Notater
Treff 17,151 til 17,200 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17151 | {geni:occupation} lærerinne | Haugland, Aashild Torsteinsdtr (I40283)
|
| 17152 | {geni:occupation} lærerinne | Hoch, Nanna Octavia Oktavia (I90557)
|
| 17153 | {geni:occupation} Lærerinne | Christie Gjesdahl, Signe (I93867)
|
| 17154 | {geni:occupation} Lærerinne | Christie, Martha (I93871)
|
| 17155 | {geni:occupation} Lærerinne | Lange, Petra Castberg (I98929)
|
| 17156 | {geni:occupation} Lærerinne | Lange, Kaja Nathalie (I98994)
|
| 17157 | {geni:occupation} Lærerinne | Christie, Sara Cornelia Koren (I99170)
|
| 17158 | {geni:occupation} Lærerinne | Falch, Thalia Elen Eleonore (I99941)
|
| 17159 | {geni:occupation} Lærerinne i Halden | Simensen, Lilly (I71490)
|
| 17160 | {geni:occupation} Lærerinne i Halden | Simensen, Aagot Georgine Beata (I71491)
|
| 17161 | {geni:occupation} Lærerinne ved folkeskolen. {geni:about_me} 3 jan 1876 Bosatt på Gildeskål Prestegård, Gildeskål, Nordland. 27 jun 1880 Konfirmert i Gildeskål Kirke, Nordland. 24 okt 1880 Fadder til Bernhardine Henrikke Anette Gulbrandsen fra Inndyr, i Gildeskål Kirke, Nordland. 1887 bosatt i Øvre Vollgt. 15, Christiania som elev ved Nissens Pigeskole for voksne, og tok eksamen. 8 jul 1888 Fadder til Magna Haralda Seppala i Skjervøy Kirke, Troms. Ragna sto sin bror Morten (Peter) meget nær, og styrte i flere år hans hus. Etter å ha vært lærerinne i Hammerfest i noen år, ble hun fra 1902 folkeskolelærerinne i Bergen og bosatt i lag med sin mor. Ragna oppholdte seg flere ganger utenlands. Under folketellinger for 3. des. 1900 er hun ikke registrert i Norge bl.a. Fra 1902 til 1911 Folkeskolelærerinne i Bergen, Hordaland. 1 des 1910 Bosatt sammen med sin mor og en søster i Kaigaten 22, Bergen, Hordaland. | Daae, Ragna (I20275)
|
| 17162 | {geni:occupation} Lærerinne, forfatter {geni:about_me} Andre og Anna hadde ingen barn. | Christie Gjesdahl, Anna Catharina (I93865)
|
| 17163 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hovland, Hilde Merete (I37894)
|
| 17164 | {geni:occupation} Løitnant {geni:about_me} Leutnant i Nordfjord. Kilder: -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, 1881, side 340. | Barch Rue, Niels Hanssøn (I14887)
|
| 17165 | {geni:occupation} Løitnant {geni:about_me} Leutnant i Nordfjord. Kilder: -Vestlandske Personalia fra det 18. Aarhundrede, side 127. -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, 1881, side 340. | Barch Rue, Adam Hanssøn (I14889)
|
| 17166 | {geni:occupation} Løitnant {geni:about_me} Ugift | KluXver, Otmar Ferdinand Schiffenbach (I71404)
|
| 17167 | {geni:occupation} Løitnant | Brun Hellesvig, Ole Olsen (I70614)
|
| 17168 | {geni:occupation} Løitnant i hæren {geni:about_me} Dansk offiser som trakk seg fra krigstjeneste 1760 | Lied, Lorentz Christian (I90312)
|
| 17169 | {geni:occupation} Løitnant, infanteriløitnant | Abel, Jacob (I90288)
|
| 17170 | {geni:occupation} Løitnant, senere overtoldbetjent i Drammen {geni:about_me} Overtollbetjent. Giftet seg med Anne Christine 12.12.1816 i Ringsaker Hedmark. Giftet seg med Marie Elisabeth 16.9.1838 i Strømmen. Han var da enkemann. Premiereløyntnant,overtoldbetjent. | Bergh, Gerhard Gunerus (I89060)
|
| 17171 | {geni:occupation} Løitnantenke | Hammer, Johanne Georgine Fredrikke Pettersdatter (I35543)
|
| 17172 | {geni:occupation} Løjtnant | Kaas, Frederik (I36329)
|
| 17173 | {geni:occupation} Løjtnant i den danske marine | Kjærulf, Jens Hansen (I38236)
|
| 17174 | {geni:occupation} Løjtnant, Cand. Jur., Proprietær, Forfatter {geni:about_me} til Det 3. Tesdorf'ske Fideikommis | Brun, Carl Constantin (I91925)
|
| 17175 | {geni:occupation} Løntnant, Løytnant | Holst, Theodorus Bergmann (I89830)
|
| 17176 | {geni:occupation} Løsarbeider | Rasmusen, Andreas (I3090)
|
| 17177 | {geni:occupation} Løyntnant, Løytnant | Bugge, Peder Jenssen (I20476)
|
| 17178 | {geni:occupation} Løyntnant, Proprietær | Dahl, Wilhelm Frimann (I49755)
|
| 17179 | {geni:occupation} Løytnant | Wergeland, Birger Alias Hansson (I9284)
|
| 17180 | {geni:occupation} Løytnant | Brun, Lorentz (I27188)
|
| 17181 | {geni:occupation} Løytnant | Weber, Erhard (I53138)
|
| 17182 | {geni:occupation} Løytnant | Stud (Stoud), Johan Wilhelm Christensen (I68179)
|
| 17183 | {geni:occupation} Løytnant | Cortiin, Henrik Kristoffer (I69549)
|
| 17184 | {geni:occupation} Løytnant | Rein, Thomas Wiltsmand (I69585)
|
| 17185 | {geni:occupation} Løytnant | Rasbech, Christian Friderich (I92746)
|
| 17186 | {geni:occupation} Løytnant | Lemvig, Knud Christian (I93584)
|
| 17187 | {geni:occupation} Løytnant i infanteriet | von Wildenradt, Johan Ahasverus (I69407)
|
| 17188 | {geni:occupation} Løytnant i Marinen. | Hvidt, Jens Holck (I91410)
|
| 17189 | {geni:occupation} Løytnant ved Danske Ostindiske Kompani | Michelsen Rasch, Ulrik Fredrik (I50634)
|
| 17190 | {geni:occupation} Løytnant ved Trondhjemske Dragonregiment. | Müller, Johannes Klingenberg (I64387)
|
| 17191 | {geni:occupation} Løytnant, Gårdbruker | Riis, Boye Christoffersen (I70743)
|
| 17192 | {geni:occupation} løytnant, Godseier {geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.167 | Knagenhjelm, Niels Joachim III (I26844)
|
| 17193 | {geni:occupation} Løytnant, Overtollbetjent | Brun, Johan Christopher (I89840)
|
| 17194 | {geni:occupation} Løytnant, Sersjant {geni:about_me} 5 Barn | Knoph, Olaf Olle Jacobsen (I98633)
|
| 17195 | {geni:occupation} Maanedsløitnant, Skibsfører | Krog(h), Gabriel Heiberg (I70828)
|
| 17196 | {geni:occupation} Mag. Lector Theologie, Bergen {geni:about_me} * RESIDENCE: Magister (overt. farens forlening 1606) * OCCUPATION: Lektor theol Bergen 1602- * BIRTH: 1573, Bergen (?) * BAPTISM: (i slekt med Lauridtz Ruus f.1586 ?) * DEATH: 27 Jan 1613, Bergen * BURIAL: (1594: Stud Rostock, 1597: Univ. Leiden) -------------------- Magister. Lektor theol Bergen 1602-. Kilde: nermo.org | Ruus, Thomas Hansson (I35070)
|
