Notater
Treff 17,251 til 17,300 av 20,231
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 17251 | {geni:occupation} Major ved 1. Akerhusiske regiment, offiser {geni:about_me} '''Johan Christian Wibe''' Born: Slemmestad, Røyken 1714? - Died: Overn, Lier, 11/8 1764 ==Sources== *skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I16028&tree=ks Johan Christian Wibe] * roskildehistorie.dk: [http://roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Vibe/Vibe.htm Wibe] | Wibe, Johan Christian (I90082)
|
| 17252 | {geni:occupation} Major ved Fredrikshald. | von Oldenburg, Frederik (I97811)
|
| 17253 | {geni:occupation} major wojska KsiXstwa Warszawskiego, senator kasztelan Królestwa Polskiego 1829 r., ochmistrz wielki dworu {geni:about_me} Od 1806 sXuXyX w Wojsku Polskim, byX '''majorem Armii KsiXstwa Warszawskiego'''. W 1816 zostaX czXonkiem Dyrekcji Teatrów Warszawskich, a póXniej '''senatorem-kasztelanem''' (od 1829) i '''ochmistrzem''' dworu polskiego cara MikoXaja I. TytuX hrabiowski uzyskaX w 1820. WXaXciciel '''Radziejowic'''. '''Literat i pamiXtnikarz''', pozostawiX po sobie "Wspomnienia" drukowane w Bibliotece Warszawskiej. ByX z linii oboXnieXskiej rodu KrasiXskich, której poczXtek daX jego ojciec Kazimierz, wielki oboXny koronny. Odznaczony '''Orderem XwiXtego StanisXawa''' I klasy z nadania MikoXaja I Romanowa. http://pl.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3zef_Maciej_Krasi%C5%84ski | KrasiXski h. Korwin, Józef Wawrzyniec Maciej Onufry hrabia (I68075)
|
| 17254 | {geni:occupation} Major, Afskediget major af infanteriet med 174 rd. pension {geni:about_me} Major, boede paa Moxnes, Stjördalen f. 1729 X 1802 (g.m. Kathrine Finne) | Coldevin, Fredrik Christian Major (I38414)
|
| 17255 | {geni:occupation} Major, Artillerikaptein, Kontrolofficer v. Kongsberg Vaabenfabrik, Lærer ved teknisk aftenskole | Cranner, Bjarne Olsen (I70138)
|
| 17256 | {geni:occupation} Major, Generaladjudant | Lillienskiold, Hans Christopher (Christoph) (I91286)
|
| 17257 | {geni:occupation} major, Husbonde Orkdal. Kaptein og kompanisjef {geni:about_me} Capitaine og comp. chef | Bull, Andreas Rosing (I70586)
|
| 17258 | {geni:occupation} Major, Hµren | Schmidt, Joachim Garlieb (I68110)
|
| 17259 | {geni:occupation} Major, Hµren | Sitzler, Johan Georg (I68133)
|
| 17260 | {geni:occupation} major, justitsråd | von Scharffenberg, Paul Ulrich (I90584)
|
| 17261 | {geni:occupation} Major, kjøpmann og skipsreder i Bergen {geni:about_me} Christian var bar 10 år när han ock familjen kom till Norge o Bergen. Efter 3 år dog hans far. Tillsammans med sin äldre bror Conrad så sattes de i tjänst några månader efter faderns död. På Tyskebryggen i Begens Hamn, idag kallad Bryggen. Den hansiatiske stuen nr 4. Svensgården. Christian var den störste Skeppsredaren i Norge vid hundraårs-skiftet. Runt året 1798 var den samlade Flottan runt 325 skepp. | Ameln, Christian Gerhard (I51110)
|
| 17262 | {geni:occupation} Major, kommandant i Fredrikstad. Mange barn utenom ekteskap med 3 kvinner. | Rosenvinge, Eiler Schøller Major (I53285)
|
| 17263 | {geni:occupation} Major, Kæmnerer | Fursmann, Falch Nielsen (I90827)
|
| 17264 | {geni:occupation} Major, Major Everbø i Gloppen {geni:about_me} Gabriel Linde, 1654 - c1737, 1679 premierløjtnant i Bergenhus, Nationale Infanteri Reg., siden kaptajn og 1714 afsked som major, 1688 ejer af gården Evebøe i Gloppen, ved giftermål tillige gården Eide, Norge. | Linde, Gabriel Christenson antog navnet Linde, til Evebøe i Gloppe (I65981)
|
| 17265 | {geni:occupation} Major, Major i 1. Bergenhusiske infanteriregiment {geni:about_me} Major ved Bergens festning, kaptein og sjef for Ytre Sognske (Tjugumske) kompani 24. november 1727. Bodde på Sande i Sogn i 1736. Første ekteskap: Marthe Hansdatter Rue, døde 4. juni 1736. Gift på nytt med KC Daae 13. november samme år. Andre ekteskap: Karen Catharine Daae, gift den 14. november 1736. Barn: Christian Fredrik, Michael (Sundt) og Anders. Kaptein ved 1. Bergenhusiske nasjonale infanteri regiment og sjef for Ytre Sognske (Tjugumske) kompani 24/11-1727. Var 1744 major ved 1. Bergenhusiske regiment gikk av 1746. Gift første gang med Marthe Hansdatter Rue. Kirkeboken for Leikanger, MINI A2, nr. 1 av 5. Den 20. juni 1736: Die 20 Junii Tiugum. Parenta: Nobilissim? quondam?, nuni vero beatuss: Domina. Martha Tuchsens Oversatt: Den 20. juni Tjugum. Til ære for avdøde en gang ung kone lykkelig: Husfrue. Martha Tuchsens Friedrich Wilhelm Tuchsen og Marthe Hansdatter Rue bodde på gården Sande i Balestrand. Datteren Karen Marie ble født der 24. februar 1734. Moren Marthe Hansdatter Rue døde 4. juni 1736 etter at datteren Martha ble født. Martha trolig oppkalt etter sin avdøde mor. Dette betyr at Fredrik Wilhelm Tuchsen's unge hustru Martha som ble gravlagt 20. juni 1736 i Leikanger, ikke kan ha vært Karen Marie Weinman som enkelte har hevdet. Maren Nielsdatter Rue var gift med Niels Truelsen Wiborg. Hun blir også kalt Maren Wiborg etter mannen. De hadde ikke barn. Bodde på Sande gård i Balestrand etter at mannen døde i 1725, kalt "Madame Wiborg" enke etter skriveren Nils Wiborg. Hun giftet seg så med Onden Widereøe Han ble 11/4-1736 (confr. 