Notater
Treff 15,701 til 15,750 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 15701 | {geni:occupation} innskr. i Københ. 25/11-1636, fra Lund Skole - 1645, Bos. Tingvoll Pr.g (Koksvik). Kapellan Tingvoll 1640/43-50 - Sognepr. Sunndal 1650-1654, Sogneprest {geni:about_me} Auden Eriksson Den 28. sept. 1645 ble hr. Auduns barn gravlagt av hr. Jacob Olsen Kvernes" (kapellan). * RESIDENCE: 1645, Bos. Tingvoll Pr.g (Koksvik). Kapellan Tingvoll 1640/43-50 * OCCUPATION: Sognepr. Sunndal 1650-1654 * BIRTH: ABT 1615, Kvalvåg, Frei, Tingvoll, MR (ca. 1605 ?) * BAPTISM: (neppe s. av Erik Torsteinsen 'på Veien') * DEATH: 1654, Sunndal, MR ? (Bos. Kvalvåg. Frei, MR) * BURIAL: (innskr. i Københ. 25/11-1636, fra Lund Skole) * EVENT: (neppe far til Hr. Ole Audensen i Tromsø, f. ca. 1638) Family 1 : Guru Andersdatter THINGVOLD * MARRIAGE: ABT 1640, (1640/1644) Family 2 : Anna LUND * MARRIAGE: 1652 | Eriksen, Auden (I74602)
|
| 15702 | {geni:occupation} Innvik, Sogneprest {geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/schreuder.html#7 Hans Schreuder Død 170712. Hans Schreuder. Student 1660. Var først Andenlektiehører i Bergen og blev 16 Mai 1670 Sognepræst her [Indviken, Nordfjord Provsti]. Blev Provst efter Peder Harboe i Selje 1703. Skal være død 1707.12 Gift med Anne Beyer. Børn: Maren Agnete; Elisabeth Kirstine; Absalon; Pernille; Hans; Albert; Jens; Dorothea Margrethe.12 Gift _____12med Anne Beyer Datter af Absalon Jørgensen Beyer og Agnete Pedersdatter. Børn af Hans Schreuder og Anne Beyer: 23.7. Maren Agnethe Hansdatter Schreuder 24.7. Elisabeth Kirstine Schreuder 25.7. Absalon Schreuder 26.7. Pernille Schreuder 27.7. Hans Schreuder 28.7. Albert Schreuder 29.7. Jens Schreuder 30.7. Dorothea Margrethe Schreuder, d. 1727 | Schreuder, Hans Hansson (I36416)
|
| 15703 | {geni:occupation} Inspektør ved Flyvesandet i Tisvilde | Schrøder, Carl Wilhelm (I47911)
|
| 15704 | {geni:occupation} Inspektør, Fyrdirektør {geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680 Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do. Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do. Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg | Grove, Carl Frederik (I50061)
|
| 15705 | {geni:occupation} Inspektør, Kontrollør. | Platou, Ole (I72765)
|
| 15706 | {geni:occupation} Instrumentmaker | Holberg Gran Olsen, Christian (I49887)
|
| 15707 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holter, Janine Janet (I45256)
|
| 15708 | {geni:occupation} intendanturoffiser | Villeminot, Alexandre François (I99587)
|
| 15709 | {geni:occupation} Isenkræmmer {geni:about_me} Ved folketælling i feb.1890 boede familien msyt.122, forhuset, Nykøbing Købstad.. Carl, Henriette og 3 børn (Oluf Peter, Carl Gustav og udøbt drengebarn født 1.12.1889. Der var desuden 2 tjenestepiger, 1 kommis og 2 logerende. | Bondo, Carl (I97591)
|
| 15710 | {geni:occupation} Islænding Kammerjunker, Overauditør | Thorkelin, Frederick Stephanus 1821 (I97071)
|
| 15711 | {geni:occupation} Jacobs 2. kone. Anne Herculesdatter Meyer var død. Anne og Jacob fikk 2 sønner og 5 døtre. Bartholomeus, Else, Anne, fredrikke, Sophie, Edel, Ditleiv, og Hedvig. Enke i 37, da til Porsgrunn, med barn, barnebarn,og venneslektene Schnell,Løvensk. aall, {geni:about_me} Fra Jacob Raschs NBL-artikkel: Skolemann. Foreldre: Sorenskriver Michel Gundersen (1630X1706/07) og Sophie Jacobsdatter Rasch (1647X1728). Gift 4.2.1712 i Gjerpen med Anna Dorothea Weyer (1673X27.9.1717), datter av borgermester i Skien Hercules Weyer og Annichen Clausdatter; 2) 1719 i Christiania med Anna Deichman (6.5.1700X12.12.1754), datter av biskop i Christiania Bartholomæus DEICHMAN (1671X1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669X1745). http://snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Rasch/utdypning | Deichman, Anna (I14984)
|
| 15712 | {geni:occupation} Jagtjunker, Oberst ( Hµren - Forsvaret ), Kongelig Skovrider | Haxthausen, Ove Ludvig Vilhelm baron (I65511)
|
| 15713 | {geni:occupation} Jaktskipper | Pavels, Hans Jacob (I99714)
|
| 15714 | {geni:occupation} Jan Jerzy Hohenzollern (Jan Jerzy Brandenburski), Kurfurste i Brandenburg 1571-98, Elector of Brandenburg {geni:about_me} ==Links:== *[http://thepeerage.com/p10293.htm#i102927 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=2906 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/John_George,_Elector_of_Brandenburg Wikipedia] *'''Elector of Brandenburg:'''Reign 1571X1598 >'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Joachim-II-Elector-of-Brandenburg/4256545493770064385 Joachim II Hector] '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/Joachim-III-Friedrich-von-Brandenburg-Ansbach/6000000001480249149 Joachim III Frederick] | von Brandenburg, Johann Georg Kurfürst (I49052)
|
| 15715 | {geni:occupation} January 19 | Blom, Anniken Johanne (I63476)
|
| 15716 | {geni:occupation} Jegteskipper {geni:about_me} Folketelling 1815 Bergen Domkirken Rode 10 Hus 104F Enok Ringkiøbing G 32-47 år Borger, Fisker eller Sjømann Ingebor Ringkiøbing G 16-31 år Hans Ringkiøbing 0-7 år Secilia Ringkiøbing 0-7 år Herman Ringkiøbing 0-7 år (Herman eller Aamund er under 4 år) | Ringkjøb, Enoch Christen (I48876)
|
| 15717 | {geni:occupation} Jektebruker, Jektebruker., Godseier på Vang gård i Lenvik {geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/toender2.html#4 Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 102 Godseier på Vang gård i Lenvik. Peder omkom til sjos 1777 -------------------- Døde på sjøen -------------------- Drowned at sea. -------------------- http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06017.htm http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06014.htm http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I5827&tree=Grindstein | Tønder, Peder Andreassen (I97925)
|
