Notater
Treff 15,201 til 15,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 15201 | {geni:occupation} Handelsmann og jektyeskipper, Helgøy | Heggelund, Christen Mortensen (I69287)
|
| 15202 | {geni:occupation} Handelsmann og jordeier i Vikan på Frøya, Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan {geni:about_me} 5. Melchior Andersen2 RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Karen Andersdatter Schjelderup, datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schjelderup.20,3 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag. Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.9,12 Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold.Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.21 Karen Andersdatter SCHJELDERUP ble født i 1664 i Beitstad, Nord Trøndelag.4 Barn av Melchior Andersen2 Riber og Karen Andersdatter Schjelderup var som følger: i. Mille Melchiorsdatter3. Hun giftet seg med Kristoffer Lauritzen Brønlund. ii. Johanne Melchiorsdatter.3 Hun døde ung i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. iii. Karen Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Iver Christian Lund, sønn av Raphael Lund og Sophi Randulf. Hun døde i 1778. iv. Anne Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Jakob Andersen Borchman. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun døde i 1785. 6. v. Anders Melchiorsen, born 1690; married Karen Nielsdatter Medelfart; married Catharina Clausdatter Nissen. 7. vi. Inger Melchiorsdatter, born 1692 Vikan, Frøya, Sør Trøndelag; married Peder Jensen Koch. -------------------- Melchior Andersen RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.23,24 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag. Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold. Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.25 http://home.online.no/~kskauen/schj1001.htm Melchior Andersen RIIBER 1653 - 1726 * RESIDENCE: 23 Jan 1726, Skifte i Vikan. Handelsm. på Frøya, sen. Ansnes, Hitra * OCCUPATION: Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan * BIRTH: 1653, Ansnes, Hitra, ST (Aure, Nordmøre ?) * DEATH: 1726, Ansnes, Hitra, ST (Vikan, Frøya ?) http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000051.html#I3884 | Riiber, Melchior Andersen (I92750)
|
| 15203 | {geni:occupation} Handelsmann og justisråd | Brodtkorb, Søren Dass (I68844)
|
| 15204 | {geni:occupation} Handelsmann og proprietær {geni:about_me} Se kilde: http://www.winnem.com/siec/nravn.htm Stamfarens yngste sønn, Nils Hansen Rafn, født på Røkenes 27. januar 1690, død 3. desember 1767. Han overtok gården og bedriften etter faren, og var en meget duelig og driftig mann, som etterlot seg en stor formue. Det var Nils Rafn som sammen med broren, Rasmus, og sorenskriver Pofel Egedes barn, ble informert av student Peder Schjelderup fra Hamarøy. Rasmus Rafn, Nils Rafn og grønlandsprofeten Hans Egede var således barndomskamerater. Nils Rafn var også skipper, og reiste regelmessig til Bergen. I 1737 berettes at Nils Rafn var en av de få skippere som var i Somds tinglag. Han skulle overta menighetens tarv og beste ved å seile til Bergen med deres fisk og tran. På en av sine reiser til Bergen (noen påstår England) hadde han med seg en av kirkeklokkene til Trondenes kirke. Klokken skulle til Holland for å omstøpes der. Da Nils Rafn ikke hadde klokken med seg nordover samme år, kom det i omløp et rykte om at han hadde solgt den, for det var så meget sølv i den at han gjorde seg rik på det. Han svarte ikke på bakvaskelsen, som hadde vunnet tiltro hos mange folk i bygden, og da han neste år hadde klokken med seg nordover, ble han tilbudt å kunne be om en særlig gunstbevisning for den tort han led ved ryktet og den tjeneste han gjorde kirken ved å føre klokken frem og tilbake. Nils Rafn ba da om et begravelsessted i kirken for seg og sin familie, og det fikk han. Nils Rafn og hans hustru ble innsatt her i 1767-1768. Dette står nærmere omtalt i den originale artikkelserien som gikk i Harstad Tidende og Ofoten Folkeblad i 1933. Du finner faksimile av artiklene fra Harstad Tidende ved å klikke her, og kan lett manøvrere mellom de tilsammen 20 delartiklene. Her i krypten lå de lenge, til sist sammen med 16 av sine nærmeste. I en alternisje, bak en trevegg på venstre side av kordøren, lå gravnisjen med i alt 18 kister. Platten med Niels Rafns navn sto på treveggen som dekket krypten til ca 1930: «Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». Her leser vi også navnene Burchard, Dass og Schelderup. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff) I alternisjen hvor de 18 kistene lå, er det slått opp en minneplate utskåret i tre. Teksten på platen er (såvidt kan tydes) «M.L. Burchard -M.L. Daß - M.J. Schelderup / Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». På veggen i krypten henger et bilde med tre bibelske personer, og to stearinlys brenner der under gudstjenestene. Slik har Ravnene på en måte beholdt plassen sin inne i Trondenes kirke. Krypten lå øverst i skipet, til venstre for alteret. (Fotos: Carsten Berg Høgenhoff) I 1899 ble kistene flyttet ut på kirkegården. I dag ligger de alle begravd under en gullregn ved porten vest for kirken. På gravstenen - en rund gråstein - står teksten «Familien Rafn 1758-1803» hogget inn. Gullregnen er et yndetmotiv for bryllupsbilder når den står i full blomst, og danner en vakker ramme om den gamle familiegraven. Under siste restaurering av kirken i årene 1938-50 ble også de fleste døde som lå under gulvet i Trondenes kirke flyttet ut på kirkegården - det lå mange hundre skjeletter under kirkegulvet. Hvorvidt det lå noen av Ravn-slekten blant disse er uvisst - men i og med at Ravnene hadde egen alternisje i veggen, er det vel heller usannsynlig at noen lå under gulvet. Kirketjeneren i Trondenes kirke fortalte 3. august 1996 til Carsten Berg at de fleste av etterlevningene under gulvet var umerket og i dårlig forfatning. Noen kister finnes fremdeles i krypten under gulvet, men man kjenner bare identiteten til én som ligger der, en geistlig person. Schjelderup er Nils Hansen Rafns kones pikenavn, Burchard er to av svigerdøtrenes slektsnavn (se 3. ledd, Hans Rafn og nedenfor i dette avsnittet), og Dass-navnet er velkjent for alle nordmenn fra presten og salmedikeren Petter Dass. Denne slektshistorien omfatter Schjelderup såvel som Burchard-slektene, men hvordan Dass-familien hører til her gjenstår å finne ut. Jacob Parelius Rafn var gift med Sophie Amalie Burchard, en søster av Hans Rafns kone Johanna Margretehe Burhard (se 3. ledd Hans Rafn). Fra dette ekteskapet stammer Kulseng-familien som pr 1996 fortsatt eier Røkenes gård. Rafnung skriver at Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard hadde fem sønner og én datter - hvorav bare datteren ble gift. Dermed gikk Røkenes til henne, og gården ble fulgt av slektsnavnet Normann etter ektemannen, Søren Brønlund Normann. En