Notater
Treff 17,001 til 17,050 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17001 | {geni:occupation} Lensmann Jevnaker | Olssen Borch, Abraham (I73058)
|
| 17002 | {geni:occupation} Lensmann og bonde {geni:about_me} http://www.levie.no/Etterslekt3.html -------------------- Claus var kirkeverge 1655-1669, medlem av matrikkelkommisjonen for Lavik Skipreide 1663-1667 og lensmann i Lavik skpr.1663-1667. På høsttinget 19.okt.1667 tok Claus Breche avskjed som lensmann. Han ba futen og almuen om skussmål. "Ingen vidste hannem noget uærligt at beskylde. De takkede hannem godt". Claus var stamfar til Henrik Wergeland (tipp x3-oldefar) og kunstmaler prof.Johan Christian Dahl (tipp x2-oldefar). -------------------- Claus var kirkeverge 1655-1669, medlem av matrikkelkommisjonen for Lavik Skipreide 1663-1667 og lensmann i Lavik skpr.1663-1667. På høsttinget 19.okt.1667 tok Claus Breche avskjed som lensmann. Han ba futen og almuen om skussmål. "Ingen vidste hannem noget uærligt at beskylde. De takkede hannem godt". Claus var stamfar til Henrik Wergeland (tipp x3-oldefar) og kunstmaler prof.Johan Christian Dahl (tipp x2-oldefar) | Breche, Claus Hansson Fram (I13023)
|
| 17003 | {geni:occupation} Lensmann og bonde | Knutson, Lars (I4068)
|
| 17004 | {geni:occupation} Lensmann og bonde på Gjøen, Lensmann, lensmann og bønde på Gjøen i Fusa | Gjøen, Hans Ingjaldson (I58742)
|
| 17005 | {geni:occupation} Lensmann og Gårdbruker {geni:about_me} ===Michel Knudsen Munch=== Søn af Knud Mikkelsen Munk og Christine Barth. I 1701 var en Michel Munck i tjeneste hos Kgl. Kommisarie Fredrik Adrian Bremer Gibostad i Lenvik. Det er den samme Michel Munch som fem år senere sitter som lensmann i Hegstad fjerding da han kvitterer for 3 dlr. i regnskapet for Salten 3. sep. 1706. Michel overtok ikke jektebruket efter formannen. Lensmannsvervet og gårdsdriften tok nok all hans tid. Dessuten fikk han tid til å virke som finnemisjonær i Tysfjord. I 1723 hadde han 10 kyr, 4 ungfe, 1hest og 20 sauer. Han sådde ½ tn. rug, 3 tn. blandkorn og avlet 1½ tn. rug, 5 tn. blandkorn og 2½ tn. «ringe blandkorn eller havre» samt 22 lass høy. Matr.skylden ble foreslått hevet med 2 pd., men det ble ikke satt i kraft. Iflg. skifte 15. juni 1725 hadde han et større beløp tilgode for sitt virke som misjonær i Tysfjord. Hans far brukte et våpen som førtes av «De Vinranke-Munker» hvis sikre stamrekke begynner med Gunde Munk i Havbro, Jylland (nevnt 1442-1468). Ja - Michel selv brukte også et segl med et riktignok svært primitivt fremstilt vinrankemotiv. Skifte 15 jun. 1725, Salten tinglag. Boets samla formue var 337 rdl. 38 ort, og uteståande gjeld var 164 rdl. 4 ort 11 skill. Enka tok til Lagverge Didrich Jensen Hønnichen, og til formyndar for barna vart oppnemnt Anders Rasmussen Lind, Hustad.: Boets innhold: Sølv: 1 Bæger mrk: C:N:S:E:D:P:H - 2 sølvskeer mrk: M:K:S:M:E:D:P:H - 1 skje mrk: M:K:S:M - 1 do: S:I:S.. Kilde: NST-XXIV-4, s.307 Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987) DIS Salten Slekthistorielag (2000): Skifteregister (CD-ROM) | Munk, Mikkel Knutssøn (I97522)
|
| 17006 | {geni:occupation} Lensmann og gårdbruker {geni:about_me} 7. Mathias Christensen TRANE (Christen Mathisen) ble født i 1684 i Sørvik, Trondenes, Troms. Han giftet seg med Berthe Andersdatter Brønlund, datter av Anders Pedersen Brønlund og Birgitta Jensdatter Bloch, cirka 1712 i Trondenes, Troms.14,15 Han døde i 1736 i Sørvik, Trondenes, Troms. Han var Lensmann og skipper. Barn av Mathias Christensen Trane og Berthe Andersdatter Brønlund var: X + 30 i. Berit Mathiasdatter Trane ble født i 1714 i Dvergberg. Hun giftet seg med Ole Baltsersen Eidberg cirka 1733. X 31 ii. Nils Mathiassen Trane ble født cirka 1715 i Sørvik, Trondenes, Troms.16 Han døde i 1743 i Sørvik, Trondenes, Troms. X 32 iii. Jens Mathiassen Trane ble født i 1725 i Sørvik, Trondenes, Troms.17 Han døde i 1759 i Sørvik, Trondenes, Troms. X 33 iv. Hans Mathiassen Trane ble født i 1727. X + 34 v. Dorte Brønlund Mathiasdatter Trane ble født i 1728 i Sørvik, Trondenes, Troms. Hun giftet seg med Mikkel Ursin den 31 okt 1751 i Trondenes, Troms. | Trane, Nils Mathiassøn (I97750)
|
| 17007 | {geni:occupation} Lensmann og gårdbruker {geni:about_me} Han var først gift med Kristina Eliasdatter Figenschou og fikk barna Ole og Lars med henne, deretter gift med Catrine Moltzau og fikk sønnen Mogens med henne. I 1701 hadde han 6+1 barn. | Blix, Lauritz Hanssøn (I36305)
|
| 17008 | {geni:occupation} Lensmann og gårdbruker, Lensmann 1743 - 48. {geni:about_me} http://www.polarkraft.no/html/d0002/g0000024.html#I1457 Offer Abrahamsen LOCHERT 1703 - ____ RESIDENCE: Snarset, Bø sogn BIRTH: 1703, Ramberg, Bø Sogn BURIAL: 1763 Family 1 : Ermegård Carstensdatter BERNHOF +Abraham Offersen LOCHERT Karen Offersdatter LOCHERT Maren Offersdatter LOCHERT Jakob Offersen LOCHERT | Abrahamsen Lochert, Offer (Ove) (I97771)
|
| 17009 | {geni:occupation} Lensmann og gaXrdbruker i Hof i Solør {geni:about_me} '''Colbjørn Torstensen Arneberg''' ble i 1659 kapellan i Sørum, og fra 1662 var han sogneprest og lærer samme sted. Han tilbragte hele sitt liv som prest, ialt 62 år, i Sørum. Han etablerte seg også som en stor jordeier i distriktet, med blant annet Sørum gård, der han hadde sin prestebolig. Mye av inventaret i Sørum kirke er gaver fra Colbjørn Torstensen Arnebergs barn. Colbjørn Torstensen Arneberg er begravet ved Sørum kirke, og på hans grav finnes dette gravskriftet: Under denne iern Plade hviler de iordische levninger af den welærværdige og wellærde nu salige mand Her Colbjøren Tostensen Fordum Sognepræst til Sørum præstegiæld Udi Nedre Rommeriges provstiie Hvis liv Begyndte af en god og ærlig herkomst Den 24 augusti aar 1628 Endtes efter en Christelig Fræmdragelse Den 20 october aar 1720 Efterat han havde oplevet I en opbyggelig præste stand 62 aar I en fornøielig ægtestand 59 aar Med de ærdyderige hustruer Den første Johanna Jacobsdatter Kraft i 12 aar Og efter de aars enchemands sæde Catharina Kieldsdatter Stub i 47 aar Sine graae haar Førde han til graven i sin høie alders 93 aar Sine børn og børnebørn Saa han med glæde i et velsignet tal av 67 Med hvilche og alle Guds børn Han haaber at samles I de troendes glædelige Opstandelse Kilder Hans Marius Trøseid - Hof bygdebok, bd. 3, Åsnes kommune 1995 Blaker og Sørum historielag X Sørum-speilet Dansk biografisk leksikon CapLex Gravskrift, Sørum kirkegård -------------------- Jeg hadde 18 barn. 11 Vokste opp. Han var født på Arneberg og virket i Sørum i 60 år, hvorav Sogneprest fra 1662. Biskop Hersleb skrev etter en visitas at presten Colbjørn Thorstensen var den største bjørneskytter i Norge, 'og dugde mer hertil enn å være prest'. Colbjørn hadde store investeringer i jordeiendommer og sagbruk, som førte til stor rikdom. Ved finnemanntallet i 1686 var han eier av Løvhaugen på Grue Finnskog etter faren. ===Kilder=== * Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Colbj%C3%B8rn_Torstensen_Arneberg Colbjørn Torstensen Arneberg] | Arneberg, Colbjørn Torstensen Sogneprest (I38125)
|
| 17010 | {geni:occupation} lensmann og handelsmann I 1702 heter det om ham at her er en velbeholden og handlende bonde som holder half bøygdefahr med sin søn morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling, Lensmann, handelsmann og jekteeier {geni:about_me} http://www.tore-nygaard.com/ http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_soop_Slekt_nordvestlandet.htm -------------------- Søren Mortensen Hegelund var Handelsmann og jekteeier. Han ble født i 1639 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms. Han døde circa 1717 i Nordre Grundfjord, Ringvassøy, Troms. -------------------- Ga lysekrone t. Helgøy krk. sm. m. kona og sv.for. i 1662. Skifte 12. nov 1717. -------------------- Her er opplysninger om Hegelundslekta. (Hentet hos "forfedre til Greta" på nettet.) Om brødrene Hans, Søren og Christen og mye om jektefart. 1848. Hans Mortensen Hegelund, f. 1631 i Hansnes, Ringvassøy, Troms, d. 1700. Hans sin far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt.Broren Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½ «løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året. Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730. Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666. 1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte. Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet. Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta. De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697. Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau. Søreneide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700. Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord: «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens: Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Nordgrunn fiord. Opsidernis eller Leil: Nafne: Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62. Sønnernis Nafne: Anders Sørrensen, Alder 29. Tørre Sørrensen, Alder 28. Christen Sørrensen, Alder 25. Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel. Tieniste Drengis Nafne: Eilert Hemings:, Alder 64. Hans Jons:, Alder 52. Ole Anders:, Alder 36. Ole Niels:, Alder 27. Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21. Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25. Greyus Jons:, Alder 19. Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15. Per Hanssen, Alder 15.» At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann. Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717: «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere 1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og var ... her ved forretningen nærværende. 2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og efterladt Sig Enche barn En søn og En datter hvis formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbe.li.et. 3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ... 4. Ad.el Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ... 5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ... ... Registrering og Vordering. Guld. ... Søebrug. 1 gl: fembøring - 2 rdl. 1 ny koppe Rundbaad 3 rdl. 2de gl: ... vi.gsbaader a 9ort. ... Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade.Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh. Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafdeEn temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ... ... Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende: ... Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh. Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt: .... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar Arfvingene ... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra» Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler. Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693. Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste. En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. Han gift med Ingeborg Hansdatter. -------------------- Handelsmann i Nord-Grunnfjord. Tiollike lensmann i Helgøy 1695 - 1698. I 1702 heter det at han er "en velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling". | Mortensen Hegelund, Søren Martin (I69288)
|
| 17011 | {geni:occupation} Lensmann og prokurator {geni:about_me} Døpt 29/9-1730 1762 bosatte Anders seg på gården Netsund i Skedsmo | Hogstad, Anders Pederssøn (I71770)
|
| 17012 | {geni:occupation} Lensmann og skipper {geni:about_me} ...enkens (Maren Hveding) eldste sønn, Mathias, overtok hans (svogeren Mads Pedersen, g.m. Maren) jord i Sørvik. Melvik ble nå skilt ut og bygslet til egne leilendinger. Mathias bygslet 1721 også resten av morens jord i Sørvik, og Maren Hveding flyttet selv fra gården, antagelig til en av døtrene. Mathias hadde som gutt gått på Bergen latinskole. Han ble gift med Berthe Brønslund, datter av Anders Pedersen Brønlund, sogneprest til Dverberg, og drev noen år jektebruk på Andenes før han 1716 flyttet hjem til Sørvik. I 1719 ble han lensmann i Fauskevåg tinglag. (kilde:Trondenes bygdebok av Trygve Lysaker; Sørvik, s 190-193) ===Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 22=== Ved manntallet år 1701 er «Mathiaß Christenß» i Bergen Latinskole. | Trane, Mathias Christensen (I97745)
|
| 17013 | {geni:occupation} Lensmann og stortingsmann på Eidsvoll, Lensmann og stortingsmann {geni:about_me} Stortingsaktivitet Periode Rep. nr. Valgkrets Stilling 1836-38 3. repr. Søndre Bergenhus Amt Lensmand 1839-41 2. repr. Søndre Bergenhus Amt Lensmand 1842-44 1. repr. Søndre Bergenhus Amt Lensmand -------------------- Drev gården Nybø på Vassleite ved Svartediket fra 1830. Lensmann i Skjold skiprede, etter faren Johannes Mikkelsen Borge, fra 1821 til sin død i 1844. Tingmann fra 1836 til 1844. Ble kalt " Borgeren". Heile billass fra lensmannsarkivet ble kjørt på fyllplassen da huset ble revet. | Borge, Mikkel Johannesen (I16587)
|
| 17014 | {geni:occupation} Lensmann over Bratsberg, Nobleman, Lord of Ottestrup and Fritsoe. Sherrif of Bratsberg, Lensherre, Lendsmann over Brtsberg, Lord til Ottestrup og Fritsøe. {geni:about_me} Slekten Baden til Fritzø. Larviks grunnlegger. -------------------- Iver Jenssøn, Iver Jenssøn Jernskjegg, død 7. mars 1570, dødssted Fritsø i Larvik, Vestfold, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Lensherre, gods- og sagbrukseier. Foreldre: Jens Lauridsen til Odstrup på Sjælland og Karen Jørgensdatter. Gift 8.7.1534 med Karen Olavsdatter Galle (død 1564), datter av Olav Galle til Tomb (ca. 1480X1531) og Ulvhild Henriksdatter Friis (død ca. 1523). Iver Jenssøn svingte seg opp under det danske regimet i Norge og grunnla Fritsøgodset i Larvikdistriktet, som har vært preget av denne godsdannelsen i snart 500 år. Iver Jenssøn tilhørte en østdansk lavadelsslekt som ofte omtales som Jernskjegg eller Baden. Han kom trolig til Norge i tjeneste hos den danske adelsmannen Mogens Gyldenstierne, som var lensherre på Akershus fra 1527; i regnskapsåret 1528/29 ledet han en avdeling svenner som eskorterte en skatteforsendelse til Danmark. 1529 fikk han Gimsøy kloster i forlening på livstid. Da Christian 2 var i Norge 1531X32, ble Iver tvunget til å gå i dennes tjeneste, hvorpå Frederik 1 først tok fra ham Gimsøy, men så gav ham det tilbake. Etter kongens død 1533 tok de norske kirkelige myndigheter tilbake klosteret. Lenet Frøland skipreide (Trøgstad og Askim) i Østfold hadde han uforstyrret fra 1532til 1559, fikk det tilbake 1560 og beholdt det til sin død. Ved giftermålet 1534 knyttet Iver Jenssøn seg til en av Norges fremste adelsslekter og kom i besittelse av sin kone Karens farsarv etter Olav Galle, med setegården Hovin på Helgøya som hovedgård. Karen Galles farsarv var på minst100 tønner hartkorn; hun arvet også annet gods etter sine slektninger, mens Iver neppe arvet noe særlig gods etter sin danske slekt. Da Karen og Iver 1536 fikk Bugården i Sandar av en slektning av Karen, Karine Alvsdatter på Grefsheim, flyttet de til Vestfold. I Vestfold hadde det utviklet seg trelasthandel mellom bøndene og fremmede skippere, og Iver Jenssøn engasjerte seg i sagbruksnæringen: 1539 tinget Eske Billes forvalter på Brunla 10 tylvter sagbord av ham. 1540 byttet Iver til seg fra kronen Fresje, Nanset og Rolsrud i Hedrum mot strøgods i østlandsområdet. Dermed kunne han pålegge leilendinger i Larvik-distriktet å levere seg tømmer. Som andre danske adelsmenn i Norge spilte Iver Jenssøn en aktiv rolle i styret av landet. 1545 ble han utnevnt til berghauptmann og skulle bestyre kongens bergverk i Norge, særlig anleggene i Telemark, der det fra 1538 hadde værtstor aktivitet. Mesteparten av denne virksomheten var allerede i ferd med å rakne, og Iver klarte ikke å hindre fiaskoen: Driften ble lammet av underskudd, mangel på forsyninger, sykdom og produksjonssvikt. Som berghauptmann hadde han Skiensyssel og Gimsøy klostergods i forlening, men måtte 1546 gi opp både bergverksledelsen og forleningen til lensherren Peder Hansen på Akershus. 1553 avslo han å reise til det urolige Island som kongens sendemann, men engasjerte seg i øvrighetsoppgaver i nærområdene, holdt kontakt med de danske lensherrene på Akershus, var medlem av administrative og dømmende kommisjoner og aktør og dommer på overlagting og herredager. 1561X66 bestyrte han trolig Brunla og Numedal len for sin danske fetter og festet følgelig et enda bedre grep på disse tømmerdistriktene. Iver Jenssøn konsentrerte seg mest om godsoppbyggingen i nærområdene rundt Fresje, som ble fordansket til Fritsø (Fritzøe), og han har trolig bygd sin setegård der. Dessuten skaffet han seg Brunla hovedgård på Brunlanes og mange skoggårder i Hedrum, og han kjøpte og makeskiftet til seg ytterligere gods i det sørlige Vestfold og tilgrensende områder i Telemark. Konsentrasjonen av sagproduksjon og trelastutskiping gav grobunn for tettstedet Larvik i en utvikling som fortsatte under sønnen Peder Iverssøn (død 1616), som ble en av Danmark-Norges mest godsrike personer. Iver Jenssøn ble begravd under koret i Hedrum kirke, og der finnes hans gravstein fremdeles. Kilder og litteratur NRR, bd. 1, 1861 L. Berg: Brunlanes. En bygdebok, 1911 d.s.: Hedrum. En bygdebok, 1913 O. A. Johnsen (red.): Larviks historie, bd. 1, 1923 d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 B. Telnes: Bergverksdrift og bondeopprør i Vest-Telemark 1538X1549, h.oppg. UiO, 1991 T. Weidling: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660, dr.avh., 1998 | Jernskjæg Baden, Iver Jensen til Fritsø (I92310)
|
