Notater
Treff 17,201 til 17,250 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17201 | {geni:occupation} Magister og Sogneprest, student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra {geni:about_me} Ble student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra efter broren Oluf. I Melchior Augustinisøns Annaler [trykt i PHT. 3 rk. bd. 3] finnes følgende opptegnelse for året 1670: «Dom. Lætare stod Conrectoris Rasmus Rosings Bryllup med Aane Skjelderup, han blev siden Sogneprest til Hitteren i sin Broder Hr. Olufs Sted». Det kan kanskje her være på sin plass å ta livet av en annen gjenganger, også forekommende i nevnte bok om Hitra, nemlig at en Niels Rosing har vært sogneprest til Hitra. Kilden her er uten tvil Erlandsens Biographiske Efterretninger og det er sannsynlig at han har trukket denne slutningen om en Niels Rosing på grunn av at det skulle ha vært to prester efter hverandre med navnet Rosing og at disses successor, Hr. Anders Bull, gift med datteren av den siste [Rasmus Clausen Rosing], kaller en av sine sønner for Niels Rosing Bull. Hr. Melchior Jacobsens efterfølger som sogneprest til Hitra, Hr. Hans Hansen Bernhoft har jeg siste gang funnet nevnt i lensregnskapene for året 1654. Samme året nevnes hans efterfølger «Olle Clausøn» idet han byksler ½ øre i «Monsiernenn». I de følgende år nevnes han ved sitt fulle navn «Hr. Oluf Classen Rosing», og siste gang i amtsregnskapet for 1674. Hr. Oluf Rosing døde høsten 1674, idet hans bror, Rasmus Claussen Rosing, da conrektor i Trondhjem, søker stillingen som sogneprest til Hitra efter ham (Norske Innlegg). (Kilde: NST XIX, side 215-216.) Han utgav en samling religiøse sange som han tilegne kong Kristian V da han besøkte Trondheim. (Kilde: Hauglid, Albertine, Innflytterslekter til Vega og deres røtter, 1981.) (Innskrevet av Remi Pedersen.) -------------------- Rasmus Clausen Rosing var formann, provst og sogneprest i Hitra. Bror av Hans Rosing, biskop i Oslo. Kilder: -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886. -------------------- RESIDENCE: Magister. Sognepr. Dolm, Hitra. 8 barn (7D+1S) OCCUPATION: Sogneprest på Hitra 1674-1705. Prost BIRTH: 1641, Brønnøy, NO BAPTISM: (1666 ?) DEATH: MAI 1706, (1705 ?) Hitra, ST EVENT: 1 Jun 1706, Skifte (?) (skal ha signert et skifte den 7 Jun 1706 !) | Rosing, Rasmus Clausen (I66075)
|
| 17202 | {geni:occupation} Magister og sognepræst i Vindinge og Kvislemark {geni:about_me} Profilfoto: Fuirendals kirke: Provst Frederik Andersen Klyne f. 19/3 1589 død 1657 med to hustru og børn. Sønnen Anders Frederiksen Klyne f. 1625 død 1686 blev faderens eftermand. Profilfoto: Kilde: Kilde: http://www.quislemark.dk/7735345: Præsteprofiler: Quislemark Pastorat. Tekst til foto er: Provst Frederik Klynes epitafium fra ca. 1670. Mester for epitafiets træværk er formentlig Abel Schrøder. Kilde: http://www.quislemark.dk/7735345: Præsteprofiler: Quislemark Pastorat. Om: Frederik Andersen Klyne: Slotspræsten Efterfølgeren, provst Frederik Klyne, havde været slotspræst ved Frederiksborg Slot. Der var flere kandidater til embedet. Han vandt lodtrækningen. Et par år senere blev han herredsprovst. I hans embedstid blev præstegården blev flyttet til Kvislemark. Det skete i 1648. Frederik Klyne kom fra en indflydelsesrig familie i Ribe. Han var sønnesøn af borgmester Søren Jacobsen Stage og Anne Sørensdatter Klyne. Faderen, Anders Sørensen Klyne, blev født omkring 1550. Årsagen til at han skiftede efternavnet Stage ud med Klyne kendes ikke. Klyne er et jysk ord for mosetørv. Faderen ejede mange ejendomme i Ribe og endte som rådmand. Frederik Klynes søster Anne var gift med biskop Peder Hegelund og Ingeborg med lægen Chr. Bording, der havde været kongens livlæge. De fik sønnen Anders Bording, den kendte digter og udgiver af avisen XDen Danske MercuriusX. Hans faster Karine var biskop Povl Madsens tredje kone. Han giftede sig fire gange og døde som enkemand. I en bog om sjællandske biskopper udgivet i 1761 skrev kobberstikker Jonas Haas om Povl Madsen: XAf hans Adfær tør man vel slutte, at denne Skiønsomme Bisp ei var nogen Libhaver af gamle Enker; Thi han toeg stedse meget unge Piger til ægte. Men uagtet af denne brugte Forsigtighed, vilde Forsynet ei unde ham nogen Afkom.X I 1573 dræbte Anders Sørensen Klyne under et