| 17197 | {geni:occupation} Magasinforvalter | Krog Meyer, Søren Nicolai (I89932)
|
| 17198 | {geni:occupation} Magasinforvalter Akershus {geni:about_me} http://www.snl.no/Lange/slekt_fra_Holstein Christopher Andreas Lange, 1766 kopist ved krigsdirektoratet, 1767 fullmektig, fra 1772 magasinforvalter på Akershus festning. Født 14.2 1744 på godset [Deutsch-]Lindau i Kirchspiel Gettorf i Schleswig, X 12.1 1809 på Akershus. Sønn av godsforvalter Bernt Christopher Lange (ca 1715-ca 1782) og Anna Lucie Ewald (1713-1746). Innvandret: Ansatt som skriverdreng i Kiel 3 år og i grevskapet Rantzau, før han kom med sin arbeidsgiver, generalkrigskommissær i Norge Petter Voss (X 1769), til Akershus 1764. Beskrives av sin sønn, prost Alexander Lange, som 72'' høy smukk, staslig, rødkinnet mild og vennlig mann [maleri se Lange 1917 s. 14], men alltid alvorlig, meget taus, talte kun litt med barna, var overordentlig flittig og arbeidssom. Selv om han behersket godt norsk, kunne man høre tyskeren, i hans vanligste vending Det var doch ganske forskrækkeligt (Lange s. 15). En god del av faddrene ved hans barns dåp (navnelister hos Lange 1917) hadde tysk familiebakgrunn. Christopher Andreas Lange I, head of the Norwegian Lange family, was born at the Estate Lindau on 14 February 1744 at 1a.m. After his mothers death in child bed with below mentioned Anna Lange, he was 1 1/4 years old, sent to his mother's sister, who was married to minister Mathai in Danischenhagen, and was raised by her, even after she became a widow and lived in Preetz. He stayed with his aunt until she died when he was 11 years old, and her daughter was married to Regimental Quarter Master Chief Justice Clauses. He then lived for about 3 years with his father's brother, above mentioned monastery tax collector Johann Fr. Lange in Schonberg, where his tutor, confirmed him, in his 14th year, at the time, minister Scheitlie. (1) He then moved to Kiel as "Skriver- Dreng" (apprentice clerk) for "Ober- und Landesgerichtsadvokat" Lindelof. 3 years later he was hired by the county manager (non-political) in the county Rantzau, Petter Voss, who in 1764 was named general commissioner of war to Norway (he died on 28 March 1769), and followed him to Christiania (Oslo), where he from 1 January 1766 was hired as 2nd clerk at the treasury of the war office. At the same time, his future wife's mother's brother, Assessor Military Judge Jorgen Brochmann, was hired as cashier. When the war office was closed down in 1767, he received "vartpenger" (unemployment benefits) and later advanced to head clerk for general commissioners of war, Voss and Brocker. He worked there until September 1772, when he was named warehouse manager at Akershus Fort (Oslo). He was always a generally well-respected and popular man. His son, Rural Dean Alexander Lange (No. 34) mentions him in this way (2): "My father was a tall and statue like man (I think he was 72 inches tall), never heavy, but well-proportioned, without any doubt a very good-looking man with a healthy, colorful complexion which he kept until his death. I remember he even had a blush on his cheek after his death. He was a very kind and friendly man, but very serious". Insert Drawing of the house of warehouse manager Lange at Akershus Fort I do not remember ever having heard him laugh, but neither did I see him hot-tempered, scolding, swearing or cursing. The most extreme he ever said, when he thought something was really bad, was: "that was doch", quite awful. (Doch and och were the only words he said that made you realize he was a German. By the way, he spoke the most beautiful Norwegian, and helecturered extremely well and I owe it to him, that I read and talk quite well) He was very quiet, reticent to us, the children, and as far as I heard, he was the same to my mother and others. He was extremely diligent and he industriously worked from morning till evening at his desk in the little closed off room by the living room. For his no doubt complicated work and accounting, he never had any other help than an assistant, mostly for running errands. At twilight he walked up and down the living room floor with his hands in his pockets, idly making noises with his keys or small changes (coins), However, we children did not stay away from him, on the contrary, we hung onto his coat while he paced the floors and rode on his foot at nighttime. I doubt he ever corporally punished us. Only once, when I behaved very badly and cried because I was not allowed to go with him to Stabaek, did he touch me with the whip he had in his hand, but that made such a thorough impression on me that I have never been able to forget it. He loved us all, perhaps me not the least, and I cherish the highest respect and love for him. He and his family lived a very moderate life - according to his son Alexander's notes, which state the following: "The way of life was very moderate. For long periods of time, the children would have thin porridge made of rye and milk (!) in the morning, later on a serving of sandwiches and tea. Every night the whole family had rye porridge and milk; only Father and Uncle Brochmann had a sandwich each." (1) With regards to Schonberg and the Nobel maiden monastery of the time. See notes in the 1st edition, page 9. (2) Minister Alexander Lange's memories about his life and his time (1792-1863)- Published by Christopher Lange, minister. Char. 1905, page 1 If not by all standards a rich man, he worked hard and became a quite well off man. Which the below included poster shows. As a matter of fact, a burglary was done at his house, and this poster was probably posted at the Akershus Fort and at various other places in Chstiania and its nearby vicinity. The poster goes like this: Insert Poster with long list of missing articles written in Gothic letters About his last years alive and his death, his son the provst, Alexander Lange writes: "The war in 1808 had certainly increased, but also complicated