Notater
Treff 16,351 til 16,400 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 16351 | {geni:occupation} Kjøpmann og skipper | Davidsen Varberg, Frederich (I96375)
|
| 16352 | {geni:occupation} Kjøpmann og skipsreder i Halden og Oslo. | Moestue, Christopher Faye (I72980)
|
| 16353 | {geni:occupation} Kjøpmann og skipsreder. Senere postmester i Stavanger., kjøpmann, senere postmester {geni:about_me} Han reiste 1789 for å lære språk til Skottland og London, hvor han ble til i juli 1790. Var 1791 noen tid i Amsterdam, og foretok i 1792 en reise til havnene ved Østersjøen. 11. august 1794 tok han borgerskap i Stavanger som kjøpmann. Han eiet huset nr. 193 i Sølvberggaten, kjøpt 19. mai 1794 for 160 Rd. og solgt 11. september 1797 for 640 Rd., samt to sjøhus på Jorenholmen, nr. 268, kjøpt 23. juni 1794 for 200 Rd., og nr. 279, kjøpt 25. mai 1811 for 399 Rd. Han sees videre å ha eiet skonnerten "Birgitte Dorothea", dr. 11 ½ C.L., som i 1794 ble oppbragt, hvorfor Jan Kielland hos den franske regjering tildømtes en godtgjørelseav 1140 gylden, som imidlertid ikke synes å være blitt betalt. 20. oktober 1797 kjøpte han av kjøpmann Halvard Solberg i Kragerø tremastet skip "Hanna", dr. 88 C.L., for 6000 Rd. Han måtte i 1800 oppgi sitt bo. "Hanna" ble da i boet solgt for 2000 Rd. og "Birgitte Dorothea" for 600 Rd. til det Kgl. Danske Manufakturhandels Kompani. Chr. Pram anfører om ham i sin ovennevnte reiseberetning: "Jan Kielland, en Mand af Handelskunnskab og udmærket Duelighed, etablerede i Førstningen af den franske Krig en driftig Handel med temmelig Formue; men ved tre Skibes røverske Opbringelse af de Franske og ved Søskade mistede hani kort Tid alt, hva han eiede, uden at kunde reetablere sig. Han handler nu lidet eller intet, men er bleven Bager" Han ble senere branninspektør, 9. september 1808 måler og veier og 23. september s. å. postmester i Stavanger, og var forhandler av stemplet papir og kart. Han var til like en av byens "eligerede Mænd". | Kielland, Jan (I74618)
|
| 16354 | {geni:occupation} Kjøpmann og skriverkarl | Heiberg, Iver Leganger Gerhardsen (I36461)
|
| 16355 | {geni:occupation} Kjøpmann og stadshauptmann i Kristiansand {geni:about_me} 2 barn | Bendixen, Christian August (I71849)
|
| 16356 | {geni:occupation} Kjøpmann og Stadshauptmann i Kristiansand | Rosenkilde, Christoffer Garmann (I65272)
|
| 16357 | {geni:occupation} Kjøpmann og statsmegler i Bergen | Wesenberg, Jacob (I63394)
|
| 16358 | {geni:occupation} Kjøpmann og ølbrygger | Munthe, Christopher (I49855)
|
| 16359 | {geni:occupation} Kjøpmann på bryggen "Bredsgården", og rådman i Bergen | Jordan, Caspar (I47634)
|
| 16360 | {geni:occupation} Kjøpmann på bryggen i Bergen (Grunnlegger av Vaksdal Mølle), kjøpmann, Grunnlegger av Vaksdal mølle. {geni:about_me} Kjøpmann og mølleeier. Foreldre: Kjøpmann Friedrich (Frederik) Meyer (1781X1839) og stueeier Lydia Berntine Hellemundt (1788X1867). Gift 1) 3.3.1842 med Michaeline Jørgine Fleischer (23.10.1818X9.12.1852), datter av repslagermester Michael Fleischer (1792X1822) og Susanne Møller (1796X1861); 2) 2.2.1855 med Kaia Christiane Wilhelmine Wold (2.2.1831X25.3.1864), datter av konsul og kjøpmann Rasmus Wold (1795X1861) og Anne Christine Emilie Stoltenberg (1802X34). Far til Rasmus MEYER (1858X1916). Gerdt Meyer var en av de største kornimportørene i Bergen på 1800-tallet og grunnla Vaksdal Mølle. Han skilte seg fra andre bergenske kjøpmenn på den tiden ved at han ikke engasjerte seg i byens politiske eller kulturelle liv, men brukte hele sin energi på å utvikle sitt handelshus. Meyer var født i Bergen og fikk sin praktiske utdannelse i farens nordlandshandel i stue nr. 1 (sjøstuen) i Svensgården ved Det norske Kontor. Farfaren, G. H. Meyer, som var innvandrer fra Diepholz i Hannover, hadde løst borgerskap i Bergen 1786 etter å ha stått fire og et halvt år som junge ved Kontoret og avlagt geselleksamen der 1776. Han giftet seg med enken etter A. Vedeler og overtok dennes forretning i Svensgården. 1809 ble han også medeier i sjøstuen i gården Kappen. Da han døde 1824, overtok sønnen Friedrich forretningen, og ved hans død 1839 ble unge Gerdt Meyer bestyrer for sin mor, og han overtok forretningen da han løste borgerskap 1842. Ved siden av nordlandshandelen, der hans firma etter hvert ble blant de største forretningene i Bergen, begynte Gerdt Meyer også kommisjonshandel med tobakk fra Bremen, og fra 1860-årene hadde han en liten melforretning med formaling rundt om på de mange småmøllene i distriktet. Melforretningen utviklet seg raskt, og 1866 kjøpte Meyer rettighetene til elven i Vaksdal ved Sørfjorden. Korn var hjørnesteinen i Bergens importhandel, og fra midten av 1800-tallet begynte en storstilt aktivhandel med de kornproduserende landene ved Svartehavet. 1870 innførte Bergen 30 % av alle kornvarene til landet og rundt 1900 hele 45 %. Gerdt Meyer var sammen med A. C. Mohr & Søn det største bergensfirma i korn- og melimporten. Denne utviklingen falt sammen med at de gamle møllebrukene drevet med vannkraft måtte vike for nye, dampdrevne møller. Møllen i Vaksdal, som ble påbegynt 1870 og bygd av Gerdts eldste sønn Friedrich, startet produksjonen av mel to år senere. Allerede 1871 hadde Gerdt Meyer tatt opp sin mangeårige medarbeider Jens G. Smit som XassociéX i firmaet. Friedrich døde allerede 1874, men hans yngre bror Rasmus, som hadde oppholdt seg i flere år ved tyske møller og møllebyggerverksteder, begynte i firmaet 1884. I 1890-årene brant mølleanlegget ned to ganger, men ble begge ganger bygd opp igjen større og mer effektivt enn tidligere. I Rasmus Meyers tid utviklet bedriften seg til å bli den største på sitt felt i Skandinavia. Mens møllen i begynnelsen bare formalte rundt 30 000 tønner hvete, rug og bygg årlig, var produksjonen steget til 4000 tønner i døgnet rundt 1900. 1910 var den totale importen til Norge av rug, bygg og hvete nesten 358 000 tonn. Fjerdeparten ble importert av Gerdt Meyer og omtrent alt formalt på Vaksdal Mølle. Frem til 1890 hadde Vaksdal Mølle hovedkontor i Svensgården på Bryggen, deretter i eget bygg på Vågsallmenning. Gerdt Meyer ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896. | Meyer, Gerdt Hinrich (I27893)
|
| 16361 | {geni:occupation} Kjøpmann på Bryggen, i "Svendsgården". | Meyer, Friedrich (I37552)
|