| 15718 | {geni:occupation} Jekteeier og Handelsmann, Skipper & Handelsmann {geni:about_me} Jens ble født i Fiskevåg. Konfirmert 4. oktober 1739 i Saltdal. Fikk eiendomsretten til Saltnes den 20. august 1751. Drev med jektebruk og en omfattende handel sammen med sin bror Christoffer. Jens var en slektspatriark. Fra Jens nedstammer de fleste nålevende medlemmer av nordlandsslekten Ellingsen. Etterkommerne til hans brødre er utdødd, med ett unntak. Mange av Nordlands formuende handelsmenn har tilhørt slekten. Av familiens barneflokk vokste 7 sønner og 2 døtre opp. Alle sønnene ble handelsmenn med jektebruk, og noen også priveligerte gjestgivere og jordeiere. Det gikk i sin tid frasagn om hvorledes alle de 7 brødrenes jekter side om side i Bergensvågen i stevnetiden, og i Bergen gikk et ordtak om "å være klar til alle Ellingsene kom". Jektebruket kan neppe ha vært sterkere knyttet til noe sted enn til Ellingsen slekten. Jens 2 døtre giftet seg seg med handelsmenn og jekteskippere. -------------------- Jens Ellingsen er å finne i Ellingsen boka som nr. 6/1 ("Slekten Ellingsen" av Charles Ellingsen, Eget forlag, Oslo 1990). I Ellingsen boka er Jens beskrevet slik: "Jens Ellingsen, født 22/12 1722 på Fiskevåg og konfirmert 4/10 1739 i Saltdal. Han slo seg ned på Saltnes i Saltdal som han fikk eiendomsrett til ved skjøte av 20/8 1751. Han drev jektbruk og en omfattende handel, også sammen med broren Christopher Ellingsen, Fiskevåg. Jens Ellingsen har vært karakterisert som en slektspatriark. Fra ham nedstammer de fleste nålevende medlemmer av nordlandsslekten Ellingsen. Mens de andre brødrenes mannlige etterkommere (med ett unntak) for lenge siden er utdødd, finnes det nå tallrike etterkommere på mannssiden etter Jens Ellingsen. Flere av Nordlands dyktigste og mest formuende handelsmenn har tilhørt denne slekten. Det har så ofte vært skrevet om denne "slektspatriarkens" sønner at litt til ikke kan skade noen. Av familiens "tylft", som på flere måter var en merkverdig barneflokk, vokste 7 sønner og 2 døtre opp. Alle de 7 sønnene ble kjente handelsmenn med jektbruk, og noen også priviligerte gjestgivere og jordbesiddere, og skapte liv og røre hver på sitt sted; Abel på Sortland, Elling i Røsvik, Johan på Saltnes, Christen på Hustad, Jacob på Skagstad, Christopher på Valberg og Andreas i Skrova. Det gikk i sin tid frasegn i Nordland om hvorledes alle 7 brødrene lå med sine rikt lastede jekter side om side på Bergensvågen i stevnetiden, og i Bergen gikk et ordtak om å være klar til "alle Ellingsan" kom. Jektebruket kan neppe ha vært knyttet sterkere noe sted enn til Ellingsen-slekten. Som en historiker har sagt - "hele det gamle nordlandslivet stiger frem for oss i jektebruket". Just i denne familien ser vi dette livet fra innsiden. Jens Ellingsens2 døtre fulgte tradisjonen fra sine brødre og giftet seg med handelsmenn og jekteskippere. Jens Ellingsen døde på Saltnes 24/9 1789 og ble begravet 19. søndag etter Trinitatis (18/10) s.år i Saltdal, 67 år gammel. Det finnes ikkenoe skifte etter ham." -------------------- Jens drev jektbruk og omfattende handel, også sammen med broren Christoffer på Fiskvåg. Jens Ellingsen har vært karakterisert som en slektspatriark. Fra han stammer de fleste målevende medlemmer av nordlandsslekten Ellingsen. Flere av Nordlands dyktigste og mest formuende handelsmenn har tilhørt denne slekten. Av familiens 12 barn vokste 7 sønner og 2 døter opp. Alle 7 sønnene ble handelsmenn med jektbruk, også priviligerte gjestgivere og jordbestittere, og skapte liv og røre hver på sitt sted. Det gikk i sin tid frasagn i Nordland og hvorledes alle 7 brødrene lå med sine rikt lastede jekter side om side på Bergensvågen i stevnetiden, og i Bergen gikk et ordtak om å være klar til "alle Ellingsan" kom. | Ellingsen, Jens (I93149)
|
| 15719 | {geni:occupation} Jekteseglar, gardbr. {geni:about_me} Nils Johannesson Grøneng, f. AUG 1776, Esefjorden, Balestrand, døpt 1 SEP Tjugum krk., (son av Johannes Nielsen Grøneng og Else Olsdtr. Nesse), jekteseglar, gardbr., g. 12 JUN 1803, Brekke kirke, Brita Sjursdtr., f. 1764, (dotter av Sjur Olson Wirchland og Haldis Lassesdtr. Brecke) d. 1840, Ytre Trædal. Nils døydde 1833, Trædal. Kjøpte garden Ytre Trædal (gnr. 114, bruk 1) 14/7-1820. "Lysing til Ækteskap 19 APR 1803 Lavik Sogn, Niels Johannesøn Grøneng, Vigs Sogn, Brita Sjursdtr. Øvre Trædal, Vidner: Lasse Olssøn Tredal, Carl Olssøn Trædal, 1. g. 24 APR, 2. G. 1 Mai, 3. g. 8 MAI 1803" http://home.online.no/~kgroenha/storelass.htm | Grøneng, Nils Johannesson (I31821)
|
| 15720 | {geni:occupation} Jekteskippar | Molland, Rasmus Olson (I13021)
|
| 15721 | {geni:occupation} Jekteskipper og Handelsmann {geni:about_me} Fra skiftet etter hans død : Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.». Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743. Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen. «Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14. Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)]. -------------------- Prestesønn. I skifte etter Hartvig fantes mye sølv bl.a. merket: Christopher Graae, Mads Humle, Michael Jensen. Hartvig omkom under fiske i Lofoten. Han står oppført i manntallet 1701 på Myklebostad Gift 1695 med den 18 årige Berete Margaretha Jentoft, født ca. 1678, datter av prest Jentoft. Hartvig Hertvigsen, født 1664, død 7/3 1725. Gårdbruker på Myklebostad på Engeløya hvor han hadde 16 drenger (tjenestegutter), eide mange gårder i Steigen, Hamarøy og i Borge. Boet viste en formue på 1.582 riksdaler, gjeld 440 riksdaler. Hartvig druknet i Vågen. Enken giftet seg 1730 med lensmann i Steigen, Henrik Klæboe og bodde på Lervik, død 1743. -------------------- Hartvig Hartvigsøn var Jekteskipper og handelsmann på Myklebostad i Steigen. Barn av Hartvig Hartvigsøn og Berete Margareta Hansdatter Jentoft Hartvig Hartvigsøn f. 1697, d. 1697 Hartvig Hartvigsøn+ f. 1698, d. 1735 Maren Hartvigsdatter f. 1700, d. 1758 Hans Hartvigsen f. 1702, d. 1745 Ingeborg Hartvigsdatter+ f. 1705, d. 1774 Christopher Hartvigsøn f. 1708, d. 1780 Christen Hartvigsøn Hveding+ f. 1710, d. 1784 Margrethe Hartvigsdatter f. c 1716 | Hartvigsen, Hartvig af Myklebostad (I49446)
|