| 17015 | {geni:occupation} Lensmann på Stranda, lensmann på Stranda og deretter i Ulstein og en mektig mann., Lensmann i Stranda, Dale og Ullsteinvik, Kremmar på bl.a. Langlo. {geni:about_me} Da Maren Pedersdtr Langlo døde giftet Jacob seg for 2.gang, da med lensmannsenka Gjertrud Johannesdtr. f Rødset (Volda). Jacob ble da lensmann i Ulstein. Jacob døde i 1759 mens han var lensmann i Ulstein. Enka giftet seg på ny og ble boende i Ulstein. -------------------- Fra Tore Anda : Slekstskr Fam Dypvik, 1998: Mor til Jacob hette Cathrine Margrethe og var datter av Jacob Paust som var lensmann på Stranda og deretter i Ulstein og en mektig mann. På bruket i Drabløs drev man mye med fiske og båtbygging. | Paus, Jakob Christian Christianson (I68958)
|
| 17016 | {geni:occupation} Lensmann på Vaula, Lensmann, Aske skibsreide 1660-1685 {geni:about_me} '''Daniel Sørensson Hoffmann''' Han var lensmann i Askje skipreid frå 1660 til 1685, og var brukar av bnr.1 på Vaula i Rennesøy frå 1655 til han døydde i 1688. PDF with family relations: http://gryjhnsn.tripod.com/familyhistory/kloster.pdf | Hoffmann, Daniel Sørensson (I47259)
|
| 17017 | {geni:occupation} Lensmann Strand 1696-1735 {geni:about_me} Peder Augustinussen Tønder http://vestraat.net/iea-o/p47.htm#i1878 Peder Augustinussen Tønder var Lensmann i Nesna. Han ble født i 1697 i Vandve, Herøy, Nordland. Han var sønn av Augustinius Olsen Vivel og Christianna Charlotte Tønder. Peder Augustinussen Tønder giftet seg med Karen Nielsdatter Zahl, datter av Niels Jenssøn og Anna Hansdatter Zahl, circa 1720.[1] Peder Augustinussen Tønder døde i 1735. [1] Wilhelmine Brandt, Slægten Benkestok, s. 259. -------------------- Hadde 5 barn. [kilde: Peder Olaus Tønders slektsoversikt anenr 23} | Tønder, Peder Augustinussen (I75886)
|
| 17018 | {geni:occupation} Lensmann, Bailiff, Polititian, Bonde, Lensmann i Skjold Skipreide 1791-1820, Tingmann 1815/1816 {geni:about_me} Johannes Mikkelsen Borge Født: 1767 Stortingsaktivitet Periode Rep. nr. Valgkrets Stilling Parti 1815-17 4. representant Søndre Bergenhuus amt Lensmand og gaardbruker -------------------- Frå Borge i Arna. Lensmann i Årstad Skjold skipreide frå 1791. Tingmann frå Hordaland på første ordentlige Storting i 1815/16. Sonen Mikkel Johannesen Borge hadde begge desse verva etter faren. Dei var begge kjente øvrighetspersonar på Vassleitet ved porten til Våkendalen og viktige bindeledd mellom høg og lav i Årstadsamfunnet på 1800-talet. På auksjonen etter han i 1755 vart det seld ei mengd bøker av ymse slag, som vitnar om at mannen har hatt stor lesehug og henta mykje kunnskap på ymse område. | Borge, Johannes Mikkelsen (I16585)
|
| 17019 | {geni:occupation} Lensmann, bonde, skipper, Borger i Bergen {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0019/g0000061.html#I23859 1620 - 1685 * OCCUPATION: Lensmann, bonde, skipper * BIRTH: 1620, (Ravaldsen) * DEATH: 1685 | Rafaelsen, Peder Raffuelsen (I69539)
|
| 17020 | {geni:occupation} Lensmann, Gårdbruker og lensmann, Gårdbruker Fygle {geni:about_me} Hol BYGDEBOK - forfatter Per Berg DIGITALISERTE UTGAVE: http://home.no/bygdebok/ Tinghold og lensmenn Etter ham ble Hemming Abrahamsen Lochert lensmann. Han var f. 1710 på Ramberg i Vesterålen, d. 20/1 1791 på Fygle etter to års sengeleie, sønn av skipper på Ramberg, Abraham Monsen Lochert, og hustru Maren Offersdatter. Hans stamfar, som var skotte, kom til Bergen under religionsfeiden i Skottland omkring år 1600. Her begynte han som skipper. Derfra kom slekten til Helgeland som skippere, og endelig til Vesterålen. Lensmann Lochert bodde på Fygle, hvor han drev gårdsbruk og var lensmann fra omkring 1770 til sin død. Hans stuebygning, som er vel bevart, står fremdeles på Am. Larsens gård på Fygle. Det som er særlig iøynefallende ved dette mindre våningshus, er det svære tømmer det er oppført av. Lensmann Lochert var gift to ganger: 1) med Ingeborg Willatzdatter og 2) med Anna Marie Nilsdatter, f. 1725. Hun var enke og døde hos en datter på Vold. Når det gjelder lensmann Locherts barn, så viser vi til slektshistorien for Fygle gård. Fylge I 1750 har Giert Svendsen overtatt hele Fygle gård og er eneste oppsitter. I 1755 er det imidlertid kommet to nye menn, som deler Fygle gård. De heter Hemming Abrahamsen Lochert og Peder Giertsen, også kalt Graa. At Peder er sønn av Giert Svendsen kan det ikke være tvil om. Hemming Abrahamsen var lensmann i Buksnes og Hol. Det blir nå disse to som «kamperer» sammen på Fygle noen år. Manntallet 1762 gir oss et glimt av menneskene her på Fygle dette år. Her bor i alt 15 mennesker. Det var Hemming Lochert og hustru, Peder Giertsen og hustru, Hans Olsen Rist, Hemming Loeherfs sønn Willatz, tjenestekarene Uldrich Rist, Ole Olsen og Christen Michelsen, tjenestepikene Maren Ebratsdatter, Christense og Anna Ebratsdøtre og Kirsten Monsdatter, Sara Skou og Berit Jonsdatter, som er almisselem. Før vi tar farvel med Hemming, lensmannen, skal vi nevne at han var den første som bygde kvern på Fygle. I 1800 var her ingen kvern mer. Ennå mens lensmann Hemming Lochert levde, overtok sønnen Willatz Hemmingsen Lochert den del av gården som han hadde brukt. Det var en gang mellom 1775 og 1780. Willatz nevnes som lagrettemann i 1780. Han døde i 1785, og hans enke giftet seg da opp igjen med Jacob Hemmingsen fra Offersøy. Han overtok gården Fygle med sin hustru. ... Når det gjelder lensmann Hemming Abrahamsen Lochert, så viser vi til hva som står om han under avsnittet om lensmenn i Hol og Buksnes, Men så meget kan vi da nevne at han hadde sønnene Willatz og Abraham, av hvilke den første overtok gården etter sin far. Willatz var f. 1745 og d. 1785. Han ble gift 1778 med Regine Jensdatter Blix, f. 1751, d. 1829. Hun ble annen gang, i 1785, g.m. Jacob Hemmingsen, f. 1761 i Offersøy i Buksnes, d. 1829. Regine JensdatterBlix hadde følgende barn: Av 1. ekteskap: 1) Johan Willatzen Lochert, f. 1780, 2) Jens Blix, f. 1783, tvilling, overtok gård på Fygle etter sin mor, d. 1854, gift 1830 med Ingeborg Anna Berg fra Trondheim. I 1809 var han seglingskar med Ballstadjekta, som ble kapret på Stadhavet. Han satt som fange i England til freden i 1814. 3) Maren Anna, f. 1779, (overtok Bakken), 4) Elisabeth, f. 1781, 5) Christense, tvilling av nr. 4, død ung, 6) Elen, f. 1783, tvilling av nr. 2, 7) Bereth Marie, f. 1784. Av annet ekteskap: 1) Aleth Margrethe, f. 1787, 2) Wilhelmine, f. 1791, 3) Serina, tvilling med nr. 2, død 2 måneder gammel. ----------- BUKSNES BYGDEBØKER - forfatter Ole Berg DIGITALISERTE UTGAVE: http://home.no/bygdebok/ LENSMENN I BUKSNES Neste lensmann er Hemming Lockert, bosatt på Fygle og nevnt som lensmann 1770. 1785 ble der av ham tillyst auksjon over nedennevnte eiendommer, tilhørende Hartvig Mogenssen Jentoft, Petvik, også eier av Ramsvik gård; han var avgått ved døden 28/7 1784. De eiendommer lensmann Lockert holdt auksjon på var:, 1) Vattenfjorden i Gimsøy, 1 våg og 12 mark. 2) Løvdal i Borge, 1 våg. 3) Kangerur i Hol, 1 våg, 1 pund og 12 mark. 4) Bunes - Ure, 1 våg, 1 pund og 12 mark. 5) Ure, 1 våg, 1 pund og 12 mark. 6) Helle i Hol, 1 v., 1 pd. og 12 mk. 7) Æsøy i Hol, 1 pd. og 12 mk., stedet lå da øde. 8) Farstad, 1 v. (bruktes da av Henrik Johansen). 9) Vetting, 1 våg (bruktes da av Erik Jacobsen i og Nils Nilsen med 1 pd. og 12 mk. hver). 10) Haukland, 2 våger, 1 pund og 21 mark (bruktes da av Anders Jensen, John Jacobsen og Hans Andersen med 2 pd. og 15 mk. hver). 11) Bolle, 2 våger .(bruktes av Johannes Edissen og Hans Jørgensen). 12) Storeidet 2 våger (bruktes av Iver Hemmingsen, 2 pd., Christoffer Pedersen, Gjert Gjertsen, Hans Pedersen og John Pedersen, med hver 1 pd.) 13) Vik, 1 våg, 1 pund og 12 mark (bruktes av Peder Andersen. Mons Christoffersen og Nils Hansen, med 2 pd. og 4 mk. hver). 14) Haug, 1 våg, 2 pund og 6 mark (bruktes av Johannes Gjertsen og Nils Danielsen). 15) Rise, 1 v., 1 pd. (bruktes av Anders Nilsen og Hans Edissen, med 2 pd. hver). 16) Ramberg i Flakstad, 2 våger. 