| 16362 | {geni:occupation} Kjøpmann på Haugsvær ,hadde butikk i kjellaren {geni:about_me} Verdens snilleste kjøpmann ,som lot oss unger inn for å handle ,uansett hvilken dag det var. Var dugelig flink til å røyke fisk "den beste jeg har smakt til nå" I de senere år var han veldig hjelpsom mot min farmor ,og skysset henne på butikken og andre steder. | Haugsvær, Knut Andreasson (I2842)
|
| 16363 | {geni:occupation} Kjøpmann på Moss, Kjøpmann {geni:about_me} Om grunnen til at Christian August fikk sine fornavn fortelles at da prins Christian August av Augustenborg lå på Rakkestad i 1810 og hørte at Johan Heyerdahls hustru skulle ha et barn, sa han ble det en gutt, måtte de oppkalle barnet etter ham. I 1829 kom Christian August i kjøpmannslære hos svogeren kjøpmann Christian Bassøe i Moss og kjøpte ved skjøte av 16/5-1839 gården Gilesund i Rygge av Lorentz Mathiesen for 7000 spesiedaler. Et par år var han tollbetjent i Moss, kjøpte så gåden Vaak i Vaaler, men flyttet 1849 til Horten hvor han drev bakerforretning. Da det imidlertid gikk dårlig med forretningen, dro han i juli 1853 til USA. Han forsøkte seg først som gullgraver i Carlifornia, oppholdt seg derpå en tid i Chicago og senere i Iowa, inntil han i 1867 flyttet til La Crosse. -------------------- Jeg arbeidet i 1833 som Kiøpmand for Kiøpmand Bastøe i Moss. -------------------- On May 3, 1853, the good ship "Peter Tordenskjold," commanded by Captain Lugg, sailed from Christiania for Quebec, taking out some three hundred emigrants. This ship was a three-masted bark. On heaving anchor a very favorable breeze set in and good speed was made all the way out the fjord so that the farther lighthouse was made the same evening. At this point the pilot left the ship, which now stood out to sea. This vessel had a good hull and was also a good sailor, but the rigging was not considered extra. Following is a list of the cabin passengers: Fred Brön, merchant, and wife; Christ Heyerdahl, former landowner and farmer; Lauritz Heyerdahl, a brother, and Chr. Winge, the twolatter printers; -------- Casperson; K. E. Erickson, a student and former clerk. Chr. Heyerdahl was an elderly man and a widower; he lived for some time in Milwaukee, where for a while he worked under fish inspector T. J. Widvey at the fish warehouse. Later on he removed to La Crosse with his family; he had contracted a new marriage since coming west. He died there in 1882, and his remains were laid at rest on May 3, the exact twenty-ninth anniversary of the day he sailed from Christiania. | Heyerdahl, Christian August (I27718)
|
| 16364 | {geni:occupation} kjøpmann på Strømsø {geni:about_me} Det er på Strømsgodset kirkegård en gravplass hvor Peter Wølner Arbo ( 8.mars 1756 - 20.juli 1829 og hustru Louise Irgens ligger. Følgende jernplater ble registrert på Bragernes (øvre) kirkegård 1945, men er senere fjernet: Signert Drammen jernstøperi. Eidsfoss type. Øverst engel med krans og senket fakkel, nederst korslagte fakler. Innskrift i smal ramme med ornamenter i hjørnene og på langsiden, over ektefolkene Peter Wølner Arbo født 1756 død 1829 og hustru Louise Irgens født 1766 død 1843. | Arbo, Peter Wølner (I64535)
|
| 16365 | {geni:occupation} Kjøpmann på Sunnmøre. | Snell, Henrik (I48788)
|
| 16366 | {geni:occupation} Kjøpmann på tyskebryggen i Bergen + Misjonsvenn | Wesenberg, Lorentz (I46369)
|
| 16367 | {geni:occupation} kjøpmann, bergassessor og kommerseassessor | Frost, Peder (I48033)
|
| 16368 | {geni:occupation} Kjøpmann, Bergen | Heiberg, Danckert Danckertsen (I20734)
|
| 16369 | {geni:occupation} Kjøpmann, Bergen, Gesäll och Köpman {geni:about_me} Er ifølge "Krügerske Krønike" av Proprietær Ludvig Holberg Krüger den første av slekten som innvandret til Norge. Han skal ha kommet til Bergen i de første årtier av det syttende århundrede. Han tjente da som "Dreng eller Gesæl" hos hanseatene. -------------------- Kom til Bergen som gesell ved Bryggen i nov. 1726 (12 år!). Tok borgerskap som kjøpmann i 1739. | KruXger, Conrad Christian Joachims. (I69947)
|
| 16370 | {geni:occupation} Kjøpmann, brukseier og kunstsamler {geni:about_me} Kjøpmann, brukseier og kunstsamler. Foreldre: Kjøpmann Gerdt Henrich MEYER (1817X97) og Kaia Wilhelmine Wold (1831X64). Gift 1888 på Ås med Charlotte Amalie Henriette Koller (3.8.1868X20.7.1953), datter av direktør Carl Theodor Fredrik Koller (1827X97; se NBL1, bd. 7) og Henriette Conradine von der Recke (1829X1909), ekteskapet oppløst 1901. Fetter av Oluf WOLD-TORNE (1867X1919). Rasmus Meyer var eier av Vaksdal mølle til 1915. Hans navn er i dag imidlertid først og fremst knyttet til Rasmus Meyers Samlinger, nå en del av Bergen Kunstmuseum. Meyer tok eksamen ved Tanks skole i Bergen 1874, og da hans eldre halvbror Friedrich, som skulle overta Vaksdal mølle og melhandel etter faren, døde samme år, ble Rasmus satt i lære på firmaets kontor. I første del av 1880-årene studerte han moderne mølledrift i Tyskland. Sammen med faren bygde Rasmus en ny mølle i Vaksdal etter at den gamle ble ødelagt av brann 1890. Da den stod ferdig året etter, ble han opptatt som kompanjong i firmaet. 1897 ble han eneinnehaver av bedriften. 1899 ble også den nye møllen ødelagt av brann, og da bygde Meyer en ny og langt større mølle, den største og vakreste i landet, tegnet av arkitekt Johan Adolf Fischer. Årene frem til 1912 var svært gode for firmaet X møllen ble godt drevet og gav store inntekter, til tross for at melimporten fra Tyskland økte fra 1906 og frem mot 1914. 1912 ble firmaet omgjort til aksjeselskap med Meyer som hovedaksjonær. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911. Etter at den første verdenskrig brøt ut 1914, ble det problemer med råvaretilgangen; Meyer satte opp prisene, noe han ble kraftig kritisert for. 1915 var Statens kornmonopol et faktum, og i november trakk Meyer seg fra firmaets ledelse, offisielt på grunn av dårlig helbred, men vel også fordi han ble umyndiggjort; grunnen til det er ukjent. Han oppholdt seg en tid på kuranstalt i Sverige, men kom til Kristiania ved juletider 1915 og tok sitt eget liv 14. januar 1916 på Lysaker. Arvingene leide Vaksdal mølle til Staten 1916 og solgte den 1919. Rasmus Meyer har som bedriftsleder en selvsagt plass i vår økonomiske historie, men det er som kunstsamler han i dag huskes. 