sønnesønn av Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard, født i 1829 på Røsnes i Salten, arvet en sølvkanne med inskripsjonen «Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schelderup. Anno 1723». Rafnung skriver i sin artikkeli Harstad Tidende at Jacob Parelius Rafn kjøpte seg et gravsted i kirken ca 1759, og at han betalte 8 Rdl. for dette. Røkenes gård Et postkort med en akvarell av Karl Erik Harr, i salg i 1994, viser hovedinngangen til gården på Røkenes. På baksiden av kortet finner vi følgende opplysninger: «Hovedbygningen på Røkenes Gård antas å være oppført omkring 1750 avNils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at trønderske kirkebyggere som har hatt med reparasjon av Trondenes kirke å gjøre har utført arbeidet. Den stilrene fasaden er ca 20 m lang, med smårutede vinduer, og en praktfull rokokkoportal fører inn i huset. I storstuen er det vakre rokokkofyllingsdører, og den arkitektoniske plasseringen av dører, vinduer, bjelketaket og takhøyden gjør at rommetm virket overordentlig harmonisk. Røkenes gård, 3. august 1996. Foran: Gjertrud Berg, f. Winnem. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff) I tillegg inneholder huset flere vakre rom, antikviteter og møbler som gir en innbydende og koselig atmosfære. De som pr 1996 eier og driver Røkenes Gård er niende generasjon, og kan føre slekten tilbake til 1670 som beboere på gården. Brukerne av Røkenes fikk gjestgiverbevilling med handel så tidlig som 1777, så gammel og god tradisjon føres videre.» Sommeren 1996 ble - i følge eierne - verdens nordligste golfbane, Harstad golfklubb, åpnet på Røkenes gård. Mot slutten av det 20. århundre finner vi green'er, en driving range og store, grønne sletter på de jordene Hans Rasmussen Rafn overtok mer enn 300 år tidligere. Hans Rafnungs artikkel fra Harstad Tidende fortsetter: Nils Hansen Rafn ble gift 1720 med Anne Cathrine Schjelderup, datter av Andreas Nilsen Schjelderup , sogneprest i Trondenes, og hustru Anne Hansdatter Nysted . (Rafnung kaller ham Anders Schjelderup, mens Alf-Inge Johnsen bruker navnet Andreas i Slekten Schjeldreup ). Anne Cathrine Schjelderup var født 9. desember 1685, død 1. desember 1767. Kun to dager etter døde hennes mann. Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schjelderup hadde i alle fall fire barn: Johanna Rafn, født 1726 Hans Rafn , født 1724 Anders Rafn, født 1723 Jacob Parelius Rafn, født 1728 | Rafn, Nils Rasmus Hansen (I92801)
|
| 15205 | {geni:occupation} handelsmann og rådstuetjener | Hansen, Rasmus (I68011)
|
| 15206 | {geni:occupation} Handelsmann og skipper, Handelsmann i Bakkeby i Ulsfjord, Handelmann Bakkeby Ullsfjord, Handelsmann, Handelsmann på Bakkeby, Handelsmann i Bakkeby i Ullsfjord {geni:about_me} Bosatt på Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR. 5 barn: Anna Margrethe Mortensdatter HEGELUND (f. 1694, d. 1765) Christen Mortensen HEGELUND (f. 1696) Morten Mortensen HEGELUND (f, 1698, d. 1751) Aleth Mortensdatter HEGELUND (f. 1700, d. 1790) Søren Mortensen HEGELUND (f. 1702, d. 1734) -------------------- http://www.tore-nygaard.com/troms/2066.htm I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, store som små, bortsett fra byborgerne. Blandt nyetableringene var noen knoppskytninger fra eldre handelshus. Morten, sønnen til Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, hadde nå etablert seg på Bakkeby, det første kjente eksempel med handel på fastlandet. I 1693 bygslet han gården her, fra 1699 også Breivik tvers over fjorden. Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VII «Ei stabil tid» (1700-1800): «Jektefarta Selv om bygdefarjektene som institusjon eksisterte fra i hvertfall siste del av 1600-tallet, var det 1700-tallet som skulle bli deres 'klassiske' tid hos oss. Dette skyldes nok også at vi nå etterhvert får bedre kildedekning,slik at vi i større detalj kan følge deres virksomhet. Men det skulle også bli deres siste tid hos oss. I takt med framvoksteren av Tromsø by blei jektefarta avvikla kort tid etter århundreskiftet. Embedsmannsjekter eller private jekter eksisterte ikke hos oss etter fogd Ribers død i 1695. Det er imidlertid mulig at viselagmann Lange på Helgeland, som i begynnelsen av 1700-tallet dreiv noe utror og handel på Karlsøya, kan ha hatt egen jekt. De lokale borgerjektene avslutta sin virksomhet hos oss ca 1725, bortsett fra at litt last fra Karlsøy gikk med utenbygds borgerjekter fra Trondheim heilt fram mot slutten av århundret. Det var de lokale bygdefarjektene som stod for hovedmengden av varetransporten på 1700-tallet, og alle jektene seilte på Bergen. De var eid av private redere, jekteskipperne, som etter avtale var pliktige til å sørge for lasterom for almuens varer. I tillegg frakta de last for egen regning og for handelsmenn og utredere uten egen jekt. Vanligvis var det tale om 3-4 jekter. Bygdefarinstitusjonen var regulert i ei forordning av 1739, i form av de såkalte 'Jekteartikler', men tydeligvis var dette bare ei stadfesting av eldre sedvaner. Å drive jektefar var tydeligvis ei forholdsvis innbringende forretning. Det gav faste, årlige inntekter, om ikke fisket i enkelte år slo fullstendig feil. Men skipperen var selvassurandør både for fartøy og egen last, så et havari kunne lett føre til ruin. Det kan være vanskelig å vurdere hvor mye last skipperen frakta for egen regning, og hvor mye han fikk betalt for. P.g.a. skatteforholda forsøkte jekteeierne generelt å bagatellisere sine egne skipninger. I 1720 heitte det atingen jekteeiere brukte jektene til egen nytte, men 'almuens beste'. De 'nødes derfor til at formå seg kreditt uti Bergen at tilkjøpe seg sådanne jekter som de til bygdefar for samtlige almue på et hvert sted kan være beholden med, såfremt landets innbyggere ikke skal lide mangel for levnetsopphold'. Dette høres jo som rein veldedighet! Hvor mye en jektetur kunne innbringe eieren, har vi oppgaver over fra Hansnes i 1757. Hvedings jekt seilte da fullasta til siste stevne, og nettoen var 47 daler, etter at mannskapshyra var fratrukket fraktinntektene. I tillegg kan vi si at hans egen omfattende last seilte 'gratis'. Hvis vi for ei fullaste jekt på 3100 våg beregna ei frakt på 8 skilling per våg, skulle dette utgjøre brutto inntekter på 258 daler. Med 12 føringskarer a 8 daler, skulle nettoen bli 162 daler. Ei jekt som kosta 800-1000 daler nybygd,ville da kunne nedbetales på 5-6 år. Deretter kunne skipperen seile 'gratis' i 15 år, forutsatt at uhell og havari ikke inntraff. I tillegg kom naturligvis vedlikeholdet. På samtlige jekteleier var det Figenschou- og Hegelundslekter eller inngifta folk som regjerte, og det var ofte tett slekt- og svogerskap mellom jekteskipperne. De fleste skippere dreiv og utredning og handel, og det var storvelstand hos de fleste. Det var altså skipperklassen som utgjorde den lokale økonomiske og sosiale overklasse i Karlsøy. At jekta var et livsviktig ledd i nordnorsk