17) Sørland i Værøy, 1 våg. 18) Mostad i Værøy, 1 pd., 12 mk. 19) Nordland i Værøy, 1 v. 20) Skånland i Salten, 5 våger. Det samlede areal var 32 våger, 1 pund og 3 mark, som på auksjonen 2/6 1785 ble kjøpt av Hartvig Mogensen Jentofts sønn, Mogens Hartvigsen Jentoft, som bosatte seg i Ramsvik. Kjøpesummen var 2577 spesidaler, og der falt ved denne forretning ikke så lite sallær til lensmannen på Fygle. FRA VUGGEN TIL GRAVEN SKIKK OG BRUK, TRO OG OVERTRO Dåpen Det kunne ellers ofte være et problem hva barnet skulle hete, men oftest var det jo greit nok. Den drømte måtte kalles opp, han gikk etter navn, og fikk han det ikke, gikk det barnet ilde. Ikke bare mens moren gikk med barnet, men også etter at det var født, måtte en akte på slike drømmer. X Barnet kunne også ha fått, eller være tiltenkt et navn, som det ikke var tilfreds med, det skrek da og bar seg og var ikke til å stagge, men oppdaget en feiltagelsen før dåpen, var det jo mulig å få rettet den, værre var det etterpå. Det var lite en brukte av ekte norske navn i eldre tid. Det danske innslaget hadde øvd sin innvirkning også slik, og det var ellers meget en brukte av bibelske navn, eller X og det var meget fint X en «kalte opp» standspersoner og kjente menn i bygda eller i omegnen, handelsmenn, embetsmenn, og ga gutten disse menns slektsnavn til fornavn, eller piken fikk det knyttet til som etternavn. Schøning og Jentoft, Lockert og flere andre var meget benyttede dåpsnavn i Buksnes. ++++++++++++++++ Alt birth year: 1725 Alt birth location: Buksnes, Vestvågøy, Nordland http://listsearches.rootsweb.com/th/read/GEN-NORDIC/2000-10/0970593379 From: Per Nermo Subject: Re: Lockert-slekta (Bergen, VesterXlen, Lofoten) Date: Tue, 03 Oct 2000 17:16:19 GMT Heming Abrahamsen Lochert hadde vel da en søster Berit som var første kone til Robert Christensen Ringkjøbing fra Saupstad, Gimsøy, Vågan, Lofoten. De fikk bl.a. sønnen Abraham Lockert Rubertsen (i 1729). Jeg mangler f.dato for Berit. Heming var 2.g. g.m. Anna Chatarina Crantz, f. 1710 i Buksnes, Lofoten. Kjjenner noen foreldrene til Hemings kone Inegborg Willatzdatter og til hans svigerdatter Regine Jensdatter Blix (1751-1829) ? Per Nermo nermo@online.no - - - - - On 3 Oct 2000 15:07:34 GMT, torh@nfh.uit.no (Tor Haug) wrote: >Hei! > >Jeg søker info om Lockert-slekta (ogs skrevet som >Lochert/Lochar/Lokkert/Lockart). > > >Jeg vet at Lochert-ætta stammer fra Skottland. Under religionsstrider >omkring 1600 kom ætta til Bergen, representert med Joen Mogensen Lochar. >Joenn Lockertt fikk borgerskap i Bergen i 1609 (Digitalarkivet: Borgerskap >i Bergen 1600-1751). >Bergensborgeren Jon Lockert betalte husfrelse i Langenes vr fra >1615-1626, men det var først i 1621 at han ble oppført med borgernavn >(Kilde: Lo/Ve historie). > >En person med navn Haagen Laakertt, fdt i Skotland, fikk borgerskap i >Bergen i 1614 (Digitalarkivet: Borgerskap i Bergen 1600-1751). Dette er >muligens en bror av Joenn(?). > >I direkte nedadgende ledd har jeg funnet ut flgende: > >Joen Mogensen Lochar (Lockertt) (ca.1585-) g.m. ? >Bosatt: Skottland, Bergen, senere Langenes i Øksnes (Vesterålen)? > >--> > >Mogens Joensen Lockart (ca.1620-) g.m. ? >Bosatt: Langenes i Øksnes (Vesterlen)? > >--> > >Abraham Mogensen Lochert (1653-1729) g.m. Maren Offersdtr. Hundevad (1670-1753) >Bosatt: Langenes i Øksnes, senere Ramberg i Bø (Vesterålen)? > >--> > >Hemming Abrahamsen Lochert (1710-) g.m. Ingeborg Willatzdtr. >Bosatt: Fygle i Hol sogn (Vestvågøy i Lofoten) > >--> > >Willads Hemmingsen Lochert (1745-1785) g.m. Regine Jensdtr. Blix (1751-1829) >Bosatt: Fygle i Hol sogn (Vestvågøy i Lofoten) > >--> > >Jens Blix Willadsen Lochert (1783-1854) g.m. Ingeborg Anna Berg (1797-) >Bosatt: Fygle i Hol sogn (Vestvågøy i Lofoten) > >--> > >Bendik Jensen (1816-) g.m. Stephanie Grn Iverdtr. (1817-) >Bosatt: Fygle, senere Offersøy i Buksnes sogn (Vestvågøy i Lofoten) > >--> > >Marcus Lockert Bendiksen Haug (1842-1931) g.m. Ane Andersdtr. (1848-) >Bosatt: Offersøy, Flæsa, og senere Haug i Buksnes sogn (Vestvågøy i Lofoten) > >Marcus L. er min tipp-oldefar (og fra dette leddet og utover falt >Lockert-navnet ut). > > >Har noen noe mer informasjon om de tidligste Lockert-leddene, hvor de kom >fra i Skottland, ektefeller, bosteder, barn, etc? Mer generell info om >"mine" Lockerter er også ønskelig. > >mvh > >Tor Haug >torh@nfh.uit.no | Lockert, Heming Abrahamsen (I97774)
|
| 17021 | {geni:occupation} Lensmann, Lensmann i 1624, Lensmann i Kinsarvik, lensmann i Kinsarvik {geni:about_me} Aam K Bu - Aga 209 Torgils d Skifte 1657 4 born Olav Kolltveit overtok odelsgarden på Aga i 1621. Han åtte ikkje så lite jordegods, noko som arv frå faren og noko fekk han med kona si. Ved sjifte etter han i 1657 er for utan same eiga som faren i Aga, oprekna partar i Holar (Vossestrand) Stillingseik, Nesheim, Samland, Aksnes, Hauso, Lofthus, Langeseter, Jordal og Opheim i alt 7 lp smør | Aga, Torgils Johannesson (I42693)
|
| 17022 | {geni:occupation} lensmann, Lensmann i Luster. | Heiberg, Melchior Falch (I26854)
|
| 17023 | {geni:occupation} Lensmann, Lensmann i Os Skibreide, Lensmann for Os skipreide (til det hørte nordsiden av Eikelandsfjorden og Samnanger) (store-len, Lensmann for Os skipreide, lensmann for Os skipsreide | Gjøen, Hans Engelson (I58604)
|
| 17024 | {geni:occupation} Lensmann, Lensmann i Rygge og Gårdbruker {geni:about_me} Link til kirkebok som dokumentere dåpen til Ulrich N.F. Røyem http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-50 Jeg var lensmann i blant annet Rygge og Gårdbruker samme sted. Jeg ble som regel kalt Fritz og bodde på Gaarden Øre Vestre - Rygge ved Moss. Giftet meg med min Kusine. | Røyem, Ulrik Frederik Nicolai Nicolay (I53219)
|
| 17025 | {geni:occupation} Lensmann, Lensmann i Strandvik og Lagrettemann, Sendemann frå Strandvik, Lensmann i Strandvik og Lagrettemann 1592, Lensmann i Strandvik | Håvik, Ingjald Oluffson (I82303)
|
| 17026 | {geni:occupation} Lensmann, lensmann i Vang {geni:about_me} Vangsboka g.nr. 178-194, s. 336 Ålstad (g.nr 171) -------------------- [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35562/36/ - Fogdens og sorenskriverens manntall 1664, Vang (Aalstad, s. 57, midt på siden)] Her er "Opsiter Tord Torkildsen, 26 aar" | Aalstad, Tore Torkjellsen (I72058)
|
| 17027 | {geni:occupation} Lensmann, Nemd 1600-1632 Lensmann {geni:about_me} Aam K Bu - hovland 235 | Hovland, Filippus Jonson (I82047)
|
| 17028 | {geni:occupation} Lensmann, Nes i hallingdal. | Galtung, Johan Daniel (I99080)
|
| 17029 | {geni:occupation} Lensmann, Nesna, Nordland {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000052.html#I10958 24 Dec 1686 - 17 Jan 1758 * RESIDENCE: Bosatt som Handelsmann på Nippelberg, Nesna * RESIDENCE: Bos. på Neppelberg 1723, på Hestad, Herøy f. ca.1732- * OCCUPATION: Lensmann i Nesna * BIRTH: 24 Dec 1686, Nippelberg, Nesna (1682/85 ?) * BAPTISM: Nesna kirke (av Petter Dass) * DEATH: 17 Jan 1758, Hestad, Herøy, NO (1773 ?) * BURIAL: 26 Feb 1758, Sandnes kirkegård, Nesna, NO -------------------- "In the year 1703 I, Hieronimus Ulrichssen Brughmann, was sent to Trondheim and entered into the service of my cousin, Sir Alexander Humfredson Brughmann and endured a difficult service in managing his burdensome lawsuits in Trondheim; while he as duly appointed attorney for the supreme court in Christiania, then I collected toll and managed the provincial treasury of the same place. ----------------------- Source: http://www.unde-bergo.no/slekt/getperson.php?personID=I6340&tree=Aud Added by Ove Kristensen, 29 may 2009 | Brüghmann, Hieronimus Ulrichsen (I93248)
|
| 17030 | {geni:occupation} Lensmann, senere klokker i Hadsel {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p851.htm#i32298 Mogens Jenssøn Bloch var Lensmann, senere klokker i Hadsel. | Bloch, Mogens Jensen (I49420)
|
| 17031 | {geni:occupation} Lensmann, Skifte 1687, Bonde og jordeier {geni:about_me} ID: I3363 Name: Bjorn Olsen AUKLAND Sex: M Birth: ABT 1610 in Hjelmeland parish, Norway Death: ABT 1687 in Hjelmeland parish, Norway Father: Ola Jonsen TOTLAND b: ABT 1568 in Hjelmeland parish, Norway Mother: Margrete Bjornsdatter NORHEIM b: ABT 1570 in Grindheim, Etne, Norway Marriage 1 Kari Gudmundsdatter FOSEN b: ABT 1610 in Karmøy, Norway Children Gudmund Bjornsen AUKLAND b: ABT 1644 in Hjelmeland parish, Norway Ola Bjornsen AUKLAND b: ABT 1647 in Hjelmeland parish, Norway Lars Bjornsen AUKLAND b: ABT 1650 in Hjelmeland parish, Norway Marta Bjornsdatter AUKLAND b: ABT 1635 in Hjelmeland parish, Norway Sofia Bjornsdatter AUKLAND b: ABT 1640 in Hjelmeland parish, Norway Borild Bjornsdatter AUKLAND b: ABT 1645 in Hjelmeland parish, Norway Ole Bjornsen AUKLAND b: ABT 1650 in Hjelmeland parish, Norway Jonas Bjornsen AUKLAND b: ABT 1660 in Hjelmeland parish, Norway Jonas Bjornsen AUKLAND b: ABT 1666 in Hjelmeland parish, Norway Gudmund Bjornsen AUKLAND b: ABT 1646 in Hjelmeland parish, Norway -------------------- Bjørn Olson er nevnt som bruker fra 1639. Han fikk skjøte i 1671. Skifte blei holdt i 1687. Bjørn Olson var stor jordeier som far sin. -------------------- Nemnd som brukar på Aukland frå 1639. Han og faren må ha brukt garden saman ei tid før Bjørn overtok alt..Stor jordeigar, slik som faren. Fekk skøyte i 1671 frå arvingane til eldste broren, Tollak Jonson. | Aukland, Bjørn Olson (I92516)
|
| 17032 | {geni:occupation} Lensmann, Skipper, Jekteeier, Gårdbruker {geni:about_me} Ved skiftet eide han; 1 pund og 3 merker i gården Halsen i Hamarøy. opplysninger fra Simon Ellefsen Han var født ca 1684 Preseidet på Hamarøy 17 år gammel ved manntall 1701. Giftet seg i 1709 med Sissel(sidsel)Findvedgaard (datter av Hans Joensen Findvedgaard og Maren Hartvigsdatter) Han døde 1751 på Fikke Hamarøy Skifte [http://arkivverket.no/URN:sk_read/24939/210/ 6 okt 1751] Barn 7 stk Jens Andersen S døde 1751 Joen Andersen S døde 1795 Peder Niels Maren født 1718 Marit(martha) Andersdatter Schjelderup 1718-1809 Ane 1722---1765 -------------------- Født omkring 1684, Presteeidet, Hammarøy., (17 år gl. ved manntallet 1701).23,55. Død 1750, Fikke, Hammarøy.56. Skifte 175157. | Schielderup, Anders Jensen af Fikke (I66091)
|
