Notater
Treff 16,301 til 16,350 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 16301 | {geni:occupation} Kjøpmann i Oslo på Karl Johan`s gate, delikatesseforretning. | Magnus, Christian Semb (I50095)
|
| 16302 | {geni:occupation} Kjøpmann i Oslo. | Eide, Alfred Bernhard (I73001)
|
| 16303 | {geni:occupation} Kjøpmann i Oslo. Brugseier., Kjøpmann i Christiania. Brukseier, papirfabrikant, forpakter av Bolteløkken. | Moestue, Svend (I72979)
|
| 16304 | {geni:occupation} Kjøpmann i Porsgrunn | Arveskaug, Thoresius (I71570)
|
| 16305 | {geni:occupation} Kjøpmann i Rotterdam | Blaauw, Jacob (I51100)
|
| 16306 | {geni:occupation} Kjøpmann i Skien | Gundersen, Gustav Anders (I93901)
|
| 16307 | {geni:occupation} Kjøpmann i Skien og forvalter i Hollen {geni:about_me} 6) Forvalter på Ulefoss Jernverk, Berthel Engebretssøn Bomhof (1710-48) var sønn av kjøpmann i Skien og forvalter i Hollen, Engebret Berthelsen Bomhof (1683-1761) gift 1710 med Maria Brun (1693-1775) Kilder: Norsktidsskrift for genealogi mm, bind II, Thomle, Finne-Grønn, 1920, og Slægten Blom fra Tønsberg, B.Blom, 1906. 7) Maren Blom (1714-1775) var datter av lensmann og skogeier Christopher Fredriksen Blom (1651-1735), gift 1698 med Johanna Margrethe Jensdatter Ørn (1671-1745). Kilder: Norsk slektskalender, bind I, NST, 1949, og Slægten Blom fra Tønsberg, B.Blom, 1906. 8) Engebret Bomhof (1683-1761) var sønn av bergmester Bertel Bertelsen Bomhof, død ca 1695, og Margrethe Engebretsdatter Olsen (1650-1727) Kilde: Norsk tidsskrift for genealogi mm, bind II, Thomle, Finne-Grønn, 1920. 9) Maria Brun (1693-1775) var datter av lensmann i Saude Jacob Hansen Brun (1657-1724) gift 1682 med Birthe Povlsdatter Post, døpt 2.9.1660 i Saude. Kilde: Norsk tidsskrift for genealogi mm, bind II, Thomle, Finne-Grønn, 1920 -------------------- 6) Forvalter på Ulefoss Jernverk, Berthel Engebretssøn Bomhof (1710-48) var sønn av kjøpmann i Skien og forvalter i Hollen, Engebret Berthelsen Bomhof (1683-1761) gift 1710 med Maria Brun (1693-1775) Kilder: Norsk tidsskrift for genealogi mm, bind II, Thomle, Finne-Grønn, 1920, og Slægten Blom fra Tønsberg, B.Blom, 1906. 7) Maren Blom (1714-1775) var datter av lensmann og skogeier Christopher Fredriksen Blom (1651-1735), gift 1698 med Johanna Margrethe Jensdatter Ørn (1671-1745). Kilder: Norsk slektskalender, bind I, NST, 1949, og Slægten Blom fra Tønsberg, B.Blom, 1906. 8) Engebret Bomhof (1683-1761) var sønn av bergmester Bertel Bertelsen Bomhof, død ca 1695, og Margrethe Engebretsdatter Olsen (1650-1727) Kilde: Norsk tidsskrift for genealogi mm, bind II, Thomle, Finne-Grønn, 1920. 9) Maria Brun (1693-1775) var datter av lensmann i Saude Jacob Hansen Brun (1657-1724) gift 1682 med Birthe Povlsdatter Post, døpt 2.9.1660 i Saude. Kilde: Norsk tidsskrift for genealogi mm, bind II, Thomle, Finne-Grønn, 1920 | Bomhoff, Engebret Berthelsen (I73578)
|
| 16308 | {geni:occupation} Kjøpmann i Stavanger {geni:about_me} Erik Berentsen (født 1805 død 1878) fra Stavanger var en kjøpmann som startet opp et stort firma i Stavanger, en manufaktur- og isenkram (jernvare) -forretning i forbindelse med skipsrederi og sildehandel. Virksomheten var etterhvert blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største i bransjen. I 1865 ble «Berentsens Reperbane» anlagt på Spilderhaugsområdet av Erik Berentsen d.e. og hans svigersønn Charles Racine. Det var den siste reperbane i bruk i Stavanger av i alt 10 stk. og den var i drift til 1917. Erik Berentsen var far til Lars Berentsen som etterhvert overtok over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var Lars eneinnehaver av firmaet «E. Berentsen». Wikipedia | Berentsen, Erik (I63276)
|
| 16309 | {geni:occupation} Kjøpmann i Stavanger | Rosenkilde, Børge Henriksen (I65262)
|
| 16310 | {geni:occupation} Kjøpmann i Stavanger. | Magnus, Christian (I70491)
|
| 16311 | {geni:occupation} Kjøpmann i Throndhjem {geni:about_me} Borger i Trondheim. Han hadde to barn som levde opp. Den eine fekk god utdanning ved Katedralskulen og vart immatrikulert ved universitetet i år 1700 under navnet Anders Jonæsen Daae. Frå han stammar den borgerlege slekta Daae i Noreg. | Daae, Jonas Edvardsen (I14925)
|
| 16312 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim {geni:about_me} Hans var kjøpmann i Trondheim. Han giftet seg med sin Anna i Domkirken 28.12.1702. | Schultz, Hans Hermansen (I36245)
|
| 16313 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim {geni:about_me} Jacob Torsteinson WITHE 15 Mar 1656 - 1711 RESIDENCE: 5 barn m. Gidsken OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim BIRTH: 15 Mar 1656, Åsskard, Stangvik DEATH: 1711, Trondheim (1715 ?) Father: Torstein Sebastiansen WITHE Mother: Dorothea HANSDATTER Family 1 : Gidsken JENSDATTER MARRIAGE: 7 Feb 1688, Trondheim (2 Feb ?) Caspar WITHE Torstein WITHE +Dorothea Jacobsdatter WITHE +Ingeborg Jacobsdatter WITHE Hans WITHE | White, Jacob Torsteinson (I34969)
|
| 16314 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim {geni:about_me} Johan Thomassen HAMMOND 1674 - 1722 * RESIDENCE: Inflytter til Vega * OCCUPATION: Kjøpmann * BIRTH: 1674, Trondheim * DEATH: 1722, Trondheim Father: Thomas HAMMOND Mother: Elisabeth Henriette SOMMERSCHIELD Family 1 : Sophie Humphredsdatter BRÜGHMANN * MARRIAGE: 1 May 1697, Trondheim 1. +Thomas Johansen HAMMOND 2. Humphrey HAMMOND 3. +Elisabeth Johansdatter HAMMOND 4. Edvard HAMMOND 5. +Sara Johansdatter HAMMOND 6. Anne Margrethe HAMMOND 7. Sophie Johansdatter HAMMOND 8. +Johan Fredrik Johansen HAMMOND Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000041.html#I3752 --------------- Thomas Hammonds eldste sønn Johan Hammond var gift med Sofie Brygman. Han overtok farens handelshus i Trondhjem, og eiet gården Granåsen i Strinda som han benyttet til sommerbolig. Johan Hammonds bror Edvard blev stiftsbefalingsmann i Bergen. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf | Hammond, Johan Thomassen (I75912)