økonomi, ser vi ikke minst når noe gikk galt og forsyningene svikta, som ved forlis eller dyrtid i Bergen eller uår på havet. I 1728 hører vi om jektenes 'mislige reise' til Bergen siste år, noe som bl.a. gav seg utslag i at et ekteskap i Helgøy måtte utsettes et år eller to. Vi hører at i 1741 måtte de fleste la jektene stå heime p.g.a. manglende tørrfisklast. Vi hører om havari på havet, som da jekter fra Lyngen og Skjerøy forliste i 1790-91 eller jekta blei utsatt for stormkast når den stod oppsatt på land. Særlig hadde Bensjordjekta en trasig periode i 1780-åra, da den 3 ganger måtte overvintre underveis, slik at matvarene ikke kom nord om høsten. Bl.a. måtte jekta en gang losse varene i Trondheim, fordi det var blitt for seint å rekke Bergen det året. Det ser også ut til at 2 av Karlsøyjektene måtte overvintre sør i leia vinteren 1795-96.» «Bakkeby-Jegervatn I tiden 1700-1708 hadde Morten jekt sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund i Nordre Grunnfjord. I 1720 eller litt før hadde Morten rådd seg til ny jekt, og denne var i drift like til 1734, den siste tiden under hans enkes ledelse. Styrmann var en tid Axel Rambø. I 1735 var bygdefarjekta gått over til Jegervann, der Mortens svigersønn, Morten Hansen Horsens fra Stakkvik, var skipper. I 1742 opphørte jektefarten, og i 1744 var jekta forlengst oppråtnet, opphugget og brent. I 1763 sto fortsatt den gamle jektevengen på land. Senere kom det ikke noen jekt her.» «Jekteturene Jekteturene ble viktige deler av årets innhold for mange Karlsøyværinger på 1700-tallet. Selv om det oftest bare var tale om en tur årlig, ble det mange Karlsøyværinger som gjennom årene fikk stifte bekjentskap med Bergen by,og den lange kyststripen fra Karlsøy til Bergen. Dette var en strekning på ca. 140 eller kanskje 150 mil, når vi tar hensyn til alle krokene på leia! Fra årene 1731 og 1733 er det bevart tollbøker fra Bergen, og vi får nå for første gang opplysninger om i alt 9 anløp der disse 2 årene av de 4 Karlsøyjektene fra Kvitnes, Bakkeby og de 2 fra Hansnes. Bakkebyjekta gikk 2 turer i 1733.» Slekt og status Endel av den gamle handelsoverklasse levde nå som velstående utredere og fiskerbønder, tildels med stort tjenerskap, og med store gårder. Utredergruppen besto i stor grad av slekter som var utgått fra eller inngiftet i Figenschou- og Hegelundslektene. Disse to slektene, som var «grunnlagt» på slutten av 1600-tallet, ble i det følgende århundre og enda litt lenger fullstendig dominerende i Karlsøy sogns økonomiske og sosiale struktur. Slektenes medlemmer giftet seg med hverandre, og de opptok i seg mesteparten av det som ellers var i området av sosialt og økonomiskt fremstående slekter. Tilsammen utgjorde disse slektene nærmest et integrert sosialt system, som vi kanskje kunne kalle en 'klan'. Koppskatten fra 1645 viser for Backeby: «Helgø Tingstedt. .... Backeby, Peder Haluorßen - 8 sh. Hans Quinde - 8 sh. Hans stiffsøn - 8 sh. Hans Daatter - 8 sh.» Skattematrikkelsen av 1647 viser: «Bachebye 2 pd. Peder Halduorsen 2 pd. Kongens gresleige.» Morten etablerte seg på Bachebye ca. 1693. Manntallet i 1702 oppgir for Bachebye: «Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: Raar Sig meget Vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med Søfren Mortens: Sin fader. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Bachebye. Opsidernis eller Leil: Nafne: Morten Sørenssen, Alder: 42. Sønnernis Nafne: Christen Mortenssen, Alder: 5½.» Han hadde 10 drenger på gården. Morten garanterte boten da Anne Pedersdatter i 1708 ble dømt for leiermål: «Anno 1708 d: 23 Juny blef holdet et almindeligt Leedingsberg og Sageting udj Langesund for helgøe tingstedtz Almue, og det Eftter dend anordning, som Kongl: May'ts Constituerede foged Sr: Jacob Rosenving forhen ved sit tingbref til bonde Lensmand Niels Nielsen haver giordt befalet ... Anders Jonsen En Ectemand var Indstefnet for leiermaal Med Anne Pedersdatter, bemelte Personer Møde og vedstoed gierningen for hvis bøeder Mons: Karsten Andersen Berrenhof som til Sagefaldet er beRettiget foregaf at vere forendt for Anders Jonsen saasom hand er en fattig Mand og af Slette vilchor for hans persoen da at bøede 4 Rxdr: Saa og qvindfolchet som er af stoer fattigdom beheftet bliver hendis bøder da ? 2 Rixdr: for hvilche penger Morten sørensen Bachebye derfor Caverit.» Til tinget i 1709 opptredde Morten som formynder for avdøde Knud Christensens barn: «Anno = 1709 d: 22 Juny holt Kongl: May'ts Constituerede foget et almindelig Leedingberg og Sageting for helgøe tingstedtz almue udj Langesund hvor da Retten blef bethiendt af interims Comtterit Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt, samt ... Lensmanden Niels Niels: lemming fremlagde En forpandtning Med begiering at læses, samme forpantning var udsted under Egen haand af Jørgen Madthisen Søer Ejde ? paa 40 Rixdr: som hand skyldig Er til Ludolf Hammichen af bergen datterit Bergen d: 3 Augustj Ao: 1708: som herEftter i tingbogen paa foliæ 33 ? skal vorde verbaliter indførdt, hvor Nest velagt Morten Sørensen forregaf som formynder for Sal: Knud Christensen barn, at de endnu haver indestaaende hos forbenemte Jørgen Madthisen som samme barns Stidfader, Eftter Rigtig afRegning udj velEdle Herr amtm: Schelderups Nerverelse inden tinge,? 28 Rixdr: og ? 3 ? Sølfskieder.» I 1710 fikk Morten bygselseddel med en landskyld på 1 våg fisk i Jegervatten. Hans datter, Anne Margrethe, og hennes mann, Morten Hansen, bodde senere på denne gården. «Anno = 1710 d: 21 Juny, holdt Kongl: May'st: Constituerede foget, Sr: Jachob Rosenvinge et almindeligt leedingsberg og Sageting udj Langesund for Helgøe Tingstedtz almue, hvorda Retten sammetid blef bethiendt af Kongl: May'ts: Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt, tilligemed, ... Dernest blef i Retten oplæst 3de byxelSedeler, ... d: 2den af datto d: 18 Junj ? 1710. af karsten Andersen udgifven til Morten Sørensen hegel: lydende paa ? 1 vog fiskis landsk: udj Jegervatten, i helgø tingsted beliggende, ...» Ved vårtinget i 1711 var Morten lagrettsmann sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund: «Anno=1711 d: 7 Maij holdt Kongl. Mayts. foget Sr Andreas Tønder et almindeligt Vaarting udj langesund for helgøe tingstedtz almue som denne tid administrerede Retten tillige Med Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, samt Retten betiendt af Jeremias fienskof, Søren Mortens: hegel: Morten Sørens: hegelund, Niels: Lemming, Olle Christophers: findland, hans tostes: selnes, Mogens tostens, alle Edsvorne LaudRettis Mend,» Han var også lagrettsmann ved vårtinget i 1716. Morten lovet å betale boten til Hans Larsen Sletnes som i 1712 ble dømt for leiermål: «Anno = 1712 d: 22 Juny blef holdet et almindeligt og Sædvandtligt ledingsberg og Sageting udj ? Langesund, for Helgøe Ting'ts: almue, hvor da Retten blef administerit og bethiendt af Kongl: May'ts: foget Sr: Andreas Tønder og Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, tilligemed ... Hans Larsen Sletnes var og Indstefnet for begaaet lejermaal, Med Eli Jeremiasdatter, benefnte Persoen møtte, og vedstoed Stefnemaalet, og paa qvindfolchet sine vejne at svare i sagen, Indfandt sig velagte Jeremias fienskouf; saasom hun hafde forfald iche sielf at møde, Dernest blef hand tilspurdt om hand dette lejermaal begaaet haver, dertil hand svarde Ja; hvorpaa Kongel: foget protesterit paa dennem begge Eftter loven, hvornest Jeremias var paastaaende at som hand iche hende vil Egte, formeener hun da bør Nyde sin møeRet, saa og som En fader forsørge barnet; Dommeren giorde tilspørsel om hand hende iche Egte ville dertil hand svarde Nej, saa og om hand noget til sine bøders Erleggelse var Ejende, hvor paa hand svarde Nej, Endelig fremstoed Morten Sørens: og belover at svare ? 