Notater
Treff 16,751 til 16,800 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 16751 | {geni:occupation} Lagman på Öland. {geni:about_me} Peder Erlandsson Bååt Nr 3 Lagman över Öland Död 1540 | Erlandsson Bååt till Fituna, Peder dä (I93181)
|
| 16752 | {geni:occupation} Lagman/dommer i Trondheim, Lagmann i Trondheim 1623-1631, Lagmann, Lagmann over Trøndelag og Jemtland {geni:about_me} =Peder Mortenssøn Grum= Notater fra http://ahrenkiels.dk/toldsted/per03917.htm * Usikker etterslekt. Lauruts Ploug Borberg: Slægtebog over Familen Borberg Med Oplysninger om ....: * Ble som barn satt i Latinskole (trolig Ribe) men "hans Ingenium oc Nemme vilde ikke falde dertil". Omflyttes da til Dansk Skole til sitt 15. år (1587). *Kom deretter i tjeneste som Dreng og Håndskriver hos adelsmannen Jacob Trolle til Sonerup på Sjælland. *Da Jacob Trolle fikk Trondhjem len, overdrog han til Grum å lede lenets skrivestue på Kongsgården i Trondhjem til sin død 1601. *Etter å ha avlagt regnskap inntil 1603 reiste han til Danmark. På Christian IV's bror, Hertug Ulrichs anbefaling han - etter igjen å være dradd til Trondhjem - av den nye lensmannen Sten Bille, utnevnt til fogd i Jemtland. I Jemtland ble Grum i 8 år, tilKalmarkrigen brøt ut 1611, og svenskene overtok provinsen. Da begav han seg til Trondhjem og ble av lensmannen under krigen brukt som sendebud til kongens kansler Christian Friis i Kjøbenhavn. * 1612 utnevnte Hr. Sten Bille ham til fogd i Fosen len. Han hadde denne stillingen til 1619. * Da Jacob Pedersøn "skal være endel bedaget skrøpelig mann", så han ikke lenger kunne forestå lagmannsbestillingen, og selv ba om å bli entlediget, ble fogd i Nordmøre, Peder Grum, ansatt i hans sted 22. februar 1623 (N.R.R. V, 226). *22/2-1623 utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jemtland. Andre kilder: * Han var skriver på Trondheim gård i 7 år. * Nevnt 28/10-1604 da han bevitnet et tingbrev (DN XIV s.157), og ifølge hans gravskrift så skulle han ha vært fogd over Jemtland len i 7 år, og han må da ha blitt fogd nettop i 1604. Senere ble han fogd over Nordmøre len. * Her hadde han søkt å bereike seg mest mulig ved ulovlig beskatning og almuen klaget til lensherren Tage Thott, som tok seg av deres sak og gav dem erstatning for hva Peder Grum ulovlig hadde avkrevd dem. Da Peder Grum døde 1632, uten å ha betalt igjen disse pengene, må hans enke, Kristen Nielsdatter, betale 700 rdl. som straff og erstatning. Hun sitter igjen med svære eiendommer og synes selv å være meget driftig i å formere sin eiendom. * Nevnes som fogd i lensregnapene 1609 og 1611. * Han var lagmann i Trondheim 22/2-1623 (NRR bd.V s.296) og i Jemtland 1625. Stod i embetet til sin død 30/-1631. * Født i Astrup (Jylland) 22/2-1572 og var først sogneprest der. * Grums likferd i Trondhjem Frue Kirke 3/5-1631. Schelderups fyldige likpreken er gjengitt i: Lauruts Ploug Borberg: Slægtebog over Familen Borberg Med Oplysninger om .... * Boet ble delt mellom hans hustru Kristine (Kiersten) og hans bror Niels (i Danmark). Broberg antyder i en parentes (Ingen barn?), men det må være feil. I 1684 ble det holdt skifte etter Hans Pedersen Leth og Karen PettersdatterGrum. * Datteren Karen kan ha vært umyndig, og hennes arvedel kan ha blitt ivaretatt av moren Kristine. * Hans bror Poul var død (1619), og om søster Karine levde vites ikke. Broren Niels kan ha ivaretatt eventuelle arvedeler for dem. De hadde hele livet bodd i Danmark. NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind VI, side 39: * Peder Grym paa Suinmouffue b vij march smør NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V * Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567, Oslo 1943. Kronnenns finde schatt aff nordlanndske len 1567 : Side 245 aff Tiidsfiord: Annders Grymmsen 1/2 otterskinn (slektning?) Side 245 aff Offotz fiord: Grym Nielsen 1/2 daller (slektning?) Side 248 aff Oxze fiord: Niels Grym j daller (slektning?) Side 251 Kronnenns restanntzs finnde skatt aff Saltenn: Grym Nielsenn 1/2 daller Jonn Grymsenn j dyneuerd Diplomatarium Norvegicum VIII, Bergen, 16 september 1527, side 573 nevner Pedher Grym. Diplomatarium Norvegicum XIV, Stockholm, 15 oktober 1527, nr 585, side 557: Kong Gustav af Sverige anmoder atter Erkebiskop Olaf af Trondhjem om at gribe den fra Dalerne til Norge indkomne Skalk (den foregivne Nils Sture) tillige med Peder Grum, saa at de i Henhold til Overenstkomsten i Malmø kunne kommei hans Hænder. Diplomatarium Norvegicum XIV, Stockholm, 21 oktober 1527, nr 587, side 559: Kong Gustav af Sverige takker Erkebiskop Olaf af Trondhjem for Hjemsendelsen af Hr. Peder Kantzler og M.Knud Erikssøn samt fornyer sin Anmodning om at faa den Bedrager, der kalder sig Hr. Sten Stures Søn, tillige med Peder Grum anholde og udleverede i Henhold til Malmørecessen. Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660. Side 90. Skrivere på Trondheimsgård: 1597-1604 Peder Mortensen Grum. * Nevnes i lensregneskapet som den som kvitterte for Trondheimsgård i 1599/1600 (lens2.2). Også nevnt som skriver der 6. juli 1599. I hans gravskrift heter det at han kom med Trolle i 1596 og at han var skriver i 7 år. Han ble senere fogd både i Jemtland og Møre. Ble også lagmann i Trondheim. | Grum, Peder Mortenssøn (I89244)
|
| 16753 | {geni:occupation} Lagmand i Trondhjem, Lagmann {geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok#Adelus_Benkestokk_og_Henrik_J.C3.B8rgenson_Staur http://vestraat.net/iea-o/p697.htm#i26818 http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000070.html#I12662 ABT 1560 - ABT 1609 * RESIDENCE: Kjent fra 1578 * OCCUPATION: Lagmann i Trondheim * BIRTH: ABT 1560, til Bremsnes og Malserød (Halserød ?) * DEATH: ABT 1609, (1599 ?) -------------------- Søn af Jørgen Pedersen Staur og Margrethe Kristoffersdatter. Død maj/juni 1609 i Trondhjem. Efter i flere aar at have været foged i Romsdalen fik han af befalingsmanden paa Trondhjem gaard, Christen Friis til Borreby, expentanse paa Trondhjems lagmandsembede, paa hvilket han 27. juli 1589 ogsaa modtog kgl. confirmation. Fra 6. dec. 1597 var han tillige lagmand i Jemteland -------------------- Ekteskap: Adelus Benchestok ca. 1546 Hendrik giftet seg med Adelus Benchestok, datter av Anders Benchestok og Ukjent, ca. 1546. (Adelus Benchestok ble født ca. 1525 i Meløy, Nordland og døde i 1604.) | Staur, Henrik Jørgensen til Halserød (I75013)
