kurantbanken i København. Sammen med Collett og Leuch var Christian Ancher den sentrale drivkraft bak søknaden, som i første omgang ble positivt mottatt. Men fra København krevde man at det ble tilført ny aksjekapital fra norsk hold, tilsvarende det beløp Kurantbanken skulle bidra med til det nye bankfond. Aksjetegningen kom også i gang, men våren 1761 var det skuffende resultatet bare 223 aksjer, alle tegnet fra Christiania og Drammen. Dermed hadde man bare nådd omtrent halvparten av den forespeilte danske sum, og snart strandet de konkrete forhandlingene med Kurantbankens direksjon. Å få disponere en egen beholdning av kurantsedler kunne det ikke lenger bli snakk om, og hele planen måtte legges på is. Ut fra fire mindre eiendommer i Christiania hadde Ancher 1744 begynt å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig, og gården ble senere kjent som Paleet. Han sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen. Snart ble boligen også byens sentrale samlingssted for all slags fin selskapelighet. Om den lave bygningen manglet et prangende ytre, ble det kompensert av en praktfull innredning med dyre møbler, tapeter og malerier. Slik la ikke Ancher bare grunnlaget for det ankerske handelshus, men også for det stormannsliv som skulle sette preg på Christiania helt frem til napoleonskrigene. Sammen med James Collett og Morten Leuch d.y. på Bogstad hadde han en stor personlig andel i den nesten XunorskeX praktutfoldelse i byens mest gylne epoke, som ennå i dag har et romantisk skjær over seg. Det ble imidlertid ikke den eldste sønnen, Iver, men den nest eldste, Bernt, som skulle føre foreldrenes livsverk videre. De første årene drev han firmaet under navnet XKaren sal: Christian Anchers & SønnerX, og blant de interesser han hadde fått i arv fra faren, var nettopp banksaken. ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Ancher/utdypning Christian Ancher] * B. Moe i TNPH, rk. 1, bd. 1, 1843 * L. Daae: Det gamle Christiania, 1891 * A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1909 * E. Bull: biografi (Anker, Christian) i NBL1, bd. 1, 1923 * d.s. og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936 * K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992 * ===Portretter=== ''Kunstneriske portretter'' * Maleri (brystbilde) med minneinskripsjon av ukjent kunstner, u.å.; Fluberg kirke, Søndre Land * Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e | Ancher, Christian (I72607)
|
| 15058 | {geni:occupation} grosserer i Halden {geni:about_me} '''Jens Peter Stang''' ===Ministerialbok=== * Ekteviede 1837, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 273 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-275 Jens Peter Stang - Catharine Marie Krogh] - 10 Oct 1837 - Halden | Stang, Jens Peter (I94640)
|
| 15059 | {geni:occupation} Grosserer i Horsens og døde som rentier | Abildgaard, Christian Frederik (I66249)
|
| 15060 | {geni:occupation} Grosserer i Jern og Metaller, Kjøpmann. | Anker, Conrad (I94296)
|
| 15061 | {geni:occupation} Grosserer i Kristiania {geni:about_me} Peter Stangebye, født 19.12.1835 (Tønsberg) bodde i Colbjørnsens Gade 13 i Christiania i år 1900 med stillingen "Hadelsborger". Hustanden bestod av: Hermund O. Stangebye (Sønn) - Arkitektselev, Aagot Stangebye (datter) - Husgjerning etc., Gunnar Stangebye (Sønn) - Skoleelev, Fanny Arneberg - Husbestyrerinde, Mathea Østensen - Tjenestepige. Ved folketellingen i Christiana i 1910 bodde han i Oscarsgate 76B med sine to sønner, Hermund og Gunnar. Medlemmer i husholdningen var også Fanny Arneberg født 10.09.1861 (Husbestyrerinne) og Marta Mokastet født 17.12.1891 (Tjenestepike). | Stangebye, Peter (I50925)
|
| 15062 | {geni:occupation} Grosserer og etatsråd {geni:about_me} Ejede Scheelsminde ved Aalborg Scheelsminde, Ålborg amt Scheelsminde blev oprettet af Chr. Poul Scheel, regimentskirurg i Ålborg (X 1823). Han fik 1808 kgl. bevilling på at oprette en gaard på i 2 tdr. hartk. af 5 gaarde i Sofiendal, som han havde fået i arvefæste fra stamhuset Restrup (efter sigende som betaling for en vellykket kur). 1812 købte han gaardene til selveje, men måtte 1819 overlade dem til sin hovedkreditor Ingeborg Qvist, enke efter købmand og fabr. Christoffer Quist. Efter hendes død 1825 overtog sønnerne Carl og Johannes Quist godset, men solgte det 1834 til landmåler: Hans Hansen (X 1854). Hans enke overdrog 1855 Scheelsminde til cand. jur. J. F. Thomsen, der 1858 ved mageskifte afstod gaarden til Peder N. Bonderup. Sønnen Laurids Bonderup overtog Scheelsminde 1885, og efter ham enken Helene Bech og sønnen Peder Bonderup (X 1925). Dennes enke solgte 1929 gaarden til Ålborg kom., der lejede den ud til A/S De danske Spritfabrikker. Nu indrettet som Motel Ålborg. CJ. Trap Danmark VI,3 s899 Litt.: Kr. Værnfelt. De tre Hasseriser, i HimmerlKjær. XLIV. 1955. 18--21. DLandbr. VI. 1934. 618--19. ========================= Vesløsgaard, Hjørring amt XXXX. De følgende ejere var sønnen Willum Berregaard (X 1769) og dennes søn Frederik Berregaard (X 1805). Stamhuset ophævedes 1797, Og 1804 solgtes Vesløsgaard med tiender og gods (henh. 24, 18 og 141 tdr. hartk.) til agent Christoffer Qyist m.fl. for 40.000 rdl. De solgte den 1807 for 44.200 rdl. til Casper Peter Swindt (Svinth) (X 1835), der efterlod den til sin svigersøn, kammerråd Peder Lasson Kjærulf (X 1854). Hans enke Elisabeth Sofie Magdalene Swindt solgte 1871 Vesløsgaard for 70.000 rdl. til Jacob Nørgaard til Aggersborggaard, hvis søn Chr. Jensen Nørgaard overtog den få år efter. 