|
| 16315 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim {geni:about_me} Jonas Lorentzen ANGELL 22 Jul 1680 - 10 Dec 1740 * RESIDENCE: 8 barn. Eide Værnes gård og Meråker gods * OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim * BIRTH: 22 Jul 1680, Trondheim * BAPTISM: (Thomas ?) * DEATH: 10 Dec 1740, (10 Feb ?) Father: Lorentz Mortensen ANGELL Mother: Abel Jespersdatter RICHARD Family 1 : Martha HORNEMANN * MARRIAGE: 15 Jul 1705 1. Henrik ANGELL 2. +Lorents Jonassen ANGELL 3. +Abel Margrethe Jonasdatter ANGELL 4. +Martha Jonasdatter ANGELL Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000017.html#I4880 --------------- Født omkring 1680 I skiftet efter moren Abel Jespersdatter nevnes en sønn Thomas, født o. 1680, og i skiftet efter faren Lorentz Angell nevnes en anden sønn Jonas, født o. 1680. Thomas er ikke nevnt i skiftet efter faren, og ligeledes er Jonas ikke nevnt i skiftet efter moren. Der må sannsynligvis være tale om en og samme person. Kilde: http://www.nose.dk/Norge/angell.html#13 | Angell, Jonas (Thomas) Lorentzen (I35509)
|
| 16316 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim {geni:about_me} Ved Caren Hellenas død 1767 benevnes han som Kjøbmand JOHAN Lemmich... | Lemmich, Jan Hansen (I99815)
|
| 16317 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim | Røst, Søren Bastiansen (I74596)
|
| 16318 | {geni:occupation} kjøpmann i Trondheim | Kiembler, Morten Clausen (I75788)
|
| 16319 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim | Leth, Hans Pedersen (I89259)
|
| 16320 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim (Merchant in Trondheim), Kjøpmann i Trondheim, Kjöpmann i Trondheim, Nordlandshandler, Sandvær {geni:about_me} ABT 1600 - 1679 RESIDENCE: 2 Mar 1663, Fikk skjøte på Enge i Valsøyfjord, MR OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim BIRTH: ABT 1600, (usikre foreldre) BAPTISM: (Lett / Lætt) DEATH: 1679, Trondheim -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000005.html#I12841 ABT 1600 - 1679 * RESIDENCE: 2 Mar 1663, Fikk skjøte på Enge i Valsøyfjord, MR * OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim * BIRTH: ABT 1600, (usikre foreldre) * BAPTISM: (Lett / Lætt) * DEATH: 1679, Trondheim | Leth, Hans Pedersen (I64175)
|
| 16321 | {geni:occupation} kjøpmann i Trondheim, 5 barn?, NB: Kilde familysearch.org MÅ ha tatt feil. Foreldrene er for unge!!!! | Angell, Lorentz Jonassen (I48064)
|
| 16322 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim, skipsreder og eier av flere gårder, bl.a. Reinsklostergodset i Trøndelag. Selv bodde han ikke der., Commerceassessor, Købmand i Tronhjem. Ejede Reinskloster Gods, Commerce-assessor {geni:about_me} I 1704 kjøpte grosserer og commerce-assessor Ebbe Carstensen, Trondhjem, Reinsgodset. Han var gift med Anna Horneman, datter av stamfaren, rådmann Henrik Horneman (I) og hustru Anna Tønder. Fra Anna Horneman og Ebbe Carstensen nedstammer den senere tallrike Hornemansslekt i Norge. Av deres barn var det 4 som optok morens familienavn (Horneman), nemlig Anna Horneman gift med Christian Lyster, sogneprest til Melhus, Ellen Horneman, gift med oberst Jørgen von Coldevin til Kokstad på Frosta, samt sønnene assessor Henrik Horneman og sogneprest til Meldalen, Hans Ebbesen Horneman. Grosserer Ebbe Carstensen var født på den adelige gård Kielseng ved Flensburg i 1658. Han etablerte sig som kjøbmann i Trondhjem omkring 1680, og blev bisatt i Frue kirke. Hans hustru Anna Horneman døde i 1766, og hun blev også bisatt i samme kirke. Deres sønn assessor Henrik Ebbesen Horneman (III) (1694X1748) overtok Reins kloster efter sine foreldre. Han var den femte av slekten Horneman som drev kjøbmannsforretning i Trondhjem. ==Kilde== * [http://www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket Trondheim Folkebibliotek] ([http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf PDF]) | Carstensen, Ebbe (I53265)
|
| 16323 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim. Måler og Veier, og stortingsmann {geni:about_me} Fra Store Norske Leksikon: Johan Mølmann Lysholm var en ledende forretningsmann i Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet og spilte også en fremtrende politisk rolle lokalt. Slekten Lysholm var en av Trondheims ledende patrisierslekter, og Johan Lysholm vokste opp i et kultivert miljø, preget av økonomisk trygghet. Han kom til å følge slektens tradisjoner som kjøpmann, men var heller ikke redd for å kaste seg ut i industrielle eksperimenter. Lysholms far døde da gutten var 7 år gammel, og moren giftet seg 1774 med kjøpmann, justisråd Alexander Hammond Friedlieb. Morens søster var gift med sognepresten på Byneset, Albrecht Midelfart, og da de var barnløse, kom gutten i deres hus. Her fikk han sin første utdannelse før han 9 år gammel ble sendt sammen med broren Nicolay til Flensburg for videre skolegang. Der bodde brødrene hos fjerdelæreren ved byens gymnasium, som underviste dem i latin, mensde ellers frekventerte St. Nicolay skole. Etter konfirmasjonen fortsatte brødrene sin utdanning i Hamburg og skaffet seg praktisk erfaring hos et av byens handelshus. Johan Lysholm vendte deretter tilbake til Trondheim og ble kompanjong i stefarens firma. Brødrene Lysholm ble firmaets eiere da stefaren og hans kompanjong Paul Bahnson døde i begynnelsen av 1790-årene. Johan ble firmaets leder, da broren var mer interessert i å drive industrielle foretak. Ved siden av handelsvirksomhet engasjerte firmaet seg også i bergverksdrift, omsetning av sild og industriell tranproduksjon foruten produksjon av såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter på et fabrikkanlegg i Devlehavn (Lysholmsminde) ved Trondheim. Det kostet 40 000 riksdaler å anlegge fabrikken, men 1826 ble den solgt med betydelig tap. Lysholm var en av grunnleggerne av handels- og fiskerietablissementet på Hundholmen (Bodø) i Nordland. Firmaets engasjement i bergverksnæringen gjorde at han dessuten var en av Røros kobberverks direktører, og han var medlem av Selskabet for Norges Vels nordafjelske distriktskommisjon. Nedgangstiden etter 1814 knekket firmaet, og Lysholm innstilte sin forretningsdrift 1826. Senere fikk han den godt avlønnede stillingen som veier, måler og vraker i Trondheim. Johan Lysholm var mye brukt i lokaladministrasjonen. 