Notater
Treff 15,751 til 15,800 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 15751 | {geni:occupation} Jordbruger og fisker | Grønbech, Christopher (I95713)
|
| 15752 | {geni:occupation} Jordbrukare {geni:about_me} Martin August 1774X1797 ogift, jordbrukare omkom genom drunkning i Byälven. | Wærn, Martin August (I74517)
|
| 15753 | {geni:occupation} Jordbruker m. teglverksdrift | Falch, Christen Andreas Michaelsøn (I36547)
|
| 15754 | {geni:occupation} Jordbruksarbeider | Ivarsen Areklett, Elias (I10998)
|
| 15755 | {geni:occupation} Jordbruksarbeider | Ivarsen Areklett, Olai (I10999)
|
| 15756 | {geni:occupation} Jordeier og lensmann {geni:about_me} Vår felles slektshistorie, redigert og kommentert av Odd Handegård side 50 Samson Farteignson Linga - etterkommere Samson Farteignson Linga1536-1627 gm Herborg Samsonsdotter Sundal barn Magdalena Samsonsdotter Ling gm Brynjel Sjurson Nes - 1630 Barn Nils Brynjelson Nes 1608-1668 gm Krist 1 Barn Lars Nilsson Nes 1635-1717 gm Ingebjørg Persdatter Øyarhavn barn a Madli Larsdtr Spildo 1664-1744 gm Johannes Larsson Erdal 1656-1726 b Kristi Larsdtr Spildo 1672-1733 gm Sjur Larsson Norheim/Erdal/Nes 1665-1719 2 Barn Brynjel Nilsson Nordtveit 1635-1676 gm Ingeborg Mortensdtr Nortveit barn a Nils Brynjelson Byrkjeland 1661-1710 gm Marta Åmundsdr Byrkjeland 1670 - 1743 | Nes, Nils Brynjulvson (I81758)
|
| 15757 | {geni:occupation} Jordeier, Kjøbmann i Trondhjem. {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000097.html#I6820 ABT 1620 - 1690 * RESIDENCE: 1 Jul 1690, Sk. 3 d. m.Karen: Gjertrud, Sara, Riborg * OCCUPATION: Jordeier * BIRTH: ABT 1620, Stjørdal * DEATH: 1690, Trondheim | Parelius, Hans Jensen (I47034)
|
| 15758 | {geni:occupation} Jordemoder | Balle, Inge Vibeke (I65589)
|
| 15759 | {geni:occupation} Jordmor | Berniegroth, Amalia Juliane (I52074)
|
| 15760 | {geni:occupation} Jordmor | Mosse, Bolette Abigael Berntsdatter (I74537)
|
| 15761 | {geni:occupation} Jordmor | Brandzeggen, Gurine Fredrikka (I92235)
|
| 15762 | {geni:occupation} Jordmor. {geni:about_me} Dåp 24.4.1864 i Bremsnes. Jordmor i Kristiansund. Ugift. 1900-t.: Bor i "Hjørnet af Ramsay og Øvre Gade" i Kristiansund sammen med søsteren Marie "Syerske i Syforretning". Begge ugifte. Fra "Adressebok Kristiansund: Bjørshoel, Marta, jormor, Øvre Gate 392. | Bjørshol, (Ane) Marta Pedersdtr. (I56748)
|
| 15763 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Reppe, Twila Elizabeth (I45270)
|
| 15764 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Strand, Hilde Kristin (I63051)
|
| 15765 | {geni:occupation} Journalist / Writer | Bætzmann, Christiane Marie (I70686)
|
| 15766 | {geni:occupation} Journalist og forfatter. {geni:about_me} Født i Larvik, norsk forfatter, søster av E. O. Hartmann. Skrev fra 1890-årene føljetonger i Verdens Gang og Aftenposten under signaturen Sfinx; et utvalg av disse ble samlet i to bind, Vi og voreses (1899) og Hjemme og gadelangs (1900). Fif og halvfif (1902) og Blandet selskab (1903) er utvalg av hennes kåserier i Verdens Gang, illustrert av Olaf Gulbransson. Hennes skarpe, malisiøse riss og profiler av hverdagsfigurer og hverdagssituasjoner var noe nytt i norsk litteratur. http://snl.no/Edle_Hartmann http://no.wikipedia.org/wiki/Edle_Hartmann_Schj%C3%B8dt http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Edle_Hartmann | Hartmann, Edle (I15015)