1906. XXXXXX.. KP, Trap Danmark, VI,2 s 543 Litt.: Danske Voldsteder I. Tisted amt. 1957. 57-64. N. Sodborg. Vesløsgaard, i AarbThisted. 1911. 5-51. A. Søremen. Vesløsgaards bøndergods og inventarium 1651, smst. 1946- 388---99. ====================== Klavsholm, Hjørring amt Klavsholm måtte Corfitz Ulfeldt og Leonora Christine 1661 skøde til kronen, som 1664 videreskødede den m. andet gods til slotsskriver Jakob Eilersen (X 1683). Hans søn Eiler Jakobsen Eilers afstod den (4¾ tdr. hartk.) med en del gods 1693 til biskop Henrik Bornemann (X 1710) - Siden ejedes Klavsholm af propr. Jens Hansen til Boller, som 1699 solgte den til Henrik Bille til Bangsbo og Mejlgård (X 1798). Denne solgte 1703 en del gods, hvoriblandt 2 halvgaarde (7 5/8 tdr. hartk. tilsammen), kaldet Klavsholm, til fru Kirsten Beck til Vrå (X 1719). Hendes datter Ide Rodsteen (X 1725) bragte ved ægteskab gaardene til søofficeren, senere stiftamtmand på Alborghus Jørgen Bille til Jungedgård m.v. (X 1736) (1731 betegnes Klavsholm som en ladegaard). Deres datter Christine Birgitte Bille (X 1767) ægtede Schack Vietinghof greve Holck (X 1776), som 1751 solgte Klavsholm (10 5/8 tdr. hartk.) m. tiender (90 tdr. hartk.)og 68 3/8 tdr. hartk. fæstegods for 84oo rdl. i da. 8- og 10- sk. stykker samt 10 speciedukater til Peder Mathiasen Stenfeldt. Efter hans død 1764 korn gaarden (15 tdr. hartk.) m. 77 tdr. hartk. tiender og 141 tdr. hartk. fæstegods s.å. på auktion og købtes (skøde 1765) for 18.000 rdl. af forpagter på Røgelhede Carl Fr. Hagstrøm. Ved hans død 1781 erhvervedes Klavsholm og Nr. Ravnstrup på auktion 1782 (skøde n.å.) af propr. Jørgen Gleerup til Dybvad, som dog allerede 1784 for 11.500 rdl. skødede Klavsholm (15 tdr. hartk. hovedgdstakst, 62 tdr. hartk. tiender og 101 ½ tdr. hartk. fæstegods) til forv. på Mariager kloster Christoffer Qvist (X 1809). Denne solgte 1806 gaarden for 18.000 rdl. til byfoged Thomas Wissing (X 1811), som 1809 videreskødede ejendommen til Poul Mortensen, som for 6333 rbdl. n.v. afstod den (i alt 46 tdr. hartk.) til j. L. Schubarth, som 1815 skødede den til propr. Chr. Fr. Wichmann (t1849). Denne fik 1817 bevilling at udparcellere Klavsholm, men gik tvunget af landbrugskrisen fallit, hvorfor gaarden (ca. 15 tdr. hartk.) 1823 for 1500 rbdl. blev overtaget af Løgstør fattigkommission, som dog XXXXXX CRH Trap Danmark, VI.1 290. Litt.: DLandbr. VII. 1935. 165. | Qvist, Christopher (I95092)
|
| 15063 | {geni:occupation} Grosserer, Brukseier, Skipsreder Konsul | Christiansen, Christian (I66694)
|
| 15064 | {geni:occupation} Grosserer, Gruveeier og Godseier {geni:about_me} '''Christian August Anker''', til Remmen gård i Berg (1840-1912) Bergverks- og industrimann. Foreldre: Grosserer og godseier Peter Martin Anker (1801X63) og Cathrine Olava Nicoline (XThrineX) Gløersen (1814X1902). Gift 1) 11.7.1866 med Annette Vilhelmine Krebs (9.3.1846X30.5.1867), datter av sorenskriver Christian AugustKrebs (1808X92) og Henriette Elisabeth Scheel (1810X90); 2) 28.9.1868 med Christine Charlotte Friis (2.3.1848X4.2.1899), datter av proprietær Johan Sebastian Cammermeyer Friis og Gunhilde Olsen; 3) 1900 med stuepike Hansine Oleana Gundersen (22.9.1876X8.7.1958), datter av gårdbruker Gunder Gundersen og Hedda Mørck. Bror av Dikka Møller (1838X1912) og Herman Anker (1839X96); far til Johan August Anker (1871X1940). Christian August Anker var en av pionerene innenfor treforedling og industriell bergverksdrift i Norge i tiårene før og etter 1900. Som medlem av en av landets betydeligste handels- og skogeierslekter gjennom flere generasjoner hadde han et godt utgangspunkt for å realisere sine ulike prosjekter, og med base i sine eiendommer i Fredrikshald satte han i gang industrielle virksomheter fra sør til nord i Norge. Anker tilhørte en yngre gren av slekten, som fra midten av 1700-tallet hadde bygd opp en betydelig formue i skogeiendommer og trelasthandel i Fredrikshald og omegn. Faren hadde i et tidligere ekteskap vært gift med en datter av statsråd Carsten Tank, og fra dennes dødsbo kjøpte han 1831 storgården Rød, som siden var slektens sete frem til 1961. Christian August Anker fikk utdannelse som ingeniør ved de polytekniske høyskolene i Hannover og Zürich 1857X62. Etter farens død gikk han inn i driften av familiens skogeiendommer, og sammen med den eldre broren Nils Anker (1836X93) anla han et av Norges første tresliperier, Ankers Træsliberi & Papirfabrik, ved Fredrikshald 1867. Tremassen ble eksportert til Storbritannia. Innen tresliperivirksomheten deltok Anker selv aktivt i den tekniske utviklingen. Han var en av tremasseindustriens grunnleggere, og den som banet vei for et marked for tremasse i Storbritannia. Fra 1873 kjøpte han en rekke eiendommer og rettigheter ved Hønefossen, og moderniserte treforedlingsindustrien og møllevirksomheten der; et tresliperi kom i drift 1881. Hønefos Brug ble 1893 solgt til britiske interessenter. Anker spilte en viktig rolle i den tidlige fase av industriell bergverksdrift i Norge. Hans første engasjement var marmordrift i Fauske fra 1884. Marmorforekomstene i Nordland hadde lenge vært kjent, men var ennå lite utnyttet. Anker kjøpte opp et stort antall forekomster her og ellers i landet. For bearbeiding av råstoffene anla han 1886 et marmorsliperi ved Fredrikshald. Bedriften ble 1895 delvis overtatt av den danske Landmandsbanken, og foredlingen ble delt mellom Fauske og Danmark. Den Ankerske marmorforretning har vært i kontinuerlig drift i over hundre år. Anker hadde en rekke folk i virksomhet utover landet under den omfattende malmleting og skjerping som foregikk, spesielt i Nord-Norge, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. 