| 15722 | {geni:occupation} Jekteskipper og handelsmann på Løvøy, Steigen {geni:about_me} Den første som tar navnet Hveding. Dette navnet har gjennom årene endret seg, og etterkommere som idag bor i Tromsø, bruker nå navnet Widding. (Tilhørighet til Hveding navnet, se kommentar tilh. farfaren Harvig Arentsson) Christen Hartvigsen Hveding Nevnt 1745 og 1767 på Løvøen i Steigen. Kaldes 1767 Christen Hartvigsen Hveding i skiftet efter prestefrue Ingeborg Catharina Jentoft. (dette må være hans tante , søster av hans mor) Christen var ein rik og mektig mann. Dette viser også skifteprotokollen som viser ei formue på 11000-0-15 og inga gjeld Far Mor Hartvig Hartvigsen (Schønning) - Birgithe Margarethe Jentoft Ekteskap 28 Jun 1744 - Elsebe Johansdatter Rasch Barn Anna Margrethe Christensdatter Hveding 1760 - Anne Marie Christensdatter Hveding 1766 - Johan Christensen Rasch Hveding SØSKEN Børn af Hartvig Hartvigsen og Birgitte Margareta Jentoft: Hartvig Hartvigsen, f. 1689, d. 1735 Ingeborg Hartvigsdatter, f. 1705, Myklebostad., d. 1774 Christopher Hartvigsen, f. 1708, d. 1767 Margrethe Hartvigsdatter, f. 1715 Hans Hartvigsen, d. 1744 Maren Hartvigsdatter -------------------- Han var handelsmann på Løvøy, Steigen. Barn av Christen Hartvigsøn Hveding og Elsbe Johannesdatter Rasch, alle født i Løvøy, Steigen, Nordland, var: + 305 i. Johan Rask Hveding ble født i 1755. Han giftet seg med Berethe Cecilie Hveding, datter av Ole Hveding Behrens og Elen Margrethe Giæver, cirka 1788. 306 ii. Kiersten Margrete Hveding ble født i 1757. + 307 iii. Anne Margaretha Hveding ble født den 14 jun 1760. Hun giftet seg med Johan Hartvigsen Rasch Jentoft, sønn av Hartvig Mogensen Jentoft og Sara Johannesdatter Rasch, i 1777. 308 iv. Johan Jørgen Hveding ble født i 1766. | Hveding, Christen Hartvigsen (I69215)
|
| 15723 | {geni:occupation} Jekteskipper og handelsmann, Skipper og Gårdbruker, Jektehandel, jekteskipper, handelsmann, Elvevold, handelsmann og jekteskipper, Handelsmann {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p307.htm#i12615 Hans Mortensen Hegelund var Jekteskipper og handelsmann. Han ble født i 1631 i Elvevoll, Hansnes. Han var sønn av Morten Christensen Hegelund og Synnøve Hansdatter Soop. Hans Mortensen Hegelund giftet seg med Ingeborg Hansdatter circa 1679. Hans Mortensen Hegelund døde i 1700. http://www.tore-nygaard.com/troms/2228.htm Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt, om han da ikke overtok morens. To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga gården navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll [Nordgårdsbukta] sørover til nesset. I 1666 er han oppført som «studiosus» [student], trolig etter et opphold i København med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og arbeidet antagelig som handelsfullmektig hosmoren. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i 1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner | Hegelund, Hans Mortensen (I69289)
|
| 15724 | {geni:occupation} Jekteskipper, Å i Dverberg, Bygdefarskipper.Teolog, Student, Bonde og jektskipper på Å {geni:about_me} Jens Andersen Brønlund Jens Andersen Brønlund ble født circa 1689 i Dverberg, Andøy, Nordland. Han var sønn av Anders Pedersen Brønlund og Birgitta Jensdatter Bloch. Jens Andersen Brønlund giftet seg med Gisken Christensdatter Trane, datter av ChristenMathisen og Maren Jensdatter Hveding.1 Jens Andersen Brønlund døde i 1765 i Andøy, Nordland. ===[S21] Ole Martin Kinnapel, Slekten Trane fra Viborg, s. 22.=== Student - privatdimmiteret - 1707, 18 år gl. I 1708 prekte han i Hadsel kirke en søndag da presten - hans bror hr. Niels - «formedelst det forrygende vejr» ikke kunde komme til kirken. Imidlertid opgav han studiene og blev jekteskipper og leilending på gården Aa i Dverberg av skyld 2 våg fisk. Denne bygslet han i 1716. «Formedelst alderdom» overlot han i 1764 en del av bygslen i gården til Hans Brønlund som antagelig var hans sønn. Fra 1766 er Jens Brøndlund utgått av jordeboken og er da rimeligvis død. Jektebruket hadde han opgitt før 1754. ===K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 332. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333=== | Brønlund, Jens Andreas Andersen (I69139)
|
| 15725 | {geni:occupation} Jekteskipper, Lensmann {geni:about_me} Død efter 1757. Jekteskipper på Myre i Dverberg og lensmann i Myre fjerding. I 1734 var han så «forarmet» at han helt slapp å betale skatt. ===K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 333. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333=== | Brønlund, Søren Andersen (I69140)
|
| 15726 | {geni:occupation} Jekteskipper, Skipper {geni:about_me} Lars Nielsen var Skipper på Ytre Kvarø. Han ble født i 1644 i Lurøy, Nordland. Han giftet seg med Helchen Strømer før 1696. Lars Nielsen giftet seg med Marithe Todal, datter av Jon Nilsen Todal og Aarsille Pedersdatter Krabbe, etter 1696.1 Lars Nielsen giftet seg med Karen Pedersdatter Schjelderup, datter av Peder Nielsen Schjelderup og Inger Hartvigsdatter, i 1715.2 Lars Nielsen døde i 1729 i Lurøy, Nordland. | Nielsen, Lars (I52704)
|
| 15727 | {geni:occupation} Jekteskipper/gaXrdbruker, Risøyhamn bevilgning som gjestgiver og handelsmann {geni:about_me} Anders Bull bygslet ca, 1763 - 64 1 våg og 1 mk. i gården Bjørnskind etter prost Hans H. Kaurins enke, som var død i 1762. Gården var kirkegods. Senere fikk han ved bevilling av 8. mars 1777 privilegium som gjestgiver og handelsmann i Risøhavn. Etter hans død flyttet enken med de to yngste barnene til Karlsøy, hvor hennes bror E.H. Kaurin var prest. Kilde: Slektsboken Kaurin 1 Forfatter W. Kaurin 1930 | Bull, Anders Henrikssøn (I50108)
|
| 15728 | {geni:occupation} Jektreder, Kjøpmann {geni:about_me} Jektereder og kjøpmann. Han var fra 1709 eier av Melbo (Melbu) i Hadsel. I ekteskapet med Johanna Andersdatter Brønlund var det minst 4 barn som imidlertid alle synes å være døde før 1738. Kilde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 331. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333 | Hveding, Ole Danielsen (I97740)
|