|
| 15767 | {geni:occupation} Journalist, tolk, turistfører i Paris på 1920-tallet. | Landmark, Adolf (I70931)
|
| 15768 | {geni:occupation} Journaliste | Portalis, Edouard Albert (I95866)
|
| 15769 | {geni:occupation} Juez {geni:about_me} Eduardo Camillo Rantzau Mordt was born un 1840 in Oslo and deceased in 1922 in Taskorn Farm, Råde. He got married w. Elisabeth Cathrine Kiær in 1876. Eduard was educated as a lawyer, became judge in Stavanger, later in Fredrikstad. His residence was at Taskorn Farm. Info by Per Mordt. | Mordt, Eduard Camillo Rantzau Rantzau (I72887)
|
| 15770 | {geni:occupation} Juridisk professor, Professor (juris) | Plum, Claus Pedersen (I64964)
|
| 15771 | {geni:occupation} Jurist | Bætzmann, Ernst Reinhold Samuelsen (I50183)
|
| 15772 | {geni:occupation} Jurist | Hersleb, Jakob (I93561)
|
| 15773 | {geni:occupation} Jurist og diplomat. {geni:about_me} Peter Harbroe Frimann skrev også dikt som sin eldre bror.Begge skrev et dikt Hornelen som motiv. og lenge ble det trodd at Claus Frimann var forfatter af begge. I ettertid har det vært en tendens til å vurdere Peters dikt høyere enn brorens. (Store Norske Leksikon) | Frimann, Peder Harboe Pederson (I27586)
|
| 15774 | {geni:occupation} jurist og dommer i høyesterett | Mortensen Sommer, Hans Morten (I66573)
|
| 15775 | {geni:occupation} Jurist og lovreformator | Getz, Bernhard (I28307)
|
| 15776 | {geni:occupation} Jurist og politiker. {geni:about_me} Artium 1931, cand. jur. 1936. Sakfører 1938. Dommerfullmektig i Nordre Sunnmøre sorenskriverembede 1939-41. O.r.sakfører 1942. Sekretær i kommunikasjonsdirektoratet 1941-43, i riksskattestyret 1943-46, deretter privat sakførervirksomhet i Bergen. Ble 1950 sekretær i Finansdepartementet. | Roll, Paal Kielland (I54268)
|
| 15777 | {geni:occupation} Jurist, Advokat im Riga | von Derenthall, Stephan (I37686)
|
| 15778 | {geni:occupation} jurist, historiker {geni:about_me} See http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Berg and http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Christian_Berg/utdypning | Berg, Jens Christian (I49166)
|
| 15779 | {geni:occupation} Jurist, redaktør, embetsmann, og norsk statsminister i Stockholm under unionstiden med Sverige, mellom 1884-88 {geni:about_me} http://snl.no/.nbl_biografi/Ole_Richter/utdypning http://www.side3.no/article3322023.ece Ole Richter, Ole Jørgensen Richter, født 23. mai 1829, fødested Rostad i Inderøy, Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888, dødssted Stockholm. Jurist, redaktør og politiker. Foreldre: Gårdbruker Jørgen Richter (1790X1880) og Massi Rostad (1798X1877). Gift i Storbritannia 1866 med Charlotte Wakeford Attree (24.11.1830X12.2.1885). Brorsønn av Andreas Boghart Richter (1795X1868; se NBL1, bd. 11). Richter var høyesterettsadvokat og politiker. Som norsk statsminister i Stockholm 1884X88 kom han i opposisjon til Johan Sverdrup, som forlangte hans avgang. Richter begikk selvmord kort tid etter, noe som vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre. Jørgen og Massi Richter hadde fem døtre og tre sønner, hvorav Ole var den eldste. Moren var odelsjente på Rostad, som hennes slekt hadde eid i mange generasjoner, og her vokste Ole opp og fikk privat undervisning sammen med sine søsken. 