12 dr: for ham, hvor af Jeremias var paastaaende som oven nefnt Er, saaledis afsagt. Som hans lars: her for Retten ej kand fragaa dette hand udj løsagtighed Jo haver aflet barn med Eli Jeremiasdatter, Saa tilfin? dis hand Eftter Lovens 6te bogs 13 Cap: 1st art: at bøde ? 12 Rixdr:, hvilche ? penger Morten Sørensen her for Retten beloftte for ham at udgifve Mens som nermere af agten sees af Jeremias sin protestation, saa ansees det for billig at Sagsøgeren Nyder af de øfrige 12 dr: ? 7dr: og de 5 dr: at tilfalde qvindfolchet for hendismøeRet, og hans lars: for de øfrige bøder at Stande i Halsjernet ved Carlsøe kirche En prechen dag imedens Gudtz thiennisten forRettis, angaaende qvindfolchet da forreleggis hende lauddag til Neste ting at møde og anhøre Dom.» Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»: «Nummer: 12. Gaarde Nafne: Bachebye. Opsidders Tall: 1 opsider Proprietairs og Bøxel-Raadig: Baron de Pettersen. Huusmands Pladser: Ingen Huusmands plads. Schoug og Setter: Brendeved. Qvern og Fischerie: Fiskerie er der. Situation og Beleilighed: Lætvunden. Sæd: Ingen Sæd. Korn aufling: Ingen Aufling. Hæste og Creature: 1 Hæst - 2 Kiør - 6 Sourer - 10 Geder. Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]: 0 - 2 - 0». Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen: «Opsiddernes Nafne: Morten Sørens: Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]: 0 - 2 - 0. Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]: 0 - 32». I 1725 fikk Morten igjen garantere for en leiermålsbot, denne gang for Christen Jansen som tjente hos Morten på Bakkeby: «Anno=1725 d=18 Juny holdes paa Noer grundfiord et Sædvanlig ledingsberg og Sageting med samtlige Helgøe tingsteds almue, hver da Retten blev administreret og bethient af Kongl: foget Sr. Andreas Tønder, Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og af ... Christen Jansen thiennende hos Morten Sørensen Bachebye saa og ingeborre Arentzdatter thiennende samme sted, vare begge til dette ting indstefnet, for begaaet lejermaal. Bemelte mands persoen møtte men qvindfolchet iche. og tilstoed hand at de iche Ecter hver andre, blev dernest at de beRettiget paastaaet at hand motte tildømmis sine bøder Effter loven, og som hun intet er noget Ejende da at hendømmis til strav paa kroppen. herom afsagt. Som disse tvende Personer befindis at have begaaet lejermaal tilsammen, og de iche Ecter hver andre, saa tilfindis denne Christen Jans: for denne sin løsagtigheds øfvelse derfor at bøde Effter loven ? 12 rdr. angaaende qvindfolchet, da som hun intet er Eiende, saa hendømmis hun En søndag, ved Karlsøe Kirche at stande udj halsjernet, imedens gudsthienniste der for Rettis.» Morten oppgis å holde en bygdefars jekt ifølge justisprotokollen fra 1729: «Denne igiennemdragen og af mig forseiglet Bog, som indeholder Tohundrede og føertitre blade, authoriserig til ein Ting Protocoll, for Kongl: May'ts: Sorenskriver udi Tromsøe fogderie, Hr. Asmus Rosenfelts, hvilchen hand skall bruge udi 3 aar, og derefter med ein nye omvexle. Storfosen Gaard d. 20 January 1729. O. Schelderup. IN NOMINE JESU. Anno = 1729 d. = 25 Aprilis holdis paa gaarden Elvevold vaarting med samtlige Scherføe og Helgøe tingsteds Almuer, hvor da Retten blev administreret af Kongl: May'ts: foget Edle Andreas Tønder, Sorenskrifvren Asmus Rosenfeldt, samt til Retts bethienning ... 3; Indbyggernes Jegtefar angaaende, derom gives denne beretning, at ingen af dennem, som haver Jegter her i landet bruger dem til deris Nytte, mens allene til Bøgdefar for samtlige almuens bæste, paa det Indbygerne iche, schal lide Mangel for lefnes ophold og var da udi ditto aar Efter scherfne schipere, Nemlig: udi Scherføe tingsted Nu Sal: Niels Erichs: boende paa Eide, Rasmus Clemmes: paa Rotsuns, hvilche holdt hver en bøgdefars Jegt for Scherføe tingsteds Almue. Udi Helgøe tingstæd var det aar schippere disse, Nemlig Jeremias Elias: paa Qvitnes, Morten Sørens: Bachebye, hans hans: paa Elvevold, Jan Vormhuus paa Rødgammen og Knud Olsen paa Tromsen, hvilche samtlige 5 schippere holdt hver En bøydefars Jegt for Helgøe tingsteds Almue. Videre forklaring om samme postes indhold vidis iche at kand meddeles. er og 1 Jegt til Bøydefar.» Det bekreftes også på sommertingene i 1731 og 1732 at jektene seilte til Bergen ved hvert års siste stevne. «Anno = 1731 d. = 9 Juny holdis paa Noergrundfiord. Et sædvanlig Sommerting med samtlige Helgøe tingsteds almuer. Retten præsiderede Kongl: May'ts: foget Sing:? Andeas Tønder, samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, saa og tilRettens bethienning Efterfølgende Dannemand; ... Hvad angaar Borgere, da Er her i tingstædet udi dette Ingen borgere verret beseiglet, Ei heller strandsidere eller andre verret her i Sommer. og hvad Bøydefar angaar da findis her Jeremias Elias: qvitnes, Morten Sørens. Bachebye, Søren hans: Elvevold og velærværdige Prousten Herr Henning Junghans, hvilche hver af dennem holder En Jegt til Ægtefar? for dette tingsteds Almue som de seiler til Bergen med hver siste Stefne.» «Anno = 1732: d = 13 Junij holdis pa Noer grundfior et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingsteds almue, Retten preciderende Kongl: foget Sr: Andreas Tønder, samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, samt til Rettens bethienning Effter følgende laugret. ... End og befandis her i tingstædet ingen borgere dette aar at have seiglet, disligeste og at her ingen Strandsidere eller andre haver her verret om sommeren. og hvad Bøytefar angaar da Er her i tingstædet, Jeremias Elias: qvitnes, Morten Sørens: Bachebye, Søren hans: Elvevold, og Proisten Herr Henning Junghans, hvilche alle holder hver En Jegt til Bøydefar for dette tingstedtz Almue, og Seigler dermed til Bergen hver siste Stefne.» Morten døde i 1732: «2 Juledag: Liig Prediken over Morten S: Hegelund». Skifte etter Morten, som ble avholdt 04.07.1733, viser at han var en rik handelsmann: «Kongl: May.ts. Sorenskriver Asmus Rosenfeldt tilligemed Johan Nils: Svensbye og Jachob Arnts: ibm. begge siste som vurderingsmænd Giør Vitterligt at Anno = 1733 d = 4de July vaer de forsamlede paa Bachebye udj Ulsfiorden, for der at holde Registrering, Skifte og deeling efter agtbahre Mand den Sal: Morten Sørensen Hegelund, som sammested boede og døde. Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger Christensdatter Lorch, Saa og den Sal:mands Efterlevende Børn Nemlig Christen Mortens: Hegel: Nu Boende paa Oldervigen udj Hillisøe tingstæd, Søren Mortens: Boende paa Vandstuen her i tingstædet, Morten Mortensen ugift og hiemme, Anne Margrethe Mortensdatter gift med Hr. Morten Hansen paa Jægervatten, Allet Mortensdatter gift med Hr. Anders Kihl og boer paa Bensjord udj Hillisøe tingstæd. Alle fuldmyndige og for skifteforretningen tilstæde, undtagen Anders Kihl, som hafde Undskyldt Sig iche at havt leilighed Nu at møde, og foretningen Dog iche derfor at og holdes. Saa var ej heller Sønnen Søren Mortensen her til stæde, mens Var dog og hans Med arfvinger Lovligen varslet, at bivære forRetningen. Dernest forregar Enchen, at eftersom Ingen andre var at bekomme vachun Begierende sin Svoger Hr. Morten Hans: ville paatage sig det Møye at være hendes Lauvwærge, hvilches hendis Begier hand og Enhenteret hende. Och blev saa dernest Jndbemelte forRetning udj bemte. til stædeværende arfvingers Nærværende forretaget og dermed for d.faret Saaledes som følger. Registrering. ... Forretningens ganske boens saa til den Summa 734 rdr. 2 ort 9 sh. ... Meere krav og afgang Befands icke att være og løber sig saa forskrefne afgang ... alt til den Summa 108 rdr. 2 ort 7 sh. hvilket alt fra den Skifteboens Meedel afgaar og bliver Saa igien Udj behold 626 rdr. 2 ort af hvilchen Beholdning Enchen tilkommer 313 rdr. 1 ort. ... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige sig derefter at Rette og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin Lougverge, haver til Enhver at levere Naar ... .... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tilligemed har at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra». Store deler av de utestående foredringer hos handelsmannen var uviss eller uerholdelig, og gjelden fungerte dermed som en handelstvang. Den sikret samhandelen for utrederen, og bandt fiskerbonden til sin kreditor, både i Bergen og lokalt. Selv om gjelden stadig steg og til slutt måtte avskrives, må det likevel ha vært innkalkulert adskillig fortjeneste til handelsmannen. I boet etter Morten ble debitorenes samlede gjeld til boet avskrevet med ikke mindre enn 55 %. 3 1. Kirkebok Tromsø (Karlsøy) 1709-1771: «Liig Prediken», folio 17. 2. Kirkebok Tromsø (Karlsøy) 1709-1771: «Jordet», folio 87. 3. Koppskatten i 1645, Troms len, Helgø Tingstedt, folio 9. Skattematrikkelen av 1647, Tromsøe Fougderie, Helgøe Tingsted, folio 163a. Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, folio 159. Justisprotokoll Helgøy tingsted 1708 - folio 26; 1709 - folio 56; 1710 - folio 81-82; 1712 - folio 118-19; 1716 - folio 194; 1725 - folio 494; 1729 - folio 3-4; 1731 - folio 61-62; 1732 - foilio 84-85, transkribert av Nord-Troms Museum. Matrikkelforarbeidet i 1723, Helgøe Tingsted, Eksaminasjonsprotokollens folio 15b, Matrikuleringsprotokollens folio 23b. Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 4, 1713-1750, folio 381. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 508, 526; bind 2, side 30-31, 224-226, 229, 239, 262. Rudolph og Arden Johnson: Av Samisk Ætt (Lapland Ancestry). -------------------- RESIDENCE: Bosatt på Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR. 5 barn OCCUPATION: Handelsmann og skipper BIRTH: 1660, (1659 ?) Grunnfjord Nordre, Ringvassøy, TR DEATH: 1732, Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR +Anna Margrethe Mortensdatter HEGELUND Christen Mortensen HEGELUND +Morten Mortensen HEGELUND +Aleth Mortensdatter HEGELUND +Søren Mortensen HEGELUND -------------------- Handelsmann, Bakkeby, Ulsfjord. Det heter om ham at han sto seg meget vel, hadde sin handel med Bergen og eide halvparten av en bygdefarsjekt. faren eide den andre halvparten. At han var en velstandsmann fremgår av pantebøkene hvor det er innført flere panteobligasjoner til ham, og likeså av skifteprotokollene hvor vi ofte finner hans navn som kreditor i boene. I 1710 bykslet han en våg av Jægervatnet som da hadde ligget ubrukt en tid. Det ble holdt likpreken over ham 2. juledag 1732. | Sørensen Hegelund, Morten (I98048)
|
| 15207 | {geni:occupation} Handelsmann på Abelvær i Namdalen | Brandtzæg, Nils (I65841)
|
| 15208 | {geni:occupation} Handelsmann på Grøtøy {geni:about_me} Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år kilde : Svein Tore Dahl -------------------- Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 23 | Hartvigsøn, Oluf af Grøtøen (I49442)
|
| 15209 | {geni:occupation} Handelsmann på Helgeland | Brüghmann, Humphred (I93252)
|
| 15210 | {geni:occupation} Handelsmann på Heltne | Rein, Arent Christopher Thomassøn (I69587)
|
| 15211 | {geni:occupation} handelsmann på Hitra {geni:about_me} "Borger" på Andsnes i Hitra. Døde hos sin svigersønn Andreas Parelius "i sin hæderlige Alderdoms 98de Aar". Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. | Bull, Rasmus Rosing (I50136)
|
| 15212 | {geni:occupation} Handelsmann på Hustad, Handelsmann og Jekteskipper {geni:about_me} Christen Ellingsen er å finne i Ellingsen boka som nr. 36/6 ("Slekten Ellingsen" av Charles Ellingsen, Eget forlag, Oslo 1990). I Ellingsen boka er Christen beskrevet slik: "Christen Ellingsen, født 15/2 1762 på Saltnes, døpt lørdagen i den 3. uke i Fasten (13/3) s.år og konfirmert Dom. 2da Paska (3/5) 1778 i Saltdal, 16 år gammel. Han kom i ung alder i 1790-årene til Hustad i Lødingen, en nordlandsk storgård med rike kulturelle og merkantile tradisjoner. Hustad var fra gammelt av et høvdingsete hvorunder lå hele distriktet nellom Øksfjorden og Kanstadfjorden. Vikingegravene der taler sitt tause språk om storfolk fra sagatiden. Også dette høvdingsete skulle, som så mange andre, se forfallstiden. Det store godset ble kirkens eiendom. Da Christen Ellingsen kom dit, satt han til å begynne med bygslet jord, men fikk eiendomsretten ved skjøte av 25/1 1813, den gang en eiendom på 6 våg. Den forrige eieren var Giert Rasmussen Lind som døde i slutten av 1811 eller begynnelsen av 1812. Christen Ellingsen var en overmåte driftig og foretaksom mann og han drev en betydelig handel og jektetrafikk i likhet med sine andre 6 brødre rundt om på handelsstedene i Lofoten og Vesterålen. Ved å studere folketellingen av 1/2 1801 får en et levende inntrykk og bekreftelse på det. Etter tellingsoppgaven for Hustad hadde Ellingsen 21 mennesker i sitt brød. Foruten hustruen, én sønn og tre døtre, var der en jektestyrmann, 4 drenger og 8 tjenestepiker. Dessuten bodde hans 18 år gamle brordatter Grethe Ellingsen og hans 7 år gamle farbrors dattersønn Lucinius Ellingsen der. Av gårder med større husholdning finner en i Nordland i 1801 på Helgeland bare gjestgiver Anders Dass på Strand i Nesna med 31. Jonas Greger på Nord-Herøy med 22, i Lofoten Hartvig Jentoft i Petvika og AndreasEllingsen i Skrova med 23 hver, i Vesterålen Niels Grønbech på Stokmarknes med 30, Isac Johnsen og Abel Ellingsen på Sortland med 25 hver, samt rasmus Schielderup på Melbo med 24 personer. I tillegg til Christen Ellingsens hushold, bor der i 1801 på Hustad 2 andre husstander, nemlig Giert Rasmussen Lind med 15 mennesker og lensmann Israel Svane med 6. Ialt underholder Hustad gård 42 personer i 1801. Christen Ellingsen døde på Hustad 4/6 1831 og ble begravet i Lødingen 29/6 s.år, 69 år gammel. Hans ettermæle karakteriserer ham som en særdeles hjelpsom og godgjørende mann. Samfrendeskifte etter ham begynte 25/8 1831 og sluttet 12/6 1832." | Ellingsen, Christen (I93153)