1875 foretok han en dannelsesreise sammen med sin far og søster Michaeline gjennom Tyskland til Italia. På reisen skrev han en dagbok som er delvis bevart i en kopibok. Av denne fremgår det klart at det først og fremst var de store kunstsamlingene de tre oppsøkte, og det han var mest opptatt av, var maleriene av de store mestrene. Han skrev Xjeg gjorde mig til Regel heller at se et eller to Malerier ordentlig end fare gjennem altX. Det røper allerede kunstkjenneren, og både bildene han valgte ut og det han skriver om dem, tyder på at 17-åringen hadde forbausende god oversikt over kunsthistorien og imponerende historiske kunnskaper. Hvordan han har skaffet seg disse, vet man ikke, men faren var en meget kunnskapsrik og kunstinteressert forretningsmann som nok har stimulert sin unge sønn. Også brevene fra studieårene i Tyskland handler mest om malerier, kunsthåndverk, litteratur og teater- og operabesøk. Det var dette som var hans verden X utenom forretningene. Han begynte tidlig å kjøpe malerier og kunsthåndverk til sitt eget hjem, fordi X som han skrev til søsteren fra Stuttgart 1883 X Xjeg interesserer mig meget for Kunst i hjemmetX, og Xhar Øinene med mig overalt hvor jeg kommer i FamilierneX. Det var først 1905 at Meyer begynte som kunstsamler i stor stil, da han kjøpte verftseieren Ananias Dekkes etterlatte privatsamling. Meyer skrev året etter til Andreas Aubert at XDe vil maaske finde, at det Maal jeg har sat mig: 'at samle af enhver Kunstner, der har havt nogen Betydning for norsk Malerkunst, en Række gode Billeder der viser vedk. Malers Udvikling nedgjennem Tiderne', sigter vel høitX. For hans mål var Xen Samling, der viser den norske Malerkunstens Udvikling eller med andre Ord dens HistorieX. Meyer nådde sitt mål. Hans samling har representative verk av de fleste store malere fra J. C. Dahl til Matisse-elevenes gjennombrudd 1914 med hovedvekt på Edvard Munch. Hans samling av Munchs malerier og grafiske blad er enestående, fordi alle sider av den unge Munchs malerier og grafikk er belyst. Også samlingen av Theodor Kittelsens arbeider er stor, og han kjøpte alle tegningene og skissene til Gerhard Munthes nå ødelagte Håkonshallutsmykning. Meyer hadde planer om å bygge et eget hus for samlingen X en plan som ble realisert etter hans død, da hans to barn skjenket samlingen til Bergen kommune. Kommunen reiste 1924 et eget bygg, Rasmus Meyers Samlinger, tegnet av Ole Landmark. 1998 gikk samlingene, sammen med Bergen Billedgalleri og Stenersens Samling, inn i det nyopprettede Bergen Kunstmuseum. | Meyer, Rasmus Wold (I20896)
|
| 16371 | {geni:occupation} Kjøpmann, hestehandler, købmand og borgmester i Flensborg, Borgermester i flensburg, Rådmann, Borgermester, Handelsmann og borgermester, Borgmester i Flensborg. 1546, Borgermester Flensborg {geni:about_me} '''Carsten Rickertsen, Sr.''' Mayor of Flensburg, Germany Probably born around 1490 and belonged to one of the 16 century's most famous merchant families in Flensburg, where he even around 1521 may have established himself as a merchant, as he this year occurred in there verified Our Lady Merchant Guild, or as it was then called,> which broderschup unzer leuen Vrouw des Köpmannens two Flensburger Borch <. In Enemark's> Studies of Customs Accounting material into the 16th Century <, II, page 193, he is mentioned and his father as> dedicated horse dealers of the grand style, 'but which also calls traded with oxen, cloth and grain, etc. One of his many prominent trade relations was proconsul in Copenhagen, Henrik Gøye that under Christian II.'s Trip abroad had entrusted the defense of Copenhagen against Frederick I. 's Army (4). 4. Knud Gether: Middle-class families in Flensburg and Friesland and their descendants in Denmark, Germany and Norway. 2 volumes. (Lyngby 1986/87), p. 170 ATTENTION: "pedigree charts for famous ...." indicates the 1476th birth He was Mayor of Flensburg from approx. 1544 until his death in 154 6 Halling bd.1, p.70, Person 17 He was "decidedly horse trading by the big size (like his father before him), but acted dusuden with oxen, cloth and grain." One of his many prominent trade relations was proconsul in Copenhagen, Henrik Gøye that under Christian II's trip abroad had entrusted the defense of Copenhagen against Frederick's army. He belonged to one of the 16 century's most famous merchant families in Flensburg. He had 8 children with Marine Frese. They led all the paysenske weapons. Family Pays (also stavwet Pais) was one of the late Middle Ages most famous noble families in North Frisia. Its weapon was a right-facing armor-clad arm with a drawn sword in his hand, and equally on the helmet. From Carl Muller: Born in 1490-year. As the danger kjøpmann in Flensburg. Brunettes Every mayor in the same place. (Brunettes 1542). 3 sons and 4 daughters in ekteskapet, Gether informed the conference 8 child. (Halling bd.1, p.70, Person No. 17, also p. 262) All the eight the children led the paysenske våpen. (Source: Knud Gether: Medieval Families from Flensburg, Danish Historical Handbook Publishers, 1986-87) bd.1, p. 170, personal A.32 1) Knud Gether: Medieval Families in Flesborg and Friesland and their 2) Die Flensburger Family Rickertsen im 16th Jahrhundert RC. Bibl. Peter Tramsen 3) Eyvind Andersen Christensen Gedcomp file 10111a 15th January 1998 4) Data from Georg Agerby, Gildhøj 86, DK-2605 Brøndshøj 5) Per Engel Jonasen: Main Road 56 b, 2600 Glostrup, Gedcomp 01230d 2/5-2000 6) January Dambaek, OMV AG, Lassallestraße 3, A-1020 Vienna, Jan.Dambaek @ omv.com Reference: [http://www.adelby.com/html/p000397.htm#P718/ Carsten Rickertsen, Sr.] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ '''Carsten Rickertsen''' (1490-1546) Großvater väterlicherseits des Vor-Vorgängers: Bürgermeister in Flensburg, St. Marien * 1490 in Flensburg X 1546 in Flensburg Vater: Rickert Haysen Mutter: Inge Richarts oo ... mit Metta (Marine) Frese, * 1495 in Emmelsbüll b. Emmelsbüll-Horsbüll, X 15.09.1570 in Flensburg. Lebensphasen: Beruf: seit um 1543 bis 1546 Bürgermeister in Flensburg, St. Marien. St. Marien Beruf: Kaufmann in Flensburg Notizen zur Person: Flensburg. Bürgermeister in Flensburg. Er erbte das Haus, heute Große Str. 48 nach seinem Vater Kinder: 1) Peter Rickertsen, Ratsherr in Flensburg * (s) 1525, X 19.08.1593 in Flensburg oo ... mit Marine Peters. 2) Ingeborg Rickertsen * (s) 1530, XX 23.05.1605 in Flensburg oo 1/2 nach 1561 mit Jacob Fincke, Kaufmann in Flensburg, (ein geehrter Kaufmann in Flensburg). 3) Rickert Rickertsen, Kirchenmann in Flensburg * (s) 1530 oo ... mit Gesche. 