28/8-1731) utnevnt til Sorenskriver i Søndfjord. Hennes brordatter Martha Hansdatter Rue giftet seg med F.W. Tuchsen. Fredrik Wilhelm Tuchsen giftet seg for andre gang 14. november 1636 med Karen Catherine Daae. Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, side 340: En bergensk slægtebog. Her hevdes at hun var gift med Capitain Tuxen. Kilder: -Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter (side 4). -Militærbiografier. Den norske hærs officerer (side 508). -Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind (side 340). -Vestlandske Personalia fra det 18. Aarhundrede (side 118). -Kirkeboken for Vik i Sogn. -Ole Nielsens slektbok fra 1975. http://genealogy.munthe.net/database/g0003845.html#I19765 http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/f_w_tuchsen.htm -------------------- Kaptein ved 1. Bergenhusiske nasjonale infanteri regiment og sjef for Ytre Sognske (Tjugumske) kompani 24/11-1727. Var 1744 major ved 1. Bergenhusiske regiment gikk av 1746. Gift første gang med Marthe Hansdatter Rue. Kirkeboken for Leikanger, MINI A2, nr. 1 av 5. Den 20. juni 1736: Die 20 Junii Tiugum. Parenta: Nobilissim? quondam?, nuni vero beatuss: Domina. Martha Tuchsens Oversatt: Den 20. juni Tjugum. Til ære for avdøde en gang ung kone lykkelig: Husfrue. Martha Tuchsens Friedrich Wilhelm Tuchsen og Marthe Hansdatter Rue bodde på gården Sande i Balestrand. Datteren Karen Marie ble født der 24. februar 1734. Moren Marthe Hansdatter Rue døde 4. juni 1736 etter at datteren Martha ble født. Martha trolig oppkalt etter sin avdøde mor. Dette betyr at Fredrik Wilhelm Tuchsen's unge hustru Martha som ble gravlagt 20. juni 1736 i Leikanger, ikke kan ha vært Karen Marie Weinman som enkelte har hevdet. Maren Nielsdatter Rue var gift med Niels Truelsen Wiborg. Hun blir også kalt Maren Wiborg etter mannen. De hadde ikke barn. Bodde på Sande gård i Balestrand etter at mannen døde i 1725, kalt "Madame Wiborg" enke etter skriveren Nils Wiborg. Hun giftet seg så med Onden Widereøe Han ble 11/4-1736 (confr. 28/8-1731) utnevnt til Sorenskriver i Søndfjord. Hennes brordatter Martha Hansdatter Rue giftet seg med F.W. Tuchsen. Fredrik Wilhelm Tuchsen giftet seg for andre gang 14. november 1636 med Karen Catherine Daae. Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, side 340: En bergensk slægtebog. Her hevdes det at hun var gift med Capitain Tuxen. | Tuchsen, Fredrich Wilhelm (I5557)
|
| 17266 | {geni:occupation} Major, med Tordenskiold v Dynekil, og i Verdalen med Gen. Armfeldt | Brun, Frantz Olsen (I66477)
|
| 17267 | {geni:occupation} Major, og proprietær på Rosenborg gård. {geni:about_me} Jørgen Rosenvinge övertog 1835 en del av storgården Bakke i Trondheim, och gav den namnet Rosenborg (efter familienamnet Rosenvinge). Här växte det senare fram en egen bydel med samma namn. På senere år är det namnet också färbundet med en inte okänd bollklubb. Men upphovet till namnet är alltså prästsonen från Frosta. Kapten, Major. Född 1764-04-01 i Frosta. Död 1842-01-19. Boede paa Kalvskindet indtil hans Død, som indtraf 1842, hvorefter hans Gaard blev indkjfibt til Carl Johans Stiftelse. Blev kopuleret med Mette Margrete Finne paa Bakke Gaard af Biskop Joh. Nordal Brun frå Bergen. Denne Rosenvinge var en original, men gjorde, såa vidt mig bekjendt, intet ondt. Var formuende. | Rosenvinge, Jørgen Coldevin (I53291)
|
| 17268 | {geni:occupation} Major, Sekondmajor trondheims infanteri | Dons, Lorentz (I47156)
|
| 17269 | {geni:occupation} Major, Sjef for Nannestadske linjekompani m.m. {geni:about_me} Gikk inn i et regiment som menig og arbeidet seg efterhvert opp "the hardway". I 1748 ble han sekondløytnant ved Akershus nat. Infanteriregiment,den 10-9-1755 ble han kaptein ved regimentets landværn og '''24-6-1761 utnevnes han til sjef for Nannestadske linjekompani med bopel i Skedsmo'''. Han levet i en periode da det - merkelig nok - ikke var noen krig med Sverige på 70 år, og det gikk derfor langsomt med avansementet.'''I 1757 ble han beordret til å føre en norsk troppekontingent på 400 norske soldater fra Norgetil Danmark, og der finnes en interessant rapport han efterpå avla, som viser alle de vanskeligheter som slike militære transporter dangang var forbundet med.''' Han '''ble major 13-2-1776,''' fra 1786 ved Akershus Dragonregiment. Han var da 62 år gammel og gikk av året efter med 200 rdl i årlig pensjon. (NSHTXXV-4-s336) | Abelsted, Hans (I68203)
|