| 17033 | {geni:occupation} Lensmann, trelasthandler i Mandalen, Lensmann og trelastforhandler | Lauritzen, Albrecht (I66043)
|
| 17034 | {geni:occupation} Lensmann. {geni:about_me} Johannes var en velstående mann som sammen med andre i familien eide odelsgods i Borge, Midttun, Øvsttun og Søre Elsås, senere også i Espeland og Øvre Manger. Lensmann i Alenfit fra 1613 til midten av 1620-årene. | Espeland, Johannes Larsson (I31062)
|
| 17035 | {geni:occupation} Lensmann. {geni:about_me} Lensmann i Alenfit 1642-1659, og må etter alt å døme ha vore ein sers velvyrd mann. Han vart vald til utsending for almuen i Nordhordland ved kongehyllinga i Kristiania i august 1648. På tinget i Hosanger 20.jan.1649 og for Eikanger 31.okt.s.å., klaga Børge over at han for denne reisa til Kristiania ikkje hadde fått den lønna som almuen hadde lova han. Bøndene vart dømde til å betale "inden halv maanets dag", ellers skulle det bli teke ved vurdering i buet deira. - Dei har nok betalt i rett tid, for ein høyrer ikkje meir til saka. I 1650-åra var Børge kyrkjeverge for kyrkja på Hammer. Børge var ein stor jordegodseigar. Mykje hadde han arva etter faren, men han auka dette så og seie år for år, og mesteparten har han nok kjøpt. Etter kvart vart det han eigde ikkje berre nevnd med hans navn, men rett og slett kalla "Børge Nebstads gods". | Seim, Børge Amundsen (I23588)
|
| 17036 | {geni:occupation} Lensmann. {geni:about_me} Lensmannstittelen gikk i arv; Magne var den siste lensmannen i slekta. | Essem, Magne Iversson (I32846)
|
| 17037 | {geni:occupation} Lensmann. {geni:about_me} Se profil som ligger under Fasting familien | Lem Gjertsen, Johan Christian (I38898)
|
| 17038 | {geni:occupation} Lensmann., Lensmann {geni:about_me} Mogens var lensmann i Eikanger skipreie ca.1660-1691. Gift 1683. 1 barn. | Esemb, Mogens Knutsen (I32958)
|
| 17039 | {geni:occupation} Lettmatros | Torsvik, Lyder Ingvald Ludvigson (I21857)
|
| 17040 | {geni:occupation} lev 1768 privat dimitteret af Professor Arnold Nicolai Aasheim, var Alumnus paa Valkendorphs Kollegium og paa Kommunitetet, og absolverede theol. Examen 1779. Blev 19 Decbr. 1781 Sognepræst Lenvik, 1789 til Vaagen og Provst i Vesteraalens og Lofotens Pro {geni:about_me} 6. januar 1804 ble Nord-Norge skilt ut fra Nidaros bispedømme, og Mathias Bonsach Krogh ble den første biskopen i Nord-Norge. Navnet på det nye bispedømme var Nordlandene og Finnmark. Han ble ordinert Kristi Himmelfartsdag samme år, og bostedet skulle være Alstadhaug. Mathias Bonsach Krogh ble født i Vadsø i 1754. Fra 1781 til 1789 var han sogneprest i Lenvik i Troms. Det var et fattig sogn, og etter hvert som familien vokste, måtte han se seg om etter et rikere kall. I 1789 flyttet familien til Vågan hvor Krogh var tilsatt som sogneprest. Samtidig ble han utnevnt til prost over Lofoten og Vesterålen prosti. Økonomisk fikk familien det mye bedre, men Krogh trivdes likevel ikke like godt i Vågan som han hadde gjort i Lenvik. Han var fortvilt over den store alkoholmisbruken blant fiskerbefolkningen i Vågan. Han prøvde å få bukt med dette, men til ingen nytte. Selv i de nærmeste omgivelsene til kirken, hos væreieren på Finneset, foregikk brennevinsskjenkingen. Krogh sa selv at han forlot Xen fattig men ordentlig menighet for å betjene en høyst fordervet og trassigX. I 1793 ble Mathias Bonsach Krogh innkalt til kongen i København. Han hadde fått beskjed om at Nord-Norge skulle bli eget bispedømme, og at han skulle bli biskop. Da han kom til København og møtte kongen, fikk han vite at det likevel ikke ble noe av dette. Det var en svært skuffet Krogh som returnerte til Kabelvåg. Det var biskopen i Trondheim, biskop Schønheyder, som hadde reist til København og overtalt kongen til at Nord-Norge fortsatt burde høre til ham. På grunn av fiskeriene hadde Nord-Norge stor økonomisk betydning for bispesetet i Trondheim. Kongen bestemte da at Nord-Norge skulle høre til Trondheim så lenge Schønheyder var biskop. I 1798 forlot Krogh Vågan og tiltrådte som sogneprest på Ørlandet i Trøndelag. Her var han helt til han ble utnevnt til biskop. Vi har imidlertid valgt å fremstille det som om han var prest i Vågan da han ble biskop i 1804. Krogh likte utfordringer, og han likte å ta sjanser. Han var høvedsmann på egen båt, og han opplevde tre forlis. Han var også kvikk i replikken, og det verserer mange historier om han. Den mest kjente er vel M.B.K som Hans Lind har skrevet en vise om, og Dag Kajander satt melodi til. Mathias Bonsach Krogh * http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I14777&tree=1 * http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/3535781267/ * http://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Bonsak_Krogh * http://snl.no/.nbl_biografi/Mathias_Krogh/utdypning | Krogh, Mathias Bonsach (I65236)
|
| 17041 | {geni:occupation} levde 1568 {geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/ -------------------- Levde i 1568. Ætten hennes var trolig fra Jemteland. http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps02/ps02_351.htm Når det gjelder forfedrene til Kristoffer Trondsons kone, Karen, er lite eller ingenting dokumentert. Navna på denne tavla har riktignok stått sterkt historisk sett blant mange slekts historikere. Men usikkerheten og mangelen på dokumentasjon har de seinere årene gitt grobunn for mange nye teorier - som heller ikke er skikkelig dokumentert, f. eks. at Karen kan ha vært datter av Joachim Lykke, og søster til Nils Lykke som ble henrettet av erkebiskop Olav Engel brektson i 1535. (Knut Handeland på -------------------- Peder den eldre Lafransson Rytter, sønn av Lafran Rytter, ble født omkring år 1470 i Jemtland, som tilhørte Norge på denne tiden. Kildene nevner to gårder der Peder skal bodd sammen med sin hustru. Noen kilder skriver at han bodde på gården Baache i Jemtland og andre kilder skriver at han bodde på gården Herkja i Jemtland. Mye kan tyde på at han hadde bodd på begge disse gårdene, siden han fikk en sønn på hver av gårdene. Peder døde før år 1539. Peder giftet seg omkring år 1480/85 med Christine Jensdatter Schanke, som ble født omkring år 1465/70 på gården Andvigsgaard eller på gården Billsta i Hackås i Jemtland. Noen kilder skriver at Christine ble født i år 1485. Men dette er nok en skrivefeil, da de fleste kildene skriver at Knut Pedersson, som var sønnen til Christine, ble født i år 1485/90. Da Knut døde i år 1539, var Christine hos han i Trondheim. I et diplom fra år 1539, står det følgende (sammendrag av diplom Dip-Norw b.XXI ): Inventarium paa Degnegaarden i Throndhjem, optaget efter Hr. Knut Pederssons død i nerværelse af 3 kanniker, Lagmanden, Hr. Knuts moder, Hustru Christine, og en Borger i Throndhjem " . Christine døde etter år 1539. Jens Karlsson Schanke, som ble født i år 1407 på Hov i Hackås i Jemtland og som døde omkring år 1488 på Billsta i Hackås, var gift med Chatarina Wibjørnsdatter, som ble født i år 1440 på Marieby i Jemtland og som døde omkring år 1490 på Billsta. De to bodde på Billsta i Hackås i Jemtland, der de hadde barna Inger Jensdatter, som ble født omkring år 1465 og som døde omkring år 1535 på Bjårne i Hackås, og Karin Jensdatter, som døde før år 1507. Karin var gift med Peder Kempe og Inger var gift med Jens Kjetilsson. Det kan også hende at Jens og Chatarina hadde bodd på gården Andvigsgaard i Jemtland i en periode, før de bosatte seg på gården Billsta i Hackås. Karl Pederson på Hov var faren til Jens Karlsson Schanke og ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så var Harald Hårfagre en av forfedrene til Karl. Med det så kan man si at Karl stammet fra norske kongeslekter. Karl ble født omkring år 1360 på Hackås og han døde omkring år 1430 på Hackås. Karl var sysselmann på Jemtland og han var gift med Radgerd Kjetilsdatter, som fremdeles levde i år 1430. Schanke navnet ble skrevet på mange forskjellige måter: Skunck, Skanke, Skånke, og så videre. De kildene jeg har brukt angående Christine Jensdatter Schanke, skriver at hun stammet fra både svenske og norske kongeslekter. Kan Christine være datteren til Jens tro?. Christine Jensdatter ble født omkring år 1465/70 og den ene datteren til Jens Karlsson, Inger, ble født omkring år 1465. Det betyr at Christine og Inger var jevngamle. Desuten hadde de begge to en far som bar navnet Jens, som stammet fra Scanke ætta, og som bodde på Jemtland. Jens Karlsson hadde en søster, som bar navnet Christina Karlsdatter, som ble født omkring år 1435 på Hov i Hackås. Christine Jensdatter kan ha blitt oppkalt etter henne. Christine Jensdatter hadde også en bror, som bar navnet Peder Jensson Schanke. Han ble født omkring år 1470 på Andvigsgaard eller på Billsta i Hackås i Jemtland. Han kan være oppkalt etter Peder Karlsson, som var broren til Jens Karlsson, eller etter Peder Nilsen, som var far til Karl Pedersson. Peder Nilsen ble nevnt i år 1410 på Jemtland. På denne tiden var det normalt at navnene gikk videre i slektene og det gjorde det nok også i denne slekten. Derfor er det mye som tyder på at Christine Jensdatter Scanke og Peder Jensson Schanke var barna til Jens Karlsson og Chatarina Wibjørnsdatter på Jemtland. Men dette er selvsagt bare en teori... Peder den eldre Lafransson Rytter og Christine Jensdatter Schanke hadde 2 barn (?). 