4) Carsten Rickertsen, Ratsherr in Flensburg * 1533, X 08.08.1596 in Flensburg oo ... mit Catharine (Catrine) Beyer. 5) Magdalena Rickerts (Carstens) * 1534 in Hadersleben, X 19.07.1598 in Flensburg oo 1/2 1555 mit Georg Beyer (de olde), Secretarius in Hadersleben, fürstlicher holsteinischer von Herzog Johann d. Ä. 6) Carstensdatter Rickerts * (s) 1534, X 1572 oo ... mit Elias Eisenberger, Kammersekretär in Flensburg, von König Friedrich II. 7) Margretha Rickerts * (s) 1540, X 1621 oo 04.06.1564 in Flensburg mit Oleff Mecklenburg (der Jüngere), Karckswar in St. Marien/Flensburg. Signatur: 7181 Forscher: © /http://www.adelby.com/ Helmut Martensen, 24943 Flensburg; EMail: Martensen@t-online.de Weiter zu: http://www.adelby.com/html/p000397.htm#P7181 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1) Knud Gether: Middelalderfamilier i Flesborg og Nordfrisland og deres 2) Die Flensburger Familie Rickertsen im 16. Jahrhundert Kgl. Bibl. Peter Tramsen 3) Ejvind Andersen Christensen Gedcomp-fil 10111a 15. jan 1998 4) Data fra Georg Agerby, Gildhøj 86, DK-2605 Brøndshøj 5) Per Engelsted Jonasen: Hovedvejen 56 b, 2600 Glostrup, Gedcomp 01230d 2/5-2000 6) Jan Dambaek, OMV AG, Lassallestraße 3, A-1020 Wien, Jan.Dambaek@omv.com From Carl Müller: Født i 1490-årene. Som faren kjøpmann i Flensburg. Etterhvert borgermester samme sted.(Etter 1542). 3 sønner og 4 døtre i ekteskapet, Gether oppgir 8 barn. (Halling bd.1, s.70, person nr. 17, også s. 262) Alle de åtte barna førte det paysenske våpen. (Kilde: Knud Gether: Middelalderfamilier fra Flensborg, Dansk Historisk Håndbogsforlag, 1986-87) bd.1, s. 170, person A.32 Antagelig født omkring 1490 og tilhørte en af det 16. århundredes mest kendte købmandsfamilier i Flensborg, hvor han også selv omkring 1521 må have etableret sig som købmand, idet han dette år indtrådte i det derværende Vor Frues Købmandsgilde, eller som det dengang hed, >der broderschup unzer leuen vrouwen des kopmans to Flensborch<. I Enemark's >Studier i Toldregnskabsmateriale i det 16. Aarhundrede<, II, side 193, omtales han og hans fader som >deciderede hestehandlere af det helt store format<, men som desuden også handlede med okser, klæde og korn m.v. En af hans mange fremtrædende handelsforbindelser var statholderen i København, Henrik Gøye, som under Christian II.'s rejsei udlandet havde fået overdraget forsvaret af København imod Frederik I.'s hær.(4) 4. Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. 2 Bind. (Lyngby 1986/87), s. 170 OBS: "ANETAVLER for BERØMTE...." angiver fødselsaaret 1476. Han var borgmester i Flensborg fra ca. 1544 til sin død 154 6 Halling bd.1, s.70, person 17 Han var "decideret hestehandler af det helt store format (ligesom han fader før ham), men handlede dusuden med okser, klæde og korn". En af han mange fremtrædende handelsforbindelser var statholderen i København, Henrik Gøye, somunder Christian den IIXs rejse i udlandet havde fået overdraget forsvaret af København imod Frederik IXs hær. Han tilhørte en af det 16. århundredes mest kendte købmandsfamilier i Flensborg. Han havde 8 børn med Marine Frese. De førte alle det paysenske våben. Familien Paysen (også stavwet Paisen) var en af den sene middelalders mest kendte adelsslægter i Nordfrisland. Dens våben var en mod højre vendt harnisk-klædt arm med draget sværd i hånden og ligesåpå hjelmen. -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0039/g0000042.html#I13310 ABT 1490 - 1546 * RESIDENCE: Borgermester i Flensburg 1544-46 * OCCUPATION: Kjøpmann, hestehandler * BIRTH: ABT 1490, (d.e.) Flensburg, Tyskland * DEATH: 1546, Flensburg, Tyskland -------------------- http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000026.html#I21950 Claus RICHERTSEN ____ - ____ * BIRTH: Flensburg, Tyskland Father: Richard HAYSEN Mother: Ingeborg Family 1 : Catharina * MARRIAGE: 19 May 1560 -------------------- http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06030.htm | Rickertsen, Carsten Mayor of Flensborg (I88945)
|
| 16372 | {geni:occupation} Kjøpmann, Holmsbo {geni:about_me} "...Godseier og trelasthandler Gustavus Blom, som eide Blomsholm, Holmsbo og Aas...". Købmand på Holmsbo og ejede i Hurum sogn gårdene Jaren, Hof, Aas og Holm, med betydelige skovstrækninger. Gustavus Blom (1713-77) - havde fra 1740'erne opbygget et stort og rigt købmandshus i Holmsbo på Hurum (halvøen mellem Drammenfjorden og Oslofjorden). Der blev tjent gode penge på det monopol, som kongen havde tildelt forretningen, og på den neutralitetspolitik, som Danmark håndhævede og udnyttede i anden halvdel af 1700-tallet. Der blev især handlet trælast med England og Holland og forretningen blev i 1773 delt mellem to af sønnerne. Død i Asker præstegård ved Kristiania, hvor han var på besøg. | Blom, Gustavus (I88336)
|
| 16373 | {geni:occupation} Kjøpmann, Island {geni:about_me} Det er ikke kjent noen efterslekt efter Jes i USA. Dog finnes det en rekke personer i USA med efternavn Knudtzon. Fra noen av disse er det meddelt at de kom fra Norge og endret efternavnt fra Knutsen / Knudsen tilKnudtzon for å unngå feilsending av post og annen forveksling. Han Oppgav studiene. Kjøpmann, Island. Han ble født i 1811 København. Han giftet seg med Ane Margrethe KNUDSEN (744) den 6 jul 1838 Island. Han døde den 17 jan 1840 Vatneyri, Island. | Knudtzon, Jes Nicolai (I48481)
|
| 16374 | {geni:occupation} kjøpmann, Kjøpemann i Drøbak {geni:about_me} 1762 - 1808 * RESIDENCE: 1801, Bosatt i Drøbak, Ås, AK * OCCUPATION: Kiøbmand og forligelses comisair (1801) * BIRTH: 1762, Ås, AK * DEATH: 1808, Drøbak, Frogn, AK Father: Henrik STOLTENBERG Mother: Sara Marie PLADE Family 1 : Ulrikke Antonette Alette ROHDE * MARRIAGE: 24 Apr 1785, Nøtterøy, VF 1. Sara Maria STOLTENBERG 2. +Fridrich Anton STOLTENBERG 3. Brede Plade STOLTENBERG 4. Fridricha Antonete STOLTENBERG Family 2 : Elisabeth Severine BØCKMANN * MARRIAGE: 25 Feb 1804, Drøbak, AK 1. +Laurentius Bredesen STOLTENBERG 2. Ulrica Mathea Bredesdatter STOLTENBERG Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000050.html#I49736 | Stoltenberg, Brede Plade (I73254)
|
| 16375 | {geni:occupation} Kjøpmann, kortevarehandler i Bergen | Erichsen, Gustav Albert (I51800)
|