1902 fant hans skjerpere de store jernmalmforekomstene i Sør-Varanger, som ble grunnlaget for et av de viktigste bergverk gjennom tidene i Norge. Anker forhandlet lenge med staten om betingelser for grunnerverv, produksjonsavgifter og andre betingelser for driften, og kontrakt ble inngått 1905. Det ble klart at forekomstene krevde stordrift og betydelige tekniske anlegg, som ikke kunne finansieres innenlands. Anker forhandlet med forskjellige utenlandske interessenter om salg av malmrettighetene, som samme år ble overtatt av en svensk sammenslutning som overførte dem til selskapet A/S Sydvaranger 1906. Det ble i første rekke tysk kapital som finansierte storanlegget. Kull på Svalbard var det siste bergverksprosjektet Anker deltok i. 1908 opprettet han interessentskapet Green Harbour Coal Company for å utnytte funn ved Grønfjorden og Kongsfjorden, og sendte de følgende år stadig ekspedisjoner til Svalbard for å undersøke og ta ut rettigheter til kullforekomster. Etter Ankers død ble rettighetene 1916 solgt til de nyopprettede selskapene Kings Bay Kull Comp. A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. I hjembyen Fredrikshald deltok Anker også i dannelsen og driften av en fyrstikkfabrikk og et meieribolag. Han satt noen år i styret i Saugbrugsforeningen, og var også skipsreder. Anker var politisk engasjert i Høyre i de stormfulle 1880-årene, holdt taler på folkemøter og var partiets ledende mann i Smålenene. Han deltok også i lokalpolitikken, og var ordfører i Berg 1878X81. Anker er en av de norske industrialister som svarer godt til den økonomiske teoretiker Joseph Schumpeters idealtype XentreprenørenX, som han ser som den sentrale figur i innovasjon og økonomisk utvikling. Schumpeters entreprenør kjennetegnes ved den store usikkerhet de handler i og ved personlige egenskaper som kreves for å handle på en grunnleggende nyskapende måte, til forskjell fra de rasjonelle aktører som tradisjonell økonomi forestiller seg. Entreprenøren evner å handle strategisk utover vanlig rutinemessig forretningsførsel. Motivasjonen er bredere enn tradisjonell søking etter maksimalt overskudd, og går på gleden over å gå foran og lykkes. Handlingsmønsteret overskrider vanlig rasjonalitet ved at entreprenøren i stor grad bruker intuisjon kombinert med selvsikker foretaksomhet og sterk vilje til å gjennomføre ting. Christian August Anker var nettopp en slik fremtidsrettet foregangsmann med sterk vilje til å satse på usikre foretagender og tenke stort og strategisk. Brødrene Ankers satsing på markedsføring av tremasse på det britiske markedet er brukt som eksempel på at denne for landet så viktige industrien ikke kom i gang som et svar på utenlandsk etterspørsel, men ut fra en vilje til å gå nye veier og kjempe seg gjennom mange vanskeligheter. Pionerinnsatsen ved etav landets største bergverk gjennom tidene (Sydvaranger) og ved kulldriften på Svalbard er andre fremstående eksempler på Ankers rolle som industrigründer. ===Kilder og litteratur=== * Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_August_Anker/utdypning Christian August Anker] * Danmarks Adels Aarbog 1900: p15 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Christian August Anker] * S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 1, 1923 * E. Haug: 800 Haldenprofiler, Halden 1950 * K. Fasting: Aktieselskabet Sydvaranger 1906X1956, Oslo/Kirkenes 1956 * I. Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor. Trekk av Haldens historie i 100 år, Halden 1965 * A. Hoel: Svalbard, bd. 1X2, 1966 * E. Lange: XOm at 'gjøre sig en hel Del Umage'X, i HT, bd. 67, nr. 3/1988 ===Ministerialbok=== * Fødte og døpte 1840, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 100 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-107 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden * Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Klokkerbok nr. I 2 (1832-1844), Fødte og døpte 1841, side 114-115 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7430&idx_id=7430&uid=ny&idx_side=-57 ChristianAugust Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden | Anker, Christian August til Refne (I37320)
|
| 15065 | {geni:occupation} grosserer, trelast {geni:about_me} http://www.shivaun.co.uk/Schwartz/ElisabethHannaandHansJorgenSchwartz.html | Kiær, Hans Theodor (I72865)
|
| 15066 | {geni:occupation} Grosserer/Godseier/Naturalisert som Dansk Adelsmann 1778 {geni:about_me} Sammen med broren Bernt kjøpte han Moss jernverk av onkelen Erik Anker. | Anker, Jess (I72610)
|
| 15067 | {geni:occupation} Grosserer/trelasthandler, grosserer {geni:about_me} Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001552.html#I276 http://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_nobility I foelge wikipedia over hadde Morten Anker bare 4 barn som var foedt foer 1821 og som var i live da. | Anker, Morten (I67029)
|