| 15729 | {geni:occupation} Jektskipper {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p124.htm#i5410 Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 28. -------------------- Peder slektet overhodet ikke på sin far (som var skikkelig og økonomisk anlagt) som har var oppkalt etter. Han sies å ha etterlatt seg et slett ettermæle. Av natur var han slem og uskikkelig. Allerede mens han bodde hjemme på prestegården ble han mistenkt for i rent hat å ha boret tett i tett med hull i en ny jekt som lå på Mjønes, slik at den måtte opphugges. Siden ble han jekteskipper på Kvarv i Sørfold hvor han giftet seg med en styrtrik enke, Malene Bjørnsdatter Kvarv. Om henne sies det at hun dagen før hun døde, lot seg bære ut i stabburet for å se over og ta avskjed med alle sine eiendeler. Men disse fikk "ørnevinger at flyve" ved Peders drukkenskap og lidderlighet. Etter Malenes død giftet Peder seg i 1711 med fogd Bredahls datter, Johanna, søskenbarn til daværende "bispinne" Friis. De hadde tre barn som vokste opp. | Schjelderup, Peder Pedersen (I38149)
|
| 15730 | {geni:occupation} Jektskipper og gestgiver, Skipper och handelsman på Helle i Vågan.Skifte efter honom 23/11 1786. | Ursin, Hans Pauli Andersen (I88554)
|
| 15731 | {geni:occupation} Jektskipper og Handelsmann {geni:about_me} 6 år i manntallet [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38465/55/?size=full&mode=0 1701] på gården Sydal. Bygdefarskipper. Skiftebrev 1.termin 1759 (72 ark), selve skiftet er gått tapt. | Christensen, Robert (I95710)
|
| 15732 | {geni:occupation} Jens Engelsen var Sogneprest i Leikanger 1565-1607, Prest i Leikanger {geni:about_me} Sogneprest i Leikanger 1565-1607 Født 1540? død 1607? 320. Jens Engerson, born in Ukjent; died 1607 in Leikanger, Prestegard, Norway. He married 321. Unknown Bef. 1600 in Leikanger, Prestegard, Norway. 321. Unknown Children of Jens Engerson and Unknown are: 160 i. Svein Jensen Dyrdal, born in Leikanger, Prestegard, Norway; died Abt. 1667 in Aurland, Dyrdal, Norway; married Unknown in Aurland, Norway. ii. Christen Jensson Vinjum, died 1649 in Aurland, Norway. -------------------- Sogneprest i Leikanger 1565-1607. Kragerø bys historie side 102/103 blir det opplyst at faren til Søfren Jensen var Jens Engelsen som var sogneprest i Leikanger i perioden 1565 - 1607. Det opplyses samme sted at Jens Engelsen også hadde en sønn Engel Jensen som var lagmann i Skien 1603. Engel Jenssøn, søn av før nævnte sogneprest til Leikanger Jens Engelssøn og bror av Kort Adelers far Søren Jenssøn. Han begyndte sin bane som skrivekar hos Erik Brokkenhus og fortsatte dermed hos Eriks bror og eftermand Henrik. Han maa ha været en dygtig mand, i alle fald en mand, som visste at kave sig frem; ti efterat han tidligere var valgt til medlem av byens raad, blev han i 1603 lagmand efter Knud Knudssøn; men som denne sin formand var han ikke avnogen prima moralsk kvalitet; ti alt efter et aars forløp blev han avsat i 1604 og i 1615 bortvist fra baade byen og lenet! Hvad har det været, hvorved disse to i fællesskap har gjort sig fortjent til denne skam? Engel opholdt sig senere i Nedenes, saaledes paa Skaregrøm ved Grimstad og paa Molland oppe i Landvik. Den sidstnævnte gaard eiet han. Han var gift med en Skiensdame, Jørgen Ansbachs datter Karen, som var enke efter sagbrukseier Søren Nilssøn, daEngel fik hende. En datter av ham, Anne Engelsdatter, født 1589, var vel, før han blev utvist, blit gift i Skien med den rike Jan Trinepol og døde 1660, 71 aar gammel. En anden datter av ham, Maren, blev gift, efter at han var utvist fra Skien, med en mand borte i Landvik, som tilhørte familien Friis og skal ha været adelig. Stridshammeren fra Venjum Lasse på Venjum møter vi første gang 9.4.1571. Det kom da en melding til Absalon Pedersen i Bergen. Peder Jonsen i Sogn som var gift med Torbjørn Gautesens brordatter, var blitt slått i hjel av Lasse Venjum. Skrivemåten er Xpaa WongeX eller Xpaa WangeX (AP tekstbind side 193) i to ulike avskrifter av dagboka. Vi får samtidig vite at Torbjørn Gautesen var gift med søster til Lasse. Per Jonsen ville stikke en annen, men traff Lasses hustru i ryggen. Lasse var gift med datteren til Oluf Gunnarsen på Slindre. Da Lasse så det, stakk han Per Jonssen i hodet med en daggert (en kniv), som han døde av (NM I side 405). 1576 stadfestet presten i Leikanger Jens Engelsen, Oluf Gundersen på Slinde i Sogndal og Bent Tuessen på Molsnes i Vik at Lasse Venjum og Jens Holst var forlikte om at Lasse skulle betale 80 daler for manglende skattebetaling og at saken skulle være død (NHD side 127). | Engelsen, Jens Engelsen (I77926)
|
| 15733 | {geni:occupation} Jernbanearbeidar | St. Sleire, Erik Torbjørn Frølich Gabrielson (I2121)
|
| 15734 | {geni:occupation} Jernbanearbeider | Johansen Rasch, Halvdan (I71479)
|
| 15735 | {geni:occupation} Jernbanefulim i Nedre Eiker | Kvinge, Bjarne (I4370)
|
| 15736 | {geni:occupation} Jernbaneingeniør | Theiste, Hans Christian Ernst (I48149)
|
| 15737 | {geni:occupation} Jernbaneingeniør | Steen Cranner, Karl Johannes (I99628)
|
| 15738 | {geni:occupation} Jernbanekontorist {geni:about_me} Født: http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=DP16011866d&gardpostnr=644&personpostnr=4797&merk=4797#ovre http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052913194245718471 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=104622&urnread_imagesize=gigant&show=124#bunnen | Sandberg, Robert Christian (I66665)
|
| 15739 | {geni:occupation} Jernbindar | Seljelid, Magnus Johannesson (I21219)
|
| 15740 | {geni:occupation} Jerndreier | Fosse, Rasmus (I704)
|