1. Peder Pedersson Schanke ble født omkring år 1500 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Helle Håkonsdatter Adelsteen, som ble født i omkring år 1510 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hennes foreldre var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis. Helle hadde en søster, som bar navnet Dorothea, som ble gift med Knut Pedersson, som var broren til Peder. Peder og Helle boddepå gården Baache i Jemtland, der de fikk et kjent barn. A. Christopher Pedersson Schanke ble født omkring år 1540 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Maren, som kom fra kabell i Jutland. De to bodde i Sarpsborg i Østfold, der de fikk to barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn. A1. Oluf Christophersson Schanke ble født omkring år 1575 og han levde fremdeles i år 1647. Han giftet seg omkring år 1613 med Maren Mogensdatter Rosensverd, som var født omkring år 1585/90. De to bodde på Østby i Østfold, der defikk fem barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn. A2. Peder Christophersson Schanke ble født omkring år 1570 og han giftet seg omkring år 1616 med Elsebe Olavsdatter Teiste. De to bodde på Fosser i Rakkestad i Østfold. Man vet ikke om de hadde barn. Denne familien brukte tittelen Rytter. 2. Knut Pedersson Schanke ble født omkring år 1485/90 på gården Herkja i Jemtland og han døde i år 1539 på erkebispegården i Trondheim . Christine, som var hans mor, var hos han da han døde. Knut var domprovst (Dekanus) ved domkapitlet i Trondheim, under ledelse av erkebiskopen. I følge en kilde var Knut også leder for omlag 100 mann, som forsvarte Steinvikholm festning mot protestantene i år 1537. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde på denne festningen i år 1537 for å beskytte seg mot protestantene og de danske soldatene, som hadde i oppdrag med å ta Olav til fange. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut.Ifølge de fleste kildene ble Knut gift med Dorthe Håkonsdatter Adelsteen, som ble født omkring år 1490 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hun var søsteren til Helle Håkonsdatter Adelsteen, som var gift med Peder, som var broren til Knut. Foreldrene til Dorthe var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis, som bodde på Steinkjer. Noen kilder skriver at Knut giftet seg med Dorthe Adelsteen ( Adel ) Egga fra Jemtland, som også ble født omkring år 1490. Men mye kan tyde på at disse to personene er den samme personen. Det hele er nok kun basert på en misforståelse. Dorthe ble nok født på Steinkjer i Nord-Trøndelag, men flyttet nok til Jemtland da hun giftet seg med Knut. Senere flyttet hun og Knut til Trondheim. Både Trøndelag og Jemtland låg i samme landsdel i Norge på denne tiden. Siden Knut stammet fra en adelsfamilie, så kunne han nok leve i et slags borgelig ekteskap, selv om han var domprovst i Trondheim. I de fleste kildene står det at Dorthe døde omkring år 1570 i Trondheim. Men en kilde antyder at Dorthe kan ha dødd før år 1539, da hun ikke er nevnt i diplomet ( Dip-Norw b.XXI ) fra 1539, da hennes mann døde. Knut og Dorthe bodde på erkebispegården i Trondheim, der de nok hadde flere barn enn bare Karen, som er det eneste kjente barnet til de to. Selv om både diplomet fra år 1539 ( Dip-Norw b.XXI ) og noen kilder skriver at Knut Pedersson Schanke kom fraJemtland og at Christine Jensdatter Schanke og Peder den eldre Lafransson var hans foreldre, så er det likevel noen kilder som skriver noe helt annet. En kilde skriver at Knut ble født på Seim i Kvinnherrad og giftet seg med Dorthe Adelsten, som også ble født i Kvinnherrad. Foreldrene til Knut ifølge denne kilden var Peder Karlson Schancke, som ble født før år 1438 på Hov i Jemtland og som fremdeles levde i år 1469 på Seim i Kvinnherrad, og Bothilda Svalesdatter Smør, som forsatt levde i år 1485 på Seim i Kvinnherrad. Peder og Bothilda hadde også datteren Anna Pedersdatter. En annen kilde skriver at foreldrene var Peder Karlson Schancke, som var født før år 1438 i Jemtland og somdøde etter år 1469 i Jemtland, og Bothilda Svalesdatter Smør, som ble født i Kvinnherrad og døde i Jemtland etter år 1485. Denne kilden skriver også at Bothilda arvet gården Hatteberg i Kvinnherrad i år 1442 etter sin far Svale Jonson Smør bortgang, men at hun nok ikke bodde der. Hun skal også ha arvet gården Hananger på Lista og flere andre gårder. Peder og Bothilda, som er nevnt her, kan være de samme som er nevnt over her i den første kilden. Det er kun hvor de bodde hen, som ikke er likt i disse to kildene. Peder Karlson Schancke, som blir nevnt i begge avsnittene over her, skal i følge den ene kilden være sønn av Karl Pederson og Radgerd Kjetilsdatter på Hov i Hackås i Jemtland. Ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så hadde Karl følgende barn: Peder, Erik, Ørjan, Olav, Jensog Kristina. Jens ble født i år 1407. Hvis Peder var sønn av Karl må han ha vært født før år 1430, da Karl døde omkring år 1430 og da var han omtrent 70 år gammel, siden han ble født omkring år 1360. Hvis Peder eksempelvis ble født i år 1430, ville han ha vært mellom55 og 60 år gammel, da Knut Pedersson Schanke ble født. Knut ble jo født omkring år 1485/90. Derfor er det tvilsomt at Peder Karlson var far til Knut. Siden kildene over her, som beskriver Peder Karlson Schancke, skriver at Peder var født før år 1438 og at han var sønn av Karl Pederson, som fikk sønnen Jens i år 1407, bør man gå ut fra at også Peder ble født engang på den samme tiden som Jens. Derfor er nok mer sannsynlig at Peder ble født mellom år 1380 og år 1420 i Jemtland. I år 1380 var Karl 20 år gammel og han hadde nok begynte å stifte familie omtrent på denne tiden. Karl ble født omkring år 1360. Desuten var Peder gift med Bothilda og ikke med Christine Jensdatter, som ifølge et diplom fra år 1539 var moren til Knut. Hvis denne Peder, som er nevnt i avsnittene over her, var sønn av Karl, så var han nok bare onkelen til Christine, som var moren til Knut Pedersson. En tredje kilde nevner en Peder Olavsen Schanke på Jemtland, som ble født mellom år 1401 og år 1449 på jemtland, og som døde mellom år 1440 og år 1527 i Herjedalen, som også låg i Norge på denne tiden. Peder var gift med Margit Joensdatter, som ble født mellom år 1407 og år 1452, og som døde mellom år 1440 og år 1534. Disse to skal i følge kilden vært foreldrene til Knut Pedersen, som flyttet til Trondheim og ble domprovst (Dekanus) der. Som nevnt over her, så hadde Knut og Dorthe barnet Karen. A. Karen ( Karine ) Knutsdatter Schanke ble født i år 1510 i Trondheim. De fleste kildene skriver at Karen ble født mellom år 1495 og år 1500. Men dette er nok feil. Hvis Karen var født i år 1500, ville hun vært over 50 år gammelda de siste barna hennes ble født. De siste barna hennes ble født mellom år 1550 og år 1557. En av de nyeste kildene skriver at Karen ble født i år 1510, som er mer sannsynlig. Dessuten ble moren hennes født omkring år 1490 og hun var nok over 16 år gammel før Karen ble født. Derfor passer år 1510 som en cirka årstall på Karen sitt fødeår. Mellom år 1527 og år 1530 ble Karen kjent med Christoffer Trondsen, som hadde kommet opp til Trondheim i år 1527 fra Seim i Kvinnherrad i Hardanger, for å jobbe for sin onkel erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde sitt bosted og sin rbeidsplass i Trondheim og derfor var nok Christoffer også en del i Trondheim, selv om han for det meste var ute på et av skipene til sin onkel. Christoffer ble nok kjent med Karen via erkebiskopen Olav og domprovst Knut i Trondheim. Både Christoffer og Knut jobbet for Olav, og derfor ble de to nok godt kjente med hverandre, og på den måten ble Christoffer kjent med Karen, som var datteren til Knut. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut. Bryllupet mellom Christoffer og Karen i år 1533 ble nok holdt i Nidarosdommen i Trondheim og de to ble nok viet av erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Det nygifteparet bosatte seg på storgården Fosen i Sør-Trøndelag. En kilde skriver følgende: " I Trond Teistes aner findes også en: " Dorthe Adelsteen gift med Knud Skanke ", et ægtepar hvis datter " Karen Skanke anføres gift med Christopher Rustung ", aner der alle genfindes i ligprædiken og anetavlen for " Maren Jørgensdatter ( Staur ) død 1685 " ". Trond Teiste døde i år 1660 på Lunde. Men hvetebrødsdagene til Christoffer og Karen varte nok ikke så lenge. Christoffer måtte ut på nye oppdrag for sin onkel. Men det første året, i år 1533, fikk nok Christoffer og Karen en god del tid i lag, siden Christoffer dette året jobbet som kommendant på erkebiskopen sin festning på Steinsvikholmen. På grunn av urolighetene som oppsto i Trondheim i år 1536, så ville nok Christoffer sende Karen og deres to døtre til en trygg plass. Engang mellom år 1536 og år 1537 reiste Karen, som da var gravid, og hennes to døtre til gården Seim i Kvinnherrad, som var hjemgården til Christoffer. Det var nok et av skipene til erkebiskopen som fraktet Karen og barna hennes ned til Kvinnherrad i Hardanger og det var nok Christoffer som sto bak roret. På Seim fødte Karen det tredje barnet sitt i år 1536/37, mens Christoffer var i Trondheim. På grunn av urolighetene i både Trondheim og ellers i Norge, så måtte Christoffer og erkebiskopen forlate Norge i begynnelsen av år 1537. Christoffer tok med seg sin kone Karen og deres tre døtre, og flyttet til Nederland, der debosatte seg i byen Lier i Brabant. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde hos dem fram til sin død i år 1538. De kildene som beskriver et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, nevner ikke noe mer om Maren etter år 1520 og derfor vites ikke om hun ble med ned til Nederland i år 1537 eller om hun flyttet tilbake til sitt barndomssted i Jemptland i år 1536 med barna, da urolighetene begynte i Trondheim. Christoffer og hans lille familie forlot Nederland i år 1538 og i slutten av dette året bosetter de seg byen Emden i det såkalte Østfriesland. I år 1538 fødte Karen en sønn, som fikk navnet Enno. Han ble født kort tid etter at familien hadde bosatt seg i byen Emden. Den lille familien bodde i Østfriesland fram til år 1542. I slutten av år 1542 bor Karen og hennes familie på Ebelholt kloster i Danmark. Klosteret, som låg på Sjælland, fikk Christoffer i gave av Kong Christian den tredje av Danmark. Grunnen til gaven var at Christoffer gjorde en god jobb som kaptein på krigsskipene til den danske Kongen. I perioden mellom år 1545 og år 1557 fikk Karen og Christoffer fire døtre til. Den store familien var i år 1557 også blitt adlet og de hadde fått adelsnavnet "Rustung". Men navnet ble ikke brukt av den store familien. Familien hadde også et hus i København på denne tiden. Karen flyttet tilbake til Norge og bosatte seg på gården Seim i Kvinnherrad, da Christoffer døde i år 1565 i Danmark. Karen tok med seg sinavdøde mann til Norge og fikk han gravlagt i en sarkofag under kirkegulvet i kirken i Rosendal i Kvinnherrad. Karen arvet gården Seim etter sin mann. Datteren Elsa arvet gården da Karen døde i år 1578. Mest sannsynlig ble nok Karen gravlagt ved siden av sin mann, inne i kirken. Christoffer og Karen hadde totalt åtte barn. A1. Kristine Christoffersdatter Tronds ble født i år 1534 i Trondheim og hun døde i år 1594 på Sandven i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun eternavnet Tronds, som en slags tittel. A2. Magdalena Christoffersdatter Tronds ble født i år 1535/36 i Trondheim og hun levde fremdeles i år 1614 på Vatne og Valvatne på Stord. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel. A3. Anna Christoffersdatter Tronds ble født i år 1536/37 på Seim i Kvinnherrad og levde fremdeles i år 1607 på Utstein kloster på Rennesøy. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel. A4. Enno Christoffersen Trondsen ble født i år 1538 i Emden og han døde i år 1571 i Tyskland. Da foreldrene hans ble adlet i Danmark, fikk han etternavnet Trondsen, som en slags tittel. A5. Dorthea Christoffersdatter Tronds ble i år 1545/50 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Steine i Steinsdalen i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel. A6. Elsa Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/51 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1625 på Seim i Kvinnherrad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel. A7. Maren Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/52 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Bjelland i Kvinnherad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel. A8. Margrete Christoffersdatter Tronds ble født før år 1557 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Malkenes i Tysnes. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel. http://www.home.no/torerlan/rustung.htm -------------------- Karen Knutsdatter Schanke giftet seg med Christopher Trondsen Rustung til Sem før 1536.1 Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem Karen Knutsdatter Schanke F Karen Knutsdatter Schanke||p277.htm#i11420|Knut Pedersson Skanke|d. 1 apr. 1539|p277.htm#i11418|Dorthea Haakonsdatter Adelsten|f. c 1500|p277.htm#i11419|||||||Håkon Torsteinsson til Egge||p320.htm#i13197|Anne H. Friis|f. c 1480|p320.htm#i13196| Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem Dortea Christophersdatter Rustung+ Margrethe Christophersdatter Rustung til Sem+ Anna Christophersdatter Rustung f. c 1535 Enno Brandrøk f. c 1538, d. jan. 1572 Magdalena Christophersdatter Rustung+ f. c 1540, d. c 1566 Kristina Christophersdatter Rustung f. c 1545 Else Christophersdatter Rustung+ f. c 1550, d. c 1622 Kilder: [S34] Wilhelmine Brandt, Slægten Benkestok. -------------------- www.look.no/anita/slekt | Skanke, Karen Knutsdatter på Seim (I52963)
|
| 17042 | {geni:occupation} levede 1598 | Brun, Ide Nielsdatter (I74917)
|
| 17043 | {geni:occupation} Lieutenant | Bicker, Jacob (I64045)
|
| 17044 | {geni:occupation} lieutenant-colonel, Oberst, Oberstløytnant, Oberstløjtnant {geni:about_me} Kilde: Innflytterslekter til Vega og deres røtter, samlet av Albertine Hauglid, Mosjøen 1981, s.402. Underkonduktør i Danmark 28.10.1709. Deltok i felttogene 1711 - 1712 i den store nordiske krig. Overkonduktør 21.12.1716. Ble kaptein av infanteriet og ansatt ved 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 28.2.1718. Ble samme år sjef for Frostenske kompani. Forrettet tillike overkonduktørs tjeneste Nordenfjells. Oberstløytnant 4.3.1750. Avskjed 13.11.1757. Eide og bodde på gården Hogstad på Frosta i Trøndelag som han fikk i medgift med flere andre gårder, bl.a Hegge gård i Stod. Død 10.6.1764. -------------------- Georg Coldevin er stamfar for den såkaldte officersslægt Coldevin i Trøndelag, som talte mange officerer, arkitekter og korttegnere. Coldevin stammede fra en embedsmandsslægt, som var indvandret til Tønsberg omkring år 1600. Slægtens oprindelse fortaber sig i det uvisse, men et godt bud er, at den oprindeligt stammede fra et af de nordtyske hertugdømmer. Georg Coldevin var officer i hæren med slutrang af oberst. Han var korttegner og udførte blandt andet tre kort, som i dag befinder sig på Universitetsbiblioteket i Trondheim, herunder "Carte over Bergens, Trundhiems og Nordlands Districter" fra 1709. Han var som officer bl.a. med i slaget mod svenskerne i Gadebusch i 1712. Der skal stadig eksistere fragmenter af et maleri fra denne begivenhed malet af Georg Coldevin selv. Igennem sit ægteskab med Ellen Hormenann, en datter af commerce-assessor Ebbe Carstensen, som ejede Reinskloster, fik Coldevin en del jordbesiddelser i Frosta i Nord-Trøndelag. Han slog sig ned på gården Øvre Hogstad, hvor han blandt andet udførte dette prægtige "Charte over det Fraastenske Compagnie-District" i 1739. I udstrækning dækker kortet området fra Stadsbygd i vest til Stjørdal i øst og fra Trondheim i syd til Ytterøy og Mosvik i nord. Se en bedre gengivelse af kortet på http://bildbas.ub.ntnu.no/kart/XN-Vc-275.html Tre sønner af Georg Coldevin blev selv officerer, nemlig 1. Oberstløjtnant Isach Georg (Jørgen?) Coldevin (1722-83), bosat på Hogstad i Frosta. 2. Major Fredrik Christian Coldevin (1726-1802), bosat på Moksnes i Stjørdalen. 3. Oberstløjtnant Ebbe Carsten Henrik Coldevin (1736- ), bosat på Rustgården i Skogn. Hertil kommer, at et stort antal af Georg Coldevins børnebørn også blev officerer og militære, herunder den velkendte major Georg Frederik v. Coldevin (1760-1830), som i 1808-09 voldte svenskerne alvorlige kvaler ved sine heldigeindfald i Sverige. Læs mere om denne officersslægt. Det er blevet hævdet, at godsejer på Dønnes, oberstløjtnant Isach Jørgen Coldevin (1724-93) skulle stamme fra denne slægt. Det er også næsten rigtigt, men ikke helt. Godsejer Isach Jørgen Coldevin var søn af skibskaptajn Morten Isachsen Coldevin (1694-1735), bosat på gården Elnan i Beitstad. Skibskaptajn Morten Coldevin var lillebror til oberst Georg Coldevin. -------------------------------------------------------------------------------- | Isachsen Coldevin, Jørgen (Georg) (I38410)
|