| 15068 | {geni:occupation} Grossist, købmand {geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Meincke/utdypning * http://snl.no/Henrik_Meincke Henrik Meincke, født 1746, død 1827, født i Trondheim, norsk kjøpmann; sønn av Hilmar Meincke, bror av Catharina Lysholm. Overtok i 1771 farens firma i Trondheim og grunnla handelshuset Meincke & Co. Etablerte i 1779, sammen med sin søster, Trondhjems Skibsværft og var i de neste årene Trondheims største reder. ---------------------- Meincke, Henrich, f. 1746, d. 1827, Hilmar Meinckes 4de Barn; Grosserer i Trondhjem; overtog Forretningerne efter Faderen og var en særdeles rig Mand. Eiede Ilsviken efter Søsteren Fru Sehested, og førte her om Sommeren et storartet Hus. I 1819 udtraadte han af Firmaet Meincke, Sønner & Co., som fra nu af fortsattes af hans Sønner Hilmar og Just og deres Associé Joh. Chr. Wildhagen. [Gift 1772 med Louise Wiide] | Meincke, Heinrich (I53391)
|
| 15069 | {geni:occupation} Grubearbeider {geni:about_me} Konfirmert: 1790 Dom. 3 p. Trinit. | Dybdahl, Hendrich Ditlevsen (I94251)
|
| 15070 | {geni:occupation} Grubearbeider ved Kongens Grube, materialforvalter ved Røros kobberverk, byggmester | Dybdahl, Ole Ditlevsen (I67013)
|
| 15071 | {geni:occupation} Grunnlegger av Folkehøgskolene i Norge {geni:about_me} '''Christopher Bruun''', Christopher Arndt Bruun, født 23. september 1839, fødested Christiania, død 17. juli 1920, dødssted Gausdal. Prest og folkehøyskolelærer. Foreldre: Stiftsoverrettsprokurator Johan Peter Bruun (1810X43) og Hansine Nicoline Juliane Sybille (XLineX) Stenersen (1816X1901). Gift 1872 med Kari Skar (21.8.1851X27.5.1924), datter av gårdbruker Ole Torsteinson Skar (1804X86) og Mari Laanke (1814X94). Christopher Bruuns navn er først og fremst knyttet til folkehøyskolebevegelsen. Han var en av bevegelsens mest markante skikkelser, og grunnla 1867 en folkehøyskole i Sel i Gudbrandsdalen, som senere ble flyttet til Vonheim i Gausdal. Som menighetsprest i Kristiania fra 1893 spilte han en viktig rolle som brobygger mellom kirken og kulturen. Bruun ble født i Christiania av velstående foreldre. Faren døde da Christopher bare var fire år gammel, og moren flyttet med familien til Vang i Hedmark, hvor hun hadde sin nærmeste slekt. Moren hadde stor innflytelse på sønnen, og han ble oppdratt til XGudsfrygt og ArbeidssomhedX. I 1850 flyttet familien til Lillehammer, hvor Bruun gikk på byens latinskole. Etter avlagt anneneksamen begynte han å studere teologi i Christiania 1857. Som student mottok hanimpulser fra professor Carl Paul Caspari og hans forelesninger om Det gamle testamente. Derimot var han avgjort kritisk til den pietistiske tradisjonen som i første rekke professor Gisle Johnson målbar. I stedet fikk han teologisk ammunisjon fra Søren Kierkegaard: XFor mig var det den rene vellyst at tumle med Kierkegaards paradox mod at skulle svælge den Johnsonske kavringgrød,X skrev han senere. Han deltok også aktivt i den skandinaviske studenterbevegelse og knyttet kontakter til det grundtvigianske miljø i Danmark. Da Bruun var ferdig teologisk kandidat 1862, stod det uklart for ham hva han skulle slå inn på. Påvirkningen fra Kierkegaard hadde lært ham Xat være lidt varlig med at blive PrestX. Avgjørende var hans skepsis til statskirkens berettigelse, men dernest følte han selv at han var så Xangreben af TvivlX at han fant det uforsvarlig å veilede andre i religiøse spørsmål. Tiden frem til 1867 brukte han dels til reiser i utlandet, og dels som lærer ved forskjellige skoler i hovedstaden og som manuduktør for teologiske studenter. 1863 reiste han med moren og søsknene Peter og Thea til Roma, hvor han tok del i det nordiske kunstneriske miljøet. Påskyndet av konflikten mellom Danmark og Preussen vendte han tilbake til Norge våren 1864. Den 2. april holdt han en flammende appell i Det norske Studentersamfund med oppfordring til studentene om å slutte seg til de danske styrker. Hovedpoenget for Bruun var at hele Norden var truet av åndelig og materiell undergang fra overmektige naboer, og nå var tiden kommet for å omsette den skandinaviske idé til praktisk handling. Sammen med om lag 140 norske frivillige deltok han på dansk side i kampene ved Dybbøl, hvor han utmerket seg med sitt langtrekkende norske kammerladningsgevær. Bruuns resolutte opptreden gav ham i mange miljøer heltestatus. Historien om forbudet fra de danske offiserer mot å bruke sitt effektive gevær for Xikke at irritere fiendenX skulle bli en av utallige anekdoter om Bruun som en enstøing i kampen for sannhet og rett. Heltebildet fikk ytterligere næring etter at han ble dimittert i august samme år og vandret gjennom Europa til fots med sin enkle soldatskreppe for å slutte seg til sin familie i Roma. Henrik Ibsen var en av familiens omgangsvenner, og mange har villet se Bruun som modell for Brand. Man har gjerne sett Bruuns handlinger i 1864 som en konsekvens av det kirkegaardske «entenXeller»-krav om den absolutte fordring «at være i existens», et krav som Ibsen har bygd videre på i Brand. En av Bruuns erfaringer fra Danmark var bøndenes manglende nasjonale selvfølelse og de intellektuelles utilstrekkelighet når det gjaldt politisk og sosial handling. I 1866 holdt han et innlegg i Studentersamfundet hvor han satte målspørsmålet inn i et folkelig-nasjonalt perspektiv. Året etter foretok han en ny reise på kontinentet, hovedsakelig for å ordne opp i familiære og økonomiske spørsmål. På vei hjem la han turen innom de danske folkehøyskolene tilKristian Kold i Dalum og Ludvig Schrøder i Askov. Ved tilbakekomsten til Norge ønsket Bruun å bygge opp en tilsvarende virksomhet. Sammen med Christian Horne startet han opp en folkehøyskole med om lag 20 gutter som elever på gården Romundgard i Sel i Nord-Gudbrandsdal høsten 1867. 