|
| 16754 | {geni:occupation} lagmand i Tønsberg fra 1581-1597, Lagmann i Tønsberg, Rådmand i Tønsberg {geni:about_me} d. 15 Feb 1600. Rådmand i Tønsberg 1576; borgmester sst. 1580; lagmand sst. 1582. | Lauritsen, Jørgen (I66028)
|
| 16755 | {geni:occupation} Lagmand over Hedemarkens og Oplandenes Lagdømme, Justitsraad {geni:about_me} * [https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/XYGP-HNR Dåp] (familysearch). * [https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWDN-9QM Første bryllup] (familysearch). * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7508&idx_id=7508&uid=ny&idx_side=-107 Første bryllup] (kirkebok) - Omtalt som "Laugmann Jentoft". * Kona har blitt enke ved [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f18010417&personpostnr=3770&merk=3770 folketellingen 1801]. * Det er usikkert nøyaktig når hans andre bryllup står, og moren til barna er oftest heller ikke oppgitt. Må spore opp enten hans første kones dødsdato eller hans andre bryllup. | Jentoft, Johan Arndt (I49170)
|
| 16756 | {geni:occupation} Lagmand, stadsfysikus, Kanselliråd, Medisiner. Stadsfysicus i Trondheim 1719, Rådmann og borgermester Trondheim, Stadsfysicus (medisiner) | Dons, Paul Pedersen (I64862)
|
| 16757 | {geni:occupation} Lagmann i Fr.stad | Holck, Oluf Lauritssøn (I66029)
|
| 16758 | {geni:occupation} Lagmann i Gulating, Lagmann i Gulating{geni:about_me} Han var lagmann i GulatingAlias: Jacob Jacobsen{geni:hair_color} {geni:eye_color} {geni:height_1} {geni:height_2}, lagmann?, Lagmann i Bergen, lagmann i Gulating {geni:about_me} Han var lagmann i Gulating Alias: Jacob Jacobsen | Jørgensen, Jakob (I98481)
|
| 16759 | {geni:occupation} lagmann i Nordland, fogd og lagmann | Angell, Peter (I66360)
|
| 16760 | {geni:occupation} Lagmann i Opplandene, lagmann opplandene 1517-1549 {geni:about_me} Dyre hadde Solør i Len i 1525 og brukte første variant av Kanevåpenet -------------------- Lagmann over Opplandene. Antakelig født på gården Lunner hvor faren bodde på Hadeland omkring 1480-1483. Nevnt første gang 1514 og siste gang 1542. Død før 1548. Kilde: Ole Arild Vesthagen. Nedtegnet av Dag Marius Hestvik. -------------------- http://www.ivarfylling.com/ivar-aner/a1.htm#i970 : Dyre Sevaldsen Hanastad vart fødd før 1514 og døydde etter 1542. Generelle notat: På Hanastad, Østre Toten Lagmann på Oplandene http://users.sisna.com/mhobart/Norway/Laingen/wc_toc.htm | Lunner, Dyre Sevaldsson (I74343)
|
| 16761 | {geni:occupation} Lagmann i Skien | Gyldenpalm, Eiler Hagerup De (I50400)
|
| 16762 | {geni:occupation} Lagmann i Stavanger {geni:about_me} Karen Koll, datter av (mulig) Tore Torkjellsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 i Nessa, Nedstrand og døde ca 1540 i Valen, Kvinnherad, Hordaland i en alder av omkring 70 år. (Arne Kvitrud:) I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdson. De hadde sønnen Kristoffer Trondson på Seim i Kvinnherad. Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enka (Karen Koll) til Trond Sigurdson giftet seg med Fartegn Matsson. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdson var gift med ei søster til Sigurd Matsson på Talgje. Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da Fartegn Matssons sønn Samson Fartegnson ble født. Karen Koll er ikke kjent fra samtidige kilder. Om Karen Koll har levd vet vi ikke, heller ikke hvem hun i så fall var gift med eller når hun levde. (VFS:) Det er grunn til tvil om Karen Koll virkelig var Kristoffer Trondsens mor. Karen giftet seg (trolig) med Trond Sigurdsen Seim. Barn i dette ekteskapet var: i. Kristoffer Trondsen Seim ble født ca 1495 og døde ca 1565 i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung. Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Schanke. ii. Magdalena Trondsdatter Rustung ble født i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena. Magdalena giftet seg med Laurits Johannessen Galte, sønn av Johannes Torgilssen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung. Karen giftet seg deretter med Fartegn Matssen Ænes (deres barn nevnes i hans profil). ---------------------- http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~all4dad/a1.htm 23272. Tore Torkellson Koll, son of Torkell Jonsson Koll and Unknown, was born about 1425 in Norway 540 and died in 1495 in Stavanger, Rogaland, Norway 540 541 aged about 70. Other names for Tore were Tore Torkelson,541 Tore Tormodson,541 Tor Torkelson Koll,544 Tore Torkelson Koll,541 Tore Torkildson Koll,541 Tore Tormodson Koll,541 Tore Torkelson, and541 Tore Tormodson.541 General Notes: He may have been a lagmann (in Stavanger) up to 1491. Noted events in his life were: X Occupation: Lagmann from 1458 to 1490. X Alt. Death: 1491. 545 Tore married. His children were: i. Nfn Toresdatter Koll was born on an unknown date in Norway and died on an unknown date in Norway. ii. Karen Toresdatter Kold was born from about 1460 to 1467 in Norway 546 and died on an unknown date in Norway. Other names for Karen were Karen Koll, and525 Karen Nessa.525 11636 iii. Jakob Torson Koll (born from 1520 to 1530 in Indre Nessa, Nedstrand, Tysvær -------------------- -------------------- Karen var fra Nes i Ryfylke. Karen bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1 fra 1490. Karen bodde på Ænes. Kvinnherad med adresse bruk fra nv.1560. Karen og Fartegn bodde først på gården Seim, men de flyttet senere til gården Enes i Kvinnherad. Debatt i Debattforumet til Digitalarkivet om denne Karen Koll og hennes slektskap med Nils Koll mm: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37480&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=2&antinnlegg=20#anker XKAREN KOLD VAR GIFT MED TROND PÅ SEIM (RUSTUNG), dette iflg likprekenene for Staur og Theiste, se Vigerust.net. Imidlertid fremkommer det både hos Vigerust, Handegård og Kvitrud at man ikke uten videre kan stole 100 % likprekenene. En annen ting er at Karen kan ha vært gift med en Kold før hun ble gift med Trond, derav navnet. Det hevdes dessuten at hun er usikker som Sigurds mor siden ingen av hennes barn ble døpt Karen. Vi vet ikke om hun var datter avTore Koll.X Kilde: Arnfrid Mæland, Stenkjelderen | Nessa, Karen Toresdatter Kold (til Nessa Nedstrand) til til Nessa (I75007)