1788X1813 var han en av Trondheims Xeligerede mennX (borgerrepresentasjonen), og han var forlikskommissær. Han var også en av de lokale lederne for den nye norske lånebanken som ble opprettet 1807 for å skaffe næringslivet kreditt. Han var en av grunnleggerne av Trondhjems Sparebank, og han ledet flere kommunale komiteer. 1814 ble Lysholm og justitiarius Andreas Rogert valgt til å representere Trondheim på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Begge nektet å motta valget, og til sist ble det Rogert som reiste til Eidsvoll. Nicolay Lysholm var da syk, og Johan ville være hjemme for å ha kontroll med firmaet. Lysholm var stortingsrepresentant 1818 og ble også valgt 1821, men bad seg fritatt. Han møtte heller ikke på Stortinget 1822. Johan Lysholm skal ha vært den siste i Trondheim som brukte knebukser med silkestrømper, og han hadde også ellers en gammeldags fremtoning. Han var på mange måter en av de siste representanter for 1700-tallets patrisiere og tilbrakte somrene på sin lystgård Sluppen sør for Trondheim. Verker Etterlatte papirer * Selvbiografi, manuskript i p.e Kilder og litteratur * O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938 * T. Bratberg: Trondheim byleksikon, Trondheim 1996 * K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten, bd. 3 i Trondheims historie 997X1997, Trondheim 1997 * S. Guttormsen: Lystgårdene på Lade, Trondheim 2002 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Lysholm/utdypning ___________________________________ Johan og familien (Cicilie og 7 barn) bodde i 1801 i Kjøpmannsgaten 13 i Trondheim. Cicilies broe, styrmand Leonard Christian Fabricius, bodde også her. Folketellingen 1801. | Lysholm, Johan Mølmann (I75934)
|
| 16324 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondhjem | Blix, Peder Mogensen (I49438)
|
| 16325 | {geni:occupation} Kjøpmann i Trondhjem, Kj.mann T.heim, kjøpmann | Hammond, William Willumsen (I93360)
|
| 16326 | {geni:occupation} Kjøpmann i Viborg., købmand i Viborg {geni:about_me} Viborg skifteuddrag: 222 Just Nielsen Arctander, købmand i Viborg. 14.5.1710, fol.262, 518, 524, 531. E: Else Majoner. LV: Anders Bruun. B: 1) Maren Arctander g.m. Peder Hasse, købmand i Viborg 2) Niels Arctander i Viborg 3) Cathrine Arctander 25 4) Mette Cathrine Arctander 16 5) Just Arctander 9. | Arctander, Just Nielsen (I98742)
|
| 16327 | {geni:occupation} Kjøpmann i/koopman te Amsterdam | Ancher, Jan Brouwer (I49761)
|
| 16328 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wulf, Poul Richard (I72720)
|
| 16329 | {geni:occupation} Kjøpmann og amerikansk konsul i Bergen | Janson, Helmich H. S. (I63489)
|
| 16330 | {geni:occupation} Kjøpmann og badehuseier | Heidecker, Abraham Diderich (I65100)
|
| 16331 | {geni:occupation} Kjøpmann og bankdirektør i Stavanger {geni:about_me} Lars Berentsen (født 1838 død 1896) fra Stavanger var kjøpmann, reder og borgermester i Stavanger . Han var sønn av Erik Berentsen (1805-1878) som hadde bygget opp et stort firma i Stavanger, en manufaktur- og isenkram-forretning i forbindelse med skipsrederi og sildehandel. Virksomheten var etterhvert blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største i bransjen. Ved farens død tok Lars Berentsen over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var han eneinnehaver av firmaet «E. Berentsen». Han fortsatte i farens fotspor og ble en av byens mest fremtredende menn. Han var borgermester 1884 og 1886 og stortingsrepresentant 1886-88 sammen med rektor Johannes Steen. Han var en av stifterne av Stavanger Privatbank, Stavanger Preserving Co., Arbeidsskolen for gutter m.m. Han var direktør i Stavanger Søassuranceforening, ordfører i Det Stavangerske Dampskibsselskabs første representantskap, bestyrer av Norges Banks stavangeravdeling og i mange år medlem av børskomiteen. Fra 1888 var han britisk visekonsul og ble 1890 ridder av St. Olav. Om rederene som bidro til samfunnet skriver for eksempel Hans Storhaug i sin bok «Samfunnsbyggere» om familien Berentsen i Stavanger at Lars Berentsen var ordfører, og at han ble utpekt som byens redningsmann som skulle bringe byen ut av uføret. Lars Berentsen fikk den 27. oktober 1880 skjøte på eiendommen løkke nr. 8 på Eiganes, og gjennom sin medvirkning ved oppførelsen av Sjømannshjemmet i Stavanger og børsbygningen i Kirkegaten 1878 var Berentsen kommet i kontakt medarkitekt Henrik Nissen. Derfor kontaktet Berentsen arkitekt Nissen når han nå aktet å bygge en representativ villa på løkke nr. 8. Der ble Breidablikk bygget i 1881 som en av de fineste villaene i hele Rogaland. Med sin første hustru Hendrikke Housken (1840-1890) fikk Lars Berentsen åtte barn hvorav fire vokste opp. Bertha (1866-1893), Erik (1868-1943), Olga (1877-1965) og Karoline (1878-1954). 1892 giftet han seg med Elisa Haaland (1866-1962) og fikk med henne sønnen Lars (1893-1940). I 1896 døde konsul Berentsen. Wikipedia | Berentsen, Lars (I88134)
|
| 16332 | {geni:occupation} Kjøpmann og bokholder i Christiania NO | Larsen Rasch, Fredrik (I27673)
|
| 16333 | {geni:occupation} Kjøpmann og Borger i Bergen | Bugge, Jens Jenssen (I20475)
|
| 16334 | {geni:occupation} Kjøpmann og Borger til Christiania. | Juell, Hans Lemmich III (I70258)
|