1871 ble skolen flyttet til Gausdal, først til gården Fykse og siden til Vonheim 1874. Christopher Bruun skulle bli en av høyskolebevegelsens mest markante skikkelser. Hans foredragsserie i Studentersamfundet 1870, senere gjentatt 1877, ble publisert 1878 med tittelen Folkelige Grundtanker og ble folkehøyskolens ideologiske kampskrift. Folkeopplysningen var hele høyskolens mål og mening. Norges mulighet som nasjon og folk var for Bruun knyttet til bonden i et nært skjebnefellesskap. Bruuns program for folkehøyskolen dreide seg om Xat begeistre og at meddele en ideal LivsanskuelseX og videre Xat aabne Norges Bønder Adgang til en aandelig Udvikling paa hjemlig GrundX. Mot den klassiske dannelse ville han bygge på et norsk verdisett med Edda og Bibelen som grunnpilarer. Bokstavtrelldom og de døde klassiske språk som gresk og latin skulle erstattes med det levende ordet og det norske folkemålet. Sentralt i Bruuns argumentasjon var Norges geografiske og historiske plassering i forhold til resten av Europa. Mot Europas XovercivilisationX fremstod det norske bondesamfunnet som en fredet og uberørt plett. Det var nordmennene som holdt fast på minnene fra den germanske oldtid bedre enn noe annet folk. Riktignok var ikke disseverdier umiddelbart tilgjengelig. Folkehøyskolens fremste oppgave var å trekke bonden ut av det mørke hvor han hadde befunnet seg de siste hundreårene. Tidsperspektivet i dette oppdragelsesprosjektet var relativt omfattende: XVore Bønder trænger vel endnu mindst et Aarhundre til at vokse iX for å fylle den rollen og de oppgaver grunnloven hadde pålagt dem. Slikt sett befant bonden seg i en mellomtilstand mellom fortidens gullalder og samtidens forfall. Kombinasjonen av høyskole og bondesønner bar i seg bud om en norrøn gjenfødelse og en kristelig fornyelse, slagordsmessig oppsummert i Bruuns formulering om XNorskdom og kristendomX. Kristendommen i den pietistiske utgaven hadde ikke fremmet en slik utvikling. Den var ensidig fokusert på enkeltindividets frelse. Kristendommens opprinnelse derimot var knyttet til nasjonen og folket, ifølge Bruun. Jesu liv og virke var på mange måter en videreføring av Moses' profetiske oppgave om å lede jødefolket ut av slaveri og ufrihet mot det lovede land. Fra kjærlighet til land og folk utvikles kjærligheten til Guds rike. XDet er denne kristelige Gjenoplivelse, som jeg haaber skal falde signende over Nordens Folkeliv, og bringe det gamle Ord til at gaa i Opfyldelse om, at hvad Norge var, det skal det atter vorde.X Bruuns fremheving av bondestandens fortrinn fikk også sine synlige uttrykk i egen livsførsel gjennom materiell enkelhet og nøkternhet. Han spiste simpel bondekost og gikk kledt i vadmel og rød topplue. Borgerskapet i byene så slike handlemåter som latterlige provokasjoner, men hans egne elever følte både varme og entusiasme. Det er mange vitnesbyrd om hvordan bondesønner og -døtre etter endt vinterkurs så på Bruun Xsom den største av alt stort, som den store høvdingen som hadde kalla og som Noreg skulde samle seg omX (Stefan Frich), han var Xprofeten som Gud sende Norig i ei tung stundX (Torstein Høverstad). Bruun omgav seg med en rekke betydningsfulle og innflytelsesrike medarbeidere, som Ingvar Bøhn, Frits Hansen, Kristofer Janson og Matias Skard. Bjørnstjerne Bjørnson følte også et sterk slektskap med Vonheimflokken, og ble, med kjøpet av Aulestad i 1870-årene, Bruuns nærmeste nabo. Gausdal fremstod somet kulturelt sentrum i Norge. Christopher Bruun bygde videre på Grundtvigs pedagogiske program og synet på den norrøne gjenfødelsen. Bruun understreket Grundtvigs samfunnspolitiske innsats, hvor han innenfor rammen av den lutherske kirke utarbeidet en klar holdning til etiske og moralske spørsmål ikke bare på individnivå, men med gyldighet også for samfunnet som helhet. Men på det kirkelige området skilte Bruun seg fra Grundtvig på avgjørende områder. Riktignok delte han oppfatningen av forholdet mellom det allment menneskelige og det kristelige, men særlig når det gjaldt dogmene og synet på kirkens organisasjon var det markante skiller. For Grundtvig stod statskirken som en rent borgerlig innretning hvor JesuKristi kirke X menigheten X bodde som gjest. Statskirken ble en ytre ramme hvor det var et poeng å beholde denne rammen så romslig som mulig, med størst mulig frihet for prest og menighet. Bruun derimot arbeidet gjennom hele sittliv for å skille båndene mellom stat og kirke, og for en fri folkekirke hvor den geistlige betjening skulle være bundet til en presteed på den apostoliske bekjennelses grunn og med kirketukten som et levende element i menighetensliv. Her var Bruun på kollisjonskurs med de norske grundtvigianerne. Noe av de samme dogmatiske elementer lå nok også under i striden med Bjørnson, og sistnevntes brudd med både Vonheimkretsen og kristendommen. Hertil kommer nok også en personlig konflikt mellom steile og sterke enkeltindivider om hvem som skulle stå fremst i rekken. XJeg vil nødig være sultan. Men skal det være en sultan på Vonheim, skal han hete Christopher Bruun og ikke Bjørnstjerne BjørnsonX er en karakteristisk uttalelse fra Bruuns side. På det samfunnsmessige området kombinerte Bruun en grundtvigiansk liberalisme med en form for politisk moralisme. Han kritiserte koplingen mellom kristendom og konservatisme og angrep