| 15741 | {geni:occupation} Jernverkseier {geni:about_me} Halvor Sørensen Borse Halvor Sørensen Borse født: 1640 Hjartdal, Telemark. Han døde: 10 april 1701 . Han var sønn av Søren (søfren) Hansen Borse og av ? Baadsdatter. Gift 31 januar 1663 . Biografi: Halvor Sørensen Borse levde sine barneår i Hjartdal. Han var såvidt blitt tenåring da faren døde. Dersom det medfører riktighet at moren var en datter av kapellan Henrik Baad i Gjerpen, er Halvors videre bosted i Gjerpen. I Skien gikk han gjennom Latinskolen. Hvorvidt han gikk videre i sine studier, kjenner en ikke bestemt til. Han hadde imidlertid flere utenlandsopphold. Det var på det praktiske plan, innenfor handel og industri, han hadde sin styrke. Han skaffet seg snart borgerskap som kjøpmann. Det var bergverksdrift som sto hans interesse nærmest. Gjennom sitt første ekteskap med Inger Giertsdatter Niemand, kom han automatisk inn i det toneangivende miljø, foruten at han skaffet seg en betydelig medgift. Den 1.1. 1672 begynte han i stilling som forpakter/forvalter ved Ulefoss Jernverk. Året 1776 kjøpte han Jernverket på Ulefoss, likeså Holla gård. Det heter i boken "Holla I" at selvom Ulefoss Jernverk startet året 1652, ble Halvor Borse betraktet som den egentlige grunnlegger av bedriften. Den første tiden bodde han på Ulefoss. Senere flyttet han til Fjære gård i Solum, et sted som lå særdeles gunstig til p.g.a. rettighetene med transport av malm fra verket på Ulefoss. Han kjøpte senere denne gården. Etter hvert skaffet han seg flere jernverk og eiendommer i Telemark, han var en av de største jordegodsbesittere i distriktet, og var skipsreder med "488 lester" skip i Skien handelsflåte. Han var en tid rådmann i Skien, og haddetittel som kommerseråd og bergamtassessor. Halvor fikk en tragisk død da han kjørte over Geiteryggen, nær Skien, i sin karjol. Fra Inger Andreassens slektsbok "prestengslekt" "Året 1701 ble Halvor Borse under mystiske omstendigheter drept på Geiteryggen, skutt gjennom hodet av en ukjent person. Denne hendelsen satte spekulasjoner igang. Borse hadde vært en hard mann som alltid satte sin vilje gjennom.Under sin ferd hadde han ikke ervervet seg bare venner. Det kunne også være dem som også av flere andre grunner så at hans levedager ble avsluttet." Andre kilder beretter om en som hadde fridd til hans datter, men som han ikke ville vite noe av. De nærmeste pårørende ba om kirkens bistand til å finne den skyldige. Morderen ble aldri funnet. Barn av Halvor Sørensen Borse og Inger Giertdatter Niemand 1. Søren (søfren) Halvorsen Borse , Født: 1664, Død: 1702 Barn av Halvor Sørensen Borse og Margrethe Joachimsdatter Lobes 1. Inger Halvorsdatter Borse , Født: Ulefoss Telemark, 1677, Død: 5 september 1714 2. Kirsten Margrethe Halvorsdatter Borse , Født: 1679, Død: 1739 3. Søren Halvorsen Borse *4. Joachim Halvorsen Borse , Født: Ulefoss Telemark, 1681, Død: Fjære gård, Skien, 9 april 1739 Kilde: http://home.online.no/~hannesk/slekta/22.htm#1952 ---------- Omfattende biografi og kildemateriale: http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=whitewoods&id=I2748 ---------- Den første av slekten vi kjenner med sikkerhet, er Søfren Hansen Borse, som kom herop fra Sjælland, hvor han var født i Borse sogn. Han blev prest i Hjartdal og levde der fra omkring 1630 til sin død i 1675. Hans gravplate finnespå Brekke museum. En sønn av ham var den bekjente assessor og commerceråd Halvor Borse, som i sin tid var en av de største godsbesiddere på denne kant av landet, og stod som eier av 17 gårder. Han var to ganger gift; første gang med Inger Gjertsdatter, hvis foreldre Gjert Klausen og hustru Anne eide Borgestad. En datter av Halvor var opkalt efter sin mor og hette Inger. Hun blev gift med konferanceråd Herman LeopoIdus, som den 6/11 1739 blev adlet under navnet Løvenskjold. Han blev født 1677 og var sønn av Herman Leopoldus i Kristiania, som skal være kommet herop til Norge fra Bremen. Tradisjonen om at Halvor Borse eller noen annen av navnet Borse også blev adlet er derimot neppe riktig, efter hvad jeg har fått vite i statsarkivet. Annen gang blev Halvor Borse gift med en datter av Joachim Lobes, Margrethe Joachimsdatter. Commerceråden fikk en voldelig død, idet han på veien hjem til sin gård Fjære i Solum blev drept på Gjeteryggen i 1702 av en som hadde fridd til hans datter, men som han ikke vilde vite noe av. Halvor Borse hadde en sønn i 2det ekteskap, som blev kalt Joachim (f. 1681 d. 1739 på Fjære). Han var mindreårig da faren døde, og det var nok dem som benyttet sig av dette til å skaffe sig fordeler. Det gikk dog så tilslutt at Joachim fikk Ulefos jernverk og gården Fjære. Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/bh/BB-3.html ---------- Bolvig jernverk hadde sin beliggenhet ved Vold innerst i Voldsfjorden. Det var Halvor Søfrensen Borse, sønn av sognepresten i Hjartdal, som bodde på Fjære gård, som etter at han hadde overtatt Holden Jernverk i 1670 - årene, i1687 fikk skjøte på Bolvik og i 1692 fikk privilegium for å opprette jernverk. Etter å ha kommet av dage under mystiske omstendigheter på Geiteryggen i 1701, overtok hans svigersønn, Herman Leopoldus, Bolvik Jernverk i 1701. [...] Bolvik Jernverk ble grunnlagt i 1692 av Halvor S. Borse, og det var også i hans tid at den eldste delen av hovedbygningen (vestre fløy) ble oppført. I 1840-årene ble hovedbygningen påbygd mot øst, og en ny fløy ble oppført mot nord. Arkitekt var forvalteren Paul Linaae, og byggherren var konsul Flood. Bygningen ble fredet i 1923. Kilde: http://www.kommunemiljo.no/skien/tema/kulturminner/industrikultur.htm ---------- l 1684 kjøpte Christen Klyve ved auksjon av Iver Hansens arvinger Bolvik for 531 rd., men det ble prosess om salget, som endte med at Halvor Borse ble eier av gården, hvor han i 1692 anla sitt jernverk. [...] Eieren av disse herligheter [Fjere, Ulefoss og Bolvik], Halvor Søfrensen Borse, var sønn av sogneprest til Hjartdal, Søfren Hansen Borse. [...] Etter det store salg av krongods i 1660-årene skiftet gården flere ganger eier. Da Niels døde barnløs, kjøpte hans brorsønn, Christen Haraldsen Klyve, Bolvik, som han mente seg å være rette odelsmann til, på auksjon i 1684, og fikk skjøte på gården. Men det ble tvist om salget og eiendomsretten til gården, og det endte med at Halvor Borse i 1687 ble erkjent som rette eier. Da denne 19. juli 1692 fikk privilegium på og anla sitt jernverk der, begynte en nytid og et nytt lite samfunn å vokse frem ved bunnen av Voldsfjorden, i nær tilknytning til Porsgrunn, hvor de senere eiere bodde. Kilde: http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/porsgrunn-1957/b1/ph-04.html | Borse, Halvor Søfrensen (I37674)