| 16376 | {geni:occupation} Kjøpmann, rådmann og borgermester i Tr.hjem, Borgermester i Trondhjem, Rådmann & borgermester av Trondheim, Rådmann og borgermester, Trondheim {geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4493&tree=1001 Christopher Biørnsøn Darre 1562 - 1642 --- http://vestraat.net/iea-o/p122.htm#i5376 Christopher Bjørnssøn f. 1567, d. 10 mai 1642 --- http://nose.dk/Norge/gamshart.html#6 Christopher Bjørnssøn (Darre) Født 1567. Død 10 mai 1642. Han var gift med Sophie von Ravensburg. Når det gjelder deres barn er det litt usikkerhet ute å går. De barn som sikkert var deres er: Hr Mentz, Rolf, Maren, Hans og Elisabeth. De barn som er usikkert om virkelig er deres er: Arsille (Ursilla), Anna, Steen, Hr Bjørn, Staal Christophersen, Einer (kalles Staals bror i skifter) --- http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000052.html#I3938 1567 - 10 May 1642 * OCCUPATION: Rådmann og Borgermester i Trondheim * BIRTH: 1567, Oslo * DEATH: 10 May 1642, Trondheim -------------------- Borgermester i Trondheim -------------------- Rådmann og borgemester i Trondheim. Fikk 9 barn med sin kone. XI boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker. Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." [S74] Steinar Grønn, 1981. -------------------- Notater: Borgermester i Trondhjem. Han var gift med Sophie von Ravensburg. Når det gjelder deres barn er det litt usikkerhet ute å går. De barn som sikkert var deres er: Hr Mentz, Rolf, Maren, Hans og Elisabeth. De barn som er usikkert om virkelig er deres er: Arsille (Ursilla), Anna, Steen, Hr Bjørn, Staal Christophersen, Einer (kalles Staals bror i skifter). Kilder: Simon Ellefsen (web side) Ektefelle: Sophia Mentzdatter von Ravensburg Barn: 1) Mentz Christopherssøn (Darre), f.1598, Trondhjem., d.1657 2) Rolf Christophersen 3) Maren Christophersdatter 4) Hans Christophersen, f. 1601, d. 1625, København. 5) Elisabeth Christophersdatter, f. omkr. 1605, d. 1685 6) Steen Christophersen, f. 1610, d. 1691 7) Aase (Aarsille?), d. 1648 8) Biørn Christophersen 9) Anna Christophersdatter, d. 1626 -------------------- Rådman og Borgermester i Trondheim I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker. Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." -------------------- Borgemester i Trondheim fra 1625. -------------------- I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker. Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." -------------------- Christopher giftet seg med Sopie i 1590. han var borgermester i Trondheim. kilde:den yngre Darreslekta -------------------- I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelsefor arbeidet med byens saker. Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." -------------------- Borgermester i Trondhjem fra 1625. Født 1567 i Oslo. Død 1642. N S T XXXIII side 99, Slekten Mentzoni i Gildeskål | Darre, Christopher Bjørnssøn (I64285)
|
| 16377 | {geni:occupation} Kjøpmann, Rådmann, Kemner, rådmann, Flensborg {geni:about_me} '''Peter Rickertsen''' Ratsherr in Flensburg, Germany * (s) 1525 X 19.08.1593 in Flensburg Vater: Carsten Rickertsen Mutter: Metta (Marine) Frese oo ... mit Marine Peters, * (s) 1530, X 05.02.1574 in Flensburg. Lebensphasen: Beruf:seit 1553 Ratsherr in Flensburg Notizen zur Person: Quelle Reinhusen Seite 7: 1565, Jan. 1 wart Peter Rickertsen van Pawel van Allveld und Hinrick Rantzow up der Straten vorwundet. Quelle Reinhusen Seite 43: 1593, Aug. 19 starf Peter Rickertsen, Radtsherr. Kinder: 1) Leneke Rickertsen X 30.03.1589 in Flensburg oo 17.06.1580 in Flensburg mit Jost (der Jüngere) Nienkarck. 2) Ingeborch Rickerts X 27.10.1590 in Flensburg oo 1/2 12.10.1572 in Flensburg mit Asmes Jacobsen (Festersen), Ratsverwandter in Flensburg. oo 2/1 14.08.1580 in Flensburg mit Jurgen Schulte, Karckswar. 3) Rickert Petersen * (s) 1550 oo 01.06.1567 in Flensburg mit Jngeborch Mattisen. Signatur: 7187 Forscher: © /http://www.adelby.com/ Helmut Martensen, 24943 Flensburg; EMail: Martensen@t-online.de Weiter zu: http://www.adelby.com/html/p000397.htm#P7187 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Begik i 1552 i Neumünster et drab, men betalte mandebod. 1) Ejvind Andersen Christensen Gedcomp-fil 10111a 15. jan 1998. 2) Data fra Georg Agerby, Gildhøj 86, DK-2605 Brøndshøj. I 1552 under en reise til Neumünster kom han i skade for å drepe en person, men inngikk forlik med familien til den drepte. 1 sønn og 4 døtre. (Halling bd.1, s.75) Jan Tuxen skrev i jan. 00: Var ligesom sin fader og farfader købmand i Flensborg og drev, som disse, en omfattende handel med okser, der hovedsagelig blev opkøbt i Jylland og derfra drevet ned gennem Slesvig-Holsten og videre til Sydtyskland eller Holland,hvor de blev solgt. Det var antagelig på en sådan rejse, at han i 1552 i Neumünster begik et drab, efter hvilket han dog, ved at betale en klækkelig mandsbod, opnåede et gunstigt forlig med den dræbtes familie, men da han frygtede, at Christian III.'s stedmoder, enkedronning Sophie i Kiel, datter af hertug Bogislaw X. af Pommern og enke efter Frederik I., ville give sine embedsmænd ordre til at beslaglægge hans okser og andre ejendele, p.gr.a. boden, der skulle betales til landsherren, havde han henvendt sig til kongen (Christian III.) og bedt denne om at mægle. I efterfølgende skrivelse dateret Nyborg, den 4. marts 1553, og stilet til amtmanden i Flensborg, Jaspar Rantzau, synes kongen dog at være af den opfattelse, at boden tilkom ham, som konge og herre, men hvis han alligevel ikke havde ret til denne, mente han det bedste ville være, om Peter Rickertsen lod retten i Neumünster afgøre sagen. (her følgerbrevveksling mellem konge, amtmand og enkedronning). 1553 var Peter Rickertsen blevet rådmand i Flensborg, hvilket ses af, at han som sådan, den 27. august dette år, sammen med borgmester Marthen Schulte, pastor Nicolaus Johannis, kirkeværgen Thomas Koelundt og flere andre borgere, underskrev en kontrakt med orgelbyggeren Barthold Hering i Lybæk om levering af et nyt orgel til 700 mark lybsk, til St. Marie kirke i Flensborg. 1557 var han i overhængende fare, da han på gaden havde bedt en berygtet slagsbroder, Jost Brodersen, om at betale en gæld, hvorfor denne havde truet ham med et >Zündrhor< (gevær), så han måtte flygte ind i sin moder Marine Karstens' hus; han har dog muligvis været et hidsigt gemyt, for den 1. januar 1565 var han i klammeri med Pawel van Alleveld og Hinrick Rantzow og blev af disse >up der Straten verwundet<. Ved en proces, som arvingerne efter Lütke Naamen, den 27. maj 1575, førte forat få dennes testamente erkendt ugyldigt, repræsenterede han, sammen med sin yngre broder Carsten, magistraten i Flensborg, og ved den lejlighed omtales de begge som rådmænd; ved statholder Heinrich Rantzau's indgriben, forblev testamentet dog gyldigt. 