drikkelag en rådsmands søn med en kniv. Fire år senere blev han valgt som majgreve i Ribe. Det blev man kun, hvis man var en velanset mand og velhavende. Da han blev valgt til rådmand i 1588, beskyldte den adelige Mourits Podebusk ham for falsk og forbød ham at tage sæde i byrådet. Hans kone, en datter af borgmester Laurids Thøgersen i Ribe rejste til København og sørgede for, at han fik et kongeligt beskærmelsesbrev og magistraten et påbud om, at han kunne indtage sit sæde som rådmand. I 1598 kom han igen i klammeri under et drikkelag. Det fandt sted i bispegården. Da herredsfogeden i Gørding Herred, Søren Bramming, truede Anders Sørensen Klyne med sit sværd. Han parerede med sit spyd. Den berusede herredsfogedmistede balancen og kom til at såre Klyne. Det døde han af fire dage senere, 48 år gammel. Klynes slægt anlagde sag mod Bramming. Drabsmanden blev dømt fredløs. Dommen blev annulleret. Sagen endte med et forlig, hvor Søren Bramming måtte betale de efterladte 400 rigsdaler. Hans enke, Kirstine Lauridsdatter døde 82 år gammel i 1634. I Skt. Katrines Kirke i Ribe er der opsat en gravsten over parret. Flere af sønnerne arvede han voldsomme temperament. Den ældste søn blev dræbt under et slagsmål på skibsbroen i Ribe. En anden søn blev såret på et værtshus uden for Hamburg og døde tre dage senere i Ribe. En tredje søn, Hans, var kun 20 år gammel, da han blev halshugget for mordet på den 72-årige Hans Jessen Søhane. Søhanes søn var gift med søsteren Karen Klyne. Hun omkom under en sørejse fra Sønderho på Fanø til Ribe. Anders Klyne havde nogle fiskeboder i Sønderho. -------------------- Noter : Kilde: Flemming Aasklint, hjemmeside 2004. Præst i Kvislemark-Fyrendal sogn. | Klyne, Frederik Andersen (I91593)
|
| 17203 | {geni:occupation} Magister, Biskop i Bergen {geni:about_me} Individual Note: Født 24 feb. 1604, Mandal46,47. Død 2 okt. 1665, Bergen47. Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Afderes 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48 --------------- Skjelderup, Jens Pedersen, 1604-65, Biskop, var Søn af efternævnte Biskop Peder Jensen S. og født 14. Febr. 1604 i Mandal, hvor Faderen den Gang var Præst. I sin tidlige Barndom kom han med Forældrene til Danmark og blev fra Kjøbenhavns Skole Student 1622. Efter 4 Aars Studier i Kjøbenhavn besøgte han forskjellige fremmede Universiteter og opholdt sig navnlig en Tid lang i Wittenberg. Ved sin Tilbagekomst blev han 1631 Rektor i Lund, tog 1633 Magistergraden og blev 1636 Sognepræst ved Lunds Domkirke. Endnu s. A. blev han kaldet til Slotspræst i Kjøbenhavn, hvorefter han 1639 blev Sognepræst ved Nicolai Kirke sammesteds. Efter 10 Aars Virksomhed i denne Stilling udnævntes han 1649 til Biskop i Bergen. Han var som Biskop paapasselig i sin Embedsgjerning og omtales som en retsindig og ganske dygtig Mand. Han døde 2. Okt. 1665. 1639 blv han gift med Inger Worm (f. 2. Avg. 1621 d. 4. Maj 1677), Datter af Professor Ole W. og Dorothea Fincke. Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 10 f. Personalhist. Tidsskr. III, 266 -------------------- Jens Pedersen Schjelderup Født 24 feb. 1604, Mandal46,47. Død 2 okt. 1665, Bergen47. Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48 Gift 11 aug. 163948,48 med Inger Olsdatter Worm Født 11 aug. 162148,48. Død 4 mai 167748. Datter af Ole Worm og Dorothea Thomasdatter Fincke. Børn af Jens Pedersen Schjelderup og Inger Olsdatter Worm: 57.35. Christine Dorothea Schjelderup, f. 1640 58.35. Søster Schjelderup, f. 1641 59.35. Susanne Schjelderup, f. 1642, d. 1668 60.35. Inger Schjelderup, f. 1643 61.35. Anna Jensdatter Schjelderup, d. 1714 62.35. Peder Jensen Schjelderup, f. 1649, d. 1668 63.35. Oluf Worm Schjelderup, f. omkr. 1649, d. 1679 64.35. Thomas Jensen Schjelderup, f. 1647 65.35. Jørgen Jensen Schjelderup, f. 1648 66.35. Jens Jensen Schjelderup, f. 1658, d. 1709 67.35. _____ http://www.nose.dk/Norge/holch.html -------------------- Jens Pedersen Schjelderup Født 24 feb. 1604, Mandal46,47. Død 2 okt. 1665, Bergen47. Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48 Gift 11 aug. 163948,48 med Inger Olsdatter Worm Født 11 aug. 162148,48. Død 4 mai 167748. Datter af Ole Worm og Dorothea Thomasdatter Fincke. Børn af Jens Pedersen Schjelderup og Inger Olsdatter Worm: 57.35. Christine Dorothea Schjelderup, f. 1640 58.35. Søster Schjelderup, f. 1641 59.35. Susanne Schjelderup, f. 1642, d. 1668 60.35. Inger Schjelderup, f. 1643 61.35. Anna Jensdatter Schjelderup, d. 1714 62.35. Peder Jensen Schjelderup, f. 1649, d. 1668 63.35. Oluf Worm Schjelderup, f. omkr. 1649, d. 1679 64.35. Thomas Jensen Schjelderup, f. 1647 65.35. Jørgen Jensen Schjelderup, f. 1648 66.35. Jens Jensen Schjelderup, f. 1658, d. 1709 67.35. _____ http://www.nose.dk/Norge/holch.html -------------------- fra 1649 biskop i Bergen Schjelderup X biskop Jens Schjelderups slekt. Biskop Jens Schjelderup d.y. var far til oberstløytnant Oluf Worm Schjelderup, hvis datter Magdalene var gift med kjøpmann Peder Kjærulf. Deres sønnesønn, sogneprest i Stange Peder Kjærulf (1714X61), tok navnet Schjelderup; hans dattersønn, oberstløytnant Jørgen Grimseth (1789X1857), fikk 1829 kgl. bevilling til å føre navnet Schjelderup. Han var far til sogneprest i Kragerø Peter Wilhelm Schjelderup (1816X81)og byfogd i Bergen Georg Elias Schjelderup (1821X97). P. W. Schjelderup var far til biskop i Kristiansand Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853X1913), som igjen var far til biskop i Hamar Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1894X1980) og professor Harald Krabbe Schjelderup (1895X1974). Byfogd G. E. Schjelderup var far til komponisten Gerhard Rosenkrone Schjelderup (1859X1933). Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3Sønner i unge Aar.31 | Schielderup, Jens Pedersen (I26865)
|
| 17204 | {geni:occupation} Magister, prost og sogneprest på Toten {geni:about_me} '''Hans Holst''' (født 1662 i Kristiansand, død 1725 på Toten) var sokneprest på Toten i 30 år, fra 1694 til 1725. Før dette hadde han vært prest i Vinje (1684-88), Seland (1688-89) og Gausdal (1689-94). Lokalhistorikeren Pål Gihle karakteriserer Holst som en virksom mann. I hans tid på Toten ble både Hoff kirke og Balke kirker kraftig ombygd. Det gikk også ord om at "mester Hans" hadde overnaturlige evner. Blant annet skal han ha redda et hus på garden Rånåby fra å brenne ned, gjennom å stille seg mellom dette og et annet hus som alt var i brann. Han var gift med '''Catarina Hedevig født Campeteller'''. Under et selskap de holdt i prestegarden i 1699, ble det håndgemeng mellom Holst og oberstløytnant Ove Wind. Offiseren slo til Holst med et spanskrør, så presten begynte åblø. Det ble rettssak, men noen dom ble trolig ikke avsagt. Wind var her den aggressive parten, men i et ettermæle skrevet av prost Dorph heter det om Holst at også han var hissig. "Han var en modig og myndig mand og meget haard og hissig mot dem som ei vilde føie sig efter ham og rose ham, skjønt han i sin embetsførelse ei kunde ansees blandt de værdigste." Hans etterfølger som Toten-prest var den kjente Ole Hannibal Hof. | Holst, Hans Bertelsen (I48963)
|
| 17205 | {geni:occupation} Magister, Res. Kapellan i Trondheim Domkirke 1693 {geni:about_me} 1693: kapellan Trondheim domkirke 1693: Niels Thomesen Juel at vere capellan til Thjems Domkirke i mag. Niels MuusX sted som derfra af Høyeste Ret dømt er.[1] 1701: Om gården Flataas anføres at den brukes av mag. Niels Juul i Trondheim til avlsgård X Ingen oppsitter.[2] 1715: Ove Schelderup Justitsraad oc Amtmand hans prætentiones til sl. Peder Crandtz anl. et udi et over Præsteholds Consistorium tilligemed nest efter Loven at kiende oc dømmes i Trundheim. Missive til stiftsbefal. Iver von Ahnenoc Bisc. Dr. Krog. Ove Schelderup, Thj. 27.10.1714: afg. mag. Niels Juels enke ber om ret at nyde imod mag Petter Crantz, vicepastor i Buxnes, Lofoten fogderi. Do. s. d. til Kongen: Sorenskriveren i Vesteraalen Bjørn Michelsen Ursin har latt seg trolove til prestedtr i Nordland, Karen Giertsdtr. Barsoe, lod sig strax derefter egtevie til en anden pige Maren Hveding av mag. Petter Crantzmenighed. Petter Crantz møtte i Domkap. i Thjem, men absculerte(?) sig trots gjeldsarrest til forrige cap. til Thj. Domkirke mag. Niels Juels Enke. Crantz har i Retten angrepet amtmand Schjelderup.[3] Andre opplysninger: Datter Ingeborg Anna Juel g.m. sogneprest Ludvig Frederich Broch.[4] Hans sønn Jens Juel tok teologisk eksamen 18.10.1717.[5] -------------------- Magister, res. kapellan i Trondheim domkirke 1693. Canonicus og diaconus i domkirken. Kilde: nermo.org | Juel, Niels Thomesen (I93406)