|
| 16763 | {geni:occupation} Lagmann i Stavanger | Rasch, Jacob Lauritzen (I71320)
|
| 16764 | {geni:occupation} Lagmann i Steig(en) (1564), sen. i Bergen og Gulating (1569), lagmann {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000052.html#I14961 Axel Fredriksen FRIDAG ABT 1525 - ABT 1585 * RESIDENCE: Bos. på Bleik, sen. på Lines i Steigen (?). 1 b. m. Else (?) * RESIDENCE: Disponerte garden Hop ved Bergen * OCCUPATION: Lagmann i Steig(en) (1564), sen. i Bergen og Gulating (1569) * BIRTH: ABT 1525, (?) (Aksel) Tyskl. (til Lines, Steigen) (ikke Ljones, Hardanger) * DEATH: ABT 1585 * EVENT: 1571, Fikk stadf. eiend.r. t. Kronens gård Bleik, Andenes (br. i 1569) * EVENT: Fikk Kronens del av tienden av Malmanger pr.gj., Kvinherad * EVENT: 1581, Fikk forleningsbrev på Fitje, Stord | Fridag, Axel Fredriksen (I75030)
|
| 16765 | {geni:occupation} Lagmann i Steigen, Lagmann i Nordland {geni:about_me} Reference: Book Lista II.435 Bjerkreim I.135. Nes I.345. Lista II.83. Tord Tronsen Benkestokk Jordanger married Kirstine Jensdtr Skjolderband, daughter of Jens Pedersen Skjolderband and Adelus Bjelland. He was born at Joranger, Luster, Norway. He was Fogd på Jæren. He Tord Trondssøn Benkestok Død 13 sep. 1587. Tord Trondssøn Benkestok til Jordanger. Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev 1578-79 forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i Stegen. Hans Børn antages at være Trond, Brynhilda og Anna. Gift _____med in 1570. He died on 13 Sep 1587. Kirstine Jensdtr Skjolderband married Tord Tronsen Benkestokk Jordanger, son of Trond Torleifsen Benkestokk Meløy and Anna Jonsdtr Haar. She Jensdatter (Skjolderbaand) En Datter af Jens Pedersen til Bro (nuværende Svanø i Søndfjord). Børn af Tord Trondssøn Benkestok og Jensdatter (Skjolderbaand): Trond Benkestok Brynhilda Benkestok Anna Benkestok Maren Tordsdatter. -------------------- Fogd fra 1573-1587 | Trondsen Benkestok, Tord til Joranger (I38249)
|
| 16766 | {geni:occupation} Lagmann i Trondheim (1659-) {geni:about_me} Hans og Giertrud var bosatt i Trondheim, hvor han var lagmann -------------------- Kilde: http://www.nose.dk/Norge/wesling.html#25 Død 12 feb. 1671, Christiania (Oslo).1. Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim den 16. mar. 1659 (NRR bd. XII, s. 243 f.). Han sto som lagmann til sin død i 1671. I sin søknad sier han at han tidligere hadde vært kommesarieskriver i 1644, siden renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 sier hans enke at Wesling hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.1 En av hans hustruer var kanskje Gjertrud Rehnes.1 Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST 7, s. 211, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavene HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.2 Skifte 26 feb. 1672, Trondheim3: hos Kirsten Hansdatter efter avdøde mann Hans Mortensen Wesling lagmann. Da som boet ej nær kunde tilstrekke den vidløftige fordringe så at der var intet for hans børn.. Gift 1° _____med Gjertrud Rehnes Død omkring 1661. SE NST 7, s. 330. Gift 2° _____4,1med Kirsten Hansdatter K.... Den 26. febr. 1672 holdt Hans Weslings enke, Kirsten Hansdatter skifte efter ham, men det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15. mai 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. I 1671 søker Kirsten om å få nyte godtgjørelse av lagmannsinntektene lik som andre lagmannsenker gjør. Hun sier da at hun har tolv barn i live (NK. bd. II, s. 86).1 Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST bd. 7, s. 211, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavene HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.2 ?? Grundet at Niels Adsersen Bie optræder som verge kan det tænkes at hun er søster til Inger Hansdatter gift med guldsmed i Trondheim Anders Andersen (Heise). ?? Skifte 15 mai 16775: Avdøde Kiersten sl. lagmann Weslings, de eldste barn med første qv. arvet 224 Rd., verge Niels Adsersen [Bie].. Børn af Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes: 2.1. Caspar Hansen Wesling, f. omkr. 1645 3.1. Hans Hansen Wesling 4.1. Nikolas Hansen Wesling 5.1. Jørgen Hansen Wesling 6.1. Henrik Hansen Wesling 7.1. Anne Cathrine Wesling, d. 1696 8.1. Morten Hansen Wesling, f. 1657 Børn af Hans Mortensen Wesling og Kirsten Hansdatter K....: 9.1. Ane Martha Hansdatter Wesling, f. omkr. 1661, d. 1733 10.1. Fredrik Hansen Wesling, f. omkr. 1665, d. 1715 11.1. Gjertrud Hansdatter Wesling, d. 1739 12.1. Ingeborg Hansdatter Wesling | Wesling, Hans Mortensen (I34857)
|
| 16767 | {geni:occupation} Lagmann i Viken/Oslo og Tønsberg/Tunsberg (fra 1507), Rådmann i Tønsberg, Lagmand i Tønsberg fra omkr. 1502-1507 til ca. 1533, Lagmann i Tønsberg, Rådmann 1480-1490, Lagmann 1507-1533 {geni:about_me} Jon Jonssøn Packe var Lagmann i Tønsberg. Han giftet seg med Thale Paalsdatter, datter av Karin. Jon Jonssøn Packe ble født circa 1445. Han var sønn av Jon Haraldssøn Packe. Jon Jonssøn Packe døde den 8 juli 1534 i Tønsberg, Vestfold. Barn av Jon Jonssøn Packe og Thale Paalsdatter Marthe Jonsdatter Packe f. ca. 1510, d. 25 okt. 1581 -------------------- Thale Født 1480-årene3. Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. «Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil.» (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet). Er muligvis datter af hustru Karins ekteskap med lagrettesmann Mattis Nielsson på Tufte i Gjerpen.4 Nevnes som Jon Jonsson Packes enke i 1539, men har før 1543, ektet Søfren Jenssøn Ros som dengang kalles «Seffren scriffuer» og var borger i Skien.5 Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit »obnne breff« med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun »ickæ sielffue haffuer indsegll«. I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke- overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt «som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot «Oluff skeruen oc hans metarffinge» angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av «hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått «met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde». Gift 1° _____med Jon Jonsson Packe Død 8 jun. 15346. Søn af Jon Packe. Lagmand i Tønsberg fra omkr. 1502-1507 til ca. 1533. Blandt hans efterkommer nevnes borgermester i Tønsberg Anders Thurmann (død ca. 1647) som en mulighed.7 I optegnelser af Tønsbergske Lagmand har lagmand Peder Andersøn, skrevet følgende tilføjelse i Kalendariet: VI. Idus Jun. Obitus Johannis Packe legiferii anno domini 1534.6 Mulige brødre eller nært beslægtede til Jon Jonsson, kan være: Tormod Packe, der nævnes som rådmand i Tønsberg 1494 (DN V 967); Thorljot Packe, der nævnes [15]10 (DN X 302); Svein Packe "de Norwegia" ved Rostocks Universitet1504 (Norske Saml. Bd. 1, s. 81). Diplo. Norveg. II, 1039 (22. mai 1511 i Tønsberg): Knut Knutssön til Morland pantsætter forskjellige Gaarde i Bergs Sogn paa Brunlanes til Jon Jonssön (Pakke), Lagmand i Tönsberg, for et Laan af 150 Mark i danske Penge. Diplo. Norveg. II, 1052 (3. aug. 1515 i Tønsberg): Hr. Knut Knutssön til Morland pantsætter til Jon Pakke, Lagmand i Tönsberg, for 150 Mark danske 3 Gaarde i Borgesyssel, som skulle beholdes som Brugspant, indtil Gjælden betales. Diplo. Norveg. II, 1066 (3. juni 1520 i Oslo): Hans Mule, Hövedsmand paa Akershus, kundgjör, at da nogle Gaarde ikke ere mere værd end de ifölge fremlagte Pantebreve (uden Tvivl No. 1039 og 1052) ere pantsatte for til Jon Pakke, skal denne efter kongelig Befaling beholde Gaardene til evig Eie, hvorfor han betalte et forgyldt Sölvbæger af 100 Marks Værd. Den 5. aug. 1533 i Tønsberg bedvidner han et brev af Ottilia Ottesdatter og kalles da «lagman i forne Tonsberg».8 På "Kongehyldningen" af 3. april 1508 (DN. III, 1043) har lagmand «Jon Packæ» vedhængt sit segl, men dette dokument er desværre bortkommen i Det danske Rigsarkiv. Ligeledes har han på et brev dat. 1527 (DN. V, 1054) vedhængtet segl, men dette brev er der ikke henvisninger til i registrene hvorfor det ikke er fundet på Det danske Rigsarkiv. Men på et brev dat. 2. marts 1507 (DN. IV, 1047), der endnu idag opbevares på Bergens museum, har lagmand Jon Jonssøn, vedhængt et segl, men det er desværre så utydeligt, at det kan være svært at afgøre om det et våben eller blot et bomærke. Kunngjør 2. mars 1507 sammen med byfogeden og en rådmann salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann. Den 3. april 1508 utsteder han sammen han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og legmenn, deriblandt lagmennene i Oslo, Borgesyssel og Viken, efter opfordring av den utvalgte kong Christiern (2.), vidisse av riksrådets skrivelse til almuen i Skienssyssel av 3. juli 1449 angående Christiern 1.s arverett til Norge. Han kalles her Jon Packe, ellers oftest Jonsson. Den 22. mai 1511 pantsatte Knut Knutsson (Båt) til Moland, 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes, til ham for et lån på 150 mark i danske penger. Den 3. aug. 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgesyssel. Disse gårder fikk lagmannen senere (3. juni 1520) overdratt av kongen til «evig eiendom» mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag. Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebriktsson av 25. juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen. Knapt et år efter, den 8. juni 1534 døde han. Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson, som i 1480- og 1490-årene nevnes som rådmann i Tønsberg, og regnedesvisstnok til lavadelen. Gift 2° _____med Søfren Jenssøn Ros Skrev sig fra Horsens, og hadde i 1537 vært velbyrdig Peder Skrams foged i Skiens-syssel, og blev før 1549 borgermester i Skien, i hvilket embede han ennu forekommer i 1558. Nevnes 1561 som lagmann i Skien, men tituleres 1566 «borgemester i Schien nu i lagmands sted» Nevnt i Diplo. Norveg.: IV 823, 1120; VI 750; VII 796; VIII 735; X 734, 750 f.; XIII 731; XXI 972, 1019, 1069. Børn af Thale og Jon Jonsson Packe: 4.2. Marthe Jonsdatter, f. omkr. 1510, d. 1581 5.2. Jon Pakke http://www.nose.dk/Norge/holch.html -------------------- Thale Født 1480-årene3. Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. «Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil.» (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet). Er muligvis datter af hustru Karins ekteskap med lagrettesmann Mattis Nielsson på Tufte i Gjerpen.4 Nevnes som Jon Jonsson Packes enke i 1539, men har før 1543, ektet Søfren Jenssøn Ros som dengang kalles «Seffren scriffuer» og var borger i Skien.5 Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit »obnne breff« med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun »ickæ sielffue haffuer indsegll«. I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke- overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt «som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot «Oluff skeruen oc hans metarffinge» angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av «hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått «met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde». Gift 1° _____med Jon Jonsson Packe Død 8 jun. 15346. Søn af Jon Packe. Lagmand i Tønsberg fra omkr. 1502-1507 til ca. 1533. Blandt hans efterkommer nevnes borgermester i Tønsberg Anders Thurmann (død ca. 1647) som en mulighed.7 I optegnelser af Tønsbergske Lagmand har lagmand Peder Andersøn, skrevet følgende tilføjelse i Kalendariet: VI. Idus Jun. Obitus Johannis Packe legiferii anno domini 1534.6 Mulige brødre eller nært beslægtede til Jon Jonsson, kan være: Tormod Packe, der nævnes som rådmand i Tønsberg 1494 (DN V 967); Thorljot Packe, der nævnes [15]10 (DN X 302); Svein Packe "de Norwegia" ved Rostocks Universitet1504 (Norske Saml. Bd. 1, s. 81). Diplo. Norveg. II, 1039 (22. mai 1511 i Tønsberg): Knut Knutssön til Morland pantsætter forskjellige Gaarde i Bergs Sogn paa Brunlanes til Jon Jonssön (Pakke), Lagmand i Tönsberg, for et Laan af 150 Mark i danske Penge. Diplo. Norveg. II, 1052 (3. aug. 1515 i Tønsberg): Hr. Knut Knutssön til Morland pantsætter til Jon Pakke, Lagmand i Tönsberg, for 150 Mark danske 3 Gaarde i Borgesyssel, som skulle beholdes som Brugspant, indtil Gjælden betales. Diplo. Norveg. II, 1066 (3. juni 1520 i Oslo): Hans Mule, Hövedsmand paa Akershus, kundgjör, at da nogle Gaarde ikke ere mere værd end de ifölge