| 16335 | {geni:occupation} Kjøpmann og borgermester {geni:about_me} http://www.nose.dk/page1/page5/page5.html http://rtiedeman.tripod.com/gedgen/grpf321.html http://slekt.jenseg.net/ancestry.php?rootid=I1374&chart_style=&PEDIGREE_GENERATIONS=4&box_width=&ged=GEDCOMAJ.GED I pastor Johannes Oldendorphs livserindringer kan man bl.a. læse: »Denne min søster, fødte ham [Oluf Meckelburg] i det Herrens år 1540, otte dage før St. Hansdag, det var omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus, og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun år 1541, omkring Mikkelsdag (den 29. sep.) en datter, som efter vor moder blev kaldt Elsebe, og som indtil nu er i live. Hun fødte derefter flere børn, nemlig fire, af hvilke de to blev født for tidligt, og den ene af dem, måske en pige, døde i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 den 25. sep., døde denne min søster, gudsfrygtig i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. Det er blevet mig fortalt, at både barnet og hun døde under fødselen, hun under store smerter.«5 Af de tre øvrige børn [foruden Oluf og Elsebe], menes det ene at være sønnen Hans Meckelburg, der må være født i tiden 1542-45, og som nevnes 25. dec. 1571 som mønsterskriver i København.5 -------------------- I pastor Johannes Oldendorphs livserindringer kan man bl.a. læse: »Denne min søster, fødte ham [Oluf Meckelburg] i det Herrens år 1540, otte dage før St. Hansdag, det var omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus, og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun år 1541, omkring Mikkelsdag (den 29. sep.) en datter, som efter vor moder blev kaldt Elsebe, og som indtil nu er i live. Hun fødte derefter flere børn, nemlig fire, af hvilkede to blev født for tidligt, og den ene af dem, måske en pige, døde i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 den 25. sep., døde denne min søster, gudsfrygtig i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. Det er blevet mig fortalt, at både barnet og hun døde under fødselen, hun under store smerter. Af de tre øvrige børn [foruden Oluf og Elsebe], menes det ene at være sønnen Hans Meckelburg, der må være født i tiden 1542-45, og som nevnes 25. dec. 1571 som mønsterskriver i København. -------------------- http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I11059&tree=1 Svend Aage Mørkvig, 1986, Svend Aage Mørkvig. -------------------- http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06027.htm http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I4277&tree=Grindstein -------------------- http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I4276&tree=Grindstein Oluf tok sin første hustrus familienavn og var den første av slekten som bærer navnet Mecklenborg, og som således må regnes som slektens stamfar. Børn af Oluf Mechlenburg og Marina Oldendorph: 1160 i. Oluf Jensen Mecklenburg, født 15 jun 1540 i Haderslev; død 1613 i Flensborg; gift med Margrethe Carstens Richertsdatter 04 jun 1564 i Flensborg. ii. Elsebeth Mechlenburg, født sep 1541. iii. Hans Mechlenburg, født omk. 1542. Mere om Hans Mechlenburg: Erhverv: 25 dec 1571, Mønsterskriver i København | Oldendorph, Mariana Jacobsdatter (I88941)
|
| 16336 | {geni:occupation} Kjøpmann og engelsk Konsul i Sandefjord | Hvidt, Christoffer (I91403)
|
| 16337 | {geni:occupation} Kjøpmann og fransk Vice-Konsul i Bergen. Ridder av Æreslegionen. {geni:about_me} '''Johan Garmann Schanche''' ===Sources=== * Birth and baptism records 1812, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 14, Entry # 105: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-15 Johan Garmann Schanche] - 7 Dec 1811 - Nykirken, Bergen | Schanche, Johan Garmann (I65754)
|
| 16338 | {geni:occupation} Kjøpmann og Gårdeier i Oslo {geni:about_me} Jeg var kjøpmann og gårdeier i Oslo. Senere var jeg bosatt på gården Berg i Nes på Hedemark og til slutt på Sanderud i Eidsvoll. | Kinck, Hans Ernst (I67753)
|
| 16339 | {geni:occupation} kjøpmann og godseier, Sagbrukseier {geni:about_me} '''Anders Stang''' (1773-1843) trälasthandlare, skogeiere, sagbrukseier. Tok borgerskap som kjøpmann i 1800 og overtok da firmaet. Han hadde en stor startkapital, og han arvet dessuten store beløp både etter tanten Elen Margrethe Anker og etter svigerfaren. Alt lå altså vel til rette for ham. Men med 1800-tallet kom det dårligere tider, og Anders Stang klarte ikke å holde firmaet oppe. I 1826 mistet han også ved en brann den store gården i Adelgaten (bare en mindre bolig ble gjenoppbygget). I 1829 fant hans sønner Thomas, Christen og Niels Stang det best å avvikle forretningene og realisere verdiene. Anders Stang fikk imidlertid nok verdier igjen til å leve sorgløst resten av sitt liv.1 Det ble den 27 februar 1807 utstedt skjøte på Holenes eiere (del 2) i Idd fra Anna Sylvia (Anna) Leganger til Anders Stang . Han kjøpte av sin mor for 6.000 rdl. Det ble den 20 oktober 1823 utstedt skjøte på Holenes eiere (del 2) i Idd fra Anders Stang til Peter Martin (Peter) Anker . Peter Anker kjøpte gården sammen med sin mor Anette Anker, og de betalte 6.000 spd. Moren skjøtet sin halvpart til sønnen 31.12 1840 for 1.000 spd. Anders Stang døde i 1843.1 ''Gift med'': [http://www.geni.com/people/Christine-Stang/6000000013576668951 Christine Mamen] ===Barn=== # Anne Christine Stang - 26 Dec 1801 - Halden # [http://www.geni.com/people/Thomas-Stang/6000000011994862688 Thomas Stang] - 30 Nov 1802 - Halden d. 1875 # [http://www.geni.com/people/Christen-Stang/6000000011994885393 Christen Mamen Stang] - 13 Nov 1803 - Halden # [http://www.geni.com/people/Niels-Stang/6000000008310055561 Niels Anker Stang] - 6 Dec 1804 - Halden d. 10 Dec 1874 # Hans Gram Holst Stang - 6 Dec 1805 - Halden # [http://www.geni.com/people/Ole-Stang/6000000014115423473 Ole Andreas Stang] - 9 Jul 1808 - Halden d. 1883 # Karen Mamen Stang - 7 Aug 1808 - Halden # Christian August Stang - 12 Jan 1810 - Halden # Carl Melchior Stang - 29 Aug 1811- Halden # Frederik Ferdinand Stang - 2 Sep 1831 - Halden # Johan Sevrin Stang - 21 Apr 1814 - Halden # Christine Stang, b. 1818, d. 1907 ===Kilder=== * nettdiesen.com: [http://www.nettdiesen.com/6854.html Anders Stang] * vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I73782&tree=IEA Anders Stang] * oxenstierna.org: [http://www.oxenstierna.org/person_card.php?pid=877&lang=en&show_life_events=1&show_literature=1&show_properties=1&sum_properties=1&show_images=1&session_id= Anders Stang] (1773 - 1843) * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Stang_%28slekt%29 Stang (slekt)] ===Ministerialbok=== * Fødde og døypte 1802, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 250-251 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-127 Anne Christine Stang] - 26 Dec 1801 - Halden * Fødde og døypte 1803, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 258-259 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-131 Thomas Stang] - 30 Nov1802 - Halden * Fødde og døypte 1804, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 264-265 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-134 Christen Mamen Stang] - 13 Nov 1803 - Halden * Fødde og døypte 1805, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 274-275 Permanent sidelenke: #17 [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-139 Niels Anker Stang]- 6 Dec 1804 - Halden * Fødte og døpte 1806, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 284-285 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-144 Hans Gram Holst Stang] - 6 Dec 1805 - Halden * Fødte og døpte 1808, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 298-299 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-151 Ole Andreas Stang] - 9 Jul 1808 - Halden * Fødte og døpte 1808, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 304-305 Permanent sidelenke: #80 [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-154 Karen Mamen Stang] -7 Aug 1808 - Halden * Fødte og døpte 1810, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 318-319 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-160 Christian August Stang]- 12 Jan 1810 - Halden * Fødte og døpte 1812, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 340-341 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7412&idx_id=7412&uid=ny&idx_side=-171 Carl Melchior Stang] - 29 Aug 1811- Halden | Stang, Anders (I27809)
|
| 16340 | {geni:occupation} Kjøpmann og justisråd, Stadshauptmann Tr.hjem {geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Nicolay_Lysholm/utdypning * http://snl.no/Nicolay_Lysholm Nicolay Lysholm, født 1761, død 1814, født i Trondheim, norsk kjøpmann og industrigründer; bror av Johan Mølmann L. Etter utdanning i Flensburg og Hamburg overtok brødrene stefarens firma, der broren ble leder og Nicolay i 1791 anla et fabrikkanlegg i Devlehavn (Lysholmsminde) øst for Trondheim, hvor han kunne utvinne sildolje industrielt, det første i sitt slag i Norge. Senere produserte fabrikken såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. Lysholm fikk rangtittelen justisråd og var kommandant for borgervæpningen i Trondheim. --------------------- Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, bind 9, s. 721: "Lysholm, Nicolay, 1761-1814, født i Trondheim, norsk kjøpmann og industrigründer; bror av Johan Mølmann L. Etter utdanning i Flensburg og Hamburg overtok brødrene stefarens firma, der broren ble leder og Nicolay i 1791 anla et fabrikkanlegg i Devlehavn (Lysholmsminde) øst for Trondheim, hvor han kunne utvinne sildolje industrielt, det første i sitt slag i Norge. Senere produserte fabrikken såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. Lysholm fikk rangtittelen justisråd og var kommandant for borgervæpningen i Trondheim." -------------------- 1 Feb 1761 - 9 Dec 1814 * RESIDENCE: 1801, Bos. i Kjøbmannsgt. 11 * OCCUPATION: Justisråd, Stadshauptmann * BIRTH: 1 Feb 1761, Trondheim * DEATH: 9 Dec 1814, Trondheim * BURIAL: 18 Dec 1814 Father: Henrik Nicolaysen LYSHOLM Mother: Anna Catharina TØNDER Family 1 : Martha Angell BERNHOFT * MARRIAGE: 17 Sep 1787, Skjerdingstad, Melhus, ST 1. +Anna Catharina LYSHOLM 2. +Jørgen Bernhoft LYSHOLM Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000017.html#I8894 -------------------- Bosted i 1801: Kjøbmannsgt. 11 i Trondheim. Justisråd, Stadshauptmann. | Lysholm, Nicolai (I75933)
|
| 16341 | {geni:occupation} Kjøpmann og kanselliråd {geni:about_me} http://snl.no/Lysholm/slekt_etter_Hans_Nissen_Lysholm ------------- Født 1 okt. 1724, Flensburg. Kancelliraad. Løste 19. april 1751 borgerskap som kjøbmand i Trondhjem. Den nulevende familie Lysholms norske stamfar. En slegt, hvis mandlige hovedgrener gjennem generationer har været knyttet til Trondhjem som fremtrædende næringsdrivende og herunder gjort en betydelig indsats i byens økonomiske og kulturelle utvikling. Særlig kjendt er familiens industrielle virksomhet, hvis produkter for enkelte anlægs vedkommende, de Lysholmske brænderier og destillationsfabriker, opnaaet en for norsk vare sjelden utbredt omsætning i alle verdensdeler. Slegten Lysholms oprindelige hjemstavn er antagelig landsbyen Lysholm, som ligger paa den sydøstlige side av øen Als og utgjør en parcel av det tidligere domænegods Østerholm. Det med at slægten Lysholm skulle stamme fra Lysholm ved Østerholm på øen Als er ikke rigtigt. Ved udstykningen af Østerholm slot (på Als) omkring 1770, blev jorderne udstykket i ca. 20 parceller. Østerholm slot havde indtilda været forpagtet af en Nicilai Andersen, og han var derfor selvskreven til at købe hovedparcellen. En anden storkøber var Mathias Vogelsang, og for ikke at presse prisen i vejret enedes de om at Vogelsang skulle byde for dem begge, og at de så skulle dele bagefter. Men her blev Andersen snydt af Vogelsang, da Vogelsang ved den efterfølgende deling forlangte at få den jord der lå nærmest slottet og dets avlsbygninger. Da det var Vogelsang, der havde skrevet under, måtte Andersen bøje sig, Han fik end ikke lov til at køre igennem Vogelsangs marker, men måtte køre hele vejen uden om og fik derved imod sin vilje en meget lang vej til sine marker. Andersens svigersøn Johan Peder Knudsen, som siden overtog gården, flyttede så nogle år senere gården ud og kaldte den først i året 1796 