|
| 15742 | {geni:occupation} Jernverkseier {geni:about_me} http://snl.no/.nbl_biografi/Jakob_Hansen_Neumann/utdypning | Neumann, Jakob Hansen (I88333)
|
| 15743 | {geni:occupation} jernverkseier | von Cappelen, Diderik (I72871)
|
| 15744 | {geni:occupation} Jernverkseier i Moss | Ancher, Erich Berntssøn (I74497)
|
| 15745 | {geni:occupation} Jernverkseier, Jernverkseier i Lesja {geni:about_me} http://holmboe.slekt.no/data/0001/170.htm | Holmboe d.y., Hans Jr. (I89046)
|
| 15746 | {geni:occupation} Jernverksleder på Lesja, Jernverkseier {geni:about_me} Han var tidligere forvalter ved Vik jernverk ved Eidsvoll, og fullmektig for generalkrigskomisæren med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge. Kjøpte i 1710 Lejsa jernverk, og flyttet dit opp, selv om han i perioder var utenbygds igjen. Det var trolig hans kone Anne Marie og Reinholdt som bygde opp gårdsbruket her. (Verket - Gaarden). Slektsnavnet betyr "tegelbrenner" en gammel yrkesbenevning. In english He was an earlier administrator of "Vik ironfactory" at "Eidsvoll" and solicitor for the generalwarcommisary with a special responsibility for collection of "ironfactorytax" in Norway. In 1710 he bought "Lesja ironfactory", and move there with his family, although he for some periods live at other place. It was possibly his wife Anne Marie and Reinholdt which build up the farm named (Verket - Gaarden). The name Ziegler means "tileburner" an old designation. -------------------- Var jernverkseier i Lesja (iflg Digitalarkivet: Gravsteiner på kirkegårder i Lesja) http://home.no.net/mokiel/mortyblogg/arkiv/000321.html Lesja jernverk X alt som glimrer er ikke gull I pinsen i 1656 ble det funnet jernmalm i skogen ovenfor Brygga. Jørgen Filipsson og Joachim Irgens fikk kongelig privilegiebrev til å bygge Lesja jernverk i 1660. De fikk store rettigheter i en omkrets som strakk seg fra Lesja Prestegård og 8 mil nordover mot Romsdalen. Bruksrett til skoger, elver og fosser i cirkumferensen krevde samtykke fra jernverket. Filipsson og Irgens fikk også skatt og tollfrihet på livstid. Sagbruk kunne ikke oppføres av andre og alt tømmer ble brukt til bygging av verket og til trekull og setteved. Alle varer til verket skulle importeres tollfritt, med unntak av silke, og verket fikk rett til å ansette en prest. Det var naturalhusholdning i Lesja. Den krevde at bøndene fikk overskudd av jord X og skogbruksprodukter, som byttemiddel for nødvendighetsvarer. Jernverket ga folk muligheten til å skaffe varer gjennom annet arbeid. Bøndene på Lesjaskog skulle være pliktige til å arbeide for jernverket til den betaling som verkseierne bestemte. Jernverksarbeiderne fikk privilegier i fritak for militærplikt og skatt. Verket ble satt i delvis drift i 1673, men kontrakten mellom eierne endte i retten. Filipsson vant saken mot Irgens i 1674, og bygde verket ferdig i 1677. Da solgte han verket til Peter von Schellebeck. Verket hadde da bygd ut masovnen, nødvendige jernverksbygninger, demmet opp Lesjaskogsvatnet, bygd ut 3 gruver, bygd lektere, stangjernhammer ved Håmårfossen i Rauma nedenfor Kvam, kullhus, smier, sag, kverner og møller, og tatt ut 10 000 tønner malm, lagdredskap og vekter, kullkurver, malmtønner og all ved som står ved gruvene. Fyrsetting i gruvene var oppvarming av bergveggen med ved. Det gikk med 5 favner ved for hver mann i en måned. Og hver mann kunne drive ut 7-12 tønner malm som veide 500 kg hver på en måned. Det var kullmiler overalt i skogene. En kullmile kunne ha 7 m i diameter med en høyde på 3 m. Den ga 20 lester kull, eller 3,5 tonn trekull. Trekull ble betalt med 52 shilling for hver lest. En riksdaler var 4 mark og en mark var96 shilling. En kullmile kunne altså gi 2,5 riksdaler, og nesten nok til å kjøpe en ku. Over selve masovnen sto en hytte på 13,5x6,5 m. Vannhjulet som drev de to blåsebelgene var 5,5 m i diameter. En masovn ble tent og holdt glødende i 4 uker med belgene, før den ble varm gjennom. Malmen ble først rostet. Rosting betyr å varme opp malmen i et eget ildsted, for å brenne bort svovel og gjøre den porøs og oksygenrik. Malmen ble deretter pukket, eller knust i et vanndrevet pukkverk. Så ble kull, kalkstein og malm fylt på fra toppen lagvis, med hest og kjerre fra en bro, hver annen time. Etter fem påsettinger, ble det gjordt utslag. De slo hull på ovnennederst og tappet jernet ut i bunnen av pipa og til renner av sand på gulvet i masovnhytta. Det var vanlig å sette 375 kg malm og 3 tønner kull i hver påsetting. Etter 5 påsettinger fikk skiftet ut 5-6 skip-pund hammerjern eller 800-1000 kg i hvert utslag. Et skipp-pund var 159 kg. Døgnproduksjonen kunne være 1600-2000 kg jern. Det var vanlig å være 7 mann i arbeid på hvert skift. Jernet var ikke egnet for støpjern på grunn av all forurensingen fra kull i jernet. Det ble fraktet på lektere eller over isen med hest og kjerre til Lesjaskog og videre til Einbu-grenda. Her lå jernhammeren ved Håmårfossen i Rauma, på det stedet som heter Bergan i dag. Kullstøv og annen forurensing ble brent ut av jernet under sterk oppvarming. Så ble jernet smidd til stangjern. Hammerhytta var fylt av røyk, ild, tordnende lyd av hammeren og sorte karer som skulle handskes med glødende jernstykker. Råjernet fra verket ble varmet til deig og hamret ut i stangjern på 2 tommer bredde og en halv tomme tykkelse. Vektreduksjonen fra kull og slagg var omtrent en tredjedel. En skip-pund stangjern ble betalt med 11 riksdaler. Peter von Schellebeck betalte ikke og jernverket ble drevet kun noen år før det igjen forfalt under rettsstridigheter med hollenderen. Filipsson ble i 1686 eneeier av verket og senere overdratt til Werner-Nielsen og to parter, Jens Hansen Coller og Herman Treschow. I 1694 kom verket i drift igjen og produserte 600 skip-pund (skpd) rujern hvert år. 1 skpd = 160 kg. Etter nye år med stridigheter ble