|
| 15213 | {geni:occupation} Handelsmann på Mo i Rana {geni:about_me} Handelsmann i Mo i Rana, Nordland. | Jæger, Knud Jørgensen (I47696)
|
| 15214 | {geni:occupation} Handelsmann på Saltnes {geni:about_me} Johan ble født i Saltnes, Nordland. Døpt 10. desember samme år. Konfirmert 5. mai 1776 i Saltdal. Overtok handelsstedet Saltnes etter sin far og drev som jekteskipper og handelsmann. Folketellingen i 1. februar 1801 viser at han hadde et hushold på 16 personer. Dvs hans kone, 3 barn, hans mor og 10 tjenestyefolk. Døde på Saltnes og ble begravet 23. april 1826. -------------------- Tok over handelsstedet på Saltnes etter sin far og drev som jektskipper og handelsmann. Ved folketellingen i 1801 hadde han et hushold på 16 personer, nemlig hustru, 3 barn, sin mor og 10 tjenestefolk. | Jensen, Johan (I93161)
|
| 15215 | {geni:occupation} Handelsmann på Sjøtun etter faren | Rødberg, Lars Sørensen (I97530)
|
| 15216 | {geni:occupation} Handelsmann på Skagstad | Ellingsen, Jacob Andreas Parelius (I93154)
|
| 15217 | {geni:occupation} Handelsmann på Skrova | Ellingsen, Andreas Jensen (I93157)
|
| 15218 | {geni:occupation} Handelsmann på Solvorn fra 1660 {geni:about_me} Thiis A. Nagel født 1629 trolovet 18.6.1662 og gift 26.10.1662 med Anne Knudsdater Glad. | Nagel, Thiis Arentsen (I49662)
|
| 15219 | {geni:occupation} Handelsmann på Steinkjer | Darre, Anders Stensen (I89491)
|
| 15220 | {geni:occupation} Handelsmann på Sula. Tidl. baker i Trondheim. Gift 1835. | Lossius, Christen Pram (I64928)
|
| 15221 | {geni:occupation} Handelsmann på Valberg, Skipper & Handelsmann | Ellingsen, Christopher (I93156)
|
| 15222 | {geni:occupation} Handelsmann Røros. Eide gården Stoppen i Lier. Flyttet til Danmark 1833. | Brodtkorb, Frederik Redeling (I97253)
|
| 15223 | {geni:occupation} Handelsmann Sund, Flakstad, Nordland {geni:about_me} På Sund og Reine, hvor han var handelsmann, gjestgiver og eide 17 rorbuer. Dessuten var han jekteskipper. Kilde: C.S. Schilbred: Slekten Giæver (1982), s. 16 | Christensøn (Sverdrup), Lorentz Christopher (I93437)
|
| 15224 | {geni:occupation} Handelsmann Sørvær | Floer, Henrik Christian Richardsen (I64815)
|
| 15225 | {geni:occupation} Handelsmann, Gårdbruker | Stub, Jacob Christophersen (I74375)
|
| 15226 | {geni:occupation} Handelsmann, gift ca 1815, volda? | Nærem, Mads (Matis) Hanssen (I99561)
|
| 15227 | {geni:occupation} Handelsmann, Gjestgiver Ulstein fra 1801 {geni:about_me} * OCCUPATION: Handelsmann og gjestegiver i Ulsteinvik (1801) * BIRTH: 3 May 1765, (1767/1768 ?) Ullstein, Sunnmøre * DEATH: 1851 * EVENT: 16 barn (med tre koner) | Schjelderup, Niels Christopher Johansen (I89536)
|
| 15228 | {geni:occupation} Handelsmann, Godseier | Lem, Hans Hansen (I15043)
|
| 15229 | {geni:occupation} Handelsmann, Handelsmann/gjestgiver i Lyngen | Holmboe, Johannes (I89031)
|
| 15230 | {geni:occupation} Handelsmann, Jekteskipper {geni:about_me} Alt fødsel: Ifølge 1701-manntallet for helgeland er han 40 og skulle da være født 1671. | Falch (Falck), Jacob Adriansen (I66327)
|
| 15231 | {geni:occupation} Handelsmann, kroholder i Solvorn fra 1690 | Nitter, Christen Henriksson (I49604)
|
| 15232 | {geni:occupation} Handelsmann, Lavansnæs Handelsmann | Holst, Lorentz Didrik Klüwer (I90616)
|
| 15233 | {geni:occupation} Handelsmann, skinnhandel | Klingenberg, Helge Lysholm (I90733)
|
| 15234 | {geni:occupation} Handelsmann,gårdbruker | Schanche, Johan Emil (I92236)
|
| 15235 | {geni:occupation} Handelsmann. {geni:about_me} Middelskole. Handelsgymnasium. Opphold i Charlottenburg i Tyskland for videre utdannelse, deretter ca. 1 år i England. Var derpå noen tid på kontoret hos sin onkel Herman Friele. Etter et opphold på 1 år i Frankrike gikk han 1912 inn i sin fars forretning "M. H. Kielland" som medinnehaver. Ble eneeier av firmaet ved farens død 1926. Ivrig roer og skiløper. | Kielland, Jacob de Rytter (I39188)
|
| 15236 | {geni:occupation} Handelsmann. Telegrafist. | Holst, Theodor Joakim (I70942)
|
| 15237 | {geni:occupation} Handelsmann/Stortingsmann, Handelsmann i Tromsø, Handelsmann | Dons, Nicolai Normann Jenssen (I64899)
|
| 15238 | {geni:occupation} Handlande i Nyenskantz 1641-. | Dobbin, Berendt d.ä. (I73621)
|
| 15239 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kvingedal, Arne (I17161)
|
| 15240 | {geni:occupation} Hans 2. kone, gift 28.10.1777 | Schønning, Maren Leth (I97829)
|
| 15241 | {geni:occupation} Hans Mørks 1. hustru {geni:about_me} Bodil Laursdatter http://vestraat.net/iea-o/p257.htm#i10451 Bodil Laursdatter giftet seg med Hans Mørch. Bodil Laursdatter døde circa 1565. -------------------- Efter at kongen havde udmeldt adelsmændm, som allerede 24. Januar 1624 i Viborg afsagde kendelse i stridighederne. I første ægteskab havde Hans Mørk 6 børn, og i andet 3, nemlig: 1. Lars Hansen Mørk, der 1584 boede i Musted, Jerslev sogn, og 1594 i Hellumlund. 2. Peder Hansen Mørk, der i 1570erne og 1594 boede i Musted i Jerslev sogn. 3. Lars "Ovesen" Hansen Mørk, der 1594 boede i Vester Mellerup i Jerslev sogn, hvor han døde ca. 1626. Sønnen Hans blev herredsfoged i Børglum Herred. (Se side 38). 4. Anne Hansdatter Mørk, død efter 1625, gift med Svend Jensen i Stavad i Thise sogn. 5. Maren Hansdatter Mørk, død ca. 1620, gift med Jens Hansen i Jonstrup i Saltum sogn. 6. Kirsten Hansdatter Mørk, levede 1625, gift med Jens Pedersen i Burholt i Øster Brønderslev sogn. 7. Bodil Hansdatter Mørk, født ca. 1570, død Øster Halne i Vadum i 1640erne, gift 1. gang herredsfoged i Kjær herred Morten Pedersen Kjærulf, død ca. 1600, gift 2. gang herredsskriver, senere herredsfoged i Kjær herred Laurs Pedersen, død 1639. (Se Herredsfogeder i Kjær herred). 8. Inger Hansdatter Mørk, født ca. 1575, død Saltum 1637, gift ca. 1595 med Peder "Selgensen" Kjærulf, herredsfoged i Hvetbo herred. (Se nedenfor). 9. Vogn Hansen Mørk, Faderens efterfølger. Fra Hans Mørk nedstammer en mængde af Midtvensyssles mere fremragende Bondeæter. Fra Vendsysselske Aarbøger XVI Bind, 1945-1946. Side 339. Studier i en Vendsysselsk storbondeæts Historie og Genealogi. Slægten Mørk fra Saltum. Side 347. Linie B. Morten Pedersen, der 1579 var Fæster af 1/2 af Gaarden Vadskjær1. Han var gift med Bodil Hansdatter Mørk af Saltumgaard, Datter af Herredsfogden i Hvetbo Herred Hans Mørk og Johanne Vognsdatter af Hæstrupgaard, og hun tilhørte paa fædrene Side en gammel anset Selvejeræt, medens hendes Moder var af gammel Adel2. mindre | Laursdatter, Bodil (I74870)