1845X46 bodde han hos sin farbror, sorenskriveren i Orkdal Andreas Richter. Derfra drog han til Christiania, der han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen. Etter to år på Sjælland hos en annen farbror vendte han 1849 tilbake til Christiania og tok examen artium. Han studerte jus, og i studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet Krydseren. En tid var han forlovet med skuespiller Laura Svendsen (senere Laura Gundersen). Richter tok juridisk embetseksamen 1852 og var 1853X55 konstituert sorenskriver i Stjørdal og Verdal. 1855X56 studerte han rettsvitenskap i Storbritannia og Frankrike. I Storbritannia ble han forlovet med Susan Wakeford Attree, som døde kort tid etter at han var vendt tilbake til Norge. Hun var en yngre søster av hans senere hustru Charlotte. I denne tiden mottok han avgjørende impulser fra britisk liberal politikk, og han forble livet ut en stor beundrerav Storbritannia. Sammen med sin venn fra Krydser-tiden, Ditmar Meidell, redigerte Richter Aftenbladet 1856X59. Som redaktør fulgte han den politiske linje han hadde slått inn på i studietiden, forfektet skandinavismens ideer og var uavhengig liberaler og kritisk til både regjeringen og bondeopposisjonen. I oktober 1859 overlot han redaktørstillingen til Bjørnstjerne Bjørnson, men da Bjørnson måtte gå av i januar 1860 etter sin uforsiktige opptreden under stattholderstriden, var han en tid på ny redaktør. 1861 flyttet han tilbake til Inderøy, der han startet advokatpraksis og overtok slektsgården Rostad. Han fikk flere offentlige verv i hjembygda, bl.a. var han i flere år ordfører. Richter representerte Nordre Trondhjems amt på Stortinget 1862X76. Her hørte han til en liberal og opposisjonell gruppering, som inkluderte bl.a. Johan Sverdrup, Johannes Steen, Daniel Kildal og Ludvig Daae. Årlige storting, statsrådenes adgang til Stortinget, jurysaken og utvidet stemmerett var blant de saker de arbeidet for. Sverdrup brøt imidlertid snart ut av gruppen og inngikk allianse med den radikale bondelederen Søren Jaabæk. XCollegium politicumX, som kretsen opprinnelig spøkefullt kalte seg, er av senere historikere blitt brukt om det moderatliberale sentrum som da ble stående igjen. Sin kanskje største personlige innsats på Stortinget gjorde Richter under behandlingen av strafferettsreformen av 1874. 1872 ble Richter valgt til odelstingspresident, et verv han beholdt til han 1877 ble lagtingspresident. Midten av 1870-årene var preget av en voksende politisk polarisering; Richter klaget i Stortinget over hvor vanskelig han fant det å stå under en stadig kryssild fra begge sider. Sverdrup og Jaabæk motarbeidet hans gjenvalg 1873, og han ble bare valgt med knapp margin. Han var blitt utnevnt til sorenskriver i Nordfjord 1872, men tiltrådte aldri embetet.1876 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim og flyttet dit, og 1877X78 representerte han valgkretsen Trondhjem og Levanger. Richter ønsket på dette tidspunkt å trekke seg ut av politikken, og 1878 ble han norsk-svensk generalkonsul i London, et embete han bekledte til 1884. 26. juni 1884 ble han X som medlem av Johan Sverdrups regjering X utnevnt til statsminister i Stockholm. Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter. Forholdet til Johan Sverdrup voldte imidlertid problemer. Deres politiske uoverensstemmelser viste seg for alvor da Sverdrup i april 1885 presset Richters venn, arméminister Ludvig Daae, ut av regjeringen. Deretter oppstod uenighet som følge av forhandlingene med den svenske regjering om en omordning av utenriksstyret. I Odelstinget fraskrev Sverdrup seg alt ansvar for en omstridt formulering i det foreløpige forhandlingsgrunnlaget (X15. mai-protokollenX). Statsrådsavdelingen hadde her fått innfridd sitt krav om lik representasjon i det ministerielle statsråd, men nordmennene hadde til gjengjeld måttet gå med på å riksaktfeste utenriksministerens svenske nasjonalitet. Richter mente på sin side at Sverdrup hadde godkjent realiteten i denne innrømmelsen, en påstand han fremførte i brev tilBjørnson. (Nyere forskning tyder på at Richters fremstilling av hendingsforløpet kommer sannheten nærmest.) Indrepolitisk toppet konflikten seg da Sverdrup støttet den kirkepolitikk hans nevø Jakob Sverdrup stod som talsmann for. I striden om menighetsrådssaken stilte Richter seg solidarisk med Arctander, Astrup og Kildal. Som dem mente han at Jakob Sverdrup burde gå av etter at Stortinget sommeren 1887 hadde forkastet proposisjonen om menighetsråd, men han satte ikke sin stilling inn på dette, og 28. februar 1888 rykket han under debatten om Blekastads forslagtil dagsorden overraskende regjeringssjefen til unnsetning. Richter kom nå i en umulig politisk stilling. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye XreneX Venstre, og nedbrutt og ærekjær som han var, ble kritikken og isolasjonen utålelig for ham. Hardest gikk det inn på ham at Bjørnson 23. mai X etter hukommelsen og ikke helt korrekt X publiserte hans fortrolige brev fra 1886, der han påpekte Sverdrups medansvar for 15. mai-protokollen. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprins Gustav (som under Oscar 2s utenlandsreise fungerte som regent) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm. 1898 gav Bjørnsonut sitt skuespill Paul Lange og Tora Parsberg, der handlingen er delvis bygd opp over Richters siste dager og der Bjørnson tegnet et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn. Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i Sakshaug kirke. Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad. Da gården senere ble overtatt av statsråd Hans Rasmus Astrups datter Ebba, som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Richter ble 1887 tildelt storkorset av St. Olavs Orden; han innehadde også storkors av den svenske Nordstjärneorden og var kommandør av 1. klasse av Vasaorden. -------------------- Engaged to Ebba | Richter, Ole Jørgensen (I51490)
|
| 15780 | {geni:occupation} Jurist, sakfører, gårdbruker {geni:about_me} * Caroline Johanne Hoffgaard er hans mor,selv om folketellingen sier noe annet. * se vedlagt fødsels dokument. | Meinich, Jens Christian (I37498)
|
| 15781 | {geni:occupation} Jurist, sorenskriver i Kongsvinger, Sorenskriver {geni:about_me} Prokurator og sorenskriver til Kongsvinger, Solør og Odalen. | Stabel, Mathias Hagerup (I90386)
|
| 15782 | {geni:occupation} Jurist, sorensskriver over Solør og Odalen 1778-1796. | Schiermann, Hans (I90069)
|
| 15783 | {geni:occupation} Jurist, Syndikus d. Stadt Reval | Derenthal, Johann (I52029)
|
| 15784 | {geni:occupation} Jurist. Folkerett. | Voronoff, Tatiana (I73318)
|
| 15785 | {geni:occupation} Jurist. Se Store Norske Leksikon. | Bachke, Ole Andreas (I48288)