| 17270 | {geni:occupation} Malar og Professor {geni:about_me} Fra Wikipedia: I.C. Dahl (Johan Christian Clausen Dahl, eller J.C. Dahl) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiskekunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet. Dahl ble født i Bergen den 24. februar 1788 som den nest yngste i en stor søskenflokk. Hans far var fisker og fløttmann fra Eivindvik. Han gikk i håndverkerlære hos malermester Johan Georg Müller i Bergen 1803-09, og skulle egentlig bli dekorasjonsmaler. Arbeidet i datidens malerverksted omfattet både grovmaleri som husvegger, og finere malerarbeider som border, ornamenter, prospekter, eller endog dekorasjon av hele rom. Han skal ha blitt regnet som talentfull, og fikk utfordrende oppgaver som portretter og prospekter. Han ble likevel bare hos Müller i 6 måneder etter avlagt svenneprøve. Verkene fra denne perioden (hvor en har registrert 19 malerier som han utførte mellom 1806 og 1811) karakteres i dag som prospekter, med en stil som virker inspirert av Johan Fredrik Leonard Dreier som var i Bergen fra 1800. Hjelpere som klokker Kierumgaard og Lyder Sagen oppfattet den unge Johan som evnerik, og oppmuntret ham, ga ham veiledning og samlet etterhvert inn penger slik at Dahl kunne reise til København i 1811, og studere ved kunstakademiet der. Han oppholdt seg i København 1811-1818, og gjennomførte studiene slik de var lagt opp, med kopiering av andres studier, avtegning av gipsmodeller - og endelig etter levende modell. I denne perioden gjorde han ellers en dellandskapsstudier både med blyant og oljefarger. Han flyttet i 1818 til den saksiske hovedstaden Dresden, hvor han bosatte seg i Elbstrasse 33, i samme hus som venn og kollega Caspar David Friedrich.[1] I løpet av årene i København hadde han tilsynelatende skapt seg et renomé, og han fulgte i 1820-21 den danske prins Christian Frederik på en Italia-reise. Dahl gjorde Dresden til sin hjemby, og i 1820 ble han medlem av akademiet, og i 1824 professor ved kunstakademiet i Dresden. Han giftet seg i 1820 med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block (1801-1827), datter av konservator Heinrich von Block, og ble i byen resten av sitt liv. Som enkemann giftet han seg igjen i 1830 med Amalie von Bassewitz (1794-1830). Han ble begravet på Eliasfriedhof, for i mai 1934 å bli flyttet til Bergen. I samtidens kunstverden Thomas Fearnley og Jacob Mathias Calmeyer var elever hos Dahl i Dresden. Dahl hadde også kulturhistoriske interesser. Han var en av initiativtagerne til etableringen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, vakte interesse for stavkirkene gjennom å utgi plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens (1836X37), og talte for å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen. Utmerkelser Dahl mottok St. Olavs Orden, Vasaordenen og Dannebrogordenen. | Dahl, Johan Christian Claussen (I18371)
|
| 17271 | {geni:occupation} Maler {geni:about_me} Trolig ingen barn | Heyerdahl, Thorleif (I94403)
|
| 17272 | {geni:occupation} Maler | Bergsvik, Erik Klausen (I8092)
|
| 17273 | {geni:occupation} Maler | Dahl, Johan Christian Clausen (I39980)
|
| 17274 | {geni:occupation} Maler | Lindal, Sven (I64248)
|
| 17275 | {geni:occupation} Maler | Stielger, Olai Martin (I93074)
|
| 17276 | {geni:occupation} maler og tekstilkunstner | Laache, Christine (I73290)
|
| 17277 | {geni:occupation} Måler og veier i Trondheim, Veier og maaler i Trondheim, Measurer and weigher | Angell, Lorentz Lorentzen (I98762)
|
| 17278 | {geni:occupation} Maler, Painter {geni:about_me} '''Kitty Kielland''', Maler Kitty Lange Kielland, født 8. oktober 1843, fødested Stavanger, død 1. oktober 1914, dødssted Kristiania. Maler. Foreldre: Rentier og konsul [http://www.geni.com/people/Jens-Kielland/6000000003665506693 Jens Zetlitz Kielland] (1816X81) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Kielland/6000000003665343981 Christiane Lange] (1820X62). Ugift. Sønnesønns datter av Gabriel Schanche Kielland (1760X1821); datterdatter av Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd.8); søster av Alexander Lange Kielland (1849X1906); tante (fars søster) til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866X1926); grandtante (farfars søster) til Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93). Gjennom sine skildringer fra Jæren er Kitty L. Kielland blitt stående som en av de mest markante landskapsmalerne fra 1880-årene. Som en av de første tok hun opp en motivkrets som tidligere ikke var behandlet i norsk malerkunst, og det i et moderne, realistisk formspråk. I tillegg var hennes bidrag til utviklingen av nyromantikkens maleri ved overgangen til 1890-årene avgjørende. Hun gjorde seg gjeldende i debatten om kvinnenes stilling, og hun var med påå stifte Norsk Kvinnesaksforening. Kitty Kielland kom fra en av Stavangers ledende familier og vokste opp i trygge sosiale og økonomiske kår i et musikalsk hjem med stor interesse for billedkunst og litteratur. Etter morens død 1862 solgte faren seg ut av handelshuset Jacob Kielland & Søn og levde siden som rentenist. Til forskjell fra sine malerkolleger kom Kitty Kielland derfor ikke til å ha økonomiske bekymringer gjennom sitt liv. Som ung fikk hun privat tegne- og maleundervisning i hjembyen. Hun lærte også av faren, som var en habil amatørmaler og elfenbenskjærer. Men hun møtte motstand da hun ønsket å utdanne seg som profesjonell kunstner. Faren tvilte på styrken i hennes talent og mente hun ville ha det bedre som lykkelig amatør enn som mislykket kunstner. 