XOpraabet til Christendommens VennerX, som påkristendommens vegne advarte mot demokrati og parlamentarisme. Han var en aktiv talsmann for samfunnskristendom mot den pietistisk orienterte enkeltmannskristendom. Disse temaene står sentralt i hans polemiske skrifter i 1880-årene, Om Chisten-Samfundets Synder, Venste-Politiken og Theologerne og Kristendom og politik. Bruun støttet aktivt Venstre, men var samtidig kritisk til Sverdrups håndtering av riksrettssaken. I 1880-årene var han en av lederskikkelsene i Det moderate Venstre. Men han var også grunnleggende uenig i markante trekk i den vestlandske vekkelse og pietismen, særlig i deres ensidige kretsing om den enkeltes frelse på bekostning av et sosialt og nasjonalt engasjement. I stormløpet mot Lars Oftedal i 1891 stod han fremst i rekken. Tidsskriftet For frisindet Christendom (1884X88) var hans talerør inn i samtiden både når det gjaldt kirkelige og politiske spørsmål. Bruun engasjerte seg også sterkt i spørsmålet om religions- og trosfrihet, men han gikk samtidig mot statsstøtte til fritenkeren Alexander Kielland. 1893 forlot Bruun folkehøyskolen på Vonheim for å bli statskirkeprest i Johannes menighet i Kristiania, først som residerende kapellan og fra 1898 som sogneprest frem til sin avskjed 1918. Særlig innenfor folkehøyskolebevegelsen og de frilyndte ungdomslag så man på Bruuns avskjed med Vonheim som et nederlag, noe han var tvunget til av både økonomiske og politiske årsaker. Men også i samtiden stilte man seg i folkehøyskolekretser undrende til Bruuns manøver. Folkehøyskolens eget blad Vor Tid skrev: «Vi kjender ikke Bruun igjen. Han er ikke længer med blandt dem, som gaar i spidsen for den frisindede ungdom. Christopher Bruun fra Vonheim er kommet over paa den anden side, hvor de halve friheds- og fremskridtsmænd ligger og basker i dødvandet.» Imidlertid peker Bruuns egen utvikling og selvforståelse i en annen retning. I takt med hans egen religiøse avklaring ble hans offentlige virksomhet også i kirkelige spørsmål intensivert. Han drev en omfattende reisevirksomhet, ikke bare som politisk agitator for venstrebevegelsen, men også som forkynner. Den daglige ledelse av høyskolen overlot han ganske tidlig til nære medarbeidere. Realiteten er at Bruun allerede tidlig i 1880-årene var på full fart ut av høyskolen. I perioden etter 1893 kombinerte Bruun den daglige prestegjerning i Johannes menighet, en typisk arbeidermenighet som bl.a. omfattet Pipervika og Ruseløkka, med en utstrakt offentlig virksomhet. Sammen med Thorvald Klaveness var han med å grunnlegge tidsskriftet For kirke og kultur høsten 1893, og stod som medredaktør frem til 1908. Tidsskriftet skulle nokså raskt befeste seg som en viktig aktør i forsøket på å skape dialog mellom kirkeliv og samfunnsliv.Teologisk er Bruun vanskelig å plassere. I den såkalte professorsaken fra 1904 til 1906 støttet han den liberale Johannes Ording, som tidligere hadde vært hans personellkapellan. På den annen side var det den konservative Ole Hallesby som fikk hans uforbeholdne støtte i Bruuns siste publiserte artikkel, i Luthersk Kirketidende 1920. På det politiske området markerte han seg også, mest oppsiktsvekkende i 1905 som motstander av unionsoppløsningen. Bruuns argumentasjon den gang var preget av den samme kombinasjon av moralisme og politikk som han hadde forfektettidligere: For det første hadde ikke Stortinget juridisk rett til å avsette kongen. For det annet, og kanskje viktigere, var det faren fra øst. Unionen med Sverige var Norges viktigste garanti mot Russlands ekspansjonslyst vestover. Men i den opphissede stemning i 1905 var det lite rom for dissidenter. Bruun hadde tillyst en bibellesning i sin egen sognekirke, men ble fysisk stoppet av politiet. Hans eget tidsskrift For kirke og kultur nektet å trykke hans synspunkter, og til hans forsvarsskrift Til det norske folk var det umulig å finne noen norsk forlegger. Til slutt ble skriftet trykt i Danmark og smuglet inn i Norge. Etter begivenhetene i 1905 ble Bruun på mange måter isolert. Bl.a. ble han erstattet i tidsskriftet av Eivind Berggrav 1908. Samtidig var han fortsatt i en alder av 70 år utadvendt og deltakende i tidens spørsmål. Gjennom kontakten med arbeiderklassen i sin egen menighet fikk han et konkret og håndfast møte med det nye Norge preget av industrialismens gjennombrudd. Dermed ble han ikke stående ensidig forankret i en førindustriell tidsalder, et slags romantisk bonde-Norge. Han tok kontakt med den organiserte arbeiderbevegelse og deltok på sosialistiske møter. Det positive i sosialismen blir for Bruun først og fremst likhetstanken. Vurderingen av Bruun har i hovedsak vært knyttet til hans tid i folkehøyskolen. Ved å inkludere hans virksomhet som prest i Johannes menighet, blir Bruun på mange måter en interessant overgangsskikkelse i norsk historie. Det knyttes forbindelser mellom en epoke hvor bonden inntok den dominerende plass, til et samfunn der arbeiderne og arbeiderklassen kom til å spille en alt viktigere rolle. Rent privat skulle tiden etter 1893 bli en tung for Bruun. I løpet av få år døde fem av hans åtte barn. Bruun gikk av som sogneprest 1918. Han døde etter et kort sykeleie den 17. juli 1920 på sin gård Haldorslien i Østre Gausdal. Verker Folkelige Grundtanker, Hamar 1878 Om Christen-Samfundets Synder, 1881 Venstre-Politiken og Theologerne, 1883 Kristendom og Politik, 1884 Om Jesus som menneske, 1897 Til det norske Folk, København 1905 Fri Folkekirke, 1909 Vaagn op! Til Norges Ungdom. Utg. av en varmhjertet forsvarsven, 1913 Soldat for sanning og rett. Brev frå krigen i 1864, ved Vegard Sletten, 1964 ETTERLATTE PAPIRER Brev fra Christopher Bruun i Håndskriftsaml., NBO, i Det kongelige bibliotek, København og i Rigsarkivet, København Kilder og litteratur S. Frich: Fraa arbeidslivet mitt,1922 E. Berggrav: biografi i NBL1, bd. 2, 1925 R. Stauri: Fire folkelærarar,1930 E. Berggrav: Norske kirkeprofiler fra siste slektsledd,1945 S. Skard: Det levande ordet. Ei bok om Matias Skard,1972 K. Aukrust: Fra Vonheim til Vika. Christopher Bruun 1893X1920,1981 V. Sletten: Christopher Bruun. Einsleg stridsmann,1986 B. Rogan (red.): Norge anno 1900,1999 Kilde: Store Norske Leksikon | Bruun, Christopher Arndt (I65097)