my father's business". The need for grain, that turned into a real famine, was the reason why people from far around were sent to Akershus fort's warehouse to receive small portions of grain (from 1/2 SkjXppe (old measurement, bushel and up) in addition to other things. My father still only had one assistant to help him and had also assumed the responsibility for a lot of other tasks. Loads of books were handed over to him and kept in a big closet in one of the bedrooms. My father finally over strained himself due to the heavy workload and at the end of 1808 he got a serious neural fever. During his illness, I was trusted to sign his name on all grain orders and, I also think for bank orders, as I had been taught to write his signature as he did it. However, he recovered, but he started too early to carry out his very strenuous office work and then Anna Lucie suddenly died at StabXk on 8 December and he was not at all prepared for it. He took it very hard, because he, as the rest of us, loved this beautiful and loving woman. I clearly remember him, in bed, very emotionally making arrangements for her funeral saying: "No expenses are too much, she was worth it all". His illness got worse, his strength was disappearing, and the 3 best doctors in town, Moeller, Thulstrup and Baumgarten, of whom Thulstrup for a long time came to see us every night at 12 o'clock, could do nothing. My weak, but always when necessary, strong and persevering mother was not away from his bed neither day nor night. For weeks she did not take her clothes off, just had a nap on a bed in the bedroom. My father had been moved into the living room and the door was open in between. The night of 12 January 1809, she did as usual, watched over him. I don't think I watched over him all the time, but early in the morning she called for me and asked me to watch over him while she rested for a while. She strictly ordered me to wake her up in case of any changes. He lay quietly, almost as if sleeping. It was hard to wake my mother up. But it must have been even worse for her to be awakened. However, I woke her up when it looked to me as if my father's breathing was changing. She quietly, full of strength, which I very much admired, came over to the bed, and affectionately lied down next to him, and said: Don't you recognize me any longer, father? I don't think he gave any sign and without changing at all, the noble, faithful husband and father stopped breathing. He did not change at all, and looked just as good at his deathbed as he did alive. He was buried at the family site on 20 December at The Old Aker Churchyard. I can't believe how the circumstances in connection to his funeral have completely vanished from my memories. God praise his soul and let us meet again in Heaven! My mother carried her great loss with peace and quiet affection for God and she continued her undiminished and inflexible prayers for we the children, as already spoken of previously (2) About the conditions in Chnstiania at the time: The war and the years of scarcity that followed, brought so much need, yes. Real lack of bread, even among people you wouldn't expect it to occur. Our family, curiously enough, was not struck by the scarcity. We always had bread, and I don't think we made any changes in our moderate way of life. However, (1) This place in the cemetery is still owned by the family. Whether his first wife is buried here, is uncertain. However both he and his second wife and most probably some of his children; are buried there in addition to the manager of the national archive Lange. Erling Lange. Mrs. M.K. Lange and colonel *Halvard Lange have been buried there since 1861. *Secretary of State in Norway from 1945-65 (Labor Government). (2) This part, as well as a lot of other stories from provst Lange memories, is not included in the printed edition, they only exists in his manuscript. | Lange, Christopher Andreas I (I98938)
|
| 17199 | {geni:occupation} magister København, Magister | Brod, Christen Rasmussen (I97357)
|
| 17200 | {geni:occupation} Magister og biskop i Oslo fra 1580 til 1600, Biskop i Oslo, Biskop {geni:about_me} Ble registrert: 26 Des 2006 12:20:58 Innlegg: 41 Bosted: ASKER Skrevet: 17 Jan 2010 13:01:26 Tittel: Re: Berg ------------------------------------------------------------------------------- Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg: Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kongJames 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop JensNilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark. Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget? Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Vibeke Roggen Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622). Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets. Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror. Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud. Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop. Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces). Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold. Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen. Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til. Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været. Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX. Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død. Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt. Verker Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89 Et utvalg De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578) Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581 Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583 In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597 Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981) To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917 Etterlatte papirer Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København) A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket) Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna Kilder og litteratur Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor) Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165 A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276 A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895 A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898 d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898 S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45 A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering) C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109 biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924 O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298) I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228 E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554 R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001 Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Vibeke Roggen Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622). Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets. Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror. Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud. Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop. Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces). Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold. Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen. Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til. Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været. Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX. Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død. Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt. Verker Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89 Et utvalg De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578) Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581 Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583 In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597 Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981) To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917 Etterlatte papirer Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København) A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket) Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna Kilder og litteratur Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor) Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165 A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276 A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895 A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898 d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898 S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45 A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering) C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109 biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924 O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298) I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228 E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554 R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001 Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Vibeke Roggen Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622). Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets. Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror. Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud. Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop. Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces). Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold. Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen. Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til. Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været. Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX. Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død. Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt. Verker Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89 Et utvalg De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578) Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581 Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583 In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597 Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981) To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917 Etterlatte papirer Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København) A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket) Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna Kilder og litteratur Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor) Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165 A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276 A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895 A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898 d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898 S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45 A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering) C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109 biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924 O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298) I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228 E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554 R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001 Fra: http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000069.html#I18119 '''Jens NIELSSØN''' 1538 - 1600 > * RESIDENCE: (f. dagbok fra s. visitasreiser 1574-97) > * OCCUPATION: Biskop i Oslo 1580-1600 > * BIRTH: 1538, (Hack) (Johannes Nicolai) > * DEATH: 1600, Oslo > * BURIAL: (Rektor Oslo katedr.sk. til 19 Okt 1571) * Family 1 : Magdalene Frantzdatter Bergh MARRIAGE: 16 Jan 1564, Oslo * Family 2 : Anna Olufsdatter Glad MARRIAGE: AFT ER 1583 | Frendessen, Jens Nielssøn (I38081)
|