1872 var Hans Gude på besøk i Stavanger, og han fikk overtalt faren til å la Kitty dra til kunstskolen i Karlsruhe, der han selv var professor i landskapsmaleri. Kvinner hadde ikke adgang til kunstskolen, men Gude tok imot elever privat. 1873X75 var hun hans elev og gjorde raske fremskritt. I hennes første selvstendige bilder, som Fjellstudie fra 1874,dominerer en stor steinblokk i forgrunnen. Organiseringen rundt et slikt blikkfang ble typisk for hennes bilder i de nærmeste årene. I Høyfjellsbilde fra 1875 har hun innført en sjangerscene med seterjenta som raster i steinrøysa. Kielland betraktet sikker tegning som selve det kunstneriske grunnlaget, og 1874 tegnet hun etter modell under P. Borgmanns korrektur på kunstskolen i Karlsruhe, hvor hun og noen andre kvinner klarte å få innpass. Senere, i Paris, tegnet hun i perioder etter modell på Académie Julian og på Académie Colarossi. Innflytelsen fra Gudes realistiske og nøkterne maleri skulle bli avgjørende for Kielland langt ut over de to årene hun oppholdt seg i Karlsruhe. Interessen for det realistiske friluftsmaleriet, som hun skulle utvikle videre, oppstod også under Gudes veiledning. Hun beundret spesielt hans behandling av himmelpartiene og den atmosfæriske virkningen i hans bilder. Innflytelsen fra Gude kommer godt til syne i hennes bilder fra det flate jærlandskapet under den høye himmel, og i norsk kunsthistorie er hun fremfor noen blitt stående som Jærens maler. 1875 flyttet Kielland til München, hvor hun oppholdt seg til 1878. Hun hadde ingen fast lærer, men ble en tid korrigert av den franskpåvirkede realisten, dyre- og landskapsmaleren H. Baisch. Imidlertid ble den unge og begavede Eilif Peterssen hennes viktigste lærer i München-årene. Av ham lærte hun en friere penselføring, som hun skulle videreutvikle under innflytelse fra fransk maleri. Sommeren 1876 malte hun på Bjerkreim på Høg-Jæren, og somrene 1877X1910 besøkte hun regelmessig Ogna, Time, Vik og Kvalbein på Låg-Jæren. Studiematerialet herfra dannet utgangspunktet for bilder som hun senere malte i atelieret. Men i friluftsmaleriets ånd var målsetningen å fullføre bildene direkte foran motivet, selv i de største formater. Det kunstneriske miljøet i München var stimulerende, og her fikk hun venner for livet: Eilif Peterssen, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Christian Skredsvig for å nevne noen av de viktigste. De fleste av disse skulle senere utgjøre den såkalte Lysaker-kretsen, og Kielland delte fullt ut gruppens politiske og nasjonale program. Spesielt ble vennskapet med Harriet Backer av betydning. Foruten å dele kunstsyn, skulle de to gjennom store deler av livet også komme til å dele bolig. Høsten 1878 flyttet Harriet Backer til Paris, og tidlig i 1879 fulgte Kielland etter. Her ble hun boende til 1889, og oppholdet ble av stor betydning for hennes kunstneriske og menneskelige utvikling. Hun ble nær venn av Jonas ogThomasine Lie, og i Paris ble hun også kjent med Arne Garborg. Våren 1879 ble hun elev av landskapsmaleren L. Pelouse i Cernay-la-Ville utenfor Paris. Samme vår debuterte hun på Salonen med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra Ogna sommeren 1878. Hennes mest berømte naturstudier ble til denne sommeren. Sommeren 1879 var hun igjen på Jæren og tok for første gang opp torvmyrene som motiv. Broren Alexander skrev, på hennes oppfordring, en novellette til tegningen Torvmyr, begge deler publisert i Ude og Hjemme desember 1879. Våren 1880 sendte hun sin første store maleriske gjennomarbeidelse av temaet til Salonen med tittelen Un jour sombre en Norvège. Med sin vemodige stemning og sitt overlegne grep på helhet så vel som detaljer er dette et hovedverk i hennes produksjon. Under innflytelse fra Pelouse søkte Kielland i begynnelsen av 1880-årene å tilegne seg en lettere teknikk i friluftsmaleriets ånd. Av ham lærte hun å legge den ene skissen over den andre på det samme lerretet, slik at en vibrerende overflate ble resultatet. Frem til 1883 var hun representert på Salonen med både norske og franske landskaper. Sommeren 1880 oppholdt hun seg i Douarnenez i Bretagne, hvor hun ble kjent med den franske Salon-maleren Jules Breton, som roste hennes bilder. Høsten og vinteren 1881X82 oppholdt hun og Harriet Backer seg i Rochefort-en-Terre i Bretagne sammen med Pelouse. Påvirkningen fra læreren sees bl.a. i det stemningsfulle Vaskeplass i Bretagne, malt i Paris 1882 etter en studie fra høsten 