Herman Treschow eneeier i 1701. Han la ned driften i 1704 etter at utgiftene langt oversteg inntektene. I 1710 solgte han verket til Reinold Ziegler som var fullmektig for generalkrigskommissæren som hadde til oppgave å inndrive tiender og jern fra jernverk for å ruste opp til krig mot Sverige. Verket ble satt i stand i 1711. Men malmen hadde mye glimmer og var av dårlig kvalitet. Produksjonen sank til 160 skpd stangjern i 1714 og verket gikk kraftig i underskudd. Etter flere finanstransaksjoner ble verket drevet videre, men med langt mindre produksjon heltfram til 1812. Da Ziegler døde i 1730 produserte verket 315 skpd stangjern og hadde en inntekt på 3500 riksdaler, en utgift på 4800 riksdaler og dermed et underskudd på 1300 riksdaler. Til tross for dette døde Ziegler meget rik. Tre riksdaler tilsvarte prisen på en ku. I 1662 tilsvarte en riksdaler 5 000 kroner i 1980 verdi. Inntekten i 1730 kan omtrent omregnes til 17,5 mill. kr. Produksjonen var 50 400 kg. Utdrag fra Stange bygdebok, del 8. (http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del9.htm#Vik) Om gården Vik med Brenne (Gnr 166, 1 og 154/ bnr 8, 33 og 2) Nevnt i 1502. 1593/94: Har foss, kvernhus og er krongods. 1624: Viig Jernverk nevnes, hørte under Eidsvoll jernverk og hadde masovn allerede 1640. ** Fossen i Vik med møller er blitt Hans Bjelke til Saxlunds eiendom, og den overtas sammen med Saxlundgodset i Stange av fogden Fredrik Knudsen Hammer, og ved skjøte 9/11 1708 selger hans enke, Barbro Nicolaidtr. de Baly, til Reinholt Ziegler. I 1723 er Reinholt Ziegler eier av en foss i Vik eller Vikselvens kvernhus med 2 par kverner, og bruker er Hans Bernhoft. - 1/9 1732 pantsetter Theodor v. Schlanbusch Viks jernverk med underliggende gård og herligheter til sin bror oberst Frans Henrik v. Schlanbusch for 1100 rdr. 17/4 1730 stevner madame Ziegler mølleren Ole Jonsen for å ha slått høy m. v. på Vik. ** Reinholdt Ziegler, f. o. 1677, begr. 16/9 1729 i Lesja, fikk oppsynet med Viks jernverk i 1698. Han kjøpte Lesja verk i 1709, men forlot det noen år senere. I 1716 var han i Stange igjen, men kom tilbake til Lesja og fikk verket i drift igjen. Reinholdt Ziegler, g. m. Anne Marie Flor (Saxlund). Av barna kjennes: 1) Jens Ziegler, sorenskriver i Gudbrandsdal. 2) Theodor Georg. 3) Caspar Reinhold. 4) Fridrik Christian, f. 1722 i Lesja. Enken Anne Marie Flor ble 11/8 1730 gift igjen med Lars Lobes. Gudmund Olsen, g. m. Berte Larsdtr. ( enke etter Ole Arvesen Elton på Skrepperud). Barn: 1) Andreas, dp. 22/8 1745. 2) Nils, dp. 28/1 1747. 3) Christian, f. 1748. ** -------------------- Han var tidligere forvalter ved Vik jernverk ved Eidsvoll, og fullmektig for generalkrigskomisæren med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge. Kjøpte i 1710 Lejsa jernverk, og flyttet dit opp, selv om han i perioder var utenbygds igjen. Det var trolig hans kone Anne Marie og Reinholdt som bygde opp gårdsbruket her. (Verket - Gaarden). Slektsnavnet betyr "tegelbrenner" en gammel yrkesbenevning. In english He was an earlier administrator of "Vik ironfactory" at "Eidsvoll" and solicitor for the generalwarcommisary with a special responsibility for collection of "ironfactorytax" in Norway. In 1710 he bought "Lesja ironfactory", and move there with his family, although he for some periods live at other place. It was possibly his wife Anne Marie and Reinholdt which build up the farm named (Verket - Gaarden). The name Ziegler means "tileburner" an old designation. -------------------- Var jernverkseier i Lesja (iflg Digitalarkivet: Gravsteiner på kirkegårder i Lesja) http://home.no.net/mokiel/mortyblogg/arkiv/000321.html Lesja jernverk X alt som glimrer er ikke gull I pinsen i 1656 ble det funnet jernmalm i skogen ovenfor Brygga. Jørgen Filipsson og Joachim Irgens fikk kongelig privilegiebrev til å bygge Lesja jernverk i 1660. De fikk store rettigheter i en omkrets som strakk seg fra Lesja Prestegård og 8 mil nordover mot Romsdalen. Bruksrett til skoger, elver og fosser i cirkumferensen krevde samtykke fra jernverket. Filipsson og Irgens fikk også skatt og tollfrihet på livstid. Sagbruk kunne ikke oppføres av andre og alt tømmer ble brukt til bygging av verket og til trekull og setteved. Alle varer til verket skulle importeres tollfritt, med unntak av silke, og verket fikk rett til å ansette en prest. Det var naturalhusholdning i Lesja. Den krevde at bøndene fikk overskudd av jord X og skogbruksprodukter, som byttemiddel for nødvendighetsvarer. Jernverket ga folk muligheten til å skaffe varer gjennom annet arbeid. Bøndene på Lesjaskog skulle være pliktige til å arbeide for jernverket til den betaling som verkseierne bestemte. Jernverksarbeiderne fikk privilegier i fritak for militærplikt og skatt. Verket ble satt i delvis drift i 1673, men kontrakten mellom eierne endte i retten. Filipsson vant saken mot Irgens i 1674, og bygde verket ferdig i 1677. Da solgte han verket til Peter von Schellebeck. Verket hadde da bygd ut masovnen, nødvendige jernverksbygninger, demmet opp Lesjaskogsvatnet, bygd ut 3 gruver, bygd lektere, stangjernhammer ved Håmårfossen i Rauma nedenfor Kvam, kullhus, smier, sag, kverner og møller, og tatt ut 10 000 tønner malm, lagdredskap og vekter, kullkurver, malmtønner og all ved som står ved gruvene. Fyrsetting i gruvene var oppvarming av bergveggen med ved. Det gikk med 5 favner ved for hver mann i en måned. Og hver mann kunne drive ut 7-12 tønner malm som veide 500 kg hver på en måned. Det var kullmiler overalt i skogene. En kullmile kunne ha 7 m i diameter med en høyde på 3 m. Den ga 20 lester kull, eller 3,5 tonn trekull. Trekull ble betalt med 52 shilling for hver lest. En riksdaler var 4 mark og en mark var96 shilling. En kullmile kunne altså gi 2,5 riksdaler, og nesten nok til å kjøpe en ku. Over selve masovnen sto en hytte på 13,5x6,5 m. Vannhjulet som drev de to blåsebelgene var 5,5 m i diameter. En masovn ble tent og holdt glødende i 4 uker med belgene, før den ble varm gjennom. Malmen ble først rostet. Rosting betyr å varme opp malmen i