1577 var han tilsyneladende næstældste medlem af Flensborg byråd, for da der skulle vælges ny borgmester efter den afsatte Peter Pomerening, stemte han lige efter den anden borgmester og rådmand Harder Vake. 1581 nævnes han som kæmner, da en ny galge skulle bygges. Ifølge Reinhusen, Nr. 849, og en håndskrevet genealogi af O.H. Moller, gik Peter Rickertsen af på grund af sin høje alder. Fra foråret 1551, da hans moder var flyttet indi Hans Goldtschmidt's hus, som hun da havde købt, havde han boet i sine forældres smukke ejendom ved Søndertorv, men flyttede senere ind i sin søn Rickert Petersen's hus, hvor han døde den 19. august 1593 (Reinh. 963): >starf Peter Rickertsen Radtsherr.< Hans hustru, Marine Peters, af ukendt herkomst, døde allerede den 5. februar 1574 (Reinh. 230).(6) 6. Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. 2 Bind. (Lyngby 1986/87) 1553 var Peter Rickertsen blevet raadmand i Flensborg, hvilket ses af, at han som saadan, den 27. august dette aar, sammen med borgmester Marthen Schulte, pastor Nicolaus Johannis, kirkeværgen Thomas Koelundt og flere andre borgere, underskrev en kontrakt med orgelbyggeren Barthold Hering i Lybæk om levering af et nyt orgel til 700 mark lybsk, til St. Marie kirke i Flensborg. (611) 1557 var han i overhængende fare, da han paa gaden havde bedt en berygtet slagsbroder, Jost Brodersen, om at betale en gæld, hvorfor denne havde truet ham med et "Zündrhor" (gevær), saa han maatte flygte ind i sin moder Marine Karstens' hus, (612) (se Ingeborg Rickerts eller Clawse s (A. 63)); han har dog muligvis været et hidsigt gemyt, for den l .januar 1565 var han i klammeri med Pawel van Alleveld og Hinrick Rantzow og blev af disse "up der Straten verwundet". (613) Ved en proces, som arvingerne efter Lütke Naamen, den 27. maj 1575, førte for at faa dennes testamente erkendt ugyldigt, repræsenterede han, sammen med sin yngre broder Carsten, magistraten i Flensborg, og ved den lejlighed omtales de begge som raadmænd; ved statholder Heinrich Rantzau's indgriben, forblev testamentet dog gyldigt. 1577 var han tilsyneladende næstældste medlem af Flensborg byraad, for da der skulle vælges ny borgmester efter den afsatte Peter Pomerening (se Tavle VIII.), stemte han lige efter den anden borgmester og raadmand Harder Vake. 1581 nævnes han som kæmner, da en ny galge skulle bygges (Reinh. 397): 29. oktober 1581 - "wart ein nie Galge gebuwet vor Flensborch, item do was Peter Rickertsen kemerher." Den 26. juli 1591 var, ifølge raadsprotokollen i Flensborg , Peter Rickertsen's gerning som raadmand til ende, idet der, paa denne dag, i stedet for ham og raadmændene Claus Thor Smede og Claus Wendt, valgtes følgende raadmænd: Gerdt von Mehrfeldt (gift med Peter Rickertsen's kusine, Ingeborg Rickerts eller Clawses), Marcus Schröder, og Otto Schulte (gift med N. N. Paysen). Ifølge Reinhusen, Nr. 849, og en haandskrevet genealogi af O. H. Moller, gik PeterRickertsen af paa grund af sin høje alder. Fra foraaret 1551, da hans moder var flyttet ind i Hans Goldtschmidt's hus, som hun da havde købt, havde han boet i sine forældres smukke ejendom ved Søndertorv (se Oversigtskort der viser Gr. Ejend. i St. Flensb. 1436 - ca. 1623, Nr. 267), men flyttede senere ind i sin søn Rickert Petersens hus, hvor han døde den 19. august 1593 (Reinh. 963): 19. august 1593. - "starf Peter Rickertsen Radtsherr." Hans hustru. Marine Peters, af ukendt herkomst, døde allerede den 5. februar 1574 (Reinh. 230): 5. februar 1574. - "starf Peter Rickertsen Frowe Marine." Børn. 1) Rickert Petersen eller Rickertsen 2) Anna (Anneke) Rickerts 3) Carstine Rickerts 4) Ingeborg Rickerts 5) Magdalene (Leneke) Rickerts. | Rickertsen, Peter C (I66295)
|
| 16378 | {geni:occupation} Kjøpmann, skipper og reder, Hand.m., Godseier, Larvik, Handelsmann og godsejer Larvik {geni:about_me} Handelsmand og godsejer, Larvik. Han ejede bl.a. efter svigerfaren gården Bergan Øvre nær Kvelde (ved Lågen) fra ca. 1718. I 1726 solgte han denne sammen med gårdene Holm, Nordkvelde N. og dele af Nordkvelde S. for 1.550 Rd. -------------------- http://www.kvarsnes.net/slekt/2040.htm Handelsmann og godseier i Larvik. Han eide bl.a etter svigerfaren gården Bergan Øvre nær Kvelde fra ca 1718. I 1726 solgte han denne gården med gårdene Holm, Nord Kvelde Nord og deler av Nord Kvelde sør for 1550 rdl. -------------------- Jochum Janssøn Coldevin f. ca. 1662,clxxvii g. Inger Clausdatter, (datter af Claus Bertelsen og Anne Larsdtr. Yttersø) d. ca. 1731.176 Jochum døde ca. 1730.177 Handelsmand og godsejer, Larvik. Han ejede bl.a. efter svigerfaren gården Bergan Øvre nær Kvelde (ved Lågen) fra ca. 1718. I 1726 solgte han denne sammen med gårdene Holm, Nordkvelde N. og dele af Nordkvelde S. for 1.550 Rd. Kilde: http://www.tuxen.info/coldevin/jan_jochumsen_coldevin.pdf | Coldevin, Jochum (I63136)
|
| 16379 | {geni:occupation} Kjøpmann, Stadskaptein | Sørensen, Michel (I38197)
|
| 16380 | {geni:occupation} Kjøpmann, statshauptmann og stadsmegler. | Faye, Christopher Urdahl (I50470)
|
| 16381 | {geni:occupation} Kjøpmann, Tollskriver, Stadsmegler | Arveschoug, Job Halvorsen (I94265)
|
| 16382 | {geni:occupation} Kjøpmann, translatør {geni:about_me} Kilde: Familien Munthe i Norge, ved Sverre Munthe, Oslo 1994, s.140. Se også notater i sønnen Herman Christian Olsens profil. | Munthe, Georg Daniel Barth (I36493)
|