| 17045 | {geni:occupation} Lieutnant {geni:about_me} Slevik batteri ble anlagt på gården Slevik østres grunn i Onsøy, Fredrikstad kommune. Batteriverkene var fullført 3. mai 1808 og hadde plass til 13 18-punds kanoner med front mot sjøen. Den øvrige bygningsmassen bestod av vakthus, kruttmagasin, materialhus, provianthus og «kogehus» (kjøkken og bryggerhus). 84 soldater og offiserer var stasjonert her det første året. Batteriets første kommandant var månedsløytnant Chr. W. Rossing, som ble avløst av premierløytnant Peter Carl Spørck fra Sjøforsvaret 30. mai 1808. I august samme år ble kommandoen overtatt av sekondløytnant ===Hans Johan Julius Lemvig=== som forble kommandant så lenge batteriet eksisterte. I 1813 ble batteriet forsterket med en 8-punds jernkanon og to 3-punds metallkanoner da de diplomatiske forbndelsene mellom Sverige og Danmark/Norge ble brutt. Da den svenske flåten angrep Østfoldkysten 27. juli 1814 hadde batteriet en bemanning på 33 mann, og det ble bedt om forsterkninger fra Fredrikstad festning. Disse uteble, og 4. august 1814 trakk de norske styrkene seg tilbake fra Slevik batteri. Uken etter ble batteriet besatt av svenske tropper. 25. juli 1815 ble Slevik batteri beordret nedlagt som festningsverk, men frem til 1840-årene ble det fremdeles brukt av Forsvaret. Batteriet ble auksjonert bort 15. desember 1903, og overdratt til private eiere to år senere. Kilde Festningsbyen Fredrikstad, 1996 Forsberg, Turi: «Fra Borgåsen til Torgauten fort» i Varden 1997 s. 3-4. ISSN 0800-3866 Da svenskene angrep Norge i slutten av juli 1814 gikk det ikke lang tid før de erobret hele Østfold øst for Glomma - bortsett fra Fredriksten. De svenske troppene skulle gå mot Christiania, og Onsøy (Kjølberg bro) var ett av de stedene de pekte ut for overgang over Glomma. Under forberedelsene til angrep var en svensk flåtestyrke på rekognosering langs Onsøykysten torsdag 11. august. På grunn av uvær måtte de søke nødhavn i Slevikkilen, og til sin forbauselse fant de der et batteri - forlatt av alle nordmenn. Slevig Batterie kom dermed aldri til å løsne et skudd i krig. Da svenskene angrep Kråkerøy og Fredrikstad fikk en del av de norske styrkene i Onsøy panikk, og både hæravdelinger og batteri-mannskapene forlot denne del av bygda enhel uke før svenskene kom! Nestkommanderende på batteriet, månedsløytnant Mathias Hjorth, skal ha vært øyenvitne til at svenskene inntok batteriet. Han bodde i Buvik på den andre siden av kilen, og kunne dermed dra oppover bygda til kirken og Kjølberg, og varsle den norske hærledelsen der om at svenske tropper gikk i land i Slevikkilen. Batterikommandør i disse ulykkelige dagene var l ===øytnant Hans Johan Julius Lemvig=== , som da bodde på Kjenne østre. Sammen med flere andre offiserer ble Lemvig utpekt som syndebukk etter den miserable norske innsatsen i Kattekrigen. Disse skulle stilles for krigsrett. Løytnant Lemvig slapp det. Han tok i mot Kong Karls tilbud om amnesti. Slevig Batterie ble okkupert av svenskene fram til 4. november 1814, og i 1815 ble fortet nedlagt som befestning. Batteriet ble likevel eid og delvis brukt av forsvaret utover 1800-tallet, inntil det ble bortleid til lokale bønder fra 1840-årene. I 1905 ble batterieiendommen solgt, og har siden vært brukt som landsted. (Slevik Batteri er omtalt i to lokale bøker: "Onsøy Leksikon" (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1990, og "Mot Onsøy 1814" (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1991.) http://www.lokalsamfunn.net/slevik/system/sys/printable.asp?artid=1156 | Lemvig, Hans Johan Julius Hammond (I93581)
|
| 17046 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Pususta, John Francis (I62136)
|
| 17047 | {geni:occupation} Literat {geni:about_me} Literat Gift med Charlotte Raa 1874.9.3 i Trefoldigheds Kirke i Kristiania. Uddannede sig for Handelen, men har senere ofret sig for literær Virksomhed og boer som Korrespondent i Stockholm. Ingen barn ==Kilder:== Slægten Hielm av B.Hielm | Winter Hjelm, Kristian Anastas (I97579)
|
| 17048 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sleire, Morten (I13814)
|
| 17049 | {geni:occupation} Liut. Otbtj. {geni:about_me} ABRAHAM DREJER MOSLING, eti Sønnesøn af førsinævnte af samme Navn, er fød 1. Mai 1785 i Børsen paa Gaarden Rosvold, som dengang eiedes af hans Forældre Barthoeld Andreas Mosling og Susanne «Margrethe, fød Matheson. Familien Mosling er indkommet her i Landet i det 17. Aarhundrede. En Familietradition siger i 1621 at den første af Navnet ansattes som Læge ved Løkkens Kobberværk i Meldalen. Efter Tellefsens Udskrift af Domkirkens Ministerialbog (se Vid. Selsk, Man.) havde Regm. Feldtskjær Christian Mosling et Barn til Daaben 1710. En Søn af andet Ægteskab var Kjøbmand og senere Toldinspektør Abr. Dr. Mosling Fader til Barthold Andreas. Om Familien Matheson findes formentlig Oplysninger i B. Moes Personalhistorie. Den antages at nedstamme fra en af de faa Skotter der reddedes efter Slaget ved Kringen. Navnet ,antages at ha været /Aathews, og han skal være bleven gift med Foged Lars Grams Datter. Abr. Dr. Mosling var Elev af Trondhjems Katedralskole indtil 1803, da han demitteredes til Kjøbenhavns Universitet, hvor han tog Artium med Laud, og senere anden Examen. Derpaa studerede han Theologi i et Par Aar og gjorde som Soldat i Studenterkorpset Tjeneste paa Kføbenhavns Volde under Bombardementet 1807. Om Høsten samme Aar tog han Officersexamen og ansattes derpaa i det «Norske Livregiment» med Anciennetet af 17. Mai 1808. Efter et Aars Tjeneste i Kjøbenhavns Garnison blev han 1809 forflyttet til Ørkedals Kompagni og tjente som Lieutenant der indtil 1823. I denne Tid var han flere Gange (2 eller 3) ko,mmanderet til Røraas, hvor han i 1814 væsentlig bidrog til at stille det Mytteri, der udbrød blandt Tropperne dersteds af Misnøie over den slette Proviantering. I 1812 indførte han Waccinationen i sin Hjembygd, hvor den tidligere var ukjendt. Han havde lært de simple Haandgreb derved under sit Ophol i Kjøbenhavn og havde ved Afreisen derfra forsynet sig med Wacciner. Saavidt vides var han ogsaa den første, der nordenfjelds indførte Potetdyrkning paa Friland, Planten havde hidtil kun været kjendt som Havevext. I 1818 var han Matrikuleringskommissair i Strinde og Selbo, da den nye Skyldsætning skulde indføres. 1821 var han Stortingsmand for Søndre Trondhjems Amt, og deltog som saadan i det overordentlige Storting i 1822. I 1823 blev han Overtoldbetjent i Bergen, hvorfra han i samme Egenskab forflyttedes til Trondhjem 1831 og derfra 1848 til Levanger. Denne Mand var en af Trondhjems dygtigste og hæderligste Toldtraficianter, der, /idet han strengt opfyldte sine Pligter, men aldrig forfulgte det gamle Princip at gjøre Handelsstanden det såa broget som muligt, men meget mere allevegne søgte forsaavidt det stod til ham, at udjevne og bilægge mangen Tvist, hvor Handelsstanden endog under aabenbare Forurettelser, ellers skulde og maatte ligge under for Tolddepartementets Kjendelser. Mosling til Expeditør til alskens heterogene .Handelsartikler X og alt gik raskt og greit, man var ligesom beroliget, man lod ham roligt selv skjælne imellem de mangeartede og til meget forskjellige Toldsatser ansatte Gjenstande, og det hele var gjort i en kort Stund, hvor der ellers medgik Timer. Mosling var, som rnan såa ofte sa, en «Greitraad» netop der hvor det gjaldt, og man gratulerede den Mand som var såa heldig at faa denne dygtige Toldofficiant til Expeditør af en Mængde Vareartikler som i de Tider var toldbare. Under hiine ulykkelige Forholde da man stik imod Lovens bydende dekreterede Told af svenske overland til Norge indførte, frigjorte Varer naar de senere sendtes søværts, optraadte Mosling ofte med rosværdig Iver for at forebygge Tvistigheder og aabenbare Forurettelser, for hvilke Handelsstanden oftere var udsat. Dette skal anenkjendes av enhver hvis Livsstilling medførte mangen Prøvelse under disse skammelige Forfølgelser og Forurettelser, og vist er det, at Trondhjems Handelsstand tab te meget i Moslings Forflyttelse fra Trondhjems Toldsted. Det var først i vor Tid forbeholdt at se hævet et System (Lov af 1. April 1866), der, urimeligt og unaturligt i sig selv, ikke nogensinde har stiftet eller kunde stifte den allerringeste Nytte, men har ikke frugtet til andet end at tilføie Handelsstanden alskens Forurettelser og gjøre den Livet såa surt som muligt. Nedskriveren, Medlem af en norsk-svensk Komitee i 1846 ang. Norges og Sveriges gjensidige Handel og Søfart, er i Besiddelse af mangfoldige Papirer og Dokumenter der tilfulde skulde bevise Sandheden af de her anførte Fakta. X Blandt flere af denne Mands Sønner nævnes her S v,e n d M o s l i n g , fød 12. Juni 1818, Student fra 1838, studerede Teknologi i længere Tid i Kjøbenhavn, har nu i en lang Aarrække indtaget en Post som Lærer paa Realskolen, for nogle Aar tilbage ogsaa ansat sorn Bibliothekar i V. S. Aftraadt. Er en begavet Mand med mangesidige Kundskaber. Var i en lang Aarrække «Adresseavisen»>s Redaktør, hvorfra han fratraadte 1875. Døde i Trondhjem 22. Octbr. 1897. Abr. Dr. Mosling døde i Marts 1875, altsaa 90 Aar gammel. Blandt hans Døttre nævnes her den ældste, Lina, gift med Ludvig Berg. Den næstældste var Fredrikke, gift med Præst Motzfeldt. Han døde 19. Mai 1879. | Mosling, Abraham Drejer (I64907)
|
| 17050 | {geni:occupation} Liut., Otbtj. i Trondhjem. | Cold, Otto Arentz (I74726)
|