1881. Sommeren 1885 var hun sammen med Harriet Backer i Risør. På Bosvik utenfor byen malte hun Efter solnedgang, med den gamle herregården som speiler seg i vannflaten under sommernattens vikende lys. Bildet ble innkjøpt av Christiania Kunstforening og ble det gjennombruddet hun så lenge hadde savnet. Sommeren 1886 tilbrakte hun på gården Fleskum i Bærum sammen med vennene fra München-tiden. Her malte hun hovedverket Sommernatt, igjen med en speilende vannflate under kveldshimmelens milde lys. Det største bildet innen denne motivkretsen er Aftenlandskap, Stokkavannet fra 1890. Med disse bildene fikk hun stor innflytelse på utviklingen av nyromantikkens maleri i 1890-årene. Den franske kunstneren Pierre Puvis de Chavannes' klassiserende og idealiserende landskaper var her den viktigste inspirasjonskilde for hennes spesielle fortolkning av den norske sommernatt. På tross av en gryende romantikk lar disse landskapene seg bare forstå innen et grunnfestet naturalistisk kunstsyn. Hennes holdning kommer godt frem i en artikkel hun skrev i Samtiden 1890, hvor hun anmelder den norske avdelingen ved verdensutstillingen i Paris 1889: Realismens krav til ekthet og sannhet i fremstillingen var de avgjørende kunstneriske kvalitetstegn. På utstillingen fikk hun sølvmedalje for bildet Efter regn, som ble innkjøpt av den franske stat. I 1880-årene deltok Kielland ivrig både i kunst- og kvinnedebatten. Hun var opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og piker, og av kvinnens manglende handlefrihet innen ekteskapet. 1885 publiserte hun novellen Mors kjæledegge, hvor noen av disse problemene diskuteres. Naturlig nok ble hun en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening 1884. 1886 utgav hun debattinnlegget Kvindespørgsmaalet som svar på pastor M. J. Færdens angrep på kvinnebevegelsen. Men hun stilte seg kritisk til retninger innen bevegelsen og gikk modig imot den mannsfientlige holdningen representert ved bl.a. Gina Krog. I XAlbertinestridenX 1887 tok hun et oppgjør med Andreas Aubert for hans kritikk av Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens venteværelse. Frem til slutten av 1890-årene deltok hun hyppig i debatten om kunst, moral og kvinnesak. Hun var den eneste av tidens malerinner som uredd kastet seg inn i den offentlige debatt, og hun ble ofte oppfattet som krass og brautende. Men hennes varme og generøsitet var like velkjent. Alexander beskrev søsteren slik: XKitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.X 1890-årene ble en rik tid for hennes kunstneriske virke, hvor nye stilimpulser gjorde seg gjeldende. Hun hentet stadig sine viktigste motiver fra Jæren. Et hovedverk fra denne tiden er det vakre Torvmyr (1895). Med sin stemningsbærende karakter, der himmelen gjenspeiler seg i den utskårne torvmyren, føyer bildet seg inn i rekken av stemningsbildene fra 1880-årene. Men den maleriske behandling og friske koloritt viser fremover mot tendenser som skulle gjøre seg gjeldende rundt 1900. En rekke bilder fra samme tid, med motiv fra det gamle Stavanger, er sett med nyromantikkens interesse for svunne tider, og ofte med en vemodig, høstlig stemning, som f.eks. Kongsgård. Tidens interesse for det dekorative viser seg bl.a. i en rekke kraftfulle blomsterbilder. Den får et praktisk utslag i hennes dekor til serviset Bekkeblom for Egersund Fayancefabrik (ca. 1900). Syntetismen, som hadde slik gjennomslagskraft ved midten av 1890-årene, satte også sine spor. Dette sees best i hennes høyfjellsbilder. Den danske maler J. F. Willumsens originale Jotunheimen (1892X93), som hun så i hans atelier i Paris 1893, fikk henne til å dra til Jotunheimen, hvor hun fra 1896 hadde flere sommeropphold. Det storlinjede høyfjellslandskapet kunne på naturalistisk bakgrunn tilpasses tidens krav om forenkling. Morkekoldedalsfjellene viserdenne siden av Kiellands kunst. På verdensutstillingen i Paris 1900 var hun representert med to bilder fra Jotunheimen. Etter omkring 1900 fikk hennes maleri en fri, ofte ekspressiv penselføring. Hennes vilje til å følge med i kunstens utvikling i det nye århundret er imponerende. Men tiltagende sløvhet svekket dømmekraften i de siste produktive år. 1889 ble hun og Harriet Backer æresmedlemmer av Det norske Studentersamfund, og 1908 fikk de Kongens fortjenstmedalje i gull. Etter ca. 1905 led hun av hukommelsessvikt og depresjon. Da Arne Garborg møtte henne på Ogna i juli 1910, skrev han i sin dagbok at hun hadde flere uferdige bilder under arbeid: XMen krafti minkar og minnet like eins, og ho kjenner seg X og vert X aleine: underlegt, vanskeleg må det vera å eldast for ein slik kraft.X. Det ble den siste sommer på Jæren. Med alderdomssløvsinn ble hun 1912 innlagt på Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker, hvor hun døde 1. oktober 1914. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Ikke bare ved egen kunstnerisk innsats, men også ved sin fordomsfrie innstilling har Kitty L. Kielland hatt stor betydning for norsk kunstliv. Hun testamenterte 20 000 kroner til et legat til Nasjonalgalleriet. Pengene skulle gå til innkjøp av kunst som brøt tradisjonen og tilførte utviklingen nye momenter. Formålet var å hjelpe frem kunst Xman føler at man står ligeoverfor en betydelig begavelse, selv om billedet kan være ensidig og rartX. ===Verker=== ''Malerier (et utvalg)'' * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/18624 Interiør med rød stol] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/21280 Høysommer 1893] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/17057 Torvmyr 1911] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/17058 Landskap] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/17879 Fra Jæren 1904] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22563 Self-Portrait] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22923 Losstasjon] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22256 Landscape from Jæren] * Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/22443 Oppstilling med kål, hvitløk og epler] * christies.com: [http://www.christies.com/LotFinder/LotDetailsPrintable.aspx?intObjectID=511543 Houses along a canal] * Fjellstudie, 1874, NG * Høyfjellsbilde, 1875, BKM * Stilleben, 1878, RKM * Fra Kvianes, Ogna på Jæren, 1878, NG * Torvmyr (tegning), 1879, gjengitt i Ude og Hjemme, des. 1879 * Un jour sombre en Norvège, 1880 * Vaskeplass i Bretagne, 1882, NG * Atelierinteriør med Harriet Backer, 1883, LKM * Efter Solnedgang, 1886, RKM * Sommernatt, 1886, NG * Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris, 1887, NG * Efter regn, 1889; innkjøpt av den franske stat * Aftenlandskap, Stokkavannet, 1890, Det kgl. Slott, Oslo * Torvmyr, 1895, RKM * Bekkeblom (servisdekor), ca. 1900, Egersund Fayancefabrik * Morkekoldedalsfjellene, ca. 1900, Det kgl. Slott, Oslo ''Skriftlige arbeider (et utvalg)'' * Fullstendig bibliografi i NKL,bd. 2, 1983 * Mors Kjæledægge, i Nyt Tidsskrift 1885, s. 282X299 * Et Indlæg i Kvindesagen, i Luthersk Ugeskrift1885, s. 209X215 * Kvindespørgsmaalet, 1886 * Kunstkritik, i Dagbl. 1.5.1887 * Lidt om norsk kunst, i Samtiden 1890, s. 223X228 * Kvindespørgsmaalet. Lidt om eller mod Le Bons artikel, i Samtiden 1891, s. 161X167 * Fra Rue de Bac, no.10, i Samtiden 1893, s. 424X425 * Halfdan Egedius, i Samtiden 1899, s. 83X87 * Jæderen, i Norge i det nittende aarhundrede, 1900, bd. 2, s. 158X165 ''Etterlatte papirer'' * Brev m.m. i Håndskriftsamlingen, NBO ''Portretter m.m.'' * Kunstneriske portretter * Selvportrett (uferdig), 1887; p.e., Sverige * Tegning av Olav Rusti, 1877; NG * Malerier av Harriet Backer, ca. 1880, Oslo Bymuseum og 1883, NG * Maleri av Eilif Peterssen, ca. 1890; NG * Maleri av Erik Werenskiold, 1891; NG * Maleri av Christian Krohg, 1891; NG; gjengitt i Kunstnere I, 1891 * Maleri av Halfdan Strøm, 1893; Nationalmuseum, Stockholm * Maleri av August Jacobsen, ca. 1900; RKM * To malerier av Anna Ancher; Michael og Anna Anchers Hus, Skagen, Danmark * Karikatur av Olaf Gulbransson; utgitt i 24 karikaturer, 1901 * Kulltegning av Asta Nørregaard, 1903; Oslo Bymuseum * Diverse tegninger av Harriet Backer og Erik Werenskiold; NG ''Fotografiske portretter'' * Fotografier i NGs dokumentasjonsarkiv * Fotografier i NBO, fotosamlingen ===Kilder og litteratur=== * Norwegian Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Kitty_Kielland Kitty Kielland] * English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Kitty_Lange_Kielland Kitty Lange Kielland] * akershus.kulturnett.no: [http://akershus.kulturnett.no/historie/kunstner/kunstbild/kielland_k.html (Christine) Kitty (Lange) Kielland 1843-1914] * Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XIII: JernbaneretXKirkeskat / 817 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/13/0833.html Kielland, Kitty (Christine) Lange] * Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 13. Johan - Kikare / 1491-1492 (1910): [http://runeberg.org/nfbm/0778.html Kristina (Kitty) Lange] * Norsk Haandlexikon / K-R / p81 (1881-1888) by Chr. Johnsen : [http://runeberg.org/haandlex/2/0083.html Kristine "Kitty" Lange Kielland] * A. Kielland: Familien Kielland, 1897, s. 87X88 * H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 * M. Lange: XFra den hellige lund til Fleskum. Kitty L. Kielland og den nordiske sommernattX, i Ku&K nr. 60, 1977, s. 69X92 * d.s.: Harriet Backer og Kitty L. Kielland, utstillingskatalog, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 1983 * d.s. og Anne Wichstrøm: biografi i NKL, bd. 2, 1983 * d.s.: XHarriet Backer et Kitty Lange Kielland à Rochefort-en-TerreX, i Artistes étrangers à Pont-Aven, Concarneau et autres lieux de Bretagne, Rennes 1989, s. 24X35 * L. Albrektsen: Kitty L. Kielland 1843X1914, utstillingskatalog RKM, Stavanger 1994 * The Dictionary of Art, bd.18, London 1996 * M. Terjesen: Kitty Kielland. Et portrett, 1999 | Kielland, Christine (Kitty) Lange (I98959)