| 16383 | {geni:occupation} Kjøpmann, trelasthandler, Lumberman, Skipsreder {geni:about_me} Funne på http://www.allsang.net/Gedcom-M/per01699.htm#0 : Notater : Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull, 8.2b. Tønsbergs Historie B.III, 1146.2b. B.II, 271, 323,327,336,338,344,346,372,378. Han var sønn til Jacob Bull, Slesvig/Holstein. Født i Angeln i Slesvig 1672. Begravet i Tønsberg, Mariæ kirke 15.4.1749. Han var en tid ved handelen i Flensburg, men flyttet i 1700 til Tønsberg, hvor han den 23.12.1701 to borgerskap som handelsmann. Han må visstnok ha medbragt nogen formue fra sitt hjemsted; ti han skaffet seg snart en gård på vestsiden av Nedre Langgate, og drev herfra både trelasthandel, skipsrederi og krambodhandel. Etter skattelisteneå dømme var han allerede i 1712 en av de mest fromuende borgere i Tønsberg, og i 1720, betegnende for de små forhold i Tønsberg på denne tid, anslåes Herman Melhops formue til 1900 rdl. og Jacob Bulls til 1200. Formuene har naturligvis vært adskillig større i virkeligheten. I 1720 og 1730-årene var Jacob Bull utvilsomt den største forretningsmann i Tønsberg. Hans store tremaster, "De 12 levende brødre" (148 l.) ble i årene 1726-28 ført av Eilert Henrichsen Stoltenberg, senere av sønnen Frants Bull, den 9. i rekken av hans barn. I 1730-årene var han også hovedreder for skipet "De tvende brødre"(133 l.), som ble ført av sønnen Andreas(Anders). Jacob Bull var på denne tid, etter tollregnskapene å dømme, ubetinget den største trelasthandler i Tønsberg. Han sender f.eks. i 1733 med "De tvende brødre" 3 skipsladninger bjelker, deler, bjerkeved, hjultømmer og juffers til Holland; 3 andre mindre ladninger av samme slags frakter han i Husum-skipperen Haye Knudsens smake (27 ½ l.), likeledes til Holland, og en til England i Anders Christensen Scheærves skip Ebenezer (40 l.). Dessuten sender han trelast og salt til Danmark i en liten Tjøme-skute. Delene får han fra Hynne, Kolkinn og Gran sager i et samlet antall av 2700. Til Jacobs gård på Nedre Langgate hørte også krambod; men krambodhandelen var neppe meget innbringende på denne tid, da borgerne i stor utstrekning forsynte seg selv med de nødvendige varer, dels direkte fra utlandet, dels hos skipperne på havnen, og da de mange små skippere og skuteeiere i byen synes å ha drevet handel også i deres hjem med innførte varer. Ikke desto mindre var Jacob Bull etter Herman Melhops død i 1734 byens mest formuende borger. Han må ha vært en overmåte kraftig, utholdende og dyktig mann som i de ytterst stormfulle og pinaktige tider han levde i, greide å holde sitt skip så vel over vannet. På hans gamle dager brakte uhell til sjøs, navnlig forliset av hans to fartøyer på hjemvei fra Amsterdam 1743, ham store tap. Han mistet ved denne leilighet også to sønner, den før nevnte skipsfører Andreas Bull og hans yngste bror Martinus, som var med på reisen som "cajutjunge". Frants Bull ble derimot reddet og var senere skipsfører til sin død. Jacob Bull innehadde i den tid han var borger i Tønsberg, forskjellige tillitsverv. Han var i 1712 taksereborger. Senere ble han stempletpapirforvalter og kirkeverge. Han død i 1749 og var da ifølge ministralboken 75 år, men er han, som det oppgis, født i 1672, må han ha nådd en alder av 77 år. Av registreingsforretningen over dødboet fra 1756 fremgår, at hans gård på Nedre Langgate besto av en hovedbygning med 8 værelser, 2 kjøkkener, krambod, skrivekontor, bryggerhus, matbod, fehus til 5 kuer, stall til 2 hester, svinestall, sjøbodbygning med 3 boder, en stor lossegård, et gårdsrom med brønn og en temmelig stor urte- og frukthage med fiskedam i, beliggende på oppsiden av gaten. Jacob Bull hadde i ekteskapet med Marta Ørbech 19 barn, 16 sønner og 3 døtre. Da Kristian VI i 1733 oppholdt seg på Jarlsberg, ble Jacob med 12 sønner i alderen fra 7 til 27 år presentert for kongen og fikk ved den anledning tilsagn om kongens særlige yndest og bevåkenhet. Det synes å ha vært Jacob maktpåliggende å skaffe sine mange barn en god utdannelse. Fra gammel tid var der latinskole i Tønsberg, men den ble praktisk talt drevet som "dansk skole". Densenere rektor ved latinskolen, Peder Bigum, ble derfor i 1720 kalt til Tønsberg som privatlærer for hans barn. Jacob Bull og Vincents Stoltenberg foresto innkjøp av den første brannsprøyte til Tønsberg. Barn: a. Jacob Bull, f.1705, d. 1730. b. Otto Bull, f.1706, d. i København mellom 1753 og 1765. G. 1730 m. Gunhild Christine Bloch. c. Andreas Bull, f.1707, d.1743. G. 1732 m. Petronelle Sophia Petersdtr. Juell, f. i Christiania. d. Henrich Bullm f.1708, d.1745. G.1)m. Anna Maria Marcusdtr. Faye, f.på Voss 1716. G.2) 1740 m. Maren Cathrine Henrichsdtr. e. Peder Bull, f.1709, d. 1785. G. 1734 m. Elisabeth Marcusdtr. Faye. f. Ditlev Bull, f.1711, d.1787. G. 1741 m. Justine Margrethe Mancin. g. Herman Bull, f. 1712, d.før 1766. h. Barbara Marie Bull, f.1714, d.1715. i. Frantz Bull, f.1716, levde 1761. G. 1740 med sitt nærsøskenbarn Anne Petronelle Ejlertsdtr. Stoltenberg. k. Jens Jacobson Bull (se denne), f.1718, d.1804. G. 1)1755 m. Axiliana Christina Smith, g.2) ca.1763 m. Kirsten Vincentsdtr. Stoltenberg (se denne). l. Johan Bull, f. 1719, d.1763. G.m. Helene Cathrine Ferrøe. m. Nicolay Bull, f.1721, d.før 1766. n. Frederik Bull, f. ca. 1724, d. før 1766. o. Christian Bull, f. 1726, d. 1803. G. 1763 m. Karen Vincentsdtr. Stoltenberg. p. Martinius Bull, f.1727, d.1743. q. Hans Jørgen Bull, f. 1729, d. 6 dager gammel. r. Barbara Marie Bull, f. 1730, d. 1766. G.m. Jacob Melhuus i Egersund. Det skal enda være to barn. 1 gutt og 1 pike. De må være født og døde i tidsrommet 1721-26. | Bull, Jacob Jacobsen * (I69971)
|
| 16384 | {geni:occupation} Kjøpmann. {geni:about_me} '''Augustinus Bøyesen''' WIfe: [http://www.geni.com/people/Maren-B%C3%B8yesen/6000000014503838237 Maren Suur] ===Children=== # [http://www.geni.com/people/Andreas-B%C3%B8yesen/6000000014566449843 Andreas Boyensen] - 19 Oct 1761 - Bragernes # [http://www.geni.com/people/Casper-B%C3%B8yesen/6000000014566928031 Casper Boyensen] - 19 Feb 1763 - Bragernes # [http://www.geni.com/people/Rebecka-B%C3%B8yesen/6000000014566819201 Rebecka Boyesen] - 20 Feb 1764 - Bragernes # [http://www.geni.com/people/Anna-B%C3%B8yesen/6000000014566864434 Anna Boyensen] 31 May 1765 - Bragernes # [http://www.geni.com/people/Morten-B%C3%B8yesen/6000000014566836299 Morten William Hamon Boyensen] - 18 Aug 1769 - Bragernes # [http://www.geni.com/people/Anna-Boyesen/6000000012935082761 Anne Martina Boyesen] - 14 Sept 1772 - Bragernes # [http://www.geni.com/people/Ingabor-B%C3%B8yesen/6000000014566926278 Ingabor Boyesen] - 8 Nov 1773 - Bragernes ===Parish register=== * Birth and baptism records 1761, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 190-191: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-46 Andreas Boyensen]- 19 Oct 1761 - Bragernes * Birth and baptism records 1763, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 204-205: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-53 Casper Boyensen] - 19 Feb 1763 - Bragernes * Birth and baptism records 1764, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 212-213: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-57 Rebecka Boyesen] - 20 Feb 1764 - Bragernes * Birth and baptism records 1765, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 224-225: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-63 Anna Boyensen] 31May 1765 - Bragernes * Birth and baptism records 1769, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 268-269: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-85 Morten William Hamon Boyensen] - 18 Aug 1769 - Bragernes * Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), Birth and baptism records 1772, page 306-307: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-104 Anne Martina Boyesen] - 14 Sept 1772 - Bragernes * Birth and baptism records 1773, Buskerud county, Bragernes, Parish register (official) nr. I 5 (1759-1781), page 316-317: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8451&idx_id=8451&uid=ny&idx_side=-109 Ingabor Boyesen]- 8 Nov 1773 - Bragernes | Bøyesen, Augustinus (I72971)