|
| 15242 | {geni:occupation} Hans Olsen var skolestyrer | FAMMESTAD, Hans Olsen (I13117)
|
| 15243 | {geni:occupation} Handelsmann på Hellesøy i Øygarden. | Kvinge, Kristian Størkson (I2367)
|
| 15244 | {geni:occupation} Haram Sogneprest | Nicoll, Philip Wilhelm (I49793)
|
| 15245 | {geni:occupation} Härradshövding {geni:about_me} Kilde:http://www.polyjo.dk/ Niels Mortensen Kjærulf Ref: Kilder: sHo- Erhverv: Sorenskriver Far: Morten Pedersen Kjærulf (1550 - 1600) Mor: Bodil Hansdatter Mørk (1567 - 1639) Født: (15--) Boede: (1600-TALLET) Halland, Sverige -------------------------------------------------------------------------------- Notater Niels Mortensen Kjærulf var sorenskriver i Halland i Sverige, og blev stamfar til den hallandske Kjærulf-slægt. | Kjærulf, Niels Mortensen (I74977)
|
| 15246 | {geni:occupation} Haugsdal bruk 6 {geni:about_me} = Masfjordsoga = ==== Born in Vågsæter, Masfjorden, Hordaland, Norway ==== *http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr45_vaagseter/bnr_01.html | Vågset, Randina Andreasdtr (I1413)
|
| 15247 | {geni:occupation} Haus | Auenson, Jens Auensen (I38290)
|
| 15248 | {geni:occupation} Hausmann was awarded a knighthood in the Order of the Dannebrog 1709 and received the title geheimeråd (one of the KingXs circle of closest advisers) in 1716. In 1712 he became Commander-in-chief (the Commanding General) of the Army in Norway. {geni:about_me} Hausmann, Caspar Herman, 1653-1718, Officer,blev født 10. Jan. 1653 i Segeberg og var en Søn af Etatsraad, Amtmand Daniel H. og Margrethe Pape, der senere blev adlet med Navnet Baronesse Løvendal, fordi hun havde været Frederik III' s Frille og var Moder til Ulrik Frederik Gyldenløve; C. H. H. var saaledes en Halvbroder til denne indflydelsesrige Kongesøn. H. deltog som ung Mand i den Skaanske Fejde: 1675 som Kapitajn i Oertzens Dragonregiment, 1677 som Major og 1678 som Oberstlieutenant og Chef for den Dragoneskadron, som han oprettede og førte under Krigen, i hvilken han blev saaret ved Rygens Erobring (Sept. 1678). 1679 var Han en Tid Kommandant i Apen. Efter Krigen blev hans Eskadron indlemmet i oldenborgske Infanteriregiment, hvori han selv 1680 blev ansat som Chef for 4. Kompagni, men s. A. blev han forflyttet til Akershuses Regiment, og han tilbragte nu Resten af sit Liv i Norge. 1681 blev han Oberst og Chef for Regimentet. Hans nære Forhold til Statholderen har vel ikke været uden Indflydelse paa, at hani en Alder af 28 Aar naaede saa høj en Stilling. Gyldenløve og han oprettede 1687 og 1688 2 hvervede Regimenter i Norge. 1696 blev H. Brigadér og førte sit hvervede -- senere søndenfjældske -- Regiment til Holsten, hvorfra det dog allerede i Dec. vendte tilbage til Norge. 1703 blev han Generalmajor og regnedes paa den Tid til den norske Armés dygtigste Førere. Det var især ham, som, da den store nordiske Krig udbrød, søgte at formaa de højstbefalende til en kraftigere Krigsførelse. Da Løvendal fik Overkommandoen i Juli 1710, blev der taget dygtigere fat, men Indmarchen i Sverige, til hvis Gjennemførelse H. fik Kommandoen over et flyvende Korps, blev dog, i Følge en kgl. Ordre, ikke til noget dette Aar, lige saa lidt som det længe forberedte Angreb paa Baahus Len blev gjennemført 1711. H. var den eneste i Krigsraadet, som tilraadede det. Overgeneralen omtaler ham som tjenstivrig og fyrig, men alt for dumdristig i sine Foretagender. 1709blev han Ridder af Danebrog, 1711 Generallieutenant og Medlem af Slotsloven paa Akershus. Da Løvendal, misfornøjet med Forholdene, nedlagde Kommandoen og rejste til Udlandet, blev H. 30. April 1712 kommanderende General i Norge. Han udviklede stor Kraft og Energi i sin høje Stilling og forstod at bringe Plan og Orden i de norske Hærforhold. Krigen ulmede stadig og truede mere og mere med at slaa ud i Flamme paa den norske Grænse, men i Slutningen af 1715 var alt i Stand til Landets Forsvar med de ringe Midler, der forefandtes. H. var fuld af Iver og Længsel efter at maale Kræfter med Carl XII, da han i Jan. 1716 blev afskediget fra sin Stilling og udnævnt til Gehejmeraad (8. Febr.). Der fortælles meget om Aarsagerne til dette Skridt imod ham, men den ene er tilstrækkelig, at Kongen ikke havde den fornødne Tillid til hans Evner som Overgeneral under de truende, farefulde Forhold. H. døde i Christiania 9. Sept. 1718. Han var gift med Karen Toller (f. 1662 d. 1742), Datter af Assessor og Assistensraad Niels T. og Kirsten Andersdatter Tonsberg. H. indrettede Ejdsfos Jærnværk i Norge og fik 1703 for 12 Aar Monopol paa Indførsel af Staal og Anlæg af Staalværker. Han havde desuden Andel i Aardals Kobberværk, som, da man fandt Gulderts i Gruberne, blev solgt til og højt betalt af Kong Frederik IV. /P. F. Rist i Bricka, infogat av Ella Johansson -------------------- Kilder: http://runeberg.org/dbl/19/0197.html http://runeberg.org/dbl/7/0165.html -------------------- ==Casper Herman Hausmann== Casper Herman Hausmann was a Danish-Norwegian General, lumber merchant and squire. He was born 10 January 1653 at Segeberg in the Danish duchy of Holsten (now Holstein), which was then in union with Denmark-Norway. He died 9 September 1718 in Christiania (now Oslo) and lies in a crypt in Oslo Cathedral. He was married to Karen Nielsdatter Toller (1662X1742). He was a half-brother by Margaret Pape with Ulrik Frederik Gyldenløve (1638X1704) X Gyldenløve wasKing Frederick III of Denmark's acknowledged illegitimate son and Statholder (viceroy) to Norway from 1664 until 1699.[1][2] Military service Hausmann participated as a Danish officer in the Scanian War from 1675 to 1679 and was promoted to Lieutenant Colonel in 1678. He was wounded in the capture of Rügen (then part of Swedish Pomerania) in 1678. He was appointed commander of Apen in Oldenburg in 1679.[1] In 1680 he was transferred to Norway to aid in the troop buildup there, and placed in command of the Akershusiske national infantry regiment. He was promoted to colonel in 1681. His promotions continued - to Brigadier 1696, MajorGeneral in 1703 and Lieutenant General and the military member of the Slottsloven[3] at Akershus in 1711. In 1711 a Norwegian Army was raised to invade and recapture the former Norwegian province of Bohuslen under the leadership of Lieutenant General Caspar Hausmann. In parallel a strong fleet was to provide protection and transportation to seaward; Frederick IV committed to providing such a force under Vice Admiral Sehested in June 1711. In August, the Norwegian army marched into Bohuslen. But by late summer Vice Admiral SehestedXs fleet had not appeared offshore, having been ordered by Frederick IV to return to Baltic waters. Without naval support, the Norwegian Army was forced to return to Norway.