|
| 17279 | {geni:occupation} Maler, tegner, bok- og tekstilkunstner, Kunstmålar og skriftteiknar {geni:about_me} Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Faren, Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Kunst- og Håndverksskolen, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882. Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver inaturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift» Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet. Gerhard Munthe skrev også flere artikler. Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Bjørnson, som var datter av Jenny Bjørnson, som igjen var svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson. De bodde i Jenny Bjørnsons Ring-Stabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et egetdesignet hus, Leveld, på Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger. Tidligere arbeider (utvalg) * 1877: Høst. Regn i solskinn, motiv fra Gjøsgården, Hedmark, P.E., Oslo * 1883: Efter Regn, motiv fra Eidsvoll, Kunstmuseet i København * 1887: Epletreet, Nasjonalgalleriet Naturalistiske verker (utvalg) * 1889: Bondehagen * 1891: Blåveis Dekorative arbeider (utvalg) * 1893: «Elleve fantasier om norske eventyr» (Sort-Hvitt-utstillingen, Kristiania) * 1896-1899: Illustrasjoner til Snorres Kongesagaer * 1897: Dekorasjon av «Eventyrværelset» på Holmenkollen Turisthotell. Oppdrag ved Axel Heiberg. * 1904: Illustrasjon og håndtegnet tekst til Draumkvedet * 1910-1916: Utsmykkning med fresker, billedvev og møbler til Håkonshallen i Bergen (ødelagt 1944) * 1916: Bærum Rådhus har sitt «Muntherom» som huser syv eventyrmalerier Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Munthe_(1849) ---------------------------- Jeg ble født noen år før Margrete, nemlig 19. juli 1849 som nummer tre i søskenflokken. Jeg ble født på Skanshagen. Like etter at jeg var født flyttet vi til Alfheim, husmannsplassen litt lenger nord, som min far kjøpte og lot bygge til sin familie. Alfheim var et deilig sted å vokse opp, og jeg har skrevet litt om dette i boken:XMinder og MeningerX: XDer var mestendels brønde og mangel på rinnende vann, men gaarden hjemme var en mærkelig undtagelse. Der var slig overflod på kilder og bækker at dette har en stor plads blant mine barndomsminder. Der var en stor bæk som havde sitt eget lille dalføre. Der laa et fint badehus paa en yndig blomstereng, hvor vi ugeneret løb nøgne om i solskinnet og stelte med vore spigerhamrer i bækken X lagde tynde jernplader under dem, saa de larmet dyktig. Der var bro ogvaskeplass, og dit sognet alle som vilde med vask, så her ofte var livligt. Men der var jo skogen X selve store skogen, den blev jeg aldri træt af.X Miine første studier som maler var da også fra skogen hjemme. Ettersom tiden gikk, ville min far at jeg skulle starte på det medisinske studium, men min store interesse for tegning gjorde at planene ble skrinlagt. Jeg startet i stedet opp i Malerskole. Jeg fulgte undervisningen på flere malerskoler, men arbeidet for det meste på egenhånd. 25 år gammel reiste jeg til Tyskland for å studere, der var jeg i åtte år før jeg endelig vendte hjem. I 1884 malte jeg bildet HøånnenX fra Stange. Det fikk stor oppmerksomhet, og man mener at jeg slo igjennom som maler med dette bildet, og jeg regnes i dag med blant Norges fremste kunstnere. Min bror syntes at jeg hadde et velsignet godt humør, men jeg kunne da også være meget sarkastisk. Jeg kunne nok støte bort noen ved å sette mine meninger på spissen, men de som kjente meg mente at jeg kunne være både sjarmerendeog ha evnen til å gjøre et selskap hyggelig. Allikevel var jeg ikke typen som åpnet meg for andre, men jeg manglet da ikke hjertelag. Man har karakterisert meg som en naturalistisk landskapsmaler. Etter hvert fikk jeg da også venner som Erik Werenskiold og Fritjof Nansen. Vi ble omtalt som Lysakerkretsen, og forbindes gjerne med nasjonalromantikken. Jeg ønsket å skape en norsk, dekorativ kunst. Dette ga seg utslag på flere måter, blant annet utviklet jeg en middelalderskrifttype. Jeg så meg lei på all importen av kunsthåndverk til Norge og syntes at: XAlt vi omgav os med i vore boliger tilhørte fremmed tankegang og fremmed oppfindsomhet, og gjorde oss derfor hjemløse i vor egen stue.X Jeg mente at vi hadde våre egne planter, dyr og tankegang til å lage våre egne ornamenter. Jeg startet arbeidet med å tegne dekorative mønstre. Dette utviklet seg så til Xeventyrkartonger.X Noen av disse hadde sitt utspring i folkeviser og eventyr jeg hadde hørt som barn hjemme i Elverum. Etterhvert fant noen av mine kartonger også veien til veven, og de er overraskende nok fremdeles populære å veve... Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/GerhardMunthe/tabid/495/language/nb-NO/Default.aspx -------------------- Dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8894&idx_id=8894&uid=ny&idx_side=-37 | Munthe, Gerhard Peter Frantz Wilhelm (I49908)