|
| 15786 | {geni:occupation} Jusitisråd, byfoged i Fredrikshald | Stockfleth, Thomas Rosing de (I65308)
|
| 15787 | {geni:occupation} Justice-Raad og Amtmand {geni:about_me} Gunder Hammer (1725-1772) var amtmann i Alta 1757-1768. Han var født i Trondheim. Hammer innførte en ny ordning for laksefisket i Altaelva i 1761, en ordning som regnes som grunnleggelsen av Alta... Gunder Hammer, født 1725, død 1772, født i Trondheim, norsk embetsmann. 1757X68 amtmann i Finmarkens amt, deretter i Stavanger amt. Utgav 1763 Historisk Underretning om Finmarkens Handel, et interessant topografisk arbeid. http://books.google.com/books?id=VshAAAAAcAAJ&pg=PA300&lpg=PA300&dq=gunder+hamer&source=bl&ots=skRtgZLUaE&sig=heRmzY6kxUNw3kQJufSdl8iERwA&hl=no&ei=D7_AS9f3MN2eOO7O1ZYE&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CBIQ6AEwAzgK#v=onepage&q&f=false | Hammer, Gunder Gundersen (I26927)
|
| 15788 | {geni:occupation} Justisraad | Petersen Dreyer, Abraham (I53352)
|
| 15789 | {geni:occupation} justisraad, sorenskrivar i Nordre Gudbrandsdalen | Pløyen, Henrik (I53161)
|
| 15790 | {geni:occupation} Justisråd {geni:about_me} Grunnlegger av Norges eldste avis, Adresseavisen i Trondheim. I 1767 fikk den 23-årige juristen Martinus L. Nissen kongelig privilegium (bevilling) til å opprette et adressekontor med tilhørende publikasjon i Trondheim. Den 3. juli samme år kom det første nummer av "Kongelig alleene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger". Priviliegiet innebar at Nissens avis hadde utgivermonopol i hele det nordenfjeldske Norge. (Martinus L. Nissen var utdannet i København, og der utga det stedlige adressekontor - som formidlet betalte annonser og meddelelser via protokoll - sine trykte "efterretninger". Nissen mente dette også passet godt for det adressekontoret han skulle bestyre i Trondheim, og søkte kongen allerede sommeren 1766. Men kommunikasjonene var sene, og skriftlige uttalelser i saksgangen gikk noen runder mellom den nordenfjelske byen og hovedstaden i Danmark før privilegiet ble gitt året etter.) fra http://www.nb.no/avis/adresseavisen/historie.html ________________________ Martinus Nissen X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Terje Bratberg Martinus Nissen, Martinus Lind Nissen, født 19. januar 1744, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 9. juli 1795, dødssted Trondheim. Jurist og pressemann. Foreldre: Kjøpmann Nils Hansen Nissen (1695X1763) og Johanna Christina Martinusdatter Lind (1705X60). Gift 1) 30.6.1767 i Trondheim med Rigborg Schjelderup (11.7.1749X9.3.1782), datter av premierløytnant Søren Schjelderup (død 1753) og Bolette Christine Randulff; 2) 6.2.1783 i Strinda med Maren LaumannKrog (1752 (døpt 21.2.)X20.2.1787), datter av sorenskriver Andreas Christian Krog (1705X77) og Maren Laumann (1706X83); 3) 17.12.1789 i Trondheim med Knerche Margrethe Stabell f. Thurmann (7.4.1751X1.8.1814), datter av tollkontrollør Jonas Eriksen Thurmann (død 1767) og Knerche Reinholdsdatter Schive. Bror av Hans Nissen (1724X1807); farfar til Hartvig Nissen (1815X74), Martinus Nissen (1817X50; se NBL1, bd. 10) og Rasmus Tønder Nissen (1822X82); farfars far til Rikke Nissen (1834X92), Bolette Margrethe Gjør (1835X1909), Per Schjelderup Nissen (1844X1930; se NBL1, bd. 10) og Henrik Nissen (1848X1915); farfars