for Lysholm efter den nærliggende Lysemose. Lysholm er og bliver en gård, og den er først oprettet kort før 1800. En landsby af navnet Lysholm har aldrig eksisteret. Familien Lysholm i Flensborg eksisterede længe før. Jeg tror snarere at familien måske kan stamme fra landsbyen Lydersholm mellem Flensborg og Tønder, og som i ældre tid er blevet kaldet Lyrsholm. Kilde: http://www.nose.dk/Norge/lysholm.html#2 -------- http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000015.html#I8895 17 Oct 1724 - 1 Jan 1770 OCCUPATION: Kanselliråd, Kjøpm. i Tr.h. BIRTH: 17 Oct 1724, (Henrich) Flensburg, Danmark (Tyskland ?) (1 Okt ?) DEATH: 1 Jan 1770, Trondheim (1771 ?) Father: Nicolay Hanssen LYSHOLM Mother: Anna Henrichsdatter MEINCKE Family 1 : Anna Catharina TØNDER MARRIAGE: 5 Feb 1755, Trondheim +Anna Marie LYSHOLM +Anna Catharina LYSHOLM +Nicolai LYSHOLM +Johan Møllman LYSHOLM Christian Ulrich LYSHOLM Elisabeth Garnel LYSHOLM Hendricha LYSHOLM ---------- http://www.dialektika.dk/genealogy/getperson.php?personID=I2211&tree=01 | Lysholm, Henrik (Hinrich) Nicolaysen (I75928)
|
| 16342 | {geni:occupation} Kjøpmann og Kaptein {geni:about_me} Var eier av Tangen Gård. | Olsen Falch, Hans (I93604)
|
| 16343 | {geni:occupation} Kjøpmann og konsul, Kjøpmann. | Heftye, Johannes Thomassen (I51462)
|
| 16344 | {geni:occupation} Kjøpmann og losoldermann i Porsgrunn | Jacobsen Rasch, Ditlev (I71331)
|
| 16345 | {geni:occupation} Kjøpmann og Postmester {geni:about_me} Anders var en tid postfører, og skal som sådan engang være blitt overfalt av en postrøver, som han imidlertid klarte å jage bort. Senere nedsatte han seg som kjøpmann i Kristiansand og ble 30/12 1789 utnevnt til postmester der. 15/3-1802 ble han stadshauptmann i Kristiansand og fikk 9/4-1802 kapteins rang og tillatelse til å bære armeens felttegn. I 1822 søkte han om å få overdratt postmesterembedet til sønnen Christian. Da dette ble avslått, søkte han det følgende år om at Christian måtte bli ham adjungert i embedet, og dette ble ham innvilget. | Heyerdahl, Anders Jensen (I50881)
|
| 16346 | {geni:occupation} Kjøpmann og rådmann {geni:about_me} http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/5155.html Ib Christensen Ibsen? Jep Ib Christensen d1536 ? Ib (Jep) Christiernsen ? | Christiernsen, Ib (Jep) (I93186)
|
| 16347 | {geni:occupation} Kjøpmann og rådmann i Bergen, Rådmann i Bergen | Abel, Søren Hansen (I20488)
|
| 16348 | {geni:occupation} Kjøpmann og rådmann i Skien {geni:about_me} http://nermo.org/slekt/d0015/g0000048.html#I60822 | Cornish, Anders (I50745)
|
| 16349 | {geni:occupation} Kjøpmann og rådmann i Trongheim, Rådmann i Trondheim, Godseier og kjøpmann, Kjøpmann og rådmann, Retailer/City Manager, kjøpmann og raXdmann i Tr., Kjøpmann og Rådmann i Trondheim, Kjøbmand og rådmann i Trondhjem, rik og mektig godseier {geni:about_me} http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell Lorentz M. A. var opprinnelig fra Nordhof-godset, Angelen i Schleswig (Schleswig-Holsten), og regnes som slektens stamfar i Norge. Ved dyktighet og sparsomhet lykkedes det familien å samle en formue som uten sammenligning var denstørste i Trondheim og en av de største i Norge. Han var gift 3 ganger og fra hans 17 barn stammer således de som kan regnes for nærmeste slekt til Angell familien. Den betydeligste av sønnene var Albert Lorentzen A. 1660 - 1705,president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet. Det er meget vanskelig å få oversikt over Angellfamilien og årsakene er mange. En er at Lorentz M. A. hadde en bror, Morten Mortensen Angell 1630 - 1679, som også var kjøpmann i Trondheim med stor familie. En annen årsak var de mange barn, og til slutt at de forskjellige stamtavlene bare følger opp til en av stamfedrene. (Kilde: Kjartan Velde) -------------------- 9 Mar 1626 - 30 Jul 1697 * RESIDENCE: 1677, Fikk skjøte på Smøla. Overtok Tilrem 1678. 17 barn * OCCUPATION: Rådmann i Trondheim * BIRTH: 9 Mar 1626, Norgaard, Angeln, Schleswig * DEATH: 30 Jul 1697, Trondhjem * BURIAL: (1650: R. m broren på eget skip t. Tr.h) Father: Morten PETERSEN Mother: Anna PETERS Family 1 : Margrethe Hansdatter PULS * MARRIAGE: OKT 1653 1. +Anne Christine ANGELL 2. +Morten Lorentzen ANGELL 3. +Hans Lorentzen ANGELL 4. +Albert Lorentzen ANGELL 5. Lorentz Lorentzen ANGELL 6. +Peter Lorentzen ANGELL 7. +Lorentz Lorentzen ANGELL Family 2 : Abel Jespersdatter RICHARD * MARRIAGE: 6 Aug 1671 1. +Margrethe Lorentzdatter ANGELL 2. +Jochum Lorentzen ANGELL 3. Anna Catharina Lorentzdatter ANGELL 4. +Jonas Lorentzen ANGELL 5. +Rebekka Lorentzdatter ANGELL Family 3 : Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG * MARRIAGE: 1684, Trondheim 1. +Abel Margrethe ANGELL Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000036.html#I4870 --------------- Lorentz Mortensen Angell (født Lorentz Mortensen i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier. Etter å ha vært handelsmann i Flensburg reiste han og brødrene i eget skip til Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk. Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660-1705) var den av hans sytten barn som overtok detsom ofte blir kalt «Angellgodset». I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland. Lorentz Mortensen Angell regnes som stamfar for den norske «Angellslekten». Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell Øvrige kilder: http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I19013&tree=IEA http://www.thomasangell.no/?D=7 --------------- DET ANGELLSKE HANDELSHUS I TRONDHJEM Et av de største handelsfirmaer Trondhjem har hatt, var det Angellske handelshus. Firmaets formue er således i sin tid opgitt til 6 tønner gull, og Thomas Angell, som var husets siste chef, omtales i historien som nordens størstekjøbmann. Slekten Angell er omskrevet i Nicolaysens «Norske stiftelser», Moslings «Milde stiftelser» og i et historisk skrift av forstander Johannes Midelfart. Av de historiske kilder sees at stamfaren for slekten Angell i Norge X Lorentz Mortensen Angell X kom fra Angelen i Holstein til Trondhjem omkring 1650 og etablerte sig som kjøbmann. Hans bedrifter fikk meget snart et veldig omfang både på inn- og utland. Foruten sin handel og sine skibsfartsforretninger eiet han i slutten av århundret næsten en tredjedel av Røros kobberverk, samt Tjøtta gods med tilhørende 400 gårder i Nordland og Lofoten, Vesterålen og Andenes kongetiende. Disse Nordlandsgods og kongetiende var i sin tid krongods, men blev omkring 1665 av kong Fredrik den III solgt til kammertjener Irgens, og efter ham kom disse herligheter i 1692 i det Angellske handelshus' eie. Lorentz Angell var gift tre ganger og hadde 18 barn. Han døde 1697. Det heter at Albert Angell var den betydeligste av Lorentz Angells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer. Når det nevnes at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn. Albert Angell hadde i ekteskapet med Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre X den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 X 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken. Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12X13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell. Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stodmeget høit. I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef. Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig. Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland. Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf -------------------- Lorentz ble født i Angeln. Kjøpmand, bankier og Raadmand i Trondhjem. Gift tre ganger: 1. oktober 1653 med Margrethe Pedersdatter Puls. f. 1631, d. 7. mars 1670. 39 år, 29 dager gammel. 7 sønner og 3 døtre. 2. 6. august 1671 med Abel Jespersdatter f. i Bergen 1651, d. januar 1683. 6 sønner. 3. 1684 med Margrethe Pedersdatter Falch, d. 1712. Før gift med Lage Jensen. 1 barn, død som spedbarn. I alt 17 barn. -------------------- Lorentz Mortensen Angell, født 9. mars 1626, fødested Angeln, Slesvig (nå Tyskland), død 30. juli 1697, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier. Foreldre: Morten (el. Marten) Petersen og Anna Pedersdatter. Gift 1) 1653 med Margrethe Hansdatter Puls (11.2.1631X7.3.1670), datter av kjøpmann Hans Puls (død 1660); 2) 6.8.1671 med Abel Jespersdatter (1651X1683), datter av fogd i Helgeland Jesper Hansen og Margrethe Falch; 3) 1684 med Margrethe Pedersdatter (Falchenberg?) (død 1713). Tok navnet Angell, etter området han kom fra, da han slo seg ned i Trondheim omkring 1650. Far til Hans Angell (1658X1728; se NBL1, bd. 1) og Albert Lorentzen Angell (1660X1705); farfar til Thomas Angell (1692X1767); farfars farfars farfar til Henrik Angell (1861X1922). Lorentz Mortensen Angell bygde opp en betydelig formue som storkjøpmann, skipsreder, medeier i Røros kobberverk og godseier i Midt- og Nord-Norge. Han var født i Steinberg sogn øst for Flensburg i Slesvig. Der hadde faren i 1630-årene blitt eier av stamgården Nordgaard i et større godskompleks. Lite er ellers kjent om Lorentz Mortensens foreldre. Mange flensburgske kjøpmennog skippere tok del i fiskehandelen langs norskekysten, og flere av dem slo seg ned i Trondheim fra midten av 1600-tallet og fremover. Lorentz Mortensen var en av dem. Han kom til Trondheim omkring 1650 sammen med den to år eldrebroren Morten og søsteren Marrin. Det første spor etter Lorentz Mortensen i Trondheim er giftermålet med Margrethe Hansdatter Puls 1653. Med dette ekteskapet kom Lorentz Mortensen inn i det øverste sjiktet av kjøpmenn i byen, de som drev med utenlandshandel. Etter hennes onkel overtok ekteparet en gård i det beste kjøpmannsstrøket i byen, i Krambugata. Margrethe Puls døde 1670, etter å ha født seks sønner, hvorav fem levde opp, blant dem Albert Angell. Lorentz Angells annen kone var Abel Jespersdatter. Med henne kom Lorentz Angell inn i en rik og mektig slekt på Helgeland, som knyttet ham nærmere til de viktige fiskeridistriktene. Abel Jespersdatter døde 1683, etter å ha født ti barn, hvorav seks levde opp. Lorentz Mortensen giftet seg igjen året etter med Margrethe Pedersdatter, enke etter Lauge Jensen, som hadde hatt en posisjon i kobberhandelen. Med henne fikk han en datter. Med sine to første koner fikk Lorentz Mortensen betydelige økonomiske midler, med alle fikk han viktige forbindelser, med henholdsvis det øverste kjøpmannssjiktet i Trondheim, med eksportinteressene i fiskeridistriktene og med kobberhandelen. Som for de fleste kjøpmenn på den tid, stod Lorentz Mortensens handel på flere ben. Tørrfisk og klippfisk, trelast og kobber var de viktigste eksportvarene, men ble supplert med mindre mengder andre varer, som produkter fra hvalfiskeriet (som han deltok i i 1660-årene), geiteskinn, slipesteiner, hasselnøtter og annet. Til gjengjeld importerte han varer fra utlandet: krutt som innsatsmiddel i bergverksindustrien, og korn, mel, malt, salt, tobakk og tekstilvarer, spiker, murstein og takstein, kobberkjeler, jerngryter og tinntallerkener X varer beregnet for salg i byen, til fiskerne i Nordland til gjengjeld for fisken, til bergverksarbeidere og verksbønder på Røros og Løkken og til bøndene ellers i distriktet. For å drive utenrikshandelen ble Lorentz Mortensen også skipsreder og nevnes fra 1664 og fremover som medeier i mange skip. Risikoen for forlis og for å bli oppbrakt av kapere i krigstid gjorde at partsrederi var vanlig på denne tid. Faren var reell, og Lorentz Mortensen opplevde at tre av de skip han var medeier i ble oppbrakt 1688. Lorentz Mortensen begynte som kjøpmann, men fikk snart også eiendomsinteresser. Joachim Irgens var viktigste eier ved Røros kobberverk, og Lorentz handlet med hans kobber. Irgens, og etter ham hans enke, fikk problemer med å betale innskuddene til verket og kom i gjeld til kobbereksportørene. Irgenspartene ble etter et kommisjonsoppgjør overlatt