|
| 17206 | {geni:occupation} Magister, Sogneprest i Hafslo {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000040.html#I10716 1656 - 25 Dec 1714 * RESIDENCE: Magister. Var en rik mann. Minst 3 barn * OCCUPATION: Sogneprest i Hafslo * BIRTH: 1656, Vardø, Finnmark * DEATH: 25 Dec 1714, Hafslo, Luster, SF ? (1716 ?) * BURIAL: (Var i 1699 deleier i Moe, Hafslo) | Ørbech, Jens Hansen (I27385)
|
| 17207 | {geni:occupation} Magister, sogneprest og prost, Sogneprest i Stangvik 1669-1704, Prest i Stangvik | Darre, Johan Mentzen (I46911)
|
| 17208 | {geni:occupation} Magister, sogneprest til Melhus, Prost i Dalarne, Sverige {geni:about_me} "5. slektsledd av sin sønn Oluf Meritzsøn Darre (1636-1693). Han var konrektor ved Katedralskolen i Trondheim, senere sokneprest i Melhus." av Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen -------------------- From "6 første generationer af slægten Schjelderup" / Simon Ellefsen Located 28.02.04 at: http://www.nose.dk/Norge/schjelderup0.html "Sogneprest til Melhus præstegjeld i Trondhjem Stift. I Melhus kirke fantes opprinnelig portretter av Anders Mogensøn, Michel Melchiorsøn Falch og Oluf Mentzsøn i en felles innfatning. Rammen er nu i Videnskapsselskapets kirkemuseum.110 Hans 2 døtre Hille Margrethe og Salome er vel født i hans 2nd ekteskap." -------------------- Ole (Oluf) Mentzsøn/Mentzen Darre http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000053.html#I3914 * RESIDENCE: 8 barn (4+4) * OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1661- * BIRTH: 8 Nov 1636, Trondheim (18/11?) (8/2?) * BAPTISM: Oluf * DEATH: 20 Jan 1693, Melhus, ST -------------------- Sokneprest I Melhus | Darre, Oluf Mentzsøn (I34907)
|
| 17209 | {geni:occupation} Magister, Sogneprest, Bergen | Widing, Johan Jacobsen (I66266)
|
| 17210 | {geni:occupation} Magister, Sognepræst | Olivarius, Henrich Hansen (I91205)
|
| 17211 | {geni:occupation} Magister, Sognepræst til Fanefjord {geni:about_me} Hans Olivarius 1671 - 1726 Födelse ca 1671 [1] Kön Man Död Jan 1726 Begraven 13 Feb 1726 [1] Senast ändrad 17 Okt 2010 Far Magister Niels Holgersen (Olivarius), f. 24 Apr 1637, Malmö, SE , d. 7 Jun 1711 Mor Barbara Hansdatter Allesen, f. 1647, Bunkeflo (M), Skåne, SE , d. eft 1711 Gift 13 Okt 1667 Slagelse Sogn, Slagelse Herred, Sorø Amt, DK Familjens ID F20600 Familjeöversikt Familj Anna Margrethe Kölichen Gift 21 Okt 1696 København, DK [1] Barn > 1. Henrich Olivarius, f. 24 Okt 1697, d. 1737 2. Barbara Olivarius, f. 1698, d. Ja, datum okänt 3. Anna Olivarius, f. 1699, Fanefjord, DK , d. Ja, datum okänt 4. Tyre (Nielsdatter) Olivarius, f. 1700, d. 1708 5. Niels Olivarius, f. 1702, Fanefjord, DK , d. 13 Apr 1736, København, DK 6. Karen Olivarius, d. Ja, datum okänt 7. Agnete (Nielsdatter) Olivarius, f. 15 Mar 1705, Fanefjord, DK , d. Ja, datum okänt 8. Casper Olivarius, f. 1708, Fanefjord, DK , d. 13 Mar 1716, Fanefjord, DK > 9. Thyre Olivarius, f. 4 Feb 1709, Fanefjord, DK , d. Ja, datum okänt 10. Arnoldus Olivarius, f. 4 Feb 1710, Fanefjord, DK , d. 4 Jun 1711, Fanefjord, DK Senast ändrad 14 Okt 2010 Familjens ID F20656 Familjeöversikt Noteringar F. omtrent 1671, d. i Jan. 1726, begr. i Vollerup (Fanefjord Sogn) 13 Febr. Student fra Slagelse 1688, Magister 1700, blev 7 Juli 1696 Sognepræst til Fanefjord. Gift i Khhvn. 21 Oct. 1696 m. «i»Anna Margrethe Kölichen«/i»(Datter af Stadsfysicus i Kbhvn., Dr. med. Caspar Kölichen og Thyre Beate Bornemann). Af 10 Børn kjendes Navnene paa de 8, men da Kirkebøgerne forlængst ere gaaede tilgrunde ved Ildsvaade, har man ikke kunnet anstille Undersøgelse om de to manglende Børn, der dog formodes at være døde i Barnealderen. Af samme Grund er Rækkefølgen for de 8 navngivne Børn muligvis ikke ganske correct. [1] Källor [S62] Slægterna Olivarius og de Fine, (Kjøbenhavn: Lorentz Holger Frederik de Fine Olivarius, 1894.). http://gultarpgen.se/getperson.php?personID=I15034&tree=Family | Olivarius, Hans Nielsen (I65157)
|
| 17212 | {geni:occupation} magister, sognepræst, provst, Prest, Prost, Magister, Sogneprest, Sogneprest til Sande i Vestfold. | Nielsen, Poul (I38082)
|