et eget ildsted, for å brenne bort svovel og gjøre den porøs og oksygenrik. Malmen ble deretter pukket, eller knust i et vanndrevet pukkverk. Så ble kull, kalkstein og malm fylt på fra toppen lagvis, med hest og kjerre fra en bro, hver annen time. Etter fem påsettinger, ble det gjordt utslag. De slo hull på ovnennederst og tappet jernet ut i bunnen av pipa og til renner av sand på gulvet i masovnhytta. Det var vanlig å sette 375 kg malm og 3 tønner kull i hver påsetting. Etter 5 påsettinger fikk skiftet ut 5-6 skip-pund hammerjern eller 800-1000 kg i hvert utslag. Et skipp-pund var 159 kg. Døgnproduksjonen kunne være 1600-2000 kg jern. Det var vanlig å være 7 mann i arbeid på hvert skift. Jernet var ikke egnet for støpjern på grunn av all forurensingen fra kull i jernet. Det ble fraktet på lektere eller over isen med hest og kjerre til Lesjaskog og videre til Einbu-grenda. Her lå jernhammeren ved Håmårfossen i Rauma, på det stedet som heter Bergan i dag. Kullstøv og annen forurensing ble brent ut av jernet under sterk oppvarming. Så ble jernet smidd til stangjern. Hammerhytta var fylt av røyk, ild, tordnende lyd av hammeren og sorte karer som skulle handskes med glødende jernstykker. Råjernet fra verket ble varmet til deig og hamret ut i stangjern på 2 tommer bredde og en halv tomme tykkelse. Vektreduksjonen fra kull og slagg var omtrent en tredjedel. En skip-pund stangjern ble betalt med 11 riksdaler. Peter von Schellebeck betalte ikke og jernverket ble drevet kun noen år før det igjen forfalt under rettsstridigheter med hollenderen. Filipsson ble i 1686 eneeier av verket og senere overdratt til Werner-Nielsen og to parter, Jens Hansen Coller og Herman Treschow. I 1694 kom verket i drift igjen og produserte 600 skip-pund (skpd) rujern hvert år. 1 skpd = 160 kg. Etter nye år med stridigheter ble Herman Treschow eneeier i 1701. Han la ned driften i 1704 etter at utgiftene langt oversteg inntektene. I 1710 solgte han verket til Reinold Ziegler som var fullmektig for generalkrigskommissæren som hadde til oppgave å inndrive tiender og jern fra jernverk for å ruste opp til krig mot Sverige. Verket ble satt i stand i 1711. Men malmen hadde mye glimmer og var av dårlig kvalitet. Produksjonen sank til 160 skpd stangjern i 1714 og verket gikk kraftig i underskudd. Etter flere finanstransaksjoner ble verket drevet videre, men med langt mindre produksjon heltfram til 1812. Da Ziegler døde i 1730 produserte verket 315 skpd stangjern og hadde en inntekt på 3500 riksdaler, en utgift på 4800 riksdaler og dermed et underskudd på 1300 riksdaler. Til tross for dette døde Ziegler meget rik. Tre riksdaler tilsvarte prisen på en ku. I 1662 tilsvarte en riksdaler 5 000 kroner i 1980 verdi. Inntekten i 1730 kan omtrent omregnes til 17,5 mill. kr. Produksjonen var 50 400 kg. Utdrag fra Stange bygdebok, del 8. (http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del9.htm#Vik) Om gården Vik med Brenne (Gnr 166, 1 og 154/ bnr 8, 33 og 2) Nevnt i 1502. 1593/94: Har foss, kvernhus og er krongods. 1624: Viig Jernverk nevnes, hørte under Eidsvoll jernverk og hadde masovn allerede 1640. ** Fossen i Vik med møller er blitt Hans Bjelke til Saxlunds eiendom, og den overtas sammen med Saxlundgodset i Stange av fogden Fredrik Knudsen Hammer, og ved skjøte 9/11 1708 selger hans enke, Barbro Nicolaidtr. de Baly, til Reinholt Ziegler. I 1723 er Reinholt Ziegler eier av en foss i Vik eller Vikselvens kvernhus med 2 par kverner, og bruker er Hans Bernhoft. - 1/9 1732 pantsetter Theodor v. Schlanbusch Viks jernverk med underliggende gård og herligheter til sin bror oberst Frans Henrik v. Schlanbusch for 1100 rdr. 17/4 1730 stevner madame Ziegler mølleren Ole Jonsen for å ha slått høy m. v. på Vik. ** Reinholdt Ziegler, f. o. 1677, begr. 16/9 1729 i Lesja, fikk oppsynet med Viks jernverk i 1698. Han kjøpte Lesja verk i 1709, men forlot det noen år senere. I 1716 var han i Stange igjen, men kom tilbake til Lesja og fikk verket i drift igjen. Reinholdt Ziegler, g. m. Anne Marie Flor (Saxlund). Av barna kjennes: 1) Jens Ziegler, sorenskriver i Gudbrandsdal. 2) Theodor Georg. 3) Caspar Reinhold. 4) Fridrik Christian, f. 1722 i Lesja. Enken Anne Marie Flor ble 11/8 1730 gift igjen med Lars Lobes. Gudmund Olsen, g. m. Berte Larsdtr. ( enke etter Ole Arvesen Elton på Skrepperud). Barn: 1) Andreas, dp. 22/8 1745. 2) Nils, dp. 28/1 1747. 3) Christian, f. 1748. | Ziegler, Reinholdt Heinrichsen (I89047)
|
| 15747 | {geni:occupation} Johann Ernst von Sachsen-Saalfeld, Juan Ernesto de Sajonia-Saalfeld, Johann Ernst Herzog von Sachsen-Saalfeld, 'AeonovaSeiquouwoua a Sahfo' {geni:about_me} == Royal house == [http://www.geni.com/projects/House-of-Wettin House of Wettin] == Links == *[http://thepeerage.com/p652.htm#i6514 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=4320 Geneall] *'''Duke of Saxe-Coburg-Saalfeld''' Reign 1699X1729 >'''Predecessor:''' First Duke of Sachsen-Saalfeld '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/index/6000000006101411215 Christian Ernest] *'''Duke of Saxe-Coburg''' Reign 1699 >''Predecessor''' [http://www.geni.com/people/index/6000000005599137632 Albert V] '''Successor:''' Merged with Saxe-Saalfeld *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/John_Ernest_IV,_Duke_of_Saxe-Coburg-Saalfeld English ] [http://de.wikipedia.org/wiki/Johann_Ernst_(Sachsen-Coburg-Saalfeld)_ Deutsch] | von Sachsen-Weimar, Johann Ernst Herzog zu Sachsen-Coburg-Saalfeld (I96640)
|
| 15748 | {geni:occupation} Johannes tok over eigedomen etter faren og dreiv den mekaniske verkstaden med slipp i alle år. | Otterstad, Johannes Knutson (I17355)
|
| 15749 | {geni:occupation} Johannes var direktør i Lindås-Masfjorden D/L. | Holsøy, Johannes (I23542)
|
| 15750 | {geni:occupation} Jordarbeider {geni:about_me} Baker. Kilder: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0017/g0000013.html#I85 en nettside hvor grenene fra før 1900 er kildegitt fra boken "Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup, 1970 | Carlsen Haatuft, Ole (I28814)
|