[2] In April 1712 during the Great Northern War he was promoted to commander-in-chief (the commanding General) of the Army in Norway; he served in this position until January 1716.[1] Gjerset indicates that, "General Hausmann, the commander-in-chief of the army, and the military member of the Slottsloven, who had proven himself both able and conscientious, and had brought the army into a high state of readiness, was dismissed shortly before the war (combat inNorway) broke out because the government feared lest his warlike spirit should lead him to act with too much haste."[4] The Norwegian army, which he played an instrumental role in building, successfully repelled Swedish campaignsin both 1716 and 1718.[2] Awards Hausmann was awarded a knighthood in the Order of the Dannebrog 1709 and received the title geheimeråd (one of the KingXs circle of closest advisers) in 1716.[1] Personal life Hausmann was married to Karen Toller; HausmannXs father-in-law, Niels Toller, owned substantial property in Norway including a number of sawmills, and his mother-in-law was the daughter of the assessor and broker Anders Madsen inTønsberg. Thus, as a result of marriage, Hausmann gained control of substantial property. Via his wife, he inherited the Old Bishop's Palace (or Oslo Ladegaard) in the Old Town of Oslo. Here he lived until his death. As the holder of Oslo Ladegaard he also had control over most of the land in the Old Town. Another acquisition through the marriage was of the Frogner Manor, which after his death went to his daughter Karen, who married to Frederik Christopher de Cicignon. Hausmann also established the iron works Eidsfos Verk in 1697.[1][2] During the expansionary period for Norwegian shipping from 1690 through 1710 Haussmann established himself among the leading ship owners in Christiania. In 1704 and 1705, he was the city's largest shipowner and the fourth largestlumber exporter. He owned the large Bingen log booms on the Glomma river in Sørum and controlled much of the timber supply to Christiania. He exported his own lumber on his own ships and imported salt, wine and liquor. It has been suggested that he also participated in the lucrative - but risky - trade in contraband goods during the war.[1][2] His only son, Frederik Ferdinand Hausmann (1693X1757), married Cathrine Helvig Werenskiold. The union was childless and the Hausmann line died with Frederik.[1] References 1 Sprauten, Knut (2001). "Casper Herman Hausmann". Norsk biografisk leksikon. 4. Retrieved 6 April 2009. 2 Stagg, Frank Noel (1958). South Norway. George Allen & Unwin, Ltd.. ISBN none. 3. According to Gjerset in 1704 a commission was created by Frederick IV called the Slottsloven at Akershus. It consisted of one military and four civilian members, who advised the Vice-Statholder on the administration of Norway 4. Gjerset, Knut (1915). History of the Norwegian People, Volumes I & II. The MacMillan Company. ===Added from Wikipedia by Erik Meldal-Johnsen 10th March 2012=== XCaspar Herman Hausmann var kommanderende general i Norge 1712X16. Han drev også som trelasteksportør, skipsreder og godseier og økte derved den anselige formuen han hadde fått gjennom sitt ekteskap. Hausmann deltok som offiser i den såkalte Gyldenløvefeiden (eller skånske krig) 1675X79 og avanserte til oberstløytnant 1678. Under erobringen av Rügen 1678 ble han såret. Han ble utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg 1679, men allerede året etter ble han forflyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment og ble oberst 1681. Han ble stadig forfremmet X til brigader 1696, generalmajor 1703 og generalløytnant og medlem av Slottsloven på Akershus 1711. April 1712Xjanuar 1716 var han kommanderende general i Norge. Hausmann ble ridder av Dannebrogordenen 1709 og fikk tittelen geheimeråd 1716. Hausmanns svigerfar Niels Toller d.e. eide mye jordegods og mange sagbruk, og svigermoren var datter av assessor og kommissarius Anders Madsen i Tønsberg. Gjennom sitt ekteskap kom Hausmann dermed til å få råderett over to betydelige formuer. Via sin hustru arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her bodde han regelmessig til sin død, og han førte et stort hus og drev hagebruk. Som forpakter av Oslo ladegård fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen. Under høykonjunkturen for norsk skipsfart fra 1690-årene og gjennom det første tiår av 1700-tallet greide Hausmann for alvor å etablere seg blant de fremste skipsrederne i Christiania. 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren. Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager; bare fire andre hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte sin trelast på egne skip og importerte salt, vin og brennevin. Det antas at han også deltok i den lukrative X men risikable X handel med kontrabandevarer under krigen. Hausmann opprettet Eidsfoss jernverk, og 1703 fikk han 12 års monopol på å drive stålverk. Han fikk også privilegium på å opprette en klesmanufaktur i Christiania, men virksomheten varte ikke lenge. Han var medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til Frederik 4 for en god pris. I Christiania gjorde Hausmann seg blant annet bemerket med å forskuttere penger til innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken av egne midler. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom. Hausmann var stridslysten og la seg ut med mange, blant annet om retten til lensetoll for Bingen lense, tømmerhogst i Romedal og Løten allmenning og om eiendomsretten til Groll jerngruve i Eiker fogderi. Også på Akershus var han en egenrådig herre og tiltok seg mer myndighet som kommanderende general enn han burde, noe som førte til at han fikk avskjed 1716. Allerede i en rapport av 1711 beskrev general baron Løvendal Hausmann (som var hans halvonkel) somivrig i tjenesten, men som en som kastet seg inn i en XFægtningX uten å tenke på følgene. Baronen mente dessuten at XHans Kone tror som saa mange andre Fruer, at man frit tør røve af Statens Penge; de fordærve aldeles deres Mænd i dette KapitelX. Hausmann døde 1718 og ble gravlagt i en marmorsarkofag under Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) i Christiania. Hans eneste sønn, Frederik Ferdinand Hausmann (1693X1757), ble gift med Helvig Cathrine Werenskiold. De hadde ingenbarn, og dermed døde slekten Hausmann ut på mannssiden. Hausmanns gate i Oslo har for øvrig navn etter Frederik Ferdinand Hausmann, som eide Mangelsgården med den senere Ankerløkken ved Christiania. | Hausmann, Casper Herman (I27238)
|
| 15249 | {geni:occupation} Havbiolog, Professor i New York. | Parr, Albert Eide (I65898)
|
| 15250 | {geni:occupation} havende og eiendomsbesidder iTruchtelfingen tæt ved Ebingen | Raible, ? (I88252)
|