| 17213 | {geni:occupation} Magister, sognepræsti Køge, provst for Ramsø Herred fra 1646-176 {geni:about_me} Profilfoto: Epitafium dateret 1678 for provst i Ramsø Herred og sognepræst ved Køge Kirke, Ole Luxdorph (1646 - 1676) og hans hustru Dorothea Eriksdatter Torm (o.1652 - 1676). På indskriften står: "Dette Epitaphium tilhører Olao Luxdorph, fordum Præst ved Herløv Kirke, senere ved denne og Provst i Ramsø Herred, og Dorothea Eriksdatter Torm, bortrevet i selve sin Alders Blomst efter knap syv Aaars Ægteskab. De overlevende Sønner, Christian og Erik, satte de bedste Forældre dette Minde. Han levede 30 Aar og 21 Dage, døde 1676. Hun levede 23 Aar, 5 Maaneder og 28 Dage, døde 1676." Iflg. kirkebogen døde Dorothea og barn (Ole) 15. marts 1676. Ole Luxdorph døde 10. august 1676. Og ægteparret mistede et barn (Ole), som blev begravet i kirken Kyndelmisse Dag 1674. Kilde: Køge Skt. Nikolaj Sogns Kirkebog, www.arkivalieronline.dk. Se også flotte billeder af epitafiet på http://www.livinghistory.dk/. | Luxdorff, Ole Christensen (I66159)
|
| 17214 | {geni:occupation} Magister. Sogneprest i Alstahaug, Prost i Helgeland Prosti, Prest {geni:about_me} Prost i Helgeland 1714-1736. Anders Pettersen Dass http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Dass Petter Dass bok s 47 nr B3 http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000017.html#I4884 Anders Dass (født 25. juli 1675 på Nesna hvor faren var kapellan (1673-1689), død 1736) var en norsk prest. Han var sønn av dikterpresten Petter Dass, gift med Rebecha Lorentzdtr Angel (1704) og fikk flere barn, deriblant Petter Andersen Dass. Anders Dass gikk på Latinskolen i Bergen. Broren Lauritz (1674X1688) døde samme år som han begynte på Latinskolen i Bergen. Anders studerte videre i København, og studieopphold i Nederland og England. Etter reiser iEuropa dro han nordover til Trondheim og Alstahaug. Anders titulerte seg også som magister etter studiene i England. Han underviste unge embedsmannssønner på prestegården i Alstahaug i mange år. i hans dødsbo var det bl.a. over 1000 bøker. Etter en tid ble han ordinert til sogneprest i 1705 i Alstahaug. Overtok Alstahaug prestegjeld og ble sogneprest og prost etter sin far i 1707. Nesna med Ranen kapellani under Alstadhaug prestegjeld, ble etter hans død delt ved at Hemnes med Korgen ble utskilt som eget kapellani under sognepresten i Alstadhaug. Anders Dass har skrevet ned en «Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart», gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ------- http://www.pergjendem.com/?p=313 Anders Pettersen Dass (1675-1736) var den eneste av dikterprestens sønner som vokste opp. Innskrevet ved universitetet før han fylte 16. Han studerte i København, England og Nederland. I 1704 tok han magistergraden ved Oxford og ble kallskapellan i Alstadhaug. Da faren døde i 1707, etterfulgte han sin far som sokneprest. Han var også forretningsmann, og han fikk rykte for å være en pengeglad ågerkarl av verste slag. Forholdet til soknebarna ble følgelig dårlig. Et skilderi av Anders Dass, malt sommeren 1728 av Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta gikk tapt under evakueringen fra Finnmark under krigen. Men en svart-kvitt plate av maleriet er befinner seg ved Museet, Arkeologisk avdeling, UiT. Kvaliteten er ikke den beste. | Dass, Anders Pettersen (I48065)
|
| 17215 | {geni:occupation} Magister. Sogneprest i Arendal {geni:about_me} OCCUPATION: Magister. Sogneprest i Arendal BIRTH: 1668, (Brink) Nordmøre ? DEATH: 1720, Arendal, AA ? EVENT: D. Inger og Karen b. g. Lars og Fredr. Tellefs. Dahl, Arend. Kilde: nermo.org | Brinch, Peder Jacobsen (I75372)
|
| 17216 | {geni:occupation} Magister. Sogneprest i Nykirken, Bergen. | Holberg, Frederik Christian (I47328)
|
| 17217 | {geni:occupation} Magistrate - Sorenskriver | von Krogh, Christen Faye (I94615)
|
| 17218 | {geni:occupation} Magistrate, priest and vicar/ Prost in Øyer, Sogneprest i Øyer | Monrad, Frederik Eriksen (I90487)
|