|
| 17280 | {geni:occupation} Maler. {geni:about_me} Kunstner. Født 7. juni 1804, Trondheim. Død 12. juni 1827. Utdanning Han var elev av Jacob Pettersen som unggutt. Reiste senere til Akademiet i København. Lokalhistorisk kunst Han døde ung og rakk ikke å utforme sin personlige stil, men etterlater seg et betydelig antall portretter og byprospekter i pastell. Disse er nennsomt og stilfull utført, og har i tillegg stor personal- og lokalhistorisk verdi og interesse. Akvarell av Egge gård Han var nevø av rittmester Isach Rosenvinge og var sommergjest på Egge gård både i 1820 og 1821. I 1820 laget han en akvarell av Egge gård. fra Steinkjerleksikonet. http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1046 | Rosenvinge, Johannes Finne (I75717)
|
| 17281 | {geni:occupation} Malersvend | Jensen, Anton Albert (I73214)
|
| 17282 | {geni:occupation} Malersvenn | Heyerdahl, Haagen Adelsten (I50759)
|
| 17283 | {geni:occupation} Maltkontrollør | Irgens, Ole (I64534)
|
| 17284 | {geni:occupation} Manager | Aarnæs, Johan "Johnny" Andreas Kielland (I54282)
|
| 17285 | {geni:occupation} managing director for Nordiske Kabelfabrikk in Copenhagen, A/S Dansk Galosche & Gummi fabrik | Prior, Hans Peter (I99986)
|
| 17286 | {geni:occupation} Månedsløytnant | Bergmann Nicoll, Theodorus (I69903)
|
| 17287 | {geni:occupation} Manger i Radøy. | Frimann, Wilhelm (I20759)
|
| 17288 | {geni:occupation} Manufactere handlende | Stiegler, Isak Lohmann (I93072)
|
| 17289 | {geni:occupation} Manufakturforetning i Tønsberg, Fotograf i Oslo. | Aubert, Ernst Emil Ernstsøn (I93700)
|
| 17290 | {geni:occupation} Margrave of Brandenburg-Schwedt {geni:about_me} '''Links:''' *[http://thepeerage.com/p11145.htm#i111442 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=4501 Geneall] *[http://www.hansdenyngre.dk/hans_uk/wizg06.htm#5477 Johann the Younger #183] *[http://de.wikipedia.org/wiki/Albrecht_Friedrich_von_Brandenburg-Schwedt Wikipedia Deutsch] | von Preußen, Albrecht Friedrich Prinz, Markgraf zu Brandenburg-Schwedt (I96307)
|
| 17291 | {geni:occupation} Margravine Consort of Brandenburg-Ansbach; Electress Consort of Saxony, Mother {geni:about_me} ==Links:== *[http://thepeerage.com/p10847.htm#i108461 The Peerage] *[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=15776 Geneall] *'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Eleonore_Erdmuthe_of_Saxe-Eisenach English ] [http://de.wikipedia.org/wiki/Eleonore_von_Sachsen-Eisenach Deutsch] | Wettin, Ernestiner, Eleonore Erdmuthe Louisa Markgräfin zu Brandenburg-Ansbach, Kurf (I49013)
|
| 17292 | {geni:occupation} Margravine of Brandenburg-Ansbach {geni:about_me} '''Links:''' *[http://thepeerage.com/p10555.htm#i105547 The Peerage] *[http://www.geneall.net/W/per_page.php?id=3170 Geneall] *[http://en.wikipedia.org/wiki/Dorothea_of_Denmark,_Duchess_of_Brunswick-L%C3%BCneburg Wikipedia] | Oldenburg, Dorothea Herzogin zu Braunschweig-Lüneburg, Für (I49112)
|
| 17293 | {geni:occupation} Maribo Kapellan | Werløs, Peder 1 Jensen (I35407)
|
| 17294 | {geni:occupation} Marinekaptein | Fleischer, Herman Reinhold (I50438)
|
| 17295 | {geni:occupation} Marinekaptein | Danelius, Gustav (I51812)
|
| 17296 | {geni:occupation} Marinekaptein. | van Kervel, N.N. (I51471)
|
| 17297 | {geni:occupation} Marineoffiser, godseier og politiker {geni:about_me} '''Carl Otto Løvenskiold''' (født i Christiania 23. desember 1839, død på Vækerø 1. oktober 1916) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884. Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923), datter av godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811-1897). Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881. Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888-96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén. Løvenskiold ble i 1889 utnevnt til ridder St. Olavs orden, forfremmet til kommandør i 1899 og utnevnt til storkors 13. desember 1912 «for almennyttig virksomhed». Løvenskiold var en kortere periode i 1884 kansler for St. Olavs orden. Han var også storkors av den svenske Vasaordenen ==Eksterne lenker== [http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Otto_L%C3%B8venskiold Wikipedia: Carl Otto Løvenskiold] | Løvenskiold, Carl Otto (I51449)
|
| 17298 | {geni:occupation} Markgraf von Culmbach, Margrave of Brandenburg-Bayreuth | Markgraf von Brandenburg-Kulmbach, Kasimir von Margrave of Bayreuth (I96211)
|
| 17299 | {geni:occupation} Markgreve av Baden-Durlach {geni:about_me} Wikipedia: English: http://en.wikipedia.org/wiki/Karl_III_Wilhelm,_Margrave_of_Baden-Durlach Deutsch: http://de.wikipedia.org/wiki/Karl_III._Wilhelm_(Baden-Durlach) | Markgraf zu Baden-Durlach, Karl III Wilhelm (I96802)
|
| 17300 | {geni:occupation} Married 1923 | Grasbekk, Johans Kjetilson (I84149)
|