|
| 15072 | {geni:occupation} grunnlegger av Maarud Bedrifter | Stang, Thomas (I72582)
|
| 15073 | {geni:occupation} Gruveskriver ved Løkken Kobberverk | Daldorph, Christian (I89624)
|
| 15074 | {geni:occupation} Gryting 64 g | Gryting, Marta Amundsdotter (I86477)
|
| 15075 | {geni:occupation} guldsmed i Ribe | Hauch, Johannes Carstensen (I47407)
|
| 15076 | {geni:occupation} Guldsmed og købmand Rådmand fra ca. 1616: Ribe. | Guldsmed, Søren Andersen (I91576)
|
| 15077 | {geni:occupation} Guldsmed paa | Hvid, Erik Michelsen (I69273)
| |
| 15078 | {geni:occupation} Guldsmed, Guldsmed og Borger i Ribe {geni:about_me} Anders Jensen Guldsmed var borger i Ribe, hvor han fortsatte familiens gamle guldsmede-håndværk og var tilsyneladende en hæderlig og agtet borger. I XHåndværkets kulturhistorieX bd. 2, 1983, pp. 130-131 er omtalt XGuldsmeden Anders Jensen (Klynes) altersølv fra 1654 i Ribe Domkirke. Anders var en dygtig guldsmed, og udover at arbejde for domkirken, arbejdede han også for den fremtrædende adelsmand Holger Rosenkrantz til Rosenholm. Selv om Anders allerede døde i 1659 blev det egentlige skifte først afsluttet d. 30. august 1670, altså 11 år senere. Det fremgår heraf, at der stort set ingen midler var udover ejendommen på Nederdammen ved Midtmøllebroen. Ejendommen var dog temmelig forfalden og var i øvrigt i 1660 blevet pantsat til Karens svoger XvelfornemmeX Niels Pedersen Terpager, rådmand i Ribe, formedelst 200 rdlr. Det meste af indboet, sågar noget af sengetøjet, havde det været nødvendigt at sælge i årene 1661-62, og i de følgende år modtog Karen et ugentligt beløb fra fattigvæsenet til dækning af sit og børnenes underhold. Boets aktiver blev i alt opgjort til 278 rdlr., men alene gælden til Niels Pedersen Terpager med påløbne renter udgjorde da 308 rdlr., hvortil kom et lån på 100 rdlr. Passiverne oversteg altså aktiverne. | Guldsmed, Anders Jensen (I65332)
|
| 15079 | {geni:occupation} Gullsmed {geni:about_me} Some information found on Wikipedia | Brodtkorb, Christian Tobiassen (I68836)
|
| 15080 | {geni:occupation} Gullsmed | Sæbye, Andreas Kiærumgaard (I27163)
|
| 15081 | {geni:occupation} gullsmed | Kahrs, Jens Ditmarsønn (I49929)
|
| 15082 | {geni:occupation} Gullsmed | Holck, Morten Leonard (I52080)
|
| 15083 | {geni:occupation} Gullsmed | Aalborg, Jens (I74446)
|
| 15084 | {geni:occupation} Gullsmed | Schjelderup, Henning Rasmussen (I92795)
|
| 15085 | {geni:occupation} Gullsmed i Aalborg By | Aalborg, Anders Jensen (I52641)
|
| 15086 | {geni:occupation} gullsmed i Bergen | Brüghmann, Sten Wirthmann (I93250)
|
| 15087 | {geni:occupation} Gullsmed og handelsmann | Nicoll, Johan Wilhelm (I93321)
|
| 15088 | {geni:occupation} Gullsmed, først i Bergen, senere på Helgeland | Jæger, Knut Eeg Eeg (I26823)
|
| 15089 | {geni:occupation} Gullsmedmester | Dahl (nr 2), Niels Griis Alstrup (I53251)
|
| 15090 | {geni:occupation} Gullsmedmester, fotograf | Dahl (d.e.), Johan Koren (I75649)
|
| 15091 | {geni:occupation} Gullsmedsvenn | Wolff, Niels Nilssøn (I49770)
|
| 15092 | {geni:occupation} Guvernante. | Landmark, Johanna Widing Heiberg (I50355)
|
| 15093 | {geni:occupation} Guvernante. | Landmark, Asta (I50356)
|
| 15094 | {geni:occupation} Guvernör (friherre) | Skytte, Carl Gustaf (I68444)
|
| 15095 | {geni:occupation} Guvernør i Trankebar og Kommandant på Dansborg, Guvernør i Trankebar. Stiftamtmann i Kristiansand. Adlet {geni:about_me} Profession / Erhverv 1704, Gouvernør i Trankebar og Kommandant paa Dansborg Died 1729 Christianssand Last Modified 07 Mar 2009 Family Anna Lauridsdatter Undahl, d. 11 Feb 1742, Christianssand Children 1. Henrik Sigismund Lillienpalm, b. 1708, d. 01 May 1778 > 2. Anna Catharina Lillienpalm, d. 19 Aug 1747, Bergen 3. Susanne Elisabeth Lillienpalm, d. 1789 Last Modified 02 Feb 2009 Family ID F8205 Group Sheet Coats of Arms Lillienpalm coat of arms Notes Lillienpalm, Johan Sigismund Hassius, -1729, Stiftamtmand, er formentlig født i Norge i 1660- Aarene. Faderen, Heinrich Sigismund Hassius, var o. 1653 kommen med Berghauptmand Brostrup Gjedde fra Sachsen til Norge, hvor han døde 1694 som Overbergamtsforvalter og Møntguardein ; Moderen hed Anna Cathrina Jürgens (begravet ved Aker 12. Marts 1669). Sønnen forekommer som Regimentskvartermester ved 1. gevorbne Infanteriregiment i Norge 1688-91, i hvilket sidste Aar han paa Grund af Gjæld skulde have været belagt med Arrest, men undgik ved Venners Hjælp Christianiabyfogdens udsendte Folk og er maaske allerede kort efter draget til Indien, hvor han maa have vidst at gjøre sig gældende, da det lykkedes ham at blive Gouvernør i Trankebar og Kommandant paa