fremlagte Pantebreve (uden Tvivl No. 1039 og 1052) ere pantsatte for til Jon Pakke, skal denne efter kongelig Befaling beholde Gaardene til evig Eie, hvorfor han betalte et forgyldt Sölvbæger af 100 Marks Værd. Den 5. aug. 1533 i Tønsberg bedvidner han et brev af Ottilia Ottesdatter og kalles da «lagman i forne Tonsberg».8 På "Kongehyldningen" af 3. april 1508 (DN. III, 1043) har lagmand «Jon Packæ» vedhængt sit segl, men dette dokument er desværre bortkommen i Det danske Rigsarkiv. Ligeledes har han på et brev dat. 1527 (DN. V, 1054) vedhængtet segl, men dette brev er der ikke henvisninger til i registrene hvorfor det ikke er fundet på Det danske Rigsarkiv. Men på et brev dat. 2. marts 1507 (DN. IV, 1047), der endnu idag opbevares på Bergens museum, har lagmand Jon Jonssøn, vedhængt et segl, men det er desværre så utydeligt, at det kan være svært at afgøre om det et våben eller blot et bomærke. Kunngjør 2. mars 1507 sammen med byfogeden og en rådmann salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann. Den 3. april 1508 utsteder han sammen han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og legmenn, deriblandt lagmennene i Oslo, Borgesyssel og Viken, efter opfordring av den utvalgte kong Christiern (2.), vidisse av riksrådets skrivelse til almuen i Skienssyssel av 3. juli 1449 angående Christiern 1.s arverett til Norge. Han kalles her Jon Packe, ellers oftest Jonsson. Den 22. mai 1511 pantsatte Knut Knutsson (Båt) til Moland, 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes, til ham for et lån på 150 mark i danske penger. Den 3. aug. 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgesyssel. Disse gårder fikk lagmannen senere (3. juni 1520) overdratt av kongen til «evig eiendom» mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag. Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebriktsson av 25. juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen. Knapt et år efter, den 8. juni 1534 døde han. Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson, som i 1480- og 1490-årene nevnes som rådmann i Tønsberg, og regnedesvisstnok til lavadelen. Gift 2° _____med Søfren Jenssøn Ros Skrev sig fra Horsens, og hadde i 1537 vært velbyrdig Peder Skrams foged i Skiens-syssel, og blev før 1549 borgermester i Skien, i hvilket embede han ennu forekommer i 1558. Nevnes 1561 som lagmann i Skien, men tituleres 1566 «borgemester i Schien nu i lagmands sted» Nevnt i Diplo. Norveg.: IV 823, 1120; VI 750; VII 796; VIII 735; X 734, 750 f.; XIII 731; XXI 972, 1019, 1069. Børn af Thale og Jon Jonsson Packe: 4.2. Marthe Jonsdatter, f. omkr. 1510, d. 1581 5.2. Jon Pakke http://www.nose.dk/Norge/holch.html -------------------- Thale Født 1480-årene3. Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. «Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil.» (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet). Er muligvis datter af hustru Karins ekteskap med lagrettesmann Mattis Nielsson på Tufte i Gjerpen.4 Nevnes som Jon Jonsson Packes enke i 1539, men har før 1543, ektet Søfren Jenssøn Ros som dengang kalles «Seffren scriffuer» og var borger i Skien.5 Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit »obnne breff« med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun »ickæ sielffue haffuer indsegll«. I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke- overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt «som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot «Oluff skeruen oc hans metarffinge» angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av «hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått «met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde». Gift 1° _____med Jon Jonsson Packe Død 8 jun. 15346. Søn af Jon Packe. Lagmand i Tønsberg fra omkr. 1502-1507 til ca. 1533. Blandt hans efterkommer nevnes borgermester i Tønsberg Anders Thurmann (død ca. 1647) som en mulighed.7 I optegnelser af Tønsbergske Lagmand har lagmand Peder Andersøn, skrevet følgende tilføjelse i Kalendariet: VI. Idus Jun. Obitus Johannis Packe legiferii anno domini 1534.6 Mulige brødre eller nært beslægtede til Jon Jonsson, kan være: Tormod Packe, der nævnes som rådmand i Tønsberg 1494 (DN V 967); Thorljot Packe, der nævnes [15]10 (DN X 302); Svein Packe "de Norwegia" ved Rostocks Universitet1504 (Norske Saml. Bd. 1, s. 81). Diplo. Norveg. II, 1039 (22. mai 1511 i Tønsberg): Knut Knutssön til Morland pantsætter forskjellige Gaarde i Bergs Sogn paa Brunlanes til Jon Jonssön (Pakke), Lagmand i Tönsberg, for et Laan af 150 Mark i danske Penge. Diplo. Norveg. II, 1052 (3. aug. 1515 i Tønsberg): Hr. Knut Knutssön til Morland pantsætter til Jon Pakke, Lagmand i Tönsberg, for 150 Mark danske 3 Gaarde i Borgesyssel, som skulle beholdes som Brugspant, indtil Gjælden betales. Diplo. Norveg. II, 1066 (3. juni 1520 i Oslo): Hans Mule, Hövedsmand paa Akershus, kundgjör, at da nogle Gaarde ikke ere mere værd end de ifölge fremlagte Pantebreve (uden Tvivl No. 1039 og 1052) ere pantsatte for til Jon Pakke, skal denne efter kongelig Befaling beholde Gaardene til evig Eie, hvorfor han betalte et forgyldt Sölvbæger af 100 Marks Værd. Den 5. aug. 1533 i Tønsberg bedvidner han et brev af Ottilia Ottesdatter og kalles da «lagman i forne Tonsberg».8 På "Kongehyldningen" af 3. april 1508 (DN. III, 1043) har lagmand «Jon Packæ» vedhængt sit segl, men dette dokument er desværre bortkommen i Det danske Rigsarkiv. Ligeledes har han på et brev dat. 1527 (DN. V, 1054) vedhængtet segl, men dette brev er der ikke henvisninger til i registrene hvorfor det ikke er fundet på Det danske Rigsarkiv. Men på et brev dat. 2. marts 1507 (DN. IV, 1047), der endnu idag opbevares på Bergens museum, har lagmand Jon Jonssøn, vedhængt et segl, men det er desværre så utydeligt, at det kan være svært at afgøre om det et våben eller blot et bomærke. Kunngjør 2. mars 1507 sammen med byfogeden og en rådmann salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann. Den 3. april 1508 utsteder han sammen han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og legmenn, deriblandt lagmennene i Oslo, Borgesyssel og Viken, efter opfordring av den utvalgte kong Christiern (2.), vidisse av riksrådets skrivelse til almuen i Skienssyssel av 3. juli 1449 angående Christiern 1.s arverett til Norge. Han kalles her Jon Packe, ellers oftest Jonsson. Den 22. mai 1511 pantsatte Knut Knutsson (Båt) til Moland, 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes, til ham for et lån på 150 mark i danske penger. Den 3. aug. 