|
| 16385 | {geni:occupation} Kjøpmann. | Kahrs, Christopher (I21599)
|
| 16386 | {geni:occupation} Kjøpmann. Dansk Visekonsul. Proprietær på Moldegård | Møller, Peter Richardus (I99234)
|
| 16387 | {geni:occupation} Kjøpmann. Grunnlegger av firmaet A. Brodtkorb i Vardø {geni:about_me} '''Andreas Esbensen Brodtkorb''' ===Sources=== * Birth and baptism records 1795, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 143: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-75 Andreas Esbensen Brodtkorb] | Brodtkorb, Andreas Esbensen (I97257)
|
| 16388 | {geni:occupation} Kjøpmann/Banksjef | Platou, Christian Frederik Stoud (I72757)
|
| 16389 | {geni:occupation} Kjøpmann/Borgermester | Platou, Gabriel Andreas Stoud (I51530)
|
| 16390 | {geni:occupation} kjøpmansdatter | Kongel, Clara Marie Eilersdotter (I74655)
|
| 16391 | {geni:occupation} Kjøtt- og konservesfabrikk i Odense | Eckhoff, Bjarne Absalonsen (I99496)
|
| 16392 | {geni:occupation} Klesvever og køpmann | Bugge, Johan Peter (I98579)
|
| 16393 | {geni:occupation} klinkar i B.M.V. | Askeland, Reidar Augustson (I55852)
|
| 16394 | {geni:occupation} Klockare i Lyngen | With, Michel (Michael) Larsen (I97949)
|
| 16395 | {geni:occupation} kloker på Støren, Klokker {geni:about_me} Jøris Torsteinsen WITHE [1166] 1661 - ABT 1700 RESIDENCE: Cand. theol. (Hornemann: 7 barn !) OCCUPATION: Klokker på Støren BIRTH: 1661, (Joritz/Juritz/Jørgen/Georg) Åsskard, Stangvik DEATH: ABT 1700 Father: Torstein Sebastiansen WITHE Mother: Dorothea HANSDATTER Family 1 : Anna Kirstine Pedersdatter SCHJELDERUP MARRIAGE: 3 Apr 1695, Støren, ST (ca. 1688 ?) Elisabeth Jørisdatter WITHE +Torstein Jørissen WITHE Richard Nicolay Jørissen WITHE Kilde: nermo.org | Withe, Jøris Torsteinsen (I34971)
|
| 16396 | {geni:occupation} Klokkar {geni:about_me} Hans Jakob Wulf var klokker i Vinje. | Wulf, Hans Jacob (I97113)
|
| 16397 | {geni:occupation} Klokkar | Arnoldsen De Fine, Jens (I47287)
|
| 16398 | {geni:occupation} Klokkar i Norddal, lærar, bonde {geni:about_me} =='''NB: Skrivemåte ifølgje Ættebok for Norddal: Ivar Høeg Krohn.'''== | Krohn, Ivar Høeg Ludolphsen (I69079)
|
| 16399 | {geni:occupation} Klokker {geni:about_me} Han og Anna Helena Falck fikk ekteskapsløyve i Bergen stift den 2. juli 1717. ---------------------------------------------------------------------- Wilhelm Mentzsøn SCHJELDERUP [750] 1694 - 1746 * RESIDENCE: 1746, Skifte. 8 barn, 4 sønner og 4 døtre. Bosatt på Flåvær, Herøy * OCCUPATION: Klokker i Hærø, Sunnmøre * BIRTH: 1694, Løten, HE * DEATH: 1746, Flåvær, Herøy, Sunnmøre (1745 ?) * EVENT: 1718, Kjøpe handelsstedet Flåvær av Povel Claussen Svertz * EVENT: 1724, Skjøtet ov. Flåvær til svog. Michel Melchiorsen Falch (panth.) Father: Mentz Olsen Darre SCHJELDERUP Mother: Anna Pedersdatter JESSEN Family 1 : Anna Helene Melchiorsdatter FALCH * MARRIAGE: 1717 1. +Melchior Wilhelmsen SCHJELDERUP Family 2 : Siri Helena Olsdatter FLOBERG * MARRIAGE: 24 Mar 1720, Verdal (Herøy ?) 1. +Olave Karine Willumsdatter SCHIELDERUP 2. Anne Helene Villumsdatter SCHJELDERUP 3. +Stevelin Villumson SCHJELDERUP | Schielderup, Wilhelm Mentzson (I46923)
|
| 16400 | {geni:occupation} Klokker {geni:about_me} Hardanger historielag tidsskrift nr. 12 1961 av Olav Kolltveit: Peder Olson var son til klokkaren Ola Pederson Løgit i Ullensvang og soneson til sokneprest Peder Rasmussen Løgit. Han var fødd i 1702 som den yngsteav 7 søsken. Han drog 19 år gamal til Bergen i gullsmedlære. Etter 5 års læretid i Bergen, drog han til København som handverkssvein og arbeidde 5 år på ymse stader i Danmark, kanskje også i Tyskland. Han vart ein flink gullsmed,men han nytta all si fritid til å samla boklege og praktiske kunnskapar og røynsler. Han kom heim igjen til Noreg i 1740, og fekk plass som huslærar hjå presten Blytt på Voss. Han fekk då ein attest hjå sokneprest Winding der detheiter: "Han er et ret Guds barn både af oplyst sjæl og af et kristelig levned i en uforfalsket tro - jeg kan af al Guds sandhed give hannem det skudsmaal at han er en Nathanael uden svig." Prost N. Hertzberg skreiv mellom anna: " Denne mand nød i sin tid en ualmindelig agtelse, tiltro og kjærlighed i menighederne, formedelst hans kjærlighed til sandhed, hans blide, godmodige og muntre omgang. Var han end kun klokker, virkede han dog ved sine omreiser i menighederne på overhøringer, som det kaldtes og brugtes, i kristendomskunnskab kraftig til at utbrede religiøs kundskab og dens sande frugter; han var såre vel oplyst i saliggjørelsens lære,gjennomtrængt av den, forsto fattelig at udvikle den ved katekisation, og den godmodighed, saktmodighed og høitidelige alvor, hvormed han gjorde dette, havde velsignet virkning på ældres og yngres hjerter." Peder Olson var ikkje berre ein framifrå gullsmed og klokkar, han var og ein praktisk bonde. I Danmark hadde han lært både fruktdyrking og hagebruk. Han var den første i dei traktene (Ulvik) som kunne kunsten å foredla aplane. Han var heller ikkje så lite heime i lækjarvitenskapen, og i hagen sin dyrka han mange lækjarurter, og han etterlet seg ei heil samling med reseptar. I Danmark hadde han også lært seg å snakke tysk, som på den tida var mykje brukt i Danmark. Det er nok han som har lært Kristoffer Sjurson Hjeltnes å snakke tysk. Mellom dei papira han etterlet seg, finn me mange oppskrifter på tysk. Han flytte attende til Ullensvang i 1747 og døydde der i 1786, 84 år gamal. | Olson, Peder Olson (I81360)
|