farfar til Hartvig Nissen (1874X1945) og Kristian Nissen (1879X1968). Martinus Lind Nissen grunnla 1767 Norges eldste avis, den nåværende Adresseavisen i Trondheim. Han utgav også en del juridisk litteratur. Nissen tilhørte en av de mange innvandrede slektene fra Sønderjylland som på 1600- og 1700-tallet utgjorde den viktigste bestanddelen i det trondhjemske borgerskap. Han fikk sin grunnleggende skolegang i hjembyen og ble 1762 immatrikulert ved universitetet i København, hvor han allerede året etter tok dansk juridisk eksamen. Etter hjemkomsten til Trondheim var han i to korte perioder konstituert som politimester. 1767 ble han beskikket som prokurator i Trondhjems og Bergens stifter, men hans livsgjerning ble bestemt da han samme år etter ansøkning fikk privilegium på å opprette et adressekontor med rett til avisutgivelse i Trondheim. Stiftamtmannen og byens 12 eligerede menn var motstandere av at Nissen skulle få privilegium, da de mente at dette ville bety konkurranse med byens boktrykker og derfor ville gi lite inntekter. Privilegiet gav Nissen enerett til å trykke avertissementer nordafjells, og avisen fikk navnet Tronhiems kongelig allene privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger. Den eksisterer fremdeles, nå med navnet Adresseavisen, og er (2003) Norges eldste avis. Kongens kabinettsvåpen ble avisens varemerke, og dette benyttes fortsatt. Nissen var avisens redaktør fra grunnleggelsen til sin død 1795. Han samarbeidet med byens privilegerte boktrykker, Jens C. Winding, som leverte et typografisk utmerket produkt. Det første nummeret av avisen, med et opplag på 200 eksemplarer, kom ut 3. juli 1767 og inneholdt blant annet et dikt X Til Publicum X forfattet av Nissen, dessuten en dialog om avisutgivelse, bekjentgjørelse av pristaksten på matvarer, en artikkel om markedsdagens opprinnelse, Nissens egen bryllupsannonse; oversikt over døde og fødte og prominente personer på reise til og fra Trondheim, vekselkurs, prekener i byens kirker, samt annonser. Blant annonsørene var Nissens bror, kjøpmann Hans Nissen, som brukte det nye mediet flittig. Nissen ville drive folkeopplysning, og en rekke saker ble diskutert i avisens spalter, som vitenskapelige temaer og sider ved byens liv. Spaltene var også åpne for sterke personangrep. Avisen utkom to ganger i uken, og adressekontoret drev dessuten kommisjonsforretning med bøker og blader. Nissen søkte 1783 om at avisprivilegiet måtte bli arvelig i hans familie, men dette ble avslått, og ved hans død overtok Realskolen. Privilegiet bestod til 1877, da detble innløst. Nissens publiseringsvirksomhet var omfattende og omhandlet en rekke fagområder. Allerede 1766 utgav han en juridisk avhandling om eden. Han utgav også senere juridiske avhandlinger, men konsentrerte seg etter hvert om praktisk juridisk litteratur, bl.a. ekstrakter og registre over kongelige forordninger, som har vært til stor nytte for studenter og andre interesserte. Nissens bok om landøkonomi bygde på praktiske erfaringer, da han hadde drevet gårdsbruk ved Trondheim, blant annet gården Hoem på Byåsen. Ellers skrev han dikt, bl.a. et minnedikt over moren, og komedien Jomfru Pecunia, som ble oppført i Christiania 1771. Martinus Nissen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1777, og 1778 ble han medlem av Det Kongelige Danske Landhusholdningsselskap. I likhet med mange av Trondheims borgere skaffet også Nissen seg rangtitler. Han ble kommersesekretær 1767 og kanselliråd 1776. 