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgesyssel. Disse gårder fikk lagmannen senere (3. juni 1520) overdratt av kongen til «evig eiendom» mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag. Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebriktsson av 25. juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen. Knapt et år efter, den 8. juni 1534 døde han. Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson, som i 1480- og 1490-årene nevnes som rådmann i Tønsberg, og regnedesvisstnok til lavadelen. Gift 2° _____med Søfren Jenssøn Ros Skrev sig fra Horsens, og hadde i 1537 vært velbyrdig Peder Skrams foged i Skiens-syssel, og blev før 1549 borgermester i Skien, i hvilket embede han ennu forekommer i 1558. Nevnes 1561 som lagmann i Skien, men tituleres 1566 «borgemester i Schien nu i lagmands sted» Nevnt i Diplo. Norveg.: IV 823, 1120; VI 750; VII 796; VIII 735; X 734, 750 f.; XIII 731; XXI 972, 1019, 1069. Børn af Thale og Jon Jonsson Packe: 4.2. Marthe Jonsdatter, f. omkr. 1510, d. 1581 5.2. Jon Pakke http://www.nose.dk/Norge/holch.html | Packe, Jon Jonssøn (I92687)
|
| 16768 | {geni:occupation} Lagmann på Agdesiden {geni:about_me} Lagmann på Agdesiden 26.6 1632 - 1655 http://www.nermo.org/slekt/d0045/g0000031.html#I22913 *RESIDENCE: 30 Sep 1640, Underskriver dom i 'Asdal-saken' *OCCUPATION: Riksskr. Akersh. 1623. Lagmann Agdesiden 1632-55 *BIRTH: ABT 1595, (?) (Uroe) Danmark (Viborg ?) *BAPTISM: (=Vroue (ut. Vraw), Vroue sogn, Fjends herr., Viborg) *DEATH: BEF 1658 | Wroe, Augustinus Olufsen (I20393)
|
| 16769 | {geni:occupation} Lagmann på Agdesiden, Kommerceråd {geni:about_me} Lagmann på Agdesiden 25.10 1655 - etter 1700 | Undahl, Laurids Anderssen (I14820)
|
| 16770 | {geni:occupation} Lagmann på Færøyene, Amtmann i Finmarkens Amt {geni:about_me} Thorkild Fjeldsted From Wikipedia, the free encyclopedia Thorkild Jonsson Fjeldsted (1740 X 19 November 1796) (Icelandic name Þorkell Jónsson Fjeldsted) Icelandic lawyer, practised law in Copenhagen from 1763 to 1769, and from 1769 to 1772, he was Prime Minister of the Faroe Islands. After that, he moved to Norway. From 1771 he was county governor of Finmarkens amt, then county governor of Bornholm and from 1780 of Christianssand amt. In 1786 he became a county governor of Trondheim amt. He died in Copenhagen. [edit]References Løgtingið 150 - Hátíðarrit. Tórshavn 2002, Bind 2, S. 366. (Avsnitt Føroya løgmenn fram til 1816) | Fjeldsted, Torkild Jonsson (I98333)
|
| 16771 | {geni:occupation} Lagmann på Opplanda {geni:about_me} STORE MILDE Gården ligger på sørsiden av Mildehalvøya, høyt med utsikt over Fanafjorden og sørover på halvøyen. Ifølge Hjellestad, bygdebok for Fana, 1933, har det eldste bostedet mest sannsynlig ligget på haugen med utsyn både over sjø og land. Den eldste bygningen som eksiterer i dag er fra ca. 1720. Rundt Mildevågen var det sjøboder/naust og den eldste eksisterende er Mildebua med usikker datering I siste del av middelalderen var det dominikanerne XsvartbrørneX som eide gården. Jens Mortensom som var den siste abbeden i klosteret fikk gården i 1530 i gåvebrev fra kongen. Milde ble dermed herregård med skattefritak frem til ca. 1620. Skattefritaket opphørte midlertidig og eierne fikk problemer med å betale skatt. Gården gikk tilbake til kongens eie i 1624. Hans Glad, lagmann i Bergen fikk bruksretten i 1630. Kongebrevet lyder bl.a. slik: XOs elskelige Hans Glad lagmann i Bergen må besitte, nyte, bruke og beholde en vår og Norges krones gård kallet Milde med en liten øde jord derunder beliggensdes ved navn Litle Milde i Skjold skiprede, Fana sogn, I hans og hustrus oss elskelige Adelheid Hansdtr. Levetid, dog således at gården holdes ved god hevd og bygning, og årligen utgiver til oss og Norges krone ved sedvanlige årlige rettighet som derav bør gange.X Frem til 1700 var det en rekke eiere av gården. Ved flere tilfeller fikk ættlinger kjøpt gården tilbake på odel. Adelsretten med skattefritak opphørte endelig i 1692. De færreste eierne bodde på gården. | Glad, Hans Olufsen (I49669)
|
| 16772 | {geni:occupation} Lagmann, godseier, Dr. Theolog {geni:about_me} Niels Tygesen Castberg ble født omkring 1650 på garden Vågnes på Sula på Sunnmøre. Han ble innskrevet som student i København 1669 "ex Schola Bergensi". Han ble i 1672 Baccalaureus68 og benyttet da for første gangnavnet Castberg. Selv om han var utdannet teolog søkte faren om å få ham som sin medhjelper og suksessor i embetet som sorenskriver, da han "for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres". Ove Bjelkes69 svigersønn Knud Giedde anbefalte ham for oversekretæren i det danske kanselli og la vekt på farens fortjenester i den siste krig, "som Herr Gen.lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt". Niels ble 25.2.1674 utnevnt som visesorenskriver på Sunnmøre, men han tiltrådte neppe stillingen. Han fortsatte å bo i København der han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdtr. De hadde 4.4.1685 fått kongelig tillatelse til å vies hjemme i huset. 1.7.1687 undertegnet hansom vitne et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdtr. Han kalte seg da "dr." (doktor). Niels og Margrethe hadde to døtre: 1. Maria Castberg, antakelig født i København. Gift 15.7.1738 med Johan Jacob Schubart. Maria døde barnløs i 1762 og etterlot sine midler til avdøde søster Chirstens barn. 2. Chirsten Castberg, født 1689, død 20.2.1758 (se nedenfor). -------------------- Knighted by the King in 1721, allowed to take the name "Knagenhielm". -------------------- Født Niels Tygesen Knag, ble senere adlet den 19. desember 1721 under navnet Knagenhielm. ____________ http://no.wikipedia.org/wiki/Knagenhjelm Sorenskriver i Finnmark 1685 - 1688. Fogd i Finnmark 1688 - 1695. Viselagmann i Stavanger 1688 - 1695. Lagmann i Bergen 1695. Justisråd 1733. Matrikkel og beskrivelse over Finnmarka 1694 http://lenvik-museum.no/hovedside.htm (Fra arkivet) (Finnmarka). ____________ | Knagenhielm, Niels Tygesen (I20450)