Dansborg efter den i 1704 afdøde Schoutbynacht Jørgen Bjørn (II, 364), hvis Enke han ogsaa ægtede, med hvem han skal have erholdt stor Formue. Men ogsaa paa anden Maade vidste han at samle Penge, i det han benyttede sin lidet kontrollerede Stilling med en stor Voldsomhed og Hensynsløshed, der i høj Grad skadede det kongl. oktroierede Kompagni, hvis Chef han var, hvilket efter hans Hjemkomst indviklede ham i langvarige Processer og paaførte ham betydelige Erstatningsansvar. Han kom hjem i 1716 (da han angives at have været Gouvernør i 8 Aar) og opnaaede ved Hjælp af sin store Formue, hvoraf han overlod en Del til Dækkelse af Krigsomkostningerne under Svenskekrigen, ikke alene at blive Justitsraad og nobiliteret i Jan. 1718 under Navnet Lillienpalm, men endog at blive Stiftamtmand i Christianssand og 1719 tillige Amtmand i Nedenæs. Han afgik ved Døden 1729, og hans Slægt uddøde omtrent et Aarhundredesenere. Han skrives til Svanø, som formodentlig er Gaarden af dette Navn i Bro Sogn (Bergens Stift), som han i saa Fald maa have kjøbt efter Severin Svanenhjelm. Hans Enke, Anna f. Undall, døde i Christianssand 11. Febr. 1742, 76Aar gammel, og var en Datter af Lagmanden paa Agdesiden Laurids Andersen U. og Martha Augustinusdatter Wroe. Personalhist. Tidsskr. III-V. A. Hojer, K. Fried. IV glorwürd. Leben II, 141 ff. Vidensk. Selsk. Skr. XI, 208. H. J. Huitfeldt-Kaas Sources [S4] Danmarks Adels Aarbog. [S2] Dansk Biografisk Leksikon. Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I16134&tree=ks Andre kilder: http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000074.html#I33049 http://www.kopweb.no/~max/retrospect/index.php?m=family&id=I17999 | von Lillienpalm, Johan Sigismund Hassius (I9761)
|
| 15096 | {geni:occupation} gXrdejer Kielseng, Adelby {geni:about_me} Lebensphasen von Carstensen Jep: Beruf: seit ca. 1645 Freigutbesitzer in Kielseng/Flensburg. Notizen zu Carstensen Jep: Jep Carstensen war Besitzer in Kielseng und offenbar auch 1643 Besitzer von Twedt 1 zusätzliche Angaben von Helmut Hansen aus Flensburg: Ca. 1645 übernahm Jacob (Jep) Dethlefsen (+ 1658) das Freigut. Jep Dethlefsen übernahm Kielseng/Adelby: "als sein Schwiegervater plötzlich starb" Quelle: Carl Langholz: Anetavler for berömte Danskere,O-14, S.391 Jacob (Jep) Detlefsen * um 1613 in ? ? 14.9.1658 Adelby/Flensburg oo mit Ellen Valentin Seine Herkunft ist bisher nicht nachgewiesen. Er übernahm vermutlich 1645 den von seinem Schwiegervater Christian Valentin am 21.10.1643 gekauften Freihof Kielseng. Die letzte bekannte Veröffentlichung über Jacob Detlefsen ist in Danmarks Adels Aarbog, Ausgabe 1997, auf Seite 514 wie folgt zu finden: "Ca. 1645 overtog Jacob Detlefsen frigården Kielseng ved Flensborg fjord efter sin hustru Ellens fader Christian Valentin. ... [og vider:] Jacob Detlefsen f o r m o d e s at være son af ovennænte Detlef Carstensen i Aventoft, hvilket ikke kan bekræftes".. Geburtsregister Nr. 19/1645 Adelby: "Detlefsen einen Sohn Carsten". Wappen:Springender Hirsch hinter Baum Bemerk.: Hofübernahme am 8.11.1670 von Ellen Carstensen, es muß wohl Ellen Christians - seine Mutter! - heißen. Sein Vater war bereits 1658 gestorben, als er 13 Jahre alt war. Quelle: Danmarks Adels Aarbog. Kinder: 1) Dethlefsen (Ditlevsen, Jepsen) Carsten, Pächter des Ziegelhof in Kielseng/Flensburg * 1645 in Adelby, X 04.07.1694 in Kielseng/Flensburg oo 1/1 ... in Adelby/Flensburg mit Lorentzdatter Mette. oo 2/1 17.07.1687 in Adelby/Flensburg mit Jansen (Jacobsen) Margaretha. 2) Jepsdatter Anna * 1649, X 1670 3) Jappes (Carstensen) Ingeborg * 1653 in Kielseng/Flensburg oo 22.09.1673 in Adelby/Flensburg mit Möller (Clausen) Peter, Halbhufner in Engelsby/Flensburg, Twedt 2. 4) Carstensen Ebbe, Commerceassessor * 03.09.1658 in Kielseng/Flensburg, X 22.05.1736 in Trondheim oo 12.09.1690 mit Hornemann Anna. Signatur: 8498 Forscher: LU http://www.adelby.com/html/p000142.htm#P8498 | Carstensen, Jacob Detlefsen (I75661)
|
| 15097 | {geni:occupation} gXrdejer Kielseng, Adelby {geni:about_me} * Dethlefsen (Ditlevsen, Jepsen) Carsten * Pächter des Ziegelhof in Kielseng/Flensburg * * 1645 in Adelby * X 04.07.1694 in Kielseng/Flensburg, XX ... in Adelby/Flensburg * Vater: Carstensen (Dethlefsen) Jep (Jacob) * Mutter: Valentin Ellen * oo 1/1 ... in Adelby/Flensburg mit Lorentzdatter Mette, * 1653 in Rüllschau b. Maasbüll, X 12.1686. * oo 2/1 17.07.1687 in Adelby/Flensburg mit Jansen (Jacobsen) Margaretha, * 1663 in Flensburg. * Lebensphasen von Dethlefsen Carsten: * Beruf: bis 1676 Pächter des Ziegelhof in Kielseng/Flensburg. * Notizen zu Dethlefsen Carsten: * bis 1676: Freigut Kielseng, Carsten Dethlefsen als Pächter des Freigut, * ist 1686 Vormund für Elsches (Nis Petersen, Jürgensgaard Witwe) Kinder * weitere Kinder Heinrich * 1676 und Jacob * 1672. * Kind mit Lorentzdatter Mette: * Carstensen Jürgen, Schiffsreeder in Dänemark, und St. Thomas * ca. 12.04.1678 in Kielseng/Flensburg, X 1720 oo 11.1702 mit Volckers Margaretha. * Kinder mit Jansen Margaretha: - Signatur: 8500 Forscher: LU * Verbundene Personen: * Vormund von: Hinrichsen Elsche, * (s) 1645 in Trögelsby/Flensburg' http://www.adelby.com/html/p000198.htm#P8500 | Ditlevsen, Carsten (I75663)
|
| 15098 | {geni:occupation} G¯rdbruker | Loe, Arne Olssøn (I95153)
|
| 15099 | {geni:occupation} gæstgiver i Lillesand | Truelsen, Børge (I52952)
|
| 15100 | {geni:occupation} Gæstgiver Kapstø | Blix, Erich Jørgensen (I98007)
|