1780 fikk han tittelen justisråd og ble samtidig rådmann i Trondheim. Av latinskolens rektor Laurids Smith ble han omtalt som Xen jevn mann, ... har ikke geniets feilX. Verker * Tractatus philosophico-juridicus de juramento secundum principia juris naturalis et civilis Romano Germanici et Danico Norvagici considerato, Trondheim 1766 * Extract og Register over Deres Kongelige Majestæters til Dannemark og Norge etc. etc. Forordninger, Forbude, Ordonancer, Fundatzer, Reglements, Laugs-Artikler, Privilegier, Rescripter og Placater, som fra Aaret 1670 til 1768 ere udgangne, 4. hf., Trondheim 1768X79, hf. 5 (tillegg for årene 1769X92), København 1793 * Jomfru Pecunia. En Comedie i 3 Acter. Et original Stykke, Trondheim 1768 * Juridisk Collegium, for saavidt den Danske og Norske Lovs 1. og 5. Bog betræffer, Trondheim 1770 * Theoretiske og practiske Underrætninger om Agerdyrkningen med meere, som til Landvæsenet henhører, Trondheim 1776 * Trende juridiske Afhandlinger, Trondheim 1780 Kilder og litteratur * Biografi i Finne-Grønn, bd. 1, 1926 * biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1929 * K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949 * W. K. Støren: Adresseavisen to hundrede år, Trondheim 1967 * T. Bratberg: XAdresseavisenX, i Trondheim byleksikon, 1996 Portretter m.m. * Maleri (brystbilde); Trøndelag folkemuseum, Trondheim -------------------- Justisråd og rådmann i Trondhjem | Nissen, Martinius Lind (I89922)
|
| 15791 | {geni:occupation} Justisråd {geni:about_me} Iver Hansen Jentoft døde i København, Danmark. Han var Justisråd, byfogd København. Han ble født circa 1673 i Borge prestegård. | Jentoft, Iver Hansen (I68651)
|
| 15792 | {geni:occupation} Justisråd | Horneman, Henrik (I75674)
|
| 15793 | {geni:occupation} Justisråd | Hammond Friedlieb, Alexander (I75927)
|
| 15794 | {geni:occupation} Justisråd, Vice-lagmann, Assessor i Over-retten m.m., assessor i Overretten, Vicelagmand i Christiania Lagdømme {geni:about_me} '''Paul Nilson (1714 -1761) , bodde ved Christiania på gården Nedre Foss i Aker'''. '''Justisråd, Vice-Lagmand i Christiania Lagdømme, Assessor i Overretten. ''' '''Bosteder :''', '''Christiania by''' : 1714 - 33, '''København''' : 1733 - ca. 38, '''Christiania by''' : ca. 1738 - 58, '''Nedre Foss i Aker''' : 1758 - 61. '''Gift den 12. juni 1752 med Maria Bendeke Haakensdatter (1725-1765)'''. Hun var datter av den rike Kjøpmann og Godseier Haagen Nielsen og Kirsten Holter, en datter av Oluf Holter i Christiania. '''År 1733 ble Paul sendt til Universitetet i København,''' hvor han etter å ha fullført sin utdannelse reiste tilbake til Christiania. Det kan vel tenkes at han i så tilfelle var i København fra 1733 til ca.1738. '''I 1743 ser vi at han er Assessor i Overretten i Christiania'''. hvilket år han betalte 40 rdl i Kopskatt. Paul var den gang ennå ikke gift, men må etter skattens størrelse å dømme, ha vært i besittelse av betydelige inntekter og formue. Av familien Grüner '''kjøpte''' han '''i år 1758 eiendommen Nedre Foss med Bruk''' for 30 000 rdl, hvilken eiendom som atter kom i familiens Grüners besittelse i 1802. | Nilson, Paul til Nedre Foss i Aker, Christiania (I52873)
|