|
| 16773 | {geni:occupation} Lagmann, stiftskriver {geni:about_me} Gift år 1647 i Räftsund, Jämtland. -------------------- A.K.A: Lauritz Caspersen Rist | Rist, Lorentz Casparsen (I50657)
|
| 16774 | {geni:occupation} Lagmann, Utnevnt til kansler {geni:about_me} Rådmann i Oslo. Borgermester 1560. Lagmann 1570. Kansler. Kilde: nermo.org -------------------- Jeg var rådmann i Oslo i 1544. Jeg var Kongelig kansler 1546 til 1547, Rådmann i 1559, Borgermester tidligst 23 mars 1560, senest 8 april 1564, Kongelig kansler 8 april 1564 til mai 1565. I 1567 blir Oslo beleiret og Oslos borgere brenner etter oppfordring byen sin av, For å belønne befolkningen og lindre nøden får byen 12 års skattefrihet. I tillegg får en rekke mer fremtredende borgere jordegods og andre forleninger som lønn på sin tjeneste. Jeg fikk 21 april 1567 et kannike dømme i Oslo Domskirke og fikk livsbrev på Fornebu 25 april 1568 og ble lagmann i Oslo rett før 24 april 1570 og til sin død Også far til Christopher Nilsson Stub, som var eier av godset Stubjan i Hvervenbukten på Ljan i 1620 årene. http://www.snl.no/Nils_Stub Nils Stub, død 1580, dansk-norsk lagmann, en av danskekongens sentrale representanter i Norge på 1500-tallet. Stub var en av de betrodde menn hos lensherren på Akershus Mogens Gyldenstierne, og vikarierte som Norges rikes kansler. Han var borgermester i Oslo, og fra 1570 lagmann samme sted. To protokoller fra 1572X80 med referater fra lagtingsmøtene er de eldste kildene til den jevne virksomheten ved et norsk lagting. | Stub, Niels Pedersen (I74450)
|
| 16775 | {geni:occupation} lagnad ,ukjent | Vågset, Dordi Olsdtter (I5059)
|
| 16776 | {geni:occupation} Lagretsmann {geni:about_me} Mons var Jørnilles 2. mann og de drev bruket (Gulen gnr 32 Austgulen nedre, bnr 3) til 1820. | Austgulen, Mons Lorentsson (I33669)
|
| 16777 | {geni:occupation} Lagrettemann | Bjørgo, Ole Knudsen (I44612)
|
| 16778 | {geni:occupation} lagrettemann i Kvinnherad, Farmer, Lagrettemann i Kvinnherad, Lagrettsmann Kvinnherad, Lagrettesmann i Kvinnherad {geni:about_me} Kom til Valen i Eid, Sunnhl. 1550-1563. Laurits Johannesson må være død før 1563. (Det har tidligere vært hevdet at Johannes var gift med søster til Kristoffer Trondson Rustung, Magdalena Trondsdatter Rustung, men nå har man funnet ut at han var gift med datteren til Fartegn Mattson fra Ænes. Det blir ellers vanskelig å forstå en innfløkt arvetvist.)? Han var lagrettesmann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettesmenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannes son. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og det anføres at -------------------- http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm Torsnes-greina Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter Anna til Farteign Matsson og Karen som hadde vært gift med Trond Sigurdson på Seim, LauritsX kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson [Rustung], med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettesmann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettesmenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannesson. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå be segler brevet, og det anføres at «en parderre afledner salig medt guds». Både Laurits og Farteign må da være døde. Laurits Johannesson hadde tre barn, se også skjemaet på side 202: X Johannes Lauritsson på Torsnes, gift med Herborg Torbjørnsdtr. Sandven X Magdalene Lauritsdatter, gift med Gotskalk Samsonson Sundal, se Sundal. X Karen Lauritsdatter, gift med Jakob Knutson Jørstad, lensmann i Sebø skiprede. Fra både Johannes og Magdalena fører det direkte slektslinjer til svært mange nålevende etterkommere i Hardanger. 4) Det var forresten Johannes Lauritsson som i sin ungdom måtte betale 100 daler for «sin hals». Han hadde latt segforle de til å være med Enno Brandrøk [Rustung], dvs. sønn til Kristoffer Trondson, til Sverige der de forklarte for kong Erik den XIV at adelen og bøndene i Norge ville vekk fra Danmark og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i reali teten et opprør, og det var det selvsagt dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som seinere ble henrettet i København (for noe helt annet). Se kap. 4. Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss -------------------- Hans fødselsår er noen steder oppgitt å være ca 1500, andre steder ca 1510. På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet hit. Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen somså flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen. Laurits flyttet da til Torsnes. Om Valen : http://valestiftinga.no/reidarein.htm http://www.mosli.no/p4001.htm (om ektefeller og flere barn): Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter (Anna?) til Farteign Matsson og Karen (Koll?). Karen Koll var kanskje datter av lagmann Tore Torkelson Koll og hun hadde (kanskje) først vært gift med Trond Sigurdson på Seim, (som i eldre litteratur feilaktig ble kalt Rustung). Laurits' kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson [Rustung], med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matsson. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matsson og Laurits Johannesson. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og det anføres at «en parderre afledner salig medt guds». Både Laurits og Farteign må da være døde. Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie. -------------------- Vår felles slektshistorie kap 1 Losna-ætta Mats (Amundson ?) noen etterkommere | ( Galtung) Galte Paa Torsnes, Lauritz Johannesson på Valen (I98399)
|
| 16779 | {geni:occupation} Lagrettemann og gårdbruker | Lochert, Hans Abramamsen (I97773)
|
| 16780 | {geni:occupation} Laihian kirkkoherra | Appelberg, Henrik Adolf (I72341)
|
| 16781 | {geni:occupation} Laksefiskar i Amerika | Kringlebotten, Karl Anfinn Monsson (I5254)
|
| 16782 | {geni:occupation} Land-og krigskommisær | Lassen, til Brusgård ved Randers, Peder Madsen (I66144)
|
| 16783 | {geni:occupation} Landbruksskolebestyrer | Daae, Iver Munthe Munthe (I20322)
|