til kreditorene 1681 og 1685, og dette var bakgrunnen for at Lorentz Mortensen 1685 satt med 50 av de 180 partene i Røros kobberverk. Irgens hadde også store godseiendommer i Nordland og Troms, og dette ble også utlagt til kreditorene. Ved dette oppgjøret fikk Angell et jordegods i Helgeland på 487 gårder med tilsammen 868 leilendinger. I tillegg fikk han kongetienden av Lofoten, Vesterålen og Andenes. Smølagodset på Nordmøre kjøpte han 1677 av rentemester Henrik Müller. Lorentz Mortensen bygde opp sin formue før 1681. Da inntrådte det et vendepunkt. Den storbrannen som la det meste av Trondheim øde det året, rammet ham hardt. Store mengder handelsvarer brant opp, og kunne dermed ikke realiseres i penger. De nedbrente bygningene måtte reises på nytt, og det kostet penger. Kanskje tapte han også på at skip brant opp på elven. Større var likevel tapene på bergpartene som han nå ble eier av. De kostet mye i driftsmidler, mengav lite utbytte i denne perioden. Den fortjenesten han tidligere hadde hatt på å forhandle XIrgenskobberX, ble snudd til tap. Samtidig var fisket dårlig i disse årene, og gav mindre utbytte enn ventet. Resultatet ble at Angell kom i betydelig gjeld til sine forretningsforbindelser i Amsterdam, som var det viktigste markedet for kobberet og tidens finansmarked. Sønnen Albert Angell konkluderte med at Lorentz Mortensen var Xen ruineret mandX, noe som må tas med en klype salt. Riktignok hadde han betydelig gjeld, men også betydelig formue. Spredningen på flere bransjer gav større sikkerhet. Dårlig lønnsomhet ved Røros kobberverk i 1680-årene gjorde det umulig å betale innskuddene til verket med inntekter fra kobbereksporten. Noe ble dekket opp med fiskeeksport. Da også fisket sviktet, ble løsningen den tredje bransjen han var involvert i: han måtte stille jordegods i pant for den gjelden han hadde opparbeidet seg i Amsterdam. Den fjerde forretningsgrenen, kramhandel med importvarer, må ogsåha gitt ham betydelige inntekter. Han klarte hele tiden å holde handelen gående slik at han kunne tjene på proviant- og kramhandelen i distriktet. Samtidig fungerte han både før og etter brannen som en betydelig långiver eller XbankX lokalt, og kunne heve renteinntekter av det. Jordegodset gav også inntekter i form av landskyld, om enn mindre enn forutsatt ved overtagelsen. Jordegods og obligasjonslån gav lave, men forholdsvis sikre profitter, og betydde en sikkerhet. Spredningen gjorde dermed at katastrofer i en forretningsgren eller i forbindelse med brann ikke slo ham helt ut, og han hadde stadig et grunnlag å bygge forretningene opp igjen på etter tilbakeslag. Ved siden av å være kjøpmann, var Lorentz Mortensen Angell også en del av byens styrende elite. 1665 nevnes han som en av fire bykapteiner, 1671 ble han utnevnt til rådmann i byen, og 1684 nevnes han som Vår Frue kirkes verge, enposisjon hans første svigerfar Hans Puls hadde hatt tidligere. Ved skifteoppgjøret etter Lorentz Angell ble det nordlandske jordegodset utlevert til de fem sønnene fra første ekteskap. Smølagodset tilfalt enken, mens Rørospartene ble delt på alle barna. Albert Angell fikk utlagt tre Rørosparter i morsarv og en Rørospart i farsarv. I tillegg til jordegods og bergparter ble andre, mindre betydelige midler og utestående fordringer fordelt på arvingene. Selv om Lorentz Mortensen nok hadde fått et alvorlig tilbakeslag etter brannen 1681, var tapene ikke større enn at han greide seg godt, siden store verdier var plassert utenfor byen. Og arvingene ble sikret betydelige midler, som gav store muligheter i de neste generasjonene. Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug. Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her. Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods). Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie. Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb(d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg. Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur. I dag heter gården Plantforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996. | Angell, Lorentz Mortensen (I35503)
|
| 16350 | {geni:occupation} Kjøpmann og reder {geni:about_me} [http://arkivverket.no/URN:sk_read/25625/172/ Skifte 31.07.1685] * [http://home.online.no/~akvitrud/1600-1699-skjoter.htm 8.2.1661] (Kiellands samlinger pakke 2-1, Kiellands samlinger pakke 2, legg 3 X referanse Xad diplX og Elvin, PA 149 boks 1, med refereranse til diplom i NRA) lå Knut Klaussons eiendom ovenfor Jon Pfeiff. Ved skiftet etter '''Anne Knutsdatter X Knut Klaussen Kokks enke''' 27.10.1691 beholdt hennes andre mann Kort Høyer hovedeiendommen. En annen gård gikk til hennesX 8.2.1661 (Kiellands samlinger pakke 2, nr 3, side 3 X med referanse til Xad diplX) skulle en XveiteX eller rennestein på vestsida av dagens Torg, gå over Knut Klaussens og Jon Feiffs grunner, til sjøen. * 31.7.1685 (Kielland, pakke 4c) '''skrifte etter Knut Klaussen'''. Enke Anne Knutsdatter og barna Karl, Karen, Anne, Maren, Frøken og Ellen. Eiendeler i flere gårder i Rogaland. En grunn med murt kjeller på Torget, en liten hageved Kleven utlagt til enken for 150 riksdaler. Sjøhus og grunn med naust på Kuholmen tillagt enken for 100 riksdaler. Sjøhus og naust i Sandviken. Et nytt sjøhus med grunn, et lite hus og grunn som avdøde Laurits Winter bodde på. * 8.8.1685 i Stavanger (Erichsen, PA 110, bok 17, side 131) solgte Bjørn Kiedelsen i Sogndal og hans versøster Elin Knutsdatter til sin svoger Knut Knutsen to søsterparter i det nye sjøhuset og grunn på Kuholmen. Det var '''arv etter hans svigerfar avdøde Knud Klaussen''' handelsmann i Stavanger. Medundertegnet av Mats Hanssen Holen og by og rådstueskriver Kort Høgh. * 31.8.1685 (Kiellands samlinger pakke 4c) '''skifte etter Knut Klaussen'''. Enke Anne Knutsdatter. I boet bl.a. en murt kjeller på Torget og en liten hage ved Kleven, som ble utlagt til enka. Taksert til 150 riksdaler. | Koch, Knud Clausen (I98766)
|