| 15795 | {geni:occupation} Justisråd. | Smith, Paulus Geelmeyden (I71067)
|
| 15796 | {geni:occupation} Justitiarius | Bornemann, Anker Vilhelm Frederik (I65810)
|
| 15797 | {geni:occupation} Justitiarius | Fleischer, Herman Reinhold Frederik (I69943)
|
| 15798 | {geni:occupation} Justitiarius i Bergen Stiftsoverrett | Falch, Jacob Andreas (I70312)
|
| 15799 | {geni:occupation} Justitiarius i Højesteret {geni:about_me} PETER FREDERIK KOCH. Født i København 22/4 1832. Døbt i Frue Kirke 5/8 s.å. Faddere var hans morfar, efter hvem han opkaldtes, hans faster Else Eggersen og en anden fasters mand kammerråd, slotsforvalter på Christiansborg Isaak Hansen. Død i København 11/6 1907. (Vestre Kirkegård). 1850 blev han student (privat). 19/1 1857 cand.jur. og assistent i justitsministeriet. 30/6 1864 blev han fuldmægtig i justitsministeriet og fra december 1869 til marts 1871 var han tillige konstitueret vicepolitidirektør i København. 27/3 1871 udnævntes han til assessor i kriminal- og politiretten. Blev 25/2 1872 medlem af bestyrelsen for livsforsikringsanstalten af 1871 (nu Statsanstalten for Livsforsikring). 8/7 1878 blev han assessor i landsover- samt hof- og stadsretten og 2 år senere - 29/9 1880 næstformand i Sø- og Handelsretten. 1882 - 90 var han formand for kunstforeningen og 1882 - 98 medlem af borgerrepræsentationen (31/3 1884 - 30/3 1885 og 1/4 1895 - 29/3 1898 var han viceformand og i mellemtiden. (30/3 1885 - 1/4 1895) var han forsamlingens "repræsentative og upartiske formand". 12/1 1884 blev han medlem af direktionen for Sparekassen for Kjøbenhavn og Omegn og 9/11 1885 assessor i højesteret. Januar 1886 tiltrådte han stillingen som formand for kommissionen til overvejelse af eventuelle ændringer i den for det kongelige kunstakademi gældende ordning og blev 5/11 1887 medlem af indkøbskomiteen for den kg1. maleri- og skulptursamling. 21/11 1888 valgtes han til formand for bestyrelsen for statsanstalten for livsforsikring. Udnævntes 27/11 1897 til justitiarius i højesteret. 1903 blev han medlem af kommissionen til Christiansborg slots genopførelse. Han berømmes i avisartikler m.v. for sin fine kunstforståelse og for sin evne til på en neutral måde at skære igennem i politiske tvister i borgerrepræsentationen og træffe afgørelser, der blev anerkendt fra alle sider. Gift i Frue Kirke i København 19/4 1859 med ADAMINE WILHELMINE MATHILDE HAUCH. | Koch, Peter Frederik (I47419)
|
| 15800 | {geni:occupation} Justits og Kammerråd samt Told og Consumptionsinspektør ved Københavns Toldbod {geni:about_me} Christen Flors embeder i Norge: - renteskriver ved det norske Søndenfjeldske distrikts kontor paa Rentekammeret i stedet for nuværende vicelandsdommer Johannes Christensen, som er dimittert, 4 dec. 1719. - best. av 4 dec. 1719 som renteskriver ved det Søndenfjeldske distrikts kontor paa Rentekammeret konf. 23 febr. 1731. - forhenværende renteskriver ved det norske Søndenfjeldske distrikts kontor paa Rentekammeret; generaltoldforvalter i Bergen i stedet for Christian Stub, som er forløvet, 24 jan. 1735. - forhenværende renteskriver paa Rentekammeret; kammerraad 24 jan. 1735. - kammerraad; best. av 24 jan. 1735 som generaltoldforvalter i Bergen konf. 2 juni 1747. - generaltoldforvalter i Bergen; best. av 24 jan. 1735 som virkelig kammerraad konf. 2 juni 1747. | Flor, Christen (I47672)
|