| 16784 | {geni:occupation} Landflygtig fra Holland {geni:about_me} Maren Nilsdatter giftet seg med Peder Jensen. Maren Nilsdatter døde i Skjellerup, Jylland, Danmark. Hun ble født i Skjellerup, Jylland, Danmark. Barn av Maren Nilsdatter og Peder Jensen Jens Pederssøn Schjelderup+ f. c 1510, d. 1582 -------------------- Birth 1490 Fyn, Danmark, Dead 1563 Fyn -------------------- http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup/utdypning Skrevet om hendes søn: Ingenting er kjent om Jens Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning at han var fra Jylland og at faren var bonde, moren landflyktig fra Holland. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland | Borke, Maren Nielsdatter (I66009)
|
| 16785 | {geni:occupation} Landflygtig svensk baron | Gyllembourg-Ehrensvärd, Carl Fredrik Baron (I49993)
|
| 16786 | {geni:occupation} Landgravine Consort of Hesse-Kassel {geni:about_me} ==Links:== *[http://thepeerage.com/p10864.htm#i108640 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=3944 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/Margravine_Hedwig_Sophie_of_Brandenburg Wikipedia] | Brandenburg, Hohenzollern, Hedwig Sophie Landgräfin zu Hessen-Kassel (I68389)
|
| 16787 | {geni:occupation} Landgreve i Hessen-Darmstadt 1661-78 {geni:about_me} Wikipedia: English: http://en.wikipedia.org/wiki/Louis_VI,_Landgrave_of_Hesse-Darmstadt Deutsch: http://de.wikipedia.org/wiki/Ludwig_VI._(Hessen-Darmstadt) http://thepeerage.com/p10931.htm#i109308 | von Hessen-Darmstadt, Ludwig VI Landgraf (I96787)
|
| 16788 | {geni:occupation} Landgreve i Hessen-Kassel 1637-63 {geni:about_me} ==Links:== *[http://thepeerage.com/p10864.htm#i108639 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=3983 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/William_VI,_Landgrave_of_Hesse-Kassel Wikipedia] *'''Landgrave of Hesse-Kassel:''' 1637 - 1663, Until 1650 with his mother as regent >'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Wilhelm-V-von-Hessen-Kassel/6000000003446413820 William V] '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/William-VII-Landgrave-of-Hesse-Kassel/6000000005598992278 William VII] | von Hessen-Kassel, Wilhelm VI Landgraf (I96322)
|
| 16789 | {geni:occupation} Landgrevinna i Hessen-Kassel {geni:about_me} '''Links''' *[http://thepeerage.com/p11043.htm#i110427 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=16368 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/Princess_Ulrike_Friederike_Wilhelmine_of_Hesse-Kassel Wikipedia English] | von Hessen-Kassel, Ulrike Friedrike Wilhelmine Herzogin zu Oldenburg (I68319)
|
| 16790 | {geni:occupation} Landhandel i Ytre Arna | Ytre eide, Ingeborg Arnesdatter (I79072)
|
| 16791 | {geni:occupation} landhandlar {geni:about_me} http://www.scandion.no/hordaland/masfjorden/lokalhistorie/artiklar/isak/1.html | Eikemo, Isak Bendikson (I10630)
|
| 16792 | {geni:occupation} Landhandlar fyrst på Solheim, sidan I. Haugsdal | Fosse, Kristen Arnesson (I1842)
|
| 16793 | {geni:occupation} landhandler {geni:about_me} Landhandler i Vegsund. Fikk skjøte på garden med underliggende gardparter i 1803. Fikk i 1816 rett til å drive gjestegiveri for "den fiskende almue". | Mechlenburg, Iver Fredrik Hansson (I95469)
|
| 16794 | {geni:occupation} Landhandler | Strøm, Daniel Eriksen (I89140)
|
| 16795 | {geni:occupation} Landhandler i Osmundsvåg | Wiese, Danchert (I93749)
|
| 16796 | {geni:occupation} Landhandler i Vegsund {geni:about_me} Kom fra Sykkylven. Landhandler i Vegsund. Kjøpte garden Vegsund på auksjon etter svigerfaren Iver J Høgh. | Mechlenburg, Hans Jacob Nielsson (I67911)
|
| 16797 | {geni:occupation} Landhandler og gjestgiver på Eker {geni:about_me} * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7401&idx_id=7401&uid=ny&idx_side=-76 Dåp]. | Braun, Hans Jacob (I68662)
|
| 16798 | {geni:occupation} Landhandler, const. Postexpeditør | Bigum, Søren Gerhard (I93468)
|
| 16799 | {geni:occupation} Landhandler, Gaardbruger S & Postaabner | Birch, Paul Hans (I93768)
|
| 16800 | {geni:occupation} Landhandler, Godseier {geni:about_me} There could be a problem with JohannesX parents. There appear to be two cousins with the same name, one born in 1803 and one born in 1806, The father of one is Johannes Monrad, The parents of the other are Brigitte Christine Monrad and Jens Frederik Groth, but which is which? Also, it seems possible that the Johannes who married Maren Andrea Müller is different from the one who married Martha Berhnhoft. http://nermo.org/slekt/d0048/g0000037.html#I26006 gives; Birth: 22 Apr 1806, (1797/1801/1803 ?) (d.e.) Nørre Vilstrup, Skibet, Vejle, DK Baptism; eg. navn: 'Johannes Monrad Fredriksen Groth' Death: 28 May 1873, Ekle, Stiklestad, Verdal, NT Burial: 4 Jul 1873, Stiklestad, Verdal, NT Handelsmann (1845/1849). Landhandler. Godseier og gårdbruker (brukseier) på Ekle 1828, (?) (kom i pleiehjem h. morens fetter Johannes Monrad ?) 1833, Bosatt på Verdalsøra (1833/1835) (som landhandler) 1844, Ble valgt til formann for Verdals kommunalbestyrelse 1845, Bosatt på Stiklestad (som landhandler) 1850, Omtalt ved dåp av barnet f. u.e. som 'Johannes Fredriksen' 1865, Bosatt på Ekle Østre Vestre (oppgitt å være 64 år !) Forvekslet med JGM f. 1806 ? 1865, Ekle Østre Vestre. Johannes G. Monrad kom antakelig til Verdal i slutten av 1820-åra, og drev som handelsmann på Verdalsøra. Han ble etterhvert en meget rik mann. Han g. seg som enkemann til Ekle i 1847 ("med enken etter sin onkel" (?)). Han var blant stifterne av Levanger Sparebank i 1843, og styreformann i Verdal Sparebank. (Johannes G. Monrad ligger begravet under egen sten på Stiklestad kirkegård). ("enken etter sin onkel" skal vel være "enken etter sin fars fetter"). Per Nermo says: Sistnevnte JGM var s. av Jens Fredrik Groth f. 1779 og Birgitte Christine Monrad (1773-1809) fra Vejsel, d. av Johannes Monrad, sogneprest i Hvejsel (1763-96) og Øster Snede (1796-), g. i Vejle 1768 med Anna Ingeborg Stine Carstensen fra Hvejsel. Johannes Monrad Groth (1806-1873) der kaldte sig Johannes Groth Monrad var den der giftede sig Maren Andrea Muller (1805-1844), og med hende fik i hvert fald Anton Bendix Monrad *30.10.1833, +12.02.1892, ejer 'Ekle', g.m. 11.07.1856, Amalie Sofie Juel, *08.07.1835, +14.10.1889. De fik 7 børn. | Monrad, Johannes Groth Landhandler (I53313)
|