| 17219 | {geni:occupation} Magistratspræsident, Stiftsskriver, borgermester 1663-86, Borgermester og Stiftsskriver i Trondhjem {geni:about_me} http://nose.dk/Norge/toender.html#6 http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000059.html#I3945 Død 23 nov. 1696, Trondhjem.[14]. Stilling: Magistratspræsident[15] Borgermester, president og stiftsskriver i Trondheim. Siden han selv sier at han hadde gått på skole i 28 år og ble fogd i 1646 kan han ikke være født etter 1618. I sin søknad i 1670 oppgir han at av hans 18 barn var 12 i live, derav 8 sønner. I 1667 nevnes et brev fra Peder Larsen Schavenius i Kbh til sin svoger Anders Christophersen (NK. bd. 1, s. 253).[16] Af 19 Børn kjendes [12].[14] En av gårdene Anders Tønder eide var Bakke gård i Strinda, n. 1683. Kristiansten festning som ble bygd i samme tidsrom var utskilt fra denne gården. Datterer (N.N.) som var gift med oberstløytnant Hans Kyhn arvet Bakke gård.Ho solgte gården 1699 til biskop Peder Krogh. Dette likte broren Mads Anderssen Tønder svært lite, og anla sak mot biskopen angåendes odelsretten. Men han tapte saken i 1707. En del av Bakke gård er no Rosenborg.[17] 14 Wilhelm Lassen: Biskop i Lund (1602-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's agnatiske descendenter af navn Wibe og Lund (Chria. 1901), s. 11 15 Wilhelm Lassen: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931-32), s. 10 16 Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700 (Trondheim 1999), s. 20 17 Kurt Dahlstrøm, email dat. 1. nov. 1998. 18 Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 159 -------------------- Borgemester, stiftskriver, magistratpresident i Trondhjem. Kilde: nermo.org | Tønder, Andreas Christophersen (I36614)
|
| 17220 | {geni:occupation} Maid {geni:about_me} Født/døpt: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fana, Ministerialbok nr. A 6 (1800-1815), Fødte og døpte 1802, side 10-11. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8800&idx_id=8800&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-4 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070504620005.jpg | Hjellestad, Anna Andersdtr. (I30553)
|
| 17221 | {geni:occupation} Maire d'Orléans | Portalis, Charles Guillaume "Harold" (I95864)
|
| 17222 | {geni:occupation} Major {geni:about_me} * Joachims bror, Jens, giftet seg med ei søster av Susanne Marie. Enkelte kilder oppgir at begge disse parene bestod av søskenbarn, men det stemmer ikke ordrett. Den ene siden består av et ekstra slektsledd, og Joachim var søskenbarn av sin kones far. | Wessel, Joachim (I36163)
|
| 17223 | {geni:occupation} Major {geni:about_me} a. Alt-Köllitz(Krootuse), Kõlleste, Põlvamaa, Estland | von Lüder, Magnus Friedrich (Alexander Ivanovich) (I52020)
|
| 17224 | {geni:occupation} Major {geni:about_me} Hans Andreas Brügger var major i der norske forsvaret. Han giftet seg med Karen Marie Tuchsen i Mariakirken i Bergen den 1. april 1754. De fikk 12 barn. Kilde: -Ole Nielsens slektbok fra 1975. -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 4-5). -"Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter" (side 16, 21). -"Militærbiografier. Den norske hærs officerer". -Stiftamtmannen i Nordhordland, Nordhordlands Skiftedesignasjoner 1764 - 1770, Folio 28 (ang. giftemålet). -------------------- Sources: 1) Slekten Brügger av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970. PAGE: 4-5 2) Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter PAGE: 16, 21 3) Militærbiografier. Den norske hærs officerer PAGE: 169-170 QUALITY: 2 4) Slekten Brügger av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970. PAGE: 4, 5 5)Stiftamtmannen i Nordhordland PAGE: Folio 28 | Brügger, Hans Andreas (I10476)
|
| 17225 | {geni:occupation} Major {geni:about_me} Major ved avskjed 1812. Foreldre: Johan Jacob Fasting og Christiane Sophie Spideberg. Kilder: -Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862 (side 4). | Fasting, Georg Fredrik Christopher (I1594)
|
| 17226 | {geni:occupation} Major {geni:about_me} Major. Kilde: -"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 13). -"Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter" (side 21, 181). -"Militærbiografier. Den norske hærs officerer" (169). | Brügger, Christian (I6887)
|
| 17227 | {geni:occupation} Major | Munthe, Hartvig Kaas (I27397)
|
| 17228 | {geni:occupation} Major | von Schack, Otto til Bramsløkke og Kjærstrup (I47457)
|
| 17229 | {geni:occupation} major | Coldevin, Henrik Angell (I53276)
|
| 17230 | {geni:occupation} Major | Meyer, Nils Sørensen (I64491)
|
| 17231 | {geni:occupation} Major | Klingenberg, Johannes Benedictus (I64934)
|
| 17232 | {geni:occupation} Major | Beck-Friis, Corfitz Ludvig (I68440)
|
| 17233 | {geni:occupation} Major | Akeleye, Sigvard Jørgen (I68800)
|
| 17234 | {geni:occupation} Major | von Göring, Hans Diderich (I89465)
|
| 17235 | {geni:occupation} Major | Lied, Johan Richard (I90315)
|
| 17236 | {geni:occupation} Major | Lossius, Nils (I90696)
|
| 17237 | {geni:occupation} Major | Ræder, Nicolay Caspary (I92458)
|
| 17238 | {geni:occupation} Major | Christie, Bernt Andreas (I99168)
|
| 17239 | {geni:occupation} Major | de Coucheron, Peter Montagne (I99512)
|
| 17240 | {geni:occupation} Major & Godseier m.m. {geni:about_me} '''Major & Godseier.''' Ble født i Akershus i '''1676''' Jens ble adlet i 1717. '''15 personer omkom - godseieren redde seg i slåbrok og tøfler!''' Natten mellom 14. og 15. februar 1702 begynte dramatisk nok for godseierfamilien på Borregaard: Jens Wernersens hustru, Margrethe, var gravid og utpå kvelden kjente hun veer. Ute i vinternatten raste en veldig storm og det striregnet. En tjener ble sendt for å hente jordmora. Sammen slet de seg fram på det glatte og sleipe føret som preget landskapet etter en lang nedb ørsperiode. Mellom kl. 11 og 12 om kvelden var de framme ved herregården, der et urovekkende syn møtte dem. Grunnen husene var plassert på var i ferd med å revne. Foran inngangsdøra var det allerede en stor sprekk, og låvebygningen holdt påå falle over ende. Tjeneren dundre t først på døra til værelset der herskapets barn og deres XhovmesterX lå og sov. Så ble herren og fruen alarmert. Alle var i nattøyet. Margrethe ble båret i et laken. Jens Wernersen rakk bare å få på seg slåbrok og tøfler, eller som han selv beskrev situasjonen i sin ansøknin g til Kongen i 1703: XX Saa at ieg Knap med min Hustrue af vores Seng udi blotte Skiortene Salveret, ved Guds Sto re Naade Livet uden at bringe det ringeste meere der fra.X Mens herskapet flyktet fra hovedbygningen, var tjenerne i sving med å redde de mer enn 200 h usdyra på gården. Det ble deres skjebne. For knapt hadde Jens Wernersen med følge kommet se g over den voksende revnen i leirjorda rundtgården, før selve raset gikk. Med et brak løsne t leirmassene i en bredde på 340 meter og en lengde på 380 meter. Til sammen fløt 1,2 million er kubikkmeter ut i fossen. Hovedbygningen og alle uthus forsvant i dypet. Alle tjenerne omko m. Niels Werenskiold, sønn til Jens, forteller at en senere fant XfæpigerX hengende i kuklavene fra fjøsbygningen. Men også sagene (to) og kvernene (tre) som sto ved fossen på Borregaards side ble revet vekk. Heller ikke Hafslundsiden slapp unna. To sagbruk ble tatt av raset, t o andre ble totalt ødelagt. Et kvernhus med fire mann ble feid av gårde. Og på østsiden av fo ssen var det store stabler med stokker og skåren last som også ble jordmassenes og flomvannets rov. Jens Wernersen og hans følge klarte å redde seg over til den andre siden av elven, der broren Niels residerte på Hafslund. Men påkjenningen hadde vært for stor for Margrethe; barnet hun fødte dagen etter katastrofen var dødt. Tilsammen omkom 15 personer i ulykken. Nesten alle husdyra gikk også med, bortsett fra en okse som på merkverdig vis reddet livet, da den ble ført bort på toppen av jordmassene og kastet i land på den andre siden av fossen. Jens Wernersen i en kommentar: XXieg som hadde lagt mig en temmelig velholden Mand, stod op en ruineret MandXX Dokumentene på kistebunnen Det eneste familien Wernersen fikk med seg fra huset, var en jernbeslått kiste med noe søl v og en del viktige dokumenter. Denne kista står nå på Borgarsyssel Museum. Oppi kista var bl .a. gavebrevet på eiendommen fra kong Håkon V Magnusson til Haftor Jonsson i 1312. Dette doku mentet er heftet sammen med senere dokumenter fra 1447, 1470, 1474 og 1507 ved hjelp av segl . I dag oppbevares disse dokumentene i Riksarkivet (NRA dipl. perg. 1312 13. januar). Historien om et kart X to brødre i bitter strid For å erstatte de to sagene som gikk tapt i 1702, fikk Jens Wernersen tillatelse til å sett e opp to nye flomsager i 1703, ytterligere to i 1707, og enda én i 1718. Problemet var imidle rtid at disse sagene bare var virksomme visse deler av året. Derfor ønsket han å sikre jevn t ilførsel av vann, slik at sagene kunne brukes hele året og mer tømmer kunne skjæres. I 1718 b egynte Wernersen følgelig å grave en kanal fra Glomma og i retning raskanten, i den såkalte L ambrechtsbukta. Broren til Jens Wernersen, den mektige Niels Werenskiold, og selveste amtmannen over Smaalen ene, protesterte imidlertid indignert. Niels eide Hafslund gård, der Jens hadde søkt tilfluk t med sin familie under raset i 1702. Han nedla bestemt forbud mot kanalprosjektet, fordi ha n mente det var fare for at vannet i Glomma kunne ta veien gjennom kanalen, ned i rasgropa o g forårsake en flodbølge som i sin tur kunne gjøre skade på Fredrikstad festning og by.Det b le utnevnt en egen kommisjon for å undersøke åstedet, og kartet vi presenterer som Månedens d okument er nettopp et produkt av kommisjonens arbeid. Kommisjonen oppdaget at grunnen omkring det planlagte kanalløpet for det meste besto av mudd er og kvikkleire. Fast grunn fantes i alle fall ikke på de første 5 metrene. Og i sin rappor t til Kongen frarådet de gravingen. Faren var stor for at vannet kunne bryte igjennom den sma le raskanten, mente kommisjonen. Hvis Sarpsfossen ble lagt øde, kom mange til å miste levebrø det sitt X og Kongen ville tape inntekter: Hele 22 sager og 9 kverner var avhengige av fossen . Kongen ga derfor Niels Werenskiold medhold i brødrefeiden, og nedla i 1726 forbud mot Jen s Wernersens kanalprosjekt. Hvorfor skjedde raset? Borregårds jordfall er den største natur-katastrofen i Østfolds historie og det påkalte enor m oppmerksomhet da det skjedde. Sam-tidige beretninger er enige om at raset ikke skyldtes jor dskjelv, men peker på en regnfull og mild vinter. Det var ikke tele i jorda og den natten ras et inntraff, var det dessuten en voldsom storm. Erik Pontoppidan skriver i sin XNorges naturl ige historieX (1752) at XAarsagen til denne Ulykke var nu ingen anden, end at den over Sarps- Fossen nedstyrtende og forbiløbende om-talte store Elv Glaamen maaske i lang Tiid havde uform erkt arbeidet paa at underminere Grunden thi dens Løb er der meget hæftig XX Da Borregaard fabrikker ble anlagt på slutten av 1800-tallet, ble det boret i rasgropa fo r å bestemme dybden til fast fjell. Det viste seg at fjelloverflaten var humpete og ujevn o g dessuten helte nedover mot Sarpsfossen. Fjellgrunnen var dekket av et gruslag på ca. 20 c m og over dette igjen lå det leire. I dag mener geologene at årsaken til raset trolig var a t de store nedbørs-mengdene hadde dannet tallrike vannårer i grus-laget. Vannet gjorde at grusen kom i bevegelse og åpnet det ellers kompakte leirlaget. Leir-massene begynte så å gli p å grusen, godt hjulpet av den markerte hellingen i fjelloverflaten, som også bidro til at ras et fikk så stort omfang. -------------------- Ble adlet under navnet Werenskjold. | Werenskjold, Jens Wernersen til Borregård & Nygård m.m. (I98651)
|
| 17241 | {geni:occupation} Major ( Hæren - Forsvaret ), Landstingskommissær, birkedommer og birkeskriver, Horns Herred, Danmark m.m. | Westenholz, Thomas Frederik (I65518)
|
| 17242 | {geni:occupation} Major (Sundenes) | Angell, Henrik (I66558)
|
| 17243 | {geni:occupation} Major - 2. Akershus reg., Major {geni:about_me} Holger Christopher Von Rummelhoff ble gift med Johanne Jacobsdtr Colbjørnsen, datter av Jacob Colbjørnsen og Helene Auensdtr Friling. Holger Christopher Von Rummelhoff ble født den 17 juni 1700 på Bolken gård, Jevnaker. Han var sønn av Henrik Johan Von Rummelhoff og Anna Cathrine Wind. Holger Christopher døde den 7 august 1773 på Kragerud, Odal, Hedmark, i en alder av 73. | von Rummelhoff, Holger Christopher (I99525)
|
| 17244 | {geni:occupation} Major at the Infantry in Norway | Rosenvold, Johannes (I92982)
|
| 17245 | {geni:occupation} Major General. Descendant of Michael Olufsøn Darre. | Darre, Michael Hanssen Hansen (I64336)
|
| 17246 | {geni:occupation} Major i kystartilleriet og orlogskaptein.. {geni:about_me} Dåp 12.2.1902 i Hamre. Faddere: lærer Nils Fotland, Helena Thorkildsen, spinnemester Petter Thorkildsen, farver R.Larsen, Mons Fotland. Gift 29.3.1934. | Selvik, Harald (I41077)
|
| 17247 | {geni:occupation} Major i Oplandske regiment., Major | Michelet, Paul (I20797)
|
| 17248 | {geni:occupation} Major og chef for 1. Mandalske kompagni | Abel, Jørgen Henrich (I38349)
|
| 17249 | {geni:occupation} Major og proprietær | Kraft, Jens (I74471)
|
| 17250 | {geni:occupation} Major og Veimester {geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_J%C3%B8rgen_